Nr. 4 2009 Årgang 4 Sagtømmer opp 40 kroner Fremlegging av tømmer ved offentlig vei Hogst i miljøfigurer Høstskudd kan være et voksende problem Båtbygger Geir Røvik blant gammel, grov og utmalmet furu. Foto: Håkon H. Myhra.
leder Prisoppgang på skurtømmer gir grunn til optimisme Foto: Simon Thorsdal Skognæringen er en internasjonal konkurranseutsatt og syklisk næring. Vi er etter hvert vant til at økonomien og aktiviteten svinger opp og ned. Men en dypere konjunkturnedgang enn det vår næring har vært igjennom de to siste årene har ikke skjedd siden depresjonen på 1930-tallet. Nedgangskonjunkturen har stilt oss på hard prøve. Den trebearbeidende verdikjeden med industri, sagbruk, transportører og entreprenører har til tider stått stille, og aldri før har vi i AT Skog vært i en situasjon der vi måtte permittere våre ansatte. Det er derfor gledelig at vi nå opplever at aktiviteten øker og pilene igjen peker oppover. Skogeiers hogstvederlag er bedret og hele verdikjeden er nå i gang igjen. Framtidig avsetning og priser på massevirke skaper imidlertid bekymring Massevirkeprisene er uforandret og nedgangen i papirforbruk og norsk treforedlingsindustris stadig svekkede konkurransekraft gir derimot grunn for økende bekymring. AT Skog har over tid jobbet med alternative anvendelsesområder og nødvendige rammevilkår for avsetning av massevirke. Trevirke brukt til oppvarming og oljeproduksjon synes å være en betydelig mulighet for de store volumene det dreier seg om. AT Skog har startet en satsning på biovarme der mange anlegg er bygget og flere vil komme. I tillegg er forsøkene på å utvikle fyringsolje av trevirke svært lovende. Et pilotanlegg er under planlegging på Notodden og skal bygges i nær framtid. I tillegg vil Norske Skog sitt planlagte biodieselanlegg kunne bli en viktig avtaker av massevirke. Skal vi lykkes med å skape alternative avsetningsmuligheter for massevirke, så er vi helt avhengige av at politikerne legger på plass rammer for lønnsomhet. Det har vi ikke innenfor noen av disse produksjonene i dag. Skogen, det største fangstanlegget for CO 2 i Norge Skogen vår binder over 50 % av Norges totale årlige klimautslipp og potensialet for økt binding er betydelig, og kan økes med ytterligere 50 %. Det betinger at vi øker tilveksten ved å avvirke utvokst skog, planter mer og intensiverer ungskogpleien. Det er faktisk slik at vi driver en næring som blir mer miljøvennlig jo mer vi utnytter vekstpotensialet i skogen vår. Årets forslag til statsbudsjett bærer dessverre ikke bud om at skogens klima og næringspotensial skal økes. Sett i forhold til de store økonomiske midlene som det er politisk vilje til å bruke på vindmøller til havs og CO 2 fangstanlegg til i utgangspunktet ulønnsomme fossile kraftverk, så må man undres. Forslaget om å avgiftsbelegge biodiesel på linje med fossil diesel er rett og slett trist lesning. Vi må bli flinkere til å fortelle våre politikere om fordelene med å utnytte skogen som ressurs og løsning på klimaendringene. Jeg tror skogeierne og hele organisasjonen må engasjeres for at vi skal nå fram med vårt gode budskap. Vi har en vinnersak og må ikke gi opp. Jeg ønsker dere alle en riktig god høst og førjulsvinter! Christian Ramberg Styreleder 2 Nytt fra AT Skog - nr. 4 november 2009
tømmer Foto: Simon Thorsdal AT Skog er opptatt av de nye reglene for trekk etter valseskader Norsk Virkesmåling har igangsatt nye regler for trekk etter valseskader. Disse er gjeldende fra 1. november 2009. Utgangspunktet for kjøpers priser er en feilfri sagstokk som kan utnyttes fullt ut. AT Skog har i høst arbeidet aktivt med å informere om det nye regelverket, jf. Nytt fra AT Skog nr. 3 og andelseiermøtene i høst. Vi har parallelt med dette sett med bekymring på hva trekk for valseskader kan medføre. Saken har derfor vært prioritert administrativt og i styret. AT Skog har siden ordningen ble vedtatt hatt sterkt fokus på hvilke praktiske konsekvenser ordningen Samlinger for entreprenører I uke 44 ble det gjennomført tre fagsamlinger for skogsmaskinentreprenører, med fokus på nytt reglement for registrering av valseskader på sagtømmer. Samlingene ble gjennomført på Moelven Telemarks bruket kan ha. Vi har derfor lagt vekt på å kartlegge omfang, virkninger og tiltak. I høst har vi bl.a. hatt ordninger hvor både vår driftsledelse og entreprenørene får sms fra virkesmålingen når det leveres sagtømmer som ville fått trekk i henhold til den nye ordningen. Videre har vi gjennomført apteringsoppfølging og samlinger med entreprenørene og vi har løpende kontakt med maskin leverandørene. AS, Bergene Holm AS Nidarå og Byglandsfjord Sag ANS. Det var svært bra fremmøte, ca. 100 representanter fra entreprenørvirksomhetene samt ansatte i AT Skog. Engasjementet var stort og svært mange Fra entreprenørsamlingen på Byglandsfjord Sag. Foto Ole Birger Lien. Maskinleverandørene melder først nå at dette har fått fokus