SKOGSELSKAPET BUSKERUD

SKOGSELSKAPET BUSKERUD Årsmelding 2012

2 Innhold Styrets beretning s 5 Informasjonsvirksomheten 2012 s 9 Planteskolens virksomhet s 12 Resultatregnskap s 15 Spesifikasjon av regnskap s 15 Balanseregnskap s 16 Noter til regnskapet s 17 Revisors beretning s 19 Fylkesmannen i Buskerud s 20 Regnskapsoversikt 31.12.11 s 26

Innkalling til årsmøte i Skogselskapet i Buskerud for 2012 SKOGSELSKAPET BUSKERUD TID: TIRSDAG 11. JUNI 2013 KL. 15.30 STED: TREKLYNGEN, FOLLUM, HØNEFOSS PROGRAM Kl. 15.30 Registrering og servering av kaffe og rundstykke Kl. 15.50 Styreleder Hans Eid Grøholt ønsker velkommen Temaet i tillegg til årsmøtet er fremtids utsikter for skog og trebruk. Kl. 16.00 Daglig leder Inge Myrlund ønsker velkommen til Follum Kl. 16.05 Fremtids utsiktene og planene til Viken Skog SA for skog og trebruk V/ - Administrerende direktør Ragnhild Borchgrevink, Viken Skog SA Kl. 16.50 Orientering om Treklyngen V/ Prosjekt leder Ole Petter Løbben, Treklyngen Kl. 17.35 Pause Kl. 17.45 Orientering om og befaring av Follum Drift V/ Daglig leder Inge Myrlund, Follum Drift AS Kl. 18.45 Middag. Kaffe og kake - serveres Kl. 19.30 Årsmøte Åpning av årsmøtet ved styrets leder Hans Eid Grøholt SAKSLISTE 1. Valg av møteleder 2. Godkjenning av innkalling og saksliste 3. Valg av to medlemmer til å undertegne protokollen 4. Styrets beretning 5. Regnskap med revisors beretning 6. Valg 7. Honorarer 8. Valg av revisor og fastsettelse av godtgjørelse 9. Fastsetting av medlemskontingent Av hensyn til bevertning må vi ha påmelding til møtet innen 31. mai til planteskolen, tlf 32751225 eller e-post til randi@buskerudskogplanter.no eller busplant@online.no Styret ønsker velkommen til årsmøtet. Hans Eid Grøholt Lars Kihle Styreleder Daglig leder 3

4

Styrets beretning Skogselskapets formål og virksomhet Skogselskapet i Buskerud (SIB) har som formål å fremme forståelsen av skogens mangesidige betydning, bidra til økt verdiskapning og langsiktig bærekraftig forvaltning av skogressursene. Virksomheten drives i tråd med formålet og en strategi som ble utarbeidet i 2011. SIB har en todelt virksomhet som består av produksjon og salg av skogplanter av høy kvalitet med basis i planteskolen på Sem, og en informasjonsavdeling der målgruppene er skoler, skogeiere og allmennheten. Skogbruket i Buskerud Som det fremgår av Fylkesmannens rapport om Buskerudskogbruket er den høye aktiviteten fra 2011 videreført i 2012. Det ble omsatt 1.012.070m3 skogsvirke i 2012 til en førstehåndsverdi på ca. kr 310 mill. mot 1.116.724 m3 skogsvirke i 2011 til en førstehåndsverdi på ca. kr 400 mill. Det er en nedgang på 104.654 m3. Nedgangen skyldes i all hovedsak at mye tid og ressurser har gått med til å rydde opp etter stormen «Dagmar» med et opprydningskvantum på opp ca. 150.000m3. Det var Nedre Buskerud, særlig Ringerike og Eiker bygdene som ble rammet av stormen Dagmar. Stormens herjinger setter særlige krav til oppfølging slik at ikke viktige resurser går tapt eller øker faren for billeangrep på frisk skog. Tynningskvantumet ble mindre som følge av oppryddingen. Gjennomsnittlig tømmerpris viste en nedgang på kr 45 til kr 315 pr. m3. Skogbruket er nå inne i en negativ økonomisk utvikling med stadig lavere rotnetto som sannsynligvis vil slå ut i lavere investeringsvilje med mindre myndighetene setter inn økonomiske insentiver som kan snu denne utviklingen. Planteaktiviteten har vært høy og det ble totalt satt ut ca. 2,075 mill planter i 2012 mot ca. 2,470 mill i 2011. I følge våre salgstall er det levert ca. 2,2 mill planter til Buskerud. Fortsatt plantes det for lite i forhold til kartlagt behov og målet i strategiplanen for Buskerudskogbruket med 2,8 mill utsatte skogplanter. Etablering av ny skog med foredlet plantemateriale, i særdeleshet på granmark, er et av de viktigste verdiøkende tiltakene i skogbruket sammen med intensivert skogkultur. Gjennom informasjonsvirksomheten vil vi i samarbeid med de øvrige aktører i skogbruksnæringen, bidra til økt aktivitet innen skogplanting og skogkultur. Avvirkningen i Buskerud er nå på et nivå med balansekvantumet på ca. 1,1 mill m3, iht. målsetningen i strategiplanen. De tilgjengelige arealene blir avvirket iht. planene, men de utilgjengelige arealene må ha bedre infrastruktur til for å kunne øke avvirkningen. Balansekvantumet kan økes på lang sikt ved intensivert skjøtsel ved økt planting med foredlet plantemateriale, ungskogpleie og tynning. Det er viktig at det avsettes tilstrekkelig med midler for å kunne virkeliggjøre iverksatte strategier. I tillegg til den negative økonomiske utviklingen skaper også nedleggelsen av Follum og usikkerhet knyttet til fremtiden for Sødra Cell på Tofte negative fremtidsbilder for skogbruket i vårt område. Det er positivt at Viken Skog satser store midler på annen anvendelse av Follum ved opprettelse av Treklyngen som skal være starten ny verdiskapning med tømmer som råstoff. Riksrevisjonen har nylig framlagt en rapport om skogbruket i Norge. Her slår det fast at det avvirkes for lite skog i Norge, og ber samtidig Regjeringen om å bedre tilgjengeligheten til skogressursene gjennom infrastrukturtiltak og sikre bedre oppfølgning av skogeierne. Dette gjelder imidlertid i liten grad Buskerud Fylke. Informasjonsvirksomheten Ny informasjonskonsulent startet opp 1. april 2012. Største enkeltsatsning er rekrutteringsprosjektet - Velg Naturbruk. Prosjektet er etablert i samarbeid med Fylkesmannen og Buskerud Fylkeskommune og skal i første omgang gå over 3 år. I tillegg har informasjonsavdelingen stått som arrangør eller bistått ved en rekke skogdager for skoleelever, skogeiere og arrangementer i samarbeid med Det Norske Skogselskap (DnS). Etter at ny informasjonskonsulent var på plass i april måned er det nå kapasitet til å gjennomføre de oppgaver som styret prioriterer. Styret stiller seg positiv til å forsterke samarbeidet med DnS og andre fylkesskogselskap for økt slagkraft og bedre ressursutnyttelse. 5

