Fakultetsstyret for Profesjonshøgskolen Møte nr: 1/2011 Møtested: E313, Universitetet i Nordland Dato: 19.10.2011 Tidspunkt: 0900-1400

MØTEINNKALLING Utvalg: Fakultetsstyret for Profesjonshøgskolen Møte nr: 1/2011 Møtested: E313, Universitetet i Nordland Dato: 19.10.2011 Tidspunkt: 0900-1400 Innkalling går til: Navn Funksjon Representerer Rita Lekang Leder EKS Arne Hjalmar Hansen Lisa Öberg Nestleder Varamedlem EKS EKS Johanne Alteren Medlem FAG Kåre Fuglseth Medlem FAG Bent-Cato Hustad Medlem FAG Solrun G. Holm Medlem FAG Gisle Pettersen Medlem TEK Berit M. Sjølie Varamedlem FAG Sølvi Skipnes Varamedlem TEK Godkjenning av innkallingen. Rita Lekang Utvalgsleder

Saksliste: Saksnr. Sakstittel Unntatt offentlighet VS 1/11 VS 2/11 VS 3/11 OS 1/11 OS 2/11 Godkjenning av innkalling til styremøte 19. oktober Møteplan og langtidsdagsorden for fakultetsstyret ved PHS Strategiplan/-prosess - Universitetet i Nordland og Profesjonshøgskolen Organisering av Profesjonshøgskolen Finansieringsmodell - Universitetet i Nordland OS 3/11 Status - økonomi PHS 2011 OS 4/11 Budsjett og budsjettprosess for 2012 OS 5/11 Studieprogram studieåret 2012/2013 OS 6/11 OS 7/11 Oversikt bemanning/ personal Studiekvalitetsrapport 2010/2011 - PHS

Universitetet i Nordland Saksnummer: Møtedato: Fakultetsstyret for Profesjonshøgskolen 1/11 19.10.2011 Arkivreferanse: 2011/2380/ Sak: Godkjenning av innkalling til styremøte 19. oktober Innstilling til vedtak: Fakultetsstyret ved Profesjonshøgskolen godkjenner innkalling sendt per epost 13. oktober 2011. Arne Fjalstad dekan

Universitetet i Nordland Saksnummer: Møtedato: Fakultetsstyret for Profesjonshøgskolen 2/11 19.10.2011 Arkivreferanse: 2011/2380/ Sak: Møteplan og langtidsdagsorden for fakultetsstyret ved PHS Innstilling til vedtak: Fakultetsstyret ved Profesjonshøgskolen vedtar følgende møteplan og langtidsdagsorden: Møte 1: Onsdag 19. oktober 2011 Møte 2: Mandag 5. desember 2011 - Organisasjonsstruktur, arbeidsdeling og arbeidsflyt - Kompetanseplan - Helseutfordringer i Nordland (tema for innledning og debatt) Møte 3: Tirsdag 27. mars 2012 - Endelig budsjett (vurdere et tidligere møte) - Årsrapport 2011 til Universitetsstyret - Utfordringer for lærerutdanningene (tema for innledning og debatt) Møte 4: Tirsdag 5. juni 2012 - Tertialrapport - Foreløpig studieportefølje 2012/2014 Møte 5: Onsdag 17. oktober 2012 - Studieportefølje 2013/2014 - Studiekvalitetsrapport Profesjonshøgskolen Møte 6: Onsdag 5. desember 2012 - Vurdering/evaluering av organisering og arbeidsflyt Arne Fjalstad dekan

Universitetet i Nordland Saksnummer: Møtedato: Fakultetsstyret for Profesjonshøgskolen 3/11 19.10.2011 Arkivreferanse: 2011/2306/ Sak: Strategiplan/-prosess - Universitetet i Nordland og Profesjonshøgskolen Innstilling til vedtak: Fakultetsstyret ved Profesjonshøgskolen ber om at det legges frem et nytt utkast til Strategiplan for Profesjonshøgskolen, basert på de dokumenter som er lagt frem i styremøtet, og den drøfting og de innspill som er gitt i møtet. Fakultetsstyret vil vedta strategiplanen i sitt neste møte 5. desember 2011. Arne Fjalstad dekan

SAKSUTREDNING Sak: Saksbehandler: Strategiplan/-prosess - Universitetet i Nordland og Profesjonshøgskolen Frode Thomassen Vedlegg 1 Ny strategiplan for Universitetet i Nordland (2011-2015) 2 Internt notat - Utvikling av ny strategiplan for Universitetet i Nordland 3 Profesjonshøgskolen ved Universitete i Nordland - strategier for perioden 2011-2015 Bakgrunn: Vedlagt følger foreløpig utkast til strategiplan for Profesjonshøgskolen i dekanperioden 2011-2015 og tilhørende notat som vedrører strategiplanen. I tillegg vedlegges utkast til Universitetet i Nordlands strategiplan, som skal opp som sak i styremøte 28.10.2011. Vedlagte dokumenter må sees i sammenheng og vil kunne danne grunnlag for diskusjon i styret. Dette vil føre fram til et utkast til ny strategiplan for Profesjonshøgskolen (2011-2015), som legges fram som sak på neste styremøte 05.12.2011.

Universitetet i Nordland Saksnummer: Møtedato: Fakultetsstyret for Profesjonshøgskolen 1/11 19.10.2011 Arkivreferanse: 2011/2307/ Sak: Organisering av Profesjonshøgskolen Saksbehandler: Frode Thomassen Vedlegg 1 Vedlegg: Organisering av Profesjonshøgskolen Vedlagt følger dokument om organisering av Profesjonshøgskolen. Arne Fjalstad dekan

PROFESJONSHØGSKOLEN ORGANISASJONSSTRUKTUR MANDAT STYRER OG UTVALG STILLINGSBESKRIVELSER FULLMAKTSTRUKTUR - Attestasjonsfullmakt - Bestillingsfullmakt BESLUTNINGSSTRUKTUR (ferdig medio oktober) NÆRMESTE LEDER (PERSONALANSVAR) RUTINER OG ARBEIDSFLYT (Ferdig medio oktober) Innholdsfortegnelse 1.0 BAKGRUNN... 11 2.0 Organisasjonsstruktur - PHS... 12 2.0 Mandat fakultetsstyret og lokale utvalg... 12 2.1 Fakultetsstyret... 12 2.2 Forsknings- og doktorgradsutvalget... 16

2.3 Studiekvalitetsutvalget... 18 2.4 Internasjonaltutvalg... 20 3.0 Stillingsbeskrivelser... 22 3.1 Dekan... 22 3.2 Prodekan... 23 3.3 Fakultetsdirektør... 23 3.4 Visedekan... 25 3.5 Studieleder... 27 3.6 Forskningsgruppeleder... 30 3.7 Emneansvarlig... 32 3.8 Studie- og kullkoordinator... 32 3.9 Seksjonsleder... 32 4.0 Beslutningsstruktur... 33 5.0 Fullmaktsstruktur... 34 7.0 Nærmeste leder... 36

1.0 BAKGRUNN Våren 2011 ble det foretatt en gjennomgang av virksomheten ved Profesjonshøgskolen. Det ble påvist flere utfordringer som måtte løses for å kunne forbedre og sikre kvalitet i arbeidet innenfor sentrale virksomhetsområder. I de dokument som nå foreligger som rammeverk for de arbeidsprosesser som er initiert heter det bl.a.: Fakultetet har stått overfor flere utfordringer de senere årene, og det er grunn til å peke på et behov for å bedre kvaliteten i utdanningene, sikre større og bedre rekruttering, styrke kvaliteten og øke forskningsproduksjonen. De organisatoriske grep som foretas må frembringe ivaretakelse av et tydelig og klart personalansvar for den enkelte faglige ansatte og sikre kompetanseutviklingen ved fakultetet. I arbeidet har det blitt pekt på et særlig behov for å klargjøre organisering av fakultetet, frembringe tydelige stillingsbeskrivelser (ansvar, roller og beslutningsmyndighet) samt klargjøre fullmaktsstrukturen. Dette dokumentet er ment å klargjøre ovennevnte elementer og således gi nødvendig informasjon til interne og eksterne personer/aktører ved fakultetet og UiN for øvrig.