i Norge. Det innebærer bl.a at de nå har levert flere nye valser. Tilbakemeldingene vi får av dem er at kravet vedrørende valseskader bør kunne la seg løse. I tillegg vet vi at enkelte maskinleverandører nå hjelper sine kunder med innstillingene på maskinene. Oppfølging av valser, kniver, vinkler og trykk er tiltak som maskinleverandørene fram hever som viktig framover. De har også påpekt behovet for opplæring og erkjenner selv at dette er et forsømt område. Vi konstaterer derfor positivt at entreprenørene og skogsmaskin leverandørene aktivt arbeider med tiltak for å løse problemet. AT Skog er ikke ferdig med sin konsekvensutredning og vi ønsker bedre dokumentasjon for å vurdere eventuelle alternative tiltak. verdi fulle innspill og synspunkter kom frem i forhold til temaet. Representanter fra Norsk Virkesmåling hadde en grundig gjennomgang av reglementet, både teoretisk og praktisk. I tillegg ble det orientert om bakgrunnen for innføringen, samt det statistiske grunnlaget for selve reglementet. Nytt reglement trer i kraft fra 1. november. Etter denne dato vil lass/ partier med registrert valseskade bli nedklassifisert, med den følge at volumet reduseres i størrelsesorden 8-9 %. Erfaringene i prøveperioden (september-oktober) viser imidlertid at nytt reglement vil være håndterbart i de fleste situasjoner. De gjennomførte samlingene var svært positive og konstruktive, og den gjennomgående holdningen/innstillingen var at det langt på vei er mulig å gjennomføre tiltak som gir positiv effekt. Nytt fra AT Skog - nr. 4 november 2009 3
500,000 400,000 marked 300,000 200,000 100,000 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des 2008 75 562 165 055 246 062 355 972 456 221 546 738 600 367 685 469 761 122 841 788 917 802 977 456 2009 65 630 129 959 206 921 259 889 315 620 370 045 402 225 454 776 509 996 568 043 - Innmåling jan feb mar apr mai jun jul aug sep 1100 000 1000 000 2008 2009 900 000 800 000 700 000 600 000 500 000 400 000 300 000 200 000 100 000 Akkumulert innmåling AT Skog Akkumulert innmåling jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Trelast og sagtømmer Trelastproduksjonen i 2009 har falt betydelig over hele Europa. Ved utgangen av august var trelastproduksjonen i Norge redusert med 20 % sammenlignet med samme periode i fjor. Trelasteksporten fra Norge har økt med 28 % ved utgangen av august. En noe svakere norsk krone på ettersommeren og svakt innenlands marked gjorde eksportmulighetene attraktive, men en styrking av krona i september har svekket konkurransekraften igjen. Trelastmarkedet i Europa har tatt seg betydelig opp fra i sommer i form av økt pris. Prisøkningen er drevet av et lite utbud av trelast som følge av store reduksjoner i produksjonsvolumer. Det knytter seg imidlertid usikkerhet omkring markedet og leveringssikkerheten framover, da tømmerlagrene er på et svært lavt nivå. Oppstart av nye boliger i Norge er redusert med 25 % ved utgangen av juli. Moelven rapporterte om et sterkt tredje kvartal hvor konsernet tjente 95 millioner kroner etter å ha gjennomført store produksjonsbegrensninger og kostnadskutt gjennom hele året. 2008 2009 Sagtømmerprisene i Norge og Sverige fikk en økning på omkring 40 kr/m³ ved starten på oktober. Det innebærer en prisøkning på omkring 10 % som kommer i tillegg til en tidligere prisøkning i sommer på 15-20 %. Små tømmerlagre og liten aktivitet i skogen har gitt et prisløft for å stimulere til økt aktivitet ut året. Ved utgangen av tredje kvartal var sagtømmerinnmålingene i Norge redusert med 30 % i forhold til samme periode i fjor. Utenrikshandelen ved utgangen av tredje kvartal viser at importen av sagtømmer har økt med 12 % og eksporten er redusert med 17 %. Svenske sagtømmerpriser for tredje kvartal viser gjennomsnittlig 420 SEK/m³ for gran og 437 SEK/m³ for furu. Treforedling og massevirke Prisen på markedsmasse har fått et løft i høst og ligger nå på 750 $/tonn. Dette er en betydelig oppgang fra et nivå på 670 $/tonn i august, men prisøkningen er vel så mye en korreksjon for en svekket amerikansk dollarkurs. Prisen på avispapir har svekket seg svakt siste to måneder, mens prisene på emballasjepapir (kraftliner og testliner) og returpapir har styrket seg noe fra svært lave nivåer. Etterspørselen etter både avispapir og magasinpapir har svekket seg siste året, mens markedsmasse har hatt en positiv etterspørselsutvikling i andre halvår. De store treforedlingskonsernene i Europa viser en svært svak resultatutvikling for 2009. Prisene på massevirke i Sverige har økt fra 1. oktober, og ligger nå omkring 275-285 SEK/m³ for barr som i praksis er furu massevirke. Prisen for gran massevirke ligger omkring 15 SEK høyere. Ved ut gangen av tredje kvartal var innmålingen av massevirke i Norge redusert med 10 % i forhold til samme periode i fjor. Utenriks handelen med massevirke viser at det ved utgangen av tredje kvartal har vært en kraftig reduksjon i importvolumene. Importen av massevirke til Norge kommer fra Sverige, Baltikum og Stor britannia. Når det gjelder eksport av massevirke er granvolumene redusert med 11 %, mens furuvolumene har økt med 11 %. Eksporten er i all hovedsak til Sverige. 