Anleggsdagene 2013 Motstrid mellom kode og tekst Onsdag 23. januar kl. 14.45 Advokat Erling M. Erstad
Utfordringen Særlig hvor beskrivelsen bygger enten på NS 3420 eller Håndbok 025
Kode og tekst Forsøkt regulert i kontraktstandarden gjennom tolkningsregler. Kom første gang inn i NS 3430 1991. Regelen bygger på en formodning om at det lettere kan gjøres feil ved kodehenvisninger enn i skrevne tekster. Problemet oppstår særlig der det i prosjektbeskrivelsen gis spesiell/utfyllende tekst.
Strukturen i NS 3420 NS 3420 gir klare beskrivelser av arbeidsoperasjoner som angir Omfang og prisgrunnlag Krav til materialer Krav til utførelse Krav til toleranser Krav til prøving og kontroll Mengderegler Øvrige spesifikasjoner Dette skal til sammen dekke samtlige kostnader knyttet til den enkelte koden, inkludert rigg og drift, jfr. del 1 Fellesbestemmelser
Strukturen i NS 3420 NS 3420 er hierarkisk oppbygget Fellesdel Fagdel Enkeltkapitler og koder Hvilket betyr at en rangorden. Høyere kode utfyller en lavere med mindre det er angitt særlige bestemmelser for den enkelte kode. Andre kilder NS 3420 suppleres av andre standarder som henviser til kvalitet, toleranser, krav til utførelse Juridiske standarder utfyller ifb. tolkning
Når oppstår problemer? Utgangspunkt. Følges standardens system skal mulighetene for tvister i kontrakten være begrenset. Følges standarden som den er lagt til grunn av byggherre, vil feil i kalkulasjonen hos entreprenøren være en risiko entreprenøren selv må ta. (Rt-2012-1729.) Problemet oppstår der byggherren eller dennes konsulent lager beskrivelser som avviker fra NS 3420
Problemet Byggherren baseres sin beskrivelse på NS 3420, men lager en beskrivelse som avviker fra den enkelte kode. Avvik merket med A Avvik uten at dette er merket Det inntas generelle forbehold i beskrivelsen (komplett levering etc) Avviket medfører at entreprenør kalkulerer med annet enn hva posten av byggherren er ment å omfatte som følge av uklarheter. Resulterer i krav om tillegg fra entreprenøren (noe BH ikke alltid aksepterer)
Spørsmålet Det oppstår uenighet og tvist. Hvem skal bære risikoen for uklarheten i beskrivelsen? Avtalen må tolkes! Eks: Posten er fravveket og merket med A. Posten gjelder for dobbelt plastringsmur, og er angitt med mengde i kvadrat i stedet for kubikk. Hvordan skal entreprenøren beregne prisen. For plastringsmuren i dagen, eller for begge lagene?
Tolkningsregler og utgangspunkter Utgangspunktet er at avtalen skal tolkes objektivt Uklarhetsregelen Byggholt dommen: Anbyderen kan ikke pålegges risikoen for uklarheter med mindre det objektivt fremstår som klart hva anbudsinnbyderen har ment. NS 3450 krav til prosjektdokumentene (klar og uttømmende beskrivelse) NS 8405 Byggherren bærer risikoen for følgende av feil, uoverensstemmelser og ufullstendigheter eller utilstrekkelig veiledning i kontraktsdokumenter og tegninger, beskrivelser og beregninger hans selv har levert
Forbehold Det forekommer at beskrivelser blir beheftet med generelle forbehold, komplett levering, beskrivelsen er veiledende etc Generelle forbehold er ikke tilstrekkelig til å overføre risikoen for feil eller uklarheter til entreprenøren, postene gjelder. Det kan neppe være tilstrekkelig å be entreprenøren melde fra om uklarheter og derved ha risikoen for det som ikke oppdages. Dog kan det tenkes at konkrete forbehold om ansvarsoverføring kan medføre risikooverføring. eks. mengdekontroll. Skal et forbehold stå seg må det i hvert fall være klart og mulig å prisfastsette
Uoverensstemmelse mellom beskrivelse og kode i NS 3420 Utgangspunktet avvik skal markeres med A, unnlates det skal etter standarden koden legges til grunn Generell beskrivelse avviker fra koden NS 3430 angav at tekst gikk foran kode Ingen slik regel i NS 8405, men standarden angir at spesielle bestemmelser går foran generelle. Betyr dette at EP kan se bort fra den generelle beskrivelsen? Rettspraksis har vist at beskrivelsen blir tillagt vekt, selv om dette avviker fra standarden (Byggholt/Rt-2012-1729).
