3.6 RUTINE STANGELANDSFOREN BARNEHAGE BESKRIVELSEN Mål 3.6.1 RENHOLD Redusere forekomsten av støvpartikler, allergener og smittsomme stoffer. Renhold skal også bidra til å skape trivsel og velvære. Metode Daglig og periodisk renhold. Renhold skal skje i samsvar med renholdsinstruksen for rengjøringspersonalet i barnehagen. Renholdsrutinene skal gjennomgås ved nytt barnehageår og ved nytilsetting. Hvordan og hvem Renholder skal: Onsdag: Vaske bak/ under reol, sofa som er dratt ut på gulvet Torsdag: Støvsuge tepper, samt støvsuge i alle hjørner langs gulvet + inntil gulvlist foran dører. Fredag: Vaske barnas hyller i ytre gang. Riste gulvmatter hver dag. Personalet skal: Onsdag: Dra frem reoler/ sofa, slik at renholder får vasket under/ bak. Torsdag: La tepper ligge på gulvet, slik at det kan bli støvsugd. Fredag: Tømme barnas hyller i garderoben (dersom foreldre ikke har fått gjort det). Hver dag: Sope godt alle gulv inne på avdelingen, gang og yttergang. Tømme bleiebøtter. Tømme matavfall, papiravfall, glass/ metall og plast. Trekke benker/ tripp- trapp stoler ut fra bordene. NB: De skal ikke løftes opp på bordene, men plasseres litt forskjellig på gulvet hver dag. Det er mer hygienisk og ryggbesparende å la dem stå på gulvet. Dette er tidligere avtalt med renholder. Småbarnsavdeling: Vask av leker etter behov. Håndklær skiftes kontinuerlig. Stellebenken desinfiseres hver ettermiddag. Hansker skal brukes ved skifte av bleier med avføring. Stor avdeling: Lekene vaskes etter behov. 1 IK-dok. Oppvekst, barnehager felles
Toalettene sjekkes kontinuerlig. Stellebenken desinfiseres hver ettermiddag. Hansker skal brukes ved skifte av bleier med avføring. Fellesrom: Vaskbare puter/ matter vaskes etter behov. Generelt: Matrester sopes opp etter måltid. Det sopes ellers ved behov- men minimum to ganger pr. dag. Ventiler skal stå åpne. Bordene og hyllene flyttes ved behov, minimum én gang pr uke, slik at det blir vasket under. Barna vasker alltid hender før måltid og etter toalettbesøk. Felles rom som personalet disponerer har alle et ansvar for å holde rene og i orden, men hovedansvar for de ulike rom er fordelt på personalet. Se eget oppslag om ansvarsområder på pauserommet. Vaskemaskin/ tørketrommel/ oppvaskmaskin: Støvfilteret i trommel skal renses etter hver gang. Støvrist til vaskemaskin bør renses 1 gang pr. uke. Vaskemiddel oppbevares på avlåst vaskerom. Vaskemiddel til oppvaskmaskin oppbevares innelåst i skap under vask. Daglige vaskemiddel på avdelingene skal være plassert slik at barn ikke når dem. Kjøkken: Ansvar for rydding av kjøkken fordeles ukentlig mellom avdelingene, se eget oppslag på kjøkken. Inn under dette ligger også ansvaret for utkjøring av boss. Årlig nedvask av barnehagen: Ved den årlige nedvasken skal personalet ta ned av veggene. Renholder får oversikt over personalmøtene i året som kommer ved barnehageårets oppstart. IK dok 2 IK-dok. Oppvekst, barnehager felles
IK dokument barnehagenivå rev.nr. 3.6 RUTINE STANGELANDSFOREN BARNEHAGE BESKRIVELSEN 3.6.2 TEKNISKE INSTALLASJONER Sikre best mulig innemiljø ved at ventilasjonsanlegget fungerer mest Mål effektivt og gir god luftutskifting i rommene. Hvordan og Ventilasjonsanlegget blir sjekket årlig i henhold til barnehagens interne hvem kontrollrutiner. Ved eventuelle feil og mangler blir driftsoperatør, teknisk etat eller servicefirma kontaktet av styrer. Brann- og tyverialarm, nødlys, rømningsveier sjekkes hver måned. Dette gjøres av driftsoperatør. Brannapparat og brannslange sjekkes hver 3. måned i henhold til barnehagens BRANNVERNPERM (som står på pauserommet). IK dok. IK dokument barnehagenivå rev.nr. 4 3 IK-dok. Oppvekst, barnehager felles
