Utsikter for eldreomsorgen

Utsikter for eldreomsorgen Bokollektiv tilrettelagt for voksne par og enslige i arbeidet for en mer selvstendig og god alderdom. april 2013 forenkler og forklarer samfunnet

Hovedfunn Seniorbølgen og behovet for utbygging av offentlig sektor Seniorbølgen treffer kommunal pleie og omsorg i 2020. Om du i dag er frisk og under 65 år vil det kunne være trangt i døren dersom du får behov for tilrettelegging i alderdommen. De neste 20 årene må kommunal sektor bygge ut leveringskapasitet til 130.000 mottakere av sykehjems og hjemmetjeneste. (Se figur side 4) Norge må bygge ett lite sykehjem i uken fra 2015 til 2035 for å møte seniorbølgen. De siste 5 årene har det knapt blitt bygget noen nye institusjonsplasser. (se tabell side 5) Vi vil kunne mangle ytterligere 100.000 faglærte i helsesektoren i 2035. (se side 7) Hver eneste dag de neste 22 årene øker mangelen på riktige fagpersoner i helsesektoren med rundt 10 årsverk. Folkehelse og velferdsteknologi Erfaringer fra Skottland viser at implementeringen av velferdsteknologi reduserer bruken av offentlige omsorgstjenester. Velferdsteknologi er nyttig for mange grupper, ikke bare for de som bor på sykehjem. En viktig ambisjon med velferdsteknologi er å flytte tidsbruken til helsepersonell fra kalde til varme oppgaver. Transport og rutineoppgaver kan i større grad unngås, dermed blir det mer tid til å møte pleietrengende ansikt til ansikt. Gjennom seniorbølgen med kollektiv som en ny boløsning I dette notatet er det gjort anslag på potensialet til bokollektiv og effekten av boformen på hvis fremtidens boligbygging dreier mer mot boligprosjekter tilpasset godt voksne. Hvis det bygges mellom 1 3.000 slike boenheter årlig vil effektene være store om boformen bidrar til økt friskhet og dermed redusert bruk av offentlig sektor sitt tilbud. Med et ferdig utbygd botilbud tilrettelagt for voksne par og enslige kan en i kommunal pleie og omsorg spare milliardbeløp hvert eneste år. Anslag viser at vi kan frigjøre 2.000 årsverk som kan gå til pleie av de sykeste. (anslag i scenario på side 14 varierer fra 640 til 3825 årsverk) Hvis man ser på hva en innsparing kan bety over en perioden 2015 35 vil samfunnet kunne frigjøre store ressurser til pleie av de med størst behov, selv ved små endringer i etterspørsel etter omsorgstjenester. Hvis endringene skulle vise seg å være gode vil vi som samfunn få et vesentlig positivt bidrag fra en utbygging av et botilbud, utenfor offentlig sektor, tilrettelagt for en god alderdom. Vi kan påvirke vår egen helse ved å ta gode valg og være sosialt aktive. Bokollektiv for voksne par og enslige har generelt et innhold som legger til rette for en sunn og aktiv livsstil, sammen med naturlige møteplasser som bidrar til sosial kontakt. i

Innhold 1 Seniorbølgen og behovet for utbygging av offentlig sektor... 1 1.2 Pleie og omsorgstjenester økt brukertilvekst... 3 1.3 Fremskrevet tjenestebehov basert på demografisk utvikling... 4 1.4 Kraftig vekst i kommunal sysselsetting og mangel på personell... 6 2 Folkehelse og velferdsteknologi... 10 3 Gjennom seniorbølgen med kollektiv som en ny boløsning... 14 4 Vedlegg... 16 Hvorfor et notat om utsikter for eldreomsorg? I årene som kommer blir vi stadig flere seniorer. Dette blir en av de største utfordringene for samfunnet fremover. Det er viktig å huske at en utfordring ikke bare er noe negativt: utfordringer byr også på muligheter. Gjennom nytenkning, innovasjon og bruk av nye teknologier kan vi utvidde og bedre de tilbudene som finnes i dag. Samtidig må vi som samfunn ta vare på den ressursen som eldre utgjør, både i arbeidslivet, i familiene og som medmennesker. For til syvende og sist handler dette om enkeltmennesker. Familiemedlemmer, venner og kollegaer som gjennom et liv har bidratt til å bygge ut og forme det samfunnet vi kjenner i dag. De fortjener et godt helsetilbud og en verdig alderdom. Selv om offentlig sektor sin leveringskapasitet utfordres, er flere seniorer en god utvikling. Seniorer er en viktig ressurs i samfunnet. I notatet er det sett på noen lange linjer for flaskehalser i leverig av eldreomsorg til fremtidens eldre. Et viktig fokus for samfunnet bør ligge på forebygging av aldersrelatert sykdom og ensomt som et ledd i å sikre en god, trivelig og verdig alderdom. I den forbindelse er det her sett på en boløsning for voksne par og enslige som legger til rette for en aktiv og sosial alderdom. I notatet er det skissert et mulig rom for positive ringvirkninger på samfunnet. Notatet er skrevet på oppdrag for Morgenstjernen Eiendom AS og ferdigstilt april 2013 ii

