DOBBELTNUMMER Informasjonsblad for stiftelsen Europa i Fokus Europa i Fokus Nr. 4 / 2015 God Jul og godt nytt år
Europa i Fokus Nr. 4-2015 DOBBELTNUMMER Europa i Fokus Postboks 34 3001 Drammen Tlf: 90 82 08 45 E-post: eurifoku@online.no www.europaifokus.no Org.nr: 971 307 498 Bankgiro: 2200 66 54731 Stiftelsens leder: Berit Stenseth Johansen Kasserer: Per Haugan Revisjon: Revisorkollegiet, Kongsberg Utsendermenighet: Filadelfia, Drammen Design: Rune Karlstad Trykk: Wera as, Porsgrunn Miljømerket trykksak 241 711 Europa i Fokus er en frittstående stiftelse som driver nødhjelpsaksjoner, arbeid blant gatebarn, evangelisk virksomhet, underhold av evangelister, bibelseminarer og litteraturspredning. LEDER Lånt krybbe I vårt voksne liv kan vi som regel velge hvor vi vil sove. Når vi kommer til verden avhenger alt av hvem som tar imot oss. Ingen kan velge sine foreldre! Noen er heldige, andre mindre heldige. Jesu jordiske foreldre var ikke i stand til å svøpe ham verken i silke eller blonder, ei heller legge ham i ei gullforgylt vugge. Nei, hans første natt ble i ei lånt krybbe, og barnerommet var det vi ville kalle en stall. Utgangspunktet var rett og slett fattigslig. Han begynte på bunnen etter menneskelig tanke. Nettopp derfor er Han HÅPET for dem som fikk en dårlig start. Du møter flere av dem i dette bladet. Dette er egentlig kjernen i juleevangeliet. Han steg ned for å løfte oss opp! GOD JUL TIL ALLE! Det er hva vi ønsker for hver og en ute eller hjemme GODT NYTT ÅR Er selvfølgelig vårt neste ønske, et ønske om fred og gode dager er vel alles store ønske for hverandre, så også fra oss i Europa i Fokus. Men det går ikke an å møte et nytt år uten å se tilbake Da må vi få lov å TAKKE deg som har vært med oss gjennom dette året både i sorg og glede. TAKK for all varme, omsorg og giverglede. Kort sagt: Hva skulle vi gjort uten deg/dere? Så ønsker vi selvfølgelig at vi skal stå sammen om oppgavene også i året som kommer. DET ER SÅ MANGE SOM BEHØVER OSS! Hilsen fra alle oss i EUROPA I FOKUS 2 EUROPA I FOKUS NR. 4-2015
En prat med stiftelsens nestleder Leon Johansen er stiftelsens nestleder og har det daglige ansvaret for prosjektene ute. Alltid på farten. Det betyr at praten med ham må tas mens han er nettopp det på farten. Leon er alltid på farten. Her på vei gjennom Bucurestis gater. Hva er grunnen til at du tok på deg dette ansvaret? Vi satt igjen med et stort ansvar da min far, Frantz Johansen gikk bort. Det var så mange som var avhengige av oss, ikke minst barna i de forskjellige prosjektene vi var involvert i. Det var rett og slett ikke et alternativ å ikke drive arbeidet videre. Har du tenkt å bli en ny Frantz? Min far er for meg mitt aller største forbilde og inspirasjon. Når jeg besøker de ulike stedene der han har vært og snakker med folk går det mer og mer opp for meg hva han har betydd for den enkelte og for arbeidet generelt. Men jeg kan aldri bli han, jeg er ingen kloning av Frantz Johansen. Jeg må være meg selv og finne min måte å arbeide på. Heldigvis kan jeg dra stor nytte av å ha vært med min far på utallige reiser gjennom årene og kjenner alle i nettverket vårt. Uten den kjennskapen hadde det nesten vært umulig. Men det er store sko å fylle. Sist uke satt jeg sammen med lederne blant romfolket i Romania. De var nedtrykte og sorgfulle og sa: «Nå har vi ingen leder og farsskikkelse mer. Vi kjenner oss hjelpeløse.» Det utsagnet gikk sterkt inn på meg og det ble til en inderlig bønn. «Herre, hjelp oss videre!» Norsk ungdom behøver noe å leve for som er større enn dem selv. Hva er din visjon for framtiden? Har du rukket å tenke over det? Jeg gikk med mange tanker allerede før far gikk bort. Som alt annet arbeid må det en stadig fornyelse til. Jeg så jo at rekrutteringen både ute og hjemme var ganske treg. Uten at vi får med de neste generasjonene vil alt dø en naturlig død. Det