VASSDRAGSRAPPORT FOR 713 KOBBE LVA 02 KO BBEL V L

SAMLET PLAN FOR VASS OR AG NORDLAND FYL KE VASSDRAGSRAPPORT FOR 713 KOBBE LVA 02 KO BBEL V L MAI 1964 - I SBN B2-7 24J - 456- J

FORORD Denne vassdragsrapporten er laget som en del av Samlet Planarbeidet i Nordland fylke. Rapporten redegjør for mulige vannkraftplaner i Kobbelv~ vassdraget, beskriver brukerinteresser i området og vurderer konsekvensene ved en eventuell utbygging av prosjektet. Kap. 5 inneholder en kort oppsummering med et skjema hvor det er foretatt en klassifisering av prosjektområdets verdi for de ulike brukerinteressene uavhengig aven eventuell utbygging. Videre er det i skjemaet foretatt en vurderi~g av konsekvensene ved en utbygging. Når det gjelder konsekvensvurderingene må det understrekes at disse er foreløpige og gjort ut fra en vurdering av prosjektet sett isolert. Særlig når det gjelder interessene naturvern, friluftsliv, vilt og kulturminner er det nødvendig å se flere vassdrag i sammenheng. Disse foreløpige konsekvensvurderingene vil derfor kunne bli endret nå~ prosjektet senere skal sammenlignes med andre prosjekter/vassdr ag. Vassdragsrapporten er satt sammen og redigert av Morten Selnes i samarbeid med Samlet Plan-medarbeider i Nordland, Arne T. Hamarsland. En rekke fagmedarbeidere har gitt bidrag på ulike fagområder, jfr. bidragslisten bakerst i rapporten. Kontaktgruppen for Samlet Plan i Nordland fylke er kjent med vassdragsrapporten. Rapporten sendes på høring til berørte kommuner, lokale interessegrupper m.v., og vil sammen med høringsuttalelsene danne grunnlaget for vurdering av Kobbelv L- prosjektet i Samlet Plan. #d~ Morten SeInes BodØ. O.mai 1904 ~Jl::0~ Arne I~UamårsIand

INNHOLD I I 1. I 1.1 1.1.1 1. 1. 2 1.1. 3 1.1. 4 1.1. 5 1.2 1. 2.1 1. 2.2 l. 2.3 NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN Naturgrunnlag Beliggenhet Geologi Klima, hydrologiske og limnologiske forhold Vegetasjon Arealfordeling Samfunn og s amf unu s ut v t kl i nq Befolkning, bosetting og kommunikasjon Næringsliv og sysselsetting Kommunale ressurser side 1-1 l-l l-l 1-3 1-4 i-s r... ~ 1-5 1-il 1- 'J 2. 2.0 2. 1 2.2 2.3 2.4 2.5 2.6 2.7 2.8 2.9 2.10 2.11 BRUKSFORMER OG INTER~SSER I VASSDRAGET Bruk av isen Naturvern Friluftsliv Vilt og jakt Fisk og fiske Vannforsyning Vern mot forurensning Kulturminnevern Jordbruk og skogbruk Reindrift Flom- og erosjonssikring Transport 2-1 2-1 2-3 2-6 2-7 2-9 2-9 2-9 2-11 2-13 2-13 2-14 3. 3. 1 3.2 3.3 3.4 3.5 VANNKRAFTPROSJEKTET Utbyggingsplaner i 713 Kobbelv Hydrologi, reguleringsanlegg Vannveier Kraftstasjon Anleggsveier, tipper, masseuttak, anleggskraft, samband 3-5 3-7 3-12 3-14 3-16

side 3.6 3. 7 3.8 Kompenserende tiltak Innpassing i produksjonssystemet, linjetilknytning Kostnader 3-17 3-17 3-18 4. VIRKNINGER AV UTBYGGING 4.0 Virkninger for naturmiljøet 4-1 4. l Naturvern 4-2 4.2 Friluftsliv 4-4 4.3 Vi lt og jak t 4-5 4.4 Fisk og fiske 4-6 4.5 Vannforsyning 4-7 4.6 Vern mot forurensning 4-7 4.7 Kulturminnevern 4-7 4.8 Jordbruk og skogbruk 4-8 4.9 Reindrift 4-12 4.10 Flom- og erosjonssikring 4-13 4.11 Transport 4-13 4.12 Regional økonomi 4-13 5. 5.0 5. l ap PSU~1MER I NG Kort beskrivelse av prosjektet Konsekvenser ved eventu2ll utbygging 5-1 5-2 6. KILOER 6-1 i I

713 KARTVEDLEGG Tema: Kartvedlegg nr.: Utbyggingsplan Anleggsveier, tipper, linjer Bosetting/kommunegrenser Naturvern Friluftsliv Vilt Fisk Vern mot forurensning Kulturminnevern Landbruk/reindrift Flom- og erosjonssikring Transport Is/vanntemperatur/klima 3.2.A, 3.2.B 3.3.A, 3.3.B 1 2 3 4 5 7 8 9 9 9 10 Alle kartvedleggene er samlet bakerst i rapporten, med unntak av kartvedleggene for utbyggingsplan og anleggsveier/tipper/ linjer som følger etter kap. 3.

1-1 l. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN. 1.1 Naturgrunnlag 1.1.1 Geografisk plassering Prosjektet ligger i Gjerdalen som ligger nordøst i Sørfold kommune, Nordland fylke. En stor del av nedbørsfeltet til Kobbelva er under utbygging i Kobbelv kraftstasjon. 1.1.2 Geologi Berggrunnsgeologi Utbyggingsområdet ligger på grunnfjellsbergarter, hovedsakelig Tysfjordgranitt, som er hard og tungforvitrelig. Landskap og vegetasjon preges derfor av det tynne, skrinne og sure jordlaget. Glimmerskifer og glimmergneis danner vannskillet mot nordvest og vest. Her er det to koller med ultrabasisk serpentin, og store flyttblokker av denne bergarten fins på fjellplatået vest for øvre Gjerdalen. Glimmerskifer med ganger av kalkstein er det i fjellet rundt indre Leirfjorden, så langt opp som til utløpet av Kobbvatnet langs Gjerdalen og ved elva nedafor Veikvatnet. Hard glimmerskifer danner Kobbhammaren og Reinhausen nord for Sørfjordvassdraget som i nedre delen, fra Sørfjordvatnet og nedover renner gjennom denne bergarten. I prosjektområdet er bergartgrensen granitt/glimmerskifer tydelig i et område øst-vest ved utløp av Kobbvatnet. Kvartærgeologi. Geomorfologi (Storformer) Terrenget i området er vekslende, med Kobbvatnet (9 m o.h.) og skogbevokste Gjerdalen mellom høge fjell, i vest opp mot 1.200 m o.h., i nord og aust tinder opp mot 1.500 m o.h., med Gaskacokka, 1.517 m o.h., som den høgste tiden i området. I tindepartiet på vannskillet aust for Gjerdalen ligger Veikdalsisen, en bre på ca. 7 km 2, mellom 900 og 1.200 m o.h. Rundt Sørfjordvassdraget er fjellene lågere, inntil 900 m o.h., høgste toppen her, Gaulis, på grensa mot Sverige, når opp til ca. 1.300 m o.h. Langs dette vassdraget er landskapet småkupert og "detaljrikt", med små tjønn og vatn, elver og bekker! i trange, kuperte daler langs de nedre og midtre delen~. Over skoggrensa, som her ligger mellom 350 og 450 m o.h., er landet mer avrundet og storlinjet, men stadig med