1 Seniorbølgen og behovet for utbygging av offentlig sektor Vi lever lengre og blir flere eldre Aldring utfordrer statsfinansene lokalt og internasjonalt Svingninger i fødselsratene gjør at gruppen eldre de neste årene vil utgjøre en større andel av befolkningen. Særlig etter 2020 vil aldergruppene som tradisjonelt har et høyt forbruk av helsetjenester øke raskt. Behovet for omsorg og pleie henger sammen med en rekke faktorer. Noen av de viktigste er alder og livsstil, men også tilfeldigheter rammer og gjør at det kan være vanskelig å si sikkert hva som gjør oss syke. Barn, ungdom og eldre mottar ytelser, mens man i yrkesaktiv alder i snitt er netto innbetaler til offentlig sektor. Man kan si at offentlig sektor omfordeler ressurser mellom ulike livsfaser. Fremover vil økt aldring i befolkningen føre til flere eldre (og unge) per yrkesaktiv. Utviklingen er ikke særegen for Norge. Mange land i Europa har de samme demografiske utfordringene. Figur 1.1 Antall personer i arbeidsdyktig alder per person over 66 år 1970: 2,0 2012: 2,2 2060: 4,0 Kilde: Statistisk Sentralbyrå Økte krav til standard og fremtidens eldreomsorg Omsorgsbehovene som eldre Behovene som oppstår i alderdommen er svært varierte. Noen behov kan løses med små tilpasninger i hverdagen, andre har omfattende behov for pleie flere ganger om dagen. Norge har i dag et variert offentlig pleie og omsorgstilbud(plo) med et ideelt og privat supplement. Den offentlige delen av PLO består delvis av sykehusene(statlig) og det kommunale tilbudet i form av hjemmetjenesten og sykehjem. Det forventes at fremtidens eldre vil ha økte krav til kvalitet og omfang på tjenester. De siste 10 20 årene har vi sett en standardvekst. I snitt har ressursbruken økt 1 % mer per år en brukertilveksten alene tilsier. Samtidig er det klart at dagens tjenestetilbud delvis er utilstrekkelig. En rekke oppslag i medier bekrefter dette. Hvordan vil situasjonen utvikle seg når behovet øker raskt? 1

Figur 1.2 Behovstrapp for pleie og omsorgstjenester C På sykehjem Ca 875.000 kr til drift per plass årlig 40 000 i alderen 67 år + bor i dag på sykehjem Utgjør 6 % av befolkning i aldersgruppen 67 år + B Bor hjemme med hjelp Ca 200.000 kr per år, per bruker i snitt Ca 110.000 i alderen 67 år + bor hjemme med hjelp fra kommunen Utgjør 17 % av befolkning i aldersgruppen 67 år + A Bor hjemme uten hjelp Veien opp behovstrappen Sosial aktivitet og stimulans er viktig for en god alderdom Kun mindre offentlige utgifter Ca 500.000 voksne over pensjonsalder bor hjemme og klarer seg i stor grad selv. Familie, venner eller naboer bidrar i den uformelle delen av omsorgen Med sykdomsbildet flytter friske eldre seg oppover på behovstrappen fra gruppe A som er friske eldre til gruppe B som har pleiebehov til gruppe C som har svært omfattende pleiebehov. Sammen med avtagende fysisk helse opplever mange økt isolasjon, redusert sosial omgang mv. Dette gir negative effekter på psykisk helse og forverrer den fysiske helsen ytterligere. Tre av ti over 80 år sier at de er ensomme. Man regner med at det finnes rundt 100.000 eldre med depresjon i dag. Særlig kan det å ha nedsatt funksjonsevne, syn eller hørsel bidra til depresjon eller angst blant eldre. Også sykdom som kreft, hjertelidelser og hjerneslag kan utløse depresjon. Særlig i den eldste gruppen er kraftløshet og tap av energi og interesse vanlige symptomer. Dette kan gå ut over evnen til å skjøtte sitt daglige liv ettersom personen blir passiv og hjelpeløs. Psykiske plager er mer utbredt blant kvinner enn blant menn. Gode sosiale arenaer i hverdagen er derfor viktig. Med flere eldre er det viktig at vi også på boligsiden tilrettelegger for at de relativt friske eldre har tilbud som sikrer en positiv og god alderdom. Det virker også preventivt mot lidelser og øker livskvaliteten. 2

