Public 360 0 side 34. Oppkjøp Malvik Everk side 36. Bredbånd med backup side 8. Kickoff for et stort småkraftverk side 26.

lyspunktet 2_2012 BEDRIFTSBLAD FOR TRØNDERENERGI Public 360 0 side 34 Oppkjøp Malvik Everk side 36 Bredbånd med backup side 8 Kickoff for et stort småkraftverk side 26 eid av trøndere

2 INNHOLD s. 3 Redaktørens spalte s. 4 Konsernsjefens spalte s. 5 Ny entreprenørvirksomhet s. 6 Barnas EnergiAndel s. 8 Bredbånd med backup s. 10 Sluttpakker i TEN s. 11 Energibygget på Lerkendal s. 12 Gjevilvatnet Rauøra skal beskyttes s. 14 Sarepta s. 16 Kall meg gjerne en kraftsosialist s. 18 Lærebedrift s. 20 Felles kundeservice s. 22 Vindmåling s. 24 Pendler s. 26 USMA kraftverk s. 28 Malvik Everks historie s. 31 TrønderEnergi Invest veien mot utlandet 2/2012 Juni 2012/25. årgang Organ for TrønderEnergi Postadresse Postboks 9480 Sluppen, 7496 Trondheim Tlf. 07273 Nett: 07250 Loqal: 07246 Redaksjonsmedlemmer Tore Wuttudal (redaktør) Cathrine Berger Steen Steve Halsetrønning Charlotte Wulff Hanne Afseth Terje Storvik Kjell Dahle Eli Flakne Bladet sendes til ansatte, eiere, pensjonister, styremedlemmer, media, sørtrønderske stortingsrepresentanter, selskapets forbindelser samt øvrige interesserte. Grafisk formgiving HK Reklamebyrå Trykk TrykkPartner Grytting Artikler signert av andre enn redaksjonens medlemmer står for artikkelforfatterens regning, og samsvarer ikke nødvendigvis med redaksjonens eller utgiverens syn. s. 32 Ny omdømmeundersøkelse s. 34 Public 360 0 s. 36 Oppkjøp Malvik Everk s. 38 Glimt fra... Forsiden: Gamle Hallstad kraftstasjon i Hommelvika ble etter hvert flyttet ned til Malvikveien. Kraftverket ses til høyre. Foto ukjent.

REDAKTØRENS SPALTE 3 Ny dirigent, men ikke taktskifte Den trofaste og oppmerksomme leser av Lyspunktet oppdager raskt at forfatteren av denne spalten ikke er samme mann som har skrevet de så å si hundre tidligere redaktørens spalte. Det er rimeligvis med både ærefrykt og litt skrekkblandet fryd jeg overtar stafettpinnen etter en så erfaren person som Ole Jørgen Frostad. Men samtidig er det en solid publikasjon jeg nå overtar ansvaret for, og som jeg i all beskjedenhet vil påstå at jeg kjenner godt, ettersom jeg i alle år, helt fra starten i 1988 har vært en del av redaksjonen. Selv om TrønderEnergikonsernet står foran en rekke store utfordringer både når det gjelder kraftutbyggingsprosjekter, oppkjøp av nett og øvrig virksomhet vil kravet til god interninformasjon være like mye til stede. Vi vil fortsette å gi ut Lyspunktet i trykt form, selv om den digitale hverdagen kryper stadig lenger inn på oss. Undersøkelser viser at selv ungdom som har vokst opp med digital teknologi, har en sterk preferanse for papir. I dag har vi både papirversjonen og en digital løsning tilgjengelig for leserne våre. Vi startet som et hjemmesnekret 16 siders blad, og kommer i dag ut med et sidetall som er minst dobbelt så stort. Dette gjenspeiler både at de ulike virksomhetsområdene innen konsernet stadig blir flere og at vi er et selskap med langt flere ansatte. Kravene til god informasjonsformidling har ikke blitt noe mindre med årene. Det er godt mulig at vi må endre på noen av måtene vi agerer på, også kommunikasjonsmessig, i en raskt foranderlig verden. Det er mye som tyder på at gullalderen innen kraftbransjen er på hell. Kraftprisen, som vårt selskap og mange andre er svært avhengige av, viser nå både på kort og lang sikt et helt annet utviklingsforløp enn for bare kort tid tilbake. Den økonomiske virkeligheten kan således bli langt tøffere enn vi liker å erkjenne. Det vil uten tvil bli krevende for TrønderEnergi framover, skal vi nå våre mål om utbygging av 1 TWh ny fornybar kraft og være blant de fem største nettselskapene i Norge innen 2020. Det er bare å nevne stikkord som elsertifikater, innføring av smarte målere (AMS), finansiering og realisering av våre vindkraftprosjekter. TrønderEnergi er imidlertid en bedrift med ressurser, både menneskelig og økonomisk, og dette gjør meg optimistisk når det gjelder å ha tro på vår gjennomføringsevne og en positiv utvikling også i årene framover. Forøvrig ønskes alle en riktig god sommer!