1-2 mange små vatn, elver og bekker. Nord for dette vassdraget ligger Veikdalen under Kviturfjellet og Veikdalsisen i nord. Her er landskapet karrigere, med tynt jorddekke. Nord for Kviturfjellet ligger Tverrelvdalen, med flere brebotner i li et as j e r ll opp mot Veikdalsisen. I de Øvre botnene ligger det vatn som ikke er isfrie hvert år. Tverrelvdalen munner ut i Gjerdalens nedre del. Deler av området har tildels mektige iselvavsetninger. Det gjelder særlig strekningen Leirfjorden-Kobbvatnetnedre Gjerdalen. Gjerdalselva har erodert kraftig i et parti med tydelig lagdelte avsetninger. Her er store terrasser med aktiv erosjonsskrent. Morene finnes avsatt opp i liene. Ut i Kobbvatnet er et større delta. Her fins også marine avsetninger vekslende med elvegrus. Fra Kobbvatnet og til utløpet i sjøen dominerer også terrasser. Flere nivåer kan påvises. Det er flere partier med sandstrender i f.eks. Kobbvatnet, Gjerdalsvatnet og Austervatnet. En dellausmasser fins også mellom Veikvatnet og Øvre Veikvatnet, i austre totnen av Veikvatnet og på øyra der Veikdalselva renner i Kobbvatnet. Hele nedbørsfeltet har avrenning til innerenden av Leirfjorden, som er ei forgreining av Sørfolda. Leirfjorden er nokså rettlinja, men har likevel ei oppflika form, med veksling mellom fruktbare nes, stupbratte fjellvegger og sko gkle dde vi ker. Il Leir f j ord da len II eren gam mel e l ved a l ~om fikk formene sine før de siste fire istidene (prekvartær). I fjellområdet er det også trekk av prekvartære former, sjøl om istidene også har virket sterkt inn. Landskapet preges av nakent berg og vegetasjonsløse sva, flåg og urer. Hovedretningen for isbevegelsen synes å ha vært mot nordvest, med tidlig ilandisens avsmeltingsfase har de topografiske forholda spilt inn. På fjelloverfaltene er det ofte ei rekke erosjonsspor etter landisen. I konsekvensområdet fins flere mellomstore vatn med variert utforming. Oftest er desse vatna knytta til botner med tildels svært steile strandkanter (Jorbbajavri og sørenden av Kobbvatnet), men flate, vide strender (nordenden av KObbvatnet) finnes også. Kobbvatnet har i sør trekk av et stort prekvartært basseng.

1-3 Gjerdalselva og Veikdalselva, som munner ut i Kobbvatnet og videre til Leirfjorden, og Sørfjordelva med direkte avrenning til fjorden, har alle variert vassføring. De veksler mellom loner, rolige løp, strie stryk og frittfallende fosser. Den mektigste er Austervassfossen i utløpet fra Austervatnet. Elvaløpene følger for det meste noks~ ~pne daler. Veikdalselva er mest avvikende i så m~te, med flere trange gjel og kløfter langs den korte elvestrekningen (3 km). 1.1.3 Klima, hydrologiske og limnologiske forhold. Klima Selve utbyggingsområdet har i mange henseende innlandsklima, men den maritime innflytelsen er ofte sterk. Arli9 nedbørhøyde er ca 1300 mm. Temperaturen om sommeren kan komme opp mot 30 D e og ned mot -30 0 e om vinteren eller lavere i spesielle omr~der. Hver vinter kan en vente at minimumstemperaturen kommer under -looc ca 60 dager eller mer. Næringsforhold Begge de aktuelle vannene, både Gjerdalsvannet og Austvatn er næringsfattige. Isforhold Før den påbegynte Kobbelvutbyggingen er fullført, hdr en ingen erfaring for hvilke isforhold den vil føre til i vassdraget og fjorden. Men med den store manøvreringsfrihet som konsesjonen innebærer, kan det være grunn til å vente større variasjoner i isforholdene enn vanlig. For den del av vassdragene som berøres aven utbygging før Kobbelv L, antas imidlertid isforholdene før denne utbygging i det vesentlige å være følgende: - Magasinene Gjerdalsvatnet, Veikdalsvatnet og Austervatnet (alt. B) får tidligere islegging, senere isløsning og bedre iskvalitet enn i dag. - Gjerdalselva, Veikdalselva og Sørfjordelva (alt. B) nedstrøms de tre magasinene får tidligere islegging, roligere og mer stabile isforhold og muligens litt senere isløsning enn i dag.

1-4 - Kobbvatnet får åpen råk ut fra kr.st. og lokalt svekket is nedover mot utløpet. Muligens også noe økt overvannsising fra kantene. - Kobbelva blir gående ennå mer åpen enn i dag. - I fjorden vil den omstendighet at utbyggingen av Kobbelv H formodentlig avsluttes samtidig med nedleggingen av fergedriften over Leirfjorden, trolig føre til langt hyppigere islegging av indre del av fjorden. Trolig vil også omfattende islegging av hele Leirfjorden kunne bli en realitet med en del års mellomrom. Avløp Alternativ A utnytter et nedbørsfelt på 114,3 km 2. Spesifikt avløp for dette feltet er beregnet til 63,3 1/s/km2 Alternativ B utnytter et nedbørsfelt på 149 km 2. Spesifikt avløp for dette feltet er beregnet til 62,5 1/s/km 2. Midlere årlig avløp er 9,31 m 3/s. 1.1.4 Vegetasjon De områdene som berøres av den nedre utbyggingen er skogkledt opp til ca. 400 m o.h. Lauvskog med dominans av bjørk danner skoggrense. Barskogen som her består av furu og noe planta gran nederst i Gjerdalen og Tverrelvdalen, går opp til ca. 250 m o.h. som innslag i lauvskogen~ lenger ned som blandingsskog. Rogn fins spredt i hele området, gråor og store viere som kantvegetasjon langs elver og bekker i de nedre områdene. Rein furuskog er det bare på små areal ved Øvre enden av Kobbvatnet. På det tynne jordlaget på granitten veksler markvegetasjonen mellom fattigmyr, lyngmark og mosedekt/lyngdekt berg i dagen i de nedre delene. I bjørkebeltet mot skoggrensa er det gjennomgående terreng mark med blåbær, småbregner/smyle og små areal med fattig sigevassmyr. Over skoggrensa er langt de største arealene vegetasjonslaust berg og urer. Resten er fattig fjellhei og fattige snøleier. Den artsrikeste og frodigste vegetasjonen fins på glimmerskiferen, fjellvegetasjon med rik mellomalpin hei vekslende med lårurtenger pa vannskillet i nordvest, og som høgstaudebjørkeskog med sm~ areal av rik myrvegeta-

1-- 5 sjorr i området fra Veikdalselva til nedre del av Sørfjordvassdraget. I dette området utgjør gråor, hegg og selje en større del av lauvskogen enn p~ granitten. Et omr5de med lettforvitrelig granitt og dermed tjukkere lausmasser mellom Veikvatnet og Øvre Veikvatnet har frodig og rik blandingsskog med artsrik urtevegetasjon. Ved øvre del av Sørfjordvassdraget, fra Sørfjordvatnet og opp i skoggrensa, er d~t et kupert landskap med urer, blokkmark og ber 9 h amme re med tildels stort furuinnslag. I de sør- og vestvendte liene er aet stor innstråling og ei viss magasinering av varme. Her er det rike høgstaudelier med artsrik varmekjær vegetasjon. 1.1.5 Arealfordeling Samlet areal for nedbørsfeltene for elvene som innsår i alternativ A og alternativ B er henholdsvis 232 km 2 og 268 km 2 En grov oversikt over landbruksarealene er gitt: Lettbrukt fulldyrka jord (noe mindre lettbrukt) 0,850 km 2 Lettbrukt dyri ngsjord.............. : 1,780 km 2 Barskog middels bonitet :2,SOO km 2 Barskog middels til lav bonitet........ :0,500 km 2 Blandingsskog middels bonitet.......... :12,375 km 2 Blandingsskog middels til lav bonitet :11,800 km 2 Blandingsskog lav bonitet : 1,800 km 2 Lauvskog middels bonitet.......... : 6,200 km 2 Lauvskog lav bonitet. :14,775 km 2 Sum anslått areal :52,580 ~m2 Ca. 20 % av nedbørsfeltene kan dermed regnes som landbruksareal. 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling. Anleggsvirksomheten vil foregå i Sørfold kommune. Dagpendlingsområdet.avqr e ns es til Sørfold og Fauske kommuner. Som fellesbetegnelse på Sørfold, Fauske og Hamarøy kommuner benytter vi heretter II r e gi one n ll