1.2 Pleie og omsorgstjenester økt brukertilvekst Noen av de viktigste etterspørselsdrivere etter eldreomsorg Behov for endret fordeling mellom stat og kommune Demografiske endringer vi blir flere eldre Økte krav til standard og utbygging av tjenesteomfang vi ønsker flere og bedre tjenester Endringer i folkehelsen vi blir generelt friskere, men det er også flere livsstilsplager som trekker i negativ retning. Teknologi og produktivitetsutvikling vi løser problemer på nye måter Kommunene trenger finansiering for å betale for eldreomsorgen. Dagens fordelingsordninger av midler mellom kommuner og stat gjør det vanskelig for mange kommuner å levere en tilstrekkelig god omsorgsdekning i fremtiden. Offentlige finanser i Norge er generelt svært gode og vil forbli det frem til 2030, eller lengere avhengig av utviklinger i arbeidslivet, offentlig pengebruk, skatte og avgiftspolitikk mv. Det er usikkerhet knyttet til hvordan friskere alderdom påvirker behovet for tjenester. Toril Lahnstein uttaler: (Divisjonsdirektør for primærhelsetjenester i Helsedirektoratet) Folkehelsens virkning på pleiebehov En økt levealder kan medføre at vi utsetter behovet for offentlige tjenester, men at vi samlet over livsløpet vil trenge om lag like mye som tidligere. Trolig vil aktiv forebygging av livsstilssykdommer føre til at vi er friskere frem til siste fase i livet. Selv om det ikke er åpenbart hvordan endringer i folkehelse vil utløse omsorgsbehov i fremtiden er det klart at fysisk og kognitiv tilstand er viktige behovskriterier. Mange livsstilslidelser har negative effekter på fysisk helse over tid. Behovet for helsepersonell øker i stor grad på grunn av vekst i de aller eldste aldersgruppene. Det er de som trenger mest helsetjenester og mest pleie og omsorg. De behandlingene som hvert år krever mest ressurser er operasjoner på hofter, knær og ankler hos gamle mennesker. Dette er mulig å forebygge. Mer mosjon, færre fallulykker og mindre overvekt kan redusere behovet for slike operasjoner. Ved å bedre de eldres funksjonsevne slik at de gamle er eldre når de trenger helse og omsorgstjenester, vil andelen eldre med omsorgsbehov falle og presset på helsesektoren kunne reduseres. 3

1.3 Fremskrevet tjenestebehov basert på demografisk utvikling Hovedresultat: 100.000 nye mottakere av hjemmetjenester og 30.000 flere på sykehjem Dagens behov for kommunal pleie og omsorg etter alder Den raske veksten i pleie og omsorgsbehov starter for alvor i 2020. Frem til da, ligger behovet om lag på dagens nivå. Det gir et handlingsrom på 6 7 år. Med en prosjekteringstid på flere år i tillegg til selve utbyggingstiden er det klart at dette handlingsrommet ikke er stort. Figuren over illustrerer vekst i antall mottakere, hvor hver av de grå «mennene» representerer 1.000 eldre mottakere av kommunal pleie og omsorg. Hver av de røde «mennene» representerer 1.000 nye mottakere av slike tjenester frem til 2035. Basert på befolkningsendringer alene vokser behovet for sykehjemsplasser til eldre med 30.000 plasser i perioden 2015 35. Dagens nivå i 2013 ligger på rundt 40.000 plasser. Antall eldre mottakere av hjemmetjenester vokser i samme periode med 100.000 fra dagens nivå på 110.000. I tillegg ventes det også en vekst i behovet til den yngre delen av befolkningen. Tabellen viser oversikt over antall mottakere av kommunale hjemmetjenester og sykehjem/institusjonstjenester etter alder. Tabell 1.2 Andel brukere av kommunale omsorgstjenester etter alder Alder Hjemmetjeneste Institusjon 67 74 7 % 1 % 75 79 16 % 3 % 80 84 29 % 8 % 85 89 44 % 16 % 90+ 48 % 30 % 4

Må bygge flere enn ett sykehjem i uken Antall sykehjem som må bygges årlig for å holde tritt med befolkningsvekst. Snittstørrelse på 40 plasser. 80 70 60 50 40 30 20 10 70 52 80 70 60 50 40 30 20 10 0 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 2036 2037 2038 2039 2040 Kilde: NyAnalyse 0 Forklaring av figur over Metode for framskrivning og forutsetninger Om usikkerhet Figuren over viser årlig behov for utbygging av sykehjem med en snittstørrelse på 40 plasser. På det meste må vi bygge 70 slike årlig for å møte vekstbehovet i etterspørsel. Hvis en gjør tilsvarende beregning med et mindre sykehjem med 30 plasser (kan være aktuelt for en del mindre kommuner), vil en i perioden 2015 35 måtte bygge et nytt sykehjem hver eneste uke. Framskrivningene av mottakere i pleie og omsorgssektoren til 2035 er basert på SSB sin modell for befolkningsutvikling og brukerfrekvenser etter alder rapportert av finansdepartementet i perspektivmeldingen 2013. Det er ikke lagt til grunn utbygging av tjenesteomfang eller endring i standarder. I den grad det skjer produktivitetsvekst antas det at denne tas ut i økte standarder. Framskrivninger for aldrene innbyggere er relativt presise for de neste 20 årene. Innbyggerne i gruppene er allerede født, og det er begrenset med inn og utvandring i disse aldersgruppene. Behovet for helsetjenester avhenger av ulike faktorer, men først og fremst er det vår egen helse som avgjør behov for tjenester. Endringer i folkehelse som påvirker bruken av helsetjenester er ikke innarbeidet. 5

