Miljøsaneringsbeskrivelse for Åsveien skole i Trondheim

Transkript

1 COWI AS Otto Nielsens vei 12 PB 2564 Sentrum N-7414 Trondheim Et selskap Tlf.: Foretaksregisteret: NO MVA Trondheim kommune, Utbyggingsenheten Miljøsaneringsbeskrivelse for Åsveien skole i Trondheim Oppdragsnummer hos COWI: Utgivelsesdato: Saksbehandler hos COWI: Hege Gaustad Kontrollør: Oppdragsansvarlig: Signaturer: Godkjent Saksbehandler Kontrollør

2 Sammendrag COWI AS har gjennomført miljøkartlegging av helse- og miljøfarlige stoffer ved Åsveien skole i Trondheim. Kartleggingen ble foretatt juli Kartlegging og prøvetakningen viser at bygningen inneholder: Asbest Bly i soilrør Bly i beslag Bly i kabelskinner Bromerte flammehemmere i isolasjon CCA-impregnert trevikre Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) Ftalater i gulvbelegg, vinyllister, vinylfliser KFK/HKFK i isolasjon Klorparafiner og ftalater i fugemasse Klorparafiner og ftalater i isolerglassruter Metaller og PCB i maling/puss/betong/terrasso Metaller i maling på trevirke Oljetanker Oljeforurenset betongdekke PAH i pipestein PAH og THC i takpapp, vindtettingspapp og svart lim under linoleum Det må tas forbehold om at det kan være skjulte helse- og miljøfarlige stoffer som ikke ble kartlagt. Noen rom var låst og ikke tilgjengelig under befaringen. Avlåste rom er markert på plantegninger i Vedlegg B. Sanering må foretas iht. gjeldende regelverk og utføres av godkjent firma. Farlig avfall skal deklareres og leveres til godkjent mottak. Sluttdisponering (også gjenbruk og gjenvinning) skal dokumenteres iht. byggteknisk forskrift kapittel 9. Det ble ikke foretatt merking av de synlige miljøfarlige forekomstene som ble funnet under kartleggingen. Dette skal gjøres før arbeidene starter. En beskrivelse av de helse- og miljøfarlige stoffene som er påvist, samt prøvetakningspunkter og bilder, finnes i kapittel 3. En sammenstillingstabell av stoffene finnes i kapittel

3 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 1 Innledning Kontaktinformasjon 5 2 Om bygningene, kartleggingens omfang og merking Om bygningene Kartleggingens omfang Merking av helse- og miljøfarlige stoffer som er kartlagt 11 3 Helse- og miljøfarlige stoffer som er kartlagt Asbest Bly i soilrør og beslag Bly i kabelskinner Bromerte flammehemmere i isolasjonsmateriale CCA-impregnert trevirke Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) Ftalater i vinylbelegg, vinylfliser og vinyllister KFK/HKFK i isolasjon Klorparafiner eller ftalater i fugemasse Klorparafiner eller ftalater i isolerglassvinduer Metaller og PCB i maling/puss/betong/terrasso Metaller og PCB i maling på trevirke Oljetanker Oljeforurenset betonggulv PAH i pipestein THC og PAH i og takpapp, vindtettingspapp og svart lim under gulvbelegg 66 4 Oppsummering Observerte helse- og miljøfarlige stoffer 72 5 Vedlegg 77 Vedlegg A - Faktaark om helse- og miljøskadelige stoffer Vedlegg B - Plantegninger Vedlegg C - Analyseresultat 3

4 1 Innledning Miljøkartleggingen ble foretatt juli Tilstede ved kartleggingen var COWI s rådgivere og Hege Gaustad. Formålet med miljøkartleggingen var å avdekke og rapportere forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer i fem bygninger ved Åsveien skole i forbindelse med at bygningene skal rives. Miljøkartleggingen omfatter bygg A, bygg B, bygg F, bygg G og fyrrom, se oversiktskart i Figur 1.1. Bygningene er oppsatt i tidsrommet , og totalt kartlagt areal er ca m². Figur 1.1. Oversiktskart med kartlagte bygninger og avmerket plassering av oljetanker. 4

5 Miljøkartleggingen er basert på historisk og visuell gjennomgang med prøvetakninger ved behov. Kartleggingen omfatter hele bygningskonstruksjonen både innen- og utendørs, samt fastmonterte tekniske installasjoner der det var mulig å komme til. Det var noe (SFO) drift i bygningene ved kartleggingstidspunktet. Miljøkartleggingen omfatter ikke avlåste rom (avmerket på plantegning i Vedlegg B). Miljøsaneringsbeskrivelsen er ment som et hjelpeverktøy for å kunne estimere prisbærende poster i anbudsbeskrivelsen, bestemme hvilke tiltak som må iverksettes i forbindelse med miljøsaneringen før arbeidet kan iverksettes, oppfylle kravene som stilles iht. byggteknisk forskrift kapittel 9, samt å sikre en miljømessig forsvarlig håndtering av avfallet. 1.1 Kontaktinformasjon Oppdragsgiver: Trondheim kommune ved Randi Lile Miljøkartlegger: COWI AS ved, tlf Analysefirma: Eurofins Norsk miljøanalyse AS i Moss 5

6 2 Om bygningene, kartleggingens omfang og merking 2.1 Om bygningene Bygg A Bygg A oppgis å være oppført i 1951, med unntak av et påbygg oppført i Bygg A er på ca m² og inneholder undervisningslokaler, gymnastikksal, garderobeanlegg og garasje/verksted for vaktmester. Bygget er i hovedsak oppført i betong, fasaden er malt og pusset betong, deler av fasaden er dekket med trefiberplater og deler er dekket med asbestholdige plater. Taket er tekket med takstein. Innvendig er det i hovedsak malte betongvegger og gulvene har i hovedsak gulvbelegg av vinyl eller linoleum, i trappeoppganger er det benyttet terrasso. Bilde 2.1. Bygg A 6

7 2.1.2 Bygg B Bygg B oppgis å være oppført i 1957, og er på ca m². Bygget inneholder personalrom og arbeidsrom for lærere, garderober, musikkrom, datarom, formingsrom og fritidsklubb. Bygget er i hovedsak oppført i betong, fasaden er malt og pusset betong, deler av fasaden er dekket med trefiberplater og deler er dekket med asbestholdige plater. Taket er tekket med takstein. Innvendig er det i hovedsak malte betongvegger og gulvene har i hovedsak gulvbelegg av vinyl eller linoleum, i trappeoppganger er det benyttet terrasso. Tilknyttet bygget er også et trebygg som inneholder boder/lager, taket på dette tilbygget er tekket med takpapp. Bilde 2.2. Bygg B 7

8 2.1.3 Bygg F Bygg F oppgis å være oppført i 1960, og er på ca. 850 m². Bygget inneholder personalrom, elevarealer, verksted og garderober. Bygget er oppført med sokkel og en hovedetasje. Sokkel er utført i plasstøpt betong, mens hovedetasjen er utført i bindingsverk av tre og pult-tak tekket med takpapp. Fasaden er dekket med asbestholdige plater, tegl og treverk. Innvendig er det til dels malte betongvegger, panel eller asbestholdige plater på veggene. Det ble registrert tregulv, malt betonggulv og gulv med gulvbelegg av vinyl eller linoleum. Bilde 2.3. Bygg F 8

9 2.1.4 Bygg G Bygg G oppgis å være oppført i 1960, og er på ca. 600 m². Bygget har opprinnelig vært større, men deler av bygningen er revet. Bygget inneholder gymsal og garderober. Bygget er oppført med sokkel og en hovedetasje. Sokkel er utført i plasstøpt betong, mens hovedetasjen er utført i bindingsverk av tre og pult-tak tekket med takpapp. Fasaden er i underetasjen malt betong, mens resten av bygget har en fasade dekket med treverk og asbestholdige plater. Innvendig er det til dels malte betongvegger, keramiske fliser og trepanel på veggene. Det ble registrert tregulv, keramiske gulvfliser og gulvbelegg av vinyl samt gulvfliser av vinyl. Mellom bygg G og F er det en vei med takoverbygg, dette overbygget er tekket med takpapp. Bilde 2.4. Bygg G 9

