MARKEDSRAPPORT 2/2015 Oktober 2015
NELFO - Markedsrapport 2. halvår 2015 Innhold Kommentar 2 Om rapporten 2 Norsk økonomi 3 Byggemarkedet 5 Nye boliger 6 Nye yrkesbygg 8 ROT-bolig 9 ROT-yrkesbygg 10 Tabeller 12 Elektromarkedet 14 Tabeller 16 Kalkulasjonspriser for tekniske fag 17 Statistikk for bygg og anlegg 19 Omsetningsstatistikk 19 Lønnsstatistikk 20 Registrert arbeidsledighet 21 Produksjonsindekser 21 Ordrestatistikk 22 Byggekostnadsindekser 22 Næringslivets økonomibarometer 24 Definisjoner 25 September 2015 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 1
NELFO - Markedsrapport 2. halvår 2015 Kommentar Markedsrapport NELFO - 1. halvår 2015 Markedsrapporten kommer ut to ganger i året. Spørsmål og kommentarer tas imot med takk. Epost: jens.lysoe@nelfo.no Samlet verdi av elektroarbeider i 2014 er anslått til 57,3 mrd. kroner en vekst på 4 % fra 2014, målt i faste priser. Sterk vekst i offshore-elektro ble avløst av utflating i fjor som har fortsatt i 2015. Fallende petroleumsinvesteringer gir grunn til å vente nedgang i elektroarbeider tilknyttet bygging og vedlikehold av plattformer og skip fremover. Sterk vekst i investeringene i kraft- og energianlegg vil derimot gi et positivt bidrag til etterspørselen etter elektroarbeider. Det samme vil økende byggeaktivitet, og det er i hovedsak elektroarbeider tilknyttet ROT som vil trekke opp. Investeringene i ekom-infrastruktur (4G mobil, fibernett mm) vil fortsatt ligge på høye nivåer, drevet av markedets etterspørsel etter nye tjenester som krever økt datakapasitet. For elektromarkedet totalt ventes en vekst på rundt 3-4 % årlig i perioden 2015-2017, målt i faste priser. I denne utgaven har vi gjennomgått og forbedret tallgrunnlaget for elektromarkedet som ikke er knyttet til byggeaktivitet. Rapporten viser at summen av elektroarbeider innen offshore, skip og infrastruktur for energi, ekom, industri og samferdsel mm står for over 50% av det totale markedet. Det vil også være store regionale forskjeller. Det er viktig for bransjen å ha markedsprognoser, spesielt i usikre tider hvor behovet for omstilling øker. Vi håper rapporten gir et nyttig underlag for å forberede bedriften mot endrede og nye markedsmuligheter. - Jens Lysøe Om rapporten Rapporten inneholder en gjennomgang av markedsutsiktene for elektromarkedet samt prognoser for byggemarkedene i perioden 2015-2017, for både nybygg og ROT (renovering, ombygging og tilbygg). I tabellene og figurene opererer vi med faste priser, om ikke annet fremgår. Faste priser betyr at tallene er justert for prisvekst. Dermed får vi fram endringer i produksjonsvolumet. Prognosene for byggemarkedene og utsiktene for de tekniske fagene er basert på forventet utvikling i en rekke tilbuds- og etterspørselsfaktorer, herunder forholdene i norsk og internasjonal økonomi, utviklingen i ulike markedsspesifikke drivere og ledende indikatorer, samt informasjon om planlagte prosjekter. markedene for nye boliger og nye yrkesbygg. Prognosene og markedsstørrelsene for ROT-markedene er basert på spørreundersøkelser, beregninger på bygningsmassen og tall fra nasjonalregnskapet og er beheftet med noe større usikkerhet. Rapporten begynner med en gjennomgang av utsiktene for norsk økonomi, etterfulgt av byggemarkedsprognoser, før vi gir et anslag på utviklingen i markedet for elektroarbeider. Rapporten samler også en del relevant statistikk for bygg- og anleggsnæringen, bl.a. lønnsutvikling og arbeidsmarkedsstatistikk for de tekniske fagene. Rapporten utarbeides av Prognosesenteret AS. Mangel på nøyaktige observasjoner av utviklingen i ROT-markedene over tid, gjør det vanskelig å gjennomføre kvantitative analyser i samme grad som for September 2015 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 2
Endring å/å Andel av arbeidsstyrke NELFO - Markedsrapport 2. halvår 2015 Norsk økonomi I løpet av sommeren falt oljeprisen med 20-25 %, og utsiktene for olje- og gassvirksomheten har blitt enda mer dystre. Fastlandsøkonomien ligger an til å vokse med kun 1,3 % i år, og siden årsskiftet har antall arbeidsledige økt med 10-15 000 personer. Et rentekutt denne høsten blir nå mer og mer sannsynlig, og krona har svekket seg. Sistnevnte vil bidra til å lette omstillingene norsk økonomi står overfor, men på kort sikt vil olje- og gassrelatert etterspørsel til fastlandsøkonomien bli vanskelig å erstatte. Nedgangskonjunkturen som begynte sommeren 2014 kan derfor bli litt dypere i 2016 enn vi la til grunn for vår-prognosene. Norge, Fastlands-BNP Selv om både olje- og gass operatørene og deres leverandører på fastlandet kutter kostnader, vil mange prosjekter som tidligere var lønnsomme bli skrinlagt med oljepriser nede på 40-50 $/fat. Til tross for kutt i investeringene i olje-relatert fastlandsindustri, sørger noen store prosjekter i tradisjonell industri for vekst i industriinvesteringene sett under ett i år. Næringsinvesteringene ventes å bli omtrent uendret fra i fjor, før ventes å ta seg opp som følge av økt tradisjonell eksport fra og med neste år. Samlet sett vil bruttoinvesteringene likevel falle i år, og stå stille i 2016. Konsekvensene for norsk økonomi blir i første omgang regionale, men ledigheten vil nok etter hvert tikke oppover også i regioner som har lite direkte eksponering mot olje og gass. SSBs september-prognoser for arbeidsledighets-rate (AKU) viser 4,4 % som gjennomsnitt for 2015, før den når toppen på 4,6 % i 2016. Sysselsettingsveksten nasjonalt er avtakende, 5% 4% 3% 2% 1% 0% -1% -2% Kilde: SSB Stiplet linje viser prognose ved forrige rapport. men enn så lenge positiv. Økningen i arbeidsledighetsraten skyldes dermed at arbeidsstyrken har økt mer enn sysselsettingen, og ikke at sysselsettingen har falt. Norge, Arbeidsledighetsrate 5,0 % 4,5 % 4,0 % 3,5 % 3,0 % 2,5 % 2,0 % Kilde: SSB (Arbeidskraftsundersøkelsen) Et svakere arbeidsmarked vil gi utslag i lavere lønnsog prisvekst. Årslønnsveksten ventes å bli på nær 3 % i året (ned fra 4,2 % i snitt det siste tiåret). Så lenge krona svekkes mot våre handelspartneres valutaer, vil imidlertid økte importpriser holde inflasjonen oppe. Den negative effekten på veksten i husholdningenes disponible inntekter motvirkes til dels av lavere renter, noe som også driver opp boligprisene. Dette beroliger husholdningene, som har blitt litt mer bekymret for den økonomiske utviklingen det siste året. Veksten i husholdningenes forbruk ventes derfor å holde seg brukbart oppe. Lavere oljepriser påvirker også statens inntekter, men ettersom pensjonsfondet har blitt såpass stort, begrenses ikke finanspolitikken nevneverdig på kort sikt. Prognosene for offentlig konsum og investeringer peker i retning av fortsatt ekspansive budsjetter fremover, og myndighetene har fortsatt en del å gå på om det skulle bli nødvendig å stimulere økonomien gjennom finanspolitikken. Norges Bank har også muligheter til å stimulere økonomien, selv om styringsrenta allerede er lav. De vil imidlertid trolig senke styringsrenta så lite som mulig, for å unngå oppbygging finansielle ubalanser i økonomien (f.eks. galopperende boligprisvekst). Veksten i fastlandsøkonomien ventes å bli på 1,3 % i år og 1,8 % neste år. Statistisk sentralbyrå venter så at veksten vil ta seg opp til 2,9 % i 2017. September 2015 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 3