2.0 Organisasjonsstruktur - PHS FAKULTETSSTYRET Fu DEKAN Prodekan SKU Visedekan FAKULTETSDIREKTØR Administrasjonen Visedekan IU SL = Studieleder FGL = Forskningsgruppeleder Andre roller/funksjoner: Seksjonsleder FGL FGL FGL FGL FGL FGL SL SL SL SL SL SL SL SL SL SL ILUKK fakultetsstyret og lokale utvalg SH SPK Kullkoordinator Emneansvarlig 2.0 Mandat 2.1 Fakultetsstyret Fakultetsstyrets mandat er vedtatt av universitetsstyret: Fastsatt av styret for Universitetet i Nordland 25. mai 2011, jf. sak 59/11. Kapittel 1. Generelle bestemmelser 1-1. Virkeområde og ikrafttredelse (1) Instruksen gjelder for alle fakulteter ved Universitetet i Nordland. (2) Instruksen trer i kraft 1. august 2011. 1-2. Formål (1) Formålet med denne instruksen er å fastsette nærmere regler om fakultetsstyrenes arbeid og saksbehandling, samt regulere fakultetsstyrets arbeidsoppgaver i forhold til dekan. (2) Det skal i størst mulig grad være åpenhet om fakultetsstyrets arbeid. Kapittel 2. Ansvar og myndighetsområde 2-1. Mandat

(1) Fakultetsstyret er fakultetets øverste organ. Fakultetsstyrets beslutningsfullmakt skal til enhver tid ligge innenfor fakultetets fullmaktsområde. Fakultetsstyret har ansvar for å fastsette overordnede mål, prioriteringer og strategier for enheten, innenfor rammer gitt i regelverk og beslutninger fra overordnet nivå. (2) Dette ivaretas ved at fakultetsstyret selv tar stilling til: a) enhetens strategi og overordnede faglige prioriteringer b) budsjett og hovedfordeling c) saker av stor strategisk eller prinsipiell betydning d) rapportering om måloppnåelse i forhold til strategi og budsjett 2-2. Fakultetsstyrets sammensetning (1) Fakultetsstyret har ni medlemmer og består av tre medlemmer valgt blant ansatte i undervisningsog forskerstilling, ett medlem valgt blant midlertidig ansatte i undervisnings- og forskerstilling, ett medlem valgt blant de teknisk og administrativt ansatte, to medlemmer valgt blant studentene samt to eksterne medlemmer. (2) Universitetsstyret utpeker ett av de eksterne medlemmene til å være fakultetsstyrets leder. Det andre eksterne medlemmet er fakultetsstyrets nestleder. 2-3. Valg og oppnevning av fakultetsstyret (1) Ansatte i undervisnings- og forskerstilling, ansatte i teknisk eller administrativ stilling, og ett varamedlem for hver av disse to gruppene, velges for fire år. Midlertidig ansatte i undervisnings- og forskerstilling, styremedlemmer fra studentgruppen, og ett varamedlem for hver av disse to gruppene, velges for ett år. 2 (2) Forslag til eksterne styremedlemmer fremmes av dekan. Universitetsstyret oppnevner på fritt grunnlag eksterne medlemmer, og ett varamedlem, for fire år. 2-4. Fakultetsstyrets oppgaver (1) Alle beslutninger i fakultetsstyret treffes etter delegasjon fra og på vegne av universitetsstyret. (2) Dersom fakultetsstyret blir delegert ansvar for områder som går ut over de fullmakter som følger av denne instruks, kan fakultetsstyret delegere sin avgjørelsesmyndighet til andre ved fakultet i den utstrekning det ikke er fastsatt at fakultetsstyret selv skal treffe vedtak, eller det er andre særlige begrensninger i adgangen til å delegere. Delegasjon av myndighet skal dokumenteres skriftlig. (3) Myndighetsområde som ikke etter denne instruks direkte og uttrykkelig er tillagt fakultetsstyret, skal normalt omfattes av dekanens myndighetsområde og instruks. (4) Fakultetsstyrene utøver sin myndighet gjennom selv å vedta (kan ikke delegeres): a) langtidsplaner, med særlig vekt på strategi for forskning, utdanning og formidling, i samsvar med de mål og rammer universitetsstyret har gitt b) årsplan for kommende år, med prioriterte tiltak, mål og resultatkrav c) intern hovedfordeling av tildelt budsjettramme d) årsrapport e) fakultetets interne organisering i forskningsgrupper, utvalg eller tilsvarende, innenfor de rammer universitetsstyret har gitt (5) Fakultetsstyret skal påse at personalpolitiske strategier og tiltak vedtatt av overordnet myndighet og universitetsstyret følges opp ved fakultetet. (6) Fakultetsstyret fører tilsyn med utviklingen i kvalitet og omfang av fakultetets virksomhet. 2-5. Rapportering (1) Fakultetsstyret skal gi melding til universitetsstyret om fakultetets virksomhet, på den måten universitetsstyret bestemmer. Hvert år skal det gis rapport om fakultetets økonomiske status, med redegjørelse for resultatene ved fakultetet. (2) Fakultetsstyret skal rapportere årlig til universitetsstyret i henhold til kvalitetssikringssystemets retningslinjer. 2-6. Dekans arbeidsoppgaver og plikter overfor fakultetstyret

