RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR OPPDAL KOMMUNE 2008 2012 Vedtatt i kommunestyret 23.04. 2008.
Disposisjon: 1 Rullering av Ruspolitisk handlingsplan for Oppdal kommune 2008-2012 1.1 Innledning 1.2 Kommunens arbeid med planen 1.3 Lovgrunnlag 2 Beskrivelse og vurdering av rsumiddelsituasjonen 2.1 Rusmiddelsituasjonen i Norge 2.2 Rusmiddelsituasjonen i Oppdal 2.2.1 registrert alkoholomsetning i Oppdal 2.2.2 ungdom i Oppdal og alkohol 2.2.3 registreringer hos politiet 2.2.4 registreringer hos NAV 3 Rusmiddelpolitiske mål og strategier 3.1 Nasjonale mål og strategier 3.2 Kommunens mål og strategier 3.3 Regulering av salg og skjenking 4 Rusmidelforebyggende virkemidler 4.1 Allmennforebyggende tiltak 4.1.1 ungdommens kommunestyre 4.1.2 natteravnordningen 4.1.3. holdningsskapende arbeid blant barn og ungdom 4.1.4 rusmiddelfrie aktiviteter for barn og ungdom 4.1.5 helsestasjon for ungdom 4.2 Forebyggende tiltak overfor risikoutsatte grupper i Oppdal 4.3 Tiltak for å redusere tilgjengeligheten av alkohol 4.3.1 salgsbevillingspolitikken 4.3.2 skjenkebevillingspolitikken 4.3.3 Vinmonopol i Oppdal 4.4 Kontroll med salgs og skjenkebevillinger 5 Oppfølging og rehabilitering av rusmiddelmisbrukere Kildehenvisninger 2
1 Rullering av Ruspolitisk handlingsplan for Oppdal kommune 2004 2008 1.1 Innledning Etter alkoholloven skal kommunene utarbeide alkoholpolitiske handlingsplaner. Forskning viser at bruk av alkohol og narkotika bør ses i sammenheng, blant annet fordi tidlig alkoholdebut øker risikoen for bruk av narkotika. Oppdal kommune har hatt felles ruspolitiske handlingsplaner siden 1999. Planen har vært rullert av det nyvalgte kommunestyret i forbindelse med ny bevillingsperiode. Inneværende bevillingsperiode utløper den 30.06.2008. Før den tid skal kommunestyret ha behandlet alle søknader om fornyet bevilling for salg og for skjenking av alkoholholdige drikker. Vedtakene skal være hjemlet både i alkoholloven og i Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Oppdal kommune 2008 2012. 1.2 Kommunens arbeid med planen Rulleringen av gjeldende ruspolitiske handlingsplan 2004 2008 for Oppdal kommune har vært gjennomført av en arbeidsgruppe oppnevnt av rådmannen. Arbeidsgruppa har bestått av fagansvarlig helsesøster, en representant for sosialtjenesten i NAV, en representant oppnevnt av Ungdommens Kommunstyre, Lensmannen i Oppdal og en representant for Natteravnene. Arbeidet har vært ledet av fagansvarlig helse/leder for utviklingsenheten i rådmannens stab som også har vært sekretær. Disposisjon for handlingsplanen er hentet fra Veileder for kommunal ruspolitisk handlingsplan utgitt av Sosial og helsedirektoratet. Planen er en underliggende plan til kommuneplan og skal rulleres hvert 4. år av det nye kommunestyret. Ansvarlige enheter skal ta stilling til tiltaksdelen i Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Oppdal kommune 2008 2012 ved de årlige rulleringene av kommunens handlingsprogram med økonomiplan i perioden. 1.3 Lovgrunnlag Lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. av 1989 med tilhørende forskrifter og merknader samt endringer av 2005 med forskrifter Lov om sosiale tjenester av 1991 Lov om helsetjenesten i kommuner av 1982 2 Beskrivelse og vurdering av rusmiddelsituasjonen 2.1 Rusmiddelsituasjonen i Norge Alkohol Drikkemønsteret har endret seg i slik at det s.k. kontinentale drikkemønestert med vin til maten nå kommer i tillegg til det tradisjonelle mønsteret med helgefylla. Det drikkes mer hver gang man drikker. Kort sagt kan man si at nordmenn nå både drikke ofte og mye og det er bekymringsfullt. For kvinner har gjennomsnittsforbruket gått opp fra 1,5 glass i i 1973 til 3,0 glass i 2004. For menn har økningen vært fra 2 til 3 halvlitere øl. Et annet bilde er at det er blitt vanligere å drikke seg beruset. I 1979 ble menn beruset i 18 % drikketilfellene mens i 2004 skjedde det i 24 % av tilfellene. Tilsvarende for kvinner er økningen fra 3 % til 8 %. Hos menn har øl økt i popularitet mens brennevin har tapt. I 1979 svarte 43 % av menn at det siste de hadde drukket var øl mot 65 % i 2004. Tilsvarende for brennevin var h.h.v. 53 % og 40 %. For vin og menn har det bare skjedd en liten økning fra 24 % til 29 % i samme periode. For kvinner og vin derimot har økningen vært fra 37 % til 56 %. 3
