Bekjempelse av rød hønsemidd Middens livssyklus 1. nymfe 2. nymfe Larve Voksen midd Egg Rød hønsemidd, eller blodmidd, ser ut til å være et voksende problem for fjørfenæringa ikke bare i Norge, men også i resten av Europa. Denne brosjyren gir anbefalinger om forebygging og bekjempelse av blodmidd i eggproduksjonen ut fra den kunnskap vi har i dag. HVA ER RØD HØNSEMIDD? Rød hønsemidd (Dermanyssus gallinae)er et blodsugende edderkoppdyr som er utbredt over store deler av verden. Midden er synlig med det blotte øyet, og er lettest å få øye på når den har sugd blod. Da er den dyprød og ca. 1 mm lang. Midd som ikke inneholder blod er derimot hvitgrå og ca. 0,7 mm lang. Det er voksne midd og såkalte nymfer som suger blod fra både ville (bl.a. spurv, svale, due) og tamme fugler. Parasitten oppholder seg fortrinnsvis på fuglen når den suger blod. Ellers skjuler den seg i fuglenes redemateriale, i sprekker og skjul i vegger, tak og innredning i fjørfehus. Blodsugingen foregår i mørket, dvs. om natten eller på plasser i fjørfehuset der det er mørkt, for eksempel i redekasser. Midden trives godt ved temperaturer rundt 20 o C og ved en luftfuktighet på rundt 70%. Under slike forhold tar det kun en uke fra et middegg legges til det utvikles et kjønnsmodent individ. En voksen hunn kan legge 7-9 egg på ett måltid blod. Midden kan overføre virus- og bakteriesykdommer til hønene, bl.a. salmonella. Den kan overleve i mer enn et halvt år uten tilgang på blod!
HVORDAN KOMMER MIDDEN INN I HØNEHUSET? Midden kan komme inn i hønehuset på flere måter. De viktigste er: Med unghøner Med resirkulert eggemballasje som ikke er tilfredsstillende behandlet Med villfugl som bygger rede i eller i nærheten av bygningen HVORDAN OPPDAGE MIDD? Symptomene vil variere avhengig av hvor alvorlig middangrepet er. Dersom man ikke har hatt midd tidligere, er det første man oppdager vanligvis: Middfeller av bølgepapp I golvanlegg kan undersiden av gjødselrister og baksiden av Feller festet på innredningen 8 cm verpekasser være aktuelle steder. Fellene står oppe i to-tre døgn og tas ned etter at lyset har vært på i 5-6 timer. Deretter åpner man fellene og studerer innholdet. 15 cm 10 cm blodflekker på skallet Når det oppdages blodflekker er det mye midd, og tiltak bør iverksettes. Midden angriper også folk og dette kan medføre allergiske reaksjoner med kløe og utslett. Ved sterke middangrep vil man kunne se at midden sitter i klaser på innredningen. Hønene kan bli urolige, få blek kam, nedgang i eggproduksjon og i verste fall dø av blodmangel. Det er viktig at midd oppdages så tidlig som mulig. Aktuelle steder å lete kan være: I skjøter på bur og innredning Ved burfundamenter Underside av plastlister på eggrennene Oppå vinkeljern i øverste buretasje Under gjødselreflektoren bak fôrtroa Ved vaglefester I redekasser I sprekker i tak og vegger Ta gjerne et hvitt A-4 ark med på leterunden. Ved å grave litt i sprekker og hull og dunke med knyttneven i tak og vegger er det mulig å samle støv på det hvite arket. Studer støvet under godt lys og se etter midd som beveger seg. Man kan også lage enkle feller av bølgepapp som monteres i huset på steder der hønene ikke kommer til. I buranlegg er det enkelt å feste fellene til innredningen. I golvanlegg kan undersiden av gjødselrister og baksiden av verpekasser være aktuelle steder. Fellene står oppe i to-tre døgn og tas ned etter at lyset har vært på i 5-6 timer. Deretter åpner man fellene og studerer innholdet. Midden overlever uten problemer i hønehuset mellom to innsett, og den har et enormt formeringspotensiale. Derfor er grundig rengjøring og bekjempelse av midd mellom innsett helt avgjørende! HVA KAN VI GJØRE FOR Å BLI KVITT MIDDEN? Tiltak mot blodmidd kan deles inn i tre bolker: 1. Forebyggende tiltak 2. Bekjempelse mellom innsettene 3. Bekjempelse under innsett
