Side 1 Forsvarsstudie 07 Forsvarssjefens forsvarsstudie 2007 Kortversjon
Side 2 Forsvarsstudie 07 Side 3 Forsvarsstudie 07 Sverre Diesen General Forsvarssjef Forsvarsstudie 07 (FS 07) er forsvarssjefens anbefaling om den videre utvikling av Forsvaret i et 20-årsperspektiv, og er utarbeidet innenfor rammen av overordnede sikkerhetspolitiske rammer. Studien utgjør det fagmilitære råd til Regjeringen i forbindelse med fremleggingen av en ny langtidsproposisjon for Stortinget våren 2008. Den legger derfor særlig vekt på perioden 2009-2012. Forsvarsstudiens forslag til forsvarsstruktur tar utgangspunkt i Norges sikkerhetspolitiske og strategiske stilling, og de utfordringer vi står overfor i våre egne nærområder. Noen av disse utfordringene må vi som en suveren stat kunne mestre alene. Stilt overfor en trussel om omfattende militær aggresjon fra en annen stat vil vi imidlertid raskt bli avhengige av alliert hjelp. Allianseavhengigheten må derfor gjenspeiles i Forsvarets utforming, og dette er reflektert i studiens forslag til forsvarsstruktur. Dermed har strukturen også de kvaliteter som best setter oss i stand til å løse den siste av Forsvarets dimensjonerende oppgaver, nemlig å delta sammen med våre allierte i internasjonale operasjoner andre steder i verden. Dersom denne strukturen skal kunne vedlikeholdes, må forsvarsbudsjettene fremover følge den eksternt drevne kostnadsveksten i sektoren på ca 2 % per år utover konsumprisindeksen. Hvis ikke, vil strukturen forvitre fortløpende som følge av stadig synkende kjøpekraft. Som følge av dette står Forsvaret på mange måter ved en skillevei. Forsvarsstudien drøfter derfor inngående konsekvensene av ulike økonomiske utviklingsretninger. Denne kortversjonen av FS 07 er laget for at flest mulig skal få anledning til å sette seg inn i hovedproblemstillingene knyttet til spørsmålet om et fremtidig norsk forsvar. INNLEDNING Forsvaret er betydelig modernisert det siste 10-15 årene. I denne perioden er forsvarsstrukturen gradvis blitt mindre, men moderniseringen har bidratt til å gjøre Forsvarets operative evne mer relevant for nye utfordringer. Forsvaret har utviklet seg fra et mobiliseringsforsvar til å bli et fleksibelt redskap for å håndtere et langt bredere trusselbilde. Fornyelsen av strukturen og de store personell- og ledelsesreformene har utvilsomt brakt Forsvaret på rett vei. Denne utviklingen må fortsette, fordi Forsvaret fremdeles står overfor betydelige utfordringer knyttet til forholdet mellom oppgaver, aktivitetsnivå, struktur og budsjetter. Målet med Forsvarsstudie 07 (FS 07) har vært å videreutvikle Forsvaret som et relevant og fleksibelt militært virkemiddel for myndighetene innenfor en gitt økonomisk planforutsetning. Studien har arbeidet innenfor de overordnede sikkerhets- og forsvarspolitiske rammer, spesielt Forsvarets oppgaver som er vedtatt av Stortinget. Forsvarets evne til å håndtere viktige nasjonale oppgaver, utfordringer i nordområdene, samt evne til å bidra relevant til operasjoner i regi av NATO og FN, har stått sentralt i studiens arbeid. Studien har videre lagt betydelig vekt på utvikling av kompetanse- og personellområdet for å ivareta de ansatte og Forsvarets behov. De politiske myndighetene og samfunnet har en berettiget forventning om at Forsvaret skal holde sine budsjetter og anvende ressursene til det beste for fellesskapet. Utgangspunktet for studien har derfor vært å presentere anbefalinger som gjenspeiler en nøktern optimistisk forventning til den fremtidige budsjettutviklingen, og en forsvarsstruktur som er bærekraftig over tid. Studiens anbefalte forsvarsstruktur vil i hovedtrekk være på plass først ved utgangen av 2016. Dette skyldes blant annet økonomiske rammer, organisasjonens gjennomføringsevne med hensyn til materiellprosjekter og prosjekter knyttet til eiendom, bygg og anlegg (EBA) og tiden det tar å videreutvikle personellstrukturen i ønsket retning. For å kunne nå målsetningene for 2016, er også utvikingen mot og målbildet 2012 beskrevet. I tillegg gis en overordnet beskrivelse av Forsvarets utvikling frem mot 2028.
Side 4 Forsvarsstudie 07 GRUNNLAGET FOR FORSVARETS VIDERE UTVIKLING Side 5 Forsvarsstudie 07 av relevante militære kapasiteter som raskt kan settes inn ved behov. En eventuell militær konflikt i Norge eller norske nærområder vil i overskuelig fremtid være veldig forskjellig fra den type angrep det ble planlagt for under den kalde krigen. Det dreier seg ikke lenger om massiv invasjon for å annektere store norske områder innenfor rammen av en europeisk storkrig. I dag kan det i stedet dreie seg om isolert og begrenset bruk av makt for å presse regjeringen til å endre kurs i et politisk stridsspørsmål eller bøye seg for konkrete krav. Den militære trussel eller utfordring som Forsvaret må kunne møte har således en annen karakter enn før. Da er det behov for fleksible styrker som kan klargjøres raskt og forflytte seg til et aktuelt område. Det krever igjen at befal og vervede er godt trent, og at materiellet er klart. FS 07 legger derfor opp til en nøktern teknologisk standard ved materiell messig fornyelse av strukturen. Utviklingen av fremtidige kapasiteter henger nøye sammen med en aktiv tilnærming til, og en bevisst prioritering av, teknologi og kunnskap som bidrar til å knytte aktører sammen i nettverk. Evnen til å operere i nettverk internt, og med styrker fra ulike land er fundamentalt for å gjennomføre effektive operasjoner. Et moderne forsvar er uansett oppdrag bygget opp rundt tre sett av komponenter: Effektive sensorer (radar, passive sensorer og liknende) Moderne sambands- og kommunikasjonssystemer (blant annet satellittsamband for kommunikasjon med deployerte styrker og overføring av sanntids situasjonsbilde til beslutningstakere). Virkningsfulle effektorer (systemer med tradisjonell våpenvirkning, systemer som utnytter det elektromagnetiske spektrum, og systemer for å trenge inn i, ødelegge eller manipulere motpartens informasjonssystemer). Forsvaret må likevel fortsatt være tilstede med alle forsvarsgrenene i både nord og sør. Det er imidlertid den operative evnen til avdelingene, og ikke tilstedeværelse i form av baser og garnisoner, som gjør Forsvaret i stand til å svare på utfordringer og løse sine oppgaver. Forsvarets oppgaver og ambisjonsnivå FS 07 har lagt til grunn de oppgavene som ble vedtatt i forbindelse med St.prp. nr. 42 (2003-2004). Et realistisk ambisjonsnivå for et moderne forsvar opp mot de oppgaver Norge må kunne ivareta alene innebærer: Å sikre nasjonalt beslutningsgrunnlag gjennom tidsmessig overvåking og etterretning. Å håndheve norsk suverenitet og ivareta norsk myndighetsutøvelse på avgrensede områder. Å forebygge og håndtere episoder og sikkerhetspolitiske kriser i Norge og norske områder. I tillegg kommer oppgavene Norge må kunne bidra til sammen med allierte. I første rekke gjelder dette evne til å forsvare norske interesser og norsk område dersom en konflikt eskalerer til full krig. Dette vil kreve store allierte forsterkninger og derfor være en kollektiv forsvarsoppgave for NATO. Skal norske myndigheter ha politisk og militær innflytelse over en større alliert operasjon i Norge, må Forsvaret være i stand til å stille relevante og viktige styrkebidrag i en slik operasjon. Dermed vil dette også påvirke forsvarsstrukturen, ikke