NELFO - Markedsrapport 2. halvår 2015 Tabellen viser makroøkonomiske hovedstørrelser for norsk økonomi med prognoser tom. 2018, hentet fra Statistisk sentralbyrås Økonomiske analyser 3/2015 fra 3. september 2015. Makroøkonomiske hovedstørrelser for norsk økonomi Årlig endring i prosent der annet ikke fremgår Prognoser 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Bruttonasjonalprodukt -1,6 0,6 1,0 2,7 0,7 2,2 1,4 1,2 2,2 2,0 Fastlands-Norge -1,6 1,8 1,9 3,8 2,3 2,2 1,3 1,8 2,9 2,5 Privat konsum 0,0 3,8 2,3 3,5 2,1 2,0 2,6 1,8 3,0 2,7 Offentlig konsum 4,1 2,2 1,0 1,6 1,7 2,7 2,3 2,6 2,2 2,3 Bruttoinvestering i fast realkapital -6,8-6,6 7,4 7,6 6,8 0,6-2,8 0,0 3,0 2,3 Utvinning og rørtransport 3,3-8,9 11,3 15,1 17,1-1,7-11,6-10,3-8,5-5,5 Fastlands-Norge -10,4-6,4 5,0 7,4 2,9 1,7 0,5 3,6 6,5 4,2 Næringer -18,4-9,5 1,1 10,5-1,1 0,2-1,0 3,6 6,9 4,9 Bolig -8,1-1,6 17,0 10,9 6,4-1,6 0,2 3,5 5,4 4,9 Offentlig forvaltning 7,7-4,8 1,1-1,8 6,5 8,2 3,5 3,8 7,1 2,3 Eksport -4,1 0,7-0,8 1,4-3,0 2,7 2,2 1,8 1,7 1,9 Råolje og naturgass -1,6-6,9-5,6 0,5-7,6 1,5-0,1-0,5-0,2 0,3 Tradisjonelle varer -8,0 3,3-0,1-0,2 1,0 2,3 5,8 4,4 3,6 3,3 Import -10,0 8,3 4,0 3,1 4,3 1,9 3,0 2,5 2,9 2,9 Sysselsatte personer -0,5-0,5 1,5 2,1 1,2 1,1 0,2 0,5 1,3 1,1 Arbeidsledighetsrate (nivå) 1) 3,2 3,6 3,3 3,2 3,5 3,5 4,4 4,6 4,2 4,1 Årslønn 4,2 3,7 4,2 4,0 3,9 3,1 2,8 2,9 2,8 3,0 Konsumprisindeksen (KPI) 2,1 2,5 1,2 0,8 2,1 2,0 2,1 2,9 2,0 1,8 Reallønn 2,1 1,2 3,0 3,2 1,8 1,1 0,7 0,0 0,8 1,2 Husholdningenes disponible realinntekt 3,2 2,1 4,2 4,5 2,8 2,6 2,6 1,8 3,1 2,5 Husholdningenes sparerate (nivå) 5,5 4,3 6,2 7,6 7,5 8,5 8,5 8,7 8,6 8,4 Pengemarkedsrente (nivå) 2,5 2,5 2,9 2,2 1,8 1,7 1,3 1,0 1,0 1,3 Utlånsrente, banker (nivå) 2) 4,0 3,4 3,6 3,9 4,0 3,9 3,2 2,8 2,7 2,8 NOK per euro (nivå) 8,7 8,0 7,8 7,5 7,8 8,4 8,9 9,2 9,1 8,9 Driftsbalansen i prosent av BNP 10,7 10,9 12,7 13,9 10,0 9,4 6,4 4,9 5,1 5,3 Pengemarkedsrente, euro (nivå) 1,2 0,8 1,4 0,5 0,2 0,2 0,0 0,1 0,3 0,4 Råoljepris i kroner (nivå) 3) 388 484 621 649 639 621 439 431 455 473 1) Ifølge Arbeidskraftsundersøkelsen. Kilde: SSB, 3. sept. 2015 2) Gjennomsnitt for året for rammelån med pant i bolig. 3) Gjennomsnittlig spotpris Brent Blend. September 2015 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 4
Endring å/å NELFO - Markedsrapport 2. halvår 2015 Byggemarkedet Det samlede volumet i byggemarkedet vokste så vidt i 2014, med marginale 0,1 %. Det ligger an til noe bedre vekst i år, der vekst i ROT-markedene, i tillegg til bedring i markedet for nye boliger, ventes å føre til en vekst i samlet byggeaktivitet på 1,9 %. Eventuell prisvekst vil sørge for at omsetningsveksten blir enda høyere. Volumveksten fortsetter i 2016 og 2017, men fortsatt i moderat tempo om lag 1,4 % i 2016 og 1,8 % i 2017. Totalmarkedet, 2014. Mrd. NOK og andel venter at det vil bli igangsatt rundt 4,59 mill. kvm nytt yrkesbyggareal i 2015, som er 2,2 % lavere enn i 2014. Igangsettingen av private næringsbygg drar ned totalen i år, selv om vi venter en økning i igangsettingen av offentlige bygg. Vi venter at investeringene i nye yrkesbygg vil falle med 1 % i år. ROT-markedene ser ut til å ha gode tider i møte. Vi venter at ROT-boligmarkedet vil vokse med ca. 3 % i år, altså like stor vekst som i fjor, mens ROT-yrkesbygg ventes å vokse med ca. 4 % i år. Totalt 276 mrd. kr. i 2014 73,1 mrd. kr 26% 66,7 mrd. kr 24% 61,8 mrd. kr 22% 74,7 mrd. kr 27% Nye boliger Nye yrkesbygg ROT-bolig ROT-yrkesbygg I 2016 venter vi at lavere renter vil holde liv i boligetterspørselen til tross for svakere utvikling i norsk økonomi, samtidig som flaskehalsene på tilbudssiden blir mindre trange, og igangsettingen av boliger øker til 30 500 enheter. Selv om norsk økonomi ventes å være i bedring igjen i 2017, vil bl.a. lavere arbeidsinnvandring føre til at antall igangsatte boliger går ned til 30 000 i 2017. I 2016 og 2017 vil da nyboliginvesteringene stige med hhv. 3,8 og 1 %. Vi deler byggemarkedet i 4 segmenter: nye boliger, ROT boliger, nye yrkesbygg og ROT yrkesbygg. Nye yrkesbygg har siden 2005 vært det største delmarkedet, men i 2014 ble det utlignet av ROT yrkesbygg - som også utgjorde 27 % av det totale byggemarkedet. Verdien av byggemarkedene, dvs. de totale investeringene, var på rundt 276 mrd. kr i 2014. I år venter vi at denne summen øker til 282 mrd. kr. Eventuell prisvekst er ikke inkludert i disse tallene, som altså viser volumøkning. I sum peker indikatorene for aktiviteten i nyboligmarkedet i retning av økt boligbygging i 2015. Vi venter at det vil bli igangsatt rundt 29 500 boliger i 2015, som gir en økning på 8,3 % fra 2014. Verdien av boligproduksjonen (investeringene i nye boliger) ventes å bli på nær 62,9 mrd. kroner i 2015, opp 1,7 % fra i fjor. For yrkesbyggmarkedet ser det ikke like lyst ut. Ringvirkningene fra lavere oljeinvesteringer ventes å dempe etterspørselen etter næringsbygg fremover. Igangsettingen av private næringsbygg har i tillegg vært relativt høy de foregående årene, og vi ventet en nedgang allerede før oljeprisfallet i fjor høst. Vi Økt igangsetting av offentlige bygg vil motvirke en potensielt større nedgang i yrkesbyggmarkedet. I 2016 og 2017 venter vi at det blir igangsatt hhv. 4,53 mill. kvm (-1,4 %) og 4,6 mill. kvm (+1,7 %) yrkesbyggareal. 7,6 % 7,8 % -4,6 % Totalmarkedet. Volumendring å/å -6,8 % 2,0 % 6,5 % 4,6 % -0,6 % 0,1 % 1,9 %1,4 %1,8 % 10% -10% ROT-markedene vil fortsette å vokse disse to årene, men veksten blir trolig noe lavere enn i 2015. ROTboligmarkedet ventes å vokse med hhv. 1,5 % og 2,5 % i 2016 og 2017. Forventet vekst i ROT-yrkesbyggmarkedet er på 2,5 % i 2016 og på 3 % i 2017. Oslo-regionen (Oslo, Akershus og Østfold) utgjør om lag ¼ av totalmarkedet, og er som regel mest sensitiv for endringer i makroøkonomien. I Rogaland ventes 8% 6% 4% 2% 0% -2% -4% -6% -8% Kilde: SSB, Prognosesenteret September 2015 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 5
Antall boliger, 1000 stk Mrd. 2014-kroner NELFO - Markedsrapport 2. halvår 2015 en svakere utvikling fremover enn i resten av landet. 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Totaltmarkedet fordelt på region. Mrd. 2014-NOK Oslo-regionen Innlandet Sørlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Nye boliger I første halvår 2015 ble det gitt igangsettingstillatelser til 15 069 boliger. Nyboligsalget har tatt seg bra opp fra i fjor (+26 %), og basert på byggearealstatistikken for første halvår ligger igangsettingen an til å runde 29 500 boliger i år. I 2016 venter vi at lavere renter vil holde liv i boligetterspørselen til tross for svakere utvikling i norsk økonomi, samtidig som lettelser i flaskehalsene på tilbudssiden ventes å resultere i en økning i igangsettingen til 30 500 boliger. Selv om norsk økonomi ventes å være i bedring igjen i 2017, kan lavere arbeidsinnvandring samt en utflating i bruktboligprisene føre til at antall igangsatte boliger går ned til 30 000 igjen i 2017. Den såkalte «oljesmellen» har enn så lenge ikke påvirket boligmarkedet nevneverdig, annet enn i de hardest rammede regionene på Vestlandet. Den negative impulsen fra økende arbeidsledighet har ikke gitt utslag nasjonalt enda, og bruktboligprisene i landet sett under ett ligger an til å øke med nær 7 % fra i fjor, målt som gjennomsnitt over året. Et svakere arbeidsmarked vil dempe arbeidsinnvandringen noe de nærmeste årene, men en økning i antall flyktninger og asylsøkere vil ventelig føre til at de fleste kommuner må øke sin etterspørsel etter boligtjenester. Selv om befolkningsveksten kan bli noe lavere, vil sentralisering fortsette å bidra til god etterspørsel etter nye boliger. Forskjellene mellom sentrale og lite sentrale områder er betydelige i store deler av landet forsvarer ikke bruktboligprisnivået nybygging i det hele tatt. Lavere lønnsvekst og svekket krone sørger for svak reallønnsvekst fremover, men lavere renter vil bidra til fortsatt vekst i husholdningenes disponible realinntekt. Tilgangen på finansiering er fortsatt god og ventes ikke å begrense boligbyggingen i prognoseperioden, selv om myndighetene nylig innskrenket bankenes muligheter til å gi lån ut over de fastlagte retningslinjene for forsvarlig utlånspraksis. Myndighetene økte tidligere i år tilskuddet til bygging av studentboliger til 2 200 enheter i 2015, opp fra 1 260 i fjor. Om dette nivået vil bli opprettholdt i resten av prognoseperioden er vanskelig å si, men vi legger til grunn at nivået blir noe høyere enn tidligere i de tre årene i prognoseperioden. Det er uansett greit å notere seg at om lag en tredjedel av økningen i boligbyggingen fra 2014 til 2015 skyldes økte bevilgninger til studentboliger. Det ble registrert igangsettingstillatelser til 27 250 nye boliger i 2014, ned fra 30 450 i 2013. Det var markedet for nye leiligheter som gikk mest tilbake i fjor, og det er ikke overraskende leilighetsmarkedet som har kommet sterkest tilbake i år. Oslo skilte seg ut med negativt fortegn i 2014, men så langt i år er tendensen en helt annen bruktboligprisene i Oslo har økt med 12,2 % de siste tolv månedene, og nyboligsalget i første halvår (målt i samarbeid med Boligprodusentenes Forening) var 134 % høyere enn i samme periode i 2014. Boligprisene har økt mye også i Bergen og Tromsø det siste året. I oljefylket Rogaland har derimot både bruktboligpriser og nyboligsalg gått ned, men igangsettingen har til nå falt mindre enn fryktet. I andre oljeeksponerte fylker som Vest-Agder og Hordaland stiger bruktboligprisene friskt. Nye boliger, igangsetting, antall i 1000 Enebolig Småhus Leilighet Kilde: SSB, Prognosesenteret Stiplet linje viser prognose ved forrige rapport. 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 September 2015 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 6