er den harde virkeligheten. For meg har det blitt maktpåliggende å tenne og inspirere de unge. Å se hva som har skjedd de siste månedene er så stort at det nesten er så man må klype seg selv i armen. At vi nå har den unge Thomas Rudmoen Løkken på plass i Bulgaria og en ung sykepleier på trappene til Romania gir meg virkelig håp for framtiden. Vi ser nødvendigheten av å få med oss en ny generasjon. Norsk ungdom behøver noe å leve for som er større enn dem selv. Kvalitet og langsiktighet er det som gjelder. Derfor er vi avhengige av de faste støttepartnerne våre! Vil du fortsette i samme spor som arbeidet har blitt drevet til nå? Både ja og nei. Fundamentet og røttene ligger der, det må ikke rokkes ved. Men vi må samtidig la de unge få komme til med sine egne visjoner og ideer. Det må være plass for å gjøre ting på nye måter. Vi må ikke glemme at det er sluttresultatet som teller! Det er mye å ta tak i? Ja, det er mye. Vi driver med gatearbeid, leksehjelp, matutdeling, arbeid blant prostituerte, narkomane, bibelskole, utsendelse av misjonærer osv. Vårt arbeid har aldri vært kortsiktig. Har vi gått inn i noe så har vi vært med i tykt og tynt og sett de lange linjene. Det var min far flink til. Det skulle ikke være bare et slag i lufta. Kvalitet og langsiktighet er det som gjelder. Derfor er vi avhengige av de faste støttepartnerne våre! Til slutt må jeg få si at målet med våre prosjekter er at de på sikt skal bli selvbærende. Nå sysler vi med planer om å hjelpe folk til å etablere sine egne arbeidsplasser! Det blir spennende å se hva vi ved Guds hjelp får til framover. sier Leon som allerede er på vei ut døra igjen. NR. 4-2015 EUROPA I FOKUS 3
FRA KLOAKKEN Det var overskriften Drammens Tidende brukte på sin artikkel Lørdag 1. August 2015. Fotograf Sven Erik Røed ville, etter Frantz Johansens død, selv reise til Bucuresti for å finne ut om Frantz` arbeid hadde gitt frukter. Dette var hva han fant: De hadde fått tips om at de burde møte produktsjefen for et ungarsk firma. En produktsjef? Hva hadde det å gjøre med de såkalte «kloakkbarna» og Frantz Johansen? Det skulle de snart få vite. Ikke alle vet at den ulastelig antrukket mannen i grå dress har en fortid som et av «kloakkbarna» i byen. Det er heller ingen ting som vitner om en slik fortid når de ankommer den moderne leiligheten i en av byens forsteder. Men jo, Cristian var en dem som ble hentet opp fra livet under Bucurestis gater en dag i 1997. Da var han 15 år og drev gatelangs rundt i byen på dagen i stadig jakt etter mat. Natten tilbrakte han i kloakksystemet under gatene i byen. Så ble han tatt med til gatesenteret «Liv & Lys» og møtte Cristian viser fram inngangen de brukte for å komme ned i kloakksystemene. Nå er den murt igjen. Grunnen til at Frantz lykkes var at han så den enkelte, sier Cristian. BILDENE ER TATT AV FOTOGRAF SVEN ERIK RØED. 4 EUROPA I FOKUS NR. 4-2015
TIL SJEFSJOBB Frantz Johansen for første gang. Jeg husker han oppmuntret oss til å bli på senteret og lære så mye vi kunne. Og så sa han at vi kunne komme til ham og spørre om hva vi ville, forteller Cristian. Det var noe av det beste; Å bli sett! Den første tiden var jeg nok ikke så enkel å ha med å gjøre. Jeg ville ha oppmerksomhet og gjorde mye dumt, men Frantz måtte ha sett at det var et potensiale der likevel, for han oppmuntret meg hele tiden og sa; Dette går bra! Frantz behandlet meg ikke som en gategutt. Han fikk meg til å føle meg normal, ikke spesiell, men normal. Men en ting ba han meg om; Når du kommer deg opp og fram, gi noe tilbake til Gud og folket ditt! Derfor har jeg ansatt noen av barna fra kloakken, sier Cristian. Jeg er så takknemlig. Tenk, i dag sitter jeg og forhandler med de samme folkene som jeg tagg om mat og hjelp da jeg var sulten og redd. På spørsmål om tiden under jorda mener Cristian at han overlevde fordi han var så god til å løpe! Det