FOREBYGGENDE TILTAK Hensikten med forebyggende tiltak er å hindre at blodmidd kommer inn i besetningen og etablerer seg der. Disse tiltakene må delvis iverksettes av produsenten selv, men man er helt avhengig av at eggpakkerier og livkyllingleverandører også prioriterer forebyggende arbeid. Viktige tiltak hos produsenten Være bevisst på hvordan midd kommer inn i hønehuset Hindre at villfugl bygger rede på eller i nærheten av hønehuset Ha netting i vinduer og ventilasjonsåpninger for at ikke fugler og gnagere skal komme inn Ha en vegetasjonsfri sone rundt huset Være nøye med renhold og holde det ryddig Ved nybygg eller restaurering: Plastdetaljer bør tåle minst 70 o C Alle overflater skal være glatte og lette å rengjøre. Unngå sprekker! Varsle eggpakkeriet og oppaler straks midd oppdages! I tillegg til de tiltak som er nevnt hos produsenten må livkyllingleverandøren Være oppmerksom på at blodmidd kan overføres med klær, utstyr og redskap! Praktisere «alt inn, alt ut» i hvert hus Grundig rengjøring og desinfeksjon mellom innsettene Sikre rutiner for å hindre overføring av smitte mellom hus Være nøye med bruk av ren/uren sone Det bør være et mål å ikke ha verpehøner i nærheten av kyllinger Være nøye med håndtering av transportkasser Grundig rengjøring og desinfeksjon etter bruk Oppbevaring på rent sted beskyttet mot fugl og gnagere Gode rutiner for rengjøring og desinfisering av bil Vise forsiktighet ved levering av kylling til «urene» hønehus Skifte klær og fottøy Tilstrebe å legge leveranser til slike hus på slutten av ruta Kontrollere status med middfeller siste uke før levering Være ærlig og informere kundene ved påvisning eller mistanke om midd i livkyllingoppalet eller annen fjørfeproduksjon på gården. Straks iverksette tiltak for å bli kvitt midden! Unngå smitte fra ville fugler Vær nøye med ren/uren sone Behandling av eggbrett i varmekammer Viktige tiltak hos eggpakkeriet For å hindre spredning av midd med resirkulert emballasje må man sørge for å: Behandle eggemballasje med varme eller mikrobølger eventuelt kulde Behandlingen må kvalitetssikres,- registrering av temperatur/tid og dokumentere virkning Emballasjen må etter behandlingen oppbevares i ren sone eller pakkes inn Alternativ til behandling av brukt emballasje er ny emballasje hver gang Innarbeide rene/urene soner. Skille av- og pålessing Pålegge produsentene å varsle når midd oppdages Innarbeide sikkerhetsrutiner for henting hos produsenter som har midd i huset
BEKJEMPELSE AV MIDD MELLOM INNSETTENE Her kan det brukes to metoder: Kjemisk bekjempelse og varmebehandling. Dersom en velger kjemisk bekjempelse bør det foretas to behandlinger: En rett etter at dyra er levert og en rett før nye dyr settes inn. Blodmidden blir mindre aktiv når dyra er ute av huset og temperaturen synker. Temperaturen bør derfor holdes rundt 20 o C til første behandling er gjennomført. Behandling rett etter levering Støv og skitt gir midden beskyttelse. All bekjempelse av blodmidd starter med grundig mekanisk rengjøring - grovrengjøring og støvsuging. For å forkorte perioden med oppvarmet hus kan man blåse ned støv og/eller støvsuge før dyra leveres. Grundig mekanisk rengjøring og etterfølgende behandling bør skje umiddelbart etter slakting. Metoder og midler som anbefales ved denne behandlingen er: Varmebehandling Ved å varme opp hus og utstyr til 55 o C og holde temperaturen der noen timer, vil midden og de eggene som er i rommet dø. Dette kan gjennomføres av produsenten selv. Se Råd om varmebehandling bakerst i brosjyren. Vask og etterbehandling Grundig vask og desinfeksjon skal foretas etter at første middbehandling er fullført. Skal vask og etterbehandling være virksomt, må innredningen demonteres i størst mulig grad. Neopredisan er et desinfeksjonsmiddel som produsenten hevder har effekt mot middegg. Se Råd om rengjøring av hønehus for bekjemping av middbak i brosjyren. Steaming av anlegget med 140 grader varm damp etter vasking har vist seg å være effektivt mot midd. Tøm vannsystemet før behandlingen og pass på at plastdeler ikke blir skadet. Behandling rett før nytt innsett Ferdig desinfisert og tørt dyrerom behandles rett før nytt kull settes inn. Midler som anbefales er: Silisiumpulver (kiselgur, silisiumdioksid). Se