Ekstremvær og oversvømmelser Stephen Høgeli
Kommunene må erstatte vannskader Landets 429 kommuner må heretter ta mye mer ansvar for oppgradering og vedlikehold av vann- og kloakkledninger. I Stavanger-dommen fra 2007, der det dreide seg om tilbakeslag fra avløpsledninger på grunn av store nedbørsmengder, mente retten at kommunen kunne fraskrive seg ansvaret for skaden fordi ledningsnettet var underdimensjonert. I Alta-dommen fra 2011 ga Høyesterett medhold til en huseier som fikk kjelleren fylt med vann. Huseierens forsikringsselskap, If, mente lekkasjen skyltes dårlig kommunalt ledningsnett og krevde av Alta kommune måtte dekke kostnadene. Høyesterett understreker hvor viktig det er at vi har et velfungerende vann og avløpsnett. Kommunen er fullt ansvarlig for tilbakeslag som skyldes rør som tetter seg igjen på grunn av grus, fett, rust, trerøtter, avleiringer og forskyvninger i grunn. Kun ved for små rør og meget kraftig regn, står eventuell ansvarsfraskrivelser fra kommunen seg, forklarer Elin Klakken, leder for myndighetskontakt hos If Skadeforsikring.
Trenger hjelp Selv om kommunene ifølge dommene ikke kan fraskrive seg vanlig vedlikeholdsansvar, vil underdimensjonerte rørsystemer bli den store utfordringen fremover. Forsikringsselskapenes data viser at tilbakeslag i hus og kjellere ofte skjer på samme eiendom, og Forsikringsnæringens Fellesorganisasjon mener mye av årsaken er etterslepet i oppgradering og vedlikehold av det offentlige ledningsnettet. Enten må den kommunale avgiften økes betraktelig for å dekke investeringene til oppgradering og vedlikehold, eller så kan vi stå overfor en økning i forsikringspremien. Med mange nok tilbakeslag/vannskader på samme eiendom kan til slutt forholdet ikke anses forsikringsbart, det vil si at det ikke lenger er mulig å tegne forsikring for slike hendelser, sier kommunikasjonssjef Tonje Westby i FNO. Forsikringsbransjens Fellesorganisasjon mener staten må bidra til at kommunene raskere kan bygge ut sine vann-og avløpsannlegg. Dette har FNO tatt opp både med Stortingets kommunal- og forvaltningskomité og med miljøvernministen. Tiltak som FNO har tro på, er en nasjonal overvannsmyndighet, i dag er det for mange involverte parter fra myndighetenes side, og et statlig investeringstilskudd som gjør det lettere for kommunene å investere i ny vann- og avløpsstruktur. FNO viser til tall fra 2008 som viser at med dagens utskiftningstakt vil det ta 200 år å fornye dagens system.
Tiltak Mens vi venter på utredning, nye regler og midler er det også noen ting som kommunen kan bli flinkere til. Kommunene må fortelle huseierne hva de kan gjøre, og sørge for å rense rister som står foran rør, sier utredningssjef Dag Refling. Prosjektleder Trond Andersen i Norsk Vann utvikler og ser på nye og bedre systemer som kommunene kan bruke. Vi prøver å påvirke kommunene til å ha gode rutiner på vedlikeholdet. At de tømmer rister og lignende før det store regnet kommer om høsten, og det er viktig å dokumentere dette, sier Trond Andersen. Å kunne dokumentere vedlikeholdet kan være gunstig i en tvist om ansvarsforhold for oppståtte skader. Alt overvannet kan ikke gå ned i rørsystemet. Det må derfor lages nye veier på overflaten som leder det vekk. Vi må ha alternative flomveier, når rørene blir fulle, sånn at det blir avlastning. Dette begrenser også faren for vann i kjellerne, sier Trond Andersen i Norsk Vann.
Normalt krever kommunene at kjellergulvet og/eller vannstanden i den laveste monterte vannlåsen (sluket) ligger minst 900 mm høyere enn den innvendige toppen i hovedledningen der husets private stikkledning er koblet på. Krav Dette betyr i praksis at det må være ca. en meters høydeforskjell fra kjellergulvet inne i huset til toppen av den kommunale avløpsledningen som huset er knyttet til. Dersom dette ikke er tilfredsstilt, må huset sikres mot oversvømmelser på annen måte. Hvis du er usikker på høydekravet i din kommune, sjekk abonnementsbetingelsene eller spør i kommunen.
HVA GJØR MAN VED EN OVERSVØMMELSE? All elektrisk strøm i de oversvømmede lokalene og rommene kobles ut. Pass imidlertid på at ikke eventuelle drenerings- eller lensepumper stanser. Flytt om mulig gjenstander og inventar som kan ta skade av vann og fuktighet opp på trygg grunn. Skaff hjelp med drenerings- eller lensepumper. Brannvesenet kan ofte bistå. Vær nøye med hygienen etter kontakt med avløpsvann som har trengt inn. Ring forsikringsselskapet. Skaff hjelp med skadebegrensning og uttørkning av rommene (forsikringsselskapene bistår med slik kontakt/dekkes som del av skaden). Meld oversvømmingen til kommunen/va-etaten.