10 2.1.5 Fyrrom (eget bygg) I tillegg til disse byggene ble et fyrrom som ligger mellom bygg F og G kartlagt. Det er ukjent når fyrrommet er oppført, men det antas å være oppført rundt 1960 og er på ca. 40 m². Fyrrommet er i betong, med et overbygg på trappenedgangen i treverk. Taket er tekket med takpapp. Bilde 2.5. Fyrrom 10

11 2.2 Kartleggingens omfang Det er sett etter aktuelle helse- og miljøfarlige stoffer som ansees å kunne forekomme. Tabell 1 viser noen av disse stoffene. En oppsummering av de stoffene som er påvist i bygget, finnes i kapittel 4.1. Tabell 1 gir en oversikt over helse- og miljøfarlige stoffer som det er sett etter. Asbest PCB Bromerte flammehemmere Tungmetaller Impregnert trevirke Freon/KFK PAH Maling, lim og lakk Olje Ftalater Klorparafiner Elektrisk og elektronisk avfall Generelt alle stoffer som har en uheldig virkning på helse eller miljø og som omfattes av avfallsforskriften Kartleggingen ble foretatt fra bakkenivå utvendig, og fra trapper og gulv innvendig. Beskrivelsen omfatter hele bygningene, i de områder som var tilgjengelig. Rom som var avlåst og som derfor ikke ble kartlagt er avmerket på plantegning i vedlegg B. Det er ikke gjort en utdypning av inneklima- og arbeidsmiljømessige forhold. Forhold som omfatter forurensninger i grunnen omfattes ikke av denne beskrivelsen. Det må tas forbehold om at de kartlagte områdene kan inneholde skjulte helse- og miljøfarlige stoffer, som for eksempel er skjult i konstruksjonen eller som befinner seg i de områdene som ikke ble kartlagt. Hvis det oppdages helse- og miljøfarlige stoffer under riving og demontering, skal arbeidene stoppes slik at dette kan håndteres forskriftsmessig. Inventar og annet løsøre som befinner seg i bygningen er ikke med i denne kartleggingen, med mindre noe er spesielt beskrevet. 2.3 Merking av helse- og miljøfarlige stoffer som er kartlagt Det ble ikke foretatt merking av de synlige helse- og miljøfarlige forekomstene som ble funnet under kartleggingen. En slik merking utføres før arbeidet starter opp. 11

12 3 Helse- og miljøfarlige stoffer som er kartlagt Dette kapittelet beskriver de helse- og miljøskadelige stoffene/forekomstene som ble funnet under miljøkartleggingen. Utdypende informasjon om flere av stoffene vedrørende deklarering (av farlig avfall), lovverk, fjerning og håndtering av avfallet er nærmere angitt i vedlegg A. Plantegninger, hvor prøvetakingspunktene er angitt, ligger i vedlegg B. Analyseresultater fra de prøver som ble tatt under kartleggingen vises i vedlegg C. 3.1 Asbest Generelt Asbest er benyttet i en rekke bygningsmaterialer og kan finnes i bygg som er oppført eller rehabilitert før Asbestsanering skal foretas iht. asbestforskriften av firma med tillatelse til å håndtere asbest. Asbest skal deklareres og leveres som farlig avfall til godkjent avfallmottak. Funn Bygg A Det ble tatt ti materialprøver som ble analysert for asbest i bygg A, og det ble påvist asbest i fire av disse. Det ble påvist krysotilasbest i svarte skiferlignende materiale, benyttet på toppen av gelender i trapper. Samme svarte materiale antas brukt i et trappetrinn i rom 36 på plan 1. Det ble tatt tre materialprøver av rørisolasjon fra rør med ulike tykkelser og ulik farge på isolasjonsmassen, det ble påvist asbest i samtlige av disse prøvene. Det ble også tatt prøve av henholdsvis rød og grå gulvflis i vinyl, men det ble ikke påvist asbest i noen av disse. Det ble tatt prøve av to typer perforerte himlingsplater, ingen av disse inneholdt asbest. Svart lim på papp under linoleum ble også prøvetatt, men det ble ikke påvist asbest i limet. I tillegg er det basert på erfaring fra andre kartlegginger og informasjon fra Trondheim kommune mistanke om asbest i en blikkbeslått dør i fyrrommet i kjelleren. Det ble registrert eternittplater på vegg i trappeoppgang (rom 1) på plan 1. Basert på informasjon fra Trondheim kommune er det i gymsalen (rom 36 plan 2) trolig asbestholdige himlingsplater. Det ble registrert en rød fugemasse på ventilasjonskanaler i rom 3 på plan 1, som er asbestholdig, og det ble registrert eternittplater på fasaden på deler av bygget, disse inneholder asbest. På fasaden ut mot Byåsveien er det asbest på hele tverrveggen til hovedbygget, samt de nederste platene på sokkelen i påbygget (gymsal og garderober). På fasaden mot sør er det eternittplater på sokkelen på hovedbygget. Bygg B Det ble tatt tre materialprøver som ble analysert for asbest i bygg B, og det ble påvist asbest i en av disse. Det ble påvist krysotil- og amositt-asbest i platemateriale funnet under vindu i kjelleren. Det ble også tatt prøve av vinduskitt utvendig, men her ble det ikke påvist asbest. Det ble tatt prøve av svarte skiferlignende «vindusbrett», og det ble ikke påvist asbest i disse, til tross for at det ble påvist asbest i tilsvarende materiale i Bygg A. 12

13 I tillegg ble det registrert rørbend på to rom i kjelleren, og disse antas å inneholde asbest. Det ble også registrert eternittplater i underkant av takrennene (ca. 25 cm) oppunder tak på fasaden på bygget, og disse inneholder asbest. Bygg F Det ble tatt en materialprøve som ble analysert for asbest i bygg F. Det ble påvist krysotil- og amositt-asbest i isolasjonsmateriale funnet på rørbend i kjelleren. I tillegg ble det registrert eternittplater på fasaden på bygget og i noen av veggene i korridoren innvendig, og disse inneholder asbest. Bygg G Det ble tatt tre materialprøver som ble analysert for asbest i bygg G, og det ble påvist asbest i en av disse. Det ble påvist krysotil- og amositt-asbest i isolasjonsmasse i rørbend. Det ble også tatt prøve av grå-svart gulvflis og grått banebelegg i gymsalen, og det ble ikke påvist asbest i disse. I tillegg ble det registrert eternittplater på yttervegg på fasaden mot Bygg F (røde plater) og disse inneholder asbest. Fyrrom Det har trolig vært asbestholdig rørisolasjon her tidligere, men det ser ut til at denne er byttet ut med nyere isolasjon som ikke inneholder asbest. Det er imidlertid mange rør i fyrrommet og alle bend er ikke sjekket, så det må tas forbehold om at det kan påtreffes rør med gammel asbestholdig isolasjon. Andre asbestholdige materialer kan være skjult i konstruksjonen. Asbest skal deklareres og leveres som farlig avfall til godkjent avfallsmottak. Tabell 2 viser en oversikt over hvilke steder og materialer som har blitt analysert for asbest. Dersom det har blitt påvist asbest, er raden for den aktuelle prøven markert med lys rosa farge. Sted Materiale Omfang Prøve Bilde Kommentar Svart, A6 Bilde Krysotilasbest skiferlignende 3.1 topp på gelender Bygg A, kjeller, rom 44 -hele trappeoppgang i øst tom. plan 2, øverst på gelender i rom 200 plan 2 + trappetrinn på rom 36 (plan 1) Bygg A, kjeller; rom 44, 18, 22, 19, Plan 1; rom 1, 4, Plan 2; rom 220, loft over gymsal Isolasjonsmasse, beige-brun, innenfor papp på tynt rør Ca. 40 m (x 14 cm bredt og 2 cm dyp). + 2 stk. trappetrinn på 2,5 m (x 32 cm bredde og 2 cm dybde) Totalt ca. 50 rørbend A7 Bilde 3.2 Amosittasbest 13