4 KONSERNSJEFENS SPALTE I østerled For kort tid siden besluttet kommunestyret i Malvik at Everket i Malvik skal innlemmes i TrønderEnergi. Parallelt med dette er vi i dialog med Tydal Everk om kjøp av deres nettvirksomhet. Slike prosesser er krevende på flere måter; på den ene siden skal begge partene være fornøyd med den kommersielle delen av avtalen, og ikke minst må arbeidstakerne oppleve at de blir godt ivaretatt. Min erfaring med prosessen i Malvik er at alle parter har vært konstruktive, og møtt hverandre med respekt i forhandlingene. Dette har også vært avgjørende for at man lyktes med å få til et enstemmig resultat, hvor også alle ansatte i Malvik sluttet seg til de separate avtalene. For TrønderEnergi som storebror er det helt avgjørende at vi opptrer på en måte som skaper tillit mellom partene. I en fusjonsprosess har historien vist at det ikke er de rasjonelle forholdene som er mest vanskelig, men de mer udefinerbare forholdene som er viktig for den enkelte. Dette kan være stolthet over egen arbeidsplass, trygghet i forhold til kolleger og sine systemer etc. TrønderEnergi kun kan oppnås gjennom eierstyrte prosesser i den enkelte kommune. Vi vil derfor ikke ta noen egne kjøpsinitiativ, men heller fokusere på å få til et godt samarbeid der dette er fornuftig. Avslutningsvis så vil jeg si at den økonomiske suksessen av en fusjons-/ oppkjøpsprosess vanskelig kan måles før noen år i etterkant. Det er ingen tvil om at mye av drivkreftene bak en slik fusjon er et effektiviseringspotensial i å slå sammen virksomhetene. Det forventes av oss at vi klarer å gjennomføre de nødvendige tiltakene, noe jeg etter et halvår i sjefsstolen er trygg på at vi har en organisasjon som klarer. Det viktige er at vi bruker samme suksessoppskrift som under forhandlingene; være åpen og ha respekt for hverandres ståsted. Til slutt vil jeg ønske alle sammen en god sommerferie. Det er mange krevende oppgaver både bak oss og foran oss, og vi trenger alle å få påfyll sammen med familie og venner utenfor jobbarenaen. God sommer! Vi som er i TrønderEnergi i dag skal etter hvert ta imot 32 nye kolleger fra Malvik Everk. Mye av den videre suksessen hviler på om vi klarer å integrere de ansatte fra Malvik på en god måte. At vi møter dem med åpenhet og respekt, og ikke minst bruker tid på at de skal føle seg hjemme i vår organisasjon. Oppkjøpet av Malvik og dialogen med Tydal har medført en del spekulasjon om TrønderEnergi har målsetting om flere oppkjøp av lokale Everk. Historien viser at oppkjøp og integrasjon i

5 TEKST: STURE LIAN OLSEN FOTO: SONDRE KRISTIANSEN Eget selskap for den eksterne virksomheten Navnet er TrønderElektro AS, og selskapet skal videreføre den eksterne virksomhet som nettselskapet har drevet med fram til nå: El-installasjon i boliger og næringsbygg. Gatelys i Trondheim, Melhus og på tettsteder rundt om i sørtrønderske kommuner. Ekstern energimontasje. Heretter skal TrønderEnergi Nett rendyrke sin entreprenørvirksomhet og ikke ta oppdrag for andre. Målet med det nyetablerte datterselskapet er å bli dyktigere på eksterne oppdrag. Vi vil spisse kompetansen og sikte oss inn på nisjer der vi er ekstra konkurransedyktige, sier Hilmar Cato Fredriksen. Han er konstituert som daglig leder av TrønderElektro AS i startfasen, mens Morten Kjøren har overtatt som sjef i nettselskapets montasjeavdeling. TrønderElektro AS eies av Trønder- Energi Nett. Styret er på plass, og selskapet er innmeldt i Brønnøysundregistret. Ansettelsesprosedyrene startet i begynnelsen av juni. Et trettitall medarbeidere Hvis vi får inn installasjonsvirksomheten i Malvik (11 medarbeidere), er vi ca 20 ansatte ved oppstart, sier Fredriksen: -Deretter må vi øke til 30. TrønderEnergi Nett har også et installasjonsmiljø i Melhus som skal føres over til det nye selskapet. Trønder- Elektro er for øvrig gammelnavnet fra Melhus; firmanavnet var ledig. Det skal utlyses ledig stilling som fast daglig leder, den ansettelsesprosessen starter trolig først til høsten. Hvor skal selskapet lokaliseres? Man disponerer lokaler både i Malvik og på Melhus. Kanskje blir det etablert salgskontorer på begge disse stedene. Ingen ting er avgjort. Dette skal vi bruke høsten til å avklare. Vi legger forretningsmessige kriterier til grunn, og søker både gunstig beliggenhet og en gunstig husleie. TrønderElektro skal drive god butikk. Konkurransedyktig Vi kan ikke lene oss til nettselskapet i jakten på oppdrag. Vi skal ta jobber derfra også, ut fra pris/kvalitet, men vi vil, i mye større grad, ut og konkurrere på det åpne markedet. Vi har allerede noen sterke sider; innen montasjesektoren er vi for eksempel svært dyktige på leveranse av kabelanlegg på 60 og 132 kv. Nå handler det om å få bygd opp en solid stab og sikre den nødvendige kompetanse. Interessant Blant medarbeiderne som man gjerne vil ha med over i det nye selskapet er Svein Olav Åmot. Han er elektroinstallatør, og knyttet til TENs virksomhet på Melhus: Jeg har til nå jobbet under prosjekt i nettavdelingen. Etableringen av det nye selskapet er interessant. Jeg har deltatt i arbeidet med forretningsplan, og kommer til å vurdere et jobbtilbud. Selv bor jeg i Melhus kommune, og en lokalisering på Melhus kan selvfølgelig være greit for meg. Men det er slett ikke avgjørende. Vi er 5-6 medarbeidere her på Melhus som blir berørt av omorganiseringen.

6 BARNAS ENERGIANDEL Barnas EnergiAndel er TrønderEnergi sitt bidrag til å utvikle lokale talenter. Som trøndernes eget energiselskap er det viktig for oss å gjøre trøndelag til et bedre sted og bo et sted som gir talenter muligheter til å vokse. TEKST: HEIDI DAHL TORP I FOTO: MARIUS RUA Stortalentet Christian Tronvoll i sitt rette element.