1-(; Tabell 1.1 Utvikling i folketallet fra 1900 fram til 1982, utgangen av året Ar Fauske Sørfold Hamarøy Regionen 1900 4646 2720 3190 10556 1946 7953 3351 3522 14826 1970 8650 2846 2415 13911 1980 9721 2849 2304 14874 1982 9949 3025 2364 15338 Kilde: Statistisk Sentralbyrå Tabell 1.2 Naturlig tilvekst, flytting og samla tilvekst i %, gjennomsnitt for årene 1980-82 Fauske Sørfold Hamarøy Fylket Naturlig tilvekst 0,3 0,4-0,6 0,3 Netto flytting 1, 1 1,9 1,5-0,2 Samla tilvekst 1,3 2,2 1,0 0,2 Kilde: Statistisk Sentralbyrå Av tabellene 1.1 og 1.2 går det fram at det har vært en sterk vekst i folketallet i regionen de siste par åra. Særlig har det vært sterk vekst i folketallet i Fauske og Sørfold. Det er ventet (tabell 1.3) at folketallet i Fauske vil fortsette å stige, mens Sørfold og Hamarøy kan få en ~egativ befolkningsvekst fram mot år 2000. Tabell 1.3 Folketallet i kommunene pr. 31.12.1982 og framskrivinav folketallet i kommunene, fordelt pa alders- o klasser. Alt. Kl 82 - Naturlig tilvekst pluss fl ytting ut fra flyttetendensen siste 3 ar o 1982 1990 2000 0-16- 0-16- 0-16- Komm une Tot 15 66 67+ Tot 15 66 67+ Tot 15 66 67+ Fauske 9949 25 62 13 10941 23 63 14 11933 23 65 12 Sørfold 3025 24 59 17 2853 21 61 19 2747 20 64 16 Hamarøy 2364 21 59 20 2288 21 57 22 2201 20 62 18 Regionen 15338 24 61 15 16082 22 62 16 16881 22 64 13 Fylket 244974 25 63 13 248562 21 64 14 251760 21 65 14 Kilde: Statistisk Sentralbyrå

1-7 Det er ikke fast bosetting innen anleggets nedbørsfelt. [-6 er planlagt ~ ligge like ved kraftstasjonsområdet i Kobbvatn. I dag er det ferje mellom Bon~sjøen-Sommarset, men det arbeides med veg rundt Leirfjorden og denne vil g~ fra Elvkroken langs Kobbvatnet og over til Sildhopen. Det er ventet at vegforbindelse rundt Leirfjorden kan være foreløpig ferdig ca. 1986. Tabell 1.4 Yrkesaktive, 16 år og over, etter næring og kjønn, 1970 (i parantes) og 1980. Over 500 timer. ---------------------------- --------------------------------------------------------------------- Kornrnu ne Totalt ------------------------------------------------------------------------------------------------- Fauske ZZ'iZ( 2489) 11'i5( 876) :34:::7 ( 33(5) 5(11) 21(27) 15(14) 14(lZl 8(11) %(22) ::;ørfold 655( :::41) 254( 306) 'io'i( 1147) 12(39) 27(16) 18(16) 6( 4) 8(11) 28(13) Hamarøy 484( (20) Z44( 179) 7Z8( 799) 15(28) 5( 6) 16(15) 13( 8) 18(23) 33(19) ~;;;;;i===~==~;;i~;=;;!~~l=~l;li;=ili;ll=iil;~l:ii;;ll=;i;;il=;i;;;i=i~;lil~i;;li;=i~ii;i=~;;1!1= Kilde: Folke- og boligtellingene i 1970 og 1980, SSB. Tabell 1.5 Arbeidskraftregnskap for kommunene. Alle tall for 1980 Fauske Sørfold Hamarøy Tilbud arb.kraft - Arbeidsløshet Sysselsatte bosatt i kommunen - Utpendling + Innpendling Ettersp. arb.kraft 3666 179 3487 554 214 3147 954 45 909 184 200 925 777 49 728 94 35 669 Kilde: Folke- og boligtellinga 1980, SSB

1-8 Fra 1980 til utgangen av desember 1983 ble arbeidsledigheten i regionen nesten fordoblet, fra 273 til 469 ledige personer. Økningen var særlig stor i Sørfold (fra 45 til 94 personer) og Fauske (fra 179 til 297 personer). rrimærnæringene net er et gjennomgående trekk at sysselsettingen innen primærnæringene de siste ~ra har gatt kraftig tilbake. For regionen samlet har primærnæringenes andel av total sysselsetting g~tt tilbake fra 20 % i 1970 til 8 % i 1980. For Sørfold kommune var tilbakegangen i dette tidsrommet nærmest dramatisk, fra 39 % i 1970 til 12 % i 1980. Totalt jordbruksareal i er ca. 93 % fulldyrket. ca. 47 daa. 11 % av brukene har 63 % av eiendommene skogareal, mens 8 % regionen er 26.918 daa. Av dette Gjennomsnittlig bruksstørrelse er mer enn 100 daa jordbruksareal. har mindre enn 250 daa produktivt har mer enn 1.000 daa skogareal. Antall Andel av familiens nettoinntekt som kommer bruk fra bruket % <10 10-49 50-89 90+ 565 273 138 43 111 Kilde: Landbrukstellinga 1979 Industri-, bygge- og anleggsvirksomhet lndustri-, bergverk-, bygge- og anleggsvirksomheten hadde omlag 36 % av total sysselsetting i regionen i 1980, noe som representerer en liten tilbakegang fra 1970 (37 %). l regionen i dag er det stor anleggsvirksomhet som vil vare i flere ~r framover. Dette gjelder både vannkraftutbygging (Kobbelv) og vegutbygging (ferjefri E6-forbindelse rundt Leirfjord til Sildpollen). Regionen er derfor godt rustet med faglært arbeidskraft og bedriftskompetanse til å yte bidrag ved en ytterligere kraftutbygging i distriktet. Dette gjelder b~de nødvendig transportsarbeid, levering av sand, grus, pukk og tømmerprodukter, samt entrepenørvirksomhet.

1- q Den største bedriften i kommunen er Salten Verk (Elkem) i Straumen, som er en kraftkrevende industribedrift (ferrosilisium) med eget kraftverk (Si50). Det er pr. 1. januar 1984 ca. 300 ansatte ved bedriften. 1. 2.3 Kommunale r e s s ur s e r. -------------------------- Tabell 1.6 Kommuneregnskaper 1981 Fauske Sørfold Hamarøy Fylket Folketall 31.12.1982 9880 2925 2379 245156 (Kr. pr. innbygger) Skatter og alm. avgift. 3866 4015 2862 3879 Sk atteutj amn. 447 1843 2564 1019 Overf. t i l undervisn. 986 1751 1854 1218 Driftsinnt. * 8848 12155 11343 9249 Driftsutg. ** 7903 11494 10381 8639 Utg. nybygg/ nye anlegg ** 2101 1432 1144 1745 Lånegjeld 8300 10020 7386 Renter/avdr. % av skatter og saktteutj. 28 23 23 % tilskudd undervisn. 78 85 85 Kilde: Statistisk Sentralbyrå * Inkl. skatter, overføringe~, ekskl. kommunens forretningsdrift ** Ekskl. kommunens forretningsdrift En eventuell kraftutbygging vil i hovedsak gi virkninger i Sørfold kommune, men det kan påregnes pendling fra nabokommunene, særlig Hamarøy. I Sørfold har man de siste åra hatt en årlig boligproduksjon på ca. 17 boliger. De to siste åra (1982 og 1983) var NVE sterkt involvert i boligbygging, fordi de oppførte funksjonærboliger i tilknytning til Kobbelv-anheggene. NVE stod for den vesentligste del av oppført boligmasse de to siste år.