minst kvalitetsmessig. Allianseavhengigheten og samvirkeevnen må derfor gjenspeiles i Forsvarets utforming. Dermed har strukturen også kvaliteter som setter den i stand til å løse den siste av Forsvarets dimensjonerende oppgaver, nemlig å delta sammen med allierte i flernasjonal krisehåndtering og flernasjonale operasjoner andre steder i verden. Hvilket ambisjonsnivå som kan nås innenfor Forsvarets oppgaver, bestemmes av de økonomiske rammebetingelsene og hvordan Forsvarets ulike kapasiteter og strukturelementer prioriteres innenfor disse rammene. Utfordringer mot Norge og i nærområdene Nasjonale trusselvurderinger indikerer en lav sannsynlighet for om fattende militært angrep på Norge i overskuelig fremtid. NATOs trusselvurderinger peker i samme retning. I den grad maktbruk mot Norge vil kunne bli aktuelt, vil den sannsynligvis være begrenset både geografisk og i tid. Suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse i de store havområdene i nord er krevende, og utfordringene vil vokse i takt med økningen i næringsvirksomheten og det øvrige aktivitetsnivået i regionen. Utfordringene i nordområdene må møtes med et bredt spekter av virkemidler, hvorav de militære kan utgjøre ett element. Fremveksten av internasjonal terrorisme og trusselen fra masseødeleggelsesmidler er utviklingstrekk som også Forsvaret må forholde seg til. Norge må ha en selvstendig krisehåndteringsevne, bestående Internasjonale utviklingstrekk Utviklingen de senere årene viser at risikobildet er mer sammensatt enn før. Konflikter i andre deler av verden vil i større grad påvirke norsk sikkerhet. Det flernasjonale samarbeidet i Europa er i utvikling. Erfaringene fra operasjoner i f.eks. Afghanistan, viser at komplekse sikkerhetsutfordringer forutsetter koordinert anvendelse av mange typer virkemidler. Militærmakt alene vil ikke kunne skape et trygt og stabilt samfunn, men må brukes sammen med, og være koordinert med økonomiske, politiske, humanitære og andre virkemidler. Det flernasjonale samarbeidet i Europa er i utvikling. Opprettelsen av NATO Response Force (NRF) og EU Battle Group (EUBG) viser hvordan nasjonale styrker i økende grad bidrar til å utvikle militærmakten innenfor en internasjonal ramme. I en situasjon med stramme økonomiske rammer og felles grenseoverskridende utfordringer, er flernasjonalt samarbeid ikke lenger kun et alternativ til nasjonale løsninger, men en forutsetning for å opprettholde og videreutvikle bredden og dybden i landenes operative kapasiteter. Den teknologiske utviklingen og nettverksbasert forsvar Utvikling og anskaffelser av militært materiell er meget kostbart, og Komponentene integreres i informasjonsnettverk og innebærer at den samlede organisasjonens ressurser og kapasiteter kan utnyttes mer effektivt. Konseptet betegnes nettverksbasert forsvar (NbF), og er en naturlig konsekvens av informasjonsteknologiens gjennombrudd på det militære området. NbF vil like mye gi et fortrinn i forbindelse med freds- og stabiliseringsoperasjoner som i forbindelse med høyintensitets krigsoperasjoner. Særlig er dette viktig for de nasjonale oppgavene, der Forsvaret daglig overvåker store interesseområder. Når flere plattformer som maritime overvåkingsfly, Kystvaktens far tøyer, ubåter og kampfly er knyttet sammen i et kommunikasjonsnettverk under en fellesoperativ ledelse, gir dette en sterkt forbedret evne til myndighetsutøvelse, suverenitetshevdelse og krisehåndtering. Økonomiske forutsetninger FS 07 anbefaler en forsvarsstruktur i strukturmessig og økonomisk balanse, basert på et videreført pris- og lønnskompensert 2008-budsjett. Dette gjør det mulig å videreføre en stabil forsvarsstruktur med en operativ evne på tilnærmet dagens nivå, men med nødvendige endringer også i operativ struktur. Det er også utarbeidet en plan for hvordan Forsvaret gradvis kan bygges ned, dersom denne økonomiske forutsetningen ikke blir innfridd.
Side 6 Forsvarsstudie 07 DET FREMTIDIGE FORSVARET Side 7 Forsvarsstudie 07 Risikobildet og sikkerhetsutfordringene er omskiftelige. Forsvaret må derfor være innrettet slik at det raskt kan tilpasses endringer i omgivelsene. Dette betyr at oppgaver, ambisjonsnivåer, struktur, utdanning og trening kontinuerlig må justeres, alt ettersom omgivelsene krever det. Følgende trekk vil prege den videre utviklingen av Forsvaret: Norge har nasjonale sikkerhetsutfordringer, særlig i nordområdene, som må kunne håndteres på egen hånd uten støtte fra allierte. Spennet av mulige utfordringer tilsier blant annet at styrkene må kunne settes inn raskt og at de må være fleksible og scenariorobuste, dvs. kunne brukes i flere typer utfordringer for at Forsvaret skal være best mulig rustet til å løse oppgavene sine. Forsvaret skal bidra til rettferdig byrdefordeling i NATO ved å kunne delta i hele bredden av operasjoner, også sammen med ikke-militære aktører. De fleste typer operasjoner, enten de finner sted innenfor rammen av NATO, FN eller EU, vil kreve at Forsvaret kan gjennomføre høyintensive stridshandlinger. Behovet for en slik evne følger av oppgavene og Norges allianseforpliktelser, og er et viktig premiss for Forsvarets videre utvikling. Ettersom Forsvaret blir mindre, blir det nødvendig å utnytte de synergier som ny teknologi og ny kompetanse kan gi for effektiv oppgaveløsning. Utviklingen tilsier økt behov for å operere med moderne informasjonsinfrastruktur og nettverksbaserte kapasiteter. Det anbefales et høyt ambisjonsnivå for utvikling av nettverksbasert forsvar. Målet er, innen 2012, at nettverksbaserte kapasiteter og nettverkstenkning er integrert i Forsvaret. Det er behov for å videreutvikle flernasjonale samarbeidsformer som gir størst mulig økonomiske og operative effekter, samtidig som Norge opprettholder størst mulig grad av nasjonal handlefrihet ved bruk av militærmakt. Norge og Sverige har, innenfor rammen av de respektive lands forsvarsstudier, identifisert tiltak som anbefales iverksatt gjennom neste langtidsplan. Kompetanse er en strategisk ressurs. Det vil fortsatt være behov for å bruke betydelige ressurser på kompetanseutvikling og -styring i Forsvaret. ANBEFALT Kommando- STRUKTUR Det anbefales å innføre enkelte nye funksjoner i forsvarsstaben. Blant annet opprettes det en sjef med ansvar for logistikkområdet (SJ LOG), en generalinspektør for informasjonsinfrastrukturområdet (GI INI). Disse sjefene anbefales lagt på samme nivå som generalinspektørene (nivå 2), og vil således være en del av den fremtidige forsvarsstaben (FST). Kommandostrukturen justeres for å skape bedre samsvar mellom apparatet som skal lede og de avdelinger som skal ledes, og for å klargjøre ansvar og myndighetsforholdene i ledelses- og kommandofunksjonene. Kommandostrukturen er utformet for å sikre riktige beslutninger, og må la seg bemanne over tid gjennom rekruttering fra den anbefalte strukturen. Det anbefales å legge ned Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK) og Landsdelskommando Nord-Norge (LDKN), og opprette ett operativt hovedkvarter for Forsvaret på Reitan. Forsvarets operative hovedkvarter lokaliseres sammen med et nytt senter for luftovervåkning og stridsledelse (LOS). Forsvarets operative hovedkvarter og den nye LOS-enheten vil ivareta alle oppgaver og funksjoner som i dag utføres av FOHK, LDKN og LOS-enhetene på Sørreisa og Mågerø.