Antall boliger NELFO - Markedsrapport 2. halvår 2015 Verdien av boligproduksjonen (nyboliginvesteringene) ventes å bli på nær 62,9 mrd. kroner i 2015, opp 1,7 % fra i fjor. I 2016 og 2017 ventes investeringene å øke med henholdsvis 3,8 og 1 %. Prognosene for antall igangsatte boliger i 2015 og 2016 har blitt oppjustert med henholdsvis 1 000 og 1 500 enheter sammenlignet med våre prognoser fra mars i år. Konsekvensene av nedturen i olje- og gassrelaterte næringer med hensyn til boligmarkedet har til nå vist seg å være mindre alvorlige enn fryktet, og har enn så lenge begrenset seg til regionene med størst eksponering mot olje og gass. Det er imidlertid relativt sikkert at dette ikke vil vare ut prognoseperioden svakere vekst i norsk økonomi vil få negative konsekvenser for boligetterspørselen, selv om lavere renter motvirker nedgangen. Etter vårt skjønn er det imidlertid først og fremst flaskehalser på tilbudssiden som har vært den begrensende faktoren for boligbyggingen de senere årene. Utsikter til mindre trange flaskehalser i boligproduksjonen ventes derfor å føre til høyere igangsetting i år og neste år, før en realøkonomisk drevet nedgang i boligetterspørselen blir den begrensende faktoren for boligbyggingen igjen i 2017. På tilbudssiden oppgir færre byggebedrifter at de har kapasitetsproblemer enn tidligere, og det er tegn til økende produktivitet. Det politiske fokuset på flaskehalsene i boligproduksjonen tiltar, samtidig som økende infrastrukturinvesteringer kan lette litt på presset i dagens bo- og arbeidsregioner. Myndighetene innskrenket bankenes muligheter til å gi lån ut over de fastlagte retningslinjene for forsvarlig utlånspraksis tidligere i år, men dette ser per i dag ikke ut til å begrense boligetterspørselen nevneverdig. På tilbudssiden kan derimot myndighetenes påfunn få større konsekvenser. Regjeringen la nylig frem forslag til endringer i Plan- og bygningsloven, som har som mål å gjøre det enklere, raskere og billigere å bygge boliger. Om forslagene blir vedtatt, venter regjeringen at det kan redusere saksbehandlingstiden med 30-50 %, og samtidig gjøre plan- og byggesaksarbeidet mer smidig enn før. Arbeidet med å gjøre flaskehalsene på tilbudssiden mindre trange ventes å gi et positivt bidrag til tilbudet av nye boliger fremover. Det har kommet noen forenklinger i TEK10 som gjelder fra og med 2015. Blant annet innføres det unntak for tilgjengelighetskrav på halvparten av ett- og toromsleilighetene på 50 kvm eller mindre. Videre har regjeringen gått inn for en prøveordning i noen fylker der alle innsigelser til kommunale arealplaner skal samles hos fylkesmannen. Der skal de ulike interessene veies opp mot hverandre og deretter overleveres kommunene i én felles uttalelse på vegne av staten. En samordning av innsigelser vil kunne redusere både reguleringsrisiko og behandlingstid i planprosessene. Disse forenklingene vil kunne ha en positiv effekt på igangsettingen i år. 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 0 Nye boliger, igangsetting fordelt på region. Oslo-regionen Innlandet Sørlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Kilde: SSB, Prognosesenteret Etter at igangsettingen i Oslo ble halvert i fjor, ligger det an til en kraftig opphenting i år. Boligbyggingen i Østfold og Akershus ventes derimot å ha en relativt stabil utvikling i prognoseperioden. Lav befolkningsvekst tilsier kun moderat vekst i boligetterspørselen i innlandsfylkene, men tilflytting til mer sentrale områder vil likevel sørge for etterspørsel etter nye boliger. Svak utvikling i bruktboligprisene, som følge av relativt høy boligbygging i Agderfylkene, tilsier at det ikke vil bli noe særlig vekst i igangsettingen på Sørlandet. Igangsettingen i Vestfold og Telemark ventes å ligge ved brukbare nivåer, selv om prisforskjellen på nye og brukte boliger er høy. I Rogaland og Hordaland er prisforskjellen på nye og brukte boliger blant de laveste i landet, og mulighetene til å øke boligbyggingen burde være til stede, men etterspørselen dempes av et svakere arbeidsmarked grunnet lavere aktivitet i olje- og gassrelatert næringsliv i regionen. I Sør-Trøndelag har det blitt igangsatt over 600 nye studentboliger hittil i år. Stu- September 2015 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 7
Byggareal, 1000 kvm NELFO - Markedsrapport 2. halvår 2015 dentboliger vil dermed utgjøre rundt ¼ av samlet boligbygging i Sør-Trøndelag i år, og nivået på leilighetsbyggingen ventes å forbli relativt høyt. Nivået på boligbyggingen i Nord-Norge ventes å forbli relativt høyt fremover, etter bra vekst de senere årene. Den sterke boligprisveksten i Tromsø indikerer at igangsettingen vil øke, og trekke opp nivået i Troms. I tillegg kan igangsettingen i Tromsø få et betydelig bidrag fra bygging av studentboliger fremover. Nye yrkesbygg Etter flere år med relativt høy igangsetting av yrkesbygg, mellom 4,9 og 5 mill. kvm i året, endte igangsettingen på 4,69 mill. kvm i 2014. Dette tilsvarte en økning på kun 0,4 % fra året før. Prognosesenteret venter at det vil bli igangsatt rundt 4,59 mill. kvm nytt yrkesbyggareal i 2015, som er 2,2 % lavere enn i 2014. I 2016 og 2017 ventes en igangsetting på hhv. 4,53 (-1,4 %) og 4,6 mill. kvm (+1,7 %). Oljeprisfallet vil påvirke igangsettingen av private næringsbygg negativt i år og neste år, mens offentlige bygg ventes en mer positiv utvikling. Oljeprisen har falt kraftig i løpet av sommeren. Mellom juni og august gikk prisen på nordsjøolje ned med 20-25 %. Arbeidsledigheten har også økt i mellomtiden. Utsiktene for norsk økonomi har dermed forverret seg siden forrige rapport, og nå venter vi at de negative ringvirkningene fra lavere petroleumsinvesteringer vil dempe etterspørselen etter private næringsbygg i større grad enn tidligere. Samtidig venter vi at igangsettingen av offentlige bygg vil ta seg opp, mens bygg for husholdningene ventes å følge utviklingen i boligbyggingen dvs. økning i år og neste år før igangsettingen faller noe i 2017. Det har de senere årene blitt igangsatt relativt mye areal til private næringsbygg i Norge. Byggetterspørselen har vært drevet av høy aktivitet i olje- og gassrelatert næringsliv, i tillegg til god tilgang på finansiering og stadig lavere renter. Rentene ser ut til å forbli lave en god stund til, mens vekstimpulsene fra de siste årenes oljeboom er over. Dette er noe vi for så vidt tok hensyn til i prognosene for private næringsbygg selv før oljeprisfallet kom høsten 2014, men fallet i byggetterspørselen blir nødvendigvis større enn ventet nå som oljeprisen er halvert. Svakere krone bedrer den kostnadsmessige konkurranseevnen og kan gi et oppsving i annen eksportrettet industri, men sistnevnte har ikke skutt i været enda. Det er uvisst hvor raskt næringslivet vil klare å omstille seg, men endringer i næringsstruktur ventes å bidra til at etterspørselen etter bygg for industri, lager og administrasjon vil holde seg oppe petroleumsrelatert næringsliv vil etterspørre mindre areal, mens kapasitetsutnyttelsen i tradisjonell industri i innlandet vil kunne øke. Lave renter og turbulente aksjemarkeder har gjort norsk eiendom til et attraktivt investeringsobjekt, og transaksjonsvolumet hittil i år har vært rekordhøyt. Oljebremsen sørger imidlertid for økende arealledighet i regioner med høy tetthet av petroleumsrelaterte bedrifter der arbeidsledigheten har steget mest. Dette legger press på leiene, og vil etter hvert vil slå ut i lavere etterspørsel etter bygg for kontor, forretning og lager. I 1. halvår 2015 har det blitt igangsatt 2,55 mill. kvm nytt yrkesbyggareal ned 2,5 % fra samme periode i fjor. Tolvmånedersigangsettingen er 1 % lavere enn i forrige ikke-overlappende periode. Trenden i registrerte igangsettingstillatelser til yrkesbygg har vært fallende siden mai 2014, og den negative utviklingen ser ut til å fortsette i år og i 2016. Nye yrkesbygg, igangsetting, 1000 kvm 3 500 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 Basert på planlagte prosjekter skulle man imidlertid tro at byggeaktiviteten vil øke kraftig de nærmeste årene, men mange av de planlagte prosjektene vil sannsynligvis slite med å finne leietakere og vil ikke bli realisert, eller i beste fall bli utsatt. 500 Private næringsbygg Offentlige bygg Husholdningsbygg Kilde: SSB, Prognosesenteret Stiplet linje viser prognose ved forrige rapport. 0 September 2015 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 8