1-10 Kommunen legger opp til at tallet på nye boliger skal økes, og kalkulerer i sitt boligbyggeprogram med et utbyggingsbehov på ca. 25-30 boliger i neste lo-årsperiode. Kommunen har betydelige arealer i boligtomtereserver. Kommunen har til nå ikke vært så sterkt engasjert i tilrettelegging av industritomter/-utleiebygg. Men framover er det 3 prosjekt som det er knyttet interesse til. - Kommunen har i samarbeid med Elkem/Salten Verk planer om et industri areal ved Valljord i Straumen. Dette området er ca. 40-50 daa og kan være ferdig opparbeidd i 1985/86. - I tillegg vil kommunen overta Kobbelv-anleggenes verksted- og administrasjonsbygg i Elvkroken, etter at anleggene er ferdig. Her vil tilsammen 2.400 m 2 kunne leies ut eller selges (1.800 m2 verkstedbygg og ca. 600 m2 administrasjonsbygg). Ved siden av dette er kommunen interessert å kunne nytte de enorme massene som tunnel-driften på E-6: Elvkroken-Sildpollen vil føre med seg. I første omgang planlegger kommunen å nytte dette til å fylle opp et industri-område i Mørsvik/Sildpollenområdet. Nærmeste senter for videregående skoletilbud er Fauske, som har mange tilbud innen videregående opplæring. På Straumen er det fulldelt 1.-9. grunnskole-undervisning.

2.-1 2. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.0 Bruk av isen (kartvedlegg 10) Den eneste vesentlige bruk av isen i dag i det området som berøres av Kobbelv L-prosjektet, er atkomsten over isen med scooter eller til fots fra gården Austerelva ved Kobbvatnet til vei nærmere utløpet, på motsatt side av vannet. Denne atkomst kan bli svært usikker etter utbyggingen av Kobbelv H. I Sørfjorden finner det sted et visst isfiske som kan bli ytterligere utbredt når fjorden formodentlig fryser ennå mer til etter Kobbelv H. 2.1 NaturVern (kartvedlegg 2) Områdets egenart Det aller meste av området hører naturgeografisk til 43 a Nordlands maritime bjørk- og furuskogsregioen: Sørfold Ballangen-området. Om en skal se lokalt på grensegangen og ikke følge de grove gre~sene på publiserte kart må fjelltraktene reknes til 36 b Nordlands, Troms' og Lapplands høgfjellsregion: Saltfjellet, Blåmannsisen-Istind, Sarek, Kebnekaise. Her er net særlig skogsregionen (43 a) som vil bli vurdert. I om med utbygging av Kobbelv H, vil vassføringa i de tre elvene bli sterkt redusert. Det er også veg og kraftlinje under bygging inn hele Gjerdalen. Opp langs Tverrelva er det og bygd veg. Dette gjør at landskapet som utgangspunkt for vurdering av Kobbelv L, ikke lenger har sitt uberørte preg. Den pågående utbygginga fører til at de naturfaglige forholda blir sterkt endret. Verneverdige og interessante områder og forekomster Landskapskvalitetene i området er av et slikt mangfold at tre delområder må framheves: Fra og med Veikdalen og i et belte sørvestover omkring I Leirfjorden, er det kambrosilur-bergarter i et ellerls "b ot n e qr en i t t v e dom t ne r t område. Dette forklarer mye av det rike plantelivet og det varierte, ville landet innover langs Veikdalselva. Mellom Veikvatnet og øvre Veikvatnet har Statens skoger lagt ut et skogreservat som er

2-2 dominert av fattig furuskog med bjørkeinnblanding, samt fattig bjørkeskog og innslag av rikere bjørkeskog. Skogreservatet er foreslått omgjort til naturreservat letter naturvernloven. Samtidig foreslås reservatet utvida li vest og sør. Hele dette daldraget fra Kobbvatnet til og med Øvre Veikvatnet er et særprega og variert landskap. Den delen av Sørfjordvassdraget som ikke berøres av den øvre utbygginga, har store landskapsmessige og botaniske verdier. Selve landskapets preg~ med mange små vatn, bekker og sidevassdrag gjør at skadevirkningene av reguleringa av Langvatnet i det øvre prosjektområdet blir relativt små. Vegetasjonen her er den mest verdifulle og artsrikeste i det området som er foreslått utbygd. Det gjelder her som for Gj2rdalen at dalen viser et godt gjennomsnitt av vegetasjonen fra havnivå til snaufjell. Dette er dessuten det området i det nedre prosjektområdet der det på grunn av den vanskelige tilgjengeligheten er minst kulturpåvirkninger. Et område nedenfor Austervatnet er foreslått vernet som landskapsvernområde p.g.a. stor botanisk mangfold og en peker spesielt på ei li nord for Livatnan med varmekjær vegetasjon som et spesielt verdifullt undervisnings- og ekskursjonsområde. Landskapsverdiene er særlig knyttet til elveløpet med rolige loner og Austervassfossen~ alle vatna fra Sørfjordvatnet til Austervatnet, og dessuten det vekslende lendet med koller, knauser i veksling med åpne botner og steile fjellsider. Her er flere eksempler på tildels store jettegryter som ligger langt fra elveleia av i dag. Austervassfjellet er et majestetisk "punktum" for området lengst i aust. Hele den nordre delen av nedbørsfeltet, fra og med Kobbvatnet med fjella ikring og nordaustover Gjerdalen har viktige landskapskvaliteter. Men i disse traktene er også inngrepa i ferd med å bli omfattende. Det gjelder vegbygging, bosetting, hytter, kraftlinjer m.m. Litletindvatnet er regulert. Utbygginga synes likevel utført slik at dalen bare delvis endrer sitt opprinnelige preg. Det er kvaliteter knyttet til blant annet storformene (den vide dalen og de steile høge fjella), lausmasseavsetninger, Gjerdalselva og vatna/lonene innover dalen og kulturminner fra siste krigen. Med