Råd om bruk av silisiumpulverbak i brosjyren. Hydratkalk (CaOH 2 ) kan brukes i frittgående og økologiske anlegg. Kalken legges på flater og sprekker der man kan komme til (ikke i strø). Olje/fett (f. eks. matolje) kan legges som «sperre belter» på burben og andre forbindelser til buranlegget som kabler og broer fra tak. Parafinoljer (diesel, motorolje) inneholder giftstoffer og må ikke brukes i fôrtroer eller andre steder hønene har tilgang. Faren er at giftstoffer som dioksiner kan overføres til egg og kjøtt. Kjemisk bekjempelse Det er viktig å ta hensyn til både miljø, utvikling av resistens og mattrygghet når man bruker slike midler. Klekketiden for blodmiddegg er 2-3 dager. Temperaturen i dyrerommet bør holdes på over 20 o C i inntil tre dager etter at kjemikaliet er påført. Behandlingen må derfor være virksom i minst tre dager. I dag er det dessverre få kjemiske midler tilgjengelig med dokumentert effekt mot rød hønsemidd. Fagsenteret for fjørfe arbeider kontinuerlig med å finne en løsning på dette. Varemottakere og bekjempelsesfirma vil være informert om hva som til en hver tid anbefales og bør derfor kontaktes når kjemisk bekjempelse skal gjennomføres. Nymfe og voksen midd. Bildet er tatt under lupe. Foto: Bjørn Gjerde, NVH
Rød hønsemidd innkapslet i silisiumpulver. Foto: Bjørn Gjerde, NVH BEKJEMPELSE UNDER INNSETTET Når produsenten oppdager midd er det viktig å informere livkyllingoppaler og varemottaker slik at de kan iverksette forebyggende tiltak og gi råd om bekjempelse. Bekjempelse av midd under innsettet krever mange hensyn. Metoden skal være effektiv, enkel å gjennomføre og må ikke medføre skade på mennesker, miljø og dyr. Ved behandling av dyra må kun godkjent legemiddel nyttes. I dag finnes dessverre få slike midler som kan brukes ved bekjempelse av midd. Det er forbudt å benytte plantevernmidler. Disse kan gi reststoffer i egg og dermed gi utrygg og skadelig mat. Effekten er også tvilsom på grunn av stor fare for utvikling av resistens. Se Utvikling av resistens. Mekanisk rengjøring og hyppig utgjødsling Grundig mekanisk rengjøring kan brukes som eneste metode for å holde middplagen på et akseptabelt nivå. Det er imidlertid tidkrevende og betinger grundig støvsuging minst én gang per uke, rundt 5 timer etter at lyset er slått på. Da har midden trolig vandret fra hønene til sine skjulesteder. Det er viktig å støvsuge godt nettopp på disse stedene. Ved å gjødsle ut to ganger pr. uke kan man redusere eventuell klekking av middegg på gjødselbåndet. Silisiumpulver Dette har vist seg å være et effektivt middel til å holde midden i sjakk under innsett i buranlegg. I anlegg for frittgående høner vil det trolig være effektivt å legge pulveret ut under mattene i redene og eventuelt andre tørre steder der hønene ikke «feier det bort». Se Råd om bruk av silisiumpulver. Bruk av legemidler Legemidlene Neguvon Vet. og Ragadan Vet. ble forbudt brukt etter 01.01. 2000 fordi det ble innført et nytt regelverk angående legemidler til bruk på matproduserende dyr i EU/EØS området. I følge dette regelverket er det kun lov å benytte legemidler som inneholder bestemte pyretroider til bekjempelse av midd under innsettet. Legemiddelet Deosan Deosect TM er det eneste registrerte legemiddelet til fjørfe og fås på resept fra veterinær. Utenlandske rapporter angir imidlertid at det virksomme stoffet (cypermetrin) har begrenset effekt på rød hønsemidd. Dette stemmer overens med de erfaringene vi hittil har gjort i Norge. Utvikling av resistens Resistensutvikling (motstandsdyktighet) er et problem ved bruk av kjemiske midler mot parasitter og skadedyr. Pyretroider kan brukes i bekjempelse av både midd og fluer. I naturen har planter utviklet liknende stoffer for å beskytte seg mot parasitter. Pyretroider lammer nervesystemet til parasitten. Det utvikles dessverre lett resistens mot disse stoffene. Resistens bygges opp dersom midd kommer i kontakt med middelet uten å bli drept. Det er mulig å undersøke om rød hønsemidd har utviklet resistens mot slike midler.