Kostnadene ved informasjonsvirksomheten skal normalt og sett over flere år dekkes gjennom tildeling av rentemidler eller annen prosjektfinansiering. I 2012 var det et mindre driftsunderskudd, men dette skyldes i det vesentligste at prosjektmidler først blir inntektsført i 2013. Skogplanteproduksjon Produksjonen av skogplanter er gjennomført på en tilfredsstillende måte i 2012 uten uhell av vesentlig karakter. Det var god etterspørsel etter granplanter. Totalt salg endte på 3,0 mill planter. Det er lagt opp til en økning i produksjonen for å dekke stigende etterspørsel. Det er ikke gjennomført større investeringer i år, men planmessig vedlikehold har bidratt til at produksjonen har gått uten problemer. Det er investert i en ny traktor for å øke kapasiteten. Det utarbeides nå en strategi for å modernisere og øke produksjonen. Det er jobbet aktivt for å øke sikkerheten i avsetningen av skogplanter til tilfredsstillende driftsmarginer. Det er nå inngått rammeavtale med Viken Skog med priser og kvantum som legger grunnlaget for bedre utnyttelse av nåværende anlegg og inntjening i forhold til risiko og anvendt kapital. Det arbeides med å skaffe flerårige avtaler også med andre større kunder for å sikre produksjonsvolumet. Styret vil fortsette arbeidet med å optimalisere planteproduksjonen for å møte fremtidig konkurranse både i forhold til pris, kvalitet og miljøkrav. Dette arbeidet skal gjøres dels innenfor rammene av eget produksjonsanlegg, men kan også vurderes i samarbeid med andre produsenter for å optimalisere produksjonsstrukturen. Resultat og balanse Skogselskapet hadde i 2012 totale driftsinntekter på kr 8,1 mill, en økning på kr 0,5 mill i forhold til 2011. Dette skyldes økte inntekter per plante og reduserte driftskostnader. De totale driftskostnader var på kr 7,9 mill som er en reduksjon på kr 0,5 mill sammenlignet med i foregående år. Regnskapet for 2012 viser derved et positivt driftsresultat på kr 0,2 mill. Netto finansinntekter utgjorde kr 0,8 mill. Regnskapet er derved gjort opp med et positivt resultat på kr 1 035 334 som lagt til egenkapitalen. Skogselskapet har totale eiendeler på kr 37,8 mill. Anleggsmidler utgjør kr 8,6 mill, mens bankinnskudd utgjør hele 24,6 mill. Bokført egenkapital var ved årsslutt på kr 36 mill. Styret mener at regnskapet for 2012 gir et rettvisende bilde av den økonomiske virksomheten i skogselskapet, og er i henhold til regnskapsloven avlagt under forutsetninger av fortsatt drift. Risikoen i virksomheten er i hovedsak knyttet til å beherske naturgitte faktorer som kulde, varme, tørke og næring når man produserer levende materiale. Høy kompetanse på planteskoledrift reduserer denne risikoen. Likeledes er det knyttet risiko til svingende etterspørsel i forhold til mulighetene til å tilpasse produksjonen til disse svingningene. Langsiktige avtaler med større kunder er med på å redusere denne risikoen. På finansområdet har styret valgt en meget lav risikoprofil med det vesentligste av finanskapitalen plassert i bank. Styret mener at virksomhetens risiko er godt tilpasset opparbeidet kapitalgrunnlag. Det vises for øvrig til regnskap med noter og administrasjonens oppsummering av virksomhetsområdene. Personal og arbeidsmiljø Skogselskapet hadde ved årsskiftet seks faste ansatte, hvorav fire menn og to kvinner. Karl Henrik Berke ble ansatt som ny informasjonskonsulent med tiltredelse 1. april. I tillegg har det vært engasjert 12 sesongarbeidere i planteproduksjonen for kortere eller lengre perioder. Samlet utgjør dette 9 årsverk. Det er registrert et sykefravær på 2,8 % som er en liten økning i forhold til 2011. Det har vært et registrert arbeidsuhell som har medført sykemelding i en periode. Det er etablert et betryggende opplegg for og kontroll av HMS. Det har blitt laget et nytt interkontroll system, som er sendt inn og blitt godkjent av Arbeidstilsynet. Det har blitt utført medarbeidersamtaler med alle faste ansatte og sesong ansatte i SiB. Konklusjonen fra disse samtalene var at alle var fornøyde med sin arbeidsgiver. Styret oppfatter at det er et godt arbeidsmiljø i Skogselskapet med meget lavt sykefravær. Skogselskapet tilstreber å ha begge kjønn representert i styrende organer. Styre og valgkomite har en kvinneandel på henholdsvis 40 % og 33,3 %. Både styret og daglig ledelse arbeider bevisst for å fremme likestilling i organisasjonen. Ytre miljø Produksjon av skogplanter skjer etter retningslinjer fastsatt av Landbruks- og Matdepartementet, men er ikke regulert av særskilte konsesjoner eller pålegg av miljømessig 6