(1) Dekan er fakultetsstyrets sekretær og skal, i samråd med styrets leder, forberede og gi tilråding i de faglige og administrative saker som legges frem for dette. Dekan har rett og plikt til å være tilstede og til å uttale seg på fakultetsstyrets møter. Ved forfall trer prodekan inn i dekans rolle. (2) Dekan skal følge den til enhver tid gjeldende instruks fastsatt av universitetsstyret, og kan treffe beslutninger der dekan er gitt delegert myndighet enten gjennom instruks eller vedtak i universitetsstyret eller fakultetsstyret. I tillegg treffer dekan beslutninger knyttet til den daglige driften ved fakultetet. Dekan skal holde fakultetsstyret underrettet om alt som er av strategisk betydning for fakultetets virksomhet. Kapittel 3. Forretningsorden 3-1. Møteplan og struktur for styrearbeidet (1) Fakultetsstyret skal behandle saker i møte. Fakultetsstyrets leder skal sørge for at det avholdes møter så ofte som det trengs. Det avholdes normalt to til tre styremøter i semesteret. (2) Det skal settes opp en langtidsdagsorden for styrearbeidet. Denne skal være rullerende og legges frem som vedtakssak på hvert styremøte. I første styremøtet i høstsemesteret skal det vedtas en møteplan for kommende år. (3) Styrets leder, medlem eller dekan kan kreve at fakultetsstyret innkalles til møter utenom fastsatt møteplan. 3-2. Møteinnkalling (1) Saksliste utarbeides av fakultetsstyrets leder og dekan i fellesskap. Innkallingen sendes ut av fakultetsstyrets leder. Innkalling og sakspapirer sendes fakultetsstyrets medlemmer senest en uke før møtet finner sted. (2) Eventuelle hastesaker som ikke kan vente til neste styremøte kan legges frem for styreleder som kan treffe vedtak på styrets vegne, dersom ikke saken er av vesentlig karakter og det er lovmessige begrensninger for dette. Fakultetsstyret skal orienteres om slike vedtak i det påfølgende møtet. 3-3. Dokumentasjon (1) Dekan innstiller normalt til vedtak i alle styresaker. Dekan har ansvar for å legge frem nødvendig dokumentasjon slik at fakultetsstyret har et tilfredsstillende og saklig grunnlag for sitt vedtak. Dette skal i hovedsak skje ved skriftlige saksutredninger, men kan om nødvendig suppleres muntlig i møtet. (2) Alle saker skal ha et saksnummer bestående av nummeret på saken og årstall. 3-4. Møteplikt og forfall (1) Medlemmene har plikt til å møte og delta i styrebehandlingen hvis de ikke har gyldig forfall. (2) Dersom et styremedlem har forfall, skal varamedlem innkalles. Straks et styremedlem blir oppmerksom på at hun/han ikke har anledning til å delta i et møte, skal dekan informeres. Dekan skal umiddelbart gi beskjed til det aktuelle varamedlem. 3-5. Møteledelse (1) Styrebehandlingen ledes av fakultetsstyrets leder. I dennes fravær ledes møtet av styrets nestleder. (2) Fakultetsstyrets møter holdes normalt for åpne dører. Fakultetsstyret kan innby utenforstående til å delta i styrebehandlingen med talerett, men uten stemmerett. 3-6. Vedtaksførhet og avstemmingsregler (1) Fakultetsstyret er vedtaksført når mer enn halvparten av medlemmene er til stede. (2) Fakultetsstyrets medlemmer har stemmeplikt og kan ikke stemme blankt. Avstemming skjer ved stemmetegn, og vedtak treffes med alminnelig flertall av de avgitte stemmene. Ved stemmelikhet har styrets leder dobbeltstemme. 3-7. Protokoll (1) Det skal utarbeides protokoll fra fakultetsstyrets møter. Protokollen skal utarbeides så snart som mulig etter styrebehandlingen. Foreløpig protokoll sendes styreleder for godkjenning før den sendes til de øvrige medlemmene med merknadsfrist. Etter merknadsfrist publiseres den foreløpige protokollen på fakultetets nettsider. (2) Protokollen skal angi tid og sted for styrebehandlingen, deltakerne og styrets beslutninger. Dersom en beslutning ikke er enstemmig, skal det angis hvem som stemte for og i mot. Styremedlem som ikke er enig i en beslutning, kan kreve sin oppfatning innført i protokollen. Stemmeforklaringer og protokolltilførsler skal leveres under møtet.

(3) Protokollen underskrives av styreleder og dekan som fakultetsstyrets sekretær. Endelig godkjenning av protokollen gjøres av styret som første sak i påfølgende møte.

2.2 Forsknings- og doktorgradsutvalget Forsknings- og doktorgradsutvalgets ved mandat er vedtatt gjennom dekanvedtak (høsten 2011): Retningslinjer og mandat for Forsknings- og doktorgradsutvalget ved Profesjonshøgskolen 1. Virkeområde De følgende retningslinjer og mandat gjelder virksomheten til Forsknings- og doktorgradsutvalget ved Profesjonshøgskolen (FU-PHS). FU-PHS er et rådgivende og koordinerende utvalg i saker som gjelder forskning og forskerutdanning ved Profesjonshøgskolen. 2. Mandat FU-PHS skal bidra til utvikling, retning, kraft og samordning av forskning og forskerutdanning for hele Profesjonshøgskolen. Alle vedtak i FU-PHS er å oppfatte som rådgivende for dekan, som fatter endelig vedtak. FU-PHS skal bidra til at det utvikles forskningsaktiviteter ved Profesjonshøgskolen, og at disse fører til vitenskapelig publisering og populærvitenskapelig formidling. 3. Saksområder Følgende saksområder skal behandles av FU-PHS, og være basert på innstillinger fra administrasjonen til dekanvedtak. Utvalget vil gjennom sin behandling bidra med merknader, kommentarer og anbefalinger: 3.1. PhD a) Opptak til PhD programmet: faglig behandling. b) Behandling av årlige rapporter fra doktorgradsstudenter. c) Behandling av søknad om å få avhandling bedømt etter forslag fra fagmiljø. d) Oppnevning av bedømmelseskomité, inkludert leder, etter forslag fra fagmiljø og dekan. 3.2. Førstestillingsprogram a) Behandle søknader om opptak til Profesjonshøgskolens førstestillingsprogram. b) Søknader om godkjenning av førstestillingskompetanse anbefaling med hensyn til om søknadene bør fremmes. c) Søknader om godkjenning av førstestillingskompetanse: oppnevning av vurderingskommisjon. 3.3. Forskningsstrategi og aktiviteter a) Behandle forskningsstrategi for Profesjonshøgskolen: faglig behandling. b) Anvendelse av ressurser til forskningsformål (FoU-tid, vikarstipend m.v.): faglig behandling. c) Rapportere forskningsaktiviteten. d) Initiere forskningsseminarer og forskningssøknader. e) Initiere evaluering av forskningen ved Profesjonshøgskolen f) Bidra til å synliggjøre forskningen. g) Bidra i forhold til Profesjonshøgskolens prioriteringer og innsats ved forskningsdagene.

4. Sammensetning FU-PHS gis følgende sammensetning: FU-PHS ledes av prodekan, og består utover dette av alle forskningsgruppeledere ved fakultetet (eller utvalgte forskningsguppeledere). I tillegg deltar to studentrepresentanter (studentrepresentantene utpekes av studentforeningen for ett år ad gangen) og en representant for Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Sammensetningen skal være i samsvar med universitets- og høyskoleloven 4-4 og likestillingslovgivningen. FU-PHS har anledning til å nedsette et arbeidsutvalg for arbeid mellom møtene. Et eventuelt arbeidsutvalg og sammensetting av dette skal forankres i dekanvedtak. 5. Saksbehandling FU-PHS gjennomfører 2-3 møter i semesteret og dekan (og/eller prodekan)har ansvar for agenda og innkalling, i samråd med administrasjonen. Sakspapirer sendes ut av administrasjonen (på vegne av utvalgets leder) minimum 2 dager før møtet. Administrasjonen oppnevner en sekretær til utvalget, som har ansvar for utsendelse av møtepapirer og protokoll. FU-PHS avholder møter normalt sett etter oppsatt møteplan for det enkelte semester. Dekan (eller prodekan) deltar i universitetets sentrale forskningsutvalg, rapporterer til dette og informerer både FU-PHS og fakultetet for øvrig om beslutninger fattet der. Protokoll fra det sentrale forskningsutvalg skal fremlegges for FU-PHS. På samme møte som protokoll fra FU- PHS legges frem for det sentrale forskningsutvalg.