FIRE TYPER AV KJELLEROVERSVØMMELSER Vannet trenger inn gjennom husets avløpssystem. Vannet trenger inn gjennom kjellervegg eller kjellergulv. Vannet trenger inn gjennom kjellervindu, garasjeport, eller andre ytre åpninger. Vannet strømmer ut fra lekkende vanninstallasjon.
VANNET TRENGER INN GJENNOM HUSETS AVLØPSSYSTEM Eksempler på beskyttelsestiltak: Installer beskyttelse som hindrer vannet å trenge inn gjennom eiendommens avløpssystem slik som, manuelt stengbart gulvsluk, selvstengende gulvsluk eller tilbakeslagsventil på avløpsledning. Vedlikehold den installerte beskyttelsen regelmessig. Installer pumpe for avløpsvannet fra kjellernivået Hvis kommunen har bygd om avløpssystemet i gaten fra fellesavløpssystem til separatavløpssystem skal eiendommens eier snarest sørge for at de private avløpsledningene også separeres.
VANNET TRENGER INN GJENNOM KJELLERVEGG ELLER KJELLERGULV Eksempler på beskyttelsestiltak: Legg ny dreneringsledning eller rehabiliter den gamle. Kompletter dreneringssystemet med en ledning som samler opp og leder bort grunnvannet fra omgivende markområder. Løs eventuelle problemer med inntrengende trerøtter. Ta bort trær som står i nærheten av dreneringsledningen. Rens eventuelle overvannskummer på eiendommen. Pass på at taknedløpene er i god stand og riktig montert. Sørg for at terrenget heller fra huset og leder vannet bort fra veggene.
VANNET TRENGER INN GJENNOM KJELLERVINDUER, GARASJEPORT ELLER ANDRE YTRE ÅPNINGER Eksempler på beskyttelsestiltak: Installer pumpe for overvannet som renner i nedkjørselen. Bygg voller rundt kjellertrappa, kjellervinduer med lyssjakt og garasjenedfarten. Sett tak over kjellertrappa. Hvis gaten utenfor huset ligger i en grop der det er stor risiko for at regnvannet samles; lag en voll for å avlede vannet. Sørg for at terrenget heller fra husveggen. En tommelfingerregel er at helningen skal være minst 15 cm, regnet fra husveggen til et punkt 3 meter ut.
VANNET STRØMMER UT FRA LEKKENDE VANNINSTALLASJON Eksempel på beskyttelsestiltak: Bytt ut eldre vanninstallasjoner hvis de er i dårlig forfatning. Ta kontakt med rørlegger for å få en vurdering av tilstanden på vann- og avløps-installasjonene i bygningen. Steng av hovedkranen til huset hvis du er borte i en lengre tid. Sjekk regelmessig at avstengningsventilene fungerer. Flere forsikringsselskaper har krav om dette i sikkerhetsforskriftene som er en del av forsikringsbeviset. Installer særskilte avstengningsventiler på for eksempel vaskemaskin og oppvaskmaskin. Stengeventilene skal være stengte når maskinene ikke er i bruk. I nye hus er det krav om lekkasjestopper. Automatisk avstengningsventil på inntaksledningen og sporing av lekkasjer i alle rom med vanninstallasjon der det ikke samtidig er tett golv og sluk. Monter FG godkjent, automatisk lekkasjestopper på vanninntaket i bygningen/leiligheten i eldre bygninger.
SKADEUTREDNING Dersom skaden oppstår skal den straks meldes til kommunen/va-etaten og forsikringsselskapet som utfører skadevurderingen. For alle innrapporterte kjelleroversvømmelser som kan lede til erstatningskrav mot kommunen, skal det utarbeides en rapport hvor skaden blir kartlagt. Hensikten med dette er dels å finne skadeårsakene, dels å finne ut om eiendommens eier og kommunen har oppfylt sitt ansvar for å hindre oversvømmelse. Skadeutredningen kan inneholde ett eller flere av følgende momenter: Gjennomgang av tegninger av eiendommens VA-system, herunder overhøyden til kommunalt ledningsnett. Beskrivelse av de aktuelle nedbørforholdene som ga oversvømmelsen. Befaring og inspeksjon på skadestedet. Innvendig inspeksjon av ledningene med rørinspeksjon. Databeregning av avløpssystemets kapasitet og fallforhold/selvrensing. Bedømning av om ledningssystemet klarer dimensjonerende regn. Man må skaffe en nøye oversikt og dokumentasjon på kostnader og utgifter som har påløpt i forbindelse med oversvømmelsen. Dette kan være kopier av fakturaer og fotodokumentasjon av skadene.
Fremtidsbilde Vil kommunene fortsatt kunne tegne forsikring mot oversvømmelser fra avløpsystemet og hva vil det i så fall koste? Takk for meg