var et beinhardt liv. Det var møkkete overalt og slåsskamper var en del av hverdagen. På spørsmål om han kjenner til hvordan det gikk med de Frantz behandlet meg ikke som en gategutt. Han fikk meg til å føle meg normal, ikke spesiell, men normal. andre barna, kan han fortelle at de fleste har jobber og gjør noe med livet sitt, men jeg vet også om et par stykker som ikke forsto hvilke mulighet de fikk. Neste besøk gikk til et TV-studio i byen De hadde fått nyss om en sanger ved navn Ticy Robert Constantin som hadde faste ukentlige TV-show var en av Frantz gutter. Og de fant ham, i full gang med å spille inn neste show. Ja, jeg var en av de første som ble hentet opp fra det «underjordiske» og kom til barnehjemmet «Liv & Lys». For meg ble det et sted som hjalp meg til å utvikle drømmer. Jeg hadde ikke vært her uten Frantz. Jeg husker han sa til meg: Du kan ikke være en del av dette systemet hele livet. Du må ville noe selv! Han trodde på meg og ga meg til og med penger til å lage min første demo! Det var i år 2000. Nå har jeg åtte show i måneden! På spørsmål om han har kontakt med noen andre fra den tiden forteller han at jo, han deler leilighet med to andre som bodde sammen med ham på «Liv & Lys» og har løpende kontakt med flere andre. Vi ble som en familie. Her med kona Rebeca på sitt moderne kjøkken. Ticy Robert i ferd med å spille inn neste TV-Show. NR. 4-2015 EUROPA I FOKUS 5
Lørdag 10. oktober gikk den av MINNEKONSERTEN Frantz søskenbarn sang sangen hans. Jag är blott en vandringsman, himlen är mitt hem. Litt etter litt fyltes Filadelfia Hamar med forventningsfulle familiemedlemmer og mennesker som ville hedre Frantz og samtidig støtte det arbeidet som fortsatt drives. Dagen før hadde familien fått følge Frantz mamma til sitt siste hvilested, så konserten ble samtidig en hyllest til henne og alle som har gått foran og lagt igjen et eksempel til etterfølgelse. Frantz søstre med lillesøster Mona i spissen hadde dratt det hele i gang sammen med den yngre garde. Alle forespurte sangere sa ja på forespørselen om å stille opp, så problemet ble snarere å få plass til alle som ville ære Frantz og takke Gud for det han har vært, ikke minst for sitt eget folk. Det er ingen overdrivelse å si at det ble en suksess. Både unge og gamle koste seg. Det beste av alt: Mange opplevde kvelden som starten på noe nytt! Alle sangerne ropte JA da de ble spurt om de ville være med på noe lignende framover. Allerede nå er planleggingen i gang for nye konserter til inntekt for dem som behøver det aller mest! Til slutt; EIF må få sende den aller varmeste takk til de frammøtte for minnegaven på Kr.20 000.- som går til julefeiring for barna der vi arbeider. OPPFORDRING! Vil du som menighet eller gruppe ha besøk av disse gladsangerne? Ring oss, og vi arrangerer alt for deg. Frantz søster Mona var den fødte konferansier. 6 EUROPA I FOKUS NR. 4-2015
stabelen, den lenge annonserte etter Frantz Johansen Frammøte kunne ingen klage på. Over 20 sangere ville hedre Frantz med sin sang. Her er et knippe av dem. NR. 4-2015 EUROPA I FOKUS 7
I BESTEFAR FRANTZ FOTSPOR CAROLINE JOHANSEN Caroline besøkte Faculteta sammen med Thomas Rudmoen Løkken som nå er stasjonert i Sofia og barna tok hjertet hennes fullstendig! Å se barna kaste seg i armene til Thomas så fort vi åpnet dørene til Benjamins hus, var som å se barnas reaksjon når jeg var med Bessa Frantz til de ulike prosjektene i Bucuresti for mange år siden. Det er en fantastisk følelse å se at en som står familien vår så nær har valgt å fortsette arbeidet som mine besteforeldre la sjela si i. Nettopp å gi håp til mennesker som ikke har det. Benjamins hus er et sted hvor barna Hjemme hos disse jentene er det verken dusj eller innlagt vann. Jeg fikk hjelpe dem å dusje og få på rene klær. Tenk, for noen er det toppen av luksus! blir møtt med kjærlighet og omtanke. Enkel