1.4 Kraftig vekst i kommunal sysselsetting og mangel på personell 65.000 flere årsverk til eldreomsorg i kommunene Sammensetning av helsepersonell i kommunal PLO I dag benyttes det omlag et halvt årsverk per mottaker av pleie og omsorgstjenester i kommunene. Med en mottakervekst på 130.000 frem til 2035 utgjør det et behov for å sysselsette 65.000 årsverk til eldreomsorgen om en holder på dagens organisering. Til sammenligning er det i dag sysselsatt 35.000 årsverk i hele Oslo kommune. I tillegg til at behovet for helsepersonell vokser i kommunal sektor, vokser også etterspørselen etter personell i andre sektorer. I kommunene er det flere sysselsatt enn leverte årsverk. Med dagens arbeidstid, sykefravær og organisering utgjør dette om lag 75.000 sysselsatte personer. Andre grupper 36 % Hjelpepleie r / helsefagarb eider 41 % Ergoterape ut 1 % Aktivitører 1 % Sykepleier 21 % Kilde: SSB Av sysselsatte årsverk til pleie og omsorgssektoren er omlag 45 000 årsverk fra hjelpepleier / helsefagarbeider, sykepleiere står for 23 000 årsverk og andre grupper for omlag 42 000 årsverk. Under annet er 33 000 årsverk uten relevant fagutdanning (FAFO 2011:13). Særlig viser framskrivninger at det vil bli stor mangel på hjelpepleiere, helsefagarbeidere og sykepleiere. Dette er de to største individuelle gruppene av arbeidere innen pleie og omsorgssektoren. I dag jobber 65 prosent av helsefagarbeidere i pleie og omsorgssektoren, tilsvarende andel for sykepleiere er 31 prosent. De fleste innen disse arbeidsgruppene er kvinner, hhv 94 prosent av de helsefagarbeidere og 90 prosent av sykepleiere. 6

Mangel på 100.000 faglærte i pleie og omsorgsyrkene i 2035 Store utfordringene på personellsiden Om dagens bruk av personell innen helsetjenestene opprettholdes vil det kunne mangle over 100.000 faglærte i 2035. Etterspørselen etter fagpersonell kommer både fra sykehusene og kommunene. Særlig er det snakk om en mangel på sykepleiere og helsefagarbeidere. Hver eneste dag de neste 22 årene øker mangelen på de rette fagpersonene i helsesektoren med 10 årsverk. Vil mangle 30.000 sykepleiere Mangler 60.000 helsefagarbeidere Mangel allerede i dag? Ujevn fordeling av bemanningsbehov Tilbudet av sykepleiere vil vokse fremover sammen med etterspørsel og gi en balansert utvikling i en periode. Fra rundt 2020 vil etterspørsel begynne å vokse raskere, mens tilbudsveksten avtar. Det medfører en økende mangel på sykepleiere. I 2035 er det anslått en mangel på 30.000 sykepleiere, men det er et sprik i framskrivningene på en mangel på 15.000 sykepleiere(lavalternativ) til 45.000 sykepleiere(høyalternativ). Mange sykepleiere er ansatt i staten og tilsatt ved sykehusene. Hvorvidt mangelen vil oppstå i kommunal sektor eller statlig avhenger av en rekke forhold. Tilbudet av helsefagarbeidere er negativ fremover, dvs. at flere går ut av ykresrekkene, enn nyutdannede som kommer inn. Samtidig vokser behovet for faggruppen kraftig. SSB sitt anslag ligger på en personalmangel på 60.000 personer. I et lavt anslag er mangelen på 45.000 mens det i et høyt anslag mangler 75.000 personer. Helsefagarbeiderene er i hovedsak tilsatt i kommunal sektor. Flere yrkesgrupper er mangelvare alt i dag. Et søk på Finn.no i april 2013 ga over 1.000 ledige stillinger innen pleie og omsorgsyrkene. Det er store geografiske forskjeller i hvor etterspørselen etter omsorgstjenester til eldre, og derav behovet for arbeidskraft, befinner seg. De store antallene må rekrutteres i byene. Mens den prosentvise andelen eldre blir høyest i de minste kommunene. Særlig er det mange kommuner med færre enn 5.000 innbyggere som vil få en høy andel eldre. Samtidig er det en andel av disse kommunene som har særlige økonomiske utfordringer. Flere slike kommuner vil trolig få utfordringer med å tiltrekke seg god og relevant arbeidskraft. 7