Side 8 Forsvarsstudie 07 ANBEFALT OPERATIV STRUKTUR Side 9 Forsvarsstudie 07 Forsvarsstrukturen vil primært bestå av stående styrker med tilstrekkelig reaksjonsevne, treningsstandard og materiell standard. Disse suppleres med et fortsatt mobiliseringsbasert, men godt trent og utstyrt heimevern. Heimevernet skal gi Forsvaret evne til å sikre viktig infrastruktur og virksomhet, og ha nødvendig utholdenhet og seighet. Økt kvalitet på styrkene er en forutsetning for å kunne operere nært sammen med allierte styrker. Det er forutsetningen for at norsk medvirkning i en alliert operasjon på norsk område skal kunne realiseres. Dermed er disse avdelingene også egnet som norske styrkebidrag i internasjonale operasjoner i regi av NATO, FN eller andre organisasjoner. Dette endrer ikke strukturens grunnleggende hensikt, som primært er å sikre regjeringen handlefrihet i en krise i Norge eller nærområdene. Fellesavdelinger Følgende avdelinger og virksomheter videreføres i stor grad som i dag: Etterretningstjenesten, overvåkningskapasiteter (blant annet fortsatt deltakelse i NATOs luftbårne luftovervåkingskapasitet (AWACS), og fortsatt støtte til NATOs arbeid med å etablere en felles luftbåren bakke overvåkingskapasitet (AGS)), enhet for datanettverks operasjoner (CNO-enhet), deployerbare kommunikasjonssystemer (CIS TG), strategisk luft- og sjøtransport, terminalvirksomhet (AOU og CTU), eksplosivrydding (EOD/IEDD), og evnen til å etablere, vedlikeholde og avvikle baser i utlandet (TEF). Gjenværende mobiliseringsavdelinger, med unntak av vertslandsstøttebataljonen, er erstattet av avdelinger basert på personell i daglig tjeneste og personell som har tegnet beredskapskontrakt med Forsvaret for å sikre nødvendig reaksjonsevne. Enheter som videreføres som erstatning for mobiliseringsstrukturen er Forsvarets felles sanitetsstyrker, ett militærpolitikompani i Hæren og en operativ felles militærpolitienhet integrert med Forsvarets militærpoliti avdeling, to land transportkompanier (ett i Hæren og ett ved Forsvarets kompetanse senter for logistikk og operativ støtte (FKL)) og fem felles transportkontrollgrupper. Det videreføres deployerbar logistikk til å støtte Forsvarets operative struktur med alle klasser forsyninger og tjenester. Det skal kunne etableres inntil tre logistikkbaser samtidig. Alle felles logistikk- og støtteavdelinger er utformet for nasjonale styrker og skal også kunne inngå i flernasjonale styrkesammensetninger. Innenfor informasjonsinfrastrukturen (INI) vil det være et prioritert satsingsområde å få kontinuerlig tilgang til langtrekkende sambandsmidler med høy kapasitet. Det anbefales derfor at Forsvaret anskaffer en militær kommunikasjonssatellitt og tilhørende terminalutstyr, samt en økt satsing på sikkerhet og løsninger for deling av informasjon. Hæren Hæren styrkes betraktelig gjennom økning av antall årsverk, spesielt vervede og spesialistbefal. Anbefalt hærstruktur består av Forsvarets spesialkommando/hærens jegerkommando (FSK/HJK), HM Kongens garde, Garnisonen i Sør-Varanger (GSV) og en redusert brigade (Briga de Nord (Brig N)). I brigaden inngår det et ledelseselement, to stående mekaniserte manøverbataljoner, samt taktisk støtte og logistikk. Spesialstyrkene og innsatsstrukturen i Brigade Nord kan også settes inn i operasjoner utenfor Norge. HM Kongens garde og Garnisonen i Sør-Varanger videreføres som vernepliktsbaserte avdelinger med tilnærmet samme organisering som i dag, mens Forsvarets spesialkommando/hærens jegerkommando styrkes. Brigadens ledelseselement er mobilt og skal ivareta taktisk ledelse av egne og eventuelt tildelte landstyrker. Kjernen i den reduserte brigaden består av to tilnærmet like mekaniserte manøverbataljoner. I tillegg inngår ledelsesstøtteavdelingene (Etterretningsbataljonen, inkludert dagens Jegerkompani, Militærpolitikompani og Sambandsbataljonen), taktiske støtteavdelinger (Artilleribataljonen og Ingeniørbataljonen) og støtte- og logistikkavdelinger (Logistikkbataljonen og Sanitetsbataljonen). I de mekaniserte bataljonene inngår også noen nye kapasiteter i form av organisk bataljonsluftvern og førerløse luftfarkoster (UAV) for oppklaring og rekognosering. Den reduserte brigadens avdelinger består av vervede mannskaper i samtrente avdelinger, og holder derfor en høy beredskap for nasjonal krisehåndtering og annen innsats. Videre utdannes vernepliktige mannskaper for verving i de stående avdelingene, som et tillegg til innsatsstrukturen. Hærens utholdenhet i internasjonale operasjoner styrkes ved at det overføres vannrenselag, transportkompani og reparasjonskapasitet fra Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) og Forsvarets kompetansesenter for logistikk og operativ støtte (FKL). Sjøforsvaret For å ivareta de maritime basiskapasitetene, videreføres en fartøysstruktur med fem fregatter med NH 90 helikoptre, seks mineryddingsfartøyer og seks ubåter. Marinens jegervåpen videreføres som i dag med marinejegere, kystjegere og minedykkere for kystnære operasjoner. Marinejegerkommandoen (MJK) og Kystjegerkommandoen (KJK) styrkes. Taktisk maritim kommandostab (CNORTG) videreføres for å lede integrerte maritime operasjoner. Nytt logistikk- og transportfartøy innføres for å styrke utholdenheten, og forbedre evnen til å deployere integrerte maritime styrkesammensetninger. Skjold-klasse missiltorpedobåter (MTB) er utviklet primært for kystnære operasjoner i en anti-invasjonsrolle for å kunne senke store overflatefartøyer med langtrekkende sjømålsmissiler. I den anbefalte strukturen har både fregatter, ubåter og kampfly en god evne til å bekjempe overflatemål. MTB Skjold tilfører dermed ikke vesentlige nye kapasiteter som ikke allerede inngår i strukturen. Med bakgrunn i en vurdering av MTB Skjold opp mot andre strukturelementer, de operative behovene og de økonomiske rammene, anbefales det å ikke videreføre MTB Skjold. Kystvakten videreføres med ti havgående fartøyer og fem fartøyer for indre kystvakttjeneste. Av de ti havgående fartøyene, vil KV Svalbard og de tre fartøyene av Nordkapp-klassen operere med nye NH 90 heli koptre. Fartøyene i indre kystvakt utrustes med mindre hurtiggående patruljefartøyer. Luftforsvaret Luftforsvaret viderefører bredden av dagens kapasiteter. 57 F-16 kampfly videreføres i neste planperiode. 48 F-16 er
Side 10 Forsvarsstudie 07 Heimevernet Side 11 Forsvarsstudie 07 dimensjon erende for styrkeproduksjon og ambisjonsnivået. De ni øvrige F-16 beholdes som reservemateriell. Dette er nødvendig for å tilfredsstille ambisjonsnivået, redusere usikkerheten om flåtens tekniske status og forventede levetid, og for å ta høyde for usikkerheten tilknyttet tidspunktet for å innføre nye kampfly. Flyene for elektronisk krigføring (DA-20) er et viktig støtteelement i både operasjoner og trening og videreføres. Luftforsvaret skal fortsatt understøtte de maritime operasjonene ved å videreføre seks P-3 C/N maritime patruljefly, samt å fortsette innfasingen av totalt 14 NH 90-helikoptre til støtte for fregatt og kystvakt. Luftforsvaret viderefører taktisk transportkapasitet ved å innføre fire nye C-130J transportfly til erstatning for seks C-130H. Luftforsvaret skal fortsette satsningen på støtte til spesialstyrker ved at ti Bell 412SP-helikoptre oppgraderes for å støtte spesialoperasjoner. De åtte Bell-helikoptrene som ikke oppgraders, vil på sikt bli faset ut og erstattet med ti nye middelstunge taktiske transporthelikoptre. Disse skal øke den taktiske mobiliteten for relevante enheter i Hæren, Sjøforsvaret og Heimevernet. Basesettstrukturen samlokaliseres