Landbrukets miljøplan 11år Mari Hage Landsverk NLRØ Kurs i miljøplan 2014 1
Bondens miljøinnsats Bondens primæroppgave ; tonn og kubikk Men landbruket er så mye mer og politisk har det over år vært vridning fra «gul til grønn boks» - ikke nødvendigvis motsetninger i det Miljøbegrepet -mangeslungent og delvis infiltrert i tonn/m3; produsere miljøgoder/redusere miljøfarer Totalinnsatsen er i samfunnsperspektiv GEDIGEN!!!!!! Miljøkunnskap økt hos bonden de siste 10-åra! På enkeltbruk kan fortsatt mye gjøres!!!! Drivkraft - ren pur interesse - tilskudd/påbud -Miljøstrategi og virkemiddelbruk; AK-tilskudd / SMIL / RMP Kurs i miljøplan 2014
Hva er miljøplan? Miljøplanen et redskap for helhetlig gjennomgang av miljøarbeid og miljøstatus på gården dokumentasjon på at vi tenker miljøbevissthet til vårt eget beste!! Kan også se på det mer som et historisk dokument/hjelpemiddel for deg selv og fremtidige generasjoner kan legge mye inn der Krav om miljøplan gjelder for alle som mottar produksjonstilskudd og vil være en forutsetning for å få fullt tilskudd Økonomisk straffereaksjon av ulik grad (mangler/bevisst feilopplysning) god timebetaling!! En miljøplan er delt i 2 deler, Trinn 1 og Trinn 2. Trinn 1 er obligatorisk og trinn 2 gjelder mer «frivillig» miljøinnsats Kurs i miljøplan 2014 3
Miljøplan trinn 1 Gjennomføring av trinn 1 skal gi oversikt over miljøstatusen på foretaket(inkludert leid areal) Den skal være et verktøy for å planlegge og dokumentere nødvendige tiltak slik at viktige pålagte miljøkrav i offentlige bestemmelser blir overholdt og vi som bønder kan stå med rak rygg Kurs i miljøplan 2014 4
Kravet til/innholdet i Miljøplan trinn 1 Kart over jordbruksarealet foretaket til enhver tid disponerer og evt. andre areal som er påvirket av jordbruksdrift. Miljøfaktorer som også skal inn på kart (hovedsaklig på egen gård): a. Kulturminner/kulturmiljø b. Biologisk mangfold c. Arealer med stor risiko for tap av jord og næringsstoffer, erosjon/avrenning, punktutslipp d. Avfallshåndtering Trinn 2 tiltak skal være nevnt i trinn 1 - kartdel Gjødslingsplan (jfr. Forskrift om gjødslingsplanlegging) Plantevernjournal (jfr. Forskrift om plantevernmidler) Sjekkliste Ved avvik på sjekklista skal tiltaksplaner utarbeides Dokumentasjon på gjennomføring av de evt. tiltakene Kart, gjødslingsplan, sprøytejournal og dokumentasjon på gjennomføring av tiltak skal forekomme oppdatert til enhver tid. Sjekkliste og tiltaksplan skal foreligge innen 15. november hvert år Kurs i miljøplan 2014 5
Eksempel Miljøplankart
Gårdskart fra skog og landskap http://www.skogoglandskap.no/ - alt du må vite er gårds- og bruksnummer til arealene du driver Kurs i miljøplan 2014 7
Kulturminner /kulturmiljø -alle spor etter folk bevisshet om historien vår, freda /ikke freda Bygninger i og nær tun og innmark Bygninger i skog, fjell og utmark og ved sjøen Bosettingspor Religion, tradisjon og tro Dyrkingsspor og spor etter jordbruksdrift Ferdsel Spor etter annen bruk av utmarksressurser Forsvar Stedsnavn/navn på jorder/enger se tips i veiledningsheftet side 10 Kurs i miljøplan 2014 8
Kulturminner og kulturmiljø, eks registreringsskjema Møteserie om Miljøplan høsten 2010 9
Biologisk mangfold Utvikling fra stort til lite mangfold Mangfold av miljøer, arter og innen arter Kantsoner og restareal (åkerholmer, åkerkanter, areal mot elver /vatn /sjø, alléer, gamle tuntre/styvingstre, sjeldne spesielt varmekrevende arter, lebelter, tørrbakker, stor innholdsrik hage med masse ulike vekster m.m. ) Gammel kulturmark (slåtteenger/beitemark, ugjødsla/gjødsla, utslåtter, stølsvoller, gamle gårdshager / frukthage mm) Områder mot ulike våtmarker, bekker, dammer mm. (områder med ulike insekter, dyr mm) Kurs i miljøplan 2014 10