Forholdet tegning og beskrivelse Det som er beskrevet i posten avviker fra det som fremkommer i tegningen. Hva gjelder? Ved motstrid NS 8405, utførelse angitt kun på tegning, men som burde vært angitt i beskrivelsen omfattes ikke av kontrakten Tegningen utfyller beskrivelsen Utgangspunktet er at kontraktens dokumenter utfyller hverandre
NS 3430 4.2 Tolkningsregler Inneholder kontraktsdokumentene bestemmelser som strider mot hverandre, skal de gjelde i den rekkefølge som er angitt i 4.1. For øvrig gjelder yngre bestemmelser foran eldre, spesielle bestemmelser foran generelle og bestemmelser utarbeidet særskilt for kontrakten foran standardiserte bestemmelser.
NS 3430 4.2 Tolkningsregler Ved arbeider som er beskrevet ved både koder og tekst, gjelder teksten foran koden. Utførelsen som er angitt bare på tegning, men som også burde ha vært angitt i beskrivelsen eller mengdefortegnelsen, omfattes ikke av kontrakten.
NS 8405 3.2 Motstrid/uoverensstemmelser Inneholder kontraktsdokumentene bestemmelser som strider mot hverandre, skal de gjelde i den rekkefølgen som er angitt i 3.1. Er det motstrid mellom dokumentene som nevnt i 3.1 e), gjelder beskrivelsen foran tegningene. Utførelse som bare er angitt på tegning, men som også burde ha vært angitt i beskrivelsen eller mengdefortegnelsen, omfattes ikke av kontrakten.
NS 8405 3.2 Motstrid/uoverensstemmelser Er det motstrid mellom bestemmelsene i den enkelte dokumentgruppen nevnt i 3.1, går spesielle bestemmelser foran generelle bestemmelser, og bestemmelser utarbeidet særskilt for kontrakten, foran standardiserte bestemmelser.
Avtaletolkning HR-2012-2126-A-Rt-2012-1729 Sammendrag: Entreprisekontrakt omfattet blant annet oppføring av natursteinmurer i skjæring og fylling langs vei. Entreprenøren gjorde gjeldende at den aktuelle enhetsprisen i kontrakten bare omfattet selve arbeidet, slik at steinen kunne faktureres særskilt. Høyesterett tok utgangspunkt i at prinsippet om en objektiv fortolkning av avtaler mellom næringsdrivende får en særlig styrke i entrepriseforhold, samtidig som byggherren må bære ansvaret for at anbudsgrunnlaget gir en klar og presis beskrivelse av de utgiftsposter som forutsettes priset.
Avtaletolkning HR-2012-2126-A-Rt-2012-1729 Etter gjennomgang av et omfattende anbudsgrunnlag kom Høyesterett til at det fremgikk klart nok av ordlyden i anbudsgrunnlaget, sett i sammenheng med dets oppbygging og grunnleggende system, at enhetsprisen skulle omfatte steinen. Entreprenøren kunne da ikke kreve betaling for steinen i ettertid.
(57) Høyesterett uttaler i Rt-2002-1155 at kontrakter i næring mellom profesjonelle parter som utgangspunkt må fortolkes objektivt, det vil si at kontraktens ordlyd må tillegges stor vekt. Under henvisning til Haaskjold: Kontraktsforpliktelser, Oslo 2002 side 102, heter det at utgangspunktet om en objektiv fortolkning med basis i kontrakten også kan uttrykkes slik at «den som hevder en forståelse i strid med kontraktens ord, har bevisbyrden for at dette var partenes felles forståelse på avtaletiden».