Mangel på arbeidskraft må gi endringer i måten vi organiserer pleie og omsorgstjenestene Redusert bruk av arbeidskraft er et sannsynlig utfall Etterspørsel etter pleieog omsorgstjenester må reduseres Hva betyr utfordringene? For å løse mangel på tilgjengelig arbeidskraft med fagutdanning, må en enten øke tilbudet av arbeidskraft, eller redusere etterspørsel. På tilbudssiden har en virkemidler som økt utdanningskapasitet, økt arbeidstid, økt sysselsettingsgrad, økt pensjonsalder, redusert sykefravær og arbeidsinnvandring. På tilbudssiden ligger det også et potensiale for å øke effektiviteten, blant annet ved at en endrer måten tjenester leveres på, ved å ta i bruk nye virkemidler som teknologi, bruk av private aktører mv. Tiltak som kan reduserer etterspørselen er redusert tjenesteomfang, mer effektiv behandling og forebygging av tjenestebehov. Det er begrenset med potensial for økt utdanningskapasitet. Det er også store behov for faglært helsepersonell i andre land, slik at det er både kapasitetsmessige og etiske problemstillinger knyttet til kjøp av denne type arbeidskraft fra utlandet. Økt arbeidstid er et virkemiddel som vil kunne bidra til økt tilbud, men et slikt tiltak vil trolig bli delvis avspist av økt fravær og slitasje på arbeidsstokken. For å oppnå redusert bruk av arbeidskraft uten at dette medfører vesentlig dårlige tjenester for de med størst behov, vil trolig myndighetene bli nødt til å prioritere hardere i fremtiden. Allerede i dag er det en knapphet på tjenester, og mange mottakere ønsker seg nok et mer fullverdig tilbud enn det de får under dagens system. Mer ideelt er det nok for mange at en unngår og forebygger sykdom før pleiebehovet oppstår. En sunn livsstil kan for den enkelte være med på å redusere faren for å havne i en situasjon hvor man får mindre omsorgstjenester enn det man har behov for. Et viktig virkemiddel i møte med utviklingene i samfunnet er en redusert etterspørsel. Det kan vi få via forebyggende arbeid og tiltak som reduserer behovet for eldretjenester. Kollektiv for voksne par og enslige er et eksempel på et virkemiddel som samfunnet kan anvende for å imøtekomme utviklingen. Dette virkemiddelet vil ikke kunne løse alle utfordringene alene, men bidra positivt som en del av en helhetlig løsning. 8

HELSEMOD en modell for fremskrivninger av tilbud og etterspørsel etter helsepersonell. Om beregninger av kompetansebehov SSB har utviklet og vedlikeholdt en modell for beregning av etterspørsel og tilbud av helsepersonell på oppdrag for Helsedirektoratet. De siste beregningene er fra 2012. I denne modellkjøringen ser man på utviklingen frem til 2035. Modellen tar utgangspunkt i befolkningsutvikling, tilbøyelighet til å velge studieretninger, utvikling i befolkningen, pensjoneringsalder mv. Figur 1.3 Illustrasjon av tilgangen på arbeidskraft for en utdanningsgruppe. Eksisterende personell Utdanning og innvandring Sykefravær, uføretrygd, pensjon, deltid Tilgjengelig personell i fremtiden Figur 1.4 Mulige bidragsytere i arbeidet med å løse mangelen på faglært arbeidskraft Teknologi og produktivitetsvekst Folkehelse og medisinsk innovasjon Arbeidsinnvandring Manglende bærekraft Ny organisering i sektor Arbeidstid og sykefravær Utenforskap 9

2 Folkehelse og velferdsteknologi Potensial ved bruk av velferdsteknologi Teknologi har tradisjonelt spilt en viktig rolle i all form for produksjon av varer og tjenester. I det moderne samfunnet har vi nye typer teknologi. Teknologi i eldreomsorgen har tidligere vært praktiske støtteanordninger i hjemmet. Den nye teknologien innen omsorgstjenester er mer moderne. Den tar i økt grad bruk av IKT og sentralt står utvekslingen av informasjon. Samfunnet, den enkelte og pårørende har mye å tjene på at vi holder oss friske i alle livets faser, også alderdommen. Investeringer og anvendelse av teknologi som reduserer behovet for tjenester og forebygger sykdom kan derfor være svært lønnsomt. Det er viktig å være klar over at velferdsteknologi ikke primært handler om teknologi, men om mennesker og arbeidsprosesser. Teknologien er ikke et mål i seg selv, men heller en katalysator for økt kvalitet, effektivitet og tilfredshet for mottaker. Bo hjemme lengre Økt satsing på utbygging av boløsninger tilpasset alderdom er et viktig steg i riktig retning for å sikre en mer selvstendig alderdom. De fleste ønsker å bo i eget hjem lengst mulig. Ved å flytte i tråd med at boligbehovet endres etter familiefasen kan man bo i et hjem som bedre tar vare på behovene som eldre. Moderne bygg tilrettelagt for alderdommen kan implementere velferdsteknologi. Dette dreier seg om alt fra enkle hjelpemidler som gjør det lettere å utføre praktiske gjøremål som å følge medisinering, kartlegge endringer i vekt, puls og blodttrykk. Men kanskje viktigst er det å få muligheten til å ta del i et miljø som oppfordrer deg til en sosial og aktiv livsstil. Fire kategorier med velferdsteknologi Velferdsteknologi 1. Trygghets og sikkerhetsteknologi, slik som boligalarm, trygghetsalarm, fallsensor, komfyrvakt osv. 2. Fysiske hjelpemidler og velværeteknologi, slik som ganghjelpemidler, hørsels og syns hjelpemidler og teknologi i hjemmet. 3. Teknologi for sosial kontakt 4. Teknologi for behandling og pleie i hjemmet. Brukere har tilgang på utstyr som blodtrykksmålere etc. som er koblet mot loggsystemer/journal. 10