og etableres under én felles ledelse sammen med NASAMS missilluftvernstruktur. Redningshelikoptertjenesten videreføres, og beredskapen styrkes ytter ligere i henhold til Justisdepartementets krav og retningslinjer. Nye kampfly Anskaffelsen av nye kampfly til erstatning for dagens F-16 vil bli den største enkeltinvesteringen i Forsvaret. Kampfly er kjernekapasiteten for å hevde nasjonal suverenitet og for å oppnå en nødvendig grad av kontroll i luftrommet. Den operative fleksibiliteten, kombinert med høy reaksjonsevne og lang rekkevidde, gjør kampfly relevant i mange potensielle krisesituasjoner, enten utfordringen finner sted i luften, på land eller til havs. I tillegg til å ha en selvstendig evne til å løse oppdrag, er kampflyene en forutsetning for å kunne utnytte sjø- og landstyrker fullt ut. Den operative kapasiteten som kampfly representerer er derfor meget sentral i Forsvarets totale operative samvirkesystem. Dagens F-16, med planlagte oppgraderinger, har forventet operativ levetid til 2015-2020. Det anbefales å videreføre den nåværende F-16-strukturen og anskaffe nye kampfly til erstatning for F-16 fra ca. 2015. Heimevernets operative struktur foreslås redusert fra 50 000 til 30 000 befal og mannskaper, og antallet heimevernsdistrikter reduseres fra 13 til ti. Det anbefales videre at kvalitetsreformen videreføres. Heimevernets styrkestruktur skal være differensiert med ca. 5 000 befal og mannskaper i innsatsstyrkene og ca. 25 000 i forsterkningsstyrkene. Heimevernet organiseres i taktiske enheter med noe økt mobilitet. Styrkene i det enkelte heimevernsdistrikt sentraliseres i nødvendig grad, og antallet taktiske enheter etableres med bakgrunn i befolkningsgrunnlag og oppgaver. Det sivil-militære samarbeidet på lokalt plan overføres i all hovedsak til distriktsnivået. Ambisjonsnivået for det sivil-militære samarbeidet må tilpasses den nye organisasjonen med distrikter og taktiske enheter. Heimevernets distriktsstaber er en del av den nasjonale kommandostrukturen, og ivaretar det territorielle ansvaret på vegne av Forsvarets operative hovedkvarter. Dette innebærer ansvar for å planlegge og, i gitte tilfeller, lede landmilitær innsats, samt ivareta sivil-militært samarbeid. Heimevernet vil fortsatt kunne stille 20 % av styrken til innsats på meget kort varsel og deretter vedlikeholde dette volumet over tid. Dette innebærer at Heimevernet vil kunne stille et volum på inntil 6 000 befal og mannskaper på landsbasis for samtidig innsats. Følgelig videreføres evnen til å gjennomføre objektsikring over tid, men for et redusert antall objekter. Heimevernsmannskaper skal kunne delta i internasjonale operasjoner på frivillig basis. Den operative strukturens evner Den foreslåtte strukturen viderefører i hovedsak dagens operative evne. Det er lagt vekt på å sikre kapasitet til overvåking og situasjonsforståelse, samt suverenitetshevdelse og evne til krisehåndtering i Norge og norske nærområder. Disse oppgavene vil kunne utføres på et tilfredsstillende nivå. Strukturen gir derimot ingen selvstendig nasjonal evne til forsvar mot et omfattende angrep som også omfatter landterritoriet. I en slik situasjon vil Norge være avhengig av at betydelige allierte forsterkninger er på plass, før et omfattende angrep eventuelt settes inn. Det må understrekes at dette heller ikke ville vært en mulig ambisjon med en annen prioritering innenfor den økonomiske rammen. Verken norske eller NATOs trusselvurderinger tilsier at Forsvaret bør innrettes mot et slikt scenario. Evnen til å støtte politiet i forbindelse med asymmetriske angrep, og håndtere denne trusselen selvstendig så langt dette er et militært ansvar, vurderes som god. Imidlertid vil en reduksjon av sårbarheten mot mer sofistikerte terroranslag, som for eksempel elektroniske anslag og angrep i det computergenererte rom mot samfunnsfunksjoner, ikke kunne oppnås med militære midler alene. Deltakelse i internasjonale operasjoner krever både rask innsetting i flernasjonal krisehåndtering (innsats) og deltakelse i langvarige stabiliserings operasjoner (utholdenhet). Med den anbefalte strukturen har Forsvaret evne til å delta i hele spekteret av internasjonale operasjoner med relevante og etterspurte styrkebidrag av høy kvalitet både fra Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret. Med den anbefalte strukturen kan Forsvaret samlet sett vedlikeholde et kontinuerlig bidrag med landstyrker til inter nasjonale operasjoner på ca. 600 personer. For Hærens del kan styrkebidragene organiseres på to prinsipielt ulike måter, enten gjennom vedlikehold av en kompanistridsgruppe over lang tid, eller bidrag av en bataljonsgruppe i to kontingenter på til sammen ett år. Hærens bidrag til internasjonale operasjoner bør baseres på bruk av en samlet bataljon, fremfor oppstykking av avdelingen i mindre styrkepakker. Dette gir mulighet til å holde avdelingene mest mulig samlet og intakt både ute og hjemme, for ikke å risikere både svekket beredskap, svekket kompetanse og oppløsning av avdelingsidentiteten. Et kontinuerlig engasjement ute bør derfor i stedet betjenes ved å rullere styrkebidrag fra alle deler av Forsvaret. Dette vil også være ønskelig for å spre erfarings- og kompetansetilfanget, samt belastningen på større deler av Forsvarets struktur.
Side 12 Forsvarsstudie 07 FORSVARETS PERSONELL- OG KOMPETANSE- STRUKTUR Å videreutvikle kompetanse- og personellstrukturen for å møte nye kompetansekrav er et satsningsområde for Forsvaret. Den gode kompetanse og kvalitet som er i Forsvarets personellkorps skal videreutvikles for å øke den operative evnen. Operative krav og behov vil være styrende for hvordan kompetanse- og personellstrukturen skal fremskaffes og forvaltes. De største utfordringene fremover blir å rekruttere, utvikle, og anvende personellet, slik at personellstrukturen blir mer balansert med hensyn til sammensetning, tilgjengelighet, gradstruktur og kjønn. Det er sentralt å beholde kvalifisert og motivert personell, samtidig som arbeidet med å utvikle gode arbeidsforhold og trivsel i Forsvaret videreføres. Vervede Antallet vervede vil øke i hele strukturen med stående styrker for nasjonale og internasjonale oppgaver. Kontraktsperioden skal som hovedregel være tre eller seks år. I tråd med de vervedes ønsker, utvides samlet vervingstid fra det som i praksis er seks år i dag, til tolv år. Dette for å øke kontinuiteten og ivareta kompetanse på de lavere nivå. Vervede skal så tidlig som mulig stimuleres til å gjennomføre grunnleggende befalskurs, med sikte på tilstrekkelig overgang til spesialistbefal og/eller yrkestilsetting som offiser. Avdeling/spesialistbefal Avdelingsbefalsordningen skal videreutvikles i tråd med ordningens intensjon. Dette befalet skal ha større kontinuitet for økt anvendelse i operasjoner og erfaringsbasert spisskompetanse. Betegnelsen avdelingsbefal anbefales endret til spesialistbefal for å oppnå større samsvar mellom betegnelsen, kompetanse og funksjon. Spesialistbefalsordningen skal rendyrkes, med en bevisstgjøring rundt egen rolle og profesjonsidentitet. Spesialistbefalet er en viktig komplementær personellgruppe til vervede og yrkesbefalet. Aldersgrensen på 35 år, med mulighet for utvidelse opp til 38 år, videreføres. Gode overgangsordninger til yrkesoffiserskorpset, alternativt til sivile stillinger med beordringsplikt, bør utarbeides for å sikre kontinuitet og ivaretakelse av kritisk kompetanse. Yrkesbefal Behovet for yrkesbefal i den nye strukturen vil bli noe mindre enn det er i dag. Det vil fortsatt være behov for å yrkestilsette befal