14 Sted Materiale Omfang Prøve Bilde Kommentar Isolasjonsmasse, Ca.10 rørbend A8 Bilde Krysotil- og hvit, innenfor 3.3 amosittasbest papp på tykkere rør Bygg A, kjeller, rom 44, 49, Bygg A, kjeller rom 18 Bygg A, utvendig, vindu Bygg A, plan 3, rom 6 Bygg A, plan 3, rom 6 Bygg A, plan 1, rom 45 Bygg A, plan 1, rom 45 Bygg A, plan 1, rom 110 Bygg A, kjeller, rom38 (fyrrom) Bygg A, plan 1, rom 1 Bygg A, plan 2, rom 36 Bygg A, plan 1, rom 3 Bygg A, utvendig fasade Bygg B, utvendig Bygg B, kjeller, rom 20 Isolasjonsmasse, beige-brun, innenfor papp på tynt rør Se A7 A13 Bilde 3.4 Amosittasbest Vinduskitt - A23 Bilde 3.5 Ikke påvist asbest Rød gulvflis - A38 Bilde Ikke påvist 3.6 asbest Grå gulvflis - A39 Ikke påvist asbest Perforert - A40 Bilde Ikke påvist takplate, «store» 3.7 asbest hull Perforert takplate, «mindre» hull Svart lim på papp under linoleum Asbest i blikkbeslått dør Eternittplate på vegg Asbestholdige himlingsplater Asbestholdig rød tetningsmasse på ventilasjonskanal er Eternittplater på deler av bygget Vinduskitt på - A41 Ikke påvist asbest - A42 Bilde stk. dør Ikke prøvetatt Ca. 1 m 2 Ca. 175 m 2 Ukjent Ikke prøvetatt Ikke prøvetatt Ikke prøvetatt Bilde 3.9 Bilde 3.10 Bilde 3.11 Bilde 3.12 Ca. 140 m 2 Ikke prøvetatt Bilde B7 Bilde koblede vindu 3.14 Svart vindusbrett - B12 Bilde 3.15 Ikke påvist asbest Asbestholdig basert på informasjon fra TK. Asbestholdig Asbestholdig basert på informasjon fra TK. Asbestholdig Asbestholdig Ikke påvist asbest Ikke påvist asbest 14

15 Sted Materiale Omfang Prøve Bilde Kommentar Bygg B, kjeller; rom 20, N001, Platemateriale under vindu Totalt ca. 23 m 2 B13 Bilde 3.16 Krysotil og amositt 17, plan 1; rom 24 Bygg B, kjeller, Isolasjonsmasse Ca. 3 rørbend Ikke Bilde Asbestholdig rom 27, 34 Bygg B, utvendig fasade Bygg F, plan S, rom 10 og 9, Bygg F, plan 1, rom 2, 5(kontor), 7(gang), 8 Bygg F, utvendig Bygg G, plan S, rom 21 Bygg G, plan 1, rom 5 Bygg G, plan 1, rom 1 Bygg G, utvendig i rørbend Eternittplater i underkant av takrennene Isolasjonsmasse i rørbend Eternittplater på vegger Hele byggets omkrets x ca. 25 cm. Ca. 35 m 2 prøvetatt Ikke prøvetatt 3.17 Bilde 3.18 Ca. 15 rørbend F3 Bilde 3.19 Ca. 60 m 2 Ikke Bilde prøvetatt 3.20 Eternittplater på fasaden Ca. 210 m 2 Ikke prøvetatt Bilde 3.21 Isolasjonsmasse Ca. 6 rørbend G3 Bilde i rørbend 3.22 Grå-svart gulvflis - G8 Bilde 3.23 Grått - G9 Bilde banebelegg 3.24 Eternittplater på Ca. 20 m 2 Ikke Bilde fasade mot Bygg prøvetatt 3.25 F Asbestholdig Krysotil og amositt Asbestholdig Asbestholdig Krysotil og amositt Ikke påvist asbest Ikke påvist asbest Asbestholdig Bilder Bilde 3.1 Prøve A6, svart skiferlignende materiale, asbestholdig. Bilde 3.2. Prøve A7, beige-brun isolasjonsmasse, asbestholdig. 15

16 Bilde 3.3. Prøve A8, hvit isolasjonsmasse, asbestholdig. Bilde 3.4. Prøve A13, beige-brun isolasjonsmasse, asbestholdig. Bilde 3.5. Prøve A23, vinduskitt, ikke påvist asbest. Bilde 3.6. Prøve A38 og A39, gulvflis, ikke asbestholdig. Bilde 3.7. Perforerte himlingsplater, prøve A40 og A41, ikke påvist asbest Bilde 3.8. Prøve A42, svart lim på papp under linoleum, ikke asbestholdig. 16

17 Bilde 3.9. Asbest i blikkbeslått dør. Bilde Eternittplater på vegg i trapperom, asbestholdig. Bilde Store perforerte himlingsplater i gymsal, trolig asbestholdige. Bilde Asbestholdig rød tetningsmasse på ventilasjonskanaler. Bilde Eternittplater på deler av fasaden, asbestholdige Bilde Prøve B7, vinduskitt, ikke asbestholdig. 17

18 Bilde Prøve B12, vindusbrett i skiferlignende materiale, ikke asbestholdig Bilde Prøve B13, platemateriale under vindu, asbestholdig. Bilde Rørbend registrert på rom 27 i kjelleren på bygg B, håndteres som asbestholdig. Bilde Eternittplater under takrenner, asbestholdige. Bilde Prøve F3, isolasjonsmasse i rørbend, asbestholdig. Bilde Eternittplater på vegger i flere rom, asbestholdige. 18

19 Bilde Eternittplater på fasade, asbestholdig. Bilde Prøve G3, isolasjonsmasse i rørbend, asbestholdig. Bilde Prøve G8, svarte gulvflis, ikke asbestholdige. Bilde Prøve G9, grått banebelegg, ikke asbestholdige. Bilde Eternittplater på fasade, asbestholdig. 19

20 3.2 Bly i soilrør og beslag Generelt I eldre soilrør er det benyttet bly som tetningsmasse i skjøten mellom rørene. Det er ca. 0,5 kg bly i hver muffe. Soilrør er ofte skjult i konstruksjonen. Bly kan også ha vært brukt som beslag på tak, rør og pipegjennomføringer etc. Blyet tas ut og leveres som egen fraksjon til avfallsmottak. Funn Bygg A Det ble registrert flere soilrør utvendig, noen var gamle og kan inneholde bly, andre var delvis byttet ut med nyere rør uten bly i skjøtene. Innvendig i bygg A ble det registrert soilrør i kjelleren, plan 1, plan 3 og på loftet over gymsalen, totalt ble det registrert ca. 40 muffeskjøter. I og med at det ble registrert soilrør både i kjeller og på loft er det ikke utenkelig at det er rør skjult i konstruksjonen i etasjene mellom. Bygg B Det ble registrert flere soilrør utvendig, noen var gamle og kan inneholde bly, men de fleste var delvis byttet ut med nyere rør uten bly i skjøtene. Bygg F Det ble registrert gamle soilrør i rom 10 i kjelleren (plan S). Bygg G Det ble ikke registrert gamle soilrør som kan inneholde bly i dette bygget, det kan imidlertid ikke utelukkes at det finnes skjult i konstruksjonen. Fyrrom Det ble registrert flere soilrør i fyrrommet. Generelt gjør vi oppmerksom på at omfanget registrert her er det som har blitt registrert ved kartlegging. Det er trolig også soilrør skjult i konstruksjonen, og muligens også i bygg hvor vi ikke har registrert soilrør. Vi gjør også oppmerksom på at det kan forekomme bly beslag på tak ved for eksempel pipegjennomføringer. Dette er ikke registrert, men kan ikke utelukkes at finnes. 20