2.3 Studiekvalitetsutvalget Studiekvalitetetsutvalgets mandat er vedtatt gjennom dekanvedtak (høsten 2011): Retningslinjer og mandat for studiekvalitetsutvalget ved Profesjonshøgskolen. 1. Virkeområde De følgende retningslinjer og mandat gjelder virksomheten til Studiekvalitetsutvalget ved Profesjonshøgskolen (SKU-PHS). SKU-PHS er et rådgivende og koordinerende utvalg i saker som gjelder studiekvalitet og relaterte forhold. 2. Mandat SKU-PHS har ansvar for å sikre at arbeidet med kvalitet i utdanningene gjøres på en god og effektiv måte ved alle studieprogram ved fakultetet. SKU-PHS skal arbeide for å sikre og utvikle kvalitet tilknyttet dimensjonene inntakskvalitet, rammekvalitet, programkvalitet og resultatkvalitet - med et særlig fokus på programkvalitet. 3. Saksområder Følgende saksområder skal behandles av SKU-PHS, og være basert på innstillinger fra administrasjonen til dekanvedtak. Utvalget vil gjennom sin behandling bidra med merknader, kommentarer og anbefalinger: 3.1. Kvalitet a) Strategisk behandling av satsningsområder for kvalitet b) Konsekvenser av emneevaluering og prosessevaluering. c) Pedagogiske utviklingstiltak. d) Oppnevning av eksamenskomiteer og referansegrupper e) Behandling av rapporter fra eksamenskomiteer og referansegrupper f) Avviksbehandling og oppfølging g) Faglige og administrative rutiner og aktiviteter med relevans for studiekvaliteten 3.2 Studier h) Behandling av nye og eksisterende studiemodeller. i) Behandling av emnerelaterte endringer j) Oppnevning av sensorer 3.3 Andre forhold k) Sikre og utvikle gode studieadministrative rutiner ved fakultetet. l) Forankre og gjør kvalitetsarbeidet ved Profesjonshøgskolen kjent. 4. Sammensetning SKU-PHS ledes av en av fakultetets visedekaner (utpekes av dekan) og består videre av visedekan og studielederne ved fakultetet. Videre skal det være to studentrepresentanter i SKU- PHS som da utnevnes av studentforeningen. SKU-PHS gjennomfører 2-3 møter semesteret. Sammensetningen skal være i samsvar med universitets- og høyskoleloven 4-4 og likestillingslovgivningen. SKU-PHS har anledning til å nedsette et arbeidsutvalg for arbeid mellom møtene. Et eventuelt arbeidsutvalg og sammensettingen av dette skal forankres i et dekanvedtak. 5. Saksbehandling SKU-PHS gjennomfører 2-3 møter i semesteret og leder av utvalget har ansvar for agenda og innkalling, i samråd med administrasjonen. Sakspapirer sendes ut av administrasjonen (på vegne av utvalgets leder) minimum 2 dager før møtet. Administrasjonen oppnevner en sekretær til utvalget, som har ansvar for utsendelse av møtepapirer og protokoll. SKU-PHS avholder møter normalt etter oppsatt møteplan for det enkeltes semester.

Utvalgets leder (eller nestleder) deltar i universitetets sentrale studiekvalitetsutvalg, rapporter til dette og informerer både SKU-PHS og fakultetet for øvrig om relevante saker og beslutninger. Protokoll fra det sentrale SKU skal fremlegges for det lokale SKU. På samme måte som protokoll fra det lokale SKU legges frem for det sentrale studiekvalitetsutvalg.

2.4 Internasjonaltutvalg Internasjonaltutvalgs mandat er vedtatt gjennom dekanvedtak (høsten 2011): Retningslinjer og mandat for Internasjonalt utvalg ved profesjonshøgskolen. 1. Virkeområde De følgende retningslinjer og mandat gjelder virksomheten til Internasjonalt utvalg ved Profesjonshøgskolen (IU-PHS). IU-PHS er et rådgivende og koordinerende utvalg i saker som gjelder internasjonalisering. 2. Mandat IU-PHS har ansvar for å bidra og sikre at arbeidet med internasjonalisering planlegges og gjennomføres på en god og effektiv måte ved fakultetet. IU-PHS skal bidra til at internasjonal aktivitet ved Profesjonshøgskolen prioriteres og utvikles. 3. Saksområder Følgende saksområder skal behandles av IU-PHS, og være basert på innstillinger fra administrasjonen til dekanvedtak. Utvalget vil gjennom sin behandling bidra med merknader, kommentarer og anbefalinger: Bidra til at arbeidet med internasjonalisering inngår som en naturlig og viktig del av fakultetets strategier og prioriterte arbeidsområder Informasjons- og motivasjonstiltak rettet mot studenter og ansatte med sikte på økt internasjonal aktivitet. Bidra til å sikre gode og sentrale internasjonale samarbeidspartnere for fakultetet. Skape oversikt og kunnskap om prioriterte samarbeidsinstitusjoner og miljøer for fakultetet. Etablering, vedlikehold og videreutvikling av samarbeidsavtaler med relevante utenlandske utdannings- og forskningsmiljøer. Mobilitet blant studenter og ansatte. Utvikling og etablering av engelskspråklige studietilbud ved fakultetet. Bidra til og etablere samarbeid om studietilbud med internasjonale institusjoner. Bidra til internasjonale perspektiver, komparative elementer og engelsk pensum i studiene ved avdelingen. 4. Sammensetning IU-PHS gis følgende sammensetning: IU-PHS ledes av en av visedekanene (utpekt av dekan) og består videre av to representanter fra fagområdet sykepleie og helsefag, to representant fra fagområdet lærerutdanning, kunst og kulturfag, en representant fra Senter for praktisk kunnskap og to representanter fra studentforeningen. Studentforeningene oppnevner sine representanter for ett år ad gangen. De øvrige medlemmene oppnevnes av dekan for fire år ad gangen. Sammensetningen skal være i samsvar med universitets- og høyskoleloven 4-4 og likestillingslovgivningen.

5. Saksbehandling IU-PHS gjennomfører 2-3 møter i semesteret og leder av utvalget har ansvar for agenda og innkalling, i samråd med administrasjonen. Sakspapirer sendes ut av administrasjonen (på vegne av utvalgets leder) minimum 2 dager før møtet. Administrasjonen oppnevner en sekretær til utvalget, som har ansvar for utsendelse av møtepapirer og protokoll. IU-PHS avholder møter normalt etter oppsatt møteplan for det enkeltes semester. Utvalgets leder (eller nestleder) deltar i universitetets sentrale internasjonaleutvalg, rapporter til dette og informerer både IU-PHS og fakultetet for øvrig om relevante saker og beslutninger. Protokoll fra det sentrale IU skal fremlegges for det lokale IU. På samme måte som protokoll fra det lokale IU legges frem for det sentrale internasjonaleutvalg.