karakter. Planteskolen benytter i begrenset grad og i henhold til forskrifter plantevernmidler i produksjonen og ved behandling av ferdigvarer. Planteskolen er miljøsertifisert gjennom Miljøfyrtårnet og følges opp gjennom HMS internkontroll. For å ivareta vår sertifisering gjennom Miljøfyrtårnet har vi sendt inn påkrevet rapport og denne har blitt godkjent i januar 2013. SiB er dermed sertifisert gjennom Miljøfyrtårnet for tre nye år. Medlemsorganisasjonen Pr. 31.12.12 var det 561 medlemmer i Skogselskapet i Buskerud der 498 er personlige medlemmer og 63 er selskaper, kommuner, skoler, lag og foreninger. Styret ser det som en stor utfordring å rekruttere nye og yngre medlemmer til skogselskapet, og vil ha økt fokus på dette fremover. Skogselskapet avholdt sitt årsmøte 6. juni på Planteskolen. Årsmøtet startet med bespisning av lokal mat laget av elever fra Rosthaug vgs, og dessert fra Eiker Gårdsysteri. Styreleder Hans Eid Grøholt startet med å oppdatere årsmøtet på hva som hadde skjedd med virksomheten i året som hadde gått og strategier i regi av DnS. Deretter ble det gjennomført behandling og godkjenning av styrets beretning. Nestleder Aashild Bang redegjorde for regnskapet og dette ble godkjent. Etter valgene består styret av følgende: Hans Eid Grøholt, leder, Aashild Bang, Gunny Temte, Sigvart Pedersen og Sven Brun. Som varamedlemmer ble valgt Åsmund Grønning og Britt Kjerstin Tangen Redalen. Valgkomiteen består etter valgene av Dag Simenstad, leder, Dag Heintz og Andres Lundesgaard. Einar Garpestad og Olav Evju fra Flesberg ble i 2011 tildelt Skogselskapets Diplom med følgende begrunnelse: Einar Garpestad fra Flesberg En sjelden dyktig, kvalitetsbevisst, samvittighetsfull og selvstendig skogsarbeider med høye prestasjoner og en unik arbeidsteknikk. Å arbeide jevnt og systematisk er ett av hans mange, gode kjennetegn Slik sett må Einar kunne sies å være et kaliber av de sjeldne en type skogsarbeider av godt gammelt merke, som i mange år har vært med på å sette standarden for en skogsarbeiders fagmannsverk og som vi i dag ikke kan få verdsatt høyt nok. Ikke minst har han også vist evnen til å tilpasse seg nye tider og nye krav til skogsarbeidet. Olav Evju fra Flesberg Han har i hele sitt yrkesaktive liv vært engasjert og ansatt innenfor skogbrukssektoren. Han var avdelingssjef i var Drammensdistriktets skogeierforening ( i dag Viken Skog SA) fra 1980 1984. Undervisningsinspektør ved Statens Yrkesskole for skogbruk/saggrenda Kongsberg, Seksjonsleder på Saggrenda fra 1996-2007 Saggrenda, med på oppbyggingen av Viken Region Numedal og leder av Flesberg skogeierlag 2001-2012. Hans bidrag for å gjøre noe for Saggrenda og skogbruket i Buskerud, spesielt i Numedal har vært veldig betydningsfullt. Etter årsmøtet var temaet rekrutering. Simon Anderson holdt et foredrag om Velg Skog og om skogselskapets ungdom i Hedmark. Saggrenda loggers stod for motorsag underholdning. Tilslutt var det befaring på Planteskolen for de som var interessert Det norske Skogselskap, DnS Hele skogselskapsfamilien representerer i alt 11.000 medlemmer gjennom DnS og 19 fylkeslag. Med basis i et landsmøtevedtak fra 2010 er de enkelte fylkesskogselskap invitert til å inngå avtaler med DnS om sentralisering av medlemsregister, regnskap og fakturering samt arbeidsgiverfunksjonen. SIB stiller seg positive til å styrke samarbeidet innenfor skogselskapet, og har foreløpig takket ja til å ta i bruk felles medlemsregister som tas i bruk i 2013. Det er ønskelig at medlemskontingenten samkjøres for hele Skogselskapet slik at kontingenten blir lik i alle fylkesskogselskapene. Dette er nødvendig når felles hjemmeside benyttes ved verving av nye medlemmer. På grunn av den integrerte driftsmodellen i SiB har det foreløpig ikke vært aktuelt å benytte de øvrige tjenestene. På landsmøte i DnS i juni ble det vedtatt å sette ned en arbeidsgruppe som fikk mandat til å komme med forslag til en mer hensiktsmessig organisering av skogselskapsfamilien som gir bedre ressursutnyttelse og økt slagkraft i forhold til gjennomføring av gjeldende strategi. SiB er representert i arbeidsgruppen med styreleder Hans Eid Grøholt. Utvalget regner med å avlegge 7

sin innstilling til styret i DnS i juni 2013. Innstillingen skal deretter sendes ut på høring til fylkesskogselskapene. Deretter blir saken behandlet i ekstraordinært landsmøte i november 2013. Fylkesskogselskapene behandler saken på sine ordinære årsmøter i 1. halvår i 2014. Det legges således opp til en omfattende og betryggende behandling av innstillingen om fremtidig organisering av skogselskapsfamilien. Fremtidsutsikter Med styrket bemanning i informasjonsavdelingen fra annet kvartal 2012 har styret store forventninger til å øke aktivitet innenfor de tradisjonelle informasjonsoppgaver, bedre oppfølging av løpende prosjekter og muligheten til å ta på seg nye utfordringer i forhold til skogselskapets strategi. Planteproduksjonen er inne i en positiv utvikling med økt etterspørsel etter skogplanter og etablering av langsiktige avsetningsavtaler med viktige kunder. Dette gir, etter styrets mening grunnlag for bærekraftig og rasjonell produksjon av skogplanter. Styret vil avslutningsvis takke kunder og forbindelser for godt samarbeid, og alle ansatte for strålende innsats i 2012. Hokksund 18.03.2013 Hans Eid Grøholt Aashild Bang Sigvart Pedersen styreleder nestleder styremedlem Gunny Temte styremedlem Sven Brun styremedlem Tillitsvalgte og ansatte Styret Leder: Hans Eid Grøholt, Drammen, valgt 2011 på valg 2013 Nestleder: Aashild Bang, Ringerike, valgt 2009 på valg 2012 (fortsetter) Styremedlemmer: Sven Brun, Ringerike, valgt 2011 på valg 2014 Sigvart Pedersen, Kongsberg, valgt 2011 på valg 2013 Gunny Temte, Modum, valgt 2009 på valg 2014 Varamedlemmer 1.varamedlem Åsmund Grønning, valgt 2012 på valg 2013 2.varamedlem Britt Kjerstin Tangen Redalen, Modum, valgt 2012 på valg 2013 Valgkomité Leder: Dag Simenstad, Kongsberg, valgt 2012 på valg 2013 Medlem: Dag Heintz, Kongsberg, valgt 2011 på valg 2014 Medlem: Andres Lundesgaard, Ringerike, valgt 2012 på valg 2015 Ansatte Lars Kihle, daglig leder Randi R. Killingstad, kontorleder Hans Egon Nielsen, driftsleder Torfinn Harald Larsen, fagarbeider Egil Holte, fagarbeider (sluttet april 2012) Karl Henrik Berke, informasjonsleder (fra 1. april 2012) Grethe Nielsen, renholdsmedarbeider (fra 1. januar 2012) 8

Informasjonsvirksomheten 2012 Lars Kihle fungerte som både daglig leder og som informasjonskonsulent frem til Karl Henrik Berke startet som informasjonsleder i april 2012. Dette har økt kapasiteten betraktelig og det har kunnet blitt satset for fullt i begge stillingene. Aktiviteter i 2012 Det har vært en stor aktivitet i 2012. Det har blitt gjennomført flere skogdager, flere aktiviteter innen info avdelingen og det har vært en meget stor aktivitet i prosjektet Velg Naturbruk. Skogdager for 5. og 6. klassinger - samarbeidet med skognæringen i Buskerud på åtte skogskoledager. - samarbeidet med skogselskapet i Vestfold på en skoleskogdag - samarbeidet med Det norske Skogselskap på skogskoledager i Oslo - temaer om trevirke, kulturminner i skog, foryngelse, planting, bioenergi, tynning og hogst m.m. Skogdag for 8., 9. og 10. klasse. - samarbeidet med skogeierandelslaget i Hole på en skogskoledag. Skogdag for 10. klassinger Det er arrangert en begeistringsdag med tema skog og naturbruk på Hønefoss ungdomsskole. Sigurd Backe som er lærling i Viken Skog og europamester i motorsag, var med på opplegget. Det ble arrangert skogsti, div konkurranser og en oppvisning av Sigurd Backe, som også forklarte om naturbruksutdanning. Skogselskapets skogpris 2012 Skogselskapet i Buskerud ønsker også i år å belønne den mest skogbruksaktive 4H-klubben i 4H Buskerud med en pris på kr. 1500. Det kom inn totalt 3 søknader på Skogselskapets skogpris 2012. Klubben som har vunnet hadde i 2012 5 medlemmer med skogbruksrelaterte 4H-prosjekt. Klubben er aktiv ute i friluft og har hatt flere møter ute klubbens fine gapahuk. I 2013 har flere valgt skogbruksrelaterte prosjekt og vi håper og oppfordrer disse til å delta på våre skogrelaterte helgeprosjektkurs som dere får mer informasjon om straks. Skogselskapets skogpris 2012 går til Uvdal 4H." Jentene heter fra venstre Ellen V. Wetlesen og Gunhild Vøllo. Samarbeid med Drammen og Opland Turistforening SiB har deltatt på Opptur sammen med turistforeningen. På opptur ble det samarbeidet med Viken Skog i Drammensområdet ved Einar Beheim og fra Eiker var det Knut Lande. Det ble vist frem bruk av motorsag og fortalt om skogen som arbeidsplass. Skogdag for SFO - Sylling Infoleder hadde en skogaktivitetsdag for SFO v/ Sylling skole Jakt og fiske dagene i Elverum SiB bisto Skogselskapet i Hedmark med hjelp på Skogtunet under årets jakt og fiskedager på Elverum. I tillegg hadde vi et samarbeid med Saggrenda i regi av Velg Naturbruk. Konkurransen tre om tre Nes barneskole stakk av med seieren, de ble fylkesvinnere i Buskerud i "tre om tre". I forkant av dette har det blitt arrangert en skolekonkurranse for alle 6. klassinger i Norge. Her ble elevene spurt om de kunne formidle hva de tenker og syntes om skogen, i form av 3 bilder med tekst ved siden av. 9