21 Tabell 3 viser en oversikt over stedene der det er observert bly i soilrør og et estimat for omfanget. Sted Omfang Bilde Bygg A - utvendig Ca. 6 muffeskjøter Bilde 3.26 Bygg A kjeller, rom 47, 38, 50 Ca. 12 muffeskjøter Bilde 3.27 Bygg A plan1, rom 3 Ca. 6 muffeskjøter Bilde 3.28 Bygg A plan 3, rom 6 Ca. 2 muffeskjøter Bilde 3.29 Bygg A loft (over gymsal) Titalls muffeskjøter Bilde 3.30 Bygg B - utvendig Noen få Bilde 3.31 Bygg B kjeller, rom 20, N005, 27 Ca. 15 muffeskjøter Bilde 3.32 Bygg F, plan S (kjeller), rom 10 Ca. 5 muffeskjøter Bilde 3.33 Fyrrom Ca. 20 muffeskjøter Bilde 3.34 Bilder Bilde Soilrør utvendig på bygg A. Bilde Soilrør i kjelleren i bygg A. Bilde Soilrør på plan 1 på bygg A. Bilde Soilrør på plan 3 i bygg A. 21

22 Bilde Soilrør på loft i bygg A. Bilde Soilrør utvendig tilknyttet bygg B. Bilde Soilrør i kjelleren på bygg B. Bilde Soilrør i kjelleren (plan S) på bygg F. Bilde Soilrør i fyrrommet. 22

23 3.3 Bly i kabelskinner Generelt Kabelskinner er oftest laget av PVC og kan være tilsatt bly og kadmium for å tåle varme, sollys og være mekanisk fleksible. Alle kabelskinner deklareres og leveres som farlig avfall med bly. Funn Bygg A Det er registrert store mengder kabelskinner i bygg A, både i kjeller, plan 1 og plan 2. Totalt anslås det ca. 400 meter med kabelskinner i bygg A. Bygg B Det er registrert store mengder kabelskinner i bygg B, både i kjeller, plan 1, plan 2 og plan 3. Totalt anslås det ca. 340 meter med kabelskinner i bygg B. Bygg F Det er registrert kabelskinner i de fleste rom i plan 1, totalt anslås det å være ca. 150 meter med kabelskinner i bygg F. Bygg G Det er registrert kabelskinner utvendig i overbygget mot bygg F, samt i plan S. Det anslås ca. 30 meter med kabelskinner totalt i og tilknyttet bygg G. Fyrrom Det er registrert ca. 15 meter med kabelskinner i fyrrommet. Kabelskinner er ikke prøvetatt da disse erfaringsmessig som oftest inneholder høyt innhold av bly, og det er dyrere å foreta en slik prøvetaking enn å levere alt inn som farlig avfall. 23

24 Tabell 4 viser en oversikt over stedene der det er observert bly i kabelskinner og et estimat for omfanget. Lys rosa farge indikerer at materialet er farlig avfall. Sted Omfang Bilde Bygg A, kjeller; rom 43, 44, 49, 38, Ca. 95 meter Bilde , 50 Bygg A, plan 1; rom 35, 37, 107, Ca. 115 meter Bilde , 105, 104, 103, 45, 112, 119, 113, 120, 20, 1 Bygg A, plan 2; rom 200, 215, 214, Ca. 180 meter Bilde , 208, 207, 206, 205, 204, 203, 210, 212, 213abc, 217, 218 Bygg A, plan 3; rom 9 Ca. 3 meter Bilde 3.38 Bygg B, kjeller; rom 4, 5, 6, 12, 27, Ca. 40 meter Bilde , N005, 30 Bygg B, plan 1; rom 8, 13, 17, 18, Ca. 135 meter Bilde , 21 Bygg B, plan 2; rom 1, 4, 17, 15, Ca. 165 meter Bilde , 13, 11, 10a+b, 5, 8a+b, 7a+b Bygg F, plan 1; rom 14, 15, 13, 7, Ca. 150 meter Bilde , 5 (gang), 5 (kontor), 4 (aktivitetsareal), 6 Bygg G, utvendig, overbygg mot Ca. 15 meter Bilde 3.43 bygg F. Bygg G, plan S; rom 20 og 21 Ca. 15 m Bilde 3.44 Fyrrom Ca. 15 m Bilde 3.45 Bilder Bilde Eksempel på kabelskinner i kjelleren i bygg A. Bilde Eksempel på kabelskinner i plan 1 i bygg A. 24

25 Bilde Eksempel på kabelskinner i plan 2 i bygg A. Bilde Eksempel på kabelskinner i plan 3 i bygg A. Bilde Eksempel på kabelskinner i kjelleren i bygg B. Bilde Eksempel på kabelskinner i plan 1 i bygg B. Bilde Eksempel på kabelskinner i plan 2 i bygg B. Bilde Eksempel på kabelskinner i plan 1 i bygg F. 25

26 Bilde Eksempel på kabelskinner utenfor bygg G. Bilde Eksempel på kabelskinner i plan S i bygg G. Bilde Eksempel på kabelskinner fyrrom. 26

27 3.4 Bromerte flammehemmere i isolasjonsmateriale Generelt Cellegummi brukes ofte som isolasjonsmateriale på rør. Cellegummi produsert i Norge før 2004, inneholder ofte bromerte flammehemmere som gjør at den skal behandles som farlig avfall. Cellegummi er som oftest sort eller grå på farge. All cellegummi skal leveres og deklareres som farlig avfall med bromerte flammehemmere. Hvit isopor/ekspandert polystyren, såkalt EPS, produsert før 2005 kan inneholde bromerte flammehemmere og skal deklareres og leveres som farlig avfall med bromerte flammehemmere. (XPS plater kan i tillegg til bromerte flammehemmere inneholde HKFK eller KFK.) Funn Det er registrert cellegummi alle bygg. Det er ikke registrert omfang av isopor i byggene, men det er sannsynlig at det finnes, eksempelvis i form av isolasjonsskåler rundt rør og som isolasjon under betonggulv. Bygg A Det er registrert cellegummi i kjelleren (spesielt i garasjen), i plan 1 og plan 3, totalt anslås det ca. 105 meter med cellegummi i bygg A. Bygg B Det er registrert cellegummi i kjelleren i hovedsak og litt på loftet, totalt anslås det ca. 27 meter med cellegummi i bygg B. Bygg F Det er ikke registrert cellegummi i bygg F. Bygg G Det er registrert cellegummi i plan S, totalt anslås det ca. 31 meter med cellegummi i bygg G. Fyrrom Det er registrert ca. 1 m 2 med cellegummi i fyrrommet. Cellegummien er ikke prøvetatt da det er dyrere å foreta en slik prøvetaking enn å levere alt inn som farlig avfall. 27

28 Tabell 5 viser en oversikt over stedene der det er observert cellegummi, og et estimat for omfanget. Lys rosa farge indikerer at materialet er farlig avfall. Sted Materiale Omfang Bilde Bygg A, kjeller, rom; 50, 34 Cellegummi, rørisolasjon Ca. 87 meter Bilde 3.46 Bygg A, plan 1, rom; 26, 120 Cellegummi, rørisolasjon Ca. 16 meter Bilde 3.47 Bygg A, plan 3; rom 301 Cellegummi, rørisolasjon Ca. 2 meter Bilde 3.48 Bygg B, kjeller; rom 1, 4, 5, 7, 8 Cellegummi, rørisolasjon Ca. 26 meter Bilde 3.49 Bygg B, loft Cellegummi, rørisolasjon Ca. 0,5 meter Bilde Bygg G, plan S; rom 11, 12, 19, 20, 23, 24, 17, 25 Bilder 3.50 Cellegummi, rørisolasjon Ca. 31 meter Bilde 3.51 Fyrrom Cellegummi, rørisolasjon Ca. 1 m 2 Bilde 3.52 Bilde Eksempel på cellegummi fra kjelleren i bygg A. Bilde Eksempel på cellegummi fra plan 1 i bygg A. 28