3.6 RUTINE STANGELANDSFOREN BARNEHAGE BESKRIVELSEN 3.6.5 BARNAS PSYKISKE HELSE Mål Virksomheten skal fremme trivsel og gode psykososiale forhold. Barns psykiske helse. Barns psykiske helse henger sammen med DEN GODE BARNDOM. Klarer vi å gi barna en god barndom? Klarer vi å gjøre barndommen god for ALLE barn? Klarer vi å gjøre samtlige barn og unge trygge? Dette er spørsmål vi er opptatt av i det pedagogiske innholdet i barnehagen, enten vi er ute i naturen, i barnehagen eller i vårt nærområde. Barnehagen har utarbeidet en egen handlingsplan mot mobbing. Denne har hele personalet fått utdelt. I tillegg er den lagt ut på barnehagens hjemmeside. Tilvenning/ Tilknytningstid. Stangelandsforen barnehage har et egen skriv for nye barn i barnehagen. Foreldresamtaler. Vi legger opp til å ha to foreldresamtaler i løpet av barnehageåret. Ved behov kan foreldre få en samtale i tilvenningsperioden. Personalet observerer barna i forkant. Foreldrene oppfordres til å komme med spørsmål og innspill til samtalen. Personal og foreldre setter sammen opp mål for arbeidet til barna. 4 IK-dok. Oppvekst, barnehager felles
Foreldremøter. Vi legger opp til ett foreldremøte i året. På dette møtet gis det først felles informasjon om driften, og deretter er en avdelingsvis og får høre mer om avdelingen som barnet skal gå på. På dette møtet foretas også valg av SU- og AU- representanter. På vårparten oppfordres AU til å arrangere et foreldremøte. Da pleier AU å kontakte en foredragsholder som snakker om et gitt tema. Arbeidsutvalget Arrangementskomiteen i barnehagen er aktiv. AU har ansvaret for juletrefest, dugnader, sommerfest og foreldremøte i barnehagen. IK dok. IK dokument barnehagenivå rev.nr. 4 5 IK-dok. Oppvekst, barnehager felles
3.6 RUTINE STANGELANDSFOREN BARNEHAGE BARNEHAGE BESKRIVELSEN 3.6.6 INFORMASJON OG OPPLYSNINGSPLIKT Mål Metode Opprettholde en god og åpen foreldrekontakt. Sikre at riktig informasjon blir gitt til rette vedkommende. Informasjonsskriv angående tilvenning av nye barn. Daglig kontakt i bringe- og hentesituasjon. Pedagogisk månedsbrev leveres ut i etterkant hver måned. Diverse informasjon fra barnehagen. Foreldresamtaler (2 g. pr. år) og ett foreldremøte. ANSVAR Styrer Oppdaterte lister over barna: Barnets navn, fødselsår og evt. kode. Pedagogisk leder Pedagogisk leder Oppdaterte lister på avdeling: Barnets navn, foreldre, adresse, telefonnummer (jobb, privat og mobil). Kontaktperson, fysioterapeut, spes.ped osv Mapper på barna i arkivet skal inneholde: Helseskjema Tillatelsesskjema Alle med skjema Evt. andre vedlegg Barnehagens rutiner for hvordan informasjon til foreldre skal sikres: Pedagogisk leder Nye barn får utdelt skjema om helsetilstand + skjema om ulike tillatelser fra foreldrene. Disse fylles ut av foreldrene, og legges i mappen til barnet (i arkivet). 6 IK-dok. Oppvekst, barnehager felles