kunnskap, dusj, nye klær og mat som er bra for kroppen er bare noen av tingene disse barna får gleden av. Hygiene er en av de større utfordringene i Faculteta. Som sykepleier skulle jeg kanskje tatt i bruk hånddesinfeksjonen jeg hadde med meg, jeg burde kanskje brukt hansker når jeg gredde håret deres og unngått å klemme for mye på barna i frykt for smitte av ulike sykdommer. Men det gjorde jeg ikke. Det føltes helt feil. Hvorfor? Å sprite hendene mine eller bruke hansker i samspill med barna, ville bare bekreftet fordommene man har ovenfor rombarna. Nettopp at de er skitne og fulle av sykdommer. Det er kanskje sant, men de er langt mer enn det. Dette er barn som lever et liv uten forventninger, uten drømmer, mange uten en seng å sove i og med en uvitenhet om de vil ha mat til å mette magene deres den neste dagen eller klær til å Som sykepleier måtte jeg innom sykehuset. Denne lille veide bare litt over 1 Kilo! overleve den kalde vinteren. Det er et menneske bak den møkkete fasaden. Et par av barna skulle begynne på den offentlige skolen og fikk en liste fra skolen over ulike ting de måtte kjøpe inn. Kladdebøker, blyanter, viskelær og så videre. Men én ting stod bare på listen til rombarna; nemlig våtservietter. Også skolen forventer at de skal være skitne, og våtservietter må de selv stille med. Dette virker kanskje som en liten ting, men det gjorde noe med meg. Jeg ble sittende igjen med en ekkel følelse. En følelse av urettferdighet, for det er det det er. Vi er født inn i en verden hvor det er lov å se ned på folk, hvor fordommer er en helt normal del av hverdagen vår. Det er ikke rettferdig. Disse barna har ikke valgt å leve blant søppel, de har ikke valgt å ha på seg klær fulle av hull og de har absolutt ikke valgt å leve et liv uten særlig håp. Smil, latter og kjærlighet Barna har kanskje ikke mye annet, men dette har de masse av. De første dagene etter at jeg kom hjem fra Sofia gikk jeg rundt med en vond følelse. Jeg hadde bare lyst til å gråte, og jeg savnet barna og Faculteta allerede. Hvordan er det mulig? Jeg kom hjem til min kjærlige familie, mitt varme hus, et kjøleskap fylt med mat og en varm og ikke minst ren seng. Jeg fikk dårlig samvittighet. Hvordan kan jeg som har alt her i verden ikke gjøre mer for å hjelpe de som ikke har noe? Det skal jeg, og jeg skal gjøre alt jeg kan for å motivere og inspirere andre til å gjøre det samme. Akkurat som jeg har blitt inspirert av møtet med menneskene i Faculteta. Alle trenger å løfte blikket i blant, og et besøk som dette er virkelig å anbefale! 8 EUROPA I FOKUS NR. 4-2015
Intervju med Birger Løkken, mangeårig kasserer og medlem av styret i Europa i Fokus Slekt skal følge slekters gang Birger Thoralf Løkken født 22.12.1930 utdannet ingeniør og jobbet i NSB hele sitt yrkesaktive liv. Har vært aktiv i Filadelfia Drammen som søndagsskoleleder, ungdomsleder, musikkleder, og eldste aktiv i Jernbanemisjonen, Gideon, hatt utallige tillitsverv og er enda en aktiv mann, tross sin høye alder. Han er å se på de fleste av menighetens og nærliggende menigheters møter og tilstelninger. Ikke sjelden med et oppmuntrende ord til de frammøtte. Nå er han å finne med sine daglige andakter på facebook. Å gå med Birger gjennom Drammen kan ta tid. Det virker som hele byen vil hilse på ham på turen. Thomas. Eplet faller ikke langt fra stammen. I forbindelse med at Thomas Rudmoen Løkken reiste ut for å arbeide i Sofia fikk vi lyst til å ta en prat med hans bestefar, Birger Thoralf Løkken. Birger, du har vært med i Europa i Fokus siden 1996, først som styremedlem og senere i mange år som kasserer, helt til i 2009 da du mente alderen tilsa at du burde la andre overta. Hva var det som gjorde at du gikk med i Europa i Fokus? Først av alt fordi jeg jeg var genuint interessert i arbeidet og da spørsmålet kom var det helt naturlig for meg å si ja. Jeg trodde som