BARNAS ENERGIANDEL 7 Stolt sponsor av små helter og store drømmer Barnas EnergiAndel Det er tre år siden TrønderEnergi lanserte «Barnas EnergiAndel». Gjennom dette prosjektet bidrar konsernet med sponsormidler slik at tusenvis av barn og unge får holde på med det de liker best; fotball, håndball, turn, ski, musikk, teater og andre fritidsaktiviteter. Vi bidrar på grasrot- og elitenivå, og vi løfter fram regionens lokale helter i håp om at disse skal motivere de yngste og vise at det er mulig å nå drømmene sine. Vi kaller våre samarbeidspartnere Stolte Trøndere. Og er selv stolte av å samarbeide med Marit Bjørgen, Åge Aleksandersen, Trondheims Ørn, Byåsen Håndball og mange, mange flere. Fristen for å søke Barnas EnergiAndel er 1. mai hvert år. Alle kan søke og tildelingen skjer etter fastsatte kriterier. Av de som søkte i år ble ca. 20 stk. tildelt økonomisk støtte og en av disse var Christian Tronvoll. Christian er 17 år og en av Norges beste juniorsvømmere. Han har blant annet oppnådd sølv på 50 m fri i NM junior og vant gull i Nordisk på samme distanse på Island. Christian har blitt omtalt som «svømmesportens Northug», og vi ser fram til å følge ham og alle de andre kandidatene videre i tiden som kommer. TrønderEnergifondet støtter Kultursenteret ISAK TrønderEnergifondet har inngått et spennende samarbeid med Kultursenteret ISAK. Med aktivitetsmidlene fra samarbeidsavtalen kan ISAK i større grad enn noen gang tidligere bidra til økt kvalitet på ungdommenes prosjekter, til å øke bredden av uttrykk og gi enda flere muligheten til å ivareta egne initiativ. TrønderEnergifondet, som er et samarbeid mellom Kultursenteret ISAK og TrønderEnergi, ble lansert 26. mars. ISAK har lenge hatt et ønske om å finne en samarbeidspartner som kan bidra med midler til initiativrike og kreative ungdommer. ISAK var veldig fornøyd med å inngå dette samarbeidet med Trønder-Energi og det er vel få steder man finner mer trøndersk energi samlet på ett sted enn akkurat på ISAK. Med denne avtalen har ISAK nå en enestående mulighet til å gi enda bedre faglig oppfølging for ungdom i alderen 16-25 år som ønsker å utvikle seg som kulturutøver, eller som ønsker å gjennomføre et kulturprosjekt. Avtalen bidrar også til å gi styrket veiledning og tilpasset hjelp til enkeltpersoner eller grupper, og økt mulighet til å øke bredden av kulturuttrykk, videre nås nye grupper gjennom å tilby støtte til smalere eller nye uttrykksformer. TrønderEnergifondet har som formål å løfte unge talenter opp og fram. Som Sør-Trøndelags største energiselskap ser TrønderEnergi det som en viktig samfunnsoppgave. Gjennom samarbeidet med Kultursenteret ISAK ønsker vi å kunne gi flere anledning til å teste ut sine ambisjoner prøve ut det man helst har lyst til å holde på med bidra til at unge mennesker kan skaffe seg en karriere komme litt nærmere drømmen sin, samt støtte opp om kultur og nærmiljø i byen vår, for å gi unge mennesker muligheter og folk for øvrig gode opplevelser.

8 BREDBÅND MED BACKUP Arne Bøen: -Et stamnett med fiberkabel har klare fordeler, sammenliknet med trådløst nett. Det er mer stabilt og mindre utsatt for forstyrrelser. TEKST OG FOTO: STURE LIAN OLSEN Arne Bøen, IKT-konsulent: Bredbånd med backup Jeg jobber stort sett med Loqals sentraler og hovednett. Dette er kjernen i Loqals infrastruktur, forteller Arne Bøen, elektroingeniør og IKT-konsulent i TrønderEnergi Loqal bredbånd. I sentralene er det full strømbacking, med batteri eller aggregat. Alt fjernsyn tas nå inn med fiberkabel. Parabol og satellitter er faset ut, og vi har flere parallelle internettleverandører inn til Loqal-nettet, slik at vi er gardert om én faller ut. Stamnettet eier Loqal nærmere 100 % selv. Det er en stor fordel; ingen andre aktører bestemmer hva vi legger inn i vårt nett. Flere sentraler Arne Bøen tar oss med til sentralen ved TrønderEnergis hovedkontor på Rosten. Sentralen ligger bak solide ståldører. Her er det streng adgangskontroll og slik må det være. Internett har blitt en uhyre viktig del av samfunnets infrastruktur. Loqal har flere slike sentraler. Hovedsentralene