Tallgrunnlaget er preget av betydelig underrapportering av faktisk alkoholforbruk noe som er vanlig når folk blir spurt om atferd som oppfattes som negativ. I følge undersøkelsen var gjennomsnittlig forbruk pr. innbygger 3,99 liter ren alkohol i 2004, mens omsetningstall viser et forbruk på 6,22 liter. Data fra nasjonale ungdomsundersøkelser Forbruket av alkohol blant norsk ungdom har hatt en klar økning fra første halvdel av 1990 tallet og fram til i dag viser årlige spørreskjemaundersøkelser gejnnomført av SIRUS ( Statens Institutt for Rusmiddelforskning ). Mens det beregnede gjennomsnittlige forbruket i aldersgruppen 15 20 år holdt seg stabilt på 3 liter ren alkohol pr. år gjennom hele 1990 tallet har det steget til ca. 5 liter i 2007. Gutter drikker klart mer enn jenter. Øl er den mest utbredte drikken blant ungdom slik vi også finner i befolkningen som helhet. Blant gutter utgjør øl ca. 50 % av alt konsum mens hos jenter ca. 30 %. Brennevin utgjør omkring ¼ av forbruket både blant gutter og jenter men jenter drikker mer vin enn gutter, både absolutt og relativt. Det blir stadig færre avholdende i Norge, ca. 14 % av befolkningen oppga i 2004 at de ikke hadde drukket alkohol i det hele tatt. Gjennomsnittlig debutalder for alkohol har gjennom flere år ligget på 14,5 år for øl og 15 år for vin og brennevinn. Andre rusmidler Narkotikamisbruket i befolkningen som helhet og i ungdomsgruppen øker ikke men holder seg stabilt på et relativt høyt nivå. Hasj har vært en del av det norske rusbildet i 40 år. Bruken blant norsk ungdom økte kraftig på 1990 tallet, men har stabilisert seg eller gått litt ned de siste årene. Ferske data fra den omfattende studien Ung i Norge viser at mange debuterer med hasj i tyveårene, og at bruken hos unge voksne er mer omfattende enn man har trodd. I år 2000 oppga 17 19 % av ungdom mellom 15 20 år på landsbasis ( 27 28 % i Oslo ) at de noen gang hadde brukt hasj. Deretter kan det spores en viss nedgang og i spørreundersøkelsen i 2007 oppga 11 % i aldersgruppen 15 20 år at de noen gang hadde brukt hasj. Den tilsvarende andelen i Oslo 4
var 19 %. Den typiske fyllekjøreren har nå ofte spor av hasj i blodet. Alt tyder på at hasjbruk bidrar til å utløse alvorlige, kroniske sinnslidelser hos tusener av unge mennesker. Amfetamin er et sentralstimulerende stoff som finnes i mange ulike forbindelser. Stoffet har en psykisk oppkvikkende virkning. GHB ( gammahydroksybutyrat ) har fått en viss utbredelse i ungdomsmiljøet i de senere år. Stoffet inntas gjerne som væske i størrelsen av en bruskork. På grunn av usikkerhet med hensyn til fortynningen har man liten kontroll med inntaket. Enten virker ikke dosen eller så kan den få dødelig utgang. Brukt sammen med andre stoffer kan det oppstå livstruende komplikasjoner. 2.2 Rusmiddelsituasjonen i Oppdal Befolkningssammensetning (fra kommuneplan 2006 2017 ): Aldersgruppe 2007 2009 2011 2013 6 15 år 922 907 896 888 16 24 år 770 799 819 823 25 66 år 3 495 3 529 3 525 3 508 Aldersgruppen 16 24 år har en vekst på 7 % i perioden. Kommunens rusmiddelpolitiske handlingsplan bør omhandle forebyggende tiltak for å hindre for tidlig alkoholdebut blant ungdom. 2.2.1 Registrert alkoholomsetning i Oppdal Omsetningstallene er hentet fra bevillingshavernes egne årlige rapporteringer til bevillingsmyndigheten. Opplysningene om omsetningen ved Vinmonopolets utsalg i Oppdal er hentet fra nettet. Drikkene er gruppert i h.h.t. endringer i alkoholloven pr. 01.07.2005. Gruppe 1: drikker med alkoholinnhold opp til 4,7 volumprosent Gruppe 2: mellom 4,7 og 22 volumprosent Gruppe 3: over 22 volumprosent Samlet omsetning av alkoholholdige drikker i Oppdal ( liter ) 2003 2004 2005 2006 2007 Gruppe 1 456 000 417 000 445 000 453 000 491 245 Gruppe 2 140 000 137 000 144 000 152 000 161 000 Gruppe 3 39 000 42 000 42 000 43 000 45 000 Sum 635 000 596 000 631 000 648 000 697 000 Butikksalg 2003 2004 2005 2006 2007 gruppe 1 Sum 363 535 318 283 359 887 364 006 390 849 Skjenking 2003 2004 2005 2006 2007 gruppe 1 92 187 98 811 84 647 88 618 100 396 gruppe 2 9 685 9 188 9 165 10 908 10 962 gruppe 3 3 638 3 382 3 573 2 875 3 511 Sum 105 510 111 381 97 385 102 401 114 869 5