1Q05 2Q05 3Q05 4Q05 1Q06 2Q06 3Q06 4Q06 1Q07 2Q07 3Q07 4Q07 1Q08 2Q08 3Q08 4Q08 1Q09 2Q09 3Q09 4Q09 Sagtømmer gran 392 387 388 392 390 389 388 403 439 457 496 498 481 446 410 369 334 317 351 389 Sagtømmer furu 362 356 353 351 364 356 350 370 408 418 469 474 457 422 391 350 335 320 352 395 Massevirke gran 243 243 242 244 238 238 238 241 246 245 246 251 287 282 283 279 250 229 222 220 Massevirke furu 185 186 185 185 181 181 180 184 197 197 197 199 261 258 257 251 230 212 199 198 Tømmerpriser 600 550 500 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 Prisutvikling 5-årig prisutvikling AT Skog 1Q05 2Q05 3Q05 4Q05 1Q06 2Q06 3Q06 4Q06 1Q07 2Q07 3Q07 4Q07 1Q08 2Q08 3Q08 4Q08 1Q09 2Q09 3Q09 4Q09 Sagtømmer gran Sagtømmer furu Massevirke gran Massevirke furu 4 Nytt fra AT Skog - nr. 4 november 2009
tømmer Sagtømmer opp 40 kr Sagtømmerprisene i Norden har de siste dagene fått et løft. De store aktørene Södra og Stora Enso i Sverige var først ute med å varsle prisøkninger på sagtømmer. Sagtømmerprisene i AT Skog økes med 40 kr/m³ fra 1. oktober og ut året. Liten aktivitet i skogen og små virkes lagre har medført en økning av sagtømmerprisene på 40 kr/m³ for siste kvartal. Trelastmarkedet har forbedret seg i sommer og høst, men det er fortsatt usikkerhet omkring videre utvikling. De siste tre årene har vært preget av store svingninger i markedet som har medført store konsekvenser for hele verdikjeden. Med en ytterligere prisøkning nå ønsker man å stimulere til økt aktivitet i hele verdikjeden. Markedssjef i AT Skog, Nils Aakre, kan fortelle at sagtømmerprisene fra i sommer har økt med til sammen 80 100 kr/m³, og er nå på nivå som høsten 2008. Det har vært stor usikkerhet omkring prisutviklingen for resten av høsten. Dette er nå avklart og vil være forløsende for aktiviteten framover. Vi jobber nå for fullt med å fylle våre avtaler for resten av høsten og vil fortløpende ta imot nye driftsoppdrag, avslutter Aakre. Foto: Simon Thorsdal Merking av tømmer Leverandørnummer og lunnelapp identifiserer tømmerets eier og hindrer at tømmer blir forvekslet under lasting, transport fra skogen eller ved håndtering og måling på terminal eller industritomt. Før tømmeret meldes henteklart skal et tilstrekkelig antall stokker være merket med leverandørnummer. Som en retningslinje for leverandørmerking av tømmeret skal minst 2 % av massevirkestokkene merkes og minst 5 % av sagtømmerstokkene. Det er viktig at de merkede stokkene fordeles jevnt over hele tømmervelta, slik at alle tømmerlass får stokker som er merket. Til merking kan brukes tømmerstempel, merkespray, kullstift eller vannfast tusj. I tillegg skal lunnelapp fylles ut og festes til tømmervelta. Det må ikke brukes plastpose over lunnelappen. Tømmer som ikke lar seg identifisere, blir ikke hentet av transportør og heller ikke målt. Transportør er i slike tilfeller berettiget til kompensasjon for bomturen. Ledig kapasitet Ordrereserven til driftslagene varierer en del. Noen har oppdrag fram mot nyttår, mens andre har en liten ordrereserve i høst. Ved ønske eller vurdering av hogst ber vi om raskest mulig henvendelse til skogbruksleder for kontrahering mot leverings- og hogstplaner lokalt. Vi oppfordrer også til privat drift der skogeier har mulighet for det. Selv om plantesesongen er over, kan en fremdeles drive ungskogpleie fram til snøen blir for dyp. Ved behov for hjelp eller råd ber vi om at faghjelp eller skogbruksleder kontaktes. Herrevassdraget, Solum og Gjerpen skogeierlag har følgende brukt utstyr til salgs. Utstyret har vært benyttet til utleie blant lagenes medlemmer. 1 stk. Pioner 120 fjellboremaskin m tennapparat og div. utstyr. Alder ukjent Kr. 3000 1 stk. stor og tung vegskrape med et defekt støttehjul Kr. 2500 1 stk Stihl 450K ryddesag Kr. 1200 1 stk ryggtåkesprøyte Kr. 1200 Utstyret befinner seg på Felleskjøpet, Skien og kan besiktiges der. Interesserte kan melde sin interesse innen 01.12.09 til kausan@skien.online.no eller tlf. 957 20 485. Ved flere henvendelser på samme gjenstand foretas loddtrekning. Medlemmer i overnevnte lag vil ha fortrinnsrett. Nytt fra AT Skog - nr. 4 november 2009 5