BREDBÅND MED BACKUP 9 ligger i Trondheim og Stjørdal, mens mindre nettsentraler er lokalisert i Melhus, Orkdal, Malvik og Berkåk. Det oppstår sjelden tekniske feil i selve sentralen, forteller Bøen. Fiberbrudd er det vanligste problemet, som oftest på grunn av gravemaskiner. Ganske nylig hadde vi også et kinkig brudd på Elgeseter bru. Det ble drevet med sveising, og en rødglødende metallbit falt ned på fiberkabelen. Tusenvis av abonnenter mistet Internett og TV, vi måtte rykke ut og koble om. Nettet lå nede en stund, og det skapte selvfølgelig reaksjoner. Det ble rødglødende hos kundesentret også? Den rene telefonstorm? Vi har et system med automatisk SMS-melding til de som blir berørt av slike brudd. Det hjelper. Det viktigste er jo å roe ned abonnentene, få fortalt at feilen er lokalisert, og at det jobbes med utbedring. Overvåkning Stamnettet overvåkes kontinuerlig, 24 timer i døgnet. Feil oppdages kjapt. Men det er ikke kapasitet til å overvåke linjene inn til hver enkelt av våre 26 000 kunder. De må melde feil til vårt kundesenter som logger seg inn, stiller diagnose og løser det aller meste på direkten. Og så er kunden fornøyd? Som oftest. Men vi har hatt enkelte illsinte internettbrukere på tråden, blant annet folk som midt på natta har spilt poker på nett og falt ut. Skal man være 100% Internett-sikret, bør man ha to linjer. Mange bedrifter velger en slik løsning. Er du ute og installerer bredbånd hjemme hos nye kunder? Nei, den jobben gjøres av faste underleverandører. Det samme gjelder graving, kabellegging og service hos enkeltkunder. Noen ganger må feil løses på stedet og ikke via Loqals kundesenter. Klassikeren er pappa som har montert panel i kjelleren, og kjørt en spiker gjennom fiberkabelen. Hobby på heltid Hvordan havnet du i bredbåndsbransjen? Jeg hadde Internett som hobby. Så begynte jeg i BN TV for rundt ti år siden, den gang man hadde noen hundre abonnenter, de fleste i Malvikområdet. Jeg flyttet over til Loqal i forbindelse med fusjonen, og har opplevd en rivende utvikling. Det gjelder ikke minst kapasitet og hastighet. Det kommer stadig nye tjenester og muligheter. Se her... Arne Bøen drar fram smarttelefonen og viser fram bilder av et kull kjøttmeisunger inne i ei fuglekasse. De gaper etter mat: Direkte internett-overført fra hytta i Snillfjord. Jeg har innstallert seks små kameraer der ute, både i fuglekasser, og med utsikt mot fjorden, naustet og båten. Det er artig å følge med. Du kan utstyre kameraet med bevegelsessensor også så får du automatisk mobilvarsel, med bilder, om det skulle passere en elg eller rev. Det er ikke dyrt. Kamera får du fra en tusenlapp og oppover. Internett rommer så mangt! Loqal leverer 26.000 kunder ved utgangen av 2011. Rundt tusen av disse er bedriftsabonnement. (Loqal hadde ca. 4 500 kunder i 2008) Omsetningen i 2011 var på 138 millioner kroner, en økning fra 95 millioner kroner året før. Resultat før skatt: 4,3 millioner kroner. (Omsetningen i 2008 var på ca. 40 millioner kroner) Antall ansatte: I underkant av 50. (Sommeren 2008: 10-12 fast ansatte) Regner med 15 % omsetningsvekst i 2012, og bortimot 10 millioner kroner i resultat før skatt. Scorer svært høyt på kundeservice, målt i forhold til svartid på telefon, callback-tid, e-post-respons etc.

1 0 SLUTTPAKKER I TEN * 31 medarbeidere i TrønderEnergi Nett meldte sin interesse for en pensjonspakke som sikrer 75% av brutto lønn. Av disse har 15 allerede sagt ja, i god tid før svarfristen 1 juli. * 18 medarbeidere søkte om lønnet studiepermisjon. 13 har fått klarsignal. TEKST: STURE LIAN OLSEN I FOTO: TORE WUTTUDAL Bemanningstilpasning i TEN: Stor interesse for pensjonspakker og studiepermisjon Responsen på disse tilbudene har vært svært god bedre enn forventet, sier Jan Erik Block, seniorkonsulent HR i TrønderEnergi: Nærmere 100 % av de potensielle tidligpensjonistene i nettselskapet meldte sin interesse. Tilbudet omfatter alle som fyller 62 år fra nå og innen utgangen av 2015. Nettdirektør Knut Ivar Nyhaug, og seniorkonsulent Jan Erik Block er godt fornøyd med responsen på førtidspensjons- og studietilbudene. Arbeidsgiver dekker forskjellen mellom 75% av full lønn og AFP-beløpet. I løpet av juni skal det holdes et informasjonsmøte for de det gjelder. Mange vil studere Tilbudet om studiepermisjon har også blitt godt mottatt. Åtte medarbeidere søker om studieopptak høsten 2012, fire venter til 2013, mens én vil søke i 2014. Dette gjelder relativt unge medarbeidere som sikter mot videre utdannelse ved for eksempel teknisk fagskole eller ingeniørhøyskole. De fleste jobber innenfor energimontasje, men det er også flere på ingeniørsida som satser på videreutdannelse. Det vil alltid råde en viss usikkerhet knyttet til studieplass om søkerne virkelig kommer inn på skolen de ønsker, sier Block: Skulle det bli avslag, vil vi diskutere utsettelse av permisjonen, eventuelt støtte til kursing og forstudier utenfor arbeidstiden. Ny kompetanse TrønderEnergi ser gjerne at medarbeidere videreutdanner seg. Det styrker kompetansen, ikke minst på ingeniørsiden, og selv om permisjonstilbudet er ledd i en nedbemanning, trenger vi like fullt nyrekruttering på sikt. Studiepermisjonen innebærer gjerne fire år på skolebenken; da får vi medarbeiderne tilbake først i 2016. Og da har enda flere av våre ansatte nærmet seg AFP-alderen. Nettselskapet gjennomfører nå en nedbemanningsprosess fram mot utgangen av 2015. Avdelingene prosjekt og montasje skal reduseres fra 147 til ca. 95 årsverk. Ekstern entreprenørvirksomhet overføres til et nyetablert datterselskap (se egen sak i dette nummer av Lyspunktet) og det gjennomføres en ny anskaffelsesstrategi der man i mye større grad tar toppene med bruk av eksterne leverandør-og entreprenørtjenester.