Polsalg 2003 2004 2005 2006 2007 Gruppe 2 130 000 128 000 135 000 141 000 150 000 Gruppe 3 39 000 39 000 38 000 40 000 41 000 Sum 169 000 167 000 173 000 181 000 191 000 Mengde omsatt alkoholholdige drikker i 2003-2007 ( salg og skjenking ) har økt med 10 %. Med mange deltidsbeboere og som en stor reiselivsdestinasjon er det naturlig om Oppdal ligger høyt i omsetning sammenlignet med andre kommuner av samme størrelse. Men dette gjør også at kommunen bør ha en rusmiddelpolitikk med fokus på forebyggende tiltak, særlig for ungdommen. Det er omsetningen av vin og brennevin i Vinmonopolet som har økt mest. Fra 2006 til 2007 har økningen vært på 5,5 %. Sammenlignet med andre turistkommuner har økningen vært størst i Oppdal. I Geilo og Gol ligger økningen på 2,4 %, i Røros på 1,4 % og i Trysil på 0,8 %. Omsetningen er størst i Geilo med 260 000 liter og minst i Trysil med 123 000 liter. Oppdal ligger her på 2.plass. Det finnes ikke kommunestatistikk for omsetningen i dagligvarebutikker og i skjenkesteder. Det finnes heller ingen statistikk for den illegale omsetningen ( smugling, hjemmebrenning ). 2.2.2 Ungdom i Oppdal og alkohol Det finnes ingen statistikk over oppdalsungdommens alkoholvaner. Det bør gjennomføres systematisk kartlegging av ungdommens bruk av rusmidler slik at man kan følge utviklingen over tid. Oppvekst i bygder er en studie som ble gjennmført i 1996, 2001 og 2006 i Oppdal og fire andre kommuner i Sør Trøndelag der bl.a. ungdoms rusmiddelbruk ble kartlagt: Oppdalsungdom 8. klasse 9. klasse 10. klasse Drikker aldri alkohol 92,8 % 69,6 % 32,9 % Drikker alkohol oftere enn en dag i uka 0 2,8 % 2,4 % Det er viktig å minne om at alkoholkonsumet blant ungdomsskoleelever er lavt sammenlignet med voksne og eldre ungdommer men også med ungdommer i andre land. Sammenlignet med 10. klassinger i resten av landet er det noen færre i Oppdal som aldri drikker men det er også færre som drikker ofte. 2.2.3 Registreringer hos politiet i Oppdal Alkohol Politiet ser med bekymring på narkotikabruken, men mener at det er større grunn til å uroe seg over alkoholbruken blant unge. Det er viktig å redusere/kontrollere barn og unges stadige eksponering for alkohol og rus. Som et ledd i dette skal kommunens bevillingspolitikk og kontroller av bevillingshavers ansvar fungere. Foreldre må også bevisstgjøres i forhold til foreldrelangig. Det er viktig å skape en attraktiv arena for rusfritt uteliv for ungdom. Her er fritidsklubben et positivt bidrag. Politiet ser en klar sammenheng mellom alkoholpåvirkning, ordensforstyrrelser og voldsutøvelse. Svært mange av de anmeldte voldsepisodene skjer på helg og natt og i tilknytning til utelivet i Oppdal sentrum. Politiet mottar en rekke henvendelser fra private om ordensforstyrrelser. Av 86 meldinger om ordensforstyrrelser i 2007 var 61 knyttet til helg og natt. Av 54 anmeldte voldshandlinger i perioden 2004 2007 skjedde 39 nettene til lørdag, søndag og mandag og ca. 50 % av disse i de to timene mellom kl. 01.00 03.00. 6
Narkotika. Antall narkotikasaker hos politiet har vært varierende i løpet av de siste to bevillingsperiodene. Pr. idag kjenner politiet til ca. 70 brukere men politiet får stadig oversikt over nye brukere. Fordi politiet har satt inn større ressurser har man fått bedre kontroll over de mest aktive brukerne som har fast tilhold i Oppdal. Turister som har tilhold i bygda står for en del av narkotikakriminaliteten men miljøet her er mer uoversiktelig. Hasj er det mest brukte stoffet men amfetamin og tabletter brukes også. Brukerne er i alder 18 år til noe over 40 år. Politiet ser at det er de med stort alkoholkonsum som lettere prøver andre rusmidler. 2.2.4 Registreringer hos NAV Oppdal Pr. 01.01.08 var det i underkant av 10 av brukerne av sosialtjenesten som har et kjent rusmisbruk, både alkohol og narkotika. I 2007 ble 5 brukere søkt inn i spesialisthelsetjenesten for sitt rusmisbruk. NAV hadde ingen brukere i legemiddelassistert rehabilitering ( LAR ) i 2007. Gjennomsnittlig de siste fem årene er det mellom 5 og 10 brukere som har et kjent rsumisbruk. Det er grunn til å tru at antallet er høyere enn det tjenesten klarer å avdekke. 3 Rusmiddelpolitiske mål og strategier 3.1 Nasjonale mål og strategier Det er et nasjonalt mål for rusmiddelpolitikken å redusere de negative konsekvensene som rusmiddelmisbruk har for enkeltpersoner og for samfunnet. Viktige strategiske mål i rusmiddelpolitikken: - Forebygge alle typer rusmiddelmissbruk, med særlig fokus på forebyggende arbeid blant barn og unge - Bedre tilgangen til effektiv rådgivning, hjelp og behandling for personer med rusmiddelproblemer og deres pårørende - Oppnå en vesentlig reduksjon i forekomsten av rusmiddelrelaterte helseskader og antallet rusmiddelrelaterte dødsfall. Strategiske mål for alkoholpolitikken: - redusere totalforbruket av alkohol - endre skadelige drikkemønstre - heve den gjennomsnittlige debutalderen for alkohol - øke oppslutningen om alkoholfrie soner, som under graviditet, i trafikken, i samvær med barn og ungdom, i arbeidslivet og i organisert fritid. 