3.0 Stillingsbeskrivelser 3.1 Dekan Jf. tidligere vedtak i Universitetsstyret er dekanens oppgaver og ansvar gitt, og Fordelingen av ansvar og oppgaver på avdelingsnivå vil i hovedsak være lik kongruent med delingen mellom rektor og høgskoledirektør. Dekan delegerer ansvar og oppgaver til administrativ leder (fakultetsdirektør) tilsvarende det rektor gjør til høgskoledirektør. Dekanenes ansvar og oppgaver fremgår av lovens bestemmelser og styrets vedtak. Bakgrunn og rammer Styret vedtok i sak 78/06 at Høgskolen i Bodø skal ha tilsatte dekaner. Dekanene tilsettes på åremål for en periode av fire år. Dekanene kan tilsettes for to nye perioder a fire år. Ingen kan være tilsatt sammenhengende mer enn 12 år i stilling som dekan. Instruksen er fastsatt i medhold av unvl 9-2 nr 3: Styret skal føre tilsyn med den daglige ledelse av virksomheten. Styret skal fastsette instruks for institusjonens daglige ledelse. og i medhold av styrets vedtak i 78/06. Instruksene ble signert i desember 2007. Dekan har ansvaret for den daglige ledelse av både den faglige og den administrative virksomheten ved det enkelte fakultet. Gjennom sin daglige ledelse av fakultetet har dekan gjennomføringsansvar for at den faglige og administrative virksomheten drives i samsvar med institusjonens og avdelingens formål, regler og rammer gitt av overordnet myndighet, budsjetter, styrets og rektors avgjørelser og instrukser og andre retningslinjer. Dekan er underlagt rektors instruksjonsmyndighet. Rektor kan omgjøre dekanenes avgjørelser, med mindre hensynet til tredjeperson er til hinder for det. Dekanenes oppgaver i forhold til rektor Dekanene skal som daglige ledere ved fakultetene: Sørge for at fakultetet lever opp til den strategi, de krav, de mål og de retningslinjer som blir vedtatt av styret og rektor. Ta initiativ for å få de riktige og viktige sakene frem for rektor. Holde rektor generelt sett godt informert om det som skjer ved fakultetet, og gi rektor underretning om avdelingens virksomhet, stilling og resultatutvikling. Sette opp dagsorden og innkalle til fakultetsstyret innen avtalt frister i samarbeid med fakultetsdirektør. Utarbeide beslutningsgrunnlag (saksfremlegg) i vedtakssaker. Sørge for at medlemmene av fakultetets kollegiale organ får samme informasjon på samme tid og i rimelig tid før møte. Lage planer for ulike funksjoner og prosjekter og legge disse frem for rektor og kollegiale organ for vedtak. Rapportere fremdrift av ulike planer og eventuelle avvik. Sette i verk de vedtak som blir gjort av rektor, og rapportere gjennomføring. Bevisst benytte kollegiale organers kompetanse ved å legge frem til diskusjon på et tidlig tidspunkt nye muligheter (prosjekter) eller problemområder Kommunisere med rektor, herunder samrå seg med rektor i saker som er av strategisk viktighet og kan ha konsekvenser for andre deler av høgskolen.

Dekanenes øvrige ansvar og oppgaver Det vises til lovens bestemmelser og styrets vedtak i sak 78/06, jf utlysingstekst for stillingen. Dekan skal: være en lydhør og engasjert leder. være en samlende kraft internt. styrke og etablere et godt samarbeid med fakultetets studenter samt med FoU-institusjoner og samfunns- og næringsliv regionalt, nasjonalt og internasjonalt. er fakultetets øverste leder med ansvar for fakultetets samlede virksomhet. har et særlig ansvar for fakultetets faglige utvikling, og skal lede virksomheten med vekt på forskning, undervisning og formidling. stimulere ansatte og studenter til å arbeide mot oppsatte mål. representerer fakultetet utad og skal støtte og fremme kontakt med samarbeidspartnere eksternt og internt. har det overordnede HMS-ansvaret ved fakultetet. Dekan fastsetter fakultetsdirektørens ansvar og oppgaver. Dekan får støtte av høgskolens administrasjon, som ledes av høgskoledirektøren, og av fakultetets administrasjon, som ledes av fakultetsdirektøren. Dekan skal i sitt arbeid bruke fakultetsdirektøren, høgskoledirektøren og administrasjonen aktivt som tilrettelegger, bidragsyter og iverksetter. 3.2 Prodekan Funksjonen som prodekan er direkte knyttet til oppgaven med å være dekanens stedfortreder ved behov. Det vil si ved reise og / eller annet fravær. For å kunne utøve dekanrollen, når det er påkrevd, vil prodekan måtte delta i regelmessige ledermøter internt på fakultetet. Dette for å være oppdatert til enhver tid. Prodekan skal ha et særlig ansvar for kvalitet i forskning og utdanning, og bistå dekanen i å sikre fremdrift og innhold på eksterne og interne prosesser. En ansvars- og funksjonsbeskrivelse for denne rollen vil således være å bistå dekanen i å ivareta de oppgaver som ligger i dennes instruks. 3.3 Fakultetsdirektør Instruksen legger til grunn en ordning som er kongruent med delegeringen delingen av ansvar og oppgaver mellom rektor og uiniversitetsdirektør på institusjonsnivå. Bakgrunn og rammer Styret vedtok i sak 78/06 at det ved avdelingene skal være tilsatt dekan, og at dekan formelt skal ha ansvar for fakultetets totale virksomhet. Styret har vedtatt at dekan fastsetter ansvar og oppgaver for fakultetsdirektørene. Det vises til instruks for dekan. Dekan har formelt sett ansvaret for den daglige ledelse av både den faglige og den administrative virksomheten ved fakultetet. Om ansvaret for institusjonens virksomhet, heter det i unvl 9-1 at: (1) Styret er det øverste organet ved institusjonen. Det har ansvar for at den faglige virksomheten holder høy kvalitet og for at institusjonene drives effektivt og i overensstemmelse med de lover, forskrifter og regler som gjelder, og de rammer og mål som gis avoverordnet