tømmer Kurs i skiltplan for skogbruksledere, entreprenører og transportører. Foto Nils-Kåre Midtbø. Tømmer ved offentlig veg Legges tømmer ved offentlig veg, må dette være i overensstemmelse med trafikkreglene, og krever en godkjent skiltplan. I AT Skog er nå flertallet av skogbrukslederne, entreprenører og transportører godkjent for å kunne utarbeide skiltplan. For å kunne utarbeide en skiltplan og være ansvarshavende for dette må man ha gjennomgått et kurs og fått godkjenningsbevis. En omfattende kursrunde i AT Skog har nå sikret at de fleste skogbruksledere, entreprenører og transportører innehar både kompetanse og nødvendige godkjenninger for å kunne være ansvarshavende for en godkjent skiltplan. De viktigste reglene ved lagring av tømmer ved offentlig veg er: 1. Tømmeret skal lagres minst 3 meter fra vegskulder, målt vannrett. Vegskulder er ytterst på vegkanten. 2. Tømmer skal ikke lagres i skjæringer og fyllinger. 3. Tømmer skal lagres slik at sikten for trafikantene ikke blir hindret. Ved private avkjørsler skal tømmeret lagres minimum 4 meter fra vegskulder til offentlig veg. Ved kryss, offentlig veg mot offentlig veg, skal det lagres minimum 10 meter fra vegskulder til hovedveg. 4. Tømmer skal lagres slik at det ikke er fare for at det ruller ned eller forskyver seg til grøfta eller vegbanen. For trinns vis bør det lagres vinkelrett på vegen. 5. Opplagsplass som brukes jevnlig skal ha egen avkjørsel. Det samme gjelder der det en sjelden gang skal tas ut store tømmerpartier. Søknad om avkjørsel sendes til aktuelt regionkontor hos Statens vegvesen. 6. Bruk av vegbanen ved avog pålasting, eller kryssing, skal varsles med egne skilt og krever skiltplan. Lastbærer og tømmerbil skal ha gul, blinkende varsellampe. 6 Nytt fra AT Skog - nr. 4 november 2009
tømmer Prosjektleder i Vestfold Fylkeskommune, Svein Erik Øya, faghjelp i Notodden, Håvard Bakka og tømmerkonsulent Stein Haugan på befaring blant 300 år gamle furuer. Foto Håkon H. Myhra. Malmfuru til gildehall Når man skal bygge en gildehall i gammel vikingstil må materialene velges med omhu. 300 år gamle furustokker med tette årringer og godt utmalmet virke er det som skal til for å bygge i skikkelig vikingånd. Da må man til Notodden. Vestfold Fylkeskommune har en egen programsatsing kalt Vikinger i Vestfold, som har en visjon om å gjøre fylket til et nordisk sentrum for formidling av vikinghistorie. I dette programmet ligger blant annet bygging av en stor gildehall i vikingstil. En gildehall var vikingenes storstue som ble benyttet til store samlinger. Prosjekt leder Svein Erik Øya i Vest fold Fylkeskommune står blant storfuruene i Notodden og forteller entusiastisk om byggeprosjektet i Borre kommune. 30 meter langt, 10 meter bredt, åtte meter høyt og 200 kubikkmeter furu tømmer, det sier litt om storstua. På befaring i Notodden er også båtbygger Geir Røvik som holder til på Nøtterøy og som gjennom prosjektet til Vestfold Fylkeskommune skal bygge en tro kopi av Gokstadskipet. Røvik har lang erfaring som båtbygger og har uttallige båtprosjekter bak seg. Han ser potensielle båtbord, spant, dekksbord og rekker i flere av de gamle furuene, og gir dem en omtenksom klapp i det han møysommelig kikker opp og ned stammen med den grove furubarken. Skikkelige båter bygges bare med skikkelige materialer. Om furua er Gildehall i vikingstil. Foto Arkikon. litt krokete behøver ikke det bety all verden når den allikevel skal bøyes til rundt spantene, noen ganger er det bare en fordel med litt langkrok. Nytt fra AT Skog - nr. 4 november 2009 7
kvalitet og miljø Hogst mot miljøfigurer For å få tilgang til tømmermarkedet er AT Skog miljøsertifisert og Levende Skog standarden gir retningslinjer og krav for hvordan vår skogforvaltning skal utføres. Miljøregistrering er et av kravpunktene i Levende Skog standarden. I løpet av 2012 vil de fleste kommuner i AT Skog sin geografi ha fått gjennomført miljøregistrering. Når miljøregistreringen utføres kommune vis, bidrar AT Skog til å finansiere kostnadene med tilskudd til andels eiere som bestiller miljøplan. Gjennomført miljøregistrering skal hjelpe den enkelte skogeier til å vite om de biologiske kvalitetene som måtte finnes på eiendommen. Krav om kjennskap til miljøverdier beskrives også i Skogloven 4, på følgende måte: Skogeigaren skal sjå til at alle tiltak i skogen blir gjennomførte i samsvar med lov og forskrift. Skogeigaren skal ha oversikt over miljøverdiane i eigen skog og ta omsyn til dei ved gjennomføring av alle tiltak i skogen. Slike omsyn kan føre til at nokre tiltak i skogen ikkje kan gjennomførast. Innafor desse rammene står skogeigaren fritt til å forvalte skogen ut frå eigne mål. Gjennom revisjoner og interne kontroller har det dessverre forekommet tilfeller med feilaktig hogst i miljøfigurer/nøkkelbiotoper. Slike brudd på Levende Skog standarden er svært alvorlig, og kan i verste fall føre til at AT Skog sine andelseiere får redusert tilgang til tømmermarkedet. Tømmer som feilaktig er avvirket i miljøfigurer, kan ikke omsettes gjennom AT Skog. Fra høsten 2008 ble det innført en ny rutine for å redusere mulighetene for feil utført hogst i miljøfigurer. Rutinen kan enkelt etterleves på følgende måte: Ved planlegging av ny hogst brukes miljøplankart for å kartfeste eventuelle miljøfigurer på eiendommen. Hvis noe er uklart i miljøplan, ta kontakt med lokal skogbruksleder eller kvalitets- og