2-3 hensyn til botanikken foreslås Gjerdalen som landskapsvernområde. Dalføret har regional verneverdi som en av de største skogkledte dalene i denne delen av Nordland fylke. Verneformen må først og fremst hindre at dalen plantes til med gran. Geofaglig er det en lokalitet som må trekkes fram. Nord for Veikdalselvas utløp i Kobbvatnet g~r en markert bergartsgrense mellom grunnfjellsgranitt i nord og sedimentære bergarter (gl immerskifer) i sør. Denne lokaliteten er geofaglig verneverdig ved sin klare utforming. Nevnes må også at Veikdalselvas dreneringsmønster er høgst uvanlig. Dette er betinget av undergrunnens ulikheter. Referanseomr~der/Vurderingav vassdraget i videre sammenheng La~dskapet endres for tida fullstendig under Kobbelv H utoygginga. Dette fører uunngaelig til at områdets tidligere klare referanse- og typeverdier forringes så sterkt at vurdering i en slik sammenheng er uaktuell. 2.2 Friluftsliv (kartbilag 3) Kor egr.a området er for friluftsliv. Her er fleire landskapsmessige særpreg, knytt til dei tre dalføra Veikdalen, Sørfjordvassdalen og Gjerdalen. Dei to fyrstnemnde er minst påverka, men også elvane i desse dalane, saman med Gjerdalselva vil bli sterkt reduserte ved fullført regulering i dei indre fjelltraktene (01 Kobbelv H). Landskapskvalitetane er knytt til terrenget, geologiske former, planteliv (særleg Veikdalen), elvar og vatn (Austervassfossen) og kulturminne. Det er nyopna vegsamband til busetjing nordvest for Kobbvatnet. Opp langs Tverrelva og inn Gjerdalen er der og vegar under bygging. Desse vil truleg få bom etter anleggstidas slutt. Den nye vegen inn Gjerdalen gjer dalen mindre interessant i fottursamanheng. Det går også ein tydelig sti inn dalen, noko nærare elva. Inn Veikdalen er det meir krevjande terreng, men likevel godt framkomeleg på nordsida av elva. Inn hit er det og aktuelt å gå frå Sørfjordskaret og over fjellet

2-4 (Reinhausen); dette er også starten på ei varda løype over Langvassfjellet til Sverige. For turgå~ng langs Sørfjordvassdraget er det best å fyrst bruke båt/ski over Sørfjordvatnet. Frå innerenden av vatnet er det varda sti til Austervatnet. Ved utløpet av Nordvatnet er det bro over elva. Dette er ein infallsport til Rago nasjonalpark. Også fjellområda her i sør er egna som turterreng; store innslag av knausete blankt berg (jfr. namnet Svadfjellet) og mindre vatn, men stup og steile bergveggar forekjem stadig. Fjella mellom Veikdalen og Gjerdalen er så høge og steile at vanleg turgåing er lite aktuelt. Enkelte av desse fjellveggane kan kanskje egne seg for fjellklatring, og som for fjelltraktane elles, har dei interesse for småviltjakt (fjellrype). l det heile har nedbørsfeltet tildels stor viltproduksjon - både av stor - og småvilt. Det er også bra fiskeproduksjon i vatna og elvane, laks og sjøaure går opp i Kobbvatnet og nedre del av Gjerdalselva, i Gjerdalsvatnet er der røye, i Jorbbajarvi aure, Veikvatnet røye og i Sørfjordvassdraget aure (basert på munnlege opplysningar). Det meste av Gjerdalen, Veikdalen og fjellområda er statsgrunn med kortsal for jakt og fiske. For Kobbvatnet og Austervatnet er det danna grunneiarlag med formål å m.a. organisere fisket. Ved Kobbvatnet er der eit par større badeplassar. Også Gjerdalsvatnet og Austervatnet har sandstrender. Skog- og fjellområda produserar skogsbær og molter. Kobbelv vertshus, Sørfjordmoen er funksjonskantine under anleggsarbeidet, men skal går over til ordinær serverings- og overnattingsbedrift etter anleggstida. Bruk av området i dag Området er særleg mykje bruka i samband med jakt og fiske i dei tre dalføra, kanskje mest av dei busette ved Leirfjorden/Kobbvatnet, men og av hytteeigarar og tilreisande.

Det blir plukka ein del skogsbær og molter. Også som turområde blir det relativt mykje bruka. Det gjeld t.d. dagsturar inn Gjerdalen og frå Sørfjordvatnet mot Kolbakkvatnan/Austervatnet. Eller lengre turar over Reinhausen, Langvassfjellet til/frå Sverige. Ved Kobbvatnet er der 15-20 hytter og ved Kolbakkvatn/ Nordvatnet 4-5 hytter. Gjer Utifrå terrengforer og tilgjengeleghet er det nok dalen som blir mest bruka. Vurdering Sørfold kommune har fleire viktige natur- og friluftsområde, fordelt både på kyst- og innland. Men for busetjinga kring indre Leirfjorden/Kobbvatnet er det få/ ingen alternative friluftsområde. Kommunen er i ferd med å avslutte arbeidet med generalplanen (febr. -84). Her er Gjerdalen lagt ut som eitt av tre "s t ør r e f r i l uf t s omr åd er " ("hyttebygging vil ikke bli t t Tl at t? }. Det er lagt opp til at vidare hyttebygging skal kanaliserast til hyttefelt. I Kobbvassgrenda er det i dag frigjeve omlag 40 hyttetomter. Kobbvatn - Ves~erbotn og Kobbvatn - Gjerdalselva er utpeika til hytteområde. På strekningen Sørfjordmoen - Kolbakkvatnan kan det bli aktuelt med spreidd hyttebygging. Fylkesfriluftsnemnda (1981) reknar Kobbelv - Gjerdalen som eit "større friluftsområde av nasjonal ve r d i :". Mellom Øvre og nedre Veikvatnet har Statens Skogar eit administrative verna urskogsområde. Bodø Turistforening (BT) planlegg å merke ei ny vandringslei med tre nye hytter mellom Hellemobotn og Sulitjelma. Denne leia vil passere like aust for Øvre Veikvatnet og Austervatnet. Ei hytte er tenkt plassert austerenden av Reinoksvatnet, ei anna i Rago nasjonalpark) aust for Storskogvatnet. E6 skal leggast i ny tras~ på sørsida av Leirfjorden, gjennom Middagsfjellet og Sildhopfjellet til Sildhopen/ Mør s v i kbot n. Det tev i l 9j eradetaktue l l e o-m rådet lettare tilgjengeleg for større folkegrupper og frilufts-/rekreasjonsbruken vil auke.

2-6 Det er og på tale å legge ein eventuell forlenga Nordlandsbane gjennom dette området. Området har særprega landskapskvalitetar, større potensiell verdi og eit allsidig bruksområde. Da det dessuten I ~kkje finst alternative lokale friluftsområde, har dette ~edslagsfeltet stor verdi for friluftslivet, sjølv om dei tekniske inngrepa og den reduserte vassføringa p.g.a. Kobbelv H-utbygginga minskar totalverdien. 2.3 Vilt og jakt (kartbilag 4) Generelt D..9.. forekommer fast både i Gjerdalen og Veikdalen, og i noe mindre grad i Sørfjordvassdraget. Vinterstid samler elgen seg i de nedre deler av Gjerdalen. Jerv har en fast bestand i fjellområdene i Fauske - Tysfjord og det synes som om jerven ferdes en del Gjerdalen. Oter har fast tilhold i de nedre deler av Gjerdalselva. Gaupe, mink og mår forekommer kun som streifdyr. Lirype forekommer både i Gjerdalen og Veikdalen. Tettheten er II mi dde l s ll i Gjerdalen og "lav" i Veikdalen. De viktigste lirypebiotopene er Øvre del av Gjerdalen og området nedenfor Øvre Veikvatn. Fjellrype forekommer i de høyestl iggende delene. I nedre del av Gjerdalen er det en stamme av storfugl. Orrfugl er også registrert. Det er innen området ikk~ påvist våtmarksområder av særlig stor verdi for ender og vadere. Krikkand forekommer imidlertid fåtallig på egnede lokaliteter i Gjerdalen. Kobbvatnet og gruntvassområdene ved Kobbelvas utløp i Leirfjorden har sannsynligvis en viss betydning som raste-/venteplass for ender og vadere på vår- og høsttrekk. Videre er det enkelte mindre lokaliteter i Sørfjordvassdraget som antas å være lokalt viktige for ender og vadere som hekke-/oppvekstområder. Artsutvalget av spurvefugler er godt. Representativitet Nedslagsfeltet inneholder et representativt utvalg av biotoper for Indre Salten: Karrig furuskog, middels rik - karrig bjørkeskog, fattig-myr, karrige alpine biotoper (granitt m/lite løsmasser). Frodige lauvskogsbiotoper inngår.