Kurs i miljøplan 2014 Møteserie om Miljøplan høsten 2011 11
Erosjon, næringsavrenning og punktutslipp Vanndirektivets krav om god vanntilstand kjemisk og økologisk innen2015 Naturgitte problemer i.f.t. jordart, topografi og/eller relatert til driftsform Jorderosjon (vind og vann) Bruken av jorda, drift Hydrotekniske anlegg, merk av på kart, tilstand,eget grøftekart? Jordpakking/ Infiltrasjonsproblematikk Mineralgjødsellager, lager av husdyrgjødsel (bløt,tørr,kompost) Bruken av mineralgjødsel og husdyrgjødsel;mengde, tidspkt, metode Lager /Bruk av kjemiske plantevernmidler/vaskeplass for åkersprøyta Avfallshåndtering; Kloakk, spredegrøfter Fôrlager/rundballer/pressaftkum, mjølkeromsavløp lekkasjer? Lager av drivstoff (diesel/olje) Luftegårder/utegangerdyr Kurs i miljøplan 2014 12
Erosjon og næringsavrenning Gjøre jordtapet så lite som mulig Lite jordtap betyr også mindre næringstap (særlig P er i fokus) Avh. av klimatiske faktorer, jordtype/-kvalitet, hellingsgrad/- lengde, bruk av jorda og infiltrasjon - grøfting/-tilstand, andre hydrotekniske tiltak/vedlikehold av hydrotekniske tiltak Erosjonskontrollerende tiltak -tiltaksanalyser Endra bruk av jorda/vekst, endra jordarbeiding (type/tidspunktkotepløying/vårpløying), fangvekster, vegetasjonssoner, grasdekte vannveier, skjøtsel av kantsoner/ravinedaler fangdammer, miljøplantinger/leplantinger Bruk erosjonsrisikokart aktivt merk av problemområder og gjør tiltak Kurs i miljøplan 2014 13
Jorderosjonsrisikokart ( liten,middels,stor,svært stor erosjonsrisiko) gir peikepinn, er lett å ta ut og tiltak i drifta bør gjenspeile dette!! Kurs i miljøplan 2014 14
Vellykka erosjonsforebygging Ningxia, Kina 2011 Kurs i miljøplan 2014 15
Fosfortap (P) Jordbruket i vannregion Vest-Viken er ansvarlig for ca 50 % av P og N tap til vann- vårt bidrag uhyre viktig! Desidert mest partikkelbundet fosfor i landbruket bitte litt løst Litt fosfortap gjennom grøftesystem Mest gjennom erosjon og overflateavrenning Redusert jordarbeiding viktigste tiltaket for å redusere P-tap Større effekt av redusert jordarb. på jord- og fosfortap jo høyere erosjonsrisikoklasse, men effekt også i klasse 1 og 2 Red. jordarb./stubbåker/direktesåing kan gi mer avrenning av løst fosfor enn høstpløyd mat for alger! OBS! Omfanget av areal i stubb går ned i Buskerud, fra 52-36% Nytt fra 2013 - restriksjoner for jordarbeiding i PURA og MORSA!! Høye fosfortall mer løst fosfor, P-AL har økt (særlig på husdyrbruk) Reduserte fosfornormer til korn og gras siden 2007, mindre fosfor i fullgjødsel, mindre forbruk enn før Kurs i miljøplan 2014 16
Kurs i miljøplan 2014 17
Avfall fra gårdsbruket Skjemmende, forurensende, kan skade dyr og mennesker Gårdene er ofte bygdas ansikt utad Ryddighet sier mye om oss som bor der I dag masse returordninger og organiserte avfallsmottak Rydd også opp i gamle «synder» Kurs i miljøplan 2014 18
Avfall Organisk avfall kompostering på egnet plass hjemme Mur, betongstein, (jord, grus), uimpregnert treverk kan lagres på eget foretak skjemmende? Merk av evt avfallsplass på kart Produksjonsavfall; folie, dekk, plastkanner, vaska plantevernkanner, jern/stålskrap til godkjent mottak Farlig avfall; plantevernmiddelrester, spillolje, maling- /lakkrester, syrer/baser, elektrisk/elektronisk ting, batterier, trykkimpregnerte materialer, lysstoffrør kommunale mottak Kurs i miljøplan 2014 19
Kurs i miljøplan 2014 Eksempel reg. skjema
Krav til gjødselplan (forskrift om gjødselplanlegging) Gjødselplan før hver sesong på alt areal som det søkes på Kan søke kommune om 5-årig ved enkelt, ensidig driftsopplegg Maks 8 år gamle jordprøver(anbefalt hvert 5. år) på alt areal det søkes på, disse skal minst inneholde analyse for: ph P-AL(Fosforinnhold) K-AL(Kaliuminnhold) Glødetap eller moldinnhold Forsvarlig mengde husdyrgjødsel/daa, overskuddsmøkk gjøres rede for Kurs i miljøplan 2014