myndighet.(2) Alle beslutninger ved institusjonen truffet av andre enn styret, treffes etter delegasjon fra styret ogpå styrets ansvar. Styret kan delegere sin avgjørelsesmyndighet til andre ved institusjonen i den utstrekning det ikke følger av denne lov at styret selv skal treffe vedtak, eller det er andre særlige begrensninger i adgangen til ådelegere. Visedekan eller andre ledere ved fakultetet enn dekan, har ikke instruksmyndighet i forhold til fakultetsdirektør. I dekanens fravær, forholder fakultetsdirektørene seg til høgskoledirektør når det gjelder ansvar og oppgaver som gjelder for stillingen. Fakultetsdirektørenes ansvar og oppgaver Dekanene har fastsatt instruks for fakultetsdirektørene (underskrevet 03.12.07): Fakultetsdirektøren leder den samlede administrasjonen ved fakultetet, dette i nært samarbeid med dekanus og universitetsdirektør, og skal sørge for håndtering av løpende saker, saksbehandling, drift og utvikling av administrasjonen. Fakultetsdirektøren skal bistå dekan med å forberede og legge til rette for arbeidet i avdelingens kollegiale organer. Fakultetsdirektøren skal sørge for at det foreligger et godt opplyst saksframlegg som grunnlag for beslutninger og vurderinger i kollegiale organer andre, institusjonelle styringsorganer, herunder saker der rektor fatter beslutninger etter fullmakt fra styret. Dekanens saksframlegg til kollegiale organer skal skje på grunnlag av samråd med fakultetsdirektøren. Det skal normalt framgå av saksframlegget dersom det er klart at fakultetsdirektørens synspunkter avviker fra dekanens innstilling. Universitetsdirektøren har delegert og operativt ansvar for å iverksette styrets, rektors, dekanens eller andre kollegiale organers beslutninger. Fakultetsdirektøren skal samrå seg med dekan og eventuelt universitetsdirektøren i forbindelse med slik gjennomføring i virksomheten. Fakultetsdirektøren skal bistå, forberede og legge til rette for dekanatets arbeid og oppgaver. Fakultetsdirektøren skal sammen med universitetsdirektøren sørge for gode samarbeidsrelasjoner med tjenestemannsorganisasjonene og sørge for at intensjonene i Hovedavtalen og lokal Tilpasningsavtale blir oppfylt på fakultetsnivå. Fakultetsdirektøren har, i tillegg til dekanus, et selvstendig ansvar for å bidra til god, løpende dialog med studentene, å utvikle samarbeidet med aktører utenfor institusjonen og for å ivareta fakultetets interesser. Fakultetsdirektøren skal holde dekan løpende informert om saker og aktivitet i administrasjonen, og skal rådføre seg med dekan i alle saker av betydning. Fakultetsdirektøren skal ivareta regelmessig kontakt og dialog med universitetsdirektøren som ledd i den løpende drift av fakultetet og høgskolen, og for å forberede og gjennomføre beslutninger. Fakultetsdirektøren har det operative ansvar for HMS-arbeidet ved fakultetet. Fakultetsdirektøren har et operativt ansvar for den samlede administrative virksomheten ved fakultetet.

3.4 Visedekan Visedekan (LUKK) og visedekan (SH) Rollen til visedekanene er å være dekanus nærmeste faglige rådgivere og sikre et kontinuerlig og kvalitativt arbeid innen fakultetets faglige enheter og sentrale virksomhetsområder. Den formelle myndigheten for hele fakultetets virksomhet påhviler dekanus. For å sikre dekanen tilstrekkelig faglig bistand, og for å skjøtte fakultetets virksomhet, er det i tillegg til prodekan utnevnt to visedekaner. Visedekanene er faglig ledere for henholdsvis LUKK og SH. Visedekanene inngår i dekanatet, er underlagt dekanens instruksjonsmyndighet, og skal binde sammen det overordnede strategiske nivå og det daglige operative arbeidet på kjerneområdene. Visedekanene skal, sammen med prodekan, være dekanens viktigste faglige medarbeidere i arbeidet med strategier og fakultetets målrettede arbeid innen kjerneområdene på enhetene. Definisjon og virkeområder Visedekanene er en definert faglig funksjon i fakultetets formelle styringsstruktur. Visedekan funksjonen ivaretas av en faglig tilsatt ved fakultetet. Visedekanene innehar funksjonen som faglig leder for fakultetets to store faglige enheter LUKK eller SH (avhengig av hvilket miljø visedekanen kommer fra). Visedekanene tilsettes formelt av universitetet - og avlønnes særskilt for denne funksjonen. Visedekanen har til hovedoppgave å være faglig leder for sine respektive enheter, sikre effektive prosesser, faglige innspill, kvalitet i saksbehandling og fatte beslutninger i definerte saker på vegne av dekanus ved fakultetet. Visedekanene er formelt direkte underlagt dekan og svarer formelt kun til denne. Ansvar Visedekanene har et selvstendig ansvar på vegne av dekanus å sikre at alle nødvendige prosesser og beslutninger ivaretas innen sine enheter. Visedekanene skal ha et aktivt og bevisst forhold knyttet til sitt definerte virksomhetsområde, både i utforming av mål og strategier, samt i fakultetets operative daglige virksomhet. Dette omfatter vedtak og styringssignaler fra universitetsstyret, sentrale utvalg, og dekanus ved fakultetet. Visedekanene har ansvar for å sikre at alle avdelingens ansatte blir gitt informasjon og anledning i å delta i prosesser knyttet til de respektive virksomhetsområder. Visedekanene representerer fakultetet, sammen med dekan (eventuelt prodekan), i universitetets sentrale utvalg på relevante områder. Visedekanene har et delegert overordnet budsjettansvar for fakultetets virksomhet innen sine enheter. Delegerte fullmakter og myndighet Saker / saksbehandling / prosesser Dekanatet vil seg i mellom fordele ledelsesansvar for de respektive lokale utvalg. Fullmakter og ansvar knyttet til saker / saksbehandling i utvalgene må ses i forhold til utvalgets mandat. Visedekanene har budsjettansvar innenfor de rammer som er gitt de respektive enheter.

Personal Visedekanene har fullmakt til å pålegge faglige ansatte til å delta på nødvendige prosesser (møter, seminarer, work shops m.m). Dersom dette fordrer bruk av ressurser har visedekan ansvar for å gjennomføre det innenfor de budsjettmessige rammer vedkommende rår over. Visedekanene forholder seg til fakultetsdirektør i administrative saker, herunder også i forhold til sekretærfunksjonene i utvalgene. Visedekanene skal gjennomføre oppfølgingssamtaler med faglige ansatte, etter behov fremkommet i den årlige personalsamtalen som studieledernivået ivaretar. På LUKK er det samlet sett 90 ansatte, på SH 66 og SPK har 25 (inkl. stipendiatene). Alle personalsamtaler rapporteres til HMS-ansvarlig i administrasjonen. Visedekanene skal planlegge, delta og bidra i personalsammenheng (markeringer, semesteravslutninger m.m.). Visedekanene skal delta i nasjonale og internasjonale sammenhenger som representant for institusjonen og ens eget fagmiljø. Økonomi Visedekanene har et tydelig definert budsjettansvar for vedtatt budsjett for den faglige enhet de leder. Visedekanene har ikke anledning å overskride de rammer som er gitt i budsjett til enhetene, uten å avklare dette med dekanus eller fakultetsdirektør. Utvalg Fakultetenes utvalg er dekanatets råd og nærmeste arbeidsgruppe (se egne mandat) i den daglige virksomheten. Dette må ses i sammenheng med at den nye styringsordningen innfører fakultetsstyrer som fakultetets øverste organ. Dekanatet fordeler ledelse av utvalgene seg i mellom, og har ansvar sammen fakultetsdirektør og sekretær for at det avholdes jevnlige møter. Annet Visedekanene har et selvstendig ansvar å forankre sitt arbeid gjennom en kontinuerlig formell (ledermøter) og uformell dialog med fakultetets dekan og prodekan. Dekanen vil kunne delta i alle utvalgsmøter ved fakultetet. Prodekan/Visedekan har ansvar for å konferere med dekan dersom vedkommende er usikker på om han/hun har fullmakt til å fatte en beslutning. Det etterstrebes at visedekan skal ha førstestillingskompetanse.