Styrer Pedagogisk leder Styrer/ pedagogisk leder Årsplan legges ut på hjemmesiden til barnehagen, og informeres om på foreldremøtet i september. Pedagogisk månedsbrev skrives og sendes på mail til foreldrene i etterkant av hver måned. Annen generell informasjon sendes på mail til foreldre, eller henges opp ved barnas hylle. Sensitive opplysninger skal ligge i lukket konvolutt med navn på. For å sikre at ingen blir glemt eller at skriv «faller ned» fra hyllene skal det merkes med barnets navn, så sant det ikke skal være anonymt. Evt. må en krysse av på egne lister inne på avdelingen. Hvem informerer hvem ved krisesituasjoner: Styrer er ansvarlig og skal informere utad. Styrer kan innkalle ped.lederne for å få hjelp til å informere. Er ikke styrer tilgjengelig skal styrers stedfortreder ha dette ansvaret. Skulle heller ikke denne være å få tak i er det pedagogisk leder som må ta dette ansvaret. Bruk sunn fornuft! Barnehagen forholder seg til kommunens beredskapsplan ved alvorlig sykdom, død og ulykker. Ved telefonoppringning til barnehagen: Ringer andre instanser (eks. barnevernet, skole, helsestasjon e.l) til barnehagen for å spørre om et barn, skal vi i utgangspunktet ikke svare der og da. Noter ned det de spør om, og be om å få ringe dem tilbake senere. Noter ned navn og telefonnummer til den som ringte. Det er viktig at vi undersøker om vi har lov å svare på disse spørsmålene, eller om vi først må innhente tillatelse fra foreldrene. Uansett er det en god regel at vi tar kontakt med foreldrene og gir beskjed om at vi er bedt om å svare på de spørsmålene. 7 IK-dok. Oppvekst, barnehager felles
Ringer en av foreldrene til barn som har delt omsorg er det viktig at vi kun gir opplysninger om barnet og ikke om den andre av foreldrene. Ringer det personer fra pressen og ber om en uttalelse på en episode, ulykke, eller lignende i bhg, skal ingen uttale seg uten at det er klarert med styrer eller Oppvekst barn unge. Ved reportasjer i media skal styrer først lese korrektur. IK dok. IK dokument barnehagenivå rev.nr. 4 8 IK-dok. Oppvekst, barnehager felles
3.6 RUTINE STANGELANDSFOREN BARNEHAGE BESKRIVELSEN Mål Hvordan 3.6.7 MAT, MÅLTID OG MATHÅNDTERING Gi barna en positiv og rolig opplevelse rundt måltidet. Vi har faste måltider i barnehagen som er tilpasset den enkelte avdeling og barnas individuelle behov så langt det lar seg gjøre. Rammene rundt måltidene skal bære preg av trivsel og ro. Til frokost (mellom kl. 07.30-08.30) har barna med seg matpakke, og det blir servert melk/ vann. Ca. kl. 11.00 har vi smøremåltid og melk/ vann, mens ca. kl. 14.00 får barna frukt og kan spise medbrakt niste og drikke vann. Hver avdeling har sin dag der de lager mat på kjøkkenet sammen med barna, og menyen er variert. I tillegg har hver avdeling kokeplater som gir mulighet for å lage enkel mat. IK dok. IK dokument barnehagenivå rev.nr. 4 9 IK-dok. Oppvekst, barnehager felles
HYGIENE kjøkken ALLE HAR ANSVAR FOR Å RYDDE OPP ETTER SEG - SKITNE TING PLASSERES PÅ SKITTEN SONE - KUN RENE TING PLASSERES PÅ REN SONE MAT SKAL TILBEREDES PÅ REN SONE (oppskjæring frukt/smøre brød) HENDENE SKAL ALLTID VASKES FØR DU GÅR FRA SKITTEN TIL REN SONE SKITTENT BESTIKK, TALLERKER OG KOPPER SKAL SKYLLES GODT FØR DE SETTES I OPPVASKMASKIN (alt annet er uhygienisk) + RYDD PÅ PLASS DET DU HAR VASKET VASKEFILLER PÅ KJØKKEN SKAL BYTTES HVER DAG MAT OG MELK SKAL SETTES I KJØLESKAP UMIDDELBART ETTER MÅLTID. IKKE TA UT MER ENN DU TRENGER! UNNGÅ Å SETTE INN MATRESTER DE BLIR SJELDEN BRUKT. SETTER DU INN RESTER ER DU ANSVARLIG FOR AT DET BLIR BRUKT ELLER FJERNET. SIKKERHET FOR BARN: - Legg kniver i skapet umiddelbart etter bruk. Kniver skal ikke bli liggende i åpen oppvaskmaskin! - Renholdsprodukt (jif skurekrem, Zalo o.l) skal stå utilgjengelig for barn 10 IK-dok. Oppvekst, barnehager felles