Gjødselplanen skal inneholde: Kartskisse med skifteinndeling Plan for hvert skifte Areal(daa) Jordart og jordanalyser Forgrøde Årets vekst Forventa avlingsnivå Årets gjødselbehov(n,p,k) korrigert for avling, jordanalyser, forgrøde, kløver Mengde og type gjødsel som best mulig dekker behov Dersom vekstforholda avviker fra forutsetningene ved planlegging skal planen justeres. Lage egen plan/gå på kurs - kjøpe hos oss? Kontrolleres av kommunen Kurs i miljøplan 2014
Kurs i miljøplan 2014 23
Sjekkliste for miljøhensyn ved jordbruksdrift Skal dokumentere at du som bonde selv har gjort en gjennomgang av viktige lovpålagte miljøforhold knyttet til jordbruksdriften Skal være i samsvar med de faktiske forhold! Finnes på nettet, søk på sjekkliste miljøplan eller https://www.slf.dep.no/no/miljo-ogokologisk/jordbruk-og-miljo/bondensmiljoplan/skjema ny sjekkliste til neste år Frist for utfylling er 15. november hvert år og det svares for inneværende kalenderår Kurs i miljøplan 2014 24
Sjekkliste for miljøhensyn ved jordbruksdrift Har 8 hovedpunkter som det spørres rundt 1. Gjødsling og jordforbedring 2. Lagring av driftsmidler og punktutslipp 3. Handtering og bruk av plantevernmidler 4. Kulturminner, kulturlandskap og biologisk mangfold 5. Hydrotekniske anlegg 6. Avfallshåndtering 7. Regionale miljøbestemmelser 8. Lokale miljøbestemmelser Gjennomgang av sjekklista skriv evt. tiltaksliste, gjerne underveis Kurs i miljøplan 2014 25
Tiltaksplan 2014. Kurs i miljøplan 2014 26
Trinn 2 av miljøplan Trinn 2 bygger på trinn 1 (må være nevnt der) frivillig for de som vil gjøre en ekstra miljøinnsats nødvendig hvis du søker tilskudd gjennom SMIL (særskilte miljøtiltak i landbruket) og noen RMP-ordninger (regionalt miljøprogram) Kurs i miljøplan 2014 27
SMIL-midlene -Spesielle miljøtiltak i landbruket Engangstiltak Aktive gårdbrukere som mottar PT har prioritet foran ikke aktive. Tilskudd til: Planlegging- og tilretteleggingstiltak i et større område/mange involvert Kulturlandskapstiltak føringer for hvordan det skal gjøres -Biologisk mangfold -Gammel kulturmark -Tilgjengelighet/opplevelseskvalitet (legge til rette for turveier, lage bruer og klopper, skilte og rydde gjengrodde og gamle ferdselsårer.) -Kulturminner/kulturmiljø inkl. Freda/verneverdige bygninger -Investeringtiltak for organisert beitebruk Kurs i miljøplan 2014 28
SMIL-midlene fortsettelse Erosjons- og forurensingsforebyggende tiltak Bygningsmessige tiltak /i tilknytn. til bygninger Hydrotekniske anlegg; steinsetting /grøfting Klima-/leplantinger Økologiske rensetiltak; Fangdammer/våtmarker Miljøretta omlegging fra åpenåker til eng Grøfting Kurs i miljøplan 2014 29
RMP regionalt miljøprogram ordninger som krever miljøplan tr. 2 2013 Tilskudd til: Etablering av vegetasjonssoner langs bekker, elver og vann Andre grasdekte areal; rydding,tynning, beiting i ravinedaler Vedlikehold av fangdamarealer Skjøtsel av kulturlandskapet med beiting i spesielle områder turistområder Beiting i bygdenære verdifulle kulturlandskap Skjøtsel og bevaring av utvalgte biologisk verdifulle arealer Miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel(nedlegging/nedfelling av gjødsla,ved bruk av slepeslange og ved rask nedmolding (2t) Alle disse krever jevnlig/årlig skjøtsel Kurs i miljøplan 2014 30
