Rapport og evaluering

Like dokumenter
SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

EGENVERDI OG VERKTØY FOR LÆRING FYSISK AKTIVITET. Birgitte N. Husebye

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Hvilke familietilbud trenger de yngste. Hvilke erfaringer har vi gjort oss i Stavanger

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Ofot ønsket å gjøre dette for å finne ut hva vi gjør som er bra, og hva vi kan bli bedre på for nåværende og fremtidige ungdommer.

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

REFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER FEBRUAR 2013

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur

KRAFTFULL FYSIKKTIME Fra ingeniør til lærer for en dag

Vi arrangerte ungdomsleir med 3 overnattinger og spennende aktiviteter, både på dagtid og ettermiddag både i 2016, 2017 og 2018.

Elevundersøkelsen 2016 Nyheter fra høsten 2016

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Spørreskjema for elever klasse, høst 2014

Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente. Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg.

Mann 21, Stian ukodet

Elevundersøkelsen ( )

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Rapport obligatorisk oppgave 06 - Person, product, natural lighting

Skrevet av Martin Røang Berntsen Karikatur av Patrick Lorenz Aquino Hueras(Tegner) og Anine Børresen(Farger) Hva er du lærer i?

GIVERGLEDE. «Det er urettferdig å bli mobbet fordi man ser dårlig» Cecilie, 15 år. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål

Vibeke Molandsveen 21. november Erfaringer med bruk av KIKORA

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

Et lite svev av hjernens lek

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås

Lage en modell for brukerinvolvering (på individnivå)som øker brukers mestringsevne

I september har vi jobbet med prosjektet Familien min. Det har. vært kjempe fint å se mestringsgleden til barna når de har fortalt

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er.

lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt

Elevundersøkelsen ( ) Bakgrunn

Elevundersøkelsen spørsmålene (SVS 2016)

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

Om FUG: Utvalg oppnevnt av Kongen i statsråd for 4 år Mandat er å arbeide for et godt hjem-skole-samarbeid i grunnskolen og første året i vgo

Elevundersøkelsen spørsmål trinn

Vi hjelper hverandre «Mitt barn er ikke som andre barn. Det hadde vært fint å snakke med noen i samme situasjon!»

Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor du som elev skal få si din mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen.

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte?

Skolering Ny GIV 1. oktober 2012

Elevundersøkelsen ( ) Bakgrunn

Fravær pa Horten viderega ende skole

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

Aktivitetsglede, medvirkning og venner

Kjære unge dialektforskere,

KOMPETANSEMÅL. Gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling.

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Elevundersøkelsen ( )

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

Elevundersøkelsen ( )

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

- 1 - Foreldreversjon

BOGAFJELL IDRETTSLAG

«Stiftelsen Nytt Liv».

Ung i Agder Rosanne Kristiansen Ingvild Vardheim. Alle ukrediterte bilder: Unsplash.com

Foreldreundersøkelsen

Utvalg Nasjon HUS

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

Brattholmen skule, zero-undersøkingar 2009, 2011, 2013 og 2014, alle klassar.

EIGENGRAU av Penelope Skinner

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Arbeidsrapport 01 / 12

Unntatt offentlighet. Merk av eller fyll ut! 1. Fysisk velvære. 2. Psykisk velvære. Barnet mitt er: en jente en gutt. Barnets for- og etternavn er

En praksisfortelling Anne-Berit Løkås, PPT Ytre Helgeland

Alle kan snakke med alle!

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Elevundersøkelsen ( )

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Elevundersøkelsen ( )

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst

På vei til ungdomsskolen

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Minoriteters møte med helsevesenet

Filmbussen Trøndelag et ambulerende filmverksted

Evaluering av emnet HEL 6315: Forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.

MOT i Verdal Årsrapport 2013

Olweusprogrammet. Tema i foreldremøtet. Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål

Lisa besøker pappa i fengsel

Halvårsplan. Elvland barnehage. høsten Holtålen Kommune

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Elevundersøkelsen ( )

Østfoldmodellen for mer fysisk aktivitet i videregående skole. Elsie Brenne, folkehelserådgiver Østfold fylkeskommune

Velkommen til et år på. Motorsykkel

PROSJEKTBESKRIVELSE. SKOLEDAGBOK FOR UNGDOM Gjennomført av Bjerkhaug barnehage

Transkript:

Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012

1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT har vært prøvd ut som en alternativ læringsarena for ungdom. Det har vært aktivitet to grupper- Teater Tirsdag har vært et tilbud for ungdom over 16 år, mens TeaterTorsdag har vært et tilbud for elever i ungdomsskolen. Teater tirsdag ble lagt på is våren 2011. Teater Torsdag har vært i drift gjennom hele prosjektperioden. TTT s målgruppe har vært unge mennesker som: - Ut fra tidligere skoleerfaring har mista troen på egen læreevne - Har behov for å oppleve mestring - Mangler motivasjon for tradisjonell undervisning - Har stort fravær fra skole/fritidsaktiviteter - Har sluttet i videregående opplæringstilbud og/eller arbeidstiltak - Står uten aktivitetstilbud på dagtid - Er sosialt isolert hjemme, i sin hjemmeskole, i fritiden eller i klassen - Er i konflikt med andre skoleelever/elevgrupper TTT har arbeidet praktisk med teaterproduksjon/scenekunst, bevegelse, teater/drama og musikk. Ungdommene har lært om og utført arbeid innen flere fagfelt som lys/lyd/teknikk, teatersminke, musikk, produksjon av (scene)tekst, scenografi osv. I planlegging og gjennomføring av undervisningsoppleggene har man forsøkt å ta utgangspunkt i hva den enkelte deltaker og gruppa som helhet er interessert i og motivert for. To instruktører var fast knyttet til gruppa, og hadde noe administrativt ansvar. I tillegg ble eksterne instruktører med spesialkompetanse på f.eks dans, skriving, teatersminke og scenekamp leid inn for kortere oppdrag. TTT har hatt som mål å synliggjøre kulturfeltet generelt og scenekunstfeltet spesielt som en mulig arbeids- og fritidsarena for deltakerne. Et viktig læringsmål har vært at positive erfaringer fra kreative prosesser kan bygge elevenes kunnskap i og om estetiske (lære)prosesser, og positive mestringsopplevelser kan gi gode resultater som sprer seg til alle livsområder. TTT har leid lokaler på Rådstua Teaterhus i hele prosjektperioden.