Juryen som rangerte innslagene var ingen ringere enn: - Kåre Magnus Bergh, NRK profilen - Ivar Ekanger, avdelingsdirektør fra Landbruks- og matdepartementet - Trygve Enger, administrerende direktør fra Det norske Skogselskap - Marit Venn, elevrepresentant Skogselskapets representanter fra Buskerud, Lars Kihle og Karl Henrik Berke, reiste den 23.08.12 oppover for å overbringe premien. Det varmet et skogbrukers hjerte, at elever og lærere allerede hadde fyrt opp i gapahuken og hengt opp alle bidragene i skogen. Så inntok alle en god bållunsj sammen, deretter var det tid for utdeling av premier. Og stemningen sto i det høye gapahuktaket, og "kollen" brølet fungerer utmerket i Nes også. Etter at elevene fikk tatt en nærmere titt på det råflotte kamera, stativet og vesken måtte vi selvfølgelig spikke litt med elevene. Her satte elevene kjapt i gang, med full iver og fantasi. Takk til elever og lærere på Nes barneskole. Topp elever, topp stemning, topp dag å være i skogselskapet på. Skog og Tre Skogselskapet i Buskerud bidro med planter og plantebrett. Hurdagene 2012 SiB hadde egen rekruteringsstand og arrangerte motorsagtevling for elever fra Saggrenda og andre skogskoler. Vi hjalp til med å servere 440 skogsentreprenører grillet, hjort og elg, og sørget for at de var utørste til langt ut i de sene nattetimer. Kurs, møter og fagdager Skog og Tre, 5 og 6. juni. Nestleder, styremedlem, info leder og daglig leder deltok. Årsmøte i Sønsterud Eiendom, 5. juni, nestleder og daglig leder deltok Landsmøte SiB, nestleder, infoleder og daglig leder deltok. Rådsmøte SiB, Gardemoen, november, styreleder, info leder og daglig leder deltok. Info samling DnS, Kristiansand, juni, infoleder og daglig leder deltok. Studietur til Østerrike med skogoppsynslaget, august, info leder og daglig leder deltok. Skognettverksmøte, Modum, mars, info leder og daglig leder deltok. Møter om Flå prosjekt i regi av DnS, daglig leder deltok. KOLA VIKEN samling, Kongsberg, daglig leder deltok. Velg Naturbruk prosjektet Rekruttering Rekruttering til naturbruksskolene har vært lav i mange år. Det samme gjelder rekruttering til høyere landbruksutdanning. Dette gjør at mange av sektorene innen landbruket nå har store utfordringer med å rekruttere personer med fagkompetanse både til operatørstillinger og til konsulent-, administrasjons- og lederstillinger. Både landbruksnæringene og myndighetene ønsker derfor at det settes i gang tiltak for å bedre denne situasjonen. Organisering Organiseringen av hovedprosjektet er tenkt gjennomført på samme måte som forprosjektet. Prosjekteier er Skogselskapet i Buskerud og prosjektleder er ansatt der Det er etablert en styringsgruppe som består av følgende representanter: Buskerud Bondelag, Torunn Hovde (leder av styringsgruppa) Buskerud Bonde- og småbrukarlag, Torgny Moen Viken Skog, Stig Sorthe Senter for opplæring i anleggsgartnerfaget, Nina Åshaug Fylkesmannen i Buskerud; Helge Nordby Representant for naturbruksskolene, Øivind Kjøll Representant for ungdomsskolene, Aud Stormoen 10

Målsetting og gjennomføring I hovedprosjektet har vi brukt de erfaringene vi har fått fra forprosjektet. Prosjektet er helt avhengig av samarbeid med de tre naturbruksskolene, noe som vi føler har fungert godt. Det har vært flere møter og vi har arrangert flere rekrutteringsaktiviteter i fellesskap. Vi har fått lov til å bruke mange av de dyktige elevene til å profilere og markedsføre naturbruk. Vi ser at en direkte kontakt med 8., 9. og eller 10. klassingen fungerer best i dialog med en elev. Dette vil vi derfor fortsette med. Det å få kontakt med elevene fungerer best, når vi deltar på spesifikke rekruttering/ yrkesveiledning/ utdannings/informasjonsopplegg. Ny prosjektleder ble ansatt april 2012 i Skogselskapet i Buskerud, Karl Henrik Berke. Prosjektet han overtok har allerede vært i gang siden 1.1.2011. Dermed så var mye grunnarbeid på plass. Styringsgruppen var etablert, nettverksgruppen til «velg naturbruk» var også aktiv. Dermed ble den nye prosjektlederen iverksatt med umiddelbar virkning. Økte elevtall Det er meget gledelig å se at prosjektet bærer frukter så fort, og vi kan være godt fornøyde med at det er en økning i antall elever ved de tre naturbruksskolene i Buskerud ELEVANTALL FORDELT PÅ NATURBRUKSSKOLENE: 2011/12 2012/2013 Rosthaug vgs. avd. Buskerud 31 elever 42 elever Ål vgs. avd. Fjellandbruksskolen 25 elever 21 elever Kongsberg vgs. avd. Saggrenda 22 elever 29 elever Suksessfaktorer og kvalitetssikring For at budskapet skal nå frem til ungdomsskoleeleven så må prosjektet få innpass på de forskjellige ungdomsskolene. Det har blitt brukt store ressurser forbundet med å kontakte rådgivere ved ungdomsskolene og avtale forskjellige arrangement, eksempel skolebesøk. Prosjektleder har vært i møte med en gruppe rådgivere fra midtfylket. Prosjektleder ble invitert til å holde et foredrag om «velg naturbruk», noe som ga et tydelig løft om informasjon om hva naturbruksskolene kan tilby elevene. Noen av rådgiverne fikk informasjon om naturbruksskolene som de tidligere ikke var klar over. Samtidig er samtlige av Buskerud sine rådgivere forsøkt kontaktet på e-post/telefon, uheldigvis har ikke samtlige respondert på henvendelsene, selv etter ytterlige forsøk. Prosjektet ser at rådgiveren kan gi feil og mangelfull informasjon om naturbruk, dette ønsker vi å rette opp, ved å satse på en god og forståelig informasjon til rådgiverne i ungdomsskolen. Arrangement - 4H Landsleir - Utdanningsmesse (Hønefoss kultursenter) - Opptur (Samarbeid med turistforeningen) - Stihl-cup (motorsagkonkurranse på Lampeland) - Jordnært (Landbrukets festdag på Fossesholm i Vestfossen) - Timbersports (Verdensmesterskap i øks/motorsag på Lillehammer) - Yrkesmesse (Storefjell) - Jakt- og fiskedagene (Elverum) - Hurdagene (skogbrukets egen messe, motorsagkonkurranse) - Hospitering (KVS avd. Saggrenda har hatt 19 overnattende hospitanter) - Praksisdager (Rosthaug og Saggrenda) - Skogdag (Dåsetunet Flesberg) - Skogdag Blektjern 11