ung at jeg skulle bli misjonær, men fant ut at min misjonsmark var her hjemme. Men misjon utenfor grensene har likevel ligget mitt hjerte svært nær. Dessuten kunne jeg få bruke mine kunnskaper og hjelpe til i en viktig prosess når statutter og omorganisering skulle skje. Hva er det som har gjort mest inntrykk disse årene? Det er helt klart å se den positive utviklingen. Å få være med i oppbyggingen av det første gatebarn senteret og se at de mest hjelpeløse fikk en ny start var ubetalelig. Siden har det vært en kolossal inspirasjon å få være med og se hvordan arbeidet vokste og vokste, først i Romania, siden i Bulgaria og nærliggende land. Å se at det nyttet for mange å komme på rett kjøl med livet har vært en stor glede. I dette arbeidet fikk jeg jo være med å klippe noen snorer underveis! I den forbindelse fikk du til og med være konge for en dag? Ja, det er et morsomt minne. Da kongeparet i 1999 skulle besøke gatebarn senteret i Bucuresti fikk jeg og Anne Marie være med. Dagen før besøket skulle kongeparets rute gås opp og vi skulle trene sammen med barna. Da måtte jeg steppe inn å være kong Harald! Du fikk selv Kongens fortjenstmedalje i 2011 for dine 53 år i NSB og ditt engasjement i menighet og foreningsliv gjennom et lang liv. Ja, og da jeg var på slottet for å takke for den, fortalte jeg denne episoden til Kong Harald.Da lo han godt. Du var den som klipte snora på det aller første bygget i «søppelbyen» utenfor Sofia. Nå er det barnebarnet ditt Thomas som fører arbeidet videre der. Hvordan reagerte du da Thomas kom og fortalte deg om sine planer? Det gledet meg kolossalt. Jeg visste vel ikke at han gikk med konkrete planer om å engasjere seg i slikt arbeid. For meg var det spesielt at det nettopp var Europa i Fokus som tok imot ham. Og jeg ser jo at han virkelig har et hjerte som brenner for dem som aller mest behøver hjelp og støtte for å komme videre i livet. Hva tenker du om framtiden for arbeidet og Europa i Fokus? Jeg ser at det virkelig er behov for utvidelse, men skal arbeidet styrkes og vokse må vi være fleksible. Alt forandrer seg og de unge har andre metoder enn vi kanskje hadde. Vi må la dem følge sitt eget hjerte, men samtidig være der med råd og støtte. sier mannen som fortsatt er fullt aktiv. Han har egentlig aldri sluttet i noe verv. Birger brenner fortsatt for sine hjertesaker. På tampen av intervjuet må han få sagt at han helt fra guttedagene har vært interessert i misjon. Det var drømmen å komme ut på misjonsmarken, men så ser jeg at drømmen ble virkelighet. Selv om jeg har sagt fra meg alle verv så lever engasjementet fortsatt. Jeg har levd et interessant liv! NR. 4-2015 EUROPA I FOKUS 9
I forrige nummer skrev vi om det nye jentehjemmet som skulle åpnes i A place of discipleship for women Bucuresti. Det eneste i sitt slag Gatas jenter har aldri hatt et sted hvor de kan søke Few details about the House of Joy ly, før nå! - - Our team at the House of Joy Bare få dager etter åpningen tok vi i mot vår første bruker. Hun er en hardt belastet narkoman og har «jobbet» på gata i 16 år! Det er mer enn halvparten av sitt liv. Hun levde et helt alminnelig liv helt til hun var 15 år. Da ble hun voldtatt og helvetet begynte. Hun ble fort narkoman og har vært inn og ut av avrusningssentre over 50 ganger! De siste årene har hun bodd både på og under gata hvor det enda bor menn, kvinner og barn som er rusavhengige og som regel, HIV smittet. I løpet av årene har hun prøvd å ta livet sitt flere ganger. Midt i dette trøstesløse livet fikk hun ei nydelig datter som nå er 5 år. Mammas drøm for henne er at hun skal få følge henne til hennes første skoledag når den tid kommer. Vår inderlige bønn er at hun skal kunne bli ei god mor for den skjønne jenta si.. Nå har hun tatt sine første steg på sitt nye liv. Lykke til på reisen House of Joy House of Joy A place of discipleship for women Hjemmet liger i nordre del av Bucuresti, i en rolig del av byen. Grei adkomst med offentlige midler, det også med tanke på at frivillige hjelpere lett skulle kunne ta seg hit. Huset er leid for 1 år og koster 1000 Euro pr. mnd. - - knowing this is Tre av de ansatte har blitt kurset gjennom flere år og jobber fra nå av på full tid. De har alle tre gått fra sikre og mye bedre betalte jobber for å gå inn i dette som de opp- lever som deres kall for livet. Her står de sammen med to av de frivillige som jobber på ukebasis.. 10 EUROPA I FOKUS NR. 4-2015