29 Bilde Eksempel på cellegummi fra plan 3 i bygg A. Bilde Eksempel på cellegummi fra kjeller i bygg B. Bilde Eksempel på cellegummi fra loft i bygg B. Bilde Eksempel på cellegummi fra plan S i bygg G. Bilde Cellegummi registrert i fyrrommet. 29

30 3.5 CCA-impregnert trevirke Generelt CCA-impregnert treverk er trykkimpregnert med kobber, krom og arsen og er farlig avfall. CCA-impregnert trevirke ble forbudt å bruke 1. oktober 2002, og ble erstattet av kobberimpregnert trevirke. Dersom det blir oppdaget trevirke med et grønt skjær, eller grønnlig farge andre steder, skal dette leveres og deklareres som CCA-impregnert trevirke med mindre det tas prøver som friskmelder trevirket. CCA-impregnert trevirke skal deklareres og leveres som farlig avfall til godkjent mottak. Funn Det ble ikke registrert CCA-impregnert trevirke inne i noen av byggene. Fasaden på sørsiden av bygg B har blitt isolert, lektet ut og kledd med fasadeplater. Lektene er CCAimpregnert trevirke. Fasaden på bygg A har også blitt lektet ut på samme måte på vestog sørvegg, og det antas at også lektene her er CCA-impregnert trevirke. Generelt må det tas høyde for at vannbord på de fleste bygg er av CCA-impregnert trevirke. Bygg A Det er et rekkverk tilknyttet mur og trapp til bygg A. Det antas at de eldre beisede trebordene ikke er CCA-impregnert, men at de nyere ubehandlede trebordene er CCAimpregnerte. Bygg B Ved hovedinngangen til bygg B er det en platting med tilhørende bord og benker, samt et rekkverk og et gjerde som strekker seg rundt tverrenden av bygget. Dette treverket er CCA-impregnert. Bygg G Ved inngangen i nord til bygg G er det en platting med rekkverk som er CCA-impregnert trevirke. Diverse lekeapparater Vi har nummerert lekeapparatene 1-9, og plasseringen av dem på området er angitt i Figur 3.1. Beskrivelse av lekeapparatene og anslag på mengde CCA er presentert i Tabell 6, med henvisning til bilde. Det er i hovedsak rundstokk (100 mm), plank og annet treverk tilknyttet lekestativene (ikke selve lekestativene) som er med i beregningene ettersom selve lekestativene til en viss grad skal gjenbrukes. 30

31 Figur 3.1 viser en oversiktstegning over området med avmerket plassering av lekestativer. Tabell 6 viser en oversikt over stedene der det er observert CCA-impregnert trevirke, og et estimat for omfanget (NB! kun på øyemål). Lys rosa farge indikerer at materialet er farlig avfall. Sted Materiale Omfang Bilde Bygg A og bygg B CCA-impregnert treverk i lekter i yttervegg Ukjent Bilde 3.53 (kledning) Generelt for alle bygg CCA-impregnert treverk Ukjent Bilde Bygg A rekkverk tilknyttet trapp Bygg B platting ved inngang med tilhørende bord og benker + rekkverk og gjerde som vannbord på tak. CCA-impregnert treverk i nyere umalte/ubeisede trebord Ukjent 3.54 Bilde 3.55 CCA-impregnert treverk Totalt ca. 5 m 3 Bilde

32 Sted Materiale Omfang Bilde Bygg G platting med rekkverk ved inngang i CCA-impregnert treverk Ca. 0,15 m³ (ca. 5,5 m²) Bilde 3.57 nord. 1a Taubane med klatrestativ CCA-impregnert treverk Ca. 0,75 m 3 Bilde b Lyktestolper på fotballbane CCA-impregnert treverk 2. stk. stolper Bilde c benk ved CCA-impregnert treverk Ca. 0,02 m 3 Bilde fotballbane 2 Sklie inngjerdet med staurer 3a Klatrestativ med sandkasse etc. CCA-impregnert treverk Ca. 3,25 m³ (ca.180 stk. staur a 80 cm høye, diameter på 15 cm + trapp på ca. 3 m 2 ) CCA-impregnert treverk Ca. 7,5 m³ (ca. 527 staur, klatrestativ ikke inkludert) 3.60 Bilde 3.61 Bilde b benk CCA-impregnert treverk Ca. 0,03 m 3 Bilde Sandkasse + amfi CCA-impregnert treverk Ca. 3,1 m³ (ca. 206 staur + sandkasse 6x6 m) Bilde Husker ++ inngjerdet CCA-impregnert treverk Ca. 1,68 m³ (husker ikke inkludert) 6 Klatrestativ inngjerdet CCA-impregnert treverk Ca. 0,72 m³ (klatrestativ ikke inkludert) 7 Platting med sandkasse og rekkverk 8 Inngjerdet sklie og huskestativ, med trapp 9 Sandkasse og levegg med benk CCA-impregnert treverk Ca. 1,48 m³ (platting på ca. 40 m², ca. 24 meter rekkverk) Bilde 3.65 Bilde 3.66 Bilde 3.67 CCA-impregnert treverk Ca. 2 m 3 Bilde 3.68 CCA-impregnert treverk Ca. 1,45 m 3 Bilde

33 Bilder Bilde Lekter bak fasadeplater er trolig CCA-impregnerte. Bilde De fleste vannbord på tak må antas å være CCA-impregnerte. Bilde Rekkverk ved bygg A, nyere umalt treverk leveres som CCA-impregnert. Bilde Platting ved inngang til bygg B, med tilhørende bord og benker + rekkverk og gjerde leveres som CCA-impregnert. Bilde Platting med rekkverk ved inngang i nord på bygg G leveres som CCAimpregnert. Bilde a Taubane med klatrestativ leveres som CCA-impregnert. 33

34 Bilde b Lyktestolper på fotballbane leveres som CCA-impregnert. Bilde c benk ved fotballbane leveres som CCA-impregnert. Bilde Sklie inngjerdet med rundstokker og trapp som leveres som CCA-impregnert. Bilde a Klatrestativ med sandkasse etc. inngjerdet med rundstokker som leveres som CCA-impregnert. Bilde b benk, treverk leveres som CCA-impregnert. Bilde Sandkasse + amfi, treverk leveres som CCA-impregnert. 34

35 Bilde Husker ++ «inngjerdet», treverk leveres som CCA-impregnert. Bilde Klatrestativ «inngjerdet», treverk leveres som CCA-impregnert. Bilde Platting med sandkasse og rekkverk, treverk leveres som CCAimpregnert. Bilde «inngjerdet» sklie og huskestativ, med trapp, treverk leveres som CCA-impregnert. Bilde Sandkasse og levegg med benk, treverk leveres som CCA-impregnert. 35

36 3.6 Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) Generelt Tungmetaller, kondensatorer med PCB, kvikksølv, ftalater, asbest og bromerte flammehemmere er blant stoffene som kan finnes i EE-avfall. Det er viktig at alt EE-avfall håndteres skånsomt, så det ikke påføres skader. EE-avfall leveres helt til godkjent mottak for EE-avfall, som vil demontere dette på riktig måte. Kabler, brytere, armaturer, ledninger skal også leveres som EE-avfall. Lysrør og sparepærer deklareres som farlig avfall og pakkes så de kommer hele frem til mottaket. Funn Det ble observert EE-avfall i alle bygg. Basert oppgitte arealer på de ulike byggene er antall kg EE-avfall beregnet ut ifra veiledende tall for riving av bygninger. Det anslås å være ca. 12 tonn EE-avfall i bygg A, ca. 6 tonn i bygg B. I bygg F anslås det å være ca. 2,6 tonn, i bygg G anslås det å være ca. 1,8 tonn og i fyrrommet anslås det å være ca. 2 tonn. Bilder Bilde Eksempler på EE-avfall fra bygg A. Bilde Eksempler på EE-avfall fra bygg B. 36