Planteskolens virksomhet Planteleveranser SiB har levert det meste av behovet for planter i Buskerud og levert deler av plantebehovet i andre fylker. Våre leveranser til Buskerud hadde en nedgang på 200.000 fra 2011 til 2012. Viken Skog har kjøpt 1,4 mill planter som i hovedsak har gått til Buskerud. I 2011 og 2012 har avvirkningen vært høy i hele landet. Dette har ført til et stort behov for planter. Både SiB og de andre planteskolene fikk solgt stort sett all sin produksjon i 2012. På grunn av den høye avvirkningen vil plantebehovet være stort også de nærmeste to årene. Det store fokuset på planting, og skogen som bidragsyter i klimasammenheng, fører til økt behov for planter. Den tidligere reduserte planteaktiviteten og plantetetthet har vært oppe til drøftelse på flere konferanser og det er gjennomført flere prosjekter rettet mot økt planting og plantetetthet. I tillegg har det offentlige innskjerpet kontrollen av foryngelsesplikten. Hele varebeholdningen for våren 2012 på til sammen 2.393.505 planter ble solgt ut. Høstleveringen ble på hele 689.640 planter. Dette gir som konsekvens at det er noe færre planter på kjølelager for levering våren 2013, ca. 2.248.800 planter. Tabell 1. Planteleveranse 2012- fordelt type, treslag, vår og høst Treslag og type Vår Høst Sum -2012 2011 2010 Gran M95 1 år 1.000.475 60 1.000.535 595.575 792.050 Gran M95 2 år 787.250 607.950 1.395.200 2.042.975 1.897.860 Gran M60 2 år 504.060 77.700 581.760 656.600 598.210 Furu M95 59.300 0 59.300 50.250 57.750 Bjørk 26.850 0 26.850 27.150 Svartor 4.470 0 4.470 6.360 Lerk 5.100 0 5.100 10.890 Lauv 0 0 0 31.420 Andre treslag 9.000 930 9.930 0 4.860 SUM 2.396.600 596.835 3.083.145 3.389.800 3.382.150 Tabell 1. viser at det var en nedgang i plantesalget på 306.655 planter i forhold til året før. Denne reduksjonen skyldes lavere antall disponible salgsplanter på våren. Med 686.640 solgte planter på høsten i 2012 er dette et høyt antall i forhold til tidligere år og 89.805 mer en i 2011. Dette skyldes en stor etterspørsel og et etterslep fra våren. 12 Tabell 2. Fordeling av planteleveransene i 2012 Fylke Privat Viken Skog Andre 2012 2011 Vestfold 170.460 115.500 10.500 296.460 217.305 Vest - Agder 0 0 111.200 111.200 117.750 Aust - Agder 0 0 11.000 11.000 3.000 Oppland 7.600 0 50.000 57.600 246.800 Hedmark 4.300 0 0 4.300 2.600 Oslo 2.100 0 0 2.100 2.200 Akershus 96.800 0 275.300 372.100 277.600 Østfold 3.600 2.000 0 5.600 45.700 Telemark 3.900 0 10.570 14.470 3.800 Rogaland 500 0 0 500 900 Buskerud 753.915 1.311.000 142.900 2.207.815 2.479.870 Sum totalt 1.043.175 1.428.500 611.470 3.083.145 3.397.525 Tabell 2. viser at vi selger 72 % (73 % 2011) av plantene våre til Buskerud og 28 % (27 % 2011) selges til andre fylker. Av disse er Akershus størst med 12 % (8 % 2011).

Tabell. 3. Fordeling av proveniens og plantetype for gran Proveniens M60 2 M95-2 M95-1 Stange 48.780 257.800 209.110 Kilen 273.790 149.000 0 Sanderud 110.030 413.650 184.600 Svenneby 108.600 276.050 148.300 Drogseth 0 0 0 Kaupanger 0 243.900 444.000 Bv8 0 29.300 0 Stein 40.560 25.500 14.525 Sum totalt 581.760 1.395.200 1.000.535 Tabell 4. Fordeling av proveniens og plantetype for furu Proveniens M95-1 Cv2 24.000 Cv4 13.100 Bv6 11.700 Bv8 10.500 Sum totalt 59.300 Tabell 5. Fordeling av proveniens og plantetype for bjørk Proveniens M60-1 Syd 15.090 Nord 7.860 B2 3.900 Sum totalt 26.850 Tabell 6. Fordeling av planteleveranse fra SiB til Norge - historikk År Buskerud Andre fylker Andre Pl.skoler Sum 2000 3.130.000 331.000 90.000 3.551.000 2001 3.343.000 351.000 623.000 4.320.000 2002 2.691.000 280.000 165.000 3.136.000 2003 2.106.000 748.000 86.000 2.940.000 2004 3.132.000 879.000 165.000 3.176.000 2005 1.955.000 1.070.000 193.000 3.218.000 2006 1.908.000 1.232.000 160.000 3.300.000 2007 2.109.000 1.353.000 45.000 3.507.000 2008 2.343.000 1.717.000 0 4.060.000 2009 1.919.000 1.686.000 38.000 3.643.000 2010 2.021.000 1.275.000 86.000 3.382.000 2011 2.473.000 916.000 294.000 3.389.000 2012 2.207.815 875.330 21.570 3.083.145 13