3.2 Kommunens mål og strategier Gjennom rusmiddelpolitikken skal kommunen støtte opp om de nasjonale målene og strategiene. Kommunens egne målsettinger og strategier innenfor rusmiddelpolitikken skal være basert på kommuneplanens hovedmålsettinger for oppvekstmiljø, sosialt arbeid og hvordan hjelpeapparatet møter rusmiddelmisbrukere. Hovedfokus skal være på arbeidet for å styrke de faktorer som beskytter barn og unge mot skader og belastninger knyttet til eget eller andres bruk av rusmidler. Alkohol synes å være inngangsporten til bruk av andre rusmidler. Kommunen vil prioritere helsefremmende og forebyggende innsats i forhold til ungdom og alkohol. 7
Rusmiddelpolitiske målsettinger Oppdal kommunes rusmiddelpolitikk skal medvirke til å redusere belastninger eller skader av eget eller andres bruk av alkohol og andre rusmidler Barn, unge og voksne som er berørt av rusmiddelmisbruk skal oppleve å få tilbud om hjelp i sin situasjon og Strategiske mål for rusmiddelpolitikken i perioden: Styrke de unges mestringskompetanse og gruppenormer for å la være å drikke alkohol heve den gjennomsnittlige debutalderen for alkohol endre skadelige drikkemønstre særlig blant unge kvinner legge til rette for alkoholfrie soner for barn og ungdom redusere etterspørselen gjennom forebyggende og holdningsskapende arbeid legge til rette for at forebygging av rusmiddelproblemer integreres og forankres i kommunens systematiske HMS-arbeid motvirke narkotikamisbruk, eksperimentering og rekruttering, særlig blant barn og unge under 18 år. øke andelen misbrukere som ved hjelp av offentlige og private behandlings- og rehabiliteringstilbud kommer seg helt ut av misbruket eller får betydelig bedret livskvalitet. redusere kriminaliteten som følge av rusmiddelmisbruk. 3.3 Regulering av salg og skjenking I flg. kommunens delegeringsreglement ligger myndigheten til å innvilge nye salgs og skjenkebevillinger til kommunestyret. Det samme gjelder inndragninger av bevillinger. Myndigheten til å innvilge skjenkebevillinger for deler av året og ved enkeltanledninger er delegert til rådmannen. Det samme gjelder ambulerende skjenkebevillinger til sluttet selskap og myndighet til å kreve inn gebyrer. Det er gitt fullmakt til servicetorget til å fatte vedtak om ambulerende bevillinger. Delegerte vedtak skal refereres i formannskapet. Saksområdet er regulert gjennom Lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. av 1989 med forskrifter og merknader samt endringer i loven av 2005 med tilhørende forskrifter. I tillegg til loven skal den til enhver tid gjeldende rusmiddelpolitiske handlingsplan for Oppdal kommune legges til grunn ved skjønnsutøvelsen. Vedtak i bevillingssaker er enkeltvedtak som kan påklages til fylkesmannen. 4 Rusmiddelforebyggende virkemidler Rusmiddelproblemer oppstår og utvikler seg på mange ulike arenaer og i ulike faser av livet. I rusmiddelpolitisk handlingsplan er det naturlig å fokusere på virkemidler som reduserer etterspørselen og regulerer tilgjengeligheten av rusmidler. Det er godt dokumentert at de mest effektive forebyggende virkemidlene er de som reduserer tilgjengeligheten. Pris og avgiftsøkning er eksempel på et tilgjengelighetsreduserende virkemiddel. Aldersgrenser, avgifter, reklameforbud samt ulike kontrolltiltak er alle virkemidler som tar sikte på å redusere etterspørselen. Opplysnings og holdningsskapende arbeid er andre. Forskning viser at 180 000-230 000 barn og unge i Norge lider under voksnes bruk av 8