LERKENDAL 11 TEKST OG FOTO: TORE WUTTUDAL Energibygget på Lerkendal Arbeidet med vårt nye hovedkontor går etter planen. Det meste av utvendige arbeider er nå ferdig, og det jobbes intenst innvendig i alle etasjer. Østfløya mot Lerkendal stadion, er så å si ferdig i samtlige etasjer. Framdriftsplanen holdes fortsatt, og planlagt overtagelse er 1. oktober, med innflytting rundt månedsskiftet oktober november, sier Roar Aune, prosjektleder for Energibygget. Møbelleverandør er nå valgt, og det ble EFG Hov-Dokka AS som stakk av med avtalen på komplett møbellevering til det nye hovedkontoret. Heve-senkeløsning er valgt som standard for alle skrivebord. Forvaltningsavtalen mellom Energibygget (byggherre) og Kjeldsberg Eiendomsforvaltning ble inngått i mai, og Kjeldsberg Eiendomsforvaltning har ansatt egen vaktmester i 50 % stilling på bygget. Slik blir generelle vaktmesteroppgaver ivaretatt. Det er også inngått avtale med All Remove, som skal holde bygget fritt for tagging og hindre nedgrising. Arbeidet med eksterne serviceavtaler er i startgropen. Det vil omfatte renhold, kaffeleverandør, planteservice, matteservice og lignende. Kantinekjøkkenet er ferdigstilt. De 3 Stuer, som er operatørselskapet for kantinedriften, har startet rekrutteringen av personell for den daglige driften på Energibygget. Utsmykkingen av Trønder- Energis nye hovedkontor er også godt i gjenge. Det er i hovedsak fire områder som vil få integrert kunst. Alle kunstnere er i gang med arbeidet, og Roar Aune sier at monteringen av dette vil starte i midten av oktober.

12 GJEVILVATNET I begynnelsen av juni var det oppstart av anleggsarbeidet ved Gjevilvatnet. Et arbeid som vil pågå utover sommeren. Anleggsarbeidet er en del av det som heter Fase II, og omhandler utbedring og forebygging av erosjonsskader ved Rauøra. TEKST OG FOTO: TORE WUTTUDAL Rauøra skal beskyttes Etter regulering av Gjevilvatnet i 1973 oppsto det flere steder erosjonsskader langs strandsonen, særlig ved lav vannstand. I tillegg til lokale nedskjæringer av bekkeløp i strandflatene. Allerede i 1973 ble det bygd en ledekanal for elva Gjørdøla, hvis utløp rant ut midt på Rauøra og gravde seg ned her. Ledekanalen førte Gjørdøla til utløpet av Gravbekken, hvor utløpet er over en fjellterskel. Slik unngikk en videre graving på Rauøra. TrønderEnergi, det vil si regulanten, har fulgt opp med forskjellige erosjonstiltak flere steder rundt Gjevilvatnet, men det er særlig området ved Rauøra behovet har vært størst. Det største tiltaket ble som nevnt utført ved at elvas nedre del ble kanalisert via den 850 meter lange Gjørdølakanalen. Langs kanalen på den siden som vender mot Gjevilvatnet, ble det anlagt en ledevoll som også har hatt funksjon som adkomstvei til den vestre delen av Rauøra. Ledevollen som avleder Gjørdøla har imidlertid flere ganger vist seg for svak, og elva har ved flere anledninger brutt gjennom, særlig i perioder hvor is demmer opp kanalen. Sist skjedde dette våren 2011. Ravinen som er dannet i Gjørdølas gamle løp midt på Rauøra, ble da på nytt betydelig utvidet. Arbeidene som nå blir iverksatt, er grunnlagt på et ønske om mest mulig permanente tiltak. Ny ledevoll vil ta høyde for en 50-årsflom. I tillegg skal det utføres oppgaver som skal danne grunnlag for videre arbeider ved Rauøra i senere faser. For å skaffe erfaring om skadeutvikling med mer, skal det utføres kontrollmålinger på åtte utvalgte punkter. - Disse vil på sikt gi grunnlag for å følge utviklingen og endringer i strandsonen på en mye bedre måte, sier prosjektleder Tor Landløpet. Siden 2010 har to forskjellige sikringstiltak for treklyngene langs strandsonen på Rauøra vært utprøvd. Disse vil bli gjenstand for evaluering, og endelig beslutning om metode tatt i samråd med Oppdal kommune, NVE, grunneiere og andre interessenter. Hovedarbeidet i fase II-prosjektet er en forhøyelse og forsterking av

GJEVILVATNET 13 Eli Grete Nisja fagansvarlig miljø for plan og forvaltning i Oppdal kommune og Tor Harald Landløpet ved dagens ledervoll og kanal. dagens ledevoll, samt en forlengelse av denne. Den nye ledevollen vil bli 1,4 meter høyere, noe som medfører at dagens vei som går på toppen av eksisterende ledevoll, må omlegges. Ny vei vil gå parallelt med vollen på nedsiden av denne, et arbeid som maskinentreprenøren Dale Maskin AS er godt i gang med. Det vil bli noe redusert framkommelighet i sommer, men etter 1. juli vil forhåpentligvis både vei og parkeringsplasser være tilgjengelig for allmenheten. I dag fungerer den ene parkeringsplassen som deponi for 2600 kubikk med masse til ledevollen, masse som gradvis forsvinner framover sommeren. Det er også lagret 200 kubikk ute på Rauøra, masse som skal hindre videre erosjon i det gamle elveutløpet til Gjørdøla på Rauøra. Prosjektleder Tor Landløpet sier at TrønderEnergi i tillegg til disse arbeidene vil gjøre elveforbyggingstiltak lengre opp i Gjørdøla også. Dette er strengt tatt utenfor regulantens ansvarsområde, men vi imøtekommer grunneiernes ønske om sikring av elva her. Totalt har erosjonstiltakene en kostnadsramme på 1,2 millioner kroner. Fra venstre: Prosjektleder Tor Harald Landløpet, Audun Dale fra Dale Maskin AS og underentreprenør Tor Bøe.