2-7 Artsmessig er området også av Nordland (Nord-Salten). alle arter er typisk. representativt for denne delen De lave individtallene for Referanseverdi Som referanseområde for viltbiologisk forskning vil området etter utbygging av øvre fall bli sterkt redusert. De foreliggende data fra området før utbygging synes forøvrig å være for mangelfulle til at området kan brukes som eksempel på virkning av utbygging. Området kan imidlertid ha stor verdi for faunaovervåkningsformål i Indre Salten (jfr. representativitet.) Produksjonsverdi Det drives elgjakt i området, som har flere vald. Med den pågående utbygging vil det bli opparbeidet vei gjennom sentrale deler av beiteområdene. Veibygging og påfølgende intensivert hogst antas å føre til en stor forbedring i tilgjengelig beite, og dermed økt produksjonsverdi og økt uttale. Pr. desember 1983 sto det minst 23 elg innenfor området. Øvre deler av Gjerdalen og Veikdalen samt Austervatn - Kolbakvatnområdet har stor verdi som rypeområder. Br-uk s ve r d! Området benyttes til elgjakt og småviltjakt. Brukerundersøkelsen viste at de fleste elgjegerne var innenbygdsboende, mens en stor del av småviltjegerne kom fra Bodø og Fauske. Adkomsten til området har tidligere vært tungvint, men utbyggingen av Kobbelv H og framføring av E6 vil øke bruksverdien vesentlig. Statens Skoger har forøvrig to hytter i området, og Fauske og Sørfold JFF har en hytte i Gjerdalen. 2.4 Fisk og fiske (kartbilag 5) Generelt Det går laks, sjørøye og sjøørret opp i Kobbelvvassdraget. Det lakseførende elvestrekninger er 7,3 km. Sørfjordvassdraget har en lakseførende strekning på ca. 200 m. Gjerdalsvatnet har en bestand av røye med middels go~ I kval itet. Det sies at det også er en l iten ørretbestand vatnet.

Den lakseførende del av Gjerdalselva er i dag 1~9 km. Men hvis en bygger opp igjen fisketrappa i Gjerdalsfossen og bedrer oppgangen i et par andre fosser~ vil laks~ sjøørret og sjørøye kunne gå 6 km videre oppover i elva. I.,tillegg er det store områder som egner seg for utsetting!ovenfor disse strekningene. I Veikvatnet har bestander av røye med middels god kvalitet. Det er påvist spalting av røyebestanden i vatnet. Austervatnet i Sørfjordvassdraget har en bestand av ørret med god kvalitet. Gytemulighetene er begrenset og finnes i tilløpselva. Områdene ovenfor og nedenfor Gjerdalsvatnet med Gjerdalselva blir i disse dage~ bygget ut til kraftformål. Det samme gjelder områdene ovenfor og nedenfor Veikvatnet med elv. Det har derfor liten hensikt å vurdere representativitet og referanseverdi for en del av et regulert vassdrag. Den potensielle produksjonsverdien i Gjerdalselva er derimot stor. Bruksverdien vil utvilsomt øke ved at det nå bygges veg opp gjennom Gjerdalen. Produksjonsverdien og bruksverdien fer Veikvatn vurderes til å være stor. Ved at Langvatn vassdraet en del mister Sørfjord føres over til Kobbvatn av sitt nedslagsfelt. Representativitet Vassdraget har en høydegradient som er typisk for mange av de mindre vassdragene i regionen. Som Sørfjordvassdraget har flere av disse meget korte lakseførende strekninger. Det er kun påvist ørret i de ikke lakseførende deler av vassdraget. En del av nedbørsfeltet er ført vekk fra vassdraget. Referanseverdi Sørfjordvassdraget er et av de få rene ørretvassdrag i fylket, og representerer et av de mindre vassdragene.

2-9 Produksjonsverdi Det er en forholdsvis høg fiskeproduksjon i vatnene. Enkelte vatn har begrensete gytemul igheter. Bruksverdi De Øvre deler av vassdraget brukes i dag lite, mens de nedre delene har en langt høgere besøksfrekvens. Samlet verdivurdering Representativitet og referanseverdi vurderes til å være middels til stor. Produksjonsverdien vurderes til å være stor mens bruksverdien er middels. Datagrunnlaget er meget godt. DVF, Reguleringsundersøkelsene har foretatt fiskeribiologiske forundersøkelser. 2.5 Vannforsyning I området er det ingen vannforsyningsinteresser. 2.6 Vern mot forurensning (kartbilag 7) Gjerdalselva brukes ikke, eller bare i meget beskjeden grad som resipient. Resipient for Kobbvassgrend er Kobbvatnet. Veikdalselva brukes ikke som resipient, bortsett fra muligens helt i nedre ende. Sørfjordelva tjener sem resipient for en del av Sørfjord - dette er i dag under sanering. I tillegg ligger der 6 gårder langs elva. Alle disse drenerer til elva. Ingen av avløpsanleggene er av den standard, som det stilles krav om i dag. 2.7 Kulturminnevern (kartbilag 8) Området generelt Gjerdalsvatn med Gjerdalselva og Veikvatnet med Veikdalselv er restområder innenfor et allerede utbygd større område. I Hellemobotn, et tilgrensende område, er det funnet steinalderboplasser. Dette er en sjelden boplasstype i disse områder. Slike boplasser er det også mulighet for å finne i utbygningsområdet. Muligens har disse folkene også utnyttet høyfjellsområdet. En må kunne anta at området i en tidligere fase av veidekulturen var innlemmet i en samisk jakt og fangstsi ida, som innebar flytting mellom ulike sesongboplasser for mot mulig å kunne utnytte de tilgjengelige ressurser. I

2-10 Ruonasvaggi N for Livsejavri er det registrert et ildsted datert radiologisk til ca 1050. Det er ellers registrert offersteder ved Cappagjavri, Slunkajavri, Hevstenjavri og et mulig offersted mellom Gjerdalsvatnet og Hiergejavri. Dette er kulturminner som sannsynligvis kan tilknyttes denne perioden. De aktuelle områdene ligger innenfor 36 Mørkvatn reinbeitedistrikt. Sentrale vårbeiteområder og kalvingsland ligger noe lenger nord i forhold til Gjerdalsvatn, og ved f.eks. Slunkajavre er det registrert en rekke samiske kulturminner. Disse kulturminnene fordeler seg på 6 hovedtyper: Boplasser (teltboplasser, gammeboplasser, hellerboplasser), depothellere, melkeplasser for rein, merke-, skille- og sperregjerder for rein, samiske gravplasser, samiske offerplasser. Kulturminnene her viser 'at dette er gammelt samisk bruksområde. Lenger sør bør en derfor også forvente å finne samiske kulturminner, om ikke i så sterk konsentrasjon som i de nevnte kjerneområder. Registreringer viser imidlertid at det er sperregjerde og flere boplasser ved Reinokselva, og et mulig offersted noe lenger NV ved samme elv, og et mulig melkegjerde ved et av de nordlige elvetilløp til Gjerdalsvassdraget. Ved Gjerdalsvatnet er det registrert en hytte ved Ø-enden av vatnet og naust ved utløpsosen. Det skal og være en jaktgamme ved vatnet (ikke kartfestet). Langs elva fra Gjerdalsvatnet er det registrert tufter etter to nedlagte gardsbruk, og utløe. Ved Gjerdalselva har det og vært gravplass for sovjetiske krigsfanger, nå minnelund. (De gravlagte ble i 1952 flyttet til krigskirkegården på Tjøtta). Her er og diverse rester etter tysk anleggsvirksomhet under siste krig. Ved Veikvatnet er det en heller ved 0-enden av vatnet, båt og båtstø ved V-enden. Informanter opplyser at området rundt Veikvatnet ikke direkte var brukt som reinbeite. Ved Øvre Veikvatn er det imidlertid regustrert et sperregjerde og ildsted (boplass). Dette tyder på at områdene her i likhet med de lenger nord inng~r i et tidligere