3.5 Studieleder For studielederfunksjonen er følgende elementer svært vesentlig: Det daglige personalansvar og personalsamtaler tillegges studieledernivået All saksbehandling skal foretas i fakultetsadministrasjonen, og ikke av studieleder. Det faglige ansvaret for praksisstudier påhviler studieleder. Fra 1. januar 2012 skal faglige oppgaver knyttet til tidligere praksislederfunksjonen ivaretas av studieleder. Administrative oppgaver knyttet til praksislederfunksjonen skal ivaretas av administrasjonen. En gjennomgang av dette og konsekvenser foretas høsten 2011. Studieleder - Definisjon og virkeområde Studieleder er en definert faglig lederfunksjon i fakultetets formelle ledelse og styringsstruktur. Studieledere utnevnes av dekan og følger dekanperioden. Studieleder er automatisk medlem i fakultetets Studiekvalitetsutvalg (SKU) og er nærmeste rådgivere for visedekan i arbeidet med studier og studiekvalitet. Studieleder er formelt i det daglige virke underlagt visedekan for sin respektive enhet. Ansvar Studieleder er formelt ansvarlig for all utdanningsvirksomhet innenfor de studieprogram og emner som er tillagt stillingen. Studieleder, har i samråd med andre studieledere og visedekan, et ansvar for arbeidsfordeling og individuelle arbeidsplaner ved de faglige enhetene knyttet til utdanningsprogrammene. Visedekan har et koordineringsansvar for utdanningsaktivitet ved fakultetet, og studieleder rapporterer direkte til denne. Studieleder har ansvar på vegne av dekanus og visedekan for å sikre at alle nødvendige prosesser blir fulgt opp internt knyttet til definerte utdanningsprogram. Dette omfatter vedtak i universitetsstyret, sentralt og lokalt studiekvalitetsutvalg og dekan/visedekan. Studieleder har ansvar for å ha en fullstendig oversikt og informere om aktiviteter innen egne utdanningsprogram, samt informere og gi råd til visedekan når det gjelder utvikling og strategi. Studieleder har ansvar for å sikre at alle faglige ansatte som underviser på programmene, gjennom regelmessige møter, får informasjon og blir gitt anledning til å delta i utviklingsprosesser knyttet til utdanningen. Studieleder skal ha umiddelbar informasjon om sykemeldinger/sykefravær som er relevant for ens studieprogrammer. Ansvaret for sykefravær og sykefraværsoppfølging tillegges imidlertid administrasjonen gjennom HMS-ansvarlig. Studieledere har personalansvar og har en svært viktig oppgave knyttet til personaloppfølging ved fakultetet.

Delegerte fullmakter og myndighet studieledere Studieleder har ikke budsjett- og disponeringsfullmakt. Studieleder har imidlertid sammen med visedekan (som har budsjett- og disponeringsfullmakt innenfor enheten) ansvar for at studiene planlegges, gjennomføres og vurderes innenfor budsjettrammen som stilles til disposisjon. Nærmere om studieleders faglige lederansvar: Studieleder skal i samråd og samarbeid med emneansvarlige, seksjonsledere og visedekan sikre og bidra til en fornuftig ressursbruk ved fakultetet og gjennom dette bidra til at den enkeltes arbeidsplan er ferdig utviklet i forhold til årsplanlegging, budsjettprosesser og andre gjennomgående prosesser ved fakultetet. Studieleder skal delta i lokale, regionale, nasjonale og internasjonale møter og sammenhenger som er relevant for det/de studieprogram en er ansvarlig for. Slik representasjon skal skje i dialog med visedekan. Med bakgrunn utarbeidede studieplaner fra emneansvarlig har studieleder ansvar for faglig kvalitetssikring og oversendelse av studieplaner til administrasjonen innen de frister og etter de retningslinjer som gjelder for institusjonen. Studieleder har ansvar for å være tilgjenglig og til disposisjon for de studenter som søker faglig råd og veiledning innenfor de respektive studieprogram. I dette ligger kontakt med studenter angående deres utdanningsplaner faglig veiledning i forhold til studieprogresjon. Studenter som søker mer generell studieveiledning knyttet til valgemner og andre studieprogram, samt har spørsmål om permisjoner, overflyttinger m.m skal henvises til studielederfunksjon i administrasjonen. Studieleder er ansvarlig for årsplanlegging innen sin(e) utdanninger, og sikre nødvendige forelesere til undervisningen i samarbeid med seksjonsleder/emneansvarlig. Studieleder har ansvar for planlegging og gjennomføring av samlinger der dette er relevant. Studieleder er faglig ansvarlig for godkjenning av praksissted/-institusjon, og har også ansvaret for den faglige oppfølgingen og faglige kontakten med praksis. Studieleder skal i samråd med emneansvarlig sikre nødvendige sensorer ved eksamen. Studieleder har et overordnet ansvar for planlegging, gjennomføring og rapportering til administrasjonen (for videre behandling i SKU) når det gjelder evaluering av studiene. Studieleder har et ansvar for å utvikle sine studietilbud slik at de fremstår attraktive og tiltrekker seg et tilfredsstillende antall søkere, jf. institusjonenes måltall. Studieleder skal gi innspill i studentsaker for administrativ behandling. Studieleder har et særlig ansvar for skikkethetsvurderinger innen sine studier.

Kapasitet og omfang av studieledelse Studieledelse SH Den faglige enheten med de faglige ansatte innen sykepleie- og helsefag er ikke å forstå som et eget styringsnivå ved institusjonen. De faglig ansatte ved enhetene har sin nærmeste faglige leder i studieleder, med faglig enhetsleder i en av visedekanene. Funksjonen og ansvaret for studieledelse er definert og beskrevet i teksten ovenfor. Den samlede stillingsressurs drøftes i møte med tillitsvalgte. Det er relevant å diskutere hvordan denne ressursen brukes på en best mulig måte både for å ivareta studieledelse av alle programmene ved enheten, samt også den geografiske dimensjonen med at fakultetet leverer studier på tre studiesteder. I og med at studiene, uavhengig av studiested, har samme studieplan bør studieledelse kunne ses samlet. I dette ligger at det ikke er en selvstendig begrunnelse om behov for egen studieledelse på de respektive studiesteder, men det gis ressurs for ivaretakelse av studielederoppgaver. Innretning og bruken av studielederressurs drøftes med organisasjonene innenfor den samlede rammen som tilkjennegis. Følgende grunnstruktur er gitt for SH: SKU Studielederressurs Master/Vid Dekanatet Visedekan (SH) Studieleder SH BA SH representert med 2-3 personer i SKU. Studieleder Mo