14 SAREPTA

SAREPTA 15 YTRE VIKNA: Vindturbinene reiser seg på Ytre Vikna. Vi møter først gigantene på kaia i Rørvik og ser de store elementene flyttes over fra det tyske transportskipet til kjempelange trailere på land. Deretter venter en kjøretur ut til den gryende vindkraftparken på Ytre Vikna. Foran de fem trailerne fører en politibil an med blålys. TEKST: KJELL DAHLE I FOTO: ERIK DAHL Sarepta reiser seg i Ytre Vikna Denne montasjen viser slik utsiktshytta i Ytre Vikna vil ta seg ut. Ute på Ytre Vikna, like ved Austafjord, ligger selve parken - Sarepta Energis første vindpark. Som kjent kjøpte TrønderEnergi 50 prosent av aksjene i Sarepta Energi i fjor sommer, av Statoil. Den andre halvparten eies av NTE. Inger Marie Malvik fra TrønderEnergi har gått inn som daglig leder, mens avtroppende konsernsjef Torbjørn Skjerve i NTE er selskapets styreleder. Første byggetrinn Første byggetrinn omfatter 17 vindturbiner a 2,3 MW, til sammen 39 MW med stipulert årsproduksjon til 120 GWh. Samlet investering ligger like under 500 millioner kroner, og av dette finansierer Enova 258 millioner kroner, eller 47 prosent av kostnadene. Ytre Vikna vil med andre ord kjøre uten de nye sertifikatene. Det er også rettskraftig konsesjon for Ytre Vikna II, på 60 turbiner. Denne delen av parken ligger på utsiden av Ytre Vikna, nærmere havet. Når vi står på toppen av vindparken ser vi både Husfjellet, med de tidligene vindturbinene fra begynnelsen av 1990- årene, og den store vindparken på Hundhammerfjellet. Begge tilhørende NTE. Offisiell åpning av Ytre Vikna vindpark er satt til 17. oktober. -Turbinene vil bli satt i produksjon etter hvert som de blir installert, forteller daglig leder i Sarepta, Inger Marie Malvik. Etter planen skal alle turbinene være i produksjon innen september.som på Bessakerfjellet og Valsneset er det tyske Enercon som står for levering og montasje av vindturbinene. Disse er produsert i Magdeburg i Tyskland og er fraktet til Rørvik havn med båt. Utsiktshytte Sarepta har tydelig merket seg suksessen TrønderEnergi har hatt med utsiktshytta Møllestua på Bessakerfjellet. At et par tusen besøker ei hytte i en kommune med under 1000 innbyggere blir lagt merke til. På Ytre Vikna satser Sarepta tre millioner kroner på en tilsvarende utsiktshytte. Visningsbygget er tegnet av arkitekten Hallgrim Bremset. Da vi besøkte Ytre Vikna sist uke, var det allerede grovsprengt tomt til hytta. Alt skal stå ferdig til den offisielle åpningen. Parken blir også tilrettelagt for publikum med parkeringsplasser, merkede turstier, infoplakater og sykler som kan lånes ut. Perfekt rydding Den lokale anleggslederen, Hildbjørn Brøndbo, kjører oss rundt i parken hvor det er anlagt syv kilometer med nye veier. Det er lagt stor vekt på å rydde opp etter anleggsarbeidet. -Dette har foregått med kirurgisk presisjon, forteller han begeistret. Myrmasser ble tatt vare på og legges nå til i skråningene, slik at det allerede i høst vil være grønne sider langs veiene og rundt selve oppstillingsplassene ved hver vindturbin. Lokalbefolkningen har støttet opp om Ytre Vikna fra dag en. På den lille lokal-butikken i Austafjord ser oppslagstavlene ut til å være den rene propaganda for utbyggingen. Her er det bilder og avisoppslag om byggingen, og alt i en positiv ånd. Drifts- og vedlikeholdsbygget med transformator. Legg merke til skråningen og stabbsteinene.

16 KRAFTSOSIALIST - Noen vil sikkert kalle meg en gammeldags kraftsosialist. Fint, Jeg syns det er en hedersbetegnelse. Vi skal være stolte over kraftutbyggingen i Orkla på 1980-tallet; fem kraftstasjoner på rappen, fra Grana i 1982 til Ulset i 1985. Det var en livlig anleggsperiode totalt var tusen mann sysselsatt i disse prosjektene. TEKST OG FOTO: STURE LIAN OLSEN Bjerkås på Berkåk takker av etter tretti år: Kall meg gjerne en kraftsosialist Arne Per Bjerkås (66) går av som AFPpensjonist 1. august. Men først skal det ferieres og avspaseres. Og mimres litt over de tretti årene han jobbet ved Kraftverkene i Orkla (KVO) først i en hektisk anleggsperiode, senere i den daglige drift, som driftsoperatør og mekaniker. Turbin-inspeksjon har vært én av spesialoppgavene. Samt lukemontering, en kompetanse som også brakte ham til Afrika: En minnerik opplevelse, forteller Bjerkås: Sommeren 2009 ble det to turer til Uganda i forbindelse med byggingen av Bugoye kraftverk. Dette er et elvekraftverk, og jeg jobbet med lukemontering sammen med to kolleger fra Norge, det var 15-16 luker totalt. Møtet med den afrikanske kulturen var spennende, jeg skal ikke påstå at alt gikk som smurt enkelte ganger fikk vi følelsen av å ha blitt satt over hundre år tilbake, til kraftbransjens pionértid i Norge. Men nå er kraftverket i Bugoye i god gjenge. Man begynner å generere penger også og det er jo litt artig at Bugoye-kraftverket i Uganda overvåkes fra TrønderEnergi sin produksjonssentral på Berkåk, hvor produksjonen følges på skjermbilder. Arne Per Bjerkås var med på byggingen av kraftstasjonene i Orkla og på å drifte dem etterpå: Vannkraftutbyggingens tid er ikke omme. Bugoye-prosjektet har også en sosial side. Det har vært viktig for Trønder- Energi å bidra til utviklingen i lokalsamfunnet, med støtte til blant annet vannforsyning og barneskole. Rune Malmo, vår tidligere konsernsjef, ivret for dette. Jeg har stor respekt for Malmo, han var en god sjef.