1000 kvm Mrd. kroner i faste priser NELFO - Markedsrapport 2. halvår 2015 Vi venter at det vil bli igangsatt rundt 4,59 mill. kvm nytt yrkesbyggareal i 2015, som er 2,2 % lavere enn i 2014. I 2016 og 2017 venter vi en igangsetting på hhv. 4,53 (-1,4 %) og 4,6 mill. kvm (+1,7 %). Prognosene for igangsatt areal til nye yrkesbygg i 2015 har blitt tatt ytterligere ned med 85 kvm siden forrige rapport. I denne omgang er det forretningsbygg (-80 kvm), kontor- og administrasjonsbygg (-75 kvm) og lagerbygg (-65 kvm) som har blitt nedjustert mest, mens samferdselsbygg og hotell- og restaurantbygg har blitt oppjustert. I tillegg har offentlige bygg blitt oppjustert, med undervisningsbygg opp 35 kvm og helse- og sosialbygg opp 15 kvm. I enkelte tilfeller skyldes prognoseendringene ny informasjon om forventet tidspunkt for igangsetting på prosjektnivå, i andre tilfeller er endret utvikling i driverne overveiende årsak. Selv om trenden er negativ, ligger igangsettingen i enkelte regioner an til å kunne øke i år. Blant annet har igangsatt areal til yrkesbygg økt kraftig i første halvår i Akershus og Hordaland, sammenliknet med samme periode i 2014, mens igangsettingen i Oslo har gått tregt hittil i år. 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 ROT-bolig Nye yrkesbygg, igangsetting fordelt på region Oslo-regionen Innlandet Sørlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Kilde: SSB, Prognosesenteret Prognosesenteret har estimert at ROT-boligmarkedet vokste med rundt 3 % i 2014, og verdien av markedet er anslått til 67 mrd. kr. det samme året. Fordelingen mellom boligtypene var slik at ROT-arbeider på eneboliger utgjorde 45,4 mrd. kr av markedet, småhus 11,3 mrd. kr og leiligheter 10 mrd. kr. Vi venter at markedet vil vokse med ca. 3 % i år, altså like stor vekst som i fjor. Veksten i 2016 vil imidlertid bli noe dempet av svakere makroøkonomiske utsikter, og det er usikkerhet knyttet til hvordan husholdningene vil tilpasse seg til endringene i norsk økonomi. I 2016 og 2017 venter vi hhv. 1,5 % og 2,5 % vekst. ROT bolig. Mrd. NOK, faste 2014-priser Enebolig Småhus Leilighet ROT-boligmarkedet omfatter renoverings- og vedlikeholdsarbeider samt ombygginger og tilbygg på eldre boliger. ROT-prognosene er nå basert på forventet utvikling i fysiske forhold som renoveringsmoden bygningsmasse og reparasjoner etter naturskader; konjunkturelle faktorer som endringer i produksjon, næringsstruktur, arealledighet, flytteaktivitet, inntekt, rente, markedssentiment etc.; samt politiske forhold som endringer i tekniske forskrifter tilknyttet rehabilitering og tiltak på eksisterende bygg, endringer i Husbankens eller Enovas tilskuddsordninger, eller i statlige bevilgninger til vedlikehold av offentlig bygningsmasse. Lavere lønnsvekst og svekket krone sørger for svak reallønnsvekst fremover, men vedvarende lavere renter vil bidra til fortsatt vekst i husholdningenes disponible realinntekt. Sistnevnte er en veldig viktig driver for etterspørselen etter ROT-boligarbeider, og bidrar til at vi venter stabil utvikling i markedet i hele prognoseperioden på tross av nedgangskonjunkturen vi befinner oss i. Tilgangen på finansiering er fortsatt god og rentene er rekordlave, dermed ventes dette å stimulere den delen av ROT-boligmarkedet som lånefinansieres. Selv om nettoinnvandringen avtok i 2014, sørget svært høy innenlands flytteaktivitet for ny rekord i antall flyttinger i 2014. Hele 788 000 personer flyttet i fjor. Flytteaktiviteten er viktig for etterspørselen etter ROT-boligarbeider, fordi husholdningene ofte 60 50 40 30 20 10 0 September 2015 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 9
NELFO - Markedsrapport 2. halvår 2015 pusser opp sin nye bolig og boligen de skal selge. Lavere fart i norsk økonomi gjør at vi venter noe lavere flytteaktivitet i prognoseperioden sett under ett, men antall boligomsetninger i de første månedene av 2015 vitner om at flytteaktiviteten for tiden er rekordhøy. I tillegg bidrar også det høye antallet boligomsetninger høsten 2014 positivt til ROT-boligmarkedet i 2015. ROT-boligmarkedet 2014 fordelt på regioner. Mrd. NOK og andel Totalt 66,7 mrd. kr. i 2014 9,32 14% 13,25 20% 6,58 10% Oslo-regionen 9,94 15% 18,17 27% 9,47 14% Innlandet Sørlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge En annen faktor som indikerer god vekst i ROT-boligmarkedet i år er at det i 1. kvartal 2015 ble utbetalt mer i erstatning etter naturskader på bygg enn det ble i hele 2014. Det økte omfanget av reparasjonsarbeider etter ekstremvær gir et positivt bidrag til ROTboligmarkedet i 2015. Ser vi på veksten fra kvartal til kvartal, har ordretilgangen for ROT-boligvirksomhet vokst kontinuerlig det siste året, mens ordrereservene har vokst de siste tre kvartalene. I 2. kvartal 2015 var ordretilgangen for ROT-bolig 10 % høyere enn i samme kvartal året før, mens ordrereservene var 1 % lavere i samme periode. Andre forhold, som fortsatt fokus på energiøkonomisering, og fortsatt begeistring for interiør blant norske husholdninger, trekker ROT-etterspørselen i positiv retning. Vi venter at gjennomsnittlig årlig vekst i markedet for ROT-arbeider vil være noe høyere på lengre sikt enn det som hittil har vært vanlig etter årtusenskiftet, anslagvis 3 % mot tidligere vel 2 %. På grunn av store variasjoner i naturskadeomfanget vil faktisk årlig vekst variere mye rundt denne trenden. Få av driverne i dette markedet har endret seg siden vår-rapporten ble utgitt i mars. Prognosen for ROTboligmarkedet totalt er uendret for 2015 og 2017, mens prognosen for neste år har blitt nedjustert med et halvt prosentpoeng fra 2 % til 1,5 % vekst. Fordelingen på boligtype og fylke har imidlertid endret seg siden sist, både historisk og for prognosene. Det har blitt foretatt en revisjon av statistikken og en videreutvikling av ROT-modellen vår. Blant fylkene er det ventet størst vekst i ROT-boligmarkedet i Hordaland i 2015, opp 8 % fra nivået i 2014. Sogn og Fjordane på andreplass med en forventet vekst på 5 % i år. Nord-Trøndelag er eneste fylke med forventet nedgang i ROT-boligmarkedet i år, for øvrig en veldig liten nedgang på kun 0,7 %. Det er i hovedsak endringer i reparasjonsarbeider etter naturskader som står bak variasjonene i ROT-boligmarkedet på fylkesnivå, og de respektive vekstratene vil derfor svinge andre veien igjen året etter, ettersom vi har lagt til grunn at naturskader vil returnere til et beregnet normalnivå i den delen av prognoseperioden vi ikke har data for. Ser vi på gjennomsnittlig årlig vekst i perioden 2015-17, er den forventet å være størst i Akershus, Hordaland og Troms (+ 2,7 %). Markedet i absoluttverdi er fortsatt størst i Oslo-regionen, og vil være det i prognoseperioden også. Her anslår vi markedet vil utgjøre 18,6 mrd. kr i 2015, som er omtrent ¼ av totalmarkedet. Vestlandet er regionen med nest-største andel, vi anslår at ROT-boligmarkedet her vil utgjøre nesten 14 mrd. kr i 2015, som er en femtedel av totalmarkedet. ROT-yrkesbygg Lavere oljepriser og sterk nedgang i investeringene i oljerelatert virksomhet er i ferd med å slå inn over norsk økonomi og dermed også deler av ROT-yrkesbyggmarkedet. Vi venter likevel at aktiviteten i markedet skal vokse med 2-4 % årlig i prognoseperioden. Sterkest vekst ventes i 2015 (4 %), men det skyldes til dels at omfanget av reparasjoner etter naturskader blir større i år enn i fjor. For 2016 og 2017 legger vi til grunn at omfanget av slike reparasjonsarbeider blir mer som i et «normalår». ROT-yrkesbyggmarkedet omfatter renoverings- og vedlikeholdsarbeider samt ombygginger og tilbygg på eldre yrkesbygg. I 2014 har vi anslått verdien av ROTmarkedet for yrkesbygg til ca. 72 mrd. kr. Dette tilsvarer en årlig vekst på ca. 5 % i forhold til 2013. Utviklingen i ROT-markedet for det private næringslivets September 2015 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 10