miljøleder. Huldrestry på selje. Foto Ole Jakob Bråten. Hvis planlagt hogst skal utføres inntil eller i en miljøfigur, skal dette avkrysses på tømmerinnmeldingsskjema. (Avkryssing i egen rubrikk, hogst skal utføres inntil eller i miljøfigur). Før hogst igangsettes skal skogbruksleder avmerke miljøfigurens beliggenhet med miljøbånd. Ved tillatt gjennomhogst skal hogst planlegges med skogbruksleder før hogsten kan startes. Se også www.at.skog.no for ytterligere informasjon. Vi minner om at Miljørapport skjema skal brukes ved alle hogster over 100 m³. Ved å bruke Miljørapport skjema dokumenteres de miljøhensyn som tas. Miljørapport skjema skal oppbevares i 10 år. Kontakt lokal skogbruks leder eller kvalitets- og miljø leder hvis du er i tvil om utfylling. 8 Nytt fra AT Skog - nr. 4 november 2009
skogbruk Haustskot kan vere eit veksande problem Kva er årsaka til haustskot? Spørsmålet dukka opp på Dyrsku n, og etter å ha snakka med forskarane viser det seg at dei har sett stygge tilfelle, men veit ikkje kor utbreidd problemet er, eller kva det skuldast. Marta Kjøllesdal Telemark Skogselskap Vi fann mykje toppskadar som truleg skuldast haustskot i hogstklasse to og tre i ein skog i Follo, seier forskar på Skog og landskap i Ås, Harald Kvaalen. Det har også dukka opp i Vestfold og har blitt observert på skog langs Trondheimsfjorden og til dels i høgareliggande skog i Trøndelag. Desse observasjonane kan tyde på at problemet er aukande. Om problemet er utbreidd i Telemark, kan Kvaalen ikkje svare på, men han vil gjerne ha tilbakemeldingar om så er tilfelle. Han opplyser at forskarar ved Bioforsk, UMB og Skog og Landskap ynskjer å skaffe pengar til å studere kor omfattande problemet er, kva for konsekvensar det har for virkeskvaliteten, samt mogelege årsaker og tiltak som kan setjast i verk. - Uansett om knoppen berre svell eller det blir danna eit skikkeleg haustskot, så kan ein få problem med at fleire sideskot kjempar om å ta leiinga, og det blir laga gaffeltopp som denne på Jevnaker, seier Gunnhild Søgaard. Foto: Gunnhild Søgaard. Dobbel greinkrans Skaden kan utvikle seg på fleire måtar. Toppskotet kan bryte på ny i juli/ august og det kan utvikle seg ein dobbel greinkrans, eller eit ekstremt langt toppskot. Resultatet av haustskot kan også bli at toppskotet døyr og at ein får gaffelskot, med fleire sideskot som kjempar om å bli toppskot. Med den konsekvens at stokken er tapt som skurlast. Fenomenet er ikkje nytt. Professor Jon Dietrichson studerte dette i proveniensog avkomforsøk på slutten av 60-talet og utover 70-talet. I Skogfrøverket sine avkomforsøk er det seinare gjort systematiske registreringar av haustskot over mange år. Men kva som er årsaka, kan ikkje Kvaalen seie, men haustskot kjem helst når hausten er uvanleg mild. Heller ikkje forskar Gunnhild Søgaard, som har arbeidd med fysiologien, har noko fullstendig forklaring. Også naturleg forynging Det blir blant anna kopla til høg bonitet, altså god jord, og planta tre. Men det er gjerne under slike forhold det blir planta, påpeikar Søgaard. Både Kvaalen og Søgaard viser til at ein finn haustskot både i naturleg forynging og i planta skog. Å satse på naturleg forynging er såleis ikkje nokon garanti for å unngå haustskot. Kvaalen opplyser at ein i nokre avkomforsøk har funne at familiar som skyt seint og innvintrar seint, har hatt lite haustskot. Medan i forsøk Forskarane ser at i ein del tilfelle svell knoppen om hausten (dvs. vekst litt) utan å danne ordentlege skot. Bildet viser slik svelling observert om hausten i Ski. Foto: Gunnhild Søgaard. med småplanter av ulike proveniensar har det vore motsett, slik at proveniensar som skaut seint hadde meir hausskot. Sjekkar vêrdata Søgaard har vist at innvintringstemperaturen betyr mykje for når knoppane bryt. Det er eit komplisert samspel mellom lys- og temperaturpåvirking. Kvaalen opplyser at dei derfor også vil sjå på vêrdata for å finne kva slag vêrtilhøve som gjev haustskot. Fordi vi enkelte plassar har sett til dels svært omfattande og stygge skadar vil vi gjerne vite kor utbreidd dette er, og kva slag konsekvensar det får for tømmerkvaliteten. Difor er vi interessert i å koma i kontakt både med skogeigarar som har observert skadar, og i nokon som kan vera interesserte i å støtte forsking på dette, seier Kvaalen. Nytt fra AT Skog - nr. 4 november 2009 9
skogbruk Utradisjonell skogdag Lørdag 21. september inviterte Gjerpen og Solum skogeierlag sine medlemmer til en utradisjonell skogdag som ble holdt i villmarkscampen til Sverre Siljan og Pål Behring i Bjørkedalen. Guro klatrer. Foto Sølvi Berg Vrangsund. Siljanseter var et flott sted for skogdagen. Foto Sølvi Berg Vrangsund. Nå smaker det med deilig mat! Foto Sølvi Berg Vrangsund. 10 Nytt fra AT Skog - nr. 4 november 2009