Fra gode gamle dager. Kjell Skamfer, Ole Holte og Arne Per Bjerkås ved turbinakslingen i Litjfossen Kraftverk. Foto: Jan Erik Asphaug. Du har selv sittet i TrønderEnergis konsernstyre, som ansatterepresentant? Jeg var hovedtillitsvalgt for EL&ITforbundet, og etter hvert konserntillitsvalgt. I 2006 kom jeg med i konsernstyret. Det ble seks livlige år, med fusjonsforhandlinger, sammenslåing av nettselskaper og mye omorganisering. TrønderEnergi har vært gjennom en kolossal vekst og utvikling og den vil nok bare fortsette. Nå er det ekstra viktig å holde fast ved kjerneverdiene, samtidig som man tviholder på det offentlige eierskapet. Ser du konturene av ett stort, Midt-Norsk kraftselskap? Ikke nødvendigvis. Det finnes flere lokale everk i Sør-Trøndelag som sikkert vil trekke inn under den store TrønderEnergi-paraplyen. Men lokale everk fungerer også som motorer i sine bygdesamfunn, vi må stelle oss slik at også disse småselskapene har livets rett. Du har selv vært engasjert i lokalpolitikken? Jeg har sittet et par perioder i Rennebu kommunestyre, og en periode i fylkestinget som representant for Arbeiderpartiet. Nå er jeg ute av politikken, men har fortsatt noen kommunale verv. Jeg er født og oppvokst i Rennebu, og etter 15 år i utlendighet, blant annet på oppdrag for AS Anlegg, vendte jeg hjem igjen i 1982, for å være med på Orkla-utbyggingen. Jeg har sett hvordan vannkraftutbygging bringer liv og røre til utkantkommuner. Krafta har gitt Rennebu gode inntekter, verdifulle arbeidsplasser og et sterkt kompetansemiljø på drift av kraftstasjoner. I dag fjernovervåker sentralen på Berkåk alle TrønderEnergis kraftstasjoner inkludert vindkraftverkene i Bessaker og på Valsneset. Nå dreier det seg i stigende grad om vindkraft. Vannkraftutbyggingens dager er talte? Sier du det? Da jeg satt i styret for TrønderEnergi Kraft, og man diskuterte vindturbinene på Valsneset, sa jeg at prosjektet virket tatlat, det ble unektelig litt puslete med installasjoner på 2-3 MW. Senere er vindkraftteknologien utviklet videre men jeg mener fortsatt at man skal satse på vannkraft. Nå bygges det en del småkraftverk, men hvorfor kan man ikke løfte Gaula ut av den gamle verneplanen og gjennomføre en moderat utbygging? Gaula kan levere kraft som overgår vindmøller i hundretall uten at miljøbelastningen blir nevneverdig stor. Tror du miljøvernerne underskriver på det? Og hva med laksen? Det går da laks i Orkla også. Den er fortsatt en av de beste lakseelvene i kongeriket, snart tretti år etter at det ble anlagt fem kraftstasjoner. Vindmøller har dessuten bare 25 års levetid. Det er vannkraftverkene som har framtida for seg.

18 LÆREBEDRIFT Flott ungdom, null frafall! TEKST: STURE LIAN OLSEN I FOTO: ÅGE HOJEM TrønderEnergi har mange lærlinger, spesielt innenfor elektrofaget (montør og operatør). Dette er kjempeflott ungdom, som er ettertraktet på markedet, forteller Rolf Bakken. Han koordinerer lærlingeopplegget for elektrofag: De aller fleste er gutter. På neste lærlingeinntak håper vi på søknader fra jenter også. Jenter har en positiv effekt på et ellers mannsdominert miljø. TrønderEnergi har hatt ei jente som lærling på Frøya de siste to årene hun tok fagprøven for et par måneder siden. TrønderEnergi har lange tradisjoner som lærebedrift. Akkurat nå jobber åtte lærlinger på Sluppen, samt to på Frøya og i august skal det tas inn én lærling i Åfjord. Område sør har to lærlinger, mens to nylig fullførte fagprøven. Dessuten har Kraftverkene i Orkla (KVO) på Berkåk hatt flere operatørlærlinger. å få fasong på dette arbeidet nå. Vi driver jo i en spesiell bransje, der det kreves autorisasjon og sertifisering for en rekke arbeidsoperasjoner. Det er begrenset hva lærlinger kan settes til: Det er ikke ofte de kan drive og sysle for seg selv. Nytt og spesielt Kontorlærling er noe nytt og spesielt, både for TrønderEnergi og bransjen for øvrig. Planen er å ha en førsteårs- og en andreårslærling til enhver tid. Men i år ble prosessen med å ansette en ny førsteårslærling utsatt på grunn av organisasjonsutviklingsprosjektet i konsernstaben. Men det skal etter hvert bli flere lærlinger innenfor kontor- og administrasjonsfaget. Slik kan TrønderEnergi være med på å forme morgendagens fagarbeidere, også på dette området. TrønderEnergi er best i klassen når det gjelder mottak av lærlinger, spøker Bakken; Dessverre kan ikke Trønder- Energi gi noen jobbgaranti etter fullført læretid, vi har jo vært igjennom flere prosesser med rasjonalisering og bemanningsreduksjoner, men noen er heldige og får fast jobb. TrønderEnergi er tilknyttet bransjenes opplæringskontorer, og det legges ned atskillig arbeid i lærlingeopplegget. Målet er å kunne tilby den enkelte lærling en fast instruktør/veileder, i form av skolerte fagfolk som gir dem en tett og god oppfølging. Vi begynner Illustrasjonsfoto: Montører fra TrønderEnergi under arbeid i midtbyen.