uten gjennomført grunnleggende offisersutdanning for spesielle kompetansekategorier. Det anbefales å videreføre dagens befalsordning for yrkesbefalet fra kapteinsnivå (eller tilsvarende) og høyere. Side 13 Forsvarsstudie 07 Forsvarets organisasjonskultur og teknologiske utvikling Forsvarets organisasjonskultur skal være preget av et personell- og kompetansemessig mangfold. Det betyr større aksept for ulikheter i personellets kunnskap, erfaring, kjønn, alder og flerkulturell bakgrunn. Større evne og vilje til å fremskaffe og verdsette gjensidig avhengig og utfyllende kompetanse er nødvendig. Videreutvikling av profesjonsidentitet, spesialistkompetanse og horisontal karriere er satsningsområder for å tydeliggjøre identitet, roller og ansvar for både militær og sivile profesjoner i Forsvaret. Økt satsning på nettverksløsninger vil utfordre den tradisjonelle hierarkiske organisering, lederskapsformene, etablerte kunnskaper, kulturen, kommunikasjonsformene og tempoet. Medarbeidernes kompe tanse og behovet for fleksible ordninger med hensyn til arbeidstid, -miljø og -sted vil i økende grad utfordre etablerte løsninger. Det bør satses på å utvikle lederskapet slik at de mulighetene som nettverksbasering gir, utnyttes. Personellstrukturen Det er behov for å øke andelen avdelingsbefal og vervede, samtidig som andelen sivile og yrkesoffiserer må reduseres. Personellstrukturen har for høy andel personell med stor breddekompetanse, og det er nødvendig å øke antallet spesialister med dybdekompetanse. Gradsstrukturen skal tilpasses et redusert behov for militære stillinger på gradsnivåene fra major/orlogskaptein til oberst/kommandør og høyere nivå i Forsvarets øverste ledelse og i fellesinstitusjonene. Samtidig anbefales det at laveste befalsgrad senkes fra sersjant/kvartermester til korporal/ledende menig. En mer fleksibel anvendelse av personellressursene vil styrke Forsvarets evne til å løse oppgavene. Det må arbeides videre for å nå målet om økt kvinneandel i Forsvaret. Verneplikt og sesjon Verneplikten skal videreutvikles i tråd med Forsvarets behov. Verneplikten er et viktig grunnlag for å rekruttere til ulike funksjoner og utdanninger i Forsvaret. Det anbefales to hovedretninger på utdanningen: Én for utdanning av mannskaper til operative avdelinger med høy reaksjonsevne, og én for utdanning av mannskaper for tjenestegjøring i fredsoperative avdelinger. Tjenesten vil med denne innretningen bli mer kostnadseffektiv, relevant og meningsfull for den enkelte, samtidig som den gir operativ struktur større anvendbarhet enn dagens innretning. Det er behov for å bedre informasjonen, øke kvaliteten på sesjonsprosessen, og ivareta de vernepliktige og Forsvarets behov på en bedre måte. En ny sesjonsordning skal sikre bedre samsvar mellom Forsvarets behov og den enkeltes ønsker, og vil trolig styrke sesjonens anseelse i samfunnet. Det anbefales derfor en ny todelt sesjonsordning: Del 1 skal være nettbasert med egenerklæring/selv-sesjonering, og skal være pliktig for både kvinner og menn. Del 2 innebærer oppmøte ved sesjonsstedet for de som er utvalgt etter del 1. Del 2 skal være pliktig for menn, og frivillig for kvinner. Antallet vernepliktige mannskaper i støttefunksjoner skal reduseres til det strengt nødvendige, og bør vurderes erstattet av fast ansatte sivile eller vervede der dette er hensiktsmessig. Sivile Det anbefales å gjøre om en del militære stillinger uten beordringsplikt i støttestrukturen til sivile, spesielt innenfor administrative og økonomiske funksjoner, for å øke kontinuitet og tilgjengelighet. Det legges også til rette for større fleksibilitet med hensyn til de siviles muligheter til å delta ved Forsvarets skoler og kursaktivitet. Det er også behov for å gjøre en del sivile stillinger om til militære i deler av støttestrukturen, for å understøtte den operative virksomheten i hele bredden av Forsvarets oppgaver, nasjonalt og internasjonalt. Reservebefal og interesseorganisasjoner Reservebefalet vil fortsatt være en viktig reserve ved behov for å styrke de stående avdelingene. De besitter verdifull kompetanse og kan bidra til økt utholdenhet. Samarbeidet med reservebefalets organisasjoner videreutvikles. Samarbeidet med andre interesseorganisasjoner og støttespillere for Forsvaret bør videreutvikles, slik at Forsvaret står best mulig rustet til å møte nye utfordringer.
Side 14 Forsvarsstudie 07 Rekruttere personell Det er en sentral utfordring for Forsvaret å rekruttere flere kvinner, vervede, spesialistbefal og personell med militær og sivil dybdekompetanse. Det er derfor behov for å fornye tilnærmingen for rekruttering til og i Forsvaret. I denne sammenheng er det utarbeidet en strategi for rekrutteringsvirksomheten, som anbefales implementert. Hensikten er å gjøre Forsvaret mer kjent, åpent og tilgjengelig for befolkningen og sette økte krav til og fokus på Forsvarets rekrutteringsarbeid. Det er også en ambisjon om å øke kvinneandelen betydelig gjennom mål rettet rekruttering og god tilrettelegging for kvinners tjeneste i Forsvaret. Det skal etableres en felles nettportal og et kontaktsenter for all rekruttering til og i Forsvaret, med Vernepliktsverket som koordinator. Det anbefales økt samhandling mellom aktørene som ivaretar rekrutteringsaktivitetene i Forsvaret i dag. Samtidig etableres en rekrutterings-/seleksjons- og disponeringsenhet hos hver styrkeprodusent. Utvikling av personellet Forsvaret er på flere områder en kompetanseintensiv virksomhet. Det skal fortsatt satses betydelige ressurser på kompetanseutvikling. De tre utdanningsnivåene grunnleggende befalsutdanning (GBU), grunnleggende offisersutdanning (GOU) og videregående offisersutdanning (VOU) og Forsvarets høgskole, utgjør sammen med våpen- og fagskolene, rekruttskolene og kompetanse- og kurssentrene, et helhetlig militært utdanningssystem. For å oppnå bedre kompetanseproduksjon og fleksibilitet skal utdanningssystemet normalt være modulbasert og skal ikke duplisere de sivile utdanningstilbudene. Det skal tilstrebes tettere samarbeid mellom Forsvarets utdanningsinstitusjoner og utviklingsmiljøene. Akkrediteringen (jf. universitets- og høyskoleloven) av de tre krigsskolene, Forsvarets stabsskole og Forsvarets ingeniørhøgskole, åpner for bedre samarbeid med det sivile utdanningssystemet. Fokus i det militære utdanningssystemet skal være på militær profesjonsrettet utdanning med tilpasset kursproduksjon. Treårig bachelor på grunnleggende offisersutdanningsnivå og toårig master på videregående offisersutdanningsnivå i militære studier videreføres. Det skal søkes utstrakt flernasjonalt militært samarbeid innenfor blant annet utdanning og trening, der dette er hensiktsmessig. Rekruttskolen for HM Kongens garde videreføres på Terningmoen. Felles rekruttutdanning for Sjøforsvaret og Luftforsvaret på KNM Harald Haarfagre på Madla legges ned, og utdanningen flyttes til henholdsvis Bergen og Luftforsvarets skolesenter på Kjevik. Dette vil gi styrkeprodusentene et helhetlig ende-til-ende-ansvar for den grunnleggende utdanning i egen forsvarsgren. Grunnleggende befalsutdanning videreføres ved Hærens befalsskole, Luftforsvarets befalsskole, Befalsskolen for etterretning og språk, og Forsvarets tekniske befalsskole. Befalsskolen for Sjøforsvaret legges ned i Horten og flyttes til Bergen. Heimevernets befalsskole lokalisert på Værnes, legges ned. Forsvarets ingeniørskole videre føres sammen med en nyopprettet grunnleggende fagutdanning på befalsskolenivå for informasjonsinfrastruktur lokalisert på Kolsås eller på Sessvollmoen. Grunnleggende