Utradisjonell skogdag Kaffe i gapahuken. Foto Sølvi Berg Vrangsund. Skogeierne traff AT Skog Om lag 400 skogeiere traff AT Skog på årets regionvise møter. Møtene hadde sitt hovedfokus på verdikjeden for vår kjernevirksomhet. Markedssituasjon, tømmerpriser og driftskapasitet var sentralt. I tillegg ble det gitt orienteringer om andre nye saker som nytt reglement for valseskader og forslag til endringer i friluftsloven. Andelseiermøter. Foto: Terje Kristoffersen Nytt fra AT Skog - nr. 4 november 2009 11
organisasjon Stortingsvalget 2009 Klimakrisen henger tungt over oss og alle er på jakt etter fornybar energi. Der du virkelig finner mye av denne er i skogene våre. Skog, klima og bioenergi var derfor det sentrale tema da AT Skog traff politikerne i høst foran valget. Mange har forstått sammenhengen mellom skog og klima. Likevel har utviklingen av gode rammevilkår ikke vært tilfredsstillende. Fortsatt er lønnsomheten for bioenergi for lav. Derfor har et samlet skogeiersamvirke løftet nettopp bioenergi inn som sitt hovedbudskap i valgkampen. I AT Skog har vi i tillegg også vektlagt samferdsel, situasjonen for norsk treindustri og forslag til ny friluftslov. AT Skog har sammen med flere skogeierlag deltatt på en rekke arrangementer. Alt fra å arrangere skogdager for noen politikere, bedriftsbesøk på biovarmeanlegg til åpne debattmøter. Politikere er uten unntak opptatt av å lære om vår næring og de utfordringer vi har. Nå gjenstår det å følge opp. Randi Sødal 25 år i skogsamvirkets tjeneste Foto: Nils Aakre Foto: Simon Thorsdal Foto: Simon Thorsdal Randi Sødal ble torsdag 10. september overrakt gullklokke og blomster for 25 års sammenhengende tjeneste for Agder Skogeigarlag og AT Skog BA. Randi startet første gang som ansatt i Agder Skogeigarlag i 1966 og arbeidet fram til hun fikk barn og sluttet i stillingen. 10. september 1984 ble hun igjen ansatt i Agder Skogeigarlag og har siden den gang arbeidet for Agder Skogeigarlag, siden fusjonen Agder-Telemark Skogeierforening og nå altså etter omdanningen AT Skog BA. Randi har skjøttet oppgaver innen økonomi og lønn, siden har oppgavene vært i forbindelse med kontraktsbekreftelser, oppfølging av tømmerkontrakter mot skogeier og bistand i videste forstand til operativ avdeling på tømmerkjøp, skogsdrifter og prosjektoppfølging. Randi blir også spesielt nevnt for sine evner til å medvirke til trivsel for kontorfellesskapet i Grimstad og for Randi Sødal etter overrekkelsen av gullklokke. Her sammen med gode kolleger ved kontoret i Grimstad og fra distriktstjenesten i tidligere Agder Skogeigarlag. Fra venstre: Grunde Bjorvatten (AT Plan), Sigurd Birkeland, Anne Lise Dock, Randi Sødal, Jan Rogstad og Hilde Haukom. Foto Terje Kristoffersen. sin service til de som trenger bistand til løpende daglig virke. Vi gratulerer med æresbevisningen og ønsker lykke til videre! 12 Nytt fra AT Skog - nr. 4 november 2009
Tømmerinnmelding mellom leverandør: Fyll ut de grønne feltene! Navn: Leverandør nr.: Innmeldingsdato: Kontrakt nr. 5. Adresse: Entreprenørnavn: Driftsavtale Nr. Kr pr. m ³ Postnr.: Poststed: og kjøper Hvilken skogfondsats ønsker du på denne innmeldingen? % Valgfri sats mellom 4 og 40%. Hvis sats ikke oppgis registreres 10%. Hentestedets navn: Postboks 116 Sentrum 3701 Skien Telefon: 35 52 50 26 Telefax: 35 53 06 90 E-post: ttpost@tt.skog.no Skogeierlagets navn: Totalt leveringskvantum skal spesifiseres på leveringstidspunkt (leveringsklart ved godkjent bilveg). Sortiment Sum kvantum Vinterhogst Sommerhogst Høsthogst jan. feb. mars april mai juni juli aug. sept. okt. nov. des. Kryss av! Måling bilveg Kappebil 102 142 202 242 Gran massevirke Gran sagtømmer Furu massevirke Furu sagtømmer Innmeldingen er ikke bindende før tømmerpriser for den aktuelle periode foreligger og salget er bekreftet med tilsendt tømmerkontrakt. AT Skog er ikke ansvarlig for oppgjør for det kvantum som leveres utover godkjent tømmerkontrakt. AT Skog krever Levende Skog kompetanse for alle som skal planlegge og gjennomføre hogst av tømmer. Kryss av for egen dokumenterbar LS kompetanse eller kryss av for behov for innleid kompetanse. I tilfelle innleid kompetanse, skriv navn på vedkommende person, firma eller organisasjon. Skogeiers egen LS-kompetanse Innleid kompetanse. Navn på innleid kompetanse: Hogst skal utføres mot eller i miljøfigur (gjelder kun kommuner med utført MIS-registrering). Dersom du/dere er engangsleverandør og ikke andelseier, ber vi deg/dere om å krysse av her, slik at vi kan få sendt aktuell informasjon. For denne innmelding gjelder bestemmelser og vilkår anført på baksiden. Merknad Tømmerinnmeldingsskjema sendes til: Skogbruksleder i aktuelt skogeierlag Leverandørs underskrift: Telefon: Side 1 av 2