37 Bilde Eksempler på EE-avfall fra bygg G. Bilde Eksempler på EE-avfall fra bygg F. Bilde Eksempler på EE-avfall fra fyrrommet. 37

38 3.7 Ftalater i vinylbelegg, vinylfliser og vinyllister Generelt Vinylbelegg, vinyllister, samt vinylfliser inneholder ofte så høye konsentrasjoner av ftalater (mykgjørere) at materialene må håndteres som farlig avfall. Vinylbelegg, vinyllister og vinylfliser, deklareres og leveres som farlig avfall med ftalater, med mindre det tas prøver som viser at det ikke er farlig avfall. Funn Vinylbelegg, vinylfliser, vinyllister er ikke prøvetatt da det er dyrere å foreta en slik prøvetaking enn å levere alt inn som farlig avfall. Generelt er det utstrakt bruk av gulvbelegg i byggene, både gulvbelegg i vinyl og gulvbelegg i linoleum, og det er også registrert gulvlister i vinyl. Linoleum ansees ikke som farlig avfall. Noen steder er det flere lag med ulike gulvbelegg, men det er kun gulvbelegg i vinyl som må leveres som farlig avfall. Dersom det er uklart hvilket lag av gulvbeleggene som er linoleum og hvilket som er vinyl, må enten miljøkartlegger kontaktes eller begge beleggene leveres som farlig avfall. Rom hvor det er registrert vinyl er listet opp i tabellen under, i tillegg til at det er avmerket på plantegningene i Vedlegg B. Bygg A Det er registrert gulvbelegg i vinyl (og gulvlister noen steder) i både kjeller, plan 1, plan 2 og plan 3 i bygg A. Totalt anslås det å være ca m² med gulvbelegg i vinyl i bygg A. Bygg B Det er registrert gulvbelegg i vinyl i både kjeller, plan 1, plan 2 og på loft i bygg B. Totalt anslås det å være ca. 910 m² med gulvbelegg i vinyl i bygg B. Bygg F Det er registrert gulvbelegg i vinyl (og gulvlister noen steder) i både kjeller (plan S) og plan 1 i bygg F. Totalt anslås det å være ca. 590 m² med gulvbelegg i vinyl i bygg F. Bygg G Det er registrert gulvbelegg i vinyl (og gulvlister noen steder) i både kjeller (plan S) og plan 1 i bygg G. Totalt anslås det å være ca. 190 m² med gulvbelegg i vinyl i bygg G. 38

39 Tabell 7 viser steder der det ble observert materialer som trolig inneholder ftalater. Lys rosa farge indikerer at materialet er farlig avfall. Sted Materiale Omfang Bilde Bygg A, kjeller, rom; 43, 40, 41, 30A, 18, 42, 34, 53, 54 Gulvbelegg i vinyl Ca. 208 m 2 Bilde 3.75 Bygg A, plan 1, rom; Gulvbelegg i vinyl + Ca. 589 m 2 37, 38, 114, 113A (el 119), 113 B, 41, 103, 104, 105, 106, 107, 48, 49, 4, 5, 6, 7, 8, 10, 11, 12, 14, 19, 18, 32, 30, 31, 120A, 23, 22, 21 vinyllister i noen av rommene Bygg A, plan 2, rom; Gulvbelegg i vinyl Ca. 372 m 2 216, 207, 206, 205, 213 a,b,c, 217, 218, 218(gang), 11, 7, 220, 8, 9, 10 Bygg A plan 3, rom; Gulvbelegg i vinyl Ca. 160 m 2 302, 301, 9, 10, 13 Bygg B, kjeller, rom; 23, 1, 4 (tre rom er merket nr.4, alle har vinyl på gulv) 12, 21 Bygg B, plan 1, rom; 2 a,b,c, 3, 4, 7 a,b,c, 12, 13, 15, 17, 18, 19, 21 Bygg B, plan 2, rom; 4, 17, 13, 10A, 10B, 10, 11, 5, 6, 7A, 7B, 8A, 8B Bygg B, loft, rom; Vestre og østre rom Bygg F, plan S, rom; 10, 11, 12, 13, 14, 8, 9 Bygg F, plan 1, rom; 1, 2, 4, 5 (gang), 2(wc), 3(wc), 4(BK), 1 (pers.rom), 6, 7, 8, 9, 10, 11, korridor (ikke nummerert), 13, 14, 15 Bygg G, plan S, rom; 118 Bygg G, plan 1, rom; 1, 2, 3, 4, 5 Gulvbelegg i vinyl Ca. 142 m 2 Bilde 3.76 Gulvbelegg i vinyl Ca. 390 m 2 Gulvbelegg i vinyl Ca. 330 m 2 Gulvbelegg i vinyl Ca. 44 m 2 Gulvbelegg i vinyl + Ca. 108 m 2 vinyllister i noen av rommene Gulvbelegg i vinyl Ca. 484 m 2 Gulvbelegg i vinyl + Ca. 4 m 2 + vinyllister lister Gulvbelegg i vinyl Ca. 187 m 2 Bilde 3.77 Bilde

40 Bilder Bilde Eksempler på gulvbelegg i vinyl fra bygg A. Bilde Eksempler på gulvbelegg i vinyl fra bygg B. Bilde Eksempler på gulvbelegg i vinyl fra bygg F. 40

41 Bilde Eksempler på gulvbelegg i vinyl fra bygg G. 41

42 3.8 KFK/HKFK i isolasjon Generelt Frem til ca. år 1992 ble det som regel benyttet KFK, som ble erstattet med HKFK frem til og med 2002, ved produksjon av isolasjonsmaterialet til blant annet fryse- og kjølerom, garasjeporter samt trykkfaste isolasjonsplater (XPS). Gassene vil være kapslet inn i isolasjonens porer, slik at den fortsatt er i isolasjonsmaterialet. Isolasjonsmateriale som kan inneholde KFK/HKFK leveres inn til behandlingsanlegg som kan håndtere dette med mindre det tas prøver som viser at materialet kan friskmeldes for KFK/HKFK. De fleste avfallsmottak kan ta seg av innsamlingen og gi informasjon om hvordan dette håndteres i praksis. Funn Det ble registrert en leddport inn til garasjen i kjelleren på bygg A som kan inneholde KFK eller HKFK. Isolasjonen er ikke prøvetatt da det er dyrere å foreta en slik prøvetaking enn å levere alt inn som farlig avfall. Tabell 8 viser en oversikt over stedene der det er observert materiale som inneholder KFK/HKFK, og et estimat for omfanget. Lys rosa farge indikerer at materialet er farlig avfall. Sted Materiale Omfang Bilde Bygg A, kjellere, rom Leddport, isolasjonen kan 1 stk. port Bilde inneholde KFK eller HKFK Bilder: Bilde Port inn til garasjen (rom 50, kjeller), som kan inneholde KFK eller HKFK. 42