Mrd. kroner i faste priser NELFO - Markedsrapport 2. halvår 2015 bygningsmasse, bestemmes i store trekk av konjunkturutviklingen. Konjunkturene styrer viktige drivere i dette markedet, som næringslivets lønnsomhet, bedriftenes flyttevirksomhet, strukturelle endringer i næringslivet etc. Av faktorer som ikke er direkte knyttet til konjunkturene, er aldersfordelingen av yrkesbyggmassen viktig. En ny og moderne bygningsmasse trenger naturlig nok mindre av renoverings- og vedlikeholdsarbeider enn en gammel bygningsmasse. Offentlige tiltak for å redusere for eksempel energibruken i bygninger vil også påvirke dette markedet. Aktiviteten i ROT-yrkesbyggmarkedet ventes å øke dels fordi bygningsmassen og mengden av bygg i renoveringsmoden alder øker, dels fordi sammensetningen av bygningsmassen endrer seg på en måte som er gunstig for ROT-markedet, og dels fordi mengden av reparasjonsarbeider etter naturskader øker. Dessuten er rentene lave og fallende, mange bedrifter har god økonomi, og det offentlige har fokus på modernisering og energieffektivisering av skoler, helsebygg etc. ROT yrkesbygg. Mrd. NOK, faste 2014-priser 60 50 ROT-yrkesbyggmarkedet 2014 fordelt på regioner. Mrd. NOK og andel Totalt 73 mrd. kr. i 2014 10,11 14% 15,81 22% 6,75 9% 9,24 13% 22,30 31% 8,88 12% Oslo-regionen Innlandet Sørlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge Variasjonene i ROT-prognosene for fylker og byggtyper er basert på bygningsmassens ulike størrelse og alderssammensetning i de forskjellige fylkene. Vi venter at Rogaland får den største gjennomsnittlige årlige veksten i perioden 2015-17, mens markedet fortsatt vil være størst i absoluttverdi i Oslo-regionen. Markedet for ROT-arbeider tilknyttet husholdningsbygg, dvs. fritidsbygg og boliggarasjer, er ikke med i statistikken for ROT-yrkesbygg grunnet mangelfullt datagrunnlag. De siste årene har verdien av ROT-arbeider tilknyttet husholdningsbygg anslagsvis vært i størrelsesorden 9-10 mrd. kroner, der ROT-fritidsbygg utgjør det klart største segmentet med om lag 7-8 mrd. kroner. 40 30 20 10 0 Private næringsbygg Offentlige bygg Produksjonsindeksen for renovering i alt viser volumutviklingen i samlet produksjon av ROT-arbeider utført av byggebedrifter. Til forskjell fra ROT-boligmarkedet, utføres nesten alle ROT-arbeider på yrkesbygg av profesjonelle, og disse vil fanges opp i produksjonsindeksen. Produksjonsindeksen steg kraftig i fjor, og etter 1. halvår i år ligger indeksen 0,9 % over tilsvarende periode i fjor. September 2015 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 11
NELFO - Markedsrapport 2. halvår 2015 Tabeller Antall igangsatte boliger, fordelt på boligtype Enebolig Småhus Leilighet I alt Endring å/å 2006 7 988 8 220 17 106 33 314 5,4 % 2007 8 339 7 399 16 782 32 520-2,4 % 2008* 7 928 5 072 7 000 20 000-38,5 % 2009 8 969 4 953 5 826 19 748-1,3 % 2010 7 485 5 442 8 218 21 145 7,1 % 2011 8 209 6 514 13 012 27 735 31,2 % 2012 8 316 7 041 14 832 30 189 8,8 % 2013 8 399 7 096 14 955 30 450 0,9 % 2014 8 051 6 604 12 595 27 250-10,5 % 2015 8 000 7 000 14 500 29 500 8,3 % 2016 8 250 7 250 15 000 30 500 3,4 % 2017 8 250 7 100 14 650 30 000-1,6 % * Faktisk igangsetting iht. Prognosesenterets egen statistikk er benyttet, grunnet store avvik mellom gitte igangsettingstillatelser og faktisk igangsetting. Igangsatt areal til yrkesbygg, 1000 kvm Private næringsbygg Offentlige bygg Husholdningsbygg I alt Endring å/å 2006 2 251 877 1 359 4 487 11,2 % 2007 3 088 867 1 436 5 391 20,2 % 2008 3 169 942 1 384 5 495 1,9 % 2009 2 377 759 1 278 4 414-19,7 % 2010 2 684 874 1 452 5 010 13,5 % 2011 2 717 748 1 485 4 950-1,2 % 2012 2 578 839 1 482 4 899-1,0 % 2013 2 366 842 1 465 4 673-4,6 % 2014 2 414 920 1 358 4 691 0,4 % 2015 2 190 995 1 405 4 590-2,2 % 2016 2 050 1 045 1 430 4 525-1,4 % 2017 2 105 1 065 1 430 4 600 1,7 % ROT-boligmarkedet. Mrd. 2014-NOK Enebolig Småhus Leilighet Total Endring å/å 2006 39,3 9,6 8,5 57,3 4,8 % 2007 41,0 10,0 8,8 59,8 4,4 % 2008 41,8 10,3 9,1 61,2 2,3 % 2009 40,4 10,0 8,9 59,2-3,2 % 2010 41,0 10,2 9,1 60,3 1,7 % 2011 41,9 10,4 9,2 61,5 2,0 % 2012 44,2 10,9 9,6 64,6 5,1 % 2013 44,0 10,9 9,7 64,6 0,1 % 2014 45,4 11,3 10,0 66,7 3,2 % 2015 46,7 11,7 10,3 68,7 3,0 % 2016 47,2 11,9 10,6 69,7 1,5 % 2017 48,3 12,3 10,9 71,5 2,5 % September 2015 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 12
NELFO - Markedsrapport 2. halvår 2015 ROT-yrkesbyggmarkedet. Mrd. 2014-NOK Private næringsbygg Offentlige bygg I alt Endring å/å 2006 34,8 21,1 55,9-0,1 % 2007 37,2 22,4 59,6 6,7 % 2008 37,5 22,4 59,9 0,4 % 2009 41,5 24,7 66,2 10,5 % 2010 41,2 24,5 65,7-0,8 % 2011 42,1 24,9 67,0 2,0 % 2012 44,7 26,3 71,0 6,0 % 2013 43,9 25,7 69,6-2,0 % 2014 46,1 27,0 73,1 5,0 % 2015 48,0 28,0 76,0 4,0 % 2016 49,3 28,6 77,9 2,5 % 2017 50,9 29,3 80,2 3,0 % Byggemarkedet totalt, investeringer/verdi. Mrd. 2014-NOK Nye boliger Nye yrkesbygg ROT-bolig ROTyrkesbygg I alt Endring å/å 2006 71,9 69,9 57,3 55,9 254,9 7,6 % 2007 72,2 83,3 59,8 59,6 274,9 7,8 % 2008 50,3 90,9 61,2 59,9 262,3-4,6 % 2009 41,6 77,4 59,2 66,2 244,4-6,8 % 2010 45,5 77,8 60,3 65,7 249,3 2,0 % 2011 58,1 79,0 61,5 67,0 265,6 6,5 % 2012 64,0 78,2 64,6 71,0 277,9 4,6 % 2013 67,9 74,0 64,6 69,6 276,1-0,6 % 2014 61,8 74,7 66,7 73,1 276,3 0,1 % 2015 62,9 73,9 68,7 76,0 281,5 1,9 % 2016 65,3 72,6 69,7 77,9 285,6 1,4 % 2017 65,9 73,1 71,5 80,2 290,8 1,8 % September 2015 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 13
Mrd. 2014-kroner NELFO - Markedsrapport 2. halvår 2015 Elektromarkedet Samlet verdi av elektroarbeider er anslått til 56,5 mrd. kroner i 2014 en vekst på 3,2 % fra 2013, målt i faste priser. Sterk vekst i offshore-elektro de siste tre årene ble avløst av utflating i fjor. Nedgangen i petroleumsinvesteringene gir grunn til å vente fall i offshorerelatert elektro fremover, mens sterk vekst i investeringene i kraft- og energianlegg derimot vil kunne trekke elektromarkedet opp. Det samme vil økende byggeaktivitet. Vi venter en vekst i elektromarkedet på rundt 1,5 % i 2015, 4 % i 2016 og 2,3 % i 2017, alle målt i faste priser. Elektromarkedet. Mrd. 2014-kroner Kraft-/ energianlegg Ekomanlegg Offshore Bygg Andre anlegg Ifølge NELFOs ISO entrepriseindekser for elektroarbeider steg kostnadene med i gjennomsnitt ca. 5,3 % i fjor dersom kostnadsøkningen ble tatt ut i økte priser, steg samlet omsetning tilknyttet elektroarbeider med om lag 8,5 % i 2014. Veksten i elektroarbeider tilknyttet anlegg økte mer enn for offshore og bygg. Lavere igangsetting av yrkesbygg i 2013, og boliger i 2014, sørget for nedgang i elektroarbeider tilknyttet nybygg i fjor (-2 %), mens veksten for ROT-relatert elektro var god (+4,5 %). 35 30 25 20 15 10 5 0 Anslagene for elektroarbeider er basert på forventet utvikling i relevante bygge-, anleggs- og offshoremarkeder. For bygg er elektroandelen av investeringene beregnet med utgangspunkt i spørreundersøkelser rettet mot entreprenørene, mens elektroandelen i anlegg og offshore er kvalitativt satt og holdt konstant over tid. Elektromarkedet 2014, fordelt på arbeidstyper Andre anlegg 8,7 mrd 14 % Offshore 11,4 mrd 19 % Ekomanlegg 7,0 mrd 11 % Kraft-/ energianlegg 7,3 mrd 12 % Bygg 27,1 mrd 44 % Nedgangen i oljeprisen vil føre til lavere petroleumsinvesteringer fremover, og både oljeoperatørene og leverandørnæringene skrinlegger prosjekter og kutter kostnader. Dette går utover både bygging av nye plattformer og skip, og antakeligvis også vedlikeholdet på kort sikt. Markedet for offshore-elektro ventes derfor å falle i prognoseperioden. For anleggsrelatert elektro, ventes økende investeringer i kraft- og energianlegg å gi bra vekst i prognoseperioden spesielt linjeinvesteringene er ventet å øke mye. Det samme gjelder elektro tilknyttet vei som følge av nye EU-krav skal rundt 200 tunneler oppgraderes for om lag 1 mrd. kroner innen 2019, og en god del av dette vil gå til lys, automasjon og ventilasjon. Elektromarkedet for bygg, 2014 ROT yrkesbygg 8,6 mrd 32 % Nye yrkesbygg 7,8 mrd 29 % Nye boliger 3,5 mrd 13 % ROT bolig 7,1 mrd 26 % Til tross for svakere vekstutsikter for norsk økonomi, ventes lavere renter og mindre trange flaskehalser på tilbudssiden i nyboligmarkedet å føre til at boligbyggingen tar seg litt opp på kort sikt. Igangsettingen av September 2015 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 14