offisersutdanning videreføres ved dagens tre krigsskoler. Det etableres en grunnleggende ikke-nivådannende stabsutdanning, i hovedsak nettbasert, ved Forsvarets skolesenter. Videregående offisersutdanning ved Forsvarets stabsskole videreutvikles. En faglig rollespesialisering mellom Forsvarets stabsskole og den svenske Försvarshögskolan etableres innen 2012. Innen 2016 etableres en felles videregående offisersutdanning i Stockholm. Fag- og våpenskolene i Forsvaret videreføres som i dag, med noen tilpasninger. Det anbefales å etablere et utstrakt utdanningssamarbeid med Sverige, blant annet et felles svensk-norsk senter for Advanced Distributed Learning i Norge innen 2011 Det er også et stort potensial for integrert utdanning innen en rekke fag og kursområder, spesielt på områder der landene har eller vil få utviklet like systemer og utstyr. Beholde personell Forsvaret har i de siste langtidsplanperiodene prioritert en kvantitativ tilnærming til å redusere antall ansatte for å nå en politisk målsetting om færre årsverk. I neste langtidsplanperiode anbefales en økt prioritering for å beholde kvalifisert personell og øke kvaliteten i personellstrukturen. En videreutvikling av karriereplanlegging, familiepolitikken og livsfasepolitikk, sammen med tilpasninger i incentivordningene underbygger denne tilnærming. Det anbefales en ny modell for tilsetting og disponering av befal til og med gradsnivå som løytnant. Laveste befalsgrad senkes fra sersjant/ kvartermester til korporal/ ledende menig. Korporaler/ledende menige blir dermed tjenestemenn under utdanning. Det anbefales i fremtiden minst 24 måneders militær tjenesteerfaring mot dagens 12 måneder for å bli sersjant eller kvartermester. Grad som visekorporal/menig i særklasse anvendes for vervede, vernepliktige mannskaper og befalselever. For sersjanter/kvartermestere anbefales minimumstid i grad på fire år før eventuelt opprykk til fenrik etter søknad. For fenriker anbefales minimumstid i grad på fem år før eventuelt gradsopprykk til løytnant etter søknad. Unntak kan være personell som har gjennomført og bestått grunnleggende offisersutdanning. Gradssammensetningen i personellstrukturen endres i henhold til dette. Bruk av midlertidige grader skal i størst mulig grad unngås. Som en konsekvens av anbefalingene, bør det vurderes tilpasninger i lønns- og incentivordningene. Det skal innen 2011 etableres et norsk-svensk kompetansemiljø innenfor kjønnsperspektivet rettet mot operativ virksomhet og utdanning for å styrke satsningen på kvinner. Forsvaret i internasjonale operasjoner Forsvarets personell opplever i dag stor slitasje ved operasjoner i utlandet. Forholdene skal legges bedre til rette for en utjevning i den belastningen slike oppdrag medfører, ikke minst tid til restitusjon. Bruk av samme type avdeling i løpende operasjoner over lang tid fører til en stor belastning for personellet, dersom ikke produksjonsapparatet og bemanningen tilpasses. For en slik tilpasning må det legges til grunn at forholdet 1:5 ivaretas, det vil si at en periode ute i operasjon etterfølges av fire perioders opphold før det samme personellet benyttes i en ny periode med operasjoner. Forholdstallet 1:5 kan ikke isoleres til manøveravdelinger alene, men må også gjøres gjeldende for støtte- og ledelsesavdelinger. Dette innebærer at valg av ambisjonsnivå for samme type bidrag til løpende internasjonale operasjoner, dimensjonerer en fem ganger så stor styrkestruktur som selve leveransen. Ved variasjon av type styrkebidrag til løpende operasjoner, vil muligheten for å skjerme personellet mot overbelastning bli vesentlig forbedret. For å bedre dialogen med sivile i operasjonsområdet, situasjonsforståelsen og sikkerheten, skal det innen utgangen av 2008 iverksettes et norsk-svensk samarbeidsprosjekt om militære team til internasjonale operasjoner. Dette vil være militære observasjonsteam (MOT) bestående av både kvinner og menn som bidrar til å oppfylle Norges internasjonale forpliktelser i henhold til FN-resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet Veien ut av Forsvaret Det anbefales å videreutvikle kvalitative ordninger for karriereskifte, enten som frivillig overgang til annet arbeid utenfor Forsvaret eller som omskolering. Særskilte avgangsstimulerende tiltak for Forsvaret anbefales ikke videreført, da de statlige sluttordninger vurderes å være tilstrekkelig. Forsvarets veteranadministrasjon skal videreutvikles for å ivareta personell som har deltatt i Forsvarets operasjoner. Side 15 Forsvarsstudie 07
Side 16 Forsvarsstudie 07 Kostnadene knyttet til operativ struktur og base- og støttestrukturen skal ikke overskride de økonomiske rammene. Base- og støttestrukturen skal ikke være mer omfattende enn det som er nødvendig for å understøtte den operative strukturen. Det er lagt opp til to sett av tiltak: ANBEFALT BASE- OG STØTTESTRUKTUR En omfattende reduksjon av basestrukturen ved at 12 nåværende baser foreslås avviklet, og virksomheten der lagt ned, flyttet til, eller samlokalisert med annen tilsvarende virksomhet. En sterk satsing på et flernasjonalt samarbeid innenfor blant annet logistikk, trening og øvelser, utnyttelse av skyte- og øvingsfelter, og sanitet. Samarbeid med andre Det anbefales at industrielle tjenestebehov, etterforsyningsbehov osv. dekkes gjennom et samarbeid med andre aktører der hvor ikke operative, beredskaps- eller sikkerhetsmessige forhold taler mot det. Slikt samarbeid må sees opp mot muligheten for interneffektiviseringer. Der det er mulig og hensiktsmessig, bør interneffektivisering prioriteres. I samarbeid med det svenske Forsvaret er det identifisert en rekke samarbeidsmuligheter som bør kunne realiseres i perioden 2009-2012. Aktuelle samarbeidsområder innenfor logistikk- og støttevirksomheten er transportkontroll, bruk av skyte- og øvingsfelt/-anlegg, og ulike deler av sanitetstjenesten. Videre har studien identifisert en mulighet for å effektivisere innkjøp og forsyninger av reservedeler og vedlikeholdstjenester gjennom i større grad å bruke NATOs forsynings- og vedlikeholdsorganisasjon (NAMSA). Side 17 Forsvarsstudie 07 Skjold Ingeniørbataljonen Bardufoss Ledelse/Stab Brigade Nord Militærpolitikompaniet Sambandsbataljonen Logistikkbataljonen huseby HM Kongens garde LINDERUD Del av TRADOK Krigsskolen porsangmoen terningmoen Del av TRADOK Forsvarets vinterskole Gardens rekruttskole høybuktmoen Garnisonen i Sør- Varanger Setermoen Mekanisert infanteribataljon Artilleribataljonen Sanitetsbataljonen Etterretningsbataljonen inkl Jegerkompaniet Rena Telemark bataljon Artilleribatteri Ingeniørkompani Logistikkompani Sanitetskompani Militærpolititropp Maskin og konstruksjon kadre Hærens Jegerkommando Del av TRADOK Hærens befalsskole Hærens kampsenter Anbefalt basestruktur for Hæren Hærens fremtidige virksomhet anbefales konsentrert til Indre Troms og i Østerdal garnison, i tilknytning til de store skyteog øvingsfeltene i disse områdene. Det anbefales ikke å opprettholde videre drift av Garnisonen i Porsanger (GP) som base for Hæren. Jegerkompaniet flyttes til Setermoen garnison i Indre Troms. Videreføring av Porsangmoen vil medføre at Hærens kompetanse spres på flere baser, med økte driftsutgifter som konsekvens. Anbefalt basestruktur for Sjøforsvaret Det anbefales å fortsette konsentrasjonen av Sjøforsvarets virksomhet til Bergen og Haakonsvern orlogsstasjon, samt en større konsentrasjon av virksomheten ved dagens sjømilitære baser i Nord-Norge. Nytt logistikkfartøy vil gi Sjøforsvaret økt fleksibilitet sammenliknet med et baseorientert operasjonsmønster. Det anbefales å ikke binde Sjøforsvaret til baser på land mer enn absolutt nødvendig. Olavsvern base anbefales nedlagt. Kystvakt Nord videreføres på Sortland. Kystjegerkommandoen (KJK) styrkes og videreføres på Trondenes. Skyte- og øvingsfeltene på Trondenes og Ramsund videreføres. Marinejegerkommandoen videreføres med økt bemanning. En avdeling for utdanning og trening videreut vikles på Ramsund, mens øvrig virksomhet legges til Haakonsvern. MADLA OLAVSVERN HORTEN TRONDENES Kystjegerkommandoen SORTLAND Kystvakt Nord RAMSUND Marinejegerkommandoen BERGEN/ HAAKONSVERN Kysteskadren Marinejegerkommandoen Kystvakt Sør Sjøkrigsskolen KNM Tordenskjold Befalsskolen for Sjøforsvaret Rekruttskole