alkohol eller andre rusmidler (Hansen 1985). Over 90 % av den voksne befolkningen i Norge nyter alkohol. Det er derfor viktig at bruk av alkohol er et naturlig tema å ta opp på arenaer hvor man treffer alle foreldre og vordende foreldre. Svangerskapsomsorgen, helsestasjonen, barnehagene og skolene er gode arenaer for dette. Det kanskje viktigste forebyggende arbeidet skjer i lokalmiljøet gjennom forvaltningen av alkoholloven og ved å tilby rusfrie aktiviteter og møteplasser til barn og unge. 4.1 Allmennforebyggende tiltak i Oppdal Med allmennforebyggende tiltak menes tiltak rettet mot hele befolkningen eller store grupper av befolkningen. 4.1.1 Ungdommens kommunestyre Kommunen har et aktivt og engasjert kommunestyre. Ungdom skal tas på alvor og gis mulighet til å uttale seg i saker som er av betydning for barn og unge i kommunen, blant annet økt brukermedvirkning knyttet til rusforebygging. 4.1.2 Natteravnordningen Ordningen har 99 medlemmer og innebærer at 3 4 foreldre/voksne på frivillig basis oppholder seg på de unges arena i utemiljøet i sentrum fredag og lørdagkvelder mellom kl. 23.00 02.00. Natteravnene holder til i Trondheimsveien 2 i lokalene til Frivillighetssentralen. Hver av de nettene er det 3 4 voksne som går 2 3 runder. Kan nås på telefonnummer 95751737. Det er mest yngre tenåringer som er ute mens 14 18 åringene er fraværende. Sannsynligvis oppholder de seg på private hjemme alene fester. Ordningen er viktig både for foreldrene som får økt innsikt i ungdomsmiljøet og for ungdommen som opplever at de voksne bryr seg. Ordningen presenteres regelmessig i media Kommunen legger til rette for at ordningen med natteravner opprettholdes som et frivillig tiltak men med en sterk tilknytning til det kommunale hjelpeapparatet og godt samarbeid med politiet. 4.1.3. Holdningsskapende arbeid blant barn, unge og foreldre Det drives mye godt holdningsskapende arbeid i regi av kommunen, frivillige lag og organisasjoner. Det er viktig at dette arbeidet videreutvikles og ses i sammenheng. Foreldre har et stort ansvar i forhold til å formidle holdninger, sette grenser og opptre som rollemodeller. Det skal gjennomføres systematisk kartlegging av barn- og unges holdninger til og bruk av rusmidler. Funn i kartleggingen skal føre til konkrete tiltak. Arenaer hvor foreldre, vordende foreldre, barn og unge oppholder seg i sin hverdag skal tas i bruk. Barnehager, skoler, svangerskapsomsorgen og helsestasjonen er gode arenaer. Tidlig intervensjon, styrking av mestringskompetanse, brukermedvirkning, foreldreinvolvering og flerfaglig/fleretatlig samarbeid skal vektlegges. Økt bevisstgjøring og sterkere fokus på langing av alkohol til barn og unge. 9
Helse- og familie skal samarbeide med ledere for frivillige lag og organisasjoner, og bidra med informasjon om rusmiddel-bruk/forebygging blant barn og unge. 4.1.4 Rusmiddelfrie aktiviteter for barn og ungdom Ungdom deltar i mange fritidsaktiviteter på kveldene i uka. Det finnes et rikt tilbud av sport og idrettsaktiviteter i kommunen. Men det er mangel på rusmiddelfrie aktiviteter for ungdom mellom 14 18 år i helgene. Kommunen skal legge til rette for gode rusmiddelfrie aldersgrupperte aktiviteter for barn og ungdom på kveldstid i helgene. Gruppen 14 18 år bør prioriteres. Gebyrinntektene øremerkes kontrolltiltak og rusforebyggende tiltak for barn og ungdom Kommunen skal bidra til at ungdommen kan få sitt eget hus 4.1.5 Helsestasjon for ungdom Gratis helsetilbud til ungdom i alderen 13-20 år.ungdom kan komme uten timebestilling med ulike behov/problemer som opptar en. Hjelp tilbys i forhold til rusproblemer og forhold som kan medføre risiko for utvikling av rusproblemer. Helsestasjon for ungdom videreføres og videreutvikles. 4.2 Forebyggende tiltak overfor risikoutsatte grupper i Oppdal Oversikten over risikoutsatte grupper tar utgangspunkt i nasjonal forskning og lokal tilgjengelig informasjon. Særlig utsatte grupper: 1. foster i mors liv dersom mor ikke har 0 toleranse for rusmidler under svangerskapet 2. barn og unge som vokser opp i familier med rusmisbruk 3. barn og unge som vokser opp med foreldre med psykiske problemer 4. barn og unge som ikke opplever mestring 5. barn og unge som er/har vært utsatt for omsorgssvikt 6. barn og unge med alvorlige adferdsproblemer 7. barn og unge som blir marginalisert p.g.a. innvandrerbakgrunn 8. personer med psykiske problemer 9. langtids arbeidsledige 10. personer med etablert rusmiddelproblem 4.2.1 Gravide, sped og småbarnsforeldre Forskning viser at alkohol kan påføre fosteret livsvarig skade i alle faser av svangerskapet. Totalavhold anbefales men en stor del av gravide fortsetter å bruke alkohol i svangerskapet. Temaet blir tatt opp på en informativ måte med alle blivende foreldre i svangerskapsomsorgen. Undervisning og dialog med elever i OVS om graviditet, alkohol og andre rusmidlers skadevirkning på fosteret. Flerfaglig rusteam videreføres og veileder om rusforebyggende tiltak implementeres i det forebyggende arbeidet. 10