- - All oppussingen ble foretatt av guttene fra guttehjemmet i Gradistea og det meste av utstyr og møbler fant man i bruktbutikkene rundt i byen. Vi synes det har blitt et koselig hjem for jentene som skal bo her. NÅR VI ALLE TREKKER SAMMEN, TREKKER SAMMEN Bak arbeidet på «søppelberget» i Sofia står en hel gjeng. Europa i Fokus med «Aksjon søppelberget» fra Nesodden og «Benjamins hus» fra Skotselv har jevnlige møter hvor strategi og arbeidsform utarbeides. Her fra siste arbeidsmøte i Drammen Den 15.oktober reiste ildsjelene for Benjamins Hus og Aksjon Søppelberget til Sofia. De har lovet oss tilbakemelding i neste blad. Fra venstre: Leon Johansen og Vivian Zahl Olsen Haugan (EIF), Unni Tobiassen Lie og Håkon Lie (Benjamins Lies Minnefond) Thomas Rudmoen Løkken (frivillig på «Søppelberget»), Per Haugan (EIF), Bjørn Egil og Anne Kihlstrøm og Alf og Aud-Jorun Berggren (Aksjon Søppelberget) NR. 4-2015 EUROPA I FOKUS 11
viktigste mål: Returadresse: Europa i Fokus Boks 34 3001 Drammen ISSN: 1500-0990 B-blad ende ut sjonærer HAR DU NOEN GANG FØLT AT DIN JULEGAVE IKKE BLE SÅ GODT MOT- TATT SOM DU HADDE ØNSKET? S FORELØPIGE SISTE MISJONÆR BLE SENDT UT HØSTEN 2012 både materiell og åndelig hjelp, derfor har det lenge vært et ønske om å gjøre noe der. Har du lyst til å gi en julegave til råde sør i Romania har lenge t på skolens hjerte, særlig har edt mye for Bailesti som ligger en Danube. De aller fleste i fikk hjemmene sine ødelagt te storflommen. Innbyggerne v fattige, og nå prøver de å igjen det ødelagte så godt de mmer ingen investorer og EU- Samuel Florin Olteanu er 22 år og ugift. Han gikk ut av Team Action skolen noen som virkelig trenger den og våren 2012, og hele hans ønske har vært å som virkelig blir tjene glad Gud der for det den? var mest bruk for ham. Samuel er oppvokst i et kristent hjem Nå har du sjansen! og kommer fra Timis området, nærmere de bare hørt om. Har De du behøver lest dette bladet bestemt så vet fra du landsbyen hvem det Ghiroda. er. Om du vil tilgodese barna på «søppelberget», barna på barnehjemmet Acasa eller på Deborahjemmene, guttene på Gradistea hjemmet, til Team Action som jobber på gata i Arad eller til det nystartede jentehjemmet i Bucuresti så vet at det er mer enn kjærkomment. Skriv en liten melding om hva du helst vil at det skal gå til. Vi videreformidler din gave. Allerede da Samuel søkte om å komme inn på Team Action skolen skrev han at hans kall var å gå til nye steder. Og ettersom tiden gikk ble han bare mer og mer overbevist og det ble stor begeistring da han tilkjennega sitt kall til Bailesti som de hadde bedt så mye for. I et spesielt møte i Bethany-kirken ble han velsignet og sendt ut til tjeneste. Og Samuel er alt I full gang med evangelisering, menighetsarbeid og barnearbeid. Til og med et barnekor er han i gang med! Før jul klarte han å få i gang en skikkelig kampanje med utdeling av mat og klær. Vi ber våre lesere om å huske på Samuel i sine bønner. Han har sannelig ikke reist til det letteste stedet, men har Gud sendt ham dit, så lykkes det. Pastorene Simion Vadean, Nelu Popelea,Dr. Rivis Tipei, presidenten for Pinsebevegelsen I Romania og pastor Simon Tumota (Leder for T.A.Skolen) la sine hender på Samuel Oltenau og velsignet ham til tjeneste. Kriminelt gode www.wera.no PA I FOKUS NR. 1-2013