Side 18 Forsvarsstudie 07 Anbefalt basestruktur for Luftforsvaret Kampflyene og et samlokalisert luftvern og basesett anbefales samlet på Bodø hovedflystasjon. Banak videreføres som stasjonsgruppe underlagt Bodø hovedflystasjon. Ørland hovedflystasjon anbefales nedlagt. Som en følge av dette må avtaler og forpliktelser med NATO og allierte gjennomgås med de berørte parter. De to luftovervåkings- og stridsledelsesavdelingene på Sørreisa og BODØ HFLYSTN 331 skv F-16 332 skv F-16 338 skv F-16 330 skv ledelse Luftvern/Basesett SOLA ANDØYa FLYSTN 333 skv P-3C/N Orion REITAN Luftoperativt senter ØrLAND HFLYSTN HAAKONSVERN Detasjement maritimt helikopter MADLA SØRREISA Mågerø anbefales nedlagt, og en ny enhet for luftovervåking og stridsledelse (LOS) anbefales etablert sammen med Forsvarets operative hovedkvarter på Reitan. Bardufoss flystasjon anbefales som ny hovedbase for den fremtidige helikopterstrukturen. Den operative aktiviteten organiseres i én luftving, bestående av 337-skvadron kystvakthelikopter, 339-skvadron taktiske transporthelikopter og 334-skvadron fregatthelikopter. 334-skvadronen som er under oppbygging, anbefales reorganisert som del av virksomheten tilknyttet Bardufoss. 334-skvadronen fortsetter den planlagte innføringen av NH 90, og vil i nødvendig grad operere ut fra et detasjement i Bergensområdet. BANAK STASJONSGRUPPE BARDUFOSS FLYSTN 334 skv NH90 fregatthelikopter 337 skv NH90 kystvakthelikopter 339 skv Taktisk transporthelikopter Luftforsvarets flyskole TRONDHEIM Luftkrigsskolen GARDERMOEN FLYSTN 335 skv transportfly RYGGE FLYSTN 717 skv DA-20 EK fly 720 skv taktisk transporthelikopter Luftforsvarets utdannings og kompetansesenter Luftoperativt inspektorat MÅGERØ KJEVIK Luftforsvarets skoler Kjevik DETASJEMENT REDNINGSTJENESTEN (330 SKV) BANAK, BODØ, ØRLAND, SOLA, RYGGE, FLORØ Sola flystasjon anbefales nedlagt. Ledelsen for 330-skvadron flyttes til Bodø. Helikoptervirksomheten ved Rygge flystasjon videreføres og tilpasses anbefalt styrking av 720-skvadron (ti Bell helikoptre til støtte for spesialstyrke operasjoner). Rygge flystasjon videreføres også som base for kompetansesenter for elektronisk krigføring og 717-skvadron med DA-20 EK-fly. Luftforsvarets utdannings- og kompetansesenter og Luftoperativt inspektorat videreføres som i dag. Gardermoen flystasjon videreføres, tilpasset fremtidig transportflystruktur. Andøya flystasjon videreføres som base for Forsvarets maritime patruljefly. Forsvaret drifter Redningstjenesten på vegne av Justisdepartementet. FS 07 har tatt utgangspunkt i at dagens fem detasjementer for redningshelikoptrene videreføres, og at regjeringen i tillegg vil opprette en redningsbase i Florø, som skal driftes av Forsvaret. Anbefalt basestruktur for Heimevernet Heimevernet skal fortsatt være desentralisert sammenliknet med forsvarsgrenene, men samlokaliseres med annen militær virksomhet der dette er formålstjenlig. 10 av dagens 13 distrikter videreføres, og lokaliseres på følgende steder: Lutvann, Heistadmoen, Terningmoen, Vatneleiren, Bergenhus, Setnesmoen,Værnes, Drevjamoen, Bjerkvik og Høybuktmoen. VÆRNES VÆRNES HV-12 SETNESMOEN HV-11 BERGENHUS HV-09 haakonsvern Sjøheimevernskommando Sør-Norge Vatneleiren HV-08 TRONDENES Sjøheimevernsgruppe Nord-Norge Det legges til grunn at Sjøheimevernet organiseres i en sjøheimevernskommando lokalisert på Haakonsvern, med et utviklings- og utdanningselement i organisasjonen, samt en sjøheimeverngruppe lokalisert til Trondenes. Værnes med styrkeprodusjon til Heimevernet, legges ned. PORSANGMOEN HV-17 DOMBÅS HV-skole og kompetansesenter TERNINGMOEN HV-05 LUTVANN HV-02 HEISTADMOEN HV-03 RYGGE HV-01 KJEVIK HV-07 HØYBUKTMOEN HV-18 BJERKVIK HV-16 DREVJAMOEN HV-14 Side 19 Forsvarsstudie 07
Side 20 Forsvarsstudie 07 Fellesinstitusjoner og fellesvirksomheter Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) Det anbefales å etablere en ny sjef med et helhetlig ansvar for logistikkområdet med unntak av sanitets- og veterinærtjeneste. Sjef Logistikk (SJ LOG) blir forsvarssjefens rådgiver i spørsmål om logistikk og støttevirksomhet i Forsvaret og inngår således i forsvarsstaben. Dette innebærer at sjef FLO gis rollen som sjef Logistikk i FST, og er samtidig foresatt for Forsvarets logistikkorganisasjon. Dagens avdelingsstruktur i FLO videreføres, tilpasset endringer på informasjonsinfrastrukturområdet (INI) og Forsvarets kompetansesenter for logistikk og operativ støtte (FKL). Det videreføres en avdelingsstruktur med regionale sjefer tilknyttet produksjonsavdelingen i FLO, med tydelig ansvar og myndighet. FLO vil ha ansvar for forvaltning og leveranser innen forsyning, av hending, vedlikehold, basedriftstjenester, transporttjenester, IKTtjenester, og fremskaffelse av materiell og tjenester. FLO vil videre ha fagmyndighets- og konfigurasjonsstyringsrollen. Det anbefales ikke grunnleggende endringer knyttet til grensesnittet mellom FLO, forsvarsgrenene og Heimevernet og andre brukere av FLO. Dagens virksomhetsportefølje i FLO anbefales videreført, men med noen mindre justeringer overfor Hæren. Dagens ordning for base drift videreføres, men tjenestespekteret og grensesnitt skal vurderes konkret i lys av Forsvarets endelige basestruktur, samt erfaringene med pågående prøveprosjekt med overføring av basedriftfunksjoner i Base Bergen fra FLO/ Produksjon til generalinspektøren for Sjøforsvaret. Forsvarets kompetansesenter for logistikk og operativ støtte Forsvarets kompetansesenter for logistikk (FKL) videreutvikles på Sessvollmoen som en avdeling i FLO med betegnelse Forsvarets kompetansesenter for logistikk og operativ støtte (FKL). Den endrede tilknytningen reduserer antallet aktører innenfor logistikk- og operativ støttevirksomhet, og tilrettelegger for at én aktør i FLO for fremtiden ivaretar ansvaret for organisasjonens operative logistikkleveranser. Informasjonsinfrastruktur (INI) Det anbefales å opprette en generalinspektør for informasjonsinfrastrukturområdet (GI INI). Funksjonen som KKIS-inspektør anbefales nedlagt. Generalinspektøren for INI får ansvar for styrkeproduksjon av INI-kapasiteter og kompetanse for Forsvaret, er fagansvarlig og koordinerende myndighet og forsvarssjefens nærmeste rådgiver på INI-området. Generalinspektøren for INI skal i tillegg ha et helhetlig ansvar for NbF-utviklingen. Sjef Logistikk er teknisk fagmyndighet og har ansvar for forvaltning, drift, tjenesteproduksjon og fremskaffelse av INI-tjenester. Funksjoner og kompetanse i Forsvarets kompetansesenter for kommando-, kontroll- og informasjonssystemer (FK KKIS) og Forsvarets arkivadministrasjon (FAA) organiseres i ny struktur under GI INI i seks nye avdelinger. Base Jørstadmoen anbefales nedlagt. Virksomheten videreføres i ny organisasjon lokalisert til Oslo, Kolsås og Kjeller. Forsvarets ingeniørhøgskole (FIH) og CIS TG 1 skal alternativt vurderes lokalisert til