Eksempler på «ny teknologi» Boliger og boligtyper som i større grad legger til rette for alderdom. Vestlig kultur med omfattende bruk av offentlig sektor har det til felles at familiene er en generelt langt svakere institusjon. Det har trolig bidratt til at mange eldre er ensom og føler behov for mer sosial kontakt. Velferdsteknologi som gjør en mer selvstendig Nettverksteknologi som muliggjør bedre utveksling av informasjon mellom bruker, pårørende og helsevesen Sosial teknologi som motvirker ensomhet og psykiske problemer (alt fra eldrechat, videosamtaler mm. som bryter ned barrierene for å ta kontakt og bygge sosialt nettverk også som eldre. ) Hvordan kan eldre holde seg friskere lenger? Sammenheng mellom egne handlinger, miljø og helse En av tre eldre er friske helt inntil kort tid før de dør, og de fleste er selvhjulpne til de er godt oppe i 80 årene. Demens er den vanligste årsaken for innleggelse på sykehjem. Slag er den nest vanligste årsaken. Hele to av tre pleietrengende eldre bor på institusjon i Norge. Til sammenlikning er kun en av tre pleietrengende i USA på institusjon. Utfordringene for dagens eldre er sammensatte. Mange eldre lider av flere sykdommer på én gang, og psykiske plager henger ofte sammen med den fysiske tilstanden. På rapporten «Global Burden of Diseases» sin liste over vanlige livsforkortende årsaker, står hjerteinfarkt, slag og lungekreft på topp. Men også livsstilssykdommer og andre årsaker vi selv kan påvirke, som lungekreft, kols, hjerte og karsykdommer, fallskader, diabetes og alkoholskader, står på listen. Dette innebærer at noen av de vanligste dødsårsakene ikke er ukontrollerbare sykdommer, men ting vi kan gjøre noe med. Folkehelseinstituttet trekker frem overvekt og diabetes, hjerteog karsykdommer og kreft som noen av de viktigste sykdommene som rammer de eldre. I tillegg er det en betydelig del av eldre som sliter med psykiske lidelser som angst og depresjon. For eldre, som med befolkningen for øvrig, er fysisk aktivitet en viktig nøkkel til å opprettholde helsen over tid. Fysisk aktivitet virker forebyggende mot en rekke av de sykdommene som rammer de eldre, blant annet overvekt og diabetes og hjerteog karsykdommer. 11

Hva er bokollektiv for voksne par og enslige? Forebyggende effekt Reduserende effekt Bokollektiv i arbeidet for bedret folkehelse Bruk av velferdsteknologi i bokollektiv Bokollektiv består av fullverdige og separate leiligheter med en større andel fellesareal enn det en typisk finner i andre boligbygg. Kollektiv for voksne par og enslige er en boløsning som har fått mye oppmerksomhet i samfunnsdebatten i senere tid. Dette er boligprosjekter som er tilrettelagt for senere livsfaser. Slike bosentre er moderne byggeprosjekter som legger opp til sosialisering mellom beboere, oppfølging og aktivisering, samtidig som det er en infrastruktur og et støtteapparat til å ta i bruk velferdsteknologi på ulike felt. Innholdet i denne typen boligprosjekter vil kunne ha en forebyggende effekt på pleie og omsorgsbehov ved at en legger til rette for en sunn og aktiv livsstil før sykdom og pleiebehov oppstår. Svært sentralt står også målsetningen om å skape fellesskap slik at en motvirker isolering og ensomhet. En utfordring for mange i alderdommen er at tidligere venner og nettverk faller fra, og at det er utfordrende å bygge nye bekjentskaper uten naturlige møtepunkter. Ved tilrettelegging av areal, implementering av teknologi og samlokalisering av personer med omsorgsbehov reduserer både behov for tjenester og ressursbruk i tjenesteproduksjon. Delvis fordi det er mindre ressurskrevende å levere tjenester, men også fordi økt tilrettelegging muliggjør en økt grad av selvstendighet. Ved at boligen er bedre tilrettelagt for alderdom, i kombinasjon med bedre muligheter for oppfølging, kan trolig mottakere bo lengere og mer hjemme. Reduksjon i gjennomsnittlig oppholdstid på sykehusene, vil også kunne bidra vesentlig til økt kapasitet i sykehusene. Ved tidsbegrenset opphold på sykehus, feks. I etterkant av operasjoner eller ved behandling for alvorlige sykdommer er et typisk opphold på sykehus på rundt 20 dager. Ensomhet, angst og depresjon er særlig utbredt blant den eldre delen av befolkningen. Denne typen lidelser bidrar til å øke risikoen for helseproblemer. Sosial isolasjon, opplevelse av maktesløshet og manglende kontroll har innvirkning på psyken til de eldre. Det er en sterk sammenheng mellom ensomhet og psykisk og fysisk helse. 12