2 Evaluering Prosjektledelsen spurte skolen, foreldre og elevene om hvilke erfaringer de hadde med å være deltager i TTT, og de ble også bedt om å komme med forslag til forbedringer. Skolene Alle skolene mente det er behov for et slikt tilbud. Det ble ytret ønske om ytterligere markedsføring av tilbudet, spesielt med tanke på en jevnere kjønnsfordeling i gruppa. En skole rapporteret at ei jente slutta fordi hun ble veldig alene da resten av gruppe besto av gutter. Erfaringene fra TTT var litt varierende. Noen var svært fornøyde og noen hadde både positive og negative erfaringer. Det som gikk igjen var at det er ønskelig med en noe bedre (pedagogisk) struktur som rutiner, vurdering (det finnes kompetansemål, men hva gjøres i forhold til disse?), tilbakemeldinger, kontakt, etc. Skolene mener det er viktig med alternative opplæringsarenaer men vil ikke forplikte seg til å støtte TTT økonomisk. Noen mente det ville være vanskelig å gjennomføre prosjektet dersom TTT skulle være et slags spleiselag. Elevene Elevene som er med på TTT ble intervjuet. Det var en elev som av ulike årsaker ikke ville si noe positivt om noe. De andre elevene var glade for tiltaket, og formidlet et sterkt ønske om at TTT videreføres. Elevene sa at det var noe helt annerledes å være med på TTT enn å være på skolen. «Her får jeg være i aktivitet hele tiden, og slipper å sitte i ro med ei bok.» «Her kan jeg ikke melde meg ut, og ikke har jeg lyst til det, heller. På skolen er jeg ikke med på noen ting. Her er jeg med på alt» Flere fortalte at TTT hadde gjort at de hadde fått mere tro på seg selv, og fått lettere for å bli med på ting både på skolen og i fritida. «Før jeg begynte her var jeg nesten aldri på skolen. Nå har jeg som mål å være på skolen hver dag» De sa også at det er veldig fint å lære noe som ikke alle andre kan, f.eks å sloss med sverd eller male realistiske sår på huden Elevene sa at det å ha noe å se fram til hver torsdag var veldig viktig. De gleder seg til å treffe hverandre, instruktørene og alle de andre voksne som holder til på Rådstua. En elev har hatt vanskelig for å komme seg på skolen etter at det ble kjent at TTT avsluttes nå i desember.

Når elevene ble spurt om det var noe negativt å si omm TTT var det eneste som kom fram at de syntes det var synd at mange har høyt fravær fra TTT. «Jeg savner jo de som ikke er her» De skulle ønske at de hadde mere tid på TTT, at de kunne bruke enda mer av tiden sin på teater. Foreldrene «Mitt barn steller seg og bryr seg om utseendet sitt på torsdager. Ellers skjer det ikke. (..)Hele uka kan brukes til å forberede seg til torsdagen» Foreldrene sa at TTT er barna deres sin viktigste motivasjonsfaktor for å gå på skolen. TTT har spredt positivitet utover i uka. En elev har lært å lese, og har også begynt å snakke engelsk. TTT har inspirert til å bruke digitale hjelpemidler, som f.eks youtube for å lære dansetrinn og andre ferdigheter som brukes i treninga på TTT. Instruktørene på TTT og de ansatte på Rådstua er sterke rollemodeller for elevene, og elevene forteller mye om det som skjer på TTT hjemme. En mor sa at mitt barn har begynt å skravle, snakke og fortelle, og tar mer kontakt med andre etter oppstart på TTT. Dette hadde også blitt rapportert fra skolen. «TTT er blitt en positiv ting som sitter i ryggraden.» «Mitt barn har utfordringer med andre elever på skolen. På TTT er det ikke problemer med noen. Selv ikke da en av de elevene mitt barn har hatt store problemer med tidligere startet på TTT ble det et problem. De reiste faktisk sammen hjem fra TTT en dag.» Foreldrene sa de vil gjøre alt de kan for at prosjektet skal videreføres. «Mitt barn føler seg ofte mobbet og holdt utenfor. Hvor viktig det er for barnet mitt å ha en slik arena som TTT til å vise fram sine positive sider kan ikke understrekes nok.» Rådstua Teaterhus Rådstuas administrasjon rapporterte at de bare hadde positive erfaringer med å huse prosjektet. De mente at det hadde vært fint for ungdommene å ha mulighet for voksenkontakt med de som har kontorer og tilholdssted på Rådstua. Rådstua har ikke budsjett til å ta over drift og administrasjon av TTT, men håper at tiltaket fortsetter og leier gjerne ut lokaler også i fremtiden, så lenge tiltaket finansieres eksternt.