2-11 samisk bruksområde. En kjenner til at områdene fra gammelt har vært benyttet som sommerbeite for rein tilhørende svenske samer, Sirkas sameby. Grensen for de svenske samer har vært en økologisk grense. Elva fra Veikvatnet bli tidligere brukt til tømmerfløting, men det finnes trolig ingen kulturminner knyttet til den virksomheten. Ved Austerelv er det registrert rester etter bekkevern samt et bruk. Gardsbruket her har vært kombinert med fiske (også Lofotfiske) og jakt, særlig har de nyttet områdene ved Veikvatnet. Vurder-ing Nedbørsfeltet er et grenseområde for samisk reindrift, og et relativt marginalt jordbruksområde med utmarkutnytting kombinert med jakt og fangst. Her er relativt få kulturminner, men med en viss variasjon som gir kunnskapsverdi både lokalt og regionalt på tvers av riksgrensene. Minnene har også opplevelsesverdi og identitetsverdi og er ledd i levende kultur. 2.8 Jordbruk og skogbruk (kartbilag 9). Jordbruk Når vi regner med bruket som ligger ved utløpet av Veikdalselven og de i nordende av Kobbvatn, er det i alt 12 bruk. Av disse er 6 bebodd hele året. De øvrige nyttes som feriested. Av de 6 som er bebodd er det 4 som drives (husdyr). Forøvrig er det 4 bruk som høstes i noen grad. Langs Kobbelvog Kobbelvvågen er det 2 bruk i drift hvo~av det ene er et lite sauebruk og det andre driver med melkeprodukjson på ku (8 årskyr). Den samlede innmarka i dette området utgjør ca 190 da, men av dette er bare ca 130 da i drift. Den dyrkbare marka utgjør ca 40 da. Ca 38 da innmark og ca 40 da dyrkbar mark synes å ligge så lavt at jorda kan bli påvirket av endring i Kobbelvens vannføring. Ved Sørfjorden er det 3 bruk som en viss grad kan sies å være i drift. Av disse driver to med litt sau og ett med litt ku/ungdyr. Det samlede innmarksarealet er på ca 260 da, men av dette er det kun ca 125 da som er drift. Den dyrkbare marka er på ca 40 da. Det er mulig at så mye som ca 60 da innmark ligger så lavt at jorda

2-12 blir påvirket av Sørfjordelvens vannføring. flom, kan dessuten en del innmark, muligens 17 da bli lagt under vann. Når det er så mye som ca Selv om det er lite husdyrbeiting i utmarka nå, må! Sørfjordelven og elven videre oppover betraktes som sjøl- I gjerde for husdyr, da først og fremst sau. Selv om jord- og skogbruket betyr noe for kun ganske få familier og en del bruk er fraflyttet, må fremtiden både for jordbruket og skogbruket i området sies å se ganske lys ut. Frem til nå har kommunikasjonen med omverdenen vært svært tungvindt. Veien har gått over Kobbvatn med småbåter og over isen (ca 4,5 km). Når isen er dårlig, er bygda nærmest avsondret fra resten av verden. Disse vanskelige kommunikajonsforholdene har f.eks. presset gårdbrukerne til å produsere smør og ost. Det har også vært vanskelig å stelle og høste skogen i området p.g.a. transportkostnadene. De siste årene har skogen hatt verdi først og fremst til husbehov for de enkelte bruk bygda. Med Kobbelvutbyggingens øvre utbygging følger bygging av anleggsveier slik at bygda i nordenden av Kobbvatn får veikontakt med den øvrige del av kommunen. Det sies også at bruket ved Veikdalselven muligens også vil få en slik veikontakt. Dette vil skape helt nye og mye bedre muligheter for jord- og skogbruket. Når vi da ser at en del innmark ligger unyttet og at det er forholdsvis store dyrkingsarealer og ganske mye hoggbar skog i området, burde det være muligheter for vesentlig flere gårdsbruk drift her i fremtiden enn de eksisterende 4. Hotellet, 10-12 boliger og 7 bruk i Sørfjorden får drikkevannet fra Sørfjordvatn. Brukerne ved Kobbelveid får drikkevannet sitt fra Kobbelven. Skogbruk Størstedelen av skogen opp gjennom Gjerdalen eies av staten ved Salten Skogforvaltning og representerer ikke så stor verdi for de private bruk i området. Disse skogressursene vil likevel kunne komme kommunen til en god del nytte siden det nå skal bygges vei på vest- og nordsiden av Gjerdalselven og bro over til østsiden av elven og over Tverrelven. Dette og veibygging øst for Gjerdalselven og nord for Tverrelven vil gi skogeiendommene til staten en god veidekning og gjøre skogen vesentlig mer verdifull enn det den har vært til nå.

2-13 Det er bygget en god traktorvei/d~rlig bilveg opp til vestenden av Sørfjordvatn. Tidligere har det vært fløtet både favn ved og furutømmer i vassdraget helt fra Austervatnet. Det meste av favnveden ble nok hogd noe lenger nede. Det ble fløtet senest i begynnelsen av 1970-årene. Ogs~ i Kobbelven har det vært fløtet og det ganske mye både furutømmer og favnved. I forbindelse med skogsdriften i Austervatnvassdraget, ble isen på elver og vatn nyttet bl.d. for å ta seg fram til hogststedene. Ellers må vi huske at isen på Kobbelven også er nyttig for skogbruket. 2.9 Reindrift (Kartbilag 9) Reguleringsområdet ligger sør i Mørkevatn - og nord i Storskog reinbeitedistrikt. Grensen mellom disse går fra østenden av Leirfjorden og videre mot øst over Reinhausen og Langvassfjellet. Mørkvatn brukes sammen med Hamarøy distrikt, og disse har tilsammen seks driftsenheter og ca 1400 rein. Storskog brukes sammen med Sjunkfjell distrikt, og fellesdistriktet har fem driftsenheter og ca 550 rein. Det er særlig områdene nord og vest for Gjerdalselva som har betydning for reindrifta, og da først og fremst som sommerbeite. I Gjerdalen og omkring Gjerdalsvatnet er det svært gode beiteforhold med furu- og bjørkeskog, gras-, lyng- og lavvegetasjon. Dalføret med Gjerdalselva fungerer som en naturlig avgrensning av hovedbeiteområdet mot sør. Arealene mellom Gjerdalselva og grensen mot Storskog ligger utenfor hovedbeiteområdet og har mindre verdi for reindrifta. Det er riktignok noe beite i østenden av Veikvatnet, men dette er lite tilgjengelig for reinen. Det berørte området i Storskog (Austervatnet) brukes ikke til reindrift, og vil trolig heller ikke bli tatt i bruk i framtida. Enkelte rein kan imidlertid streife her tilfeldig.! 2.10 Flom og erosjonssikring (Kartbilag 9). Etter søknad fra grunneierne ble det i årene 1936-38 og 1961-65 utført forbygningsarbeider mot Gjerdalselva ved I

2-14 Alfheim og Myrvang. Mot Kobbelva (ndf. Kobbvatnet) er det utført forbygningsarbeider ved Sandbakk i 1970-71 og ved Kvalhaugmo i 1982. Videre er forbygningsarbeider utført i Sørfjordmo i 1961-64. P.g.a. flomskader på dyrka mark ble det i 1968 satt opp plan til senkning av!sørfjordelva ovenfor fossen. Planen er imidlertid ikke kommet til utførelse da det har vært tvil om nytten av arbeidene står i forhold til kostnadene. Når en ser bort fra sistnevnte senkningsplan som ikke er kommet til utførelse i Sørfjordelva, er det i dag ikke flom og erosjonsproblemer i vassdragene som denne utbygging berører. 2. 11 Transport (K ar tb"l 1 ag 9). Det har tidligere vært noe fløting i Austervatnvassdraget (Sørfjordvassdraget). Selv om det nå er bygget vei i forbindelse med Kobbelvutbyggingen forøvrig, så vil det være behov for å benytte isveger over Kobbelva og noen isveger over Veikvatn.