Skottlands gode erfaringer med nasjonal plan for velferdsteknologi En analyse fra forskere tilknyttet University of California viser til at eldre som selv rapporterer å være ensomme har 50 prosent høyere risiko for svekket funksjonsevne. Det å ha sosial omgang og nære fortrolige er en beskyttende faktor. Bokollektiv vil være med på å gi eldre tettere felleskap og sosialt nettverk med likestilte. Mange eldre i dag ønsker å bli boende hjemme og være herre over sitt eget liv så lenge som mulig. En forutsetning for at en skal klare dette er å ha tilgang til funksjonelle omgivelser. I Skottland bor det ca 5,1 millioner mennesker, og de har ganske tilsvarende utfordringer med eldrebølgen som i Norge. For å jobbe smartere og sikre høyere livskvalitet har myndighetene laget en nasjonal plan (telecare business plan). Målet var å gi omsorg på avstand, i folks hjem, ved bruk av IKT. På den måten kunne flere bo lenger hjemme og ha høyere livskvalitet. Planen ble introdusert i 2006/2007. Det var da et 2 års program med budsjett på ca 8,35 millioner pund (ca 95 millioner kroner), og hoveddelen gikk til lokale myndigheters egne prosjekter. Programmet kan vise til svært overbevisende resultater med 6.000 nye brukere og en estimert innsparing på 8,5 millioner pund som tilsvarer ca 100 millioner kroner. Fra desember 2007 er det rapportert at: 13.000 døgnopphold på sykehus er innspart 35 000 døgnopphold på sykehjem er innspar 500 brukere har blitt i stand til å klare seg selv hjemme 7 500 antall netter med nattevakt er innspart 330 sykehjemsinnleggelser er unngått 398 000 hjemmebesøk er effektivisert bort Videre er det også gjort brukerevalueringer med svært gode tilbakemeldinger. For mer om Skottlands nasjonale Tele/helseplan, se bla. mer informasjon her http://www.jitscotland.org.uk/action areas/telecare inscotland/ 13

3 Gjennom seniorbølgen med kollektiv som en ny boløsning Beregning av to ulike scenarier Flere i bokollektiv kan gi færre pleietrengende og frigjøring av ressurser for fremtiden. Det betyr at de som trenger det mest kan få den hjelpen de trenger. Årlig innsparingspotensial I beregningene er det lagt til grunn at en andel av personer over 67 år bor i moderne boliger tilrettelagt for alderdommen. Det er beregnet to ulike scenarier med ulikt antall slike boenheter i 2035. I de ulike scenariene er det gjort anslag på innsparing i ressursbruk ved en redusert etterspørsel etter pleie og omsorgstjenester på 10 %, 20 % og 30 %. Hva en slik faktisk innsparing kan være er usikkert. Forutsetninger Gjennomsnittlig husholdningsstørrelse på 2 personer Fravær av utvalgsskjevheter Beboere som representerer et alderssnitt av personer fra 67 år + Tallene i beregningene baserer seg på et kostnadsestimat, der en gjennomsnittlig sykehjemsplass koster 875.000 kr årlig, og en gjennomsnittlig bruker av hjemmetjenester koster ca. 200.000 kr. Scenario A. Innsparing på 1300 3800 årsverk Scenario B. Innsparing på 2600 7700 årsverk. 25.000 boenheter med kollektivløsning og aktiviseringsstøtte i 2035. Det bygges 1.250 boenheter per år fra 2015 til 2035. 50.000 boenheter med kollektivløsning og aktiviseringsstøtte i 2035. Det bygges 2.500 boenheter per år fra 2015 til 2035. Stort potensiale for redusert ressursbehov tall viser årlige innsparinger Tabell 3.1 Kostnadsbesparelse i 2035 etter full utbygging med 10 30% reduksjon i antall brukere. Scenario A: 25.000 Leiligheter tilpasset eldrekollektiv i 2035 Reduksjon i Reduksjon i antall brukere Innsparing i ressursbruk etterspørsel Hjemmetjeneste Institusjon Totalt Årsverk Kostnad, 2011 Mill. Kr. 10 % 970 310 1280 640 450 20 % 1940 620 2560 1280 950 30 % 2910 930 3840 1920 1 400 Scenario B: 50.000 Leiligheter tilpasset eldrekollektiv i 2035 Reduksjon i Reduksjon i antall bruker Innsparing i ressursbruk etterspørsel Hjemmetjeneste Institusjon Totalt Årsverk Kostnad, 2011 Mill. Kr. 10 % 1940 610 2550 1275 900 20 % 3880 1220 5100 2550 1 850 30 % 5820 1830 7650 3825 2 750 14