LÆREBEDRIFT 19 Kathrine Paulsen er kontorlærling i konsernstaben. Det gir varierte oppgaver. TEKST OG FOTO: STURE LIAN OLSEN Kathrine; vår første kontorlærling Jeg jaktet på lærlingeplass, og ringte rundt til bedrifter og opplæringskontor. Det var vanskelig å få napp, og ganske frustrerende etter hvert. Så fikk jeg tips om at det kanskje var en mulighet hos TrønderEnergi. Jeg ringte kundesenteret. De var hyggelige og loset meg videre til rette vedkommende. Så ble det intervju og lærlingekontrakt. Nå har jeg snart vært her ett år. Jeg gleder meg til å dra på jobb hver dag. Og jeg får veldig god oppfølging av veilederen min, Helene Muri Skalmerås. Kathrine Paulsen (20) kom fra Melhus videregående skole; to år med salgog servicefag, pluss ett år almenfaglig påbygging: Det er greit å ha generell studiekompetanse, for jeg har planer om videre høyskolestudier innenfor kontor- og administrasjonsfag. Yrkesvalget gjorde jeg allerede som 13-åring, jeg har hatt sommer- og kveldsjobber i kles- og matvarebutikker, og vært utplassert blant annet ved skatteetaten på Melhus. Som lærling innen kontor- og administrasjonsfag har jeg vekslet mellom resepsjonen og oppgaver i forbindelse med post/arkiv det er en fin start når du skal bli kjent med bedriften. TrønderEnergi har tatt i bruk sak- og arkivsystemet Public 360, der fikk jeg være med helt fra starten. Snart skal jeg flyttes til andre deler av konsernstaben, jeg får også noen måneder i økonomiavdelingen og kanskje andre utfordringer etter hvert. Jeg er lærling i et stort konsern, og det gir muligheter for allsidige oppgaver. Fagprøven skal jeg ta i juni neste år, og lærlingetida er fullført 15. august 2013. Da blir det kanskje fast jobb i TrønderEnergi? Det ville ikke være meg imot. Fagbrevet er godt å ha, men jeg ønsker også å studere parallelt, på fritida. Har søkt kveldsstudier ved HiST fra høsten. Hvor mye tjener du egentlig som lærling? Jeg tjener ei årslønn fordelt over hele toårsperioden. Lønna er lav i starten, men øker hvert halvår. Det er naturlig; du blir jo dyktigere og mer selvstendig etter hvert. Lønna skal også gjenspeile ansvaret i perioden.

Ansatte ved kundesenteret. TEKST: CHARLOTTE WULFF I BILLEDMONTASJE: TORE WUTTUDAL Felles kundeservice TrønderEnergi sine nettkunder har tilhold i elleve kommuner i Sør-Trøndelag. Flere av disse har vært egne kommunale everk, med egne kontorer. I 2008 ble kundeservice utført fra Bessaker, Frøya, Orkanger, Melhus og Åfjord. For å få felles informasjonsdeling, opplæring, rutiner og kundebehandling var det nødvendig å fysisk samle kundebehandlerne på ett sted. TrønderEnergi valgte i første omgang å samle kundeservice for sine 26 000 nettkunder og 23 000 strømkunder på Melhus i 2009, i selskapet Trønder- Energi Marked AS. TrønderEnergi kjøpte i mai 2010 Trondheim Energi Nett AS, med 95 000 nettkunder. Høsten 2010 ble kundeservice samlokalisert ved hovedkontoret i Trondheim, både for nett, strøm og bredbånd. Her har vi bodd under samme tak, men vi har organisatorisk tilhørt tre ulike AS; TrønderEnergi Nett, TrønderEnergi Marked og Loqal. Vår første prioritet er samarbeid mellom nett og strøm slik at kunden kan bli behandlet på første kontaktpunkt. Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) stiller strenge krav til nettselskapene om nøytral opptreden overfor strømleverandører, og konsern med intern strømleverandør er underlagt enda strengere krav. Kravene er kort sagt at du skal ikke gi noen strømleverandører fordeler, og heller ingen ulemper. For kunden merkes disse kravene best på følgende måte: Både strømleverandør og nettleverandør har sin logo på fakturaen. Eget telefonnummer til nettselskapet. Egen internettside til nettselskapet med egen pålogging til Din Side. Våre kontaktopplysninger blir dermed som illustrert: I prosjektet for felles kundesenter har vi hatt en gjennomgang av våre dialoger med kunden. Vi har laget dialogeksempler som overholder nøytral opptreden, og alle i kundesenteret har trent på disse. Vi er heldige i TrønderEnergi som har mange kompetente kundebehandlere med stort engasjement, og ønske om å gjøre en god jobb for kunden. Det er derfor naturlig med høy grad av medvirkning i utforming av kundedialoger, standardisering av arbeidsprosesser og utforming av vår felles nye arbeidsplass. Vi har hatt allmøter hver tredje uke og presentert målbilde, operasjonsmodell, rolledelinger, organisering, fagteam og virksomhetsoverdragelse ble klart. Vi har i tillegg hatt månedlige møter Etter en omfattende fusjons- og målprosess i TrønderEnergi Nett AS besluttet styret i januar 2012 å ha felles kundeservice med konsernet.