Som siste utvei vurderes tvangsbehandling av gravide gjennom NAV 4.2.2 Barn og unge fra familier med rusmiddelmisbruk Barna og ungdommene skal identifiseres Barna og ungdommene skal sikres individuelt tilpassede tiltak Barna og ungdommene skal sikres individuelt tilpasset oppfølging når foreldre er under behandling 4.2.3 Barn og unge med foreldre med psykiske problemer Faggrupper som arbeider med foreldre og faggrupper som arbeider med barna skal etablere rutiner for samarbeid; barna skal i større grad oppleve å bli sett. 4.2.4 Barn og ungdom som ikke opplever sosial eller faglig mestring Tidlig intervensjon gjennom flerfaglig samarbeid på barnas/ungdommenes arena Barna/ungdommene skal tilbys bistand til å identifisere og ta i bruk egne ressurser Barna/ungdommene skal gis muligheter til å styrke sin mestringskompetanse 4.2.5 Barn og unge med omsorgssvikt Når omsorgssvikt eller overgrep er fastslått skal hjelpeapparatet sørge for at pågående overgrep opphører. Tiltak skal være tilpasset alder og utviklingsnivå 4.2.6 Barn og unge med alvorlige adferdsproblemer Hjelpeapparatet skal tidlig inn og tilby foreldretrening og trening i sosiale ferdigheter Barnehager/skoler skal tilby individuelt tilpasset tilpasset hjelp/ opplæring 4.2.7 Barn og unge som blir marginalisert p.g.a. innvandrerbakgrunn Kommunen skal legge til rette for integrering Skolene skal legge til rette for mestring Ved behov skal NAV bidra ved overgangen til arbeidsmarkedet 4.2.8 Voksne med psykiske problemer Tiltak i psykiatriplan implementeres 4.2.9 Langtids arbeidsledige Attføring/arbeidstrening gjennom NAV 4.2.10 Etablerte rusmiddelmisbrukere Behandlingstilbud gjennom NAV, også tvangsbehandling Det flerfaglige samarbeidet skal videreutvikles 4.3 Tiltak for å redusere tilgjengeligheten til alkohol I alkoholloven søker lovgiver å ivareta en rekke kryssende hensyn. På den ene siden ønsker man at alkohol skal være tilgjengelig og på en annen side ønsker man å begrense de sosiale og 11
helsemessige skadene alkoholmisbruk medfører. Bevillingshavere skaper arbeidsplasser som er viktige for samfunnet. Samtidig kan alkoholmisbruk påføre samfunnet og enkeltmennesket betydelige helsemessige og andre omkostninger. Alkoholloven gir kommunen utstrakt frihet til å bestemme sin egen alkoholpolitikk. Kommunen har adgang til å trekke opp retningslinjer for behandlingen av bevillingssøknader. Kommunen kan også sette saklige vilkår for en bevilling begrunnet i kommunens rusmiddelpolitiske målsettinger, ønske om å lette kontrollen eller avverge skadevirkningene ved alkoholomsetningen. 4.3.1 Salgsbevillingspolitikken I Oppdal er det 9 dagligvarebutikker som i inneværende bevillingsperiode har hatt kommunal bevilling for salg av alkoholholdige drikker med en volumprosent inntil 4,7 %. Det er ikke satt tak på antallet bevillinger. Salgstidene har vært utvidet av kommunestyret slik at den lovfestede tiden for salgsforbud mellom kl. 20.00 08.00 ( 18.00 08.00 dagen før søn og helligdager, unntatt dagen før Kristi Himmelfartsdag ) er begrensningen. Ingen bevillingshaver er fratatt bevillingen eller har fått innskrenket den godkjente salgstiden. Salgsstedene omsatte i 2007 tilsammen 391000 vareliter alkoholhol. Kontroller i perioden har ikke avdekket alvorlige forhold knyttet til salget. Imidlertid er det avdekket noe mangelfull oppfølging av lovkravet om internkontroll hos bevillingshavere. Det vil ikke bli gitt kommunal bevilling for hjemmesalg i bevillingsperioden Salgssteder som ikke kan dokumentere å ha et system for internkontroll etter alkoholloven vil få sin bevilling inndratt for en kortere periode inntil slikt system er på plass 4.3.2 Skjenkebevillingspolitikken I Oppdal er det 26 skjenkesteder som i inneværende bevillingsperiode har hatt permanent allminnelig bevilling for skjenking av øl og vin. 19 av disse har også hatt bevilling for skjenking av brennevin. I tillegg har kommunestyret opprettet 2 ambulerende bevillinger. Ett skjenkested har fått sin bevilling utvidet til også å gjelde tilvirkning for skjenking av øl med volumprosent over 4,7 %. Alkolholloven inneholder bestemmelser om skjenketider. Skjenking av brennevin kan skje mellom kl. 13.00 24.00 men er forbudt mellom kl. 03.00 13.00. Skjenking av annen alkoholholdig drikk kan skje mellom kl. 08.00 01.00. Kommunestyret kan generelt for kommunen eller for det