Sessvollmoen, etter en nærmere avklaring av de økonomiske og kompetansemessige forhold. Lokalisering av FAA vurderes videre. Forsvarets sanitet (FSAN) Forsvarets sanitet har hovedtyngden av sin virksomhet og administrasjon på Sessvollmoen. Det er etablert et samarbeid mellom forsvarssektoren og det sivile samfunn som anbefales intensivert og utdypet. Blant annet bør Forsvarsdepartementet sammen med Helseog omsorgsdepartementet vurdere felles planlegging og utvikling av små og sårbare kompetansemiljøer. Et utdypet samarbeid vil være til gjensidig sivil-militær støtte, i tråd med totalforsvarskonseptet. Det anbefales et samarbeid med Sverige med sikte på å gjøre en felles sanitets kapasitet tilgjengelig for internasjonale operasjoner innen 2012. Denne kapasiteten vil gi økt utholdenhet, samtidig som det norske bidraget vil utgjøre en selvstendig enhet. Nasjonale Festningsverk og Militær kultur Forsvaret skal forvalte en historisk kulturarv bestående av festningsverk, museer og musikkorps. Det anbefales derfor en felles ledelse og forvaltning av Nasjonale Festningsverk og Militær Kultur (NFMK) under én sjef. Sjef NFMK gis rollen som Forsvarets kultursjef. NFMK skal være en del av den helhetlige informasjons-, rekrutterings- og markedsføringskapasiteten i Forsvaret, og skal i sitt arbeid støtte seg på Forsvarets mediesenter (FMS), Forsvarets presse og informasjonstjeneste (P&I), og Vernepliktsverket. Dagens organisering med fem musikkorps anbefales videreført innenfor NFMK. Gjeldende lokalisering av Forsvarets musikk anbefales videreført. Allierte og partneres trening og øvelse i Norge Det etableres ett nasjonalt alliert treningssenter (ATS) for vertslandsstøtte til landbasert utenlandsk trening i Norge, underlagt Forsvarets operative hovedkvarter. Det nasjonale treningssenteret anbefales lokal isert til Heggelia garnison, og vil i tillegg ha øremerket infrastruktur ved Skjold garnison og Setermoen garnison. Konsekvenser for skyte- og øvingsfelt 62 felt på land er vurdert med tanke på Forsvarets fremtidige behov og anbefalte endringer i basestrukturen. 41 felt anbefales videreført og ni felt, inkludert Hjerkinn, avvikles. 12 felt bør vurderes nærmere med sikte på ytterligere reduksjoner. Halkavarre er eneste øvings område som dekker Luftforsvarets behov for arealkrevende luft-til-bakke- 1 Communication and Information Systems Task Group (Deployerbare kommunikasjonssystemer) operasjoner. Feltet for luftbombing må videreføres inntil det, eventuelt i samarbeid med Sverige, er funnet en annen løsning. JÅTTA HARSTAD Forsvarets musikkorps Nord- Norge Forsvarets lønnsadministrasjon HARSTAD Alliert treningssenter/nord BERGEN Forsvarets regnskapsadministrasjon Forsvarets musikkorps Vestlandet VOSS Alliert treningssenter/sør HORTEN Kongelige norske marinemusikkorps BARDUFOSS Alliert treningssenter BODØ Forsvarets operative hovedkvarter TRONDHEIM Luftforsvarets musikkorps JØRSTADMOEN SESSvOLLMOEN FLO/Forsvarets kompetansesenter for logistikk og operativ støtte Forsvarets sanitet KJELLER FLO/Forsyning FLO/Produksjon FLO/Tunge verksteder FLO/Materielltilsyn OSLO Forsvarsdepartementet/Forsvarsstaben Forsvarets skolesenter Etterretningstjenesten Nasjonale festningsverk og militær kultur stab Forsvarets stabsmusikkorps KOLSÅS INI/Avdelinger FLO/Systemstyring FLO/Investering FLO/IKT Side 21 Forsvarsstudie 07
Side 22 Forsvarsstudie 07 For å videreutvikle Forsvarets operative struktur på lengre sikt, foreslås det å øke taktisk mobilitet og utholdenhet for Hæren og deler av de maritime styrkene, blant annet kystjegerkommandoen. Videre anbefales det å styrke evnen til å kunne levere presisjonsstyrt ild fra lang avstand mot land- og sjømål. I tillegg til de nye fregattene, vil nye kampfly spille en vesentlig rolle i den sammenheng. Nye kampfly vil være den største og viktigste investeringen i Forsvaret i tiden frem til 2028. Når det gjelder landforsvaret bør det på sikt vurderes å slå sammen Hæren og Heimevernet. I tråd med utviklingen vil det være helt sentralt for den operative evnen at det satses på kompetanse, øving og trening og at investeringer i strukturen holdes på et forutsigbart nivå. Utviklingen vil føre med seg nye og endrede kompetansekrav i Forsvaret, som må gjenspeiles i personellstrukturen. Det anbefales at denne i økende grad dreies i retning av en større andel spesialister og vervede, samt at det legges til rette for økt mangfold og økt andel kvinner i Forsvaret. Det bør satses betydelig på å utvikle Forsvaret og lederskapet slik at de mulighetene som nettverksbasering gir, utnyttes. Videre bør fler nasjonalt samarbeid på utdanningsområdet videreutvikles, blant annet økt rolledeling og mer bruk av fjernundervisning. Spesielt vil dette, sammen med moderne løsninger innenfor nettbasert undervisning (Advanced Distributed Learning (ADL)), påvirke hvordan utdanningen organiseres og tilrettelegges. Det bør vurderes en ytterligere utvikling i retning av helhetlige og tett integrerte nasjonale og flernasjonale samarbeidsløsninger for akademisk utdanning innenfor sikkerhetspolitikk, militærmakt og krisestyring. Fokus på kostnadseffektiv drift vil være sentralt for å utvikle Forsvaret i langsiktig balanse med hensyn til oppgaver, ambisjonsnivå, struktur og fremtidig ressurstilfang. Konsentrasjon av Forsvarets virksomhet og fagmiljøer vil forbli viktig, ikke minst for å skape forutsigbarhet for de ansatte og deres familier over tid. Vellykket modernisering av base- og støttestrukturen må ta utgangspunkt i at det er i forkant av endringer, for eksempel i konkrete materiellsystemer, det best kan gjennomføres hensiktsmessige justeringer. Base- og støttestrukturen må fortsatt utvikles i samsvar med endringer i operativ struktur. Utvikling av operative enheter med høy tilgjengelighet og økt mobilitet innebærer at base- og støttestrukturen må tilpasses nye behov og muligheter. Når for eksempel Sjøforsvaret får fartøyer som i stor grad er autonome, må det legges til rette for at disse understøttes av logistikkfartøyer, og ikke bare stasjonære, landbaserte anlegg. Økt flernasjonalt samarbeid vil få økende betydning for base- og støtte strukturen. Side 23 Forsvarsstudie 07 Verneplikten vil fortsatt være fundamentet for god rekruttering til Forsvaret. Videreutvikling mot verneplikt for begge kjønn, førstegangstjenestens innhold, kvalitet og kompensasjonsordninger, vil være av betydning for vernepliktens fremtid. På logistikkområdet vil utviklingstrekkene i sivil virksomhet med mer flytbasert logistikk, større grad av kommersielle avtaler og kontrakter, og en teknologiutvikling som reduserer logistikkvolumet, prege utviklingen. Det vil være potensial for å ytterligere utvikle organiseringen, innretningen og det faglige innholdet i Forsvarets utdanningssystem. Behovet for livslang læring og høyt kompetansetilfang vil være økende. Flernasjonalt samarbeid bør videreutvikles og prege rollefordelingen og oppgaveløsningen både i en nasjonal og internasjonal ramme. FORSVARETS ut vikling MOT 2028 Mange land opplever stort press på forsvarsøkonomien. Militærstrukturens volum i disse landene er som følge av dette blir mindre, og antallet enheter er følgelig blitt redusert til et nivå som nærmer seg kritisk masse. Dette aktualiserer behovet for et systematisk flernasjonalt samarbeid om styrkeproduksjon og materiellanskaffelser. Dersom det tidlig besluttes å samordne flere lands forsvarsutviklinger, vil gevinstene bli høyere og komme tidligere til uttrykk. Dette vil igjen legge grunnlaget for en høyere operativ effekt.
Side 24 Forsvarsstudie 07