Leveringsvilkår 1. Tømmerkjøp Tømmeret kjøpes av AT Skog for levering til den mottaker som AT Skog inngår avtale med. Tømmer avvirket i henhold til denne kontrakt får AT Skog disposisjonsrett over etter hvert som det blir meldt henteklart. 2. Priser For leveransen gjelder de priser og betingelser for øvrig som AT Skog har fastsatt på det tidspunkt tømmeret blir innmålt. 3. Framlegging Det er en forutsetning at tømmeret er framlagt til godkjent bilveg og at henteklarmelding foreligger innen de frister som AT Skog har fastsatt. Med godkjent bilveg forstås bilveg som er godkjent etter gjeldende «Normaler for Landbruksveger» fra Landbruksdepartementet i 1997 - vegklasse 3 (helårs landbruksveg) og vegklasse 4 (sommerbilveg). Ved leveranse om vinteren må vegen være tilfredsstillende brøytet og om nødvendig strødd. Velteplassen må være godt ryddet slik at opplasting og eventuell måling ikke sinkes. Velteplassen skal tilfredsstille krav for biltransport, samt for skrifter fra veimyndigheter, kraftleverandør og teleoperatør. Virket skal ikke ligge under strømførende ledninger og telefon linjer. Ved framlegging til offentlig veg er det viktig at tømmeret ikke ligger nærmere enn 3 m fra vegskulder, at tømmeret ikke hindrer fri sikt langs veg og at det ikke er fare for at tømmeret raser ut mot vegen. 4. Kvalitets- og miljøkrav til leverandør For leverandør gjelder de kvalitets- og miljøkrav som AT Skog fastsetter. Gjeldende miljøkrav er Levende Skog standard. Ved drifter over 100 m³ skal Miljødokumentasjon foryngelseshogst og tynning fylles ut. Vi oppfordrer også til bruk på drifter under 100 m³. Utfylt miljødokumentasjon oppbevares av skogeier i 10 år. AT Skog er ikke kjøper av tømmer som kommer fra miljøfigurer hvor fastsatt forvaltning ikke er fulgt, områder som er fredet, som er foreslått fredet av myndig hetene (bruttolisteområder) eller som er tatt ut av bruttolistene og hvor meldeplikten ikke er overholdt. 5. Leveringsfrister Det gjelder de vilkår som til enhver tid er avtalt med industriens organisasjoner. Tømmer som hogges i ukene: 41 16 skal være henteklart senest 4 uker etter hogst. 17 40 skal være henteklart senest 2 uker etter hogst. Gran massevirke til Norske Skog skal i ukene 16 31 være henteklart 1 uke etter hogst. Leverandør kan sende henteklarmelding så snart ett lass er klart for henting. Sluttmelding sendes når avvirkningen er ferdig. Kjøper er ansvarlig for å hente tømmeret snarest og senest 4 uker etter at det er meldt henteklart. I ukene 17 40 er hentefristen 2 uker. Disse frister forskyves ved nedsatt aksellast. Leverandør er berettiget til rentekompensasjon for tømmer som er meldt henteklart i en oppgjørsperiode (i henhold til frister i forrige avsnitt) og som ligger uavhentet i den påfølgende oppgjørsperiode. Krav om rentekompensasjon må fremsettes av leverandør. 6. Leverandørmerking av tømmer Før tømmeret meldes henteklart skal et tilstrekkelig antall stokker være merket med leverandørnummer. I tillegg bør lunnelapp fylles ut og festes til tømmervelta. Det må ikke brukes plastpose over lunnelappen! Tømmer som ikke lar seg identifisere, blir ikke hentet av transportør og heller ikke målt. Transportør er i slike tilfeller berettiget til kompensasjon for bomturen. 7. Kvantum Tillatt ca. klausul er +/ 10% for alle sortimenter. Avvik innenfor +/ 10 m 3 tillates uten videre. Dersom vanskelige avsetningsforhold eller markedsregulering gjør det nødvendig, kan AT Skog i kontraktsperioden og i samsvar med sine vedtekter, foreta reduksjon i de kontraherte tømmerkvanta, eventuelt gjennomføre hogststopp. 8. Mislighold Mislighold av denne kontrakt som påfører AT Skog tap, gir AT Skog rett til, i samsvar med kontrakten, å foreta hogst og framdrift for leverandørens regning for å dekke tapet. Leverandør skal varsles før arbeidet settes i gang. 9. Forskudd Leverandør kan søke om forskudd på tømmeroppgjør etter denne kontrakt. Ved mislighold av forskudd på denne eller annen godkjent tømmerkontrakt har AT Skog rett til å foreta hogst og framdrift for leverandørs regning for å dekke tapet. Leverandør skal varsles før arbeidet settes i gang. 10. Force majeure Partene fritas for følgene av mislighold hvis oppfylling av kontrakten blir umulig ved helt uvanlige naturforhold, organisasjonsmessige arbeidskonflikter eller andre tilsvarende forhold utenfor partenes herredømme. For å fri seg fra sitt ansvar må partene snarest underrette hverandre hvis kontrakten av disse grunner ikke kan oppfylles. 