Slli~ET Pf4UJ 3-5 3 VASSKRAFTPROSJEKTENE 3.1 uthv~gingselaner i 713 Kobbelv Prosj ektet ligger i Sørfold kommune i Nordland fylke. Det omfatter utnyttelse av restfelter nedenfor nedbørfeltet til Kobbelv kraftverk som ni er under utbygging. Prosjektet var opprinnelig en del av statskraftverkenes søknad om utbygging av Kobbelv kraftverk. Det var forutsatt at restfeltene på 200 m-nivået skulle utnyttes i en egen maskin i samma kraftstasjon som for høyt fall i Kobbelv. Under konsesjonsbehandlingen ble det reist en rekke innvendinger mot å ta med det lave fallet i utbyggingen. Innvendingene var stort sett konsentrert om nedre del av Gjerdalen. Hvis utbygging ble tillatt, ble det foreslått minstevassføringer i Gjerdalselva nedenfor Gjerdaisvatnet. I sine koit@entarer til innkomne uttalelser, trakk så statskraftve~kene tilbake sin søknad om utbygging av det lave fallet. Begrunnelsen var følgende: "En utbygging av hele nedre fall uten minstevannføring er lønnsom. Med en minstevannføring i en slik størrelsesorden at det vil ha betydning i den relativt brede Gjerdalselva, komrger økonomien i fare. Når det da samtidig er reist sterke innvendinger mot en regulering av GjerdaIsvatnet og utnyttelsen av vannet herfea, finner vi det riktigst å sløyfe hele nedre utbygging". Hovedstyret i }NE og Olje- og energidepartementet sa seg enige i at nedre utbygging burde utgå. Industrikomiteen i stortinget hadde ingen merknader til dette og utbygging av Kobbelv ble vedtatt i stortinget uten nedre utbygging. Nå~ nå dette prosjektet tas med i Sillnlet Plan, er det ikke noe uttrykk for at Statskraftverkene på nytt vil søke om utbygging. Det må bare ses på som en kartlegging aven mulig ressurs som det eventu=lt kan bli aktuelt I bygge ut en gang i framtiden. Det legges fram to alternativ for utbyggingen, ett hvor felter i Sørfjordvassdraget er med i utbyggingen og ett uten denne overføringen.

SAMLET PLAN 3-6 3.1.A Kraftverksprosjekt alt. A Bilag 3.1.A Bilag 3.2.A VU-skjema Ovet"sikt 3.1.1.A 02 Kobbelv L kraftverk Hoveddata for kraftverket: Installasjon Kraftpt"oduksjon, midlere år Fordeling vinterkraft/sommerkraft Kalkulert kapitalbehov (01.01.82) Brukstid 18 HU 95 GWh 46,5/48,5 GHh 295 mill. kr 5300 timer/år Avløpene fra restfeltene i Gjerdalselv til og med Gjerdalsvatnet og i Veikdalselv til og med Veikdalsvatnet forutsettes utnyttet i en egen kraftstasjon i fjell i nærheten av Kobbelv kraftstasjon som nå er under bygging. Avløpene fra restfeltene i Tverrelva og Kviturbekken tas inn i tunnelen mellom henholdsvis GjerdaIsvatnet og kraftstasjonen og mellom Veikvatnet og kraftstasjonen. Både GjerdaIsvatnet og Veikvatnet blir inntaksmagasin. GjerdaIsvatnet forutsettes regulert l m opp og 1 m ned, : mens Veikvatnet forutsettes regulert 8,7 m opp og 26,3 m ned. Tilløpstunnelen fra Gjer.dalsvatnet blir ca. 7450 m lang og fra Veikvatnet ca. 3920 fil Laug. Begge bunneler forutsettes utført som trykktunneler. Fram til kraftstasjonen 'blir det en fellestunnel på ca. 880 m. I de siste 100 m er det lagt et innstøpt stålrør. Avløpstunnelen blir ca. 280 ro lang og går ut i Kobbvatnet. Som svingebasseng i overvannet forutsettes bygget et luftputebasseng. Adkomsten til kraftstasjonen forutsettes å skje gjennom adkomsttunnelen til Kobbelv kraftstasjon og en ca. 200 m lang avgrening fra denne. Hele tunnelsystemet k~n drives fra kraftstasjonsområdet hvis fullprofilboring blir valgt., Ved konvensjonell dri f t bør det også regnes med et tverl"slag i Gjerdulen. Det må da bygges en avgrening fra veien i Gjerdalen, bro over Gjerdalselva. og fram til påhugget. Veien blir ca. 0,5 bu lang. Det blir også en kort stikkvei fram til dammen ved Gjer:dalsvatnet. Dammen ved Veikvo.tnet forutsettes bygget ved hjelp aven ca. 3,0 km lang traktorvei fra taubanestasjonen for Kobbelv kraftverk. For øvrig forutsettes nyttet anleggsveiene til Kobbelv kraftverk. Maksimal brutto fallhøyde blir 205,4 m.

S,AHLET PLAN 3-7 3.1.8 Kraftverksprosjekt nit. B Bilag 3.1.8 Bilag 3.2.8 VU-Sb:jema Oversikt 3.1.1.8 02 Kobbelv L kraftverk Hoveddata for kraftverket: Installasjon Kraftproduksjon, midlere år Fordeling vinterkraft/sofiuncrkraft Kalkulert kapitalbehov (01.01.82) Brukstid 23 mv 120 Gl,nl 55/65 GWh 388 mill. kr 5200 timer/år Forskjellen fra alt. A er at her forutsettes egsl nyttet avløpet fra restfelter i Sørfjocdvassdraget i Kobbelv L kr-aft.s t as j on. Avløpene fj.~a Auster.vatne\: og 3 bcld~et'føt'es over til Veikvatnet gjennom en 7840 ro lang tunnel. Austervatnet forutsettes regulert 10 ro ned ved hjelp av vverføringstunnelen. Overføringstunnelen kan drives fra et tverrslag nær veien mellom t aub anes t.a s j cnen fo!: Kobbelv krafbverk og Veikvatnet. Veien fra taubanestasjonen må bygges til høyere standard. En kort stikkvei vil fø~e fram til selve tverr~ slaget. 3.2 aydrologi - Reguleringsanlegg 3.2.1 Avløpstasjoner r forbindelse med planleggingen av Kobbelvutbyggingen ble det i 1976 opprettet avløpstasjoner i Fossvatnet (VM 2116), i Veikvatnet (inl 2162) og i Gjerdalsvatnet (V1~ 2163). Fra tidligere fante 1 det avløpstasjon i Kobbvatnet (vtl 729) og i Sørfjordelv (VIi 728). Begge disse ble OPPrett",t i 1916. V}1 729 er benyttet for driftssimuleringer for 02 Kobbelv L kraftverk. De avløpstasjonene som ble opprettet i 1976, er først og fremst benyttet til kontroll av isohydatkartet for området. Kontrollen medførte at avløpene fra restfeltet til Veikvatnet ble vesentlig redusert, mens avløpene fra restfeltet til Gjerdalsvatnet bare ble endret i uvesentlig grad.