Hovedfunn Milliarder å spare i perioden 2015 35 på forebygging Samfunnet kan spare betydelige ressurser ved å aktivt legge til rette for boformer som forebygger pleie og omsorgsbehov i alderdommen. Anslagene her viser at innsparinger for perioden 2015 2035 kan dreie seg om størrelser fra 2 mrd. kroner til rundt 16 mrd. kroner i det høyeste alternativet. Størrelsen på innsparinger avhenger av hvor mange boenheter som bygges, og hvor effektiv denne boformen er til å forebygge og redusere pleie og omsorgsbehovet fra kommunen. Beregning av scenarier Beregningene her bygger på forutsetningene i foregående scenarier. Forutsetninger Jevn vekst i antall boliger tilpasset eldre Nåverdiberegning med 5 % kalkulasjonsrente lagt til grunn Scenario A. Scenario B. Figur 3.1 Utvikling i antall boenheter i kollektiv for voksne par og enslige 60 000 50 000 40 000 25.000 boenheter med kollektivløsning og aktiviseringsstøtte i 2035. Det bygges 1.250 boenheter per år fra 2015 til 2035. 50.000 boenheter med kollektivløsning og aktiviseringsstøtte i 2035. Det bygges 2.500 boenheter per år fra 2015 til 2035. Scenario A Scenario B 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 30 000 20 000 10 000 0 Besparelsene er lavest i de første årene når antallet boenheter er lavt, mens de øker utover når utbyggingen øker. Tallene i tabellen under viser den samlede besparelsen over perioden gitt de ulike senarioene. Innsparingspotensialet i ressursbruk i perioden fra 2015 til 2035 to scenarier Tabell 3.2 Tall i millioner 2011 kroner. 10 % reduksjon i etterspørsel 20 % reduksjon i etterspørsel 30 % reduksjon i etterspørsel Scenario A 2 600 5 500 8 150 Scenario B 5 250 10 800 16 000 15

4 Vedlegg Figur 4.1 Tilbud og etterspørsel etter utvalgte yrkesgrupper innen PLO, fremskrevet av SSB basert på HELSEMOD Vedlegg: Nøkkeltall for Kristiansand kommune (alle tall gjelder for 2012 med mindre annet oppgitt basert på Kostra/Iplos) C På sykehjem 900.000 kr per plass årlig* 540 i alderen 67 år + bor i dag på sykehjem Utgjør 5,2 % av befolkning i gruppen 67 år + B Bor hjemme med hjelp 170.000 kr per bruker i snitt 1 660 i alderen 67 år + bor hjemme med hjelp fra kommunen Utgjør 17 % av befolkning i aldersgruppen 67 år + A Bor hjemme uten hjelp Kun mindre offentlige utgifter 8.100 voksne over pensjonsalder bor hjemme og klarer seg i stor grad selv, men familie, venner eller naboer hjelper bidrar i den uformelle delen av omsorgen. *Kostnadsstallet her er ikke direkte sammenlignbart med najonal verdi oppgitt I tilsvarende figure tidligere i notatet. Sammenlignbart nasjonalt kostnadstall er 950.000 kroner per instutisjonsplass årlig. 16

Tabell 4.2 Brukerfrekvenser inne kommunal eldreomsorg, Kristiansand kommune og najonale tall Hjemmetjeneste Institusjon Alder Kristiansand Nasjonalt Kristiansand Nasjonalt 67 79 7,8 % 7,4 % 1,6 % 1,7 % 80 + 32,7 % 33,8 % 12,6 % 14,1 % Kommunene kan til en viss grad prioritere om hvorvidt de ønsker å tilby en høy grad av pleie i hjemmet, feks ved mangel på sykehjemsplasser. I Kristiansand er det en noe lavere andel av de eldre som bor på sykehjem og mottar hjemmetjenester enn ellers i landet. 8000 flere eldre i Kristiansand (økning på 80 %) Figur 4.2 Befolkningsutvikling blant eldre grupper i Kristiansand (middelalternativ) 20000 67 79 år 80 år eller eldre 15000 10000 5000 0 Kilde: SSB 2012 2025 2035 Behov for 500 nye sykehjemsplasser og kapasitet til 1300 flere hjemmehjelpsmottakere Figur 4.3 Fremskrevet behov for kommunale omsorgstjenester i to alternativer (K=Kommunale brukerfrekvenser, N=Nasjonale brukerfrekvenser) 3500 3000 Hjemmetjeneste Institiusjon 2950 2970 3500 3000 2500 2170 2180 2500 2000 1660 2000 1500 1000 500 540 700 770 970 1070 1500 1000 500 0 2012 Kilde: NyAnalyse 2025 K 2025 N 2035 K 2035 N Figuren viser demografiske effekter på etterspørsel etter kommunale omsorgstjenester ved dagens brukerfrekvenser lokalt i Kristiansand og ved dagens nasjonale brukerfrekvenser(tabell 4.2). Et anslag tilsier at bemanningsbehovet vil øke med rundt 900 årsverk. 0 17