Krav miljøplan trinn 2 1. Kort formulering om hvilke frivillige miljøhensyn som blir tatt på eiendommen allerede i dag helhetlig oversikt 2. korte formuleringer om nye målsettinger innen ulike miljøområder framover 3. Spesifiser hvilken utfordring du spesielt ønsker å ta tak i i denne omgang - sette mål og enkel tiltaksplan for dette -dette er grunnlag for søknad om tilskudd til tiltaka med evt. litt mer omfattende beskrivelse (karthenvisning, kostnadsoverslag, bygningsskisse, grøfteplan,bilder o.l med etterfølgende dokumentasjon på gjennomføring) Møteserie om Miljøplan høsten 2010 31
1.«Frivillige» miljøhensyn på gården -helhetlig oversikt Nemn opp tiltak som du utfører i dag og som angår miljøet på garden, MEN det skal vere tiltak utover de tema som er nemnt i sjekklista/pålagt kort skryteliste! Eksempler: Gjennomfører mekanisk ugraskamp i korn /evt. sprøytefrie sonerstørre biol.mangf., Stølsteigen blir pussa med beitepusser hver høst, hindrer gjengroing Stabbursbakken ikkje gjødsla, men slått seint hvert år- artsmangfold Unngår høstpløying på jorder i erosj,kl 3 og 4, hindrer jord- og næringstap Etablert grasdekt vannvei i dæla på storjordet Rydder søppel i vegkantar og langs elva- betre opplevelse Luker burot- hindrer frøspredning Har planta busker og trær med bær på/rikere fugleliv Rydder jevnlig tre/buskas langs gangveien ved elva- fin utsikt Grøfter regelmessig- hindrer erosjon, betre vekst Kurs i miljøplan 2014
2.Målsetting for virksomhetens miljøinnsats hensikten med tiltaket Eksempler 1. Hovedmålsetting Å ta vare på et variert kulturlandskap» 1. Delmål innen Kulturminner/kulturmiljø : «Opprusting og vedlikehold av setra på Brauteset «opprustning av fegata/steingjerdet, fjerning av vegetasjon» - biolog. mangfold Beiting med dyr på innmarksbeitene hindre gjengroing 2. Delmål innen Biologisk mangfold: ikkje gjødsle de urterike engene, slå dem sent etter frøsetting- bevare mangfold Lage gårdsdam ;andre arter også brannforebyggende tiltak Rydding av åkerholmer sette igjen ulike biotoper/artsmangfold Delvis fornying av staselig allè renske opp i sakteflytende bekk osv. 2. Hovedmålsetting: Redusere jordtap og næringstap/forurensning 1. Delmål innen erosjon og avrenning: Legge om frå korn til gras i Hengebakken Spre all husdyrgjødsel i vekstsesong- investere i slepeslange for å kunne spreie også i nedbørrike perioder Systematisk grøfting av jordet ned ved elva for å få sådd alt og unngå overflateavrenning Kurs i miljøplan 2014 33
3.Eksempler på tiltaksplan trinn 2- delmål erosjon/næringsstofftap Nr på Navn/Type element Tilstand, problem, aktuelle tiltak Planlagt kart utført/når utf. For tiltak der en ikke søker om midler kan en lage en enkel plan 15 Hengebakken, 15 daa Denne hellinga er svært erosjonsutsatt og vi ønsker å Mai 2014 så til her med eng og selge høy til naboen. Søke om SMIL-midler 10 Monsjordet, elvekant Elva graver, meandrerer seg innover i svingen og vi ønsker å steinsette skråninga der med store steinblokker for å stoppe gravinga inn mot jordet søke SMIL -midler 7 Rambergvelta I flom går elva innover jordet og matjord reiser. Vi ønsker å etablere en permanent vegetasjonssone i 10-15meters bredde i hele jordet lengde, slå 1 gang pr sesong, søke RMP Sommer 2014 Vår 2014, sådd 30.mai, slått 2.aug. 9 Finnstadbeitet Innmarksbeite ovom husa og opp til byggefeltet 60da inngjerda beite, sauebeite vår og høst for å hindre gjengroing; vår ca 90 søyer +lam, bare søyer høst tilpasse dyretall til grasvekst, evt. beitepusser på sommeren der det går an, la noen tre stå igjen for ly/skygge til sauene, søker RMP-midler på arealet Hvert år 19,22, 23 Alle myrarealene, 65 daa Kommer ikke utpå i våte perioder med tungt utstyr, kjøpe slepeslangeutstyr slik at vi får ut all møkk i vekstsesong Søke RMP-midler på areala Hvert år Kurs i miljøplan 2014 35
Maler Søknad grøfting Mal trinn 2 grøfting Mal grøfteplan Mal trinn 2 andre ordninger Søknadsskjema SMIL Møteserie om Miljøplan høsten 2010 36