NELFO - Markedsrapport 2. halvår 2015 private næringsbygg, som er av større betydning for elektromarkedet tilknyttet bygg, ventes derimot å gå ned. Veksten i elektroarbeider tilknyttet nybyggmarkedene ventes derfor å avta fra 1,8 % i år til 1,1 % neste år, og bli negativ i 2017 (-0,9 %). Volumet av elektroarbeider tilknyttet ROT ventes derimot å vokse med nesten 3 % i snitt mellom 2015 og 2017. I sum ventes elektro tilknyttet bygg å stige med rundt 2 % årlig i prognoseperioden. 5-10 mrd. kroner frem til 2018. Økt utbygging av ladestasjoner for elbiler kan også gi et betydelig bidrag, spesielt dersom EUs strategi for alternativ drivstoff, «Clean Power for transport», også blir implementert i EØS-samarbeidet. I tillegg jobbes det for å få innført subsidieordninger i form av skattefradrag for arbeidskostnader i forbindelse med både energirenovering og tilgjengelighetstilpasning av boliger. Blant andre forhold som kan påvirke etterspørselen etter elektroarbeider i prognoseperioden, finner vi installasjon av intelligente strømmålere (AMS/smart grid), som til sammen kan innebære investeringer på September 2015 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 15
NELFO - Markedsrapport 2. halvår 2015 Tabeller Tabellen under viser utviklingen i elektroarbeider tilknyttet bygg (nybygg + renovering/vedlikehold), der tallene viser kostnader tilknyttet på sterk- og svakstrøm samlet, målt i faste priser (ekskl. mva.). Elektromarkedet tilknyttet bygg (ekskl. primærnæringsbygg) per fylke. Mill. 2014-NOK Fylke 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Østfold 1 160 1 224 1 547 1 266 1 249 1 291 1 349 Akershus 2 540 2 833 2 632 3 197 2 718 3 193 3 134 Oslo 2 264 2 747 2 461 2 389 2 926 3 188 3 393 Hedmark 927 1 022 1 102 1 162 1 038 1 050 1 063 Oppland 1 088 1 135 1 079 1 078 1 085 1 094 1 124 Buskerud 1 352 1 386 1 444 1 477 1 604 1 503 1 559 Vestfold 1 047 1 125 1 108 1 195 1 217 1 253 1 248 Telemark 943 919 867 848 836 839 958 Aust-Agder 792 699 713 733 621 717 740 Vest-Agder 1 038 1 303 1 133 1 081 1 032 1 081 1 097 Rogaland 2 699 2 658 2 804 2 657 2 740 2 722 2 647 Hordaland 2 661 2 578 2 507 2 415 2 895 2 797 2 603 Sogn og Fjordane 530 653 524 592 587 577 618 Møre og Romsdal 1 323 1 500 1 396 1 526 1 486 1 380 1 495 Sør-Trøndelag 1 569 1 660 1 776 1 796 1 978 1 819 1 779 Nord-Trøndelag 651 650 707 725 726 720 720 Nordland 1 145 1 181 1 160 1 210 1 307 1 160 1 175 Troms 787 916 799 857 817 967 949 Finnmark 364 401 371 371 473 429 486 Norge 24 882 26 594 26 134 26 583 27 341 27 784 28 137 Prosentvis endring å/å -4,4 % 6,9 % -1,7 % 1,7 % 2,9 % 1,6 % 1,3 % Elektromarkedet totalt fordelt på segment. Mrd. 2014-NOK 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Endring 15/14 Endring 16/15 Endring 17/16 Bygg 24,2 24,9 26,6 26,1 26,6 27,3 27,8 28,1 2,9 % 1,6 % 1,3 % Primærnæringsbygg 0,5 0,4 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 1,4 % 0,8 % 1,1 % Kraft-/energianlegg 5,7 6,7 6,7 7,0 7,3 8,2 10,6 11,9 12,5 % 29,2 % 12,9 % Ekomanlegg 4,9 5,4 5,8 6,1 6,6 6,9 7,1 7,3 4,0 % 3,5 % 2,9 % Andre anlegg 3,3 3,3 3,6 3,8 4,1 4,2 4,4 4,5 2,3 % 4,7 % 1,7 % Skip og offshore 6,8 8,6 9,9 11,2 11,4 10,2 9,2 8,6-10,6 % -9,5 % -7,0 % Elektroarbeider i alt 45,4 49,3 53,1 54,7 56,5 57,3 59,6 61,0 1,5 % 4,0 % 2,3 % September 2015 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 16
NELFO - Markedsrapport 2. halvår 2015 Kalkulasjonspriser for tekniske fag Tabellene nedenfor viser tekniske fag sin andel av kalkulasjonspris per kvm for nybygg for et utvalg byggtyper, samt endring i kalkulasjonsprisene fra foregående år. Kalkulasjonspriser for årene 1998, 2011, 2012, 2013 og 2014 er hentet fra Holte kalkulasjonsnøkkel. Kalkulasjonsnøkkelen er et kalkyleverktøy for utarbeidelse av kostnadsoverslag for både nybygg og rehabilitering, og går ned på bygningsdeler iht. NS 3451 (bygningsdelstabellen). Kolonnen lengst til høyre i tabellene under viser årlig prosentvis endring i kalkulasjonspris per kvm for de ulike kostnadskomponentene, som inkluderer både endringer i vareforbruk og priser. Eksempel 1: Enebolig i skrått terreng (2 etasjer, ca 130 kvm BTA ) 1998 2011 2012 2013 2014 %-endring 13/14 Kalkulasjonspris huskostnad per kvm, ekskl. felleskostnader 5 996 12 079 12 714 12 914 13 348 3,4 % Fordeling på fag*: Bygning 73 % 73,6 % 73,5 % 72,9 % 72,9 % 3,3 % Tekniske installasjoner: 27 % 26,4 % 26,5 % 27,1 % 27,1 % 3,5 % VVS Sanitær og vannbåren varme** 7 % 11,7 % 11,6 % 11,8 % 11,7 % 1,9 % VVS Ventilasjon og kjøling 2 % 2,1 % 2,1 % 2,2 % 2,1 % 1,8 % Elektro 12 % 8,2 % 8,4 % 8,6 % 8,8 % 5,8 % Tele & Automatisering 3 % 2,5 % 2,5 % 2,6 % 2,6 % 5,7 % Andre installasjoner (f.eks. pipe) 3 % 1,9 % 1,9 % 1,9 % 1,9 % 1,2 % Eksempel 2: Boligblokk, oppgang (6 etasjer, 35 seksjoner, ca. 4 400 kvm BTA) 1998 2011 2012 2013 2014 %-endring 13/14 Kalkulasjonspris huskostnad per kvm, ekskl. felleskostnader 6 530 11 320 11 760 11 738 12 112 3,2 % Fordeling på fag*: Bygning 82 % 71,1 % 71,2 % 70,7 % 70,7 % 3,3 % Tekniske installasjoner: 18 % 28,9 % 28,8 % 29,3 % 29,3 % 3,0 % VVS Sanitær og vannbåren varme** 5 % 11,6 % 11,7 % 12,1 % 12,0 % 1,9 % VVS Ventilasjon og kjøling 3 % 2,4 % 2,4 % 2,5 % 2,5 % 2,0 % Elektro 6 % 7,2 % 7,2 % 7,5 % 7,7 % 6,0 % Tele & Automatisering 2 % 2,3 % 2,3 % 2,4 % 2,5 % 5,7 % Andre installasjoner (f.eks. heis) 2 % 5,4 % 5,2 % 4,8 % 4,6 % 0,0 % Eksempel 3: Kontorbygg (3 etasjer, ca. 1 900 kvm BTA, 64 arbeidsplasser) 1998 2011 2012 2013 2014 %-endring 13/14 Kalkulasjonspris huskostnad per kvm, ekskl. felleskostnader 7 033 12 324 12 669 12 620 12 861 1,9 % Fordeling på fag*: Bygning 66 % 64,7 % 64,1 % 62,6 % 62,2 % 1,2 % Tekniske installasjoner: 34 % 35,3 % 35,9 % 37,4 % 37,8 % 3,1 % VVS Sanitær og vannbåren varme** 3 % 8,2 % 8,3 % 8,6 % 8,6 % 1,9 % VVS Ventilasjon og kjøling 11 % 9,4 % 9,5 % 10,0 % 10,0 % 2,0 % VVS Sprinkler 2 % 2,1 % 2,2 % 2,3 % 2,2 % 1,8 % Elektro 12 % 8,5 % 8,9 % 9,3 % 9,7 % 6,0 % Tele & Automatisering 2 % 2,7 % 2,7 % 2,9 % 3,0 % 5,8 % Andre installasjoner (f.eks. heis) 4 % 4,3 % 4,2 % 4,4 % 4,4 % 0,4 % September 2015 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 17
NELFO - Markedsrapport 2. halvår 2015 Eksempel 4: Hotell (12 etasjer, ca 20 400 kvm BTA, antall sengeplasser 580) 1998 2011 2012 2013 2014 %-endring 12/13 Kalkulasjonspris huskostnad per kvm, ekskl. felleskostnader 7 982 12 888 13 242 13 346 13 626 2,1 % Fordeling på fag*: Bygning 65 % 60,4 % 59,6 % 58,4 % 57,9 % 1,3 % Tekniske installasjoner: 35 % 39,6 % 40,4 % 41,6 % 42,1 % 3,1 % VVS Sanitær og vannbåren varme** 7 % 11,9 % 12,1 % 12,5 % 12,4 % 1,9 % VVS Ventilasjon & kjøling 9 % 8,6 % 8,7 % 9,0 % 9,0 % 1,9 % VVS Sprinkler 2 % 2,0 % 2,0 % 2,1 % 2,1 % 1,8 % Elektro 9 % 9,1 % 9,5 % 9,8 % 10,2 % 5,9 % Tele & Automatisering 4 % 4,3 % 4,4 % 4,6 % 4,8 % 6,0 % Andre installasjoner (f.eks. heis) 4 % 3,6 % 3,6 % 3,7 % 3,6 % 0,2 % Eksempel 5: Sykehus (7 etasjer, ca 4 100 kvm BTA) 2010 2011 2012 2013 2014 %-endring 13/14 Kalkulasjonspris huskostnad per kvm, ekskl. felleskostnader 21 195 22 333 23 118 23 602 24 224 2,6 % Fordeling på fag*: Bygning 54 % 54,1 % 53,4 % 52,4 % 52,1 % 2,0 % Tekniske installasjoner: 46 % 45,9 % 46,6 % 47,6 % 47,9 % 3,3 % VVS Sanitær og vannbåren varme** 8 % 7,7 % 7,7 % 7,8 % 7,8 % 1,8 % VVS Ventilasjon og kjøling 14 % 15,1 % 15,1 % 15,4 % 15,3 % 4,1 % VVS Sprinkler og gass 3 % 2,9 % 2,9 % 2,9 % 2,9 % 2,0 % Elektro 11 % 10,6 % 11,1 % 11,6 % 11,9 % 5,9 % Tele & Automatisering 7 % 6,8 % 6,9 % 7,0 % 7,2 % 5,6 % Andre installasjoner (f.eks. heis) 3 % 3,0 % 2,9 % 2,9 % 2,8 % 0,0 % * Beregnet i % av huskostnad ekskl. felleskostnader till rigging, byggeplassadm., mv. ** I de tilfeller det installeres vannbåren varme beregner Holte at det utgjør ca 5% av total huskostnad. Dersom el-varme velges, er det beregnet å utgjøre ca. 1,5% av total huskostnad. September 2015 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 18