Råd om varmebehandling Handling Kommentar 1. Vask hus og utstyr godt med vann Se Råd om rengjøring av hønehus for bekjemping av midd. 2. Drikkevannsystemet gjennomspyles og desinfiseres Bruk et middel som både dreper bakterier og fjerner algevekst. 3. Koble fra vannsystemet Flottørkasser kobles fra nippelrørene. 4. Ventilasjonsanlegget tettes, eventuelt isoleres Bruk plast for tetting av luftuttak og -inntak. NB! Plasttape vil kunne smelte inne i huset. 5. Sett inn flere termometre som blir lette å kontrollere mens oppvarmingen pågår Termometre plasseres både oppunder himlingen og nede ved golvet der man antar at det er kaldest. NB! Mange termometre går ikke høyt nok! 6. Sett inn rikelig med luftblandere eller ekstra vifter som blander lufta Viktig at den varme lufta oppunder himlingen blåses ned. Kan bruke vifter som blåser vannrett og lager sirkulasjon. 7. Start oppvarmingen Sørg for et lite overtrykk i rommet Effektbehovet vil variere avhengig av husets romvolum, isolasjon og utetemperatur. Skaff egen erfaring! Et rom på 500 m 2 (1500 m 3 ) vil ved ca 0 o C ute minimum trenge varmeaggregater på 200 kw/h (1 700 000 kcal/h). Man får leid for eksempel oljefyrte eller gassfyrte varmekanoner på 100 kw/h som kan plasseres utenfor huset og blåse varm luft inn gjennom store rør. Pass på så varmen ikke gjør skade der den blåses inn! Bruk eventuelt blandevifte der. 8. Varm opp til 55 o C alle steder i rommet Regn med at det kan ta 20-40 timer. Plast gjødselbelter og drikkenippel-rør skal tåle 60 o C uten problem.
Råd om rengjøring av hønehus for bekjemping av midd Handling Kommentar 1. Fjerning av fôrrester 2. Demontering av innredning og utstyr 3. Beskyttelse av elektriske komponenter mot vann 4. Grovrengjøring 5. Heng opp fôrkjede 6. Bløtlegging 7. Unngå kondens i lysarmatur 8. Vasking av husdyrrom 9. Vasking av birom og utstyr La dyra spise mest mulig tomt før levering Tøm fôringsanlegg, skrue, fôrvekter, silo Fei og skrap ned fastsittende fôrrester Skruer og fôrbaner kan renses ved å kjøre sagflis eller helt korn gjennom (eventuelt fuktet med konsentrert desinfeksjonsvæske). Demonter og fjern mest mulig av innredningen Eggbelter som kan krympe etter vasking kan eventuelt slakkes eller demonteres. Demonter eller pakk inn elektriske installasjoner. Bruk mye vann og lavt trykk for å fjerne grove partikler Kjør fôrkjede viktig med avløp i fôrtroene Kjør gjødselbeltene (rundbelter) halvveis rundt slik at begge sider kommer opp. Spyl mellomrommet under beltene. Fôrkjede demonteres/løftes opp fra troa (henges i kroker på burene). Hus og utstyr bløtes med vann, eventuelt tilsatt såpe (bør stå bløtt 2-3 timer). Hold huset tett under pauser så det ikke tørker o p p. La lampene i huset være tent hele døgnet under vaskeperioden. Vask med høytrykkspyler, helst varmt vann, eventuelt med såpetilsetning. Bruk flat dyse på slette flater, samledyse eller turbodyse med kort håndtak på det meste av burene. Varier strålerør/håndtak etter behov. Vask systematisk og grundig Spyl langs flatene slik at strålen virker som en skrape Ventilasjonspiper skal vaskes både innenfra og utenfra Vask ovenfra og nedover