43 3.9 Klorparafiner eller ftalater i fugemasse Generelt Fugemasse fra ca til 1990-tallet kan inneholde klorparafiner som gjør fugemassen til farlig avfall. (Referanse: Klima og forurensningsdirektoratet (KLIF), Kartlegging av nyere fraksjoner av farlig avfall i bygg, mars 2010). Grenseverdien for farlig avfall når det gjelder klorparafiner er 2500 mg/kg (gjelder både SCCP og MCCP). Ftalater er en mykgjører som også har vært og er i bruk i en del fugemasser og tetningsmasser. Grenseverdien farlig avfall for ftalater av typen DBP og DEHP er 5000 mg/kg, og grenseverdien for BBP er 2500 mg/kg. Fugemasse deklareres og leveres til godkjent mottak som farlig avfall med klorparafiner og/eller ftalater. Funn I bygg A, i plan 1, ble det tatt prøve av en silikonlignende fuge i dusj (rom 16), og det ble tatt prøve av en grå fuge i garderoben (rom 15). Begge fugene ble analysert for både klorparafiner og ftalater. Det ble påvist konsentrasjoner av både klorparafiner og ftalater i begge fugene, men langt under grenseverdien for farlig avfall. Dette betyr at fugene kan leveres som ordinært avfall til forbrenning. Tabell 9 viser en oversikt over stedene der det er observert klorparafiner. Lys rosa farge viser hvilke prøver/steder/materialer som inneholder klorparafiner eller ftalater over grenseverdien for farlig avfall. Gul farge indikerer påvisning av klorparafiner eller ftalater. Sted Materiale Prøve Analyseresultat Bilde Kommentar Bygg A, Plan Silikonlignende A30 MCCP 3830 µg/kg Bilde Leveres som 1, rom 16 fuge i dusj 3.80 ordinært avfall Bygg A, Plan 1, rom 16 Bygg A, Plan 1, rom 15 Bygg A, Plan 1, rom 15 Silikonlignende fuge i dusj Grå fuge i garderobe Grå fuge i garderobe til forbrenning A31 DEHP 85 mg/kg Leveres som ordinært avfall til forbrenning A32 SCCP 1340 µg/kg MCCP µg/kg Bilde 3.81 Leveres som ordinært avfall til forbrenning A33 DEHP 210 mg/kg Leveres som ordinært avfall til forbrenning 43

44 Bilder Bilde Prøve A30 og A31, silikonlignende fuge i dusj, leveres som ordinært avfall til forbrenning. Bilde Prøve A32 og A33, grå fuge i garderobe, leveres som ordinært avfall til forbrenning. 44

45 3.10 Klorparafiner eller ftalater i isolerglassvinduer Generelt Isolerglassvinduer fra ca til slutten av 1980-tallet kan inneholde klorparafiner i fugelimet som gjør isolerglassvinduet til farlig avfall. (Referanse: Klima og forurensningsdirektoratet (KLIF), Kartlegging av nyere fraksjoner av farlig avfall i bygg, mars 2010). Nyere isolerglassvinduer fram til i dag kan inneholde ftalater i fugelimet som gjør isolerglassrutene til farlig avfall. Isolerglassruter deklareres og leveres til godkjent mottak som farlig avfall med klorparafiner og/eller ftalater. Funn Samtlige isolerglassruter som ikke mistenkes å inneholde PCB, dvs. norskproduserte isolerglassruter etter 1975 og utenlandske etter 1980, skal leveres som farlig avfall med klorparafiner og/eller ftalater. Gamle koblede vinduer inneholder ikke disse forbindelsene. En oppsummering av antall registrerte isolerglassvindu per etasje per bygg er gitt i Tabell 10. Bygg A I bygg A er det registrert gamle koblede vindu og nyere isolerglassvindu. Samtlige vindu som ikke er koblede skal leveres som farlig avfall med klorparafiner og/eller ftalater. Totalt anslås det å være ca. 172 isolerglassvindu i bygg A. Bygg B I bygg B er det registrert gamle koblede vindu og nyere isolerglassvindu. Samtlige vindu som ikke er koblede skal leveres som farlig avfall med klorparafiner og/eller ftalater. Totalt anslås det å være ca. 100 isolerglassvindu i bygg B. Bygg F I bygg F er det i hovedsak registrert gamle koblede vindu, men i rom 7 (gang) og i rom 5 (kontor) er det registrert nyere isolerglassvindu. Samtlige vindu som ikke er koblede skal leveres som farlig avfall med klorparafiner og/eller ftalater. Totalt anslås det å være 2 stk. isolerglassvindu i bygg F. Bygg G I bygg G er det i hovedsak registrert gamle koblede vindu, men i rom 1 (gymsalen) er det registrert 14 nyere isolerglassvindu. Samtlige vindu som ikke er koblede skal leveres som farlig avfall med klorparafiner og/eller ftalater. Totalt anslås det å være 14 stk. isolerglassvindu i bygg G. 45

46 Tabell 10 viser en oversikt over stedene der det er observert isolerglassruter som kan inneholde klorparafiner og/eller ftalater, og et estimat for omfanget. Lys rosa farge indikerer at materialet er farlig avfall. Sted Produsent og årstall Omfang Bilde Bygg A, plan 1 Ukjent, Pilkington 2009 Ca. 51 Bilde 3.82 Bygg A, plan 2 Ukjent, Riis 1995 Ca. 115 Bygg A, plan 3 Riis 1995 Ca. 6 Bygg B, kjeller Ukjent, etter 1980 Ca. 8 Bilde Bygg B, plan1 Pilkington 1998 Ca Bygg B, plan 2 Pilkington 1998 Ca. 51 Bygg F, plan 1 (rom 5 (kontor) og 7 (gang)) Pilkington 1998 Ca. 2 Bilde 3.84 Bygg G, plan 1 (gymsal) Pilkington 1998 Ca. 14 Bilde 3.85 Bilder Bilde Eksempel på isolerglassruter i bygg A. Bilde Eksempel på isolerglassruter i bygg B. 46

47 Bilde Eksempel på isolerglassrute i bygg F Bilde Eksempel på isolerglassruter i bygg G 47

48 3.11 Metaller og PCB i maling/puss/betong/terrasso Generelt Det har tidligere blitt benyttet blant annet PCB og tungmetaller som tilsetningsstoffer i maling. Konsentrasjonen av PCB og/eller tungmetaller kan være over forurensingsforskriftens normverdier (jf. forurensningsforskriftens kapitel 2, vedlegg 1), eller konsentrasjonen kan være så høy at malingen regnes som farlig avfall når den fjernes. Maling, puss og betong som er farlig avfall skal deklareres og leveres som farlig avfall til godkjent mottak. Maling og puss kan enten fjernes fra betongen og leveres som egen fraksjon, eller hele betongen, med maling og puss, kan leveres som forurenset betong, iht. de konsentrasjoner som er påvist. Knust betong med maling og/eller puss som er forurenset kan ikke disponeres fritt, som for eksempel til oppfyllingsformål, med mindre dette utredes nærmere og avklares med aktuelle myndigheter. Avfallsmottaket skal opplyses om den prøvetakingen og de konsentrasjoner som er funnet, slik at denne betongen blir riktig håndtert. Ren betong, dvs. betong uten armering og uten maling som er forurenset, eller annen forurensning kan benyttes til lovlig oppfyllingsformål. Funn Det er totalt tatt 33 ulike materialprøver av maling, puss, betong og terrasso ved Åsveien. 30 av disse prøvene er prøver av maling, en av prøvene er av terasso, en av prøvene er av utvendig dekorpuss på vegg, og en av prøvene er av skvettpuss på utvendig støttemur. Av de 30 prøvene av maling er 29 analysert for både PCB og tungmetaller, og en av prøvene (A24) er kun analysert for tungmetaller, da denne prøven er hentet fra den nyere delen av bygg A (1989) hvor det ikke er mistanke om bruk av PCB. Av de 30 malingsprøvene ble det påvist konsentrasjoner over grensen for farlig avfall på kun én prøve (A37), grønn gulvmaling, som karakteriseres som farlig avfall grunnet høyt blyinnhold. Tre malingstyper (A24, B18-19, G1-2 og F1-2) inneholder ingen konsentrasjoner over normverdi og ansees som rene. Resterende 26 malingstyper var forurenset med PCB og/eller tungmetaller i ulik grad. I prøvene av terrasso (A5), utvendig dekorpuss (A29) og skvettpuss på utvendig støttemur (A47) ble det ikke detektert konsentrasjoner over normverdi, og disse ansees derfor som rene. En oversikt over alle prøver og en oppsummering av analyseresultater er gitt i Tabell