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Mrd. NOK NELFO - Markedsrapport 2. halvår 2015 Statistikk for bygg og anlegg Omsetningsstatistikk Etter nedgangen i omsetning i bygg- og anleggsvirksomhetene i 2010, har det vært vekst samtlige år siden. Fire år på rad har omsetningsveksten vært sterk, og veksten i 2014 endte på 6 %. Hittil i år har utviklingen vært positiv, omsetningen til og med 2. termin er 4,5 % høyere enn i samme periode i fjor. Ifølge SSBs Byggekostnadsindeks for boligblokk (BKI boligblokk) har kostnadsveksten på elektrikerarbeider vært betydelig sterkere enn for VVS-arbeider de siste årene. Dersom indeksen har vært representativ for den generelle kostnadsutviklingen på elektrisk installasjonsarbeid, falt omsetningsvolumet med rundt 0,4 % i 2014. Da har vi regnet med 5,1 % kostnadsvekst i 2014 for elektrisk installasjonsarbeid (BKI boligblokk), og trukket dette fra omsetningsveksten som har vært på 4,7 %. Omsetningsvolumet er altså mengden av produserte varer og tjenester, og beregningsmessig blir omsetningsvolumet dermed lik omsetningen fratrukket kostnadsveksten. VVS-bedriftene ser derimot ut til å ha økt omsetningsvolumet i 2014 sammenliknet med året før, med en vekst i omsetningen på 6 % og en kostnadsvekst på 1,4 % som gir en volumvekst i 2014 på 4,6 %. Tabellen nedenfor viser årlig omsetning (uten mva.) målt i løpende priser for bedrifter registrert i Brønnøysund på hhv. bygge- og anleggsvirksomhet, elektroinstallasjon og VVS-arbeid. Omsetning innen BA, elektrisk installasjonsarbeid og VVS. Mrd. kr. i løpende priser Omsetning i mrd. NOK Endring å/å Bygge- og anleggsvirksomhet Elektrisk installasjonsarbeid VVSarbeid Bygge- og anleggsvirksomhet Elektrisk installasjonsarbeid VVSarbeid 2009 275,0 37,2 29,0-10,6 % -0,3 % -9,3 % 2010 276,4 36,1 27,8 0,5 % -2,9 % -4,2 % 2011 310,5 37,6 30,8 12,4 % 4,0 % 11,1 % 2012 347,7 40,6 33,5 12,0 % 8,1 % 8,5 % 2013 368,9 41,0 35,6 6,1 % 1,0 % 6,3 % 2014 392,5 43,0 37,7 6,4 % 4,7 % 6,0 % 2015* 117,5 12,9 11,8 5,4 % -0,4 % 4,5 % * Til og med 2. termin 2015 Kilde: SSB Figurene viser omsetning i løpende priser for hhv. elektroinstallasjons- og VVS-bedrifter i alt. Elektrisk installasjonsarbeid. Omsetning per termin i mrd. kroner 6. termin 5. termin 4. termin 3. termin 2. termin 1. termin 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 - Kilde: SSB, Prognosesenteret September 2015 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 19
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Mrd. NOK NELFO - Markedsrapport 2. halvår 2015 VVS-arbeid. Omsetning per termin i mrd. kroner 40 35 6. termin 5. termin 4. termin 3. termin 2. termin 1. termin 30 25 20 15 10 5 - Lønnsstatistikk Kilde: SSB, Prognosesenteret Tabellen under viser gjennomsnittlig månedslønn i bygge- og anleggsvirksomhet i 2013 og 2014. Legg merke til at tallene er brutto og eksklusive arbeidsgiveravgift. Håndverkere er den største yrkesgruppen innen byggog anleggssektoren. Gjennomsnittlig månedslønn for rørleggere og VVS-montører økte med 2,5 % fra 2013 til 2014, mens elektrikere mv. hadde en gjennomsnittlig vekst i månedslønningene på 3,6 % i samme periode. Ansatte i bygge- og anleggsvirksomheten hadde samlet sett en årslønnsvekst på i gjennomsnitt 2,9 % i 2014. Gjennomsnittlig månedslønn, bygg og anlegg, heltidsansatte Næring/yrkesgruppe Gjennomsnittlig lønn Avtalt lønn 2013 2014 Endring å/å 2013 2014 Endring å/å Yrker i alt 38 400 39 500 2,9 % 36 700 37 700 2,7 % Lederyrker 60 300 62 500 3,6 % 57 700 59 600 3,3 % Akademiske yrker 55 800 57 800 3,6 % 53 400 55 200 3,4 % Høyskoleyrker 47 900 48 800 1,9 % 45 800 46 600 1,7 % Kontor- og kundeserviceyrker 36 500 37 300 2,2 % 35 600 36 500 2,5 % Håndverkere totalt 35 100 36 000 2,6 % 33 400 34 300 2,7 % Rørleggere 35 900 36 800 2,5 % 34 700 35 600 2,6 % Elektrikere mv. 35 800 37 100 3,6 % 34 100 35 500 4,1 % Energimontører 34 200 35 000 2,3 % 32 100 32 900 2,5 % Kilde: SSB September 2015 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 20
Indeks (2010=100) Andel av arbeidsstyrke NELFO - Markedsrapport 2. halvår 2015 Registrert arbeidsledighet Ved utgangen av juli 2015 var arbeidsledighetsraten i det norske arbeidsmarkedet samlet sett lik 3,1 %, målt ved registrert ledighet fra NAV. På samme tid i fjor var raten 2,9 %. Målt ved SSBs utvalgsundersøkelse AKU er ledigheten på 4,3 % i utgangen av juli 2015. Arbeidsledighetsraten er antall arbeidsledige, delt på antall personer i arbeidsstyrken. Arbeidsledighetsraten i bygge- og anleggsnæringen (målt ved registrert ledighet fra NAV) har til og med juli i år vært på gjennomsnittlig 5 % sesongjustert. Sesongjustering betyr at man tar vekk gjentagende mønstre som skyldes sesongvariasjoner fra data, slik at det blir lettere å tolke endringer fra en periode til en annen. Arbeidsledigheten blant elektrikere og rørleggere er betydelig lavere enn gjennomsnittet for hele bygge- og anleggsnæringen. Gjennomsnittlig arbeidsledighet hittil i år, blant elektrikere og rørleggere, er på hhv. 2,1 og 3,5 %. Disse ratene har ikke blitt sesongjustert, fordi det er relativt lite sesongvariasjon i ledighet for elektrikere og rørleggere. For øvrig er ledighetsraten hittil i år den høyeste som har blitt registrert for elektrikere og rørleggere siden 2010, året i kjølvannet av finanskrisen. Arbeidsledighet. Helt ledige i prosent av arbeidsstyrke 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Bygg og anlegg i alt (sesongjustert) Rørleggere Elektrikere 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% 0% -1% Kilder: NAV, Prognosesenteret Arbeidsledighet, Helt ledige i prosent av arbeidsstyrke, per juli 2015 Yrke 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Hittil i år Antall hittil i år (gjennomsnitt) Elektrikere 0,5 % 1,8 % 2,4 % 1,6 % 1,4 % 1,3 % 1,6 % 2,1 % 569 Rørleggere 1,0 % 2,9 % 3,7 % 3,0 % 2,4 % 2,8 % 2,9 % 3,5 % 544 BA i alt* 2,2 % 5,0 % 5,3 % 4,5 % 3,9 % 4,5 % 4,7 % 5,0 % 11 528 *Sesongjustert Kilde: NAV, Prognosesenteret Produksjonsindekser SSBs produksjonsindeks viser endringer i volumet av bygge- og anleggsarbeider, dvs. det som blir produsert. Den ujusterte produksjonsindeksen er preget av store sesongvariasjoner, og endrer seg mye fra et kvartal til et annet. Ved å se på en beregnet trend får man et bedre bilde av produksjonsutviklingen. Indeksens basisår er 2010 (indeks 100), som betyr at produksjonen av bygg og anlegg i 2. kvartal 2015 (indeks 125,1 for trend) var rundt 25 % høyere enn i 2010. I 2. kvartal 2015 var produksjonsindeksen for bygg og anlegg 1,5 % høyere enn i samme kvartal i fjor. Økningen for bygg alene var kun 0,1 %, mens det for anlegg var en vekst på 6,5 %. Produksjonen i anleggssektoren har steget raskere enn byggproduksjonen de senere årene, og var i 2014 i gjennomsnitt hele 8,5 % høyere enn i 2013 ifølge indeksen. Produksjonen av nybygg har også økt etter 2010, men falt med 0,8 % i 2014 sammenlignet med 2013. Årsaken var hovedsakelig lav boligbygging, der igangsettingen av boliger falt med 10 % i 2014 i forhold til året før. Produksjonsindeksen for rehabiliteringsarbeider har hatt en langt mer stabil utvikling, og var i 2014 hele 8,6 % høyere enn i 2013. Produksjonsindeks bygg & anlegg. Volumindeks (2010=100) Produksjonsindeks, ujustert Produksjonsindeks, trend 140 130 120 110 100 90 80 70 60 Kilde: SSB September 2015 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 21
Indeks (2010=100) Indeks (2010=100) Indeks (2010=100) NELFO - Markedsrapport 2. halvår 2015 Produksjonsindeks nybygg og rehabilitering av bygg. Volumindeks (2010=100) Ordrestatistikk Nybygg, ujustert Rehabilitering av bygg, ujustert Indeksen for ordrereserver viser utviklingen i samlet verdi av alle inngåtte, ikke-fullførte ordre i bygge- og anleggsbedriftene ved utgangen av hvert kvartal, målt i løpende priser. For påbegynte ordre beregnes en restverdi av ordren på tidspunktet, slik at ordrereservene gir en indikasjon på hvor mye bygge- og anleggsarbeider som ligger i løypa i tiden fremover. Ordrereservene for både boligbygg og yrkesbygg gikk kraftig ned under finanskrisen i 2008 og 2009, men har siden den gang tatt seg opp igjen. Tilgangen på nye ordre til nye boligbygg gikk imidlertid ned med 6 % i 2014, og ordrereservene falt med 7,5 %. Nedgangen kommer imidlertid fra et høyt nivå, jf. figuren under. Hittil i år har derimot utviklingen vært mer positiv. I 2. kvartal 2015 økte både ordrereservene (+22 %) og tilgangene (+38 %) for nye boligbygg, noe som kan indikere økt produksjon utover 2016. Yrkesbygg har imidlertid hatt en dårligere utvikling, ordrereservene og tilgangene falt med hhv. 9 % og 17 % i 2. kvartal 2015 i forhold til samme kvartal i fjor. Det kan indikere lavere produksjon av nye yrkesbygg i 2016. Ordrereserve, bygg. Verdiindeks (2010=100) Boligbygg Andre bygg 140 130 120 110 100 90 80 70 60 Kilde: SSB 250 200 150 100 50 0 Kilde: SSB Ordresituasjonen for ROT-markedene samsvarte i 2. kvartal relativt godt med utviklingen i nybyggmarkedene. Ordretilgangen for ROT-bolig økte med 10 % i 2. kvartal 2015 (ift. samme kvartal i fjor), mens ordretilgangen for ROT-yrkesbygg falt med 10 %. Ordrereservene viste et fall i 2. kvartal for begge segmentene, men utviklingen var mer negativ for ROT-yrkesbygg (- 13 %) enn for ROT-bolig (-1 %). Ordrereservene for anlegg har økt kraftig de siste årene, som følge av økte investeringer i vei- og energianlegg. Hittil i 2015 har ikke vært noe unntak, og ordretilgangen for anlegg økte med hele 48 % i 2. kvartal 2015 (sammenlignet med samme kvartal i fjor). Ordrereservene økte med 3 % i samme periode. Utviklingen i ordresituasjonen for anlegg er mindre avhengig av konjunkturutviklingen enn for bygg, ettersom det offentlige står for mye av etterspørselen. Ordretilgang, bygg og anlegg. Verdiindeks (2010=100) Bygg Anlegg Byggekostnadsindekser Byggekostnadsindeksen for boligblokk fra SSB er en input-prisindeks, som måler utviklingen i entreprenørenes kostnader per enhet arbeidskraft, materialer, utstyr, transport, energi etc. Andre kostnadskomponenter som påvirker kjøperprisen på det ferdige bygget, som endringer i byggekvalitet/materialvalg, hovedentreprenørenes fortjenestemarginer, tomt, arkitektkostnader mv., blir ikke hensyntatt i en byggekostnadsindeks. Byggekostnadsindeksen for boligbygg har i lang tid steget raskere enn konsumprisene, men denne tendensen ser ut til å ha roet seg ned det siste året. Den prosentvise årlige veksten har vært nedadgående siden april 2014. Fra august 2014 til august 2015 steg kostnadene for bygging av boligblokker med 1,9 %. 250 200 150 100 50 0 Kilde: SSB September 2015 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 22
Prosent m/m-12 Prosent NELFO - Markedsrapport 2. halvår 2015 De tilsvarende materialkostnadene økte med 2,6 % i den samme perioden. Byggekostnadsindeks for boligblokk, Elektrikerarbeid. Tolvmånedersvekst Boligblokk i alt Elektrikerarbeid i alt Elektrikerarbeid, materialer 20% 18% 16% 14% 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% Kilde: SSB Veksten i byggekostnadsindeksene for elektrikerarbeid har gjennomgående vært høyere enn veksten i byggekostnadene for boligblokk i alt. Ettersom byggekostnadsindeksen benytter samme referansevarer og samme vektgrunnlag, skyldes ikke veksten endringer i materialkvalitet eller sammensetning, kun økte priser. I løpet av 2013 og første del av 2014 viste prisveksten på materialer tegn til å avta, men har den siste tiden begynt å stige igjen. Generelt har prisene på elektrikerarbeid steget mye mer enn prisene på rørleggerarbeid. Prisene på materialer tilknyttet elektrikerarbeid steg med 7,2 % i 2. kvartal 2015 (ift. samme kvartal året før), mens prisene på materialer tilknyttet rørleggerarbeid steg med 3 % i samme periode. Prisene på elektrikerarbeid totalt hadde en årlig vekst på 4,8 % i 2. kvartal 2015, mens prisene på rørleggerarbeid økte med 2,8 %. for varmeinstallasjoner de siste årene frem til 2014. I fjor snudde derimot utviklingen totalt, og rørleggerarbeid tilknyttet varmeinstallasjoner har gjennom 2014 hatt en tolvmånedersvekst på rundt 4 %, mens rørleggerarbeider tilknyttet sanitærinstallasjoner knapt hadde noen prisvekst i det hele tatt i fjor. Statistikken for de første 8 månedene av 2015 viser tegn til at utviklingen igjen har snudd, og tolvmånedersveksten på varmeinstallasjoner er lavere enn tilsvarende for sanitærinstallasjoner. Byggekostnadsindeks for rørleggerarbeid i kontor og forretningsbygg. Tolvmånedersvekst Rørleggerarbeid i alt Sanitærinstallasjoner Varmeinstallasjoner 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% -2% Kilde: SSB Boligblokk i alt Byggekostnadsindeks for boligblokk, Rørleggerarbeid. Tolvmånedersvekst Rørleggerarbeid, i alt Rørleggerarbeid, materialer 18% 16% 14% 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% Kilde: SSB Indeksen for rørleggerarbeid i kontor- og forretningsbygg viser at enhetskostnadene tilknyttet sanitærinstallasjoner hadde økt mer enn tilsvarende kostnader September 2015 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 23
NELFO - Markedsrapport 2. halvår 2015 Næringslivets økonomibarometer Undersøkelsen som er grunnlaget for Næringslivets økonomibarometer utarbeides av NHO og TNS Gallup. Hvert kvartal blir svarene fra 2 000 daglige ledere og økonomiansvarlige i NHO sine medlemsbedrifter presentert i Økonomibarometeret. Undersøkelsen er representativ for NHO sin medlemsmasse på landsbasis. Utvalget som svarer på undersøkelsen vektes av TNS Gallup etter landsforeninger og antall årsverk, og justeres for frafall/svarprosent. Resultatene som presenteres i denne rapporten kommer fra utvalget som representerer landsforeningen Norsk Teknologi. Lands- og bransjeforeninger er et underutvalg i undersøkelsen og bør derfor tolkes med varsomhet grunnet potensielt store feilmarginer selv store svingninger fra kvartal til kvartal er ikke nødvendigvis signifikante. Det er derfor mer hensiktsmessig å tolke resultatene ved å se på trend over flere kvartaler. For mer informasjon og selve undersøkelsen, gå til http://okonomibarometer.no. Figurene nedenfor viser respondentenes/medlemmenes opplevelse av markedssituasjonen på tidspunktet, forventninger til sysselsettingen i inneværende år samt forventninger til ansettelser i egen bedrift i inneværende og neste år. Svaralternativene god/bedring/økning, tilfredsstillende/uendret og dårlig/lavere/nedgang resulterer i et nettotall i intervallet ±100 (antall positive minus antall negative). Et nettotall over 0 representerer et positivt sentiment blant respondentene, og jo høyere nettotallet er, jo mer positiv er respondentenes vurdering. Majoriteten av medlemmene svarte per 2. kvartal 2015 at markedssituasjonen i dag er god (27 % andel) eller tilfredsstillende (62 % andel), og andelen som mener den er dårlig (11 %) er uendret siden 4. kvartal 2014. Nettotallet for markedsutsiktene de neste 6-12 månedene har også hatt en fallende tendens siden 3. kvartal 2014. Andelen som forventer at sysselsettingen vil øke eller forbli uendret i inneværende år var overraskende høy, i lys av de makroøkonomiske utsiktene for 2015, og utgjorde 83 % av de spurte i 2. kvartal 2015. Utviklingen i nettotallet viser at forventningene til sysselsetting i bransjen avtok noe i 2. halvår 2014, men har nå steget de siste 4 kvartalene. September 2015 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 24
NELFO - Markedsrapport 2. halvår 2015 Definisjoner Med boliger menes kun helårsboliger fritidsbygg inngår i yrkesbyggsegmentet. Helårsboliger Eneboliger Småhus Leiligheter - Frittliggende boliger (ekskl. fritidsboliger) - Kjedehus - Rekkehus - Fire- og tomannsboliger - Andre boliger enn småhus og eneboliger (f.eks. blokkleiligheter, hybler mv.) En bolig regnes som igangsatt i det året spaden settes i jorda, men fra og med 2000 gikk SSB over til å registrere gitte igangsettingstillatelser i stedet for faktisk igangsetting, pga. registreringsforsinkelser i statistikken for faktisk igangsetting. Statistikken for nye boliger omfatter ikke nye boliger som bygges i konverterte næringsbygg, men undersøkelser viser at det i gjennomsnitt blir bygget rundt 3 000 slike transformasjonsboliger årlig. Denne aktiviteten inngår i beregningene av ROT-boligmarkedet. Med markedet for ROT bolig mener vi aktivitet knyttet til renovering, ombygging og tilbygg i eksisterende boligmasse. Inkludert i ROT er også tilbygg mindre enn 30 kvm, tilbygg over dette klassifiseres som nybygg. I verdien av ROT-boligmarkedet inngår både arbeid utført av byggebedrifter og av husholdningene selv. Prognosesenteret måler aktiviteten i ROT-markedene gjennom kvartalsvise utvalgsundersøkelser. Med yrkesbygg mener vi alle andre bygg enn helårs boligbygg og bygg for primærnæringene. Det bygges om lag 0,5 mill. kvm med primærnæringsbygg i året, som ikke er med i statistikken. SSBs byggearealstatistikk for andre bygg enn bolig består av 107 kategorier. Prognosesenteret har valgt å samle disse i tre hovedkategorier: private næringsbygg, offentlige bygg, husholdningsbygg som igjen er fordelt på 11 byggtyper. Figuren under viser en oversikt over Prognosesenterets byggtypeinndeling. Det er verdt å merke seg at et bygg er klassifisert etter funksjon og ikke etter eierens bransjetilknytning. Regionene: Oslo-regionen: Østfold, Akershus, Oslo Innlandet: Hedmark, oppland, Buskerud Sørlandet: Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder Vestlandet: Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane Midt-Norge: Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag Nord-Norge: Nordland, Troms, Finnmark September 2015 Utgitt i samarbeid med Prognosesenteret AS Side 25