Studieledelse LUKK Den faglige enheten med de faglige ansatte innen lærerutdanningene er ikke et eget styringsnivå ved institusjonen. De faglige ansatte ved enhetene har sin faglige leder i en av visedekanene, men personalansvaret i form av medarbeidersamtalen ivaretas på studieledernivå. Innretning og bruken av studielederressurs drøftes med organisasjonene innenfor en samlet ramme. Følgende grunnstruktur skisseres: SKU Studieleder GLU (100%) Studieleder FU (100%) Dekanatet Visedekan (LUKK) Studieleder ressurs (50%) GLU - ALU Studieleder Master (500t) LUKK er representert med 3-4 personer i SKU. Studieleder Idrett (500t) Studieleder EVU/ ANNET (300t) Studieleder PPU (500t) 3.6 Forskningsgruppeleder Definisjon og virkeområde Forskningsgruppeleder er en definert faglig funksjon i fakultetets formelle ledelse og styringsstruktur. Forskningsgruppeleder innehas av en vitenskapelig ansatt ved fakultetet i tillegg til sine ordinære forpliktelser i fagstillingen. Forskningsgruppeleder utnevnes gjennom vedtak av dekanus ved fakultetet som følger dekan perioden, under forutsetning at forskningsgruppen formelt opprettholdes i hele perioden. Forskningsgruppeledere er automatisk medlemmer i fakultetets Forskningsutvalg (FU) og er nærmeste rådgivere for dekan og visedekan for forskning og utvikling i arbeidet med fakultetets forskningsfaglige aktivitet. Forskningsgruppeleder er formelt i det daglige virke underlagt visedekan forskning og utvikling. Ansvar Forskningsgruppeledere er formelt ansvarlig for forskningsgruppens faglige virksomhet, og har et koordineringsansvar for gruppens forskningsaktivitet. Forskningsgruppeleder har ansvar på vegne av dekanus og visedekan for å sikre at alle nødvendige prosesser blir fulgt opp internt i forskningsgruppene. Dette omfatter vedtak i universitetsstyret, sentralt og lokalt forskningsutvalg, og dekan / visedekan(er) ved fakultetet. Forskningsgruppelederne har ansvar å ha en fullstendig oversikt, informere og gi råd til visedekan forskning om alle planlagte forskningsaktiviteter (prosjekter m.v). Forskningsgruppeleder har et formelt faglig ansvarlig for alle prosjekter i gruppen. Forskningsgruppeleder har ansvar å sikre at alle medlemmene i forskningsgruppene gjennom regelmessige møter blir gitt informasjon og blir gitt anledning til å delta i prosesser knyttet til gruppens virksomhet. Delegerte fullmakter og myndighet forskningsgruppeledere 1. Forskningsgruppenes målsetning Skape et kreativt og godt forsknings- og utviklingsmiljø på fakultetets kjerneområder Gruppene skal sikre forskning av høy kvalitet Sikre økt forskningsproduksjon og større forskningsprosjekter basert på årlige målsettinger Skape solid internasjonal anerkjennelse Gi medarbeiderne større mulighet til å påvirke faglig profil og ressursmessige prioriteringer ved å delegere myndighet til gruppene. Sikre en effektiv ressursfordeling og ressursbruk.

2. Forskningsgruppenes myndighet og ansvar Gruppeleder er formelt ansvarlig for gruppens faglige virksomhet og har et koordineringsansvar for gruppens forskningsaktivitet. Forskningsgruppen skal utarbeide strategi og handlingsplan for gruppene. Disse legges disse frem i fakultetets forskningsutvalg. Disse vil også danne grunnlaget for fakultetets forskningsstrategi dokument. Forskningsgruppene skal koordinere forskningsinnsatsen innen gruppen slik at en sikrer en optimal personell- og ressursutnyttelse. Forskningsgruppen vil ha definerte målsetninger om forskningsfaglig produksjon ut fra drøftinger mellom gruppeleder og visedekan forskning. Forskningsgruppene vil ha en delegert operativt ansvar for personell og normalt disponeringsrett for budsjett for forskningsgruppen. Forskningsgruppens kjerneaktivitet vil være forskning gjennom publisering, og utvikle nye prosjekter og søknader om forskningsmidler. Forskningsgruppene har ansvar for profilering av forskningsaktiviteten og avdelingen gjennom deltagelse på internasjonale konferanser og gjennom populærvitenskapelige aktiviteter. Forskningsgruppelederne eller forskningsgruppene har ingen formelle vedtaksfullmakter, og kan derfor ikke på vegne av fakultet gjøre vedtak som juridisk eller på annen måte binder fakultetet. Forskningsgruppeleder har plikt å informere visedekan og dekan om alle prosjekt initiativ i gruppen. Økonomi Det formelle budsjettansvaret også for forskningsgruppene tilligger dekan og fakultetsdirektør. Dekan, visedekan og fakultetsdirektør vil normalt gi forskningsgruppeledere disponeringsrett for vedtatte budsjetter i forskningsgruppene. Det påhviler da en plikt på forskningsgruppelederne å tilse at det ikke foretas disponering utenfor rammene.

Personal Forskningsgruppelederne har ansvar for at alle medlemmene i gruppen har anledning til å utvikle sin forskning innenfor rammene av strategien til gruppen. Forskningsgruppeleder har ansvar for å medvirke i å bringe ut informasjon fra dekan, prodekan og visedekan gjennom regelmessige møter med gruppens medlemmer. Forskningsgruppeleder har ikke fullmakt til å pålegge medlemmene forskningsfaglige oppgaver eller aktiviteter ut fra egne prioriteringer, men skal gjennom kollegial dialog med hver enkelt forsøke å oppnå de målsetninger gruppene har både på et individ og gruppenivå. Forskningsgruppeleder har fullmakt til å pålegge medlemmer arbeidsoppgaver knyttet til selve driften av forskningsgruppen, for å sikre arbeidet i den og at gruppene er i stand til å møte de målsetningene forskningsgruppene har. Forskningsgruppelederne har ansvar for å bidra og sikre at den enkelte leverer forskning tilsvarende den forskningsressurs som stilles til disposisjon på den enkeltes arbeidsplan. Det påhviler likevel ikke forskningsgruppeledere noe formelt arbeidsgiveransvar. Forskningsgruppeledere har ansvar for å bistå til et godt og kollegialt arbeidsmiljø i gruppen. Forskningsgruppeleder har et ansvar å forankre sitt arbeid gjennom en kontinuerlig dialog med dekan, prodekan og visedekan forskning. Forskningsgruppeleder har ansvar for alltid å konferere med visedekan dersom vedkommende er i tvil om utøvelsen av rollen som forskningsgruppeleder. 3.7 Emneansvarlig Emneansvarlig for teoriemner utpekes av studieleder, i samråd med visedekan utdanning og læringsmiljø. Oppgaver: - ansvar for planlegging, gjennomføring og vurdering av emnet (emneevaluering og underveisevaluering). I etterkant levere skriftlig rapport signert av studenttillitsvalgt og emneansvarlig til studieleder eller studieprogramkoordinator - lage oversikt over disponering av ressursen på emnet ( kopi til studieleder eller programkoordinator) - revisjon av emneplan - ansvar for utarbeidelse/ bestilling av kompendier - Engasjere timelærere - Eksamensavvikling på emnet 3.8 Studie- og kullkoordinator Kullkoordinator skal ivareta og ha ansvar for koordinering og samarbeid for ett årskull på programmene. Denne skal lede tverrfaglige prosjekter på trinnet og være kontaktperson for studentene. Kullkoordinator utpekes av studieleder på programmet eller av visedekan, og ressurs som tildeles avgjøres av disse. koordinere timeplan/ bestille rom for de ulike møter på trinnet Innkalle, koordinere og skrive referat fra møter Medansvar for oppfølging av studenter med spesielle behov i samråd med studieleder 3.9 Seksjonsleder Seksjonslederne ved LUKK har tre definerte arbeidsfunksjoner: 1) Bidra i arbeidet med den enkeltes arbeidsplan (levere innstilling til studielederne)