på innredning og på loddrette flater For hver ny burrekke: fyll først spillrenna med vann for oppbløting For hvert nytt bur som vaskes: vask først spillrenna «i arbeidsretningen» (der er det oftest mest skitt) Avslutt med en skylling av tak, innredning, vegger og golv med lavt trykk. Husk også å rengjøre birom som pakkerom og egglager, siloer, plattinger utenfor huset, sko, støvler, bøtter, eggtraller og annen redskap Vann må ikke brukes i fôrsilo hvis man ikke er helt sikker på å få den tørr igjen. Tørr rengjøring med nedfeiing av fôrstøv kan anbefales. (fortsettelse neste side)
Handling Kommentar 10. Rengjøring av utstyr som ikke tåler vann (eggpakkemaskin og diverse elektrisk utstyr) 11. Kontroll av rengjøring 12. Vedlikehold 13. Desinfeksjon 14. Desinfeksjonmiddelet må ha virketid 15. Behandling av utearealer Blås/støvsug og tørk deretter med en klut fuktet i desinfeksjonsvæske. Det skal ikke være synlig skitt på noen overflater. Skitt nøytraliserer desinfeksjonsmidler! Sprekker i golv repareres med asfaltmasse el.l. Mindre sprekker i golv, vegger og tak kan utbedres med elastisk fugemasse, Sikaflex el.l. Huset desinfiseres mens det enda er over 70% relativ luftfuktighet (fuktig på golvet) Bruk evt. Neopredisan mot middegg Bruk beskyttelsesutstyr! Etter desinfeksjon skal huset stå stengt i 1-2 døgn før det foretas grundig utlufting og uttørking. Det gjøres ved å la ventilasjonsanlegget gå, ikke ved å åpne dører og porter. Fjern fuglereder! Utearealene kan desinfiseres med brent kalk eller kaustisk soda. Dette har imidlertid liten betydning for bekjempelse av midd. Råd om bruk av silisiumpulver Silisium er et av de mest utbredte grunnstoffer i naturen. Det forekommer i små mengder i alt levende, også i mat. Silisiumdioksid (SiO 2 ) eller silisiumpulver er godkjent som tilsetningsstoff i mat- og fôrvarer i Norge, og passerer mage-tarmkanalen uten å suges opp. Pulveret er svært finstøvet og består av en naturlig forbindelse fra kiselalger. Det kleber seg til middens overflate og skader denne slik at midden tørker ut. (Se bilde midt i brosjyren). Middelet kan benyttes både under innsettet etter at midd er påvist, og forebyggende et par dager før hønene settes inn. I buranlegg påføres pulveret bur, vegger og golv med trykkluftpistol. Middelet bør ligge i tre uker før det fjernes med støvsuger og behandlingen gjentas. I golvanlegg kan pulveret legges ut under mattene i redekassene og andre steder der hønene ikke «feier det bort» og man vet at midd oppholder seg. Det er avgjørende at det er tørt og at det er best mulig re n g j o rt for å få god effekt av behandlingen. Anbefalt dosering i buranlegg er 30-50 g pr. m 2 golvareal og i golvanlegg ca. 10 g pr. m 2 golvareal. NB! Det er viktig å bruke støvmaske både under utlegging av pulveret og i den perioden som pulveret ligger i huset! Brosjyren er utarbeidet av F a g s e n t e ret for fjørf e S a n d a k e rveien 104 B, Oslo Postboks 4377 Nydalen, 0402 Oslo Telefon 22 79 87 70 Telefax 22 79 87 71 epost: fagsenter@fjorf e. o rg www. f j o rf e. o rg i samarbeid med Prior, Fjørfebransjens landsforening og Norsk fjørfelag. 1. utgave 2001