Klima Overvintringsforholdene for produksjonsplanter på friland var gode med godt snødekke frem til siste del av februar. Mars måned ble vårmåneden med døgnmiddeltemperaturer på 10-12 grader flere døgn og så mye som 14,5grader 27.mars. April ble til gjengjeld forholdsvis kald med nattetemperaturer på minus 7-8 grader i påskeuken. Med bakgrunn i de høye temperaturene i mars måned var det, til tross for at ingen tegn på vekststart var synlige, en mistanke om at plantene var avherdet og ikke tålte kuldegrader. Frostvernvanning ble igangsatt på kvelden, mens det ennå var plussgrader, og sto på til ut på natten når sprederne frøs. Enkelte steder hadde ikke frostvernvanningen fungert tilfredsstillende, i mai måned kunne det på de samme steder registreres en del skader som var frostskader på knoppene. Siste frostnatt registrert på værstasjonen var natt til 6.mai. Også sommeren 2012 var i sin helhet nedbørrik, noe som gjør det til en utfordring å holde riktig gjødselnivå i pottebrettene. Det ekstremt kraftige regnværet 6.august traff også planteskolen, heldigvis uten å føre til andre skader enn utvasking av næring i pottebrettene. Analyseresultatene av barprøver fra salgsplanter tatt medio oktober viste verdier innen for grenseverdiene. Nattefrost på høsten ble registrert første gang natt til 6.september med rim på plantene og med første frostvernvanning natt til 13. september. Frø og spiring Det ble sådd totalt 56700 pottebrett derav 7400 M60. Andelen furu utgjorde 850 brett. Det ble innkjøpt totalt 32 kg frø fra Skogfrøverket i 2011 hvorav 29,8 kg foredlet frømateriale av gran. Spiringene i helårshusene gikk alle bra med godt tilslag. Spiringen i Dejehuset gav et noe dårlige tilslag, det er ikke mulig å oppnå den ønskede temperatur i spirefasen, spesielt nattetemperaturen blir fort i laveste laget. Ugress Det har i 2012 vært gjort en aktiv innsats mot ugress med sprøyting av tilstøtende arealer. Endrede rutiner for temperatursenking i veksthusene på varme dager har blitt innført. Det har vært betydelig mindre innslag av ugress i veksthusene på sensommeren enn det som har vært observert tidligere år. Sortering og pakking Sortering og pakking for innlegging på kjølelager startet 22. oktober og ble avsluttet 20. desember. Innkjøringen gikk forholdsvis greit, en god del av plantene kunne kjøres rett fra dyrkingsarealene og inn til pakking, men som vanlig måtte en del planter tines i veksthus før sortering og pakking. Investeringer og vedlikehold Det er ikke gjort noen store investeringer i planteskolen. Det er foretatt jevnlig og årlig vedlikehold av produksjonsutstyret. En ny traktor ble kjøpt på slutten av året. Sprøyteanlegget for snutebille har blitt oppjustert for å fungere optimalt med Merit Forrest. Verkstedet har blitt pusset opp. De fleste lokaler har blitt ryddet og ubrukelige gjenstander har blitt kastet. Kontorbygget har blitt pusset opp i 1. etg. Daglig leder og driftsleder samt styreleder og et styremedlem var i august på studietur til noen svenske planteskoler for å se på dyrkningsmetoder, utstyr og tekniske løsninger. Formålet med turen var å skaffe seg et best mulig grunnlag for beslutninger om fremtidige investeringer i planteskolen. Turen var et samarbeid med Skogplanter Østnorge Biri Planteskole Kurs, møter og fagdager Planteskoledagen, april, Flå, daglig leder deltok Planteskolekurs, Honne og Hokksund/ ÅS, driftsleder deltok Honne og Hokksund/Ås. Skogselskapet i Buskerud var vertskap for den delen av kurset som ble arrangert på Hokksund. Nordgens temadag Stockholm, mars, driftsleder deltok (temadag om "Fremtidens drømmeplante" ) Studietur, Sverige, august, styreleder, styremedlem, driftsleder og daglig leder deltok. 14

RESULTATREGNSKAP Note 2012 2011 Driftsinntekter Salgsinntekt 7 418 481 6 696 933 Annen driftsinntekt 717 985 890 692 8 136 466 7 587 625 Driftskostnader Beholdningsendring egentilvirkede varer 3-195 600 369 400 Varekostnad 1 211 744 1 035 828 Lønnskostnad 2 4 472 479 4 893 647 Avskrivning 4 468 300 450 000 Annen driftskostnad 1 972 609 1 680 226 Sum driftskostnader 7 929 532 8 429 101 Driftsresultat 206 934-841 476 Finansinntekter og finanskostnader Renteinntekter og andre finansinntekter 828 401 738 265 Annen finanskostnad - -44 985 828 401 693 280 Ordinært resultat 6 1 035 335-148 196 ÅRSRESULTAT 1 035 335-148 196 Overføringer Overføringer mot annen egenkapital 1 035 335-148 196 1 035 335-148 196 SPESIFIKASJON AV REGNSKAPET Planteskolen Skogselskapet Infokonsulent Sum Driftsinntekter Salgsinntekt 7 418 481 - - 7 418 481 Annen driftsinntekt 40 435 467 650 209 900 717 985 7 458 916 467 650 209 900 8 136 466 Driftskostnader Beholdningsendring varer -195 600 - - -195 600 Varekostnad 1 211 744 - - 1 211 744 Lønnskostnad 3 863 771 398 999 209 709 4 472 479 Avskrivning 468 300 - - 468 300 Annen driftskostnad 1 473 389 419 810 79 410 1 972 608 Sum driftskostnader 6 821 604 818 809 289 119 7 929 532 Driftsresultat 637 312-351 159-79 219 206 934 15

BALANSEREGNSKAP Note 2012 2011 EIENDELER Anleggsmidler Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom 1, 4 5 905 738 6 064 538 Maskiner og anlegg 1, 4 2 497 703 2 355 109 Inventar 1, 4 153 920 10 300 8 557 361 8 429 947 Finansielle anleggsmidler Investering i aksjer og andeler 1, 5 130 100 130 100 Sum anleggsmidler 8 687 461 8 560 047 Omløpsmidler Varer 1, 3 4 305 430 4 052 020 Fordringer Kundefordringer 38 678 22 537 Andre fordringer 1 86 200 212 000 124 878 234 537 Bankinnskudd, kontanter og lignende 7 24 681 764 23 421 734 Sum omløpsmidler 29 112 072 27 708 291 SUM EIENDELER 37 799 533 36 268 338 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital 36 000 285 34 964 950 Sum egenkapital 36 000 285 34 964 950 Gjeld Annen langsiktig gjeld Øvrig langsiktig gjeld 7 326 868 423 704 Sum langsiktig gjeld 326 868 423 704 Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld 700 829 212 686 Skyldige offentlige avgifter 195 534 247 495 Annen kortsiktig gjeld 576 017 419 502 Sum kortsiktig gjeld 1 472 380 879 684 Sum gjeld 1 799 248 1 303 388 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 37 799 533 36 268 338 Hokksund, 18.3.2013 Gunny Temte styremedlem Aashild Bang styremedlem Hans E. Grøholt styreleder 16 Sven Brun styremedlem Lars Kihle Daglig leder Helge S. R. Pedersen styremedlem

NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET NOTE 1 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk for små foretak. Salgsinntektene inntektsføres når de opptjenes. Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år. Omløpsmidler er vurdert til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld er balanseført til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Varige driftsmidler er verdsatt til anskaffelseskost etter fradrag for påløpte lineære avskrivninger. Aksjer er nedskrevet for verditap som ikke anses forbigående. NOTE 2 Lønnskostnader 2012 2011 Lønninger etc. 3 740 628 4 159 894 Arbeidsgiveravgift 539 804 605 291 Pensjonskostnader 78 952 59 151 Andre personalkostnader 113 095 69 311 4 472 479 4 893 647 Antall årsverk 9,0 9,0 Lønn til daglig leder 539 437 470 967 Andre ytelser til daglig leder 21 683 33 693 Pensjonkostnader daglig leder 8 572 8 160 Samlet godtgjørelse til styret 70 388 117 500 Oppført lønn til daglig leder for 2011 er totale lønnsytelser for 2011 til fungerende daglig leder pr. 31.12.2011. Vedkommende var ansatt i en annen stilling i selskapet fram til han tiltrådte som daglig leder. Tidligere daglig leder mottok i 2011 kr 809 165 i lønn, og kr. 3 082 i andre ytelser. I tillegg har han mottatt kr. 540 000 som sluttvederlag ved sin fratredelse som daglig leder. Selskapet er omfattet av plikten til å ha obligatorisk tjenestepensjon, og det er etablert en ordning som dekker lovens minstekrav. Honorar til revisor utgjør kr 61 900 eks. merverdiavgift, hvorav kr 44 200 gjelder revisjon og kr 17 700 gjelder honorar for andre tjenester. NOTE 3 Varer 2012 2011 Plantebeholdning 4 040 500 3 844 900 Handelsvarer og råvarer 264 930 207 120 4 305 430 4 052 020 Varebeholdning er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi, hvor virkelig verdi er beregnet ut fra antatt salgsverdi påfølgende år. Anskaffelseskost er beregnet ut fra direkte og indirekte variable og faste produksjonskostnader. 17

NOTE 4 Spesifikasjon av anleggsmidler Bygninger Veksthus, uteanlegg Maskiner, utstyr Inventar Pottebrett Sum Kostverdi 1.1 7 943 704 7 397 945 1 585 162 25 900 932 024 17 884 735 Tilgang i året - - 432 594 163 120-595 714 Avgang i året - - - - - Kostverdi 31.12 7 943 704 7 397 945 2 017 756 189 020 932 024 18 480 449 Akk.avskrvn. 1.1 3 800 104 4 452 598 1 585 162 15 600 932 024 10 785 488 Årets avskrivning 158 800 286 000 4 000 19 500-468 300 Bokført verdi 31.12. 3 984 800 2 659 347 428 594 153 920-7 226 661 Avskrivningssats 2 % 4 % 10 % 20-30 % 10 % Planteskolens tomteareal er i tillegg bokført med kr 1 330 700 per 31.12.2011. NOTE 5 Aksjer og andeler Selskapet har aksjer i Sønsterud Eiendom AS og andeler i Ski BS. Aksjer og andeler er oppført til kostpris. NOTE 6 - Skatter Skogselskapet i Buskerud er ikke skattepliktig for resultatet av sin virksomhet ved planteskolen. NOTE 7 Bundne midler I posten bankinnskudd inngår skattetrekk med kr 276 646. Posten annen langsiktig gjeld på kr 326 868 gjelder tilskuddsmidler og øremerkede midler som forvaltes av skogselskapet. Midlene inngår i selskapets bokførte bankinnskudd. 18

Til årsmøtet i Skogselskapet i Buskerud Revisors beretning for 2012 Uttalelse om årsregnskapet Vi har revidert årsregnskapet for Skogselskapet i Buskerud som viser et overskudd på kr 1 035 335. Årsregnskapet består av balanse pr 31. desember 2012 og resultatregnskap, for regnskapsåret avsluttet per denne datoen, og en beskrivelse av vesentlige anvendte regnskapsprinsipper og andre noteopplysninger. Styret og daglig leders ansvar for årsregnskapet Styret og daglig leder er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge, og for slik intern kontroll som styret og daglig leder finner nødvendig for å muliggjøre utarbeidelsen av et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil. Revisors oppgaver og plikter Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening om dette årsregnskapet på bakgrunn av vår revisjon. Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder International Standards on Auditing. Revisjonsstandardene krever at vi etterlever etiske krav og planlegger og gjennomfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. En revisjon innebærer utførelse av handlinger for å innhente revisjonsbevis for beløpene og opplysningene i årsregnskapet. De valgte handlingene avhenger av revisors skjønn, herunder vurderingen av risikoene for at årsregnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes misligheter eller feil. Ved en slik risikovurdering tar revisor hensyn til den interne kontrollen som er relevant for selskapets utarbeidelse av et årsregnskap som gir et rettvisende bilde. Formålet er å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av selskapets interne kontroll. En revisjon omfatter også en vurdering av om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene utarbeidet av ledelsen er rimelige, samt en vurdering av den samlede presentasjonen av årsregnskapet. Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Konklusjon Etter vår mening er årsregnskapet avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av den finansielle stillingen til Skogselskapet Buskerud pr 31. desember 2012 og av resultater for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge. Uttalelse om øvrige forhold Konklusjon om årsberetningen Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til anvendelse av overskuddet er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter. Konklusjon om registrering og dokumentasjon Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nød vendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon», mener vi at ledelsen har opp fylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av selskapets regnskaps opplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge. Hønefoss, 18. mars 2013 Hverven Revisjon AS Rune Elnæs registrert revisor 19

Rapport fra skogbruket i Buskerud 2012 Fylkesmannen i Buskerud Tømmeromsetning og verdiskaping i skogbruket Tømmeromsetning og verdiskaping i skogbruket I 2012 ble det omsatt l 012 000 m 3 skogsvirke til treforedlingsindustri og sagbruk til en verdi av 310 millioner kr i Buskerud. I tillegg kommer virke til energiflis og ved til eget bruk som ikke er ført i virkesdatabasen for skogfond og måleopplysninger (VSOP). Det ble behandlet 34 saker knyttet til ordningen med tilskudd til energiflis i 2012. Avvirkningen er av de høyest registrerte avvirkningskvantum i Buskerud siden 1990. I forhold til toppåret 2011 er det er nedgang på 9,4%. Gjennomsnittlig tømmerpris gikk ned med hele 4 7 kr pr m tømmer fra 353 kr i 2011 til306 kr i 2012. Dette tilsvarer en prisreduksjon på 13%. Det har tidvis vært utfordringer med avsetningen, spesielt av massevirke. Dette henger sammen med bortfall av Peterson i Moss, Norske Skog Follum på Hønefoss og til tider redusert produksjon hos Sodra Cell Tofte på Hurum. Avvirkningen er fordelt med 635 000 m 3 gran, 322 000m 3 furu, 18 000 m 3 lauvvirke til industriformål og 37 000 m 3 til ved. Dette gjelder registrert avvirket kvantum. Tallene er hentet fra skogfondsregnskapet. Noen utfordringer for skogbruket i Buskerud Fylkesmannen arbeider målrettet med å øke aktiviteten i primærskogbruket i fylket. Blant annet ble det i 2009 gjennomført et eget prosjekt med å utarbeide strategi for økt aktivitet i skogbruket i Buskerud 2009-2012. Dette arbeidet ble bredt forankret i skognæringen og bidrar positivt til økt fokus på å utnytte de skogressursene Buskerud skogbruket står for. Den vedtatte skogstrategien brukes aktivt i Fylkesmannen sitt arbeid. Når det gjelder avvirkning er det en utfordring at en så stor andel av hogsten forgår på gran. Tall fra landskogtakseringen viser en betydelig større tilgjengelig reserve for avvirkning av furu og lauvtrevirke. Beregnet balansekvantum i Buskerud utført av Skog og landskap, (inkl. miljøhensyn og lignende) er om lag 1,25 millioner (skogs-) m3 ved middels skogkulturinnsats. Det tilsvarer om lag 1,1 millioner (salgs-) m3. Avvirkningen i 2012 sett under ett må sies å være bra i forhold til denne beregningen. Dette indikerer at det drives en bærekraftig forvaltning av skogene i Buskerud. 1 200 000 1 000 000 KUBIKKMETER 800 000 600 000 400 000 200 000 0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 ÅR 2008 2009 2010 2011 2002 Mål Balansekvantum 20 Avvirkning 1999-2012 i Buskerud. Tall fra VSOP

Eldre boligblokk i teglstein med ny fasade i tre, Nordahl Brunsgate 2 i Drammen. Over t.h.: Skogen en fornybar ressurs. I 2012 har Fylkesmannen i Buskerud bidratt til å etablere et nettverk bestående av fylkene Aust-Agder, Telemark, Vestfold, Østfold, Oslo og Akershus, samt Buskerud. Nettverket har fått navnet «Østlandsskogbruket». Et av formålene med dette nettverket er å sette skogbrukets utfordringer tydeligere på dagsorden. Dette er viktig da vi ser at regionen har utfordringer knyttet til en effektiv infrastruktur i skogbruket og avsetning av massevirke spesielt. Bygg i Tre Landbruks- og Matdepartementet (LMD) sin strategi for næringsutvikling Ta landet i bruk har som mål Økt bruk av tre, og økt lønnsomhet i hele verdikjeden. I Stortingsmelding 39 Klimautfordringene landbruket en del av løsningen, vil regjeringen legge til rette for økt trebruk med sikte på varig binding av karbon og miljøgevinster ved at tre erstatter andre mer klimabelastede materialer. Departementet har som mål å øke trebruken fra ca 0,7m3 pr innbygger pr år i 2010 til 1,0 m3 pr innbygger pr år i 2020. Dette er bl.a. bakgrunn for nasjonalt Trebasert Innovasjonsprogram. Innovasjon Norge (IN) har det operasjonelle ansvaret for programmet. I vår region samarbeider fylkene Buskerud, Telemark og Vestfold om et felles prosjekt Bygg i Tre. Målet med prosjektet er økt kunnskap om bruken av tre og økt bruk av tre i bygg og samferdselskonstruksjoner for å bedre klima og miljø. Videre vil prosjektet bidra til økt kompetanse og bevissthet om effekten og miljøgevinster ved økt trebruk i offentlig og privat sektor, samt å bidra til industriutvikling og bedret konkurransekraft i hele verdikjeden. For å nå målene er det valgt tre tiltaksområder: bygg- og stedsutviklingsprosjekter produkt-, bedriftsutvikling og design kompetanseutveksling I Buskerud er det blant annet gjennomført en workshop med tanke på å utvikle standardiserte løsninger for rehabilitering av gamle boligblokker. Denne workshopen ble gjennomført i samarbeid med NorgesEiendom AS. Kontaktinformasjon for BiT-prosjektet: Prosjektleder er VestCap AS ved Per A. Aasheim - per@vestcap.no 21

22 Skogsbilveier I perioden 2008-2010 ble det gjennomført et prosjekt for å kartlegge standarden på skogsbilvei-nettet i fylket. Målsettingen var å fremskaffe oversikt over behov for opprusting av veinettet, samt kartlegge flaskehalser langs tilsynelatende gode veier. Som en konsekvens av dette har fylkesmannen i Buskerud initiert et oppfølgningsprosjekt med ansettelse av en veiplanlegger. Prosjektet startet i 2011 og er planlagt avsluttet i 2014. Fylkesmannen ser at fokus på og bevisstheten omkring vei og veistandard i tilknytning til skogbruksvirksomheten har økt som et resultat av prosjektene. I 2012 ble det nybygd 11,8 km og ombygd 46,3 km skogsbilvei i Buskerud. Av dette ble det gitt tilskudd til 3,6 km ny skogsbilvei og 38,6 km ombygd skogsbilvei. For å kunne utnytte skogressursene på beste måte er det nødvendig å ha et godt skogsveinett. Funksjonelle skogsveier er avgjørende for å kunne drive et konkurransedyktig og privatøkonomisk lønnsomt skogbruk. Sammenliknet med landet for øvrig har Buskerud et godt utbygget skogsveinett. I alt er det registrert 6 200 km skogsbilvei i Buskerud. Fylkesmannen har i perioden 2009 2012 gjennomført vedlikeholdskontroll på skogsbilvei-anlegg som har vært fra 5 til 15 år gamle. Totalt er 285 anlegg kontrollert, kun 15 % av disse er blitt godkjent i henhold til gjeldende veiklasse. Gjennomgående vedlikeholdsmangler er rydding av kantvegetasjon, oppfølging av stikkrenner og manglende slitelag, samt skraping eller slodding av veien. Snuplasser er også et forsømt punkt. Problemet er at de gror igjen og diameteren reduseres. Dette fører til problemer for tømmertransportøren. Fylkesmannen ser en økende tendens til at tømmertransportørene setter krav til veieier om vedlikehold av skogsbilvegen. Tømmerbilen skal ha snuplass av en viss størrelse, samtidig som bilen skal kunne passere fritt mellom vegetasjonen på sidene av veien. For at skogeier da skal kunne få kjørt ut tømmeret, må det foretas et kostbart strakstiltak uten planlegging. Overskuddet fra tømmerdrifta reduseres betraktelig på grunn av manglende årlig veivedlikehold. Jevnlig og godt vedlikehold er viktig for å unngå vanskelighets- og kippetillegg. Slike tillegg (kr 10,- og 25,- pr m3) regnes som driftskostnad og kan unngås ved godt vedlikehold. All erfaring tilsier at et kontinuerlig vedlikehold av skogsbilveinettet er det sikreste og billigste tiltaket for at veien skal være i godkjent kjørbar forfatning. Veieier som har mottatt tilskudd i forbindelse med veibyggingen har forpliktet seg til å vedlikeholde veien i den standard veien hadde da den var nybygd eller nyopprustet. Et godt vedlikeholdt skogsbilveinett sikrer tømmertransporten og gir samtidig tilgjengelighet for planlegging, skogkultur og utmarksutnyttelse. God planlegging og bruk av skogfond til veivedlikehold er fornuftig for å holde kostnadene nede. Aktuelle vedlikeholdstiltak sommerstid krever egnet utstyr som stor veihøvel, traktormontert skrape- og sloddeutstyr, krattryddingsmaskin eller gravemaskin. 1. Høvling med selvgående høvel. former veibanen (kuv) bearbeider veibanen helt ut mot veigrøft Bør utføres annen hvert år. 2. Skraping og slodding med traktormontert skrapeutstyr. jevner ut kjørespor hemmer grasveksten Brukes til lettere vedlikehold. Skraping eller slodding kan ikke erstatte høvling. 3. Krattrydding på veikant og i grøft: fører til raskere opptørking fører til bedre sikt letter maskinelt vedlikehold