enkelte skjenkested innskrenke eller utvide skjenketidene. Skjenketidene i Oppdal har i inneværende bevillingsperiode vært generelt utvidet av kommunestyret. Med hensyn til tillatte skjenketider har skjenkestedene vært inndelt i 4 ulike grupper avhengig av driftskonsept og plassering. Det er bare skjenkesteder i sentrum som har hatt lov å skjenke øl og vin innenfor lovens maksimumstider fra kl. 06.00 03.00. For alle andre skjenkesteder har tillatt skjenketid vært mellom kl. 06.00 02.00 med unntak av skjenkesteder i tilknytning til skiheisene der tillatt skjenktid har vært mellom kl. 12.00 02.00. Tillatt skjenketid for brennevin har vært mellom kl. 13.00 02.00 for alle skjenkesteder med unntak av skiheisene der tillatt skjenketid har vært mellom kl. 16.00 02.00. Skjenkestedene omsatte i 2007 tilsammen 115 000 vareliter alkoholhol. I inneværende periode har det vært tillatt å skjenke øl og vin fra kl. 12.00 i tilknytning til skiheisene. Kontroller i perioden har ikke avdekket alvorlige forhold knyttet til skjenkingen. Imidlertid er det avdekket noe mangelfull oppfølging av lovkravet om internkontroll hos bevillingshavere. 12
Tiden for skjenkeforbud mellom kl. 03.00 06.00 for øl og vin og mellom kl. 02.00 13.00 for brennevin videreføres i hele kommunen, med unntak av skjenkesteder i tilknytning til skiheisene, der det er skjenkeforbud for øl og vin mellom kl. 02.00 12.00 og for brennevin mellom kl. 02.00 16.00. Skjenkesteder som ikke kan dokumentere overfor kontrollmyndigheten å ha et system for internkontroll etter alkoholloven vil få sin bevilling inndratt for en kortere periode For skjenkebevilling ved enkeltanledninger innføres lovens minstegebyr på kr. 3.500 uten krav om omsetningsoppgave Arenaer som hovedsakelig er ment for barn og unge skal skjermes for skjenking av alkohol 4.3.3 Vinmonopol i Oppdal AS Vinmonopolets utsalg i Oppdal har hatt kommunal salgsbevilling for alkoholholdige drikker med en volumprosent over 4,7 % siden midten på 1980 tallet. Fra 2004 har utsalget vært selvbetjent. Salg kan skje mellom kl. 08.30 18.00. Åpningstiden for Vinmonopolets utsalg kan ikke være lengre enn fastsatt salgstid for annen alkoholholdig drikk i kommunen. Salg fra AS Vinmonopolets utsalg er forbudt på søn og helligdager, 1. og 17.mai, jul -, nyttårs -,påske- og pinseaften og på stemmedagene for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og for folkeavstemning vedtatt ved lov. I Oppdal har åpningstidene vært mellom kl. 10.00 17.00 mandag torsdag, 10.00 18.00 fredager og 10.00 15.00 på lørdager og dag føre helligdager men ikke dagen før Kristi Himmelfartsdag. Vinmonopolets utsalg i Oppdal omsatte i 2007 tilsammen 191 000 vareliter alkohol. 4.4 Kontroll med salgs og skjenkebevillinger Kommunen har ansvaret for kontroll med utøvelsen av kommunale skjenkebevillinger og salgsbevillinger. Tidligere bestemmelser om kommunale kontrollutvalg ble tatt ut av alkoholloven i 2005 derfor er det heller ikke oppnevnt kommunalt kontrollutvalg i inneværende valgperiode. Kommunen skal gi nødvendig råd og veiledning til bevillingshaver, styrer og stedfortreder slik at alkoholomsetningen kan skje innenfor lover og regler og slik at alkoholopolitiske og sosiale hensyn ivaretas. Kommunen har inngått avtale med Nordfjeldske Kontroll fram til 30.06.2008. Avtalen fornyes automatisk dersom den ikke blir sagt opp av en av partene med 3 måneders varsel. I følge avtalen skal det være minst en kontroll av alle salgs og skjenkesteder i året og totalt 3 ggr. antallet salgs og skjenkesteder d.v.s. ca. 111. Kostnadene dekkes av kommunens årlige inntekter av salgs og skjenkegebyrer. Etter hver kontroll avgir kontrolløren skriftlige rapporter til kommunen med gjenpart til bevillingshaver. Det er bevillingsmyndighetens ansvar å følge opp eventuelle avvik. Det er ingen erfaringer med Nordfjeldske Kontroll eller kontrollørene som tilsier at kommunen bør si opp avtalen. For den nye avtaleperioden vil kommunen stille krav om at kontrollørene skal være anonyme ved kontroller som ikke er forhåndsvarslet. Det vil bli stilt krav til Nordfjeldske Kontroll om en samlet årsrapport som blir innarbeidet i kommunens årsmelding, første gang i årsmeldingen for 2008. 13