49 Bygg A Basert på analyseresultatene kan vi konkludere med at all innvendig maling i Bygg A (gulv, tak og vegger) er å anse som forurenset, men i ulik grad. Alt gulv malt med grågrønn maling er å anse som farlig avfall med bly. Utvendig hvitmaling på nyere del (1989) er å anse som ren, mens malingen på resten av bygget er forurenset. Dekorpussen brukt på deler av bygget (blant annet under maling på sørøst siden av bygget) er ikke forurenset. Skvettpuss på støttemur tilknyttet bygg A er ikke forurenset. Bygg B Basert på analyseresultatene, kan vi konkludere med at all innvendig maling i bygg B (gulv, tak og vegger) med unntak av den lys rosa veggmalingen benyttet i store deler av plan 1 og 2, er å anse som forurenset, men i ulik grad. All utvendig maling, også under dagens utlekting på byggets sør og sørøstlige side, er å anse som forurenset. Bygg F Basert på analyseresultatene, kan vi konkludere med at alle innvendig hvitmalte betongvegger og tak i bygg F ikke er forurenset, men at all annen malt betong (gulv, tak og vegger) er å anse som forurenset. Bygg G Basert på analyseresultatene, kan vi konkludere med at all innvendig maling i bygg G (gulv, tak og vegger), inklusive epoxymaling er å anse som forurenset, men i ulik grad. Utvendig gul maling er ikke forurenset. Fyrrom Basert på analyseresultatene, kan vi konkludere med at all innvendig maling i fyrrommet (gulv, tak og vegger) er å anse som forurenset, men i ulik grad. 49

50 Tabell 11 viser prøver og analyseresultater for metaller og PCB. Gul farge indikerer verdier over normverdier, men under grensen for farlig avfall og rosa farge angir prøver med konsentrasjoner over grensen for farlig avfall. Sted Omfang Prøve Analyseresultat Bilde Kommentar Bygg A, kjeller, rom 40; hvitmaling på vegg og tak Bygg A, kjeller, rom 44; hvitmaling på vegg og tak Bygg A, kjeller, rom 44; terrasso på gulv Bygg A, kjeller, rom 42; grønn gulvmaling under vinyl Bygg A, kjeller, rom 42; lys rosa maling på vegg Bygg A, kjeller, rom 18a; lys rosa maling på vegg Bygg A, kjeller, rom 38; hvitmaling på vegg og tak Bygg A, kjeller, rom 38; gråmaling på gulv Reg. i kjelleren i rom; 40, 39, 41, 31, 31A, 30A (trolig også 30), 27, 26, 23 (24, 25, 8), 18 Totalt ca. 985 m 2 Reg. kjelleren i rom; 44, 46, 49, 22, 20, 19. Totalt ca. 650 m 2 A1 og A2 A3 og A4 PCB (mg/kg) Metaller (mg/kg) 0,014 Cr (65) Bilde ,097 Pb (460) Zn (240) Bilde A5 nd - Bilde 3.88 Ca. 6 m 2 Ca. 30 m 2 Ca. 34 m 2 Reg. kjelleren i rom; 38, 34, 35, 36, 36a, 37. Totalt ca. 458 m 2 Ca. 46 m 2 A9 og A10 A11 og A12 A11b og A12b A14 og A15 A16 og A17 0,028 Zn 410 Bilde ,094 < norm Bilde ,28 Pb (140) Hg (5,17) Zn (6700) 0,17 Pb (590) Zn (900) 0,31 Pb (1400) Zn (4100) Bilde 3.91 Bilde 3.92 Bilde 3.93 Forurenset med PCB og tungmetall. Forurenset med PCB og tungmetall. Ikke forurenset. Forurenset med PCB og tungmetall. Forurenset med PCB Forurenset med PCB og tungmetall. Forurenset med PCB og tungmetall. Forurenset med PCB og tungmetall. 50

51 Sted Omfang Prøve Analyseresultat Bilde Kommentar PCB (mg/kg) Metaller (mg/kg) Se A25 og A26 A18 og Bilde A Bygg A, kjeller, rom 50 (dvs original utv. maling); gulaktig maling på vegg Bygg A, plan 1, rom 120; hvitmaling på vegg og tak Reg. plan 1 i rom 120, 120A, 30, 31, 32, 24, 25, 26, 109, 39, 37 Totalt ca. 45 m 2 A20 og A21 0,014 Pb (62) Zn (3700) 0,18 Pb (400) Zn (1300) Bilde 3.95 Forurenset med PCB og tungmetall. Forurenset med PCB og tungmetall. Bygg A, utvendig, hvitmaling på vegg (ny del bygd i 1989) Bygg A, utvendig, maling på vegg (nord) Bygg A, utvendig, maling på vegg (sørøst) Bygg A, utvendig, murpuss med stein, terrassolignen de (sørøst) Bygg A, plan 1, rom 4; hvitmaling på vegg Bygg A, plan 1, rom 2; original grågrønn maling på gulv - A24 - < norm Bilde 3.96 Anslås brukt på hele fasade også under platematerialer, ca m 2 A25 og A26 A27 og A28 0,025 Pb (139) Zn (4000) Bilde 3.97 nd Pb (370) Bilde A29 nd Bilde 3.99 Reg. i plan 1 i rom 4, 5, 6, 7, 8, 10, 13, 14, 2, 1, 15, 20, 18, 19 + plan 2 rom 36 (gymsal) Totalt ca. 925 m 2 Trolig også under vinyl i følgende rom; 1, 2, 4, 5, 6, 7, 8, 10, 11, 12, 14, 18, 19, 30, 31, 32. Totalt ca. 100 m 2 A34 og A35 A36 og A37 0,016 Pb (280) Zn (5200) 0,098 Pb (3300) Zn (990) Bilde Bilde Ikke forurenset. Forurenset med PCB og tungmetall. Forurenset med tungmetall. Ikke forurenset. Forurenset med PCB og tungmetall. Farlig avfall med bly. 51

52 Sted Omfang Prøve Analyseresultat Bilde Kommentar PCB (mg/kg) Metaller (mg/kg) Reg. i plan 1 i rom; A45 og 0,018 Pb (190) Bilde Forurenset 38, 41, 112, 45, 103, A46 Zn med PCB 104, 105, 106, 107 (2600) og (ca. 975 m²) tungmetall. Plan 2 i rom; 203, 204, 205, 206, 207, 208, 26, 215, 200, 216, 211, 210, 7 (ca m²) Plan 3 i rom 13 og 304, (ca. 110 m²). Totalt ca m 2 Bygg A, plan 2, rom 203; lys rosa maling på vegg Bygg B, utvendig (nord), hvitmaling på vegg Bygg B, utvendig (sør), gråmaling på vegg under utlekting Bygg B, kjeller, rom 7; Grågrønn gulvmaling med rød-brun maling under Bygg B, kjeller, rom 8; Hvitmaling på vegg og tak Bygg B, kjeller, rom 17; flere lag maling på vegg (beige ytterst) Bygg B, kjeller, rom N005 Musikkrom, beige maling tak og vegg På vegg mot vest og nord; ca. 425 m 2 Ynder utlekting på vegg mot sør og øst; ca. 425 m 2 Antas brukt i hele kjelleren, under gulvbelegg, ca. 525 m 2 Reg. i kjelleren i rom; 6, 7, 8, 9, 2, 3, 1, 4, 12, 21,16, N004, 14, 19 Totalt ca. 930 m 2 Reg. i kjelleren i rom; 17, 20, 23, 24, 25, N001. Totalt ca. 300 m 2 Reg. i kjelleren i rom; N005, 30, 27, 28 Totalt ca. 405 m 2 B1 og B2 B5 og B6 B8 og B9 B10 og B11 B14 og B15 B16 og B17 < norm Pb (100) Zn (5600) 0,013 Pb (20) Zn (6700) Bilde Bilde ,069 Zn (370) Bilde ,072 Zn (450) Bilde ,037 Pb (450) Zn (6100) Bilde ,012 < norm Bilde Forurenset med tungmetall. Forurenset med PCB og tungmetall. Forurenset med PCB og tungmetall. Forurenset med PCB og tungmetall. Forurenset med PCB og tungmetall. Forurenset med PCB. 52