11. Måleterminer Måle-/oppgjørsperiode 1 januar Måle-/oppgjørsperiode 7 juli «2 februar «8 august «3 mars «9 september «4 april «10 oktober «5 mai «11 november «6 juni «12 desember 12. Øvrige vilkår For forhold som ikke er omtalt ovenfor, henvises til «Generelle kontrakts- og leveringsbestemmelser for sagtømmer og massevirke av bartre og løvtre». Skogeierlag Skogbruksleder Adresse Mobil Fax e-post Tinn Hovin Knut Melby 3656 Atrå 482 73 322 35 08 28 25 knut.melby@at.skog.no Gransherad Heddal/Lisleherad Hjartdal Bø Morten Hedegart Bendik Skeie Saulandstunet i Hjartdal 3692 Sauland 957 61 338 489 96 851 35 02 34 53 35 02 34 53 morten.hedegart@at.skog.no bendik.skeie@at.skog.no Saude og Nes Nome Thomas Kristiansen Bøvegen 271 381 0 Gvar v 971 92 614 35 95 95 12 thomas.kristiansen@at.skog.no Vinje Tokke - nord Tokke - sør Seljord Kjetil Fulsås Jan Andersen Skogbrukslederkontoret Landbrukskontoret Skogbrukslederkontoret 3891 Høydalsmo 906 34 599 489 92 265 35 07 62 95 35 07 62 95 kjetil.fulsaas@at.skog.no jan.andersen@at.skog.no Kviteseid ( - Vrådal) Solum Herrevassdraget Gjerpen Eidanger Finn Schøning Postboks 116 Sentrum 3701 Skien 489 59 825 35 58 82 01 finn.schoning@at.skog.no Bamble Sannidal Skåtøy Nils Kåre Midtbø 971 78 507 35 99 80 51 nils-kaare.midtbo@at.skog.no Drangedal - nord Kåsmyra 3750 Drangedal Drangedal - sør Reidar Strand 913 58 116 35 99 80 51 reidar.strand@at.skog.no Gjerstad Søndeled Holt og Dypvåg Anders Frydendal Fjellheim 4985 Vegårshei 909 79 227 37 16 96 94 anders.frydendal@at.skog.no Vegårshei Fyresdal Kviteseid (Vrådal) Nissedal - nord Olav Inge Nordbø Skogbrukslederkontoret 3870 Fyresdal 905 53 027 35 04 15 60 olav-inge.nordbo@at.skog.no Nissedal - sør Åmli Victor B. Hansen Skogbrukslederkontoret 4865 Åmli 489 95 059 37 08 16 32 victor.hansen@at.skog.no Froland Kjell Håkedal Solbergv. 25 4848 Arendal 975 64 039 kjell.haakedal@at.skog.no Arendal Grimstad Roar H. Jørgensen Bergemov. 45 4886 Grimstad 916 76 999 37 25 26 01 roar.jorgensen@at.skog.no Høvåg/V.Moland Herefoss og Vegusdal Birkenes Kjetil Aamlid Tomta 4760 Birkeland 958 23 410 37 40 62 91 kjetil.aamlid@at.skog.no Iveland Valle og Bykle Bygland Årdal Eivind Bygland 4745 Bygland 917 35 530 eivind.bygland@at.skog.no Evje og Hornnes Åseral Hægeland Vennesla og Øvrebø Lindesnes Lyngdal Sigurd Birkeland Rådhuset 4534 Marnardal 909 18 206 38 28 91 13 sigurd.birkeland@at.skog.no Farsund Mandal Holum Kristiansand Songdalen Torje Hommekland Rådhuset 4534 Marnardal 915 23 012 38 28 91 13 torje.hommekland@at.skog.no Søgne Marnardal Audnedal Hægebostad Kvinesdal Toralf Håland Flekkefjord og Sirdal 4529 Byremo 975 70 490 38 28 16 48 toralf.haaland@at.skog.no Side 2 av 2
annonser Telemark Skogplanter AS Telemark Skogplanteskulen Skogplanter 3810 Gvarv AS Skogplanteskulen Tlf.: 35 95 54 15 - Faks: 3810 Gvarv 35 95 53 20 Tlf.: E-post: 35 95 telemark-pl.skule@c2i.net 54 15 E-post: telemark-pl.skule@c2i.net Skogplanter til vårplantinga Vær tidlig ute med å forberede vårens planting Økonomisk Rådgivning AS - for landbruk og bygdenæringer Tjenester - arbeidsområder: Eierskifte i landbruket Taksering Skatt - moms - arveavgift Odelslov - jordlov - konsesjonslov Driftsplan - budsjett Samarbeidstiltak - samdrifter - selskaper Regnskap - årsoppgjør Gran, furu, bjørk og juletre. Andre treslag kan også skaffast. Kvalitetsplanter: Kortdagsbehandla, kjølelagra og tvangstina. Ta gjerne Vi arbeider kontakt med hele planteskulen tiden med å for produsere meir informasjon. planter av beste kvalitet. Tenk Derfor: på framtidsskogen! Bruker vi foredlet materiale, som gir økt vekst Hovedkontor: Stoa, Arendal Plantene ligger på kjølelager hele vinteren Telefon 37 00 81 90 - telefaks 37 00 51 91 Avdeling: Bykle, Setesdal Snutebillebehandlinga skjer til våren, Hjemmeside: www.okorad.no like før utlevering Ring og bestill Kristian Øverbø - Odd Utstumo - Trygve Birkeland Tlf.: 35 95 54 15 Eller bruk: E-post: telemark-pl.skule@c2i.net Skogplanting for økt skogproduksjon og bedre klima Vi avtaler gjerne gårdsbesøk. Autorisert for landbrukstakst (NITO NTF) CHIPPER-TRUCK Kvalitet fra Europas ledende leverandører av mobile fliskuttere. ABBA Dinner & Show En 70-talls helaften du ikke vil gå glipp av Nydelig mat og et tettpakket ABBAshow med tidsriktige kostymer, dans og spektakulært lysshow. Nyt en helaften sammen med artister og musikere plukket fra øverste hylle i norsk musikkliv. Showet vises fredag 4., lørdag 5., fredag 11. og lørdag 12. desember Effektiv fliskutter på spesialtilpasset lastebilchassis. Kran og fliskutter styres fra komfortabel arbeidsplass i bilens førerhytte. Drift fra bilens motor. Vi har også tilhengermonterte modeller med egen motor/drift fra traktor. Treretters showmeny Kun kr 795,- Inkl. aperitif Bestill på telefon 38 17 77 77 Magne Gitmark & Co AS 4790 Lillesand Tlf. 37 26 89 00 www.gitmark.no Nytt fra AT Skog - nr. 4 november 2009 15
RETURADRESSE: Bergemovn. 45 4886 Grimstad Er din skog forsikret? Stormskader dekkes ikke lenger av Statens Natur - skadefond. Premie for skogforsikring kan betales med skogfond som gir 85% skattefordel. Ta kontakt med oss. Tlf. 23 35 65 00 post@skogbrand.no www.skogbrand.no Først til mølla Husk bestillingsfristen 15. januar 2010 REIERSØL PLANTESKOLE AS 4820 Froland Tlf: 37 03 84 00 Fax: 37 03 81 80 E-post: planteskole@reiersol.no Ansvarlig utgiver: AT Skog BA, Postboks 116 Sentrum, 3701 Skien, tlf. 35 58 82 00 Redaktør: Simon Thorsdal Red. avsluttet: 03.11.09 Opplag: 8 800 eks. Red. e-postadr.: simon.thorsdal@at.skog.no Miljømerket trykksak 241 749 Erik Tanche Nilssen AS Miljømerket trykksak 241 749 Erik Tanche Nilssen AS