5 Oppfølging og rehabilitering av rusmiddelmisbrukere NAV har i følge sosialtjenestelovens 6-1 ansvar for å tilby behandling til rusmisbrukere som ønsker dette. Det skal kunne gis tilbud om behandling i institusjon eller i vedkommendes hjemkommune, samt oppfølging i behandlingsperioden. Hovedforskjellen mellom å være i behandling i institusjon og i hjemkommune er at en i institusjon vil ha en tettere oppfølging av behandlere og personer som har mye erfaring med å jobbe tett på personer som er under rehabilitering. Dette anses som et bedre tilbud enn behandling i hjemkommunen, da NAV ikke har de samme mulighetene som ansatte på institusjon til å følge opp og være tett på personen. Utfordringen for NAV lokalt blir å være oppdatert på behandlingstilbud, metoder og utvikling innen rusfaget. Det lokale hjelpeapparatet må ha tilstrekkelig kompetanse slik at man kan føle seg trygg på at en gjør et godt arbeid og benytter metoder som virker. Når det gjelder behandling i institusjon finnes det flere typer behandling og omfanget kan variere. Mange starter med systematisk nedtrapping ved hjelp av behandler. Avrusning har blant annet fokus på å takle abstinensperiodene uten å ty til ytterligere rusmidler, samt å lære å takle russug. For å bli rusfri og å forbli det, trengs det langtidsbehandling og oppfølging over tid. Det kreves et grundig arbeid med å bli kjent med seg selv, med egne holdninger, reaksjonsmønstre og hva som utløser russug. Videre må en jobbe med å etablere stabile og gjennomførbare metoder for å takle problemer og utfordringer på andre måter enn ved å ruse seg. Personer med et langvarig rusmisbruk kan også ha behov for å lære seg grunnleggende sosiale ferdigheter, som f eks husarbeid og å opptre på en sosialt akseptabel måte i møte med medmennesker og offentlige instanser. Noen startet så tidlig med misbruket at slike ferdigheter ennå ikke var ferdig innlært. Når rusmisbrukeren skrives ut fra institusjon starter fasen der han må lære seg å takle livets utfordringer på egenhånd. Den tette oppfølgingen fra behandlere opphører, og livet på egenhånd starter med mange slags utfordringer i møte med dagliglivets ulike problemer. Dette er en kritisk fase i rehabiliteringsprosessen. Da er det viktig at NAV er på banen og tilbyr hjelp og støtte. Forutsetninger for å lykkes med å holde seg borte fra rusmisbruk ser ut til å være blant annet arbeid eller en annen dagaktivitet, egen bolig i trygge omgivelser og et positivt nettverk. De som ønsker rehabilitering til arbeidslivet kan få tilbud om et tilrettelagt og forpliktende dagtilbud med oppfølging fra NAV. Nevnte faktorer er også avgjørende i et behandlingstilbud som legges opp i hjemkommunen. I tillegg kan en i et lokalt behandlingsopplegg legge opp til jevnlig prøvetaking. Dette kan virke som en motivasjon for personen til å holde seg rusfri. Oppfølging av lege og ansvarsgruppe er også viktig i rehabiliteringsprosessen, enten den foregår i hjemkommune eller i institusjon. Et særskilt behandlingstilbud er legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Tilbudet gjelder personer med narkotikamisbruk/opiatavhengighet. NAV er innsøkende instans til LAR Midt Norge, som har ansvar for å godkjenne det lokalt tilrettelagte tilbudet. Personen knyttes opp mot helsetjenesten, og får oppfølging derfra i forbindelse med LAR-behandling. Det er viktig at personen også har oppfølging fra NAV og har tilbud som nevnt ovenfor, blant annet dagtilbud og bolig. 14
NAV må ha midler og ressurser til å kunne etablere behandlingstilbud til rusmisbrukere, enten i instituasjon eller i kommunen NAV har ansvar for at de som ønsker det får oppnevnt ansvarsgruppe og at det blir laget individuell plan NAV samarbeider med Vekst Oppdal AS og Rosenvik produkter AS slik at det finnes gode tilbud av habiliterings og rehabiliteringsplasser og praksisplasser Kommunen bør ha et tilbud av tilrettelagte boliger NAV legger til rette for regelmessig prøvetaking hos lege for å få bekreftet at vedkommende klarer å holde seg rusfri. NAV må gi muligheter for en forutsigbar inntektssikring gjennom arbeid eller aktuelle økonomiske ytelser De ansatte i NAV må til enhver tid ha oppdaterte kunnskaper om rusfaget Kildehenvisninger Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer 2006-2008 Fakta om narkotiske stoffer fra helse og sosialdirektoratet Veileder IS 1145 Planlegging og evaluering av Forebyggende arbeid Rapport IS 1455 Tidlig intervensjon på rusområdet Statusrapport Rusmiddelsituasjonen i Norge Rapport 01/2008 fra NTNU Samfunnsforskning AS Oppvekst i bygder Ungdom i Sør - Trøndelag 15