(58) Rt-2002-1155 gjaldt tolking av en kontrakt mellom to i utgangspunktet likestilte parter. Ved anbud, der kontraktsgrunnlaget er utarbeidet av den ene parten alene, er det krav om like konkurransevilkår for tilbyderne. Prinsippet om en objektiv fortolkning av avtaler mellom næringsdrivende får derfor en særlig styrke i entrepriseforhold. For at tilbyderne skal kunne konkurrere på like vilkår, må anbudsgrunnlaget som danner basis for den senere kontrakten være klart formulert.
(58) Uklarhet må i utgangspunktet gå ut over anbudsinnbyderen, som ensidig utformet det grunnlaget tilbyderen må forholde seg til. Er det til tross for enkelte uklare punkter etter en objektiv fortolkning likevel klart hva som er ment, må tilbyderen holde seg til dette. Disse rettslige utgangspunkt framgår særling av de to dommer fra den senere tid.
(62) Om utgangspunktet for avtaletolkningen i entrepriseforhold uttales i avsnitt 62: «Det vil på denne bakgrunn være en vesentlig betydning at anbudsgrunnlaget som legges fram for anbyderne, er grundig gjennomarbeidet med sikte på å få fram en klar og presis prosjektbeskrivelse. Det samme gjelder for de enkelte utgiftsposter som forutsettes priset.det sier seg selv at det vil være byggherren som ved utformingen av anbudsgrunnlaget vil måtte bære ansvaret for at en slik målsetting blir oppnådd».
(94) Når anvendelsen av prosess 71 ses i sammenheng med systemet som Prosesskode 1 bygger på, finner jeg det klart at det ikke er grunnlag for en slik slutning. Av anbudsdokumentene kapittel D2: Spesielle kontraktsbestemmelser punkt 12 følger at «alle kostnader for utføring av arbeidet, eks. mva., skal vere inkludert i tilbodsprisane». Det samme følger av innledningskapittel i Håndbok 025 punkt 4.4, hvor det heter: «Enhetsprisene for hver delprosess skal generelt omfatte alle ytelser som er nødvendig for å levere delarbeidene i henhold til prosjektdokumentenes krav. Enhetsprisene skal bl.a. inkludere: materialer og hjelpemidler»
(100) Som det framgår av oppregningen, er anbuds- og tilbudsgrunnlagets beskrivelse plassert foran tegningene, hvilket innebærer at det er det som følger av anbudsdokumentene kapittel E, riktig fortolket, som skal gjelde.
(101) Til tross for at det på enkelte punkter kan påvises en viss inkonsekvens i beskrivelsen i anbudsdokumentene, finner jeg at dette likevel ikke rokker ved det som framstår som Vegvesenets intensjon, nemlig at stein til murerarbeidet skulle hentes utenfor anlegget og prises av tilbyderen. Det er ved fastleggingen av innholdet i konkurransegrunnlaget av sentral betydning at dette leses i sammenheng med dets oppbygging og grunnleggende system, slik dette er redegjort for i anbudsdokumentene. Jeg er på denne bakgrunn kommet til at kravet om prising av steinen på en klar nok måte framgår av ordlyden.
(102) Situasjonen er på dette punkt en annen enn det som var forholdet i Byggholt-saken. Selv om det gjelder et krav til klarhet i utformingen av konkurransegrunnlaget, kan ikke dette strekkes så langt at tilbyder ved enhver mulig uklarhet uten videre kan legge til grunn den forståelsen som er vedkommendes interesse, når det framstår som klart hva anbudsinnbyderen har ment. En slik adgang ville kunne åpne for en uheldig jakt på uklare formuleringer og spekulasjoner i tekstutformingen.
Oppsummering Følges NS 3420 systemet vil dette kunne redusere antall tvister i prosjektet og gjøre det enklere å kontrollere kvaliteten Erfaringen viser at sakene som ofte ender i tvist bærer preg av dårlig og mangelfull prosjektering og avvik fra NS 3420 Det er ikke alltid domstolene kommer til de resultater standardens system legger opp til praksis viser at beskrivende tekst ofte får rang foran koden, juridiske tolkningsregler vs. standardens system Dette er uheldig standardens system undergraves
TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN! Advokat Erling M. Erstad