3.6 RUTINE STANGELANDSFOREN BARNEHAGE BESKRIVELSEN Mål 3.6.8 SOVING I BARNEHAGEN Få til en trygg og god sovesituasjon for barna. * Barn som sover utenom hoved soveperioden, legges ute rett utenfor vinduet til avd., eller inne dersom for kaldt. Sjekkes hvert 5 minutt. * Soveskur vaktene starter fra alle barna er lagt ut i vognene ca. kl. 12.00. * Vi har 1/2t. vakt hver, dersom ikke for kaldt ute (da har vi hyppigere skift). Det er avd. Spurven som har ansvaret for å være sovevakt. * TA MED TELEFON UT, SLIK AT VI HAR MULIGHET TIL Å RINGE INN. * Sjekk oppi alle vognene at barna har det greit/sover, ikke har fått besøk av dyr/andre barn som leker ute. * Barn som våkner sendes inn. * Vaktene avsluttes når vi har 1-2 barn sovende. Da sjekker hvert 5 minutt. Døra står åpen i soveperioden, og varmepumpen skrues av. Dette er nødvendig for at ikke varmepumpen skal fryse/ danne islag. Varmepumpen skrues på igjen når barna er ferdige med å sove. IK dok. IK dokument barnehagenivå rev.nr. 4 11 IK-dok. Oppvekst, barnehager felles
3.6 RUTINE STANGELANDSFOREN BARNEHAGE BESKRIVELSEN 3.6.9 RUTINER VED BLEIESKIFT Mål Hvordan Legg frem alt du trenger til stellet før du legger barnet på stellebordet. Hansker, bleier, vaskeservietter, håndkle/ benkepapir, salve ol. Stå alltid tett mot barnet, og hold i barnet når du steller det. Barn som ligger urolig på stellebordet stelles på gulvet (med stellematta under). Bruk engangsforkle i smitteperioder. (For eksempel ved løs avføring). Rutiner ved toalettbesøk: Personalet oppfordrer alle barna til å gå på toalettet før vi går ut. Alle barna skal gå på toalettet etter måltider. En av de voksne er tilgjengelig nær toalett, for å kunne hjelpe de barna som trenger hjelp. Personalet bruker hansker dersom barn har bæsjet. Barna vasker hendene etter toalettbesøk. Vi gjør avtaler med foreldrene om oppfølging og rutiner for eksempel når barn akkurat har sluttet med bleie ol. IK dok. 12 IK-dok. Oppvekst, barnehager felles
IK dokument barnehagenivå rev.nr. 4 3.6 RUTINE STANGELANDSFOREN BARNEHAGE BESKRIVELSEN 3.6.11 SMITTEVERN OG SYKE BARN I BARNEHAGEN Mål Hvordan Begrense spredning av smittsomme sykdommer Syke barn har det best hjemme med ro og hvile, og sin faste omsorgsperson i nærheten. Dersom barnet blir syk i barnehagen, tar personalet på avdelingen kontakt med foreldre/ foresatte pr tlf og informerer om dette. Vi måler i utgangspunktet ikke feberen på barna uten at dette er avtalt med foreldrene. Skal termometer brukes er det kun digitalt termometer med plastovertrekk som skal brukes. Allmenntilstanden avgjør hvorvidt barnet bør sendes hjem eller ikke. Ved diare og oppkast tar en kontakt med foreldrene snarest, for å unngå smitte blant resten av barna. Barna skal holdes hjemme 48 timer etter opphør av diare/ oppkast. Vi følger anbefaling fra Folkehelseinstituttet. Se vedlegg. Det er også en god regel å ta kontakt med helsestasjon/ legevakt i tvilstilfeller. Vår helsestasjon er Brueland helsestasjon, tlf: 51 335815. Vår kontaktperson: Astri Urstad Dirdal. Se ellers vedlagte hygieneregler. IK dok. IK dokument barnehagenivå rev.nr. 4 13 IK-dok. Oppvekst, barnehager felles
Anbefaling fra Folkehelseinstituttet: Anbefalinger om når syke barnehagebarn bør holdes hjemme Erfaringer har vist at strenge regler for å stenge syke barn ute fra barnehagen har begrenset effekt på smittespredningen. Det kan bl.a. skyldes subkliniske infeksjoner, asymptomatisk bærerskap og at sykdommer er smitteførende før tegn på sykdom viser seg. Likevel bør syke barn i mange tilfeller holdes hjemme en periode for å hindre smittespredning til andre. Dette må igjen veies opp mot de samfunnsmessige konsekvenser det har at barn holdes ute fra barnehagen, og derved at foreldre må være hjemme fra arbeidet. Det foreligger få studier som har sett på effekten av at syke barn holdes ute fra barnehagen. Ved smittsom sykdom kan det være andre grunner enn smittevern til å holde barnet borte. Barnets allmenntilstand vil ofte tilsi at barnet bør være hjemme. Vurdering av barnets allmenntilstand må alltid baseres på foreldres skjønn. Som hovedregel bør barnet være friskt nok til å kunne delta i normale aktiviteter i barnehagen, og barnet bør være feberfritt, De faglige rådene som Folkehelseinstituttet her presenterer er basert på tilgjengelig kunnskap om smittsomhet og risiko for sekundærtilfeller, varighet av eventuell bærertilstand, sykdommens alvorlighetsgrad, insidens av sykdommen og graden av vaksinasjonsdekning hos barnehagebarn. Anbefalingene er også basert på foreliggende utredninger og retningslinjer, samt relevante medisinske artikler. I tillegg har man konsultert nasjonale fagmiljøer og andre lands anbefalinger For mange sykdommer kan det være vanskelig å angi en nøyaktig tidsperiode for når barnet kan vende tilbake til barnehagen. Dette gjelder f.eks. ved brennkopper. I slike tilfelle må det gjøres et klinisk skjønn. Skjønnet må utøves av behandlende lege eller av foreldrene. Denne oversikten dekker de vanligste symptomer og sykdommer som kan forekomme hos barn som går i barnehage eller de lavere klassetrinn i skolen. Oversikten dekker ikke tiltak ved utbrudd i barnehager eller skoler. For tiltak ved utbrudd henvises det til de ulike sykdomskapitlene. Anbefalingene i følgende oversikt er delt inn i følgende situasjoner. ved symptomer uten etiologisk diagnose ved kjent etiologisk diagnose og der barnet bør holdes hjemme for en periode ved kjent etiologisk diagnose og barnet trenger ikke holdes hjemme ved kroniske blodbårne infeksjoner 14 IK-dok. Oppvekst, barnehager felles
Anbefalinger ved symptomer uten etiologisk diagnose I utgangspunktet er det barnets allmenntilstand som avgjør om barnet kan gå i barnehagen eller bør være hjemme. Vurdering av barnets allmenntilstand vil alltid måtte baseres på foreldres skjønn. Som hovedregel bør barnet være friskt nok til å kunne delta i normale aktiviteter i barnehagen Feber Barns normale temperatur kan variere. Temperatur mer enn 37,5 om morgenen og 38 på kvelden anses å være forhøyet temperatur. Barn med feber bør først og fremst av hensyn til seg selv holdes hjemme til det er feberfri. I noen sammenhenger kan det være ønskelig av smittevernhensyn. Diaré med eller uten brekninger Barn med akutte diarétilstander kan vende tilbake til barnehagen 2 døgn etter at de har blitt symptomfrie. Dette gjelder også bleiebarn. Barn som konstitusjonelt har tendens til løs avføring trenger ikke holdes borte fra barnehagen. Det må være foreldrene som avgjør om barnet har en unormal diarétilstand. Ved diarétilstander hvor man mistenker næringsmiddeloverført mikrobe (for eksempel etter utenlandsreise) bør barnet undersøkes av lege og det bør sjekkes om andre barn i barnehagen har symptomer. Øyekatarr (konjunktivitt) Med dagens kunnskap er det ikke av smittevernhensyn grunnlag for å anbefale at barnehagebarn ved mild til moderat øyekatarr holdes hjemme. Bare ved kraftig øyekatarr med rikelig pussdannelse bør barnet av smittevernhensyn holdes hjemme inntil pussdannelsen har avtatt. Ved kraftig øyekatarr vil det vanligvis være behov for legekontakt, og barnets allmenntilstand vil også i stor grad styre behovet for å være hjemme fra barnehagen. Det må være opp til barnets foresatte å avgjøre om et barn som har symptomer på konjunktivitt skal undersøkes av lege. Dersom behandling igangsettes kan barnet gå i barnehage dagen etter igangsatt behandling. Barnehageansatte kan generelt ikke forlange at barn med konjunktivittsymptomer skal undersøkes eller behandles med øyedråper før de kan få gå tilbake til barnehagen, men kan ved tvil drøfte dette med barnets foresatte. Ved usikkerhet bør smittevernlegen i kommunen kontaktes. Forkjølelse 15 IK-dok. Oppvekst, barnehager felles
Forkjølelse er den vanligste infeksjonen hos barn. Snue, snørrdannelse, hoste, nesetetthet og rennende øyne er de vanligste symptomene. Barnet kan gå tilbake til barnehagen når allmenntilstanden tilsier det. Influensaliknende symptomer Influensaliknende symptomer kan være feber med frysninger, tørrhoste, muskelverk og lett snue. Barnet kan gå tilbake til barnehagen når allmenntilstanden tilsier det. Ved influensapandemi kan det være aktuelt å holde barnet hjemme lengre. Hoste og andre luftveissymptomer Hoste er et vanlig symptom ved forkjølelse og andre luftveisinfeksjoner. Ved hoste uten feber kan barnet gå tilbake til barnehagen når allmenntilstanden tilsier det. Ved langvarig eller kraftig hoste bør barnet undersøkes for bl.a. kikhoste. Ørebetennelse Ørebetennelse arter seg vanligvis som plutselig øreverk ofte kombinert med feber og forkjølelse. Barnet kan gå tilbake til barnehagen når allmenntilstanden tilsier det. Brennkopper Barn med brennkopper kan vende tilbake til barnehagen når hudlesjonene er under kontroll, Grunnlaget for skjønnet her må være at det ikke lenger er fare for at smitteførende sårsekret kan påføres andre barnehagebarn direkte eller indirekte gjennom kontaktpunkter. Ved få og små lesjoner vil dette kunne ivaretas gjennom god tildekking, men ved mer utbredte lesjoner vil det være nødvendig at lesjonene er tørre og i god tilheling. 16 IK-dok. Oppvekst, barnehager felles
3.6 RUTINE STANGELANDSFOREN BARNEHAGE BESKRIVELSEN 3.6.12 LUS I BARNEHAGEN Mål Hvordan Forhindre/ begrense spredning av lus Ved lus på barnets avdeling blir det sendt ut skriv til foreldre. Se vedlegg. Ved lus på andre avdelinger skrives dette på avdelingenes infotavler. Barn trenger ikke være borte fra barnehagen, dersom behandlingen/ kuren er startet. Luer, kammer ol. må ikke byttes eller lånes bort. Dersom en oppdager lus skal utkledningstøy, dukketøy og tepper tas bort for en stund. IK dok. IK dokument barnehagenivå rev.nr. 4 Les mer om hodelus på 17 IK-dok. Oppvekst, barnehager felles
3.6 RUTINE STANGELANDSFOREN BARNEHAGE BESKRIVELSEN Mål Hvordan 3.6.13 AVFALLSHÅNDTERING Avfallsinstrukser i Stangelandsforen barnehage Organisk avfall Alt organisk avfall, altså matavfall og hageavfall, kastes i den brune dunken. Matavfallet fra kjøkkenet og avdelingene samles i biosøppelposer (som blir utdelt med tømmekalenderen eller fåes kjøpt i vanlige butikker) før den kastes i den brune dunken. Avfallet blir så kompostert i kompostanlegget på Hogstad. Rutiner i Stangelandsforen barnehage: Seinvaktene på hver avdeling har ansvaret for å kaste matavfallet ut i den BRUNE dunken hver dag. De har også ansvaret for at matavfallet på kjøkken blir kastet i den BRUNE dunken. Papp, Papir og drikkