1 av 35
Sammendrag: I mai 2014 fikk BIR en midlertidig tillatelse til å behandle inntil 20 000 tonn farlig avfall årlig, fordelt mellom følgende avfallstyper: Avfall med bromerte flammehemmere (XPS/EPS isolasjon, cellegummi) Avfall med ftalater (gulvbelegg, vinylgulvlister) Klorparafinholdige isolerglassruter CCA/kreosot impregnert trevirke Tillatelsen satte krav om ekstra målinger i forbindelse med behandlingen av disse avfallstypene. Disse målingene ble gjennomført i løpet av 2014/2015 og beskrives i denne rapporten. Målingene ble gjort under vanlige driftsforhold med full drift på begge ovnslinjene, og alle avfallstypene ble mottatt samtidig og blandet inn i den vanlige avfallsmiksen. Dette ble gjort for å undersøke om det ville oppstå eventuelle krysseffekter av å ha alle avfallstypene i blandingen samtidig. Innblandingsprosenten lå i snitt på 4-5 % av total innfyrt mengde. Måleprogrammet som ble satt opp skulle undersøke to ting, forskjellen i utslipp med og uten innblanding, og beregning av destruksjonseffektiviteten til utvalgte organiske stoffer som var tilstede i avfallet og utslippene. Sammenligningen mellom utslippene med og uten innblanding viste små variasjoner, mange av parameterne ble ikke funnet i noen av prøvene. Flere av parameterne lå på samme nivå både med og uten innblanding. For noen stoffer var verdien høyest uten innblanding av det aktuelle avfallet, kortkjedete klorparafiner (SCCP) til luft var et eksempel på det. For flammehemmeren HBCDD var verdien høyest ved innblanding av det testede avfallet. Beregningene av destruksjonseffektivitet gav gode resultater, et eksempel er flammehemmeren HBCDD som fikk en beregnet destruksjonseffektivitet på over 99,999 %. Ser man destruksjonseffektivitetsberegningene opp mot prøvene av utslipp uten innblanding, er det nærliggende å anta at stoffene som det er beregnet en destruksjonseffektivitet for også er tilstede i den vanlige avfallsmiksen. Dette innholdet fanger ikke beregningen som er gjort her opp, slik at effektiviteten blir underestimert. En av de viktigste resultatene var at innholdet av klorerte/bromerte dioksiner/furaner i utslippet til luft ikke økte ved innblanding av de aktuelle stoffene. Disse testene har vist at behandling av de aktuelle typene farlig avfall er uproblematisk i de mengdene som ble mottatt i løpet av måleperiodene. 2 av 35
SAMMENDRAG:... 2 1. BESKRIVELSE AV ANLEGGET... 4 2. AVFALLSTYPER SOM ER TESTET... 4 3. HVORDAN ER TESTENE GJENNOMFØRT:... 4 NULLPRØVE... 5 FØRSTE INNBLANDINGSTEST... 6 3.2.1 Innhold i mottatt avfall første test... 7 ANDRE INNBLANDINGSTEST... 9 3.3.1 Innhold i mottatt avfall andre test... 10 4. RESULTATER... 12 RESULTATER AV INNBLANDINGS- OG NULLPRØVER... 13 4.1.1 Innhold i renset spillvann... 13 4.1.2 Innhold i bunnaske... 15 4.1.3 Innhold i renset røykgass... 17 ESTIMERT DESTRUKSJONSEFFEKTIVITET... 24 4.2.1 Første innblandingstest... 25 4.2.1.1 4.2.1.2 Bromerte flammehemmere... 25 Klorparafiner... 27 4.2.1.3 Ftalater... 28 4.2.2 Andre innblandingstest... 30 4.2.2.1 4.2.2.2 Bromerte flammehemmere... 30 Klorparafiner... 31 4.2.2.3 Ftalater... 32 5. KONKLUSJON... 33 VEDLEGG 1: FORKLARING TIL FORKORTELSER... 35 3 av 35
1. Beskrivelse av anlegget Energianlegget som BIR driver ligger i Fana i Bergen kommune, og består av to ovnslinjer med en samlet årlig kapasitet på 220 000 tonn avfall. Begge ovnslinjene er basert på ristteknologi og er levert av Hitachi Zosen Inova, og stod ferdig i hhv. 1999 og 2010. Begge linjene har en driftstemperatur på minimum 850 C i to sekunder etter siste tilsats av luft. Ovnslinje 1 har et vått rensesystem bestående av et elektrofilter, to-trinns våtvasker med tilhørende vannrenseanlegg og posefilter med additivtilsetning. Ovnslinje 2 har et semitørt system bestående av et reaktor/posefilter system med tilsats av aktivt kull og hydratkalk og en tre-trinns våtvasker. I tillegg har begge ovnslinjene et SNCR system installert i brennkammeret for NOX reduksjon. 2. Avfallstyper som er testet Den nye utslippstillatelsen inkluderer følgende avfallstyper: Avfall med bromerte flammehemmere (XPS/EPS isolasjon, cellegummi) Avfall med ftalater (gulvbelegg, vinylgulvlister) Klorparafinholdige isolerglassruter CCA/kreosot impregnert trevirke Det er mange ulike stoffer innenfor hver av disse avfallstypene, men myndighetene har definert avfallet som farlig avfall hvis følgende stoffer er tilstede: Tabell 1: Farlig avfall kriterier Type stoff For analyse Grenseverdi Bromerte flammehemmere HBCDD, penta-bde, okta-bde, deka-bde, 0,25%=2 500 mg/kg for hvert stoff TBBPA Klorparafiner SCCP og MCCP 0,25%=2 500mg/kg for hvert stoff Ftalater DEHP, DBP, BBP hhv. 0,5%, 0,5%, 0,25% 3. Hvordan er testene gjennomført: Avfallet som ble testet ble mottatt fra diverse store næringsaktører i området, og stammer hovedsakelig fra bygge- og rivingsprosjekter. Analysene av utslipp til luft er gjennomført av det akkrediterte firmaet Eurofins Danmark. Prøvene av vann og bunnaske er tatt ut av personell ved anlegget og sendt til et akkreditert laboratorium for analyse, i dette tilfellet Eurofins Norge. Følgende tester er gjennomført: Juni 2014: «Nullprøve.» Full analyse av alle aktuelle komponenter på begge ovnslinjene uten innblanding av de nye avfallstypene. Dette ble gjort for å ha et sammenligningsgrunnlag når det testes med innblanding. November 2014: Full analyse med innblanding av avfall som inneholdt de aktuelle stoffene. Juni 2015: Samme som november 2014. 4 av 35
Alle avfallstypene ble blandet sammen slik at målingene fanget opp eventuelle effekter som kunne oppstått ved at de ulike stoffene ble brent samtidig. Innblandingen av avfallet startet dagen før prøvetakningen ble påbegynt for at ovnene skulle nå en «likevekt» før prøvene ble tatt ut. Dette ble gjennomført under begge testrundene. Prøvepunktene som ble benyttet er vist på figur 1. Prøver av utslipp til luft Prøver av avfallet som skal testes Figur 1: Prøvepunkter Prøver av bunnaske (slagg) Prøver av vann fra røykgassrensing Nullprøve Luftprøvene ble gjennomført 30.juni og 2.juli på ovnslinje 1, og 26. og 27.juni på ovnslinje 2. Alle prøvene ble tatt ut i en 1x6 timers prøveperiode for hver stoffklasse. Vannprøvene ble tatt ut ved utløpet av renseanlegget for spillvann ved ulike tidspunkter 30. juni, 1. og 2. juli. Totalt ti prøver ble tatt ut i perioden og blandet sammen til én prøve som ble analysert for alle de aktuelle stoffene. Dette vannet blir kalt «spillvann» i den videre teksten i rapporten. Bunnaskeprøvene ble tatt ut i slaggbunkeren fra fersk aske fra begge ovnene. Prøvene ble tatt ved ulike tidspunkter 2.juli. Alle prøveuttakene ble blandet sammen og levert som én blandeprøve som ble analysert for alle de aktuelle stoffene. 5 av 35
Første innblandingstest Følgende mengder ble blandet inn i forbindelse med denne testen: Tabell 2: Mottatte mengder avfall i forbindelse med første test Søndag Mandag Tirsdag Totalt 23.nov 24.nov 25.nov CCA trevirke 11 500 kg 10 240 kg 6 220 kg 27 960 kg Isolasjon (isopor) med br. fl. 1 160 kg 2 880 kg 2 960 kg 7 000 kg Gulvbelegg med ftalater 9 720 kg 15 500 kg 5 040 kg 30 260 kg Vinduer med klorparafiner 5 380 kg 6 020 kg 6 220 kg 17 620 kg Sum 27 760 kg 34 640 kg 20 440 kg 82 840 kg Totalt innmatet mengde avfall 571 tonn 555 tonn 528 tonn 1 654 tonn % innblanding 4,9 % 6,2 % 3,9 % 5,0 % Figur 2: Eksempler på avfallet som ble mottatt under første innblandingstest Luftprøvene ble gjennomført 25.november på ovnslinje 1, og 24. november på ovnslinje 2. Alle prøvene ble tatt ut i en 1x6 timers prøveperiode for hver stoffklasse. Det ble tatt ut en blandeprøve ved utløpet fra renseanlegget for spillvann ved ulike tidspunkter 24., 25. og 26. november. Det ble tatt ut totalt 10 prøver på 100 ml hver som ble blandet sammen og analysert. Grunnen til at det ble tatt ut prøver også etter at innblandingen var ferdig, er at vannrenseanlegget har et stort bufferbasseng som vannet samles i. For å være sikker på at vannet som analyseres stammer fra innblandingstiden, tas det prøver i et litt større tidsrom. Bunnaskeprøvene ble tatt ut i slaggbunkeren fra fersk aske fra begge ovnene. Prøvene ble tatt ved ulike tidspunkter 24. og 25. november. Alle prøveuttakene ble blandet sammen og levert som én blandeprøve som ble analysert for alle de aktuelle stoffene. 6 av 35
3.2.1 Innhold i mottatt avfall første test Det ble tatt ut en avfallsprøve per dag fra hver leveranse, totalt tolv prøver, tre av hver avfallstype, se Figur 3. De ulike prøvene ble analysert for relevant innhold av Eurofins Norge. Figur 3: Avfallsprøver tatt ut i forbindelse med første innblandingstest Måleresultatene i Tabell 3 viser et utdrag av stoffene som er analysert i hver avfallsprøve. Øverste rad i Figur 3 samsvarer med prøver fra 23/11, andre rad fra 24/11 og tredje rad fra 25/11. Prøvene ligger i rekkefølge på hver rad etter hvilken avfallstype de er fra, CCA, BFR, ftalat og klorparafiner. 7 av 35
Tabell 3: Innhold i avfallsprøver, fet skrift angir stoffer som er regulert iht. farlig avfall regelverk. i.d: ikke påvist. 23/11 24/11 25/11 [Enhet] Bromerte flammehemmere Heksabromocyclododekan (HBCDD) i.d i.d 4 000 mg/kg Dekabromdifenyleter, PBDE- 209 i.d i.d i.d mg/kg Sum oktabromdifenyleter i.d i.d i.d mg/kg Sum pentabromdifenyleter i.d i.d i.d mg/kg 3,3',5,5'-Tetrabrombisfenol A (TBBPA) i.d i.d i.d mg/kg Ftalater Butylbenzylftalat (BBP) 45 000 i.d i.d mg/kg Dibutylftalat (DBP) 830 i.d i.d mg/kg Dietylheksylftalat (DEHP) 210 000 200 i.d mg/kg Sum (Dinonylftalat+diisononylftalat) i.d 100 000 i.d mg/kg Klorparafiner Sum av SCCP og MCCP i.d 80 000 300 000 mg/kg CCA Krom 1 4 2 mg/kg Kobber 88 50 13 mg/kg Arsen i.d 2,5 1,1 mg/kg Oppsummering av avfallsprøver: Kun en av tre prøver av XPS/EPS isolasjonen inneholdt BFR (prøve 3 fra 25/11). Kun en av tre prøver av gulvbelegget inneholdt en av typene ftalater som gjør det til farlig avfall (prøve 1 fra 23/11). Prøve 2 fra 24/11 inneholdt også ftalater, men en type som ikke er definert som farlig avfall. To av tre prøver av isolerglassruter inneholdt klorparafiner (prøve 2 og 3, 24/11 og 25/11). Ingen av prøvene av det som var deklarert som CCA treverk viste høyt innhold av krom, kobber eller arsen. Disse testene viser at det er en del avfall som deklareres som farlig avfall uten at det faktisk er det. Dette har nok en sammenheng med at det er umulig å analysere alt avfallet fra bygge- eller riveprosjekt, derfor deklareres alt som kan være farlig avfall for å være på den sikre siden. 8 av 35
Andre innblandingstest Følgende mengder ble blandet inn i forbindelse med denne testen: Tabell 4: Mottatte mengder avfall i forbindelse med andre test Mandag Tirsdag Onsdag Totalt 1.juni 2.juni 3.juni CCA trevirke 7 180 kg 6 720 kg 7 640 kg 21 540 kg Isolasjon (isopor) med br. fl. 2 700 kg 1 900 kg 1 940 kg 6 540 kg Gulvbelegg med ftalater 7 980 kg 8 700 kg 8 940 kg 25 620 kg Vinduer med klorparafiner 6 000 kg 5 080 kg 6 740 kg 17 820 kg Sum 23 860 kg 22 400 kg 25 260 kg 71 520 kg Totalt innmatet mengde avfall 567 tonn 601 tonn 574 tonn 1 742 tonn % innblanding 4,2 % 3,7 % 4,4 % 4,1 % Figur 4: Eksempler på avfallet som ble mottatt under andre innblandingstest Luftprøvene ble gjennomført 3. juni på ovnslinje 1, og 2. juni på ovnslinje 2. Alle prøvene ble tatt ut i en 1x6 timers prøveperiode for hver stoffklasse. Det ble tatt ut en blandeprøve ved utløpet fra renseanlegget for spillvann ved ulike tidspunkter 2., 3. og 4. juni. Grunnet driftsproblemer med vannrenseanlegget under prøvetakningen, ble det tatt ut litt færre prøver ved denne prøvetakningen. Totalt 6 prøver ble tatt ut og blandet sammen. Det ble også denne gangen tatt ut vannprøver etter at innblandingen var over, av samme grunn som under første test. Bunnaskeprøvene ble tatt ut i slaggbunkeren fra fersk aske fra begge ovnene. Prøvene ble tatt ved ulike tidspunkter 1., 2. og 3. juni. Alle prøveuttakene ble blandet sammen og levert som én blandeprøve som ble analysert for alle de aktuelle stoffene. 9 av 35
3.3.1 Innhold i mottatt avfall andre test I likhet med den første innblandingstesten ble det tatt ut en avfallsprøve per dag for hver leveranse, bortsett fra en prøve av gulvbelegg siste dag som ikke ble tatt. Prøvene vises i Figur 5. Alle prøvene ble levert til Eurofins for analyse, et utdrag av resultatene er oppgitt i Tabell 5. Figur 5: Avfallsprøver tatt ut i forbindelse med andre innblandingstest. Øverste rad i Figur 5 samsvarer med prøver tatt ut 1/6, andre rad fra 2/6 og tredje rad fra 3/6. Prøvene ligger i rekkefølge på hver rad etter hvilken avfallstype de er fra, CCA, BFR, ftalat og klorparafiner. 10 av 35
Tabell 5: Innhold i avfallsprøver, fet skrift angir stoffer som er regulert iht. farlig avfall regelverk. i.d: ikke påvist. 1/6 2/6 3/6 [Enhet] Bromerte flammehemmere Heksabromocyclododekan (HBCDD) i.d 2,1 i.d mg/kg Dekabromdifenyleter, PBDE- 209 i.d i.d i.d mg/kg Sum oktabromdifenyleter i.d i.d i.d mg/kg Sum pentabromdifenyleter i.d i.d i.d mg/kg 3,3',5,5'-Tetrabrombisfenol A (TBBPA) i.d 0,009 i.d mg/kg Ftalater Butylbenzylftalat (BBP) 390 100 - mg/kg Dibutylftalat (DBP) 67 30 - mg/kg Dietylheksylftalat (DEHP) 100 000 100 - mg/kg Sum (Dinonylftalat+diisononylftalat) i.d 59 000 - mg/kg Klorparafiner Sum av SCCP og MCCP i.d i.d i.d mg/kg CCA Krom 2,9 4,4 2 mg/kg Kobber 170 1 200 2 400 mg/kg Arsen 3,3 3,5 1,2 mg/kg Oppsummering av avfallsprøver: Ingen av prøvene av XPS/EPS isolasjonen inneholdt BFR over farlig avfall grensen. En av to prøver av gulvbelegget inneholdt en av typene ftalater som gjør det til farlig avfall (prøve 1 fra 1/6). Prøve 2 fra 2/6 inneholdt også ftalater, men en type som ikke er definert som farlig avfall. Ingen av prøvene av isolerglassrutene inneholdt klorparafiner. Ingen av prøvene av det som var deklarert som CCA trevirke inneholdt nok krom eller arsen til å si at det var CCA impregnert. Prøvene fra 2. og 3/6 viste imidlertid høyt innhold av kobber, noe som sannsynligvis betyr at dette trevirket var behandlet med en ny type impregnering som kun består av kobber. Dette er per i dag ikke klassifisert som farlig avfall, men siden det er vanskelig å skille dette fra CCA, blir det som oftest klassifisert som farlig avfall. Disse avfallsprøvene viste i likhet med første testrunde at ikke alt som deklareres som farlig avfall faktisk er det. 11 av 35
4. Resultater Resultatene fra analysene skal sammenlignes med nullprøven for å se om utslippene endrer seg ved innblanding av de nye avfallstypene. Basert på analysene av innholdet i avfallet, skal det estimeres en destruksjonseffektivitet av de aktuelle stoffene. Destruksjonseffektivitet Innfyrt [g/time] Energianlegget Ut [g/time] Energianlegget Uten innblanding Ut [g/time] Endring i utslipp Energianlegget Med innblanding Ut [g/time] Figur 6: Tolkning av resultater 12 av 35
Resultater av innblandings- og nullprøver Under nullprøven lå temperaturen i ovnene i snitt på 1018 C (Linje 1) og 988 C (Linje 2) i tidsrommet testen foregikk (30. juni og 2. juli for Linje 1 og 26. og 27. juni for Linje 2). Under første innblandingstest lå temperaturen i ovnene i snitt på 1 084 C (Linje 1) og 994 C (Linje 2) i tidsrommet testen foregikk (23.-25. november 2014). Under andre innblandingstest lå temperaturen i ovnene i snitt på 1 064 C (Linje 1) og 1 002 C (Linje 2) i tidsrommet testen foregikk (1.-3. juni 2015). Oppholdstid iht. til avfallsforskriften på 2 sekunder etter siste tilsetting av luft. 4.1.1 Innhold i renset spillvann Bare de stoffene innenfor hver stoffklasse som er regulert som farlig avfall vises her, innholdet av alle analyserte stoffer finnes i vedleggene. Tabell 6: Sammenligning nullprøve og innblandingstester, spillvann. i.d: ikke påvist Stoff Nullprøve 1. 2. innblanding innblanding Enhet Bromerte flammeh. HBCDD i.d i.d 0,11 ng/l penta-bde 4,24 i.d 1,82 ng/l okta-bde 18,7 i.d 11,6 ng/l deka-bde 239 i.d 156 ng/l TBBPA i.d i.d i.d ng/l Ftalater DEHP i.d i.d i.d µg/l DBP i.d i.d i.d µg/l BBP i.d i.d i.d µg/l Klorparafiner SCCP 0,024 i.d i.d µg/l MCCP i.d i.d i.d µg/l PAH-16 Sum av PAH-16 i.d 104 81,1 ng/l Metaller Arsen 3,7 8,4 11 µg/l Bly 1,2 i.d 12 µg/l Kobber i.d i.d i.d µg/l Krom i.d i.d 1,2 µg/l Antimon 3,3 4,4 6,0 mg/l Brom 160 210 140 mg/l Dioksiner/furaner (Klorert) I-TEQ 3,36 6,32 i.d pg/l 13 av 35
Det er ikke store forskjeller mellom nullprøven og innblandingstesten, de fleste stoffene er ikke påvist. Innholdet av flammehemmere varierer mellom alle testene uten at et klart mønster kommer frem. Den første innblandingstesten viste ikke noe påvist innhold av flammehemmere, mens i den andre testen ble det påvist noen av typene, men et lavere innhold enn i nullprøven. Dette tyder på at produkter med flammehemmere er tilstede i det mottatte avfallet til vanlig, og at innblanding av en liten ekstra andel farlig avfall som kan ha et innhold av flammehemmere ikke fører til noen økning av utslippene til vann. Ftalater og klorparafiner ble ikke påvist under innblandingstestene, og bare en liten mengde SCCP ble påvist under nullprøven. Arsen og dioksiner/furaner er stoffer som er regulert i utslippstillatelsen og viser en økning ved første innblanding men verdiene er fortsatt lave i forhold til tillatt grense. I prosent av grensen ligger arsen og dioksiner/furaner hhv. på 5,6 % og 2,1 %. Dette er heller ikke unormale verdier i forhold til de prøvene som tas under det vanlige prøveprogrammet. Ved andre innblanding ble det derimot ikke påvist dioksiner/furaner, mens arsen og bly viser en økning. Verdiene er fortsatt på et nivå som kan komme i det vanlige prøveprogrammet, og slike verdier ville ikke ført til noen tiltak hvis de hadde kommet i den vanlige målingen. Verdiene er fortsatt bare 7,3 % og 6 % av utslippsgrensen i avfallsforskriften. 14 av 35
4.1.2 Innhold i bunnaske Bare de stoffene innenfor hver stoffklasse som er regulert som farlig avfall vises her, innholdet av alle analyserte stoffer finnes i vedleggene. Tabell 7: Sammenligning nullprøve og innblandingstester, bunnaske. i.d: ikke påvist Stoff Nullprøve 1. innblanding 2. innblanding Enhet Bromerte flammeh. HBCDD 0,7 i.d 0,07 µg/kg tørrvekt penta-bde i.d i.d i.d µg/kg tørrvekt okta-bde i.d i.d i.d µg/kg tørrvekt deka-bde i.d i.d i.d µg/kg tørrvekt TBBPA i.d i.d i.d µg/kg tørrvekt Ftalater DEHP i.d 0,06 0,74 mg/kg tørrvekt DBP i.d i.d i.d mg/kg tørrvekt BBP i.d i.d i.d mg/kg tørrvekt Klorparafiner SCCP 0,014 i.d 0,047 mg/kg tørrvekt MCCP i.d i.d i.d mg/kg tørrvekt PAH-16 Sum av PAH-16 0,816 0,178 0,225 mg/kg tørrvekt Metaller Arsen 13 33 25 mg/kg tørrvekt Bly 2 200 1 600 1 600 mg/kg tørrvekt Kobber 980 2 400 1 100 mg/kg tørrvekt Krom 300 320 360 mg/kg tørrvekt Antimon 100 130 56 mg/kg tørrvekt Brom i.d - i.d mg/kg tørrvekt Dioksiner/furaner (Klorert) I-TEQ sum 7,52 3,36 4,56 ng/kg tørrvekt Det er ingen store forskjeller mellom nullprøven og den første innblandingstesten når det gjelder bunnaske. Det er kun påvist et lite innhold av en type ftalat under innblandingstesten, ellers er de aktuelle organiske stoffene ikke påvist. Hvis man sammenligner nullprøven med den andre innblandingstesten, ser man at det er noen parametere som påvises under innblandingen. Dette gjelder HBCDD, DEHP og SCCP, men det er lave verdier. Hvis man ser disse konsentrasjonene i sammenheng med grensen for når avfall som inneholder disse stoffene er farlig avfall på 2 500 mg/kg, så er det et ubetydelig innhold i bunnasken. De konsentrasjonene som er funnet i bunnasken er også langt under det som kan måles i avfallsprøver. 15 av 35
Innholdet av PAH-16 og dioksiner/furaner er lavt for alle testene, hvis man sammenligner med grenseverdiene i veilederen for forurenset grunn er alle verdiene vel innenfor kravene for tilstandsklasse 1 (meget god) 1. Metallinnholdet varierer mellom nullprøven og innblandingstestene, noen verdier er litt høyere og noen er litt lavere. Verdiene er normale og i samme størrelsesorden som det som ble funnet i den store bunnaskeundersøkelsen i 2014/2015 i regi av Avfall Norge 2. Dette tyder på at innblanding av mindre mengder CCA-impregnert trevirke ikke gir noe negativt utslag på slaggkvaliteten. Dette er også i tråd med en tidligere undersøkelse som er gjort på Klemetsrudanlegget i Oslo i 2003 3. 1 Miljødirektoratet, Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn TA-2553, 2009 2 Heie, Aa et al (Cowi), Basiskarakterisering av bunnaske fra avfallsforbrenning, 2015 3 Borgnes, Dag, et al, Miljøriktig energiutnyttelse av impregnert trevirke, 25179, 2004 16 av 35
4.1.3 Innhold i renset røykgass Alle analyseresultatene finnes i vedleggene, et utvalg vises her i Tabell 8. Tabell 8: Sammendrag nullprøve og innblandingstester, luft. i.d: ikke påvist Null 1. innbl 2. innbl Null 1. innbl 2. innbl Stoff Linje 1 Linje 1 Linje 1 Linje 2 Linje 2 Linje 2 Br. flammeh. Enhet HBCDD 0,14 1,9 1,6 0,32 1,2 1,7 ng/nm 3 penta-bde i.d i.d i.d i.d i.d i.d ng/nm 3 okta-bde i.d i.d i.d i.d i.d i.d ng/nm 3 deka-bde i.d i.d i.d i.d i.d i.d ng/nm 3 TBBPA i.d i.d i.d i.d i.d i.d ng/nm 3 Ftalater DEHP i.d i.d i.d i.d i.d i.d mg/nm 3 Sum av øvrige i.d i.d i.d i.d i.d i.d mg/nm 3 Klorparafiner SCCP 0,38 0,18 0,1 0,20 0,11 0,054 µg/nm 3 MCCP 0,22 0,44 0,25 0,22 0,27 0,26 µg/nm 3 PAH-15 PAH-15 1,41 1 0,37 3 0,8 0,27 µg/nm 3 Metall/annet Arsen i.d 0,05 i.d i.d 0,02 i.d µg/nm 3 Bly 3,6 1,4 5,3 i.d 0,1 i.d µg/nm 3 Kobber i.d 0,46 0,87 i.d i.d i.d µg/nm 3 Krom i.d 0,3 0,99 i.d i.d i.d µg/nm 3 Antimon 0,68 0,22 0,29 i.d i.d i.d µg/nm 3 HBr 2,2 i.d 14 2 i.d i.d µg/nm 3 Dioksiner/f. (Klorert) I-TEQ (Bromert) Sum 0,02 i.d 0,008 0,073 i.d 0,009 ng/nm 3 i.d i.d i.d i.d i.d i.d ng/nm 3 Den eneste forskjellen mellom nullprøven og den første innblandingstesten som utmerker seg er innholdet av HBCDD. Denne verdien er høyere både på ovnslinje 1 og 2 i forhold til nullprøven. Siden denne flammehemmeren også ble funnet i en av avfallsprøvene, kan økningen komme av dette. Det er likevel svært lave verdier som ble påvist under innblandingstesten, noe også beregningen av destruksjonseffektiviteten i kapittel 4.2.1.1 viser. Innholdet av HBr i den første innblandingsprøven var lavere enn ved nullprøven, derfor burde man kunne sammenligne innholdet av HBCDD og HBr. Dessverre har målefirmaet Eurofins under nullprøven tatt ut HBr prøven ved et annet tidspunkt enn flammehemmerprøvene. Dette gjør at verdiene ikke kan sammenlignes. Dette gjelder imidlertid ikke for innblandingsprøvene, her ble alle prøvene tatt i den samme tidsperioden. 17 av 35
På grunn av den økte mengden klor og brom som blir tilført ovnene når man behandler de aktuelle avfallstypene, er det viktig å forsikre seg om at dioksin/furan utslippene ikke øker. Ingen av innblandingsprøvene viser noen økning av klorerte eller bromerte dioksiner/furaner i forhold til nullprøven. Noen av avfallstypene kan inneholde nokså mye klor (særlig gulvbelegg av PVC), derfor er det viktig med god innblanding slik at mengden inn i ovnene pr time ikke blir for høy. Under den første innblandingstesten ble det observert kortvarige økninger i HCl konsentrasjonen i rågassen (før renseanlegget) ut fra ovnslinje 2. Figur 7 viser HCl konsentrasjonen i perioden fra 23.-25. november for ovnslinje 2. Perioden hvor målingene ble tatt ut for ovnslinje 1 og 2 er markert på figuren. Normale verdier for rågasskonsentrasjonen av HCl er mellom 600-1 000 mg/nm 3. HCl i rågassen blir primært dannet av organisk bundet klor, f. eks PVC 4. En plutselig økning i HCl konsentrasjon kan da sannsynligvis tillegges en økt mengde klorert plast/polymer inn i ovnen. 2 1 Figur 7: HCl råkonsentrasjon fra ovnslinje 2 under første innblandingstest. Stiplete tykke linjer viser prøveperiodene. Stiplet tynn linje viser normal gjennomsnittskonsentrasjon. Tallene viser hvilken ovnslinje som ble målt i hvilken prøveperiode. Som Figur 7 viser kom det tre klare topper i rågasskonsentrasjonen av HCl i løpet av de tre dagene testen foregikk. Det ble også mottatt og blandet inn avfall 25. november, men da ble det ikke observert lignende topper. Dette kan tyde på en større grad av innblanding denne dagen. 4 Niessen, Walter R, Combustion and incineration processes, 4 th edition, CRC Press, 2010, side 23 18 av 35
Den største toppen som ble påvist, kom akkurat i perioden hvor prøvene ble tatt ut på ovnslinje 2, vist innenfor de stiplete linjene. På tross av den høye konsentrasjonen av HCl, ble det ikke påvist noe dioksiner/furaner i røykgassen. Rengasskonsentrasjonen (etter renseanlegget) av HCl gjorde heller ikke noe utslag i denne perioden. Figur 8: HCl rengasskonsentrasjon på ovnslinje 2 under første innblandingstest. Stiplet linje angir døgnmiddelgrensen. Merk at konsentrasjonen ligger på null hele perioden. Ovnslinje 1 har ikke en rågassmåler for HCl, derfor kan man ikke få frem samme trend som Figur 7. Siden det samme avfallet blir matet inn i begge ovnene, kan man likevel til en viss grad si at den samme trenden vil gjelde også for ovnslinje 1. Derfor er også prøveperioden for ovnslinje 1 markert på Figur 7. 19 av 35
Figur 9: HCl rengasskonsentrasjon på ovnslinje 1 under første innblandingstest. Stiplet linje angir døgnmiddelgrensen. Figur 9 viser rengasskonsentrasjonen av HCl ut fra skorsteinen på ovnslinje 1. Her måles det et innhold av HCl, men verdiene er de samme som sees ved vanlig drift uten innblanding av de aktuelle avfallstypene. 20 av 35
2 1 Figur 10: HCl råkonsentrasjon fra ovnslinje 2 under andre innblandingstest. Stiplete tykke linjer viser prøveperiodene. Stiplet tynn linje viser normal gjennomsnittskonsentrasjon. Tallene viser hvilken ovnslinje som ble målt i hvilken prøveperiode. Figur 10 viser ikke de samme klare toppene i HCl konsentrasjon som under første innblandingstest. Dette kan tyde på en bedre innblanding av avfallet under denne testen. Den høyeste observerte toppen kom på natten 3. juni, dette kommer sannsynligvis av noe annet enn det aktuelle avfallet siden det ble mottatt på morgenen alle tre dagene. Dette avfallet var sannsynligvis blandet inn og brent opp da denne toppen ble observert. 21 av 35
Figur 11: HCl rengasskonsentrasjon på ovnslinje 2 under andre innblandingstest. Stiplet linje angir døgnmiddelgrensen. Merk at konsentrasjonen ligger på null i hele perioden. Figur 11 viser at rengasskonsentrasjonen av HCl fra ovnslinje 2 ligger rundt null, slik den også gjorde under første innblandingstest, se Figur 8. 22 av 35
Figur 12: HCl rengasskonsentrasjon på ovnslinje 1 under andre innblandingstest. Stiplet linje angir døgnmiddelgrensen. Figur 12 viser at rengasskonsentrasjonen av HCl varierte litt mer under andre innblandingstest enn den gjorde under den første. Det er likevel ikke noen kritiske verdier, og den ligger godt innenfor utslippsgrensen. Disse svingningene i konsentrasjonen oppstår på grunn av endringer i avfallet som brennes, ikke endringer i effektiviteten til renseanlegget. Disse grafene viser at rensesystemet som ovnslinjene har er robust nok til å håndtere topper i HCl konsentrasjonen uten at dioksin/furan- eller HCl utslippene ut skorsteinen øker. Man kan også ut fra grafene si at et stort utslag i rågasskonsentrasjon gir et lite utslag i rengasskonsentrasjon. Rensegraden er betydelig, og renseanlegget er robust nok til å håndtere store svingninger uten at grensene brytes. Det er også viktig å påpeke at topper i rågasskonsentrasjonen av HCl forekommer til vanlig også, og er ikke unike for disse testene. Det samme gjelder rengasskonsentrasjonen av HCl på ovnslinje 1, denne vil også variere under normal drift. 23 av 35
Estimert destruksjonseffektivitet Beregningene av destruksjonseffektivitet er kun mulige å gjøre ved å anta visse betingelser, som bunnaske- og spillvannsmengde som genereres. I tillegg blir det antatt at det mottatte avfallet som testes brennes fordelt over 72 timer, det vil si perioden testene ble gjort. I virkeligheten er det sannsynlig at alt det mottatte avfallet ble brent på kortere tid, noe som gjør at mengden per time som benyttes i beregningene blir for lav. Dette har imidlertid den effekten at den beregnede destruksjonseffektiviteten blir lavere enn den reelt er. Dette forklares enklest ved å se på formelen for destruksjonseffektivitet: sum i utstrømmer Destruksjonseffektivitet: 100% ( sum i innstrømmer 100%) Leddet som endrer seg i denne formelen hvis man justerer tidsrommet det mottatte avfallet er brent, er «sum i innstrømmer.» Dette leddet vil øke hvis man reduserer tiden avfallet er brent. Det gjør videre at destruksjonseffektiviteten øker. Ved å sette tiden som avfallet ble blandet inn til 72 timer, vil man da ta høyde for andre usikkerheter i analyseresultatene. Innholdet av de undersøkte stoffene i bunnaske vil være et annet ledd som overestimeres i disse beregningene. Dette er på grunn av at mengden bunnaske som brukes er et estimat basert på våtvekt, mens analyseresultatene er alle oppgitt i tørrvekt. Dette vil gjøre at «sum i utstrømmer» i formelen ovenfor blir for høyt enn det som egentlig er tilfelle. Dette vil også føre til at den beregnede destruksjonseffektiviteten blir lavere enn den egentlig er. Dette vil også være med på å ta høyde for usikkerheter i analyseresultatene og de estimerte mengdene. Disse to punktene gir en konservativ tilnærming til destruksjonseffektiviteten ved at den beregnes til å være dårligere enn den reelt er. 24 av 35
4.2.1 Første innblandingstest 4.2.1.1 BROMERTE FLAMMEHEMMERE Den eneste flammehemmeren som ble funnet i avfallet som ble levert var HBCDD (Heksabromocyclododekan). Denne flammehemmeren brukes primært i EPS/XPS plater lik de som ble mottatt under testen. Det ble påvist innhold av HBCDD i kun en av tre avfallsprøver som ble tatt (avfallsprøve 25/11, EPS-isolasjon). Typen isolasjon det ble tatt prøve av da var tilstede i nokså stor grad i alle tre lassene som ble levert, men kun prøvetatt den siste dagen. De to andre prøvene var av mer kompakt isolasjon (XPS-isolasjon). Dette er tydelig på Figur 13 som viser et bilde av første lass som ble levert av isolasjonsmaterialene. Her sees det hvor mye av den hvite typen isolasjon (EPS) som var i lasset. Dette var også tilfelle i de to andre lassene som ble levert. Figur 13: Lass med isolasjonsmaterialer (EPS og XPS isopor) Det ble mottatt totalt 7 000 kg med denne typen isolasjonsmaterialer. I beregningene vil innholdet som ble funnet i avfallsprøve fra 25/11 benyttes (4 g/kg). Beregningene av massestrømmer pr time baserer seg på at testen foregikk i totalt tre dager, slik at de ulike totalsummene divideres på 72 timer. Tallene i Tabell 9 er felles for begge ovnslinjene, siden det ikke kan sies noe om hvor mye av isolasjonen som er brent i hver ovn. 25 av 35
Tabell 9: Massestrømmer brukt til beregning av destruksjonseffektivitet Massestrøm totalt over Massestrøm pr time Kommentar 72 h Avfall inn 1 654 000 kg 23 000 kg/h Isolasjon 7 000 kg 97 kg/h Bunnaske 364 320 kg 5 000 kg/h 22 % av innfyrt Spillvann 151 200 l 2 100 l/h Gj.snitt mengde Røykgass 12 456 820 Nm 3 173 000 Nm 3 /h Tabell 10: Innhold av HBCDD i inn- og utstrømmer Innhold Kommentar Isolasjon 4 g/kg Bunnaske 0,1 µg/kg ½ deteksjonsgrense benyttet Spillvann 0,34 ng/l ½ deteksjonsgrense benyttet Røykgass 1,55 ng/nm 3 Snitt av begge linjer Det ble ikke påvist HBCDD i hverken bunnaske eller spillvann under testen, derfor legges halve deteksjonsgrensen til grunn for beregningen. Dette er i tråd med rapporteringsmetoden som benyttes ved den årlige myndighetsrapporteringen til Fylkesmannens miljøvernavdeling. sum HBCDD i utstrømmer Destruksjonseffektivitet HBCDD: 100% ( sum HBCDD i innstrømmer 100%) Tabell 11: Massestrøm av HBCDD og destruksjonseffektivitet Massestrøm pr time Massestrøm med ½ HBCDD innhold i input HBCDD i isolasjon inn 388 g/h 194 g/h HBCDD i bunnaske ut 0,5 mg/h 0,5 mg/h HBCDD i spillvann ut 0,00071 mg/h 0,00071 mg/h HBCDD i røykgass ut 0,27 mg/h 0,27 mg/h Sum HBCDD i utstrømmer 0,77 mg/h 0,77 mg/h Destruksjonseffektivitet >99,999 % >99,999 % Andre kolonne i Tabell 11 viser at destruksjonseffektiviteten av HBCDD er 99,999 %, men beregningen her antar at all mottatt isolasjon inneholdt 4 g/kg HBCDD. Dette er ikke riktig, som også avfallsprøvene viste. Derfor vil destruksjonseffektiviteten beregnes på nytt med en antagelse om at bare halvparten av den mottatte mengden faktisk inneholdt HBCDD. Dette gjøres ved å halvere HBCDD mengden i isolasjon inn i ovnene i Tabell 11 (388 g/h), og gjøre den samme beregningen igjen. Dette vises i tredje kolonne i tabellen. Regnestykket viser at destruksjonseffektiviteten får en neglisjerbar endring selv om inputen av HBCDD halveres. Disse resultatene er også i tråd med en testbrenning som ble gjennomført i Tyskland i 2014 som også gav en destruksjonseffektivitet på over 99,999 % 5. Ovnen som ble benyttet i denne testen var av samme type som våre. Det er også som ventet på grunn 5 Mark F.E et al, Destruction of the flame retardant hexabromocyclododecane in a full-scale municipal waste incinerator, Waste Managment & Research, Feb 2015, 33:165-174 26 av 35
av den lave termiske stabiliteten til HBCDD, nedbrytningen er rapportert til å starte på rundt 240 C 6. Det er også sannsynlig at det er et visst innhold av HBCDD i det vanlige avfallet som kommer inn til anlegget pga feilsorteringer, derfor vil den reelle mengden som ble brent i løpet av testen være høyere. Denne usikkerheten vil ikke påvirke destruksjonseffektiviteten negativt, men heller gi en enda høyere verdi på grunn av at leddet «HBCDD inn» i beregningen ville blitt større. 4.2.1.2 KLORPARAFINER Klorparafiner ble påvist i fugemassen/limet fra vinduer i to av tre prøver som ble analysert. (80 + 300)g/kg Snitt SCCP + MCCP i fugemasse/lim: = 190 g/kg 2 Det ble mottatt totalt 17 620 kg vinduer i løpet av testperioden, men siden den totale vekten av fugemasse og lim i et vindu er begrenset i forhold til vekten av selve vinduet, må det gjøres visse antagelser: Vekt pr vindu: 35 kg Fugemasse/lim pr vindu: 600 g o 1,7 % av total vekt Tabell 12: Massestrømmer brukt til beregning av destruksjonseffektivitet Massestrøm totalt over Massestrøm pr time Kommentar 72 h Avfall inn 1 654 000 kg 23 000 kg/h Vinduer 17 620 kg 245 kg/h -hvorav fugemasse/lim 300 kg 4,2 kg/h 1,7 % av total vekt Bunnaske 364 320 kg 5 000 kg/h 22 % av innfyrt Spillvann 151 200 l 2 100 l/h Gj.snitt mengde Røykgass 12 456 820 Nm 3 173 000 Nm 3 /h Tabell 13: Innhold av klorparafiner (SCCP+MCCP) i inn- og utstrømmer Innhold Kommentar Fugemasse/lim 190 g/kg Bunnaske 60,3 µg/kg ½ deteksjonsgrense benyttet Spillvann 0,19 µg/l ½ deteksjonsgrense benyttet Røykgass 0,5 µg/nm 3 Snitt av sum SCCP og MCCP for begge linjer Det ble ikke påvist klorparafiner i hverken bunnaske eller spillvann under testen, derfor legges halve deteksjonsgrensen til grunn for beregningen. Dette er i tråd med rapporteringsmetoden som benyttes ved den årlige myndighetsrapporteringen til Fylkesmannens miljøvernavdeling. 6 Beach MW et al, Studies of degradation enhancement of polystyrene by flame retardant additives, Polymer stability and degradation, 2008, 93:1664-1673 27 av 35
sum klorp i utstrømmer Destruksjonseffektivitet klorp: 100% ( sum klorp i innstrømmer 100%) Tabell 14: Massestrøm av klorparafiner og destruksjonseffektivitet Massestrøm pr time Massestrøm med ½ klorp innhold i input Klorparafin i lim/fug inn 798 g/h 399 g/h Klorparafin i bunnaske ut 302 mg/h 302 mg/h Klorparafin i spillvann ut 0,4 mg/h 0,4 mg/h Klorparafin i røykgass ut 86,5 mg/h 86,5 mg/h Sum klorp i utstrømmer 389 mg/h 389 mg/h Destruksjonseffektivitet >99,95 % >99,90 % Som vi ser av Tabell 14 er den beregnede destruksjonseffektiviteten for klorparafinene lavere enn for HBCDD. I denne sammenhengen er det også viktig å merke seg at forskjellene mellom nullprøven og innblandingstesten er liten, faktisk er innholdet av SCCP lavere ved innblanding for begge ovnene. Innholdet av MCCP er litt høyere på begge ovnene. Se for øvrig Tabell 8. Dette tyder på at det er klorparafiner i avfallet selv om det ikke blandes inn vinduer, altså i det ordinære avfallet som leveres til anlegget til daglig. Dette betyr at tallene i Tabell 14 sannsynligvis er for lave, siden det kun beregnes med et innhold av klorparafiner i vinduene. Den egentlige destruksjonseffektivteten vil da være høyere enn beregnet fordi nevneren i ligningen som beregner dest.effektiviteten vil bli høyere. Destruksjonen av klorparafiner er også undersøkt i et ordinært forbrenningsanlegg i Tyskland, hvor det ble sagt at destruksjonen starter allerede ved 200 C 7. Andre litteraturkilder sier også at klorparafiner degraderer ved lave temperaturer 89. 4.2.1.3 FTALATER Det ble funnet klassifiserbare ftalater i en av avfallsprøvene i forbindelse med testen. I denne prøven var det både et innhold av BBP og DEHP over grensen for farlig avfall. Det ble bare påvist et lite innhold av DEHP i bunnaske, alle andre analyser av ftalater var under deteksjonsgrensene. Det vil likevel settes opp en beregning av destruksjonseffektiviteten av disse to stoffene basert på samme metode som bromerte flammehemmere og klorparafiner. Beregningene vil ikke inkludere BBP til luft, fordi analysene ikke gir et spesifikt innhold av kun denne ftalat-typen, kun summen av alle ftalater unntatt DEHP. Det ble mottatt 30 260 kg gulvbelegg i forbindelse med testen, i beregningene vil innholdet som ble funnet i avfallsprøve fra 23/11 benyttes (DEHP: 210 g/kg, BBP: 45 g/kg). 7 PE Europe GmbH, Vinyl 2010. PVC recovery options, Environmental and Economic system analysis. April 2003. http://www.pvc.org/upload/documents/pe_recovery_options.pdf 8 Grossman, R., Lutz J., Polymer Modifiers and Additives, CRC press, 2000, side 198 9 IPSC INCHEM, Environmental Health Criteria (EHC181), Chlorinated Paraffins, 1996 28 av 35
Tabell 15: Massestrømmer brukt til beregning av destruksjonseffektivitet Massestrøm totalt over Massestrøm pr time Kommentar 72 h Avfall inn 1 654 000 kg 23 000 kg/h Gulvbelegg 30 260 kg 420 kg/h Bunnaske 364 320 kg 5 000 kg/h 22 % av innfyrt Spillvann 151 200 l 2 100 l/h Gj.snitt mengde Røykgass 12 456 820 Nm 3 173 000 Nm 3 /h Tabell 16: Innhold av aktuelle ftalater i inn- og utstrømmer Innhold DEHP Innhold BBP Kommentar Gulvbelegg 210 g/kg 45 g/kg Bunnaske 0,06 mg/kg 0,025 mg/kg ½ deteksjonsgrense benyttet for BBP Spillvann 0,05 µg/l 0,05 µg/l ½ deteksjonsgrense benyttet for begge Røykgass 0,003 mg/nm 3 - ½ deteksjonsgrense benyttet Tabell 17: Massestrøm av DEHP og BBP og destruksjonseffektivitet Massestrøm DEHP pr time Massestrøm BBP pr time Massestrøm med ½ innhold DEHP i input Massestrøm med ½ innhold BBP i input Ftalat i gulvbelegg inn 88 200 g/h 18 900 g/h 44 100 g/h 9 450 g/h Ftalat i bunnaske ut 300 mg/h 125 mg/h 300 mg/h 125 mg/h Ftalat i spillvann ut 0,105 mg/h 0,105 mg/h 0,105 mg/h 0,105 mg/h Ftalat i røykgass ut 519 mg/h - 519 mg/h - Sum ftalat i utstrømmer 819,11 mg/h 125,11 mg/h 819,11 mg/h 125,11 mg/h Destr.effektivitet >99,999 % >99,999 % >99,998 % >99,999 % Hvis man setter inn den samme deteksjonsgrensen i luft for BBP som for DEHP, får man en destruksjonseffektivitet på 99,993% ved ½ input (jamfør siste kolonne i Tabell 17). Tabell 17 viser at destruksjonseffektiviteten for de to ftalatene DEHP og BBP er svært god. Undersøkelser gjort i 2003 viste at DEHP begynner degradere ved 250 C, i tillegg ble det påvist en sammenheng mellom degraderingstemperatur og PVC innhold. Et innhold av PVC i den undersøkte prøven senket degraderingstemperaturen 10. 10 Saido, K., et al, Thermal Decomposition Products of Phtalates with Poly(Vinyl Chloride) and Their Mutagenicity, Macromolecular Research, Vol 11, No. 3, pp 178-182, 2003 29 av 35
4.2.2 Andre innblandingstest Beregningsmetoden i dette kapittelet vil være lik som for første innblandingstest, beskrevet i kapittel 4.2.1. 4.2.2.1 BROMERTE FLAMMEHEMMERE Under andre innblandingstest ble det ikke funnet et innhold av HBCDD i det mottatte avfallet på samme nivå som første innblandingstest. Utslippene under andre innblandingstest var imidlertid nesten helt like som under første test, noe som kan tyde på at mengdene inn i ovnen var sammenlignbare. For denne beregningen vil det derfor bli brukt den samme konsentrasjonen som for første test, det vil si 4 g/kg isopor. Tabell 18: Massestrømmer brukt til beregning av destruksjonseffektivitet Massestrøm totalt over Massestrøm pr time Kommentar 72 h Avfall inn 1 742 000 kg 24 200 kg/h Isolasjon 6 540 kg 91 kg/h Bunnaske 383 240 kg 5 300 kg/h 22 % av innfyrt Spillvann 151 200 l 2 100 l/h Gj.snitt mengde Røykgass 12 166 122 Nm 3 169 000 Nm 3 /h Tabell 19: Innhold av HBCDD i inn- og utstrømmer Innhold Kommentar Isolasjon 4 g/kg Innhold fra første innblandingstest Bunnaske 0,07 µg/kg Spillvann 0,11 ng/l Røykgass 1,65 ng/nm 3 Snitt av begge linjer sum HBCDD i utstrømmer Destruksjonseffektivitet HBCDD: 100% ( sum HBCDD i innstrømmer 100%) Tabell 20: Massestrøm av HBCDD og destruksjonseffektivitet Massestrøm pr time Massestrøm med ½ HBCDD innhold i input HBCDD i isolasjon inn 364 g/h 182 g/h HBCDD i bunnaske ut 0,37 mg/h 0,37 mg/h HBCDD i spillvann ut 0,00023 mg/h 0,00023 mg/h HBCDD i røykgass ut 0,27 mg/h 0,27 mg/h Sum HBCDD i utstrømmer 0,65 mg/h 0,64 mg/h Destruksjonseffektivitet >99,999 % >99,999 % Tabell 20 viser at destruksjonseffektiviteten for HBCDD er på samme nivå som for den første innblandingstesten. 30 av 35
4.2.2.2 KLORPARAFINER Det ble ikke påvist klorparafiner i noen av prøvene som ble tatt av vinduene som ble mottatt under andre test. For å likevel kunne sette opp en beregning av destruksjonseffektivitet for andre test, vil det derfor bli brukt de samme konsentrasjonene som for første test. Beregningen av andel lim/fugemasse i vinduene gjøres på samme måte som i kapittel 4.2.1.2. Tabell 21: Massestrømmer brukt til beregning av destruksjonseffektivitet Massestrøm totalt over Massestrøm pr time Kommentar 72 h Avfall inn 1 742 000 kg 24 200 kg/h Vinduer 17 820 kg 248 kg/h -hvorav fugemasse/lim 303 kg 4,21 kg/h 1,7 % av total vekt Bunnaske 383 240 kg 5 300 kg/h 22 % av innfyrt Spillvann 151 200 l 2 100 l/h Gj.snitt mengde Røykgass 12 166 122 Nm 3 169 000 Nm 3 /h Tabell 22: Innhold av klorparafiner (SCCP+MCCP) i inn- og utstrømmer Innhold Kommentar Fugemasse/lim 190 g/kg Innhold fra første innblandingstest Bunnaske 195 µg/kg ½ deteksjonsgrense benyttet for MCCP Spillvann 0,68 µg/l ½ deteksjonsgrense benyttet Røykgass 0,33 µg/nm 3 Snitt av sum SCCP og MCCP for begge linjer sum klorp i utstrømmer Destruksjonseffektivitet klorp: 100% ( sum klorp i innstrømmer 100%) Tabell 23: Massestrøm av klorparafiner og destruksjonseffektivitet Massestrøm pr time Massestrøm med ½ klorp innhold i input Klorparafin i lim/fug inn 800 g/h 400 g/h Klorparafin i bunnaske ut 1 034 mg/h 1 034 mg/h Klorparafin i spillvann ut 1,43 mg/h 1,43 mg/h Klorparafin i røykgass ut 55,8 mg/h 55,8 mg/h Sum klorp i utstrømmer 1 091 mg/h 1 091 mg/h Destruksjonseffektivitet >99,86 % >99,73 % Det desidert største bidraget til utstrømmen av klorparafiner kommer fra bunnaske, slik Tabell 23 viser. Bidraget er også større enn under første innblandingstest. Noe av dette problemet kommer av at analysen av klorparafiner er utfordrende, og gir resultater med forskjellige deteksjonsgrenser fra gang til gang. Dette har å gjøre med at klorparafiner er en stor gruppe stoffer, og en ulik sammensetning av isomerer i ulike prøver vil kunne gi forskjellige deteksjonsgrenser. Et eksempel er grensen for MCCP i bunnasken, den varierer fra 46,4 til 296 µg/kg tørrvekt i hhv. nullprøve og andre innblandingstest. 31 av 35
Dette resultatet må også sees i sammenheng med Tabell 8, som viser utslippene til luft i forbindelse med testene. Den viser at mengden SCCP i andre innblandingstest er lavere enn nullprøven, og MCCP ligger på ca. samme nivå som nullprøven. Dette viser igjen at det er flere kilder til klorparafiner i avfallet, noe som gjør at beregningen av destruksjonseffektiviteten blir usikker. 4.2.2.3 FTALATER I andre test ble det bare funnet DEHP over grensen for farlig i en av avfallsprøvene. Det ble påvist et lite innhold av BBP i den samme prøven, men ikke over grensen for farlig avfall. Derfor vil beregningen av destruksjonseffektivitet kun gjøres for DEHP for andre innblandingstest. I likhet med første test, så ble det ikke detektert noe BBP i noen av utstrømmene. Dette gjelder også for DEHP, det ble påvist et innhold i bunnaske, ellers ble det ikke påvist. Tabell 24: Massestrømmer brukt til beregning av destruksjonseffektivitet Massestrøm totalt over Massestrøm pr time Kommentar 72 h Avfall inn 1 742 000 kg 24 000 kg/h Gulvbelegg 25 620 kg 356 kg/h Bunnaske 383 240 kg 5 300 kg/h 22 % av innfyrt Spillvann 151 200 l 2 100 l/h Gj.snitt mengde Røykgass 12 166 122 Nm 3 169 000 Nm 3 /h Tabell 25: Innhold av aktuelle ftalater i inn- og utstrømmer Innhold DEHP Kommentar Gulvbelegg 100 g/kg Bunnaske 0,74 mg/kg Spillvann 0,05 µg/l ½ deteksjonsgrense benyttet for begge Røykgass 0,005 mg/nm 3 ½ deteksjonsgrense benyttet Tabell 26: Massestrøm av DEHP og BBP og destruksjonseffektivitet Massestrøm DEHP pr time Massestrøm med ½ innhold DEHP i input Ftalat i gulvbelegg inn 35 600 g/h 17 800 g/h Ftalat i bunnaske ut 3 922 mg/h 3 922 mg/h Ftalat i spillvann ut 0,105 mg/h 0,105 mg/h Ftalat i røykgass ut 845 mg/h 845 mg/h Sum ftalat i utstrømmer 4 767,11 mg/h 4767,11 mg/h Destr.effektivitet >99,99 % >99,97 % Den beregnede destruksjonseffektiviteten for DEHP ble høy også i andre innblandingstest, men litt lavere enn i første test. Bidraget fra bunnasken er det største, og den analysen som avviker fra første test. 32 av 35
5. Konklusjon Denne undersøkelsen har hatt flere mål, først og fremst å vise med hjelp av analyser av utslippspunktene at innblanding av visse typer farlig avfall fra bygg- og rivingsprosjekter ikke påvirker utslippene negativt. Det at innblandingen av alle de aktuelle typene har skjedd samtidig, har vært viktig for å se om det oppstod noen krysseffekter av de ulike typene sammen. Følgende avfallstyper har blitt testet: CCA impregnert trevirke Isolerglassruter med klorparafiner Gulvbelegg med ftalater Isolasjonsplater med bromerte flammehemmere. Det har også vært viktig å teste mottaksrutiner for avfallet og hvordan innblanding av disse avfallstypene påvirker driften av anlegget. Det ble påvist få endringer i utslippene til luft, renset spillvann og bunnaske med innblanding i forhold til uten. Mange av parameterne som ble målt gav resultater under deteksjonsgrensen både med og uten innblanding. Flere av parameterne lå også på samme nivå med og uten innblanding. Noen parametere viste også lavere verdier under innblandingstestene enn ved nullprøven. Dette kan tolkes som at disse stoffene også er tilstede i den vanlige avfallsmiksen som mottas daglig til anlegget. Kortkjedete klorparafiner (SCCP) til luft er et eksempel på dette. En av verdiene som viste en økning under innblanding, var flammehemmeren HBCDD til luft. Dette var også den flammehemmeren som ble funnet i isolasjonsplatene som ble mottatt til testene. Verdiene var likevel lave, noe som også ble bekreftet av beregningene av destruksjonseffektiviteten til HBCDD. Innblanding av avfall deklarert som CCA impregnert trevirke viste ikke negativ påvirkning på noen utslipp, i tråd med en lignende undersøkelse gjort i 2003 på Klemetsrudanlegget i Oslo 11. Et av de viktigste resultatene fra denne testen var at innholdet av dioksiner/furaner ikke viste noen unormale verdier i hverken luft, spillvann eller bunnaske. Det ble heller ikke påvist noen dannelse av bromerte dioksiner/furaner i luftprøvene. Destruksjonseffektiviteten ble beregnet for et utvalg av de organiske stoffene som det ble testet for, primært de som ble funnet i det mottatte avfallet. For flammehemmeren HBCDD ble den beregnet til å være over 99,999 % i begge testrundene. For ftalatet DEHP ble den beregnet til over 99,998 % i første test, og over 99,97 % i andre test. For klorparafiner ble den beregnet til over 99,9 % i første test og over 99,7 % i andre test. Det er imidlertid nærliggende å anta at destruksjonseffektiviteten for klorparafiner er underestimert på grunn av at innholdet ved målingen uten innblanding, var på samme nivå som ved innblanding. Et diffust innhold av klorparafiner i tillegg til det beregnede innholdet fra det testede avfallet, vil føre til at regnestykket for destruksjonseffektivitet gir en for lav verdi. Dette vil også være tilfelle for beregningene av destruksjonseffektiviteten til de andre stoffene, hvis de er tilstede i det vanlige avfallet. 11 Borgnes, Dag, et al, Miljøriktig energiutnyttelse av impregnert trevirke, 25179, 2004 33 av 35
I forbindelse med de undersøkelsene som er gjort, kan man gjøre seg følgende erfaringer knyttet til mottak og innblanding av de aktuelle avfallstypene: Det er viktig med god innblanding av det farlige avfallet slik at det blir jevnt fordelt i det vanlige avfallet i avfallsbunkeren. Isolerglassvinduer kan mottas hele på pall, men det medfører en god del arbeid med kranen for å knuse karmene tilstrekkelig. Knusing kan med fordel gjøres med hjullaster før vinduene tippes i avfallsbunkeren. Gulvbelegg må ikke leveres i for store biter, og blandes særlig godt inn på grunn av at det ofte inneholder mye klor (PVC). Impregnert trevirke må knuses/kvernes før det leveres til avfallsbunkeren Isoporplater mottas hele eller knust, men helst enkeltvis slik at man sikrer en god innblanding. Basert på sammenligningene av utslipp med og uten innblanding og beregningene av destruksjonseffektivitet, er behandling i et vanlig forbrenningsanlegg en god løsning for de undersøkte avfallstypene i de mengdene som ble mottatt under testene. Disse undersøkelsene av utslipp og effektivitet gir også et bedre beslutningsgrunnlag for muligheten til mottak av det aktuelle avfallet enn krav stilt til innholdet i avfall som mottas, noe som i praksis er vanskelig å tolke og undersøke på en god måte. 34 av 35
Vedlegg 1: Forklaring til forkortelser CCA: Krom, kobber, arsen impregnert trevirke SCCP: Kortkjedete klorparafiner, 10-13 karbonatomer MCCP: Mellomkjedete klorparafiner, 14-17 karbonatomer PCDD/F: Klorerte dioksiner/furaner PBDD/F: Bromerte dioksiner/furaner Bromerte flammehemmere: o PBDE: Polybromerte difenyletere o PBB: Polybromerte bifenyler o HBCDD: Heksabromosyklododekan o TBBPA: Tetrabromobisfenol A Ftalater: o DEHP: Dietylheksylftalat o DBP: Dibutylftalat o BBP: Butylbenzylftalat Metaller og andre stoffer: o Cr: Krom o Cu: Kobber o As: Arsen o Pb: Bly o Br: Brom Enheter: o mg: milligram (10-3, tusendels gram) o µg: mikrogram (10-6, milliondels gram) o ng: nanogram (10-9, milliarddels gram) o pg: picogram (10-12, tusendels milliarddels gram) o I-TEQ: Internasjonale toksiske ekvivalenter, metode for å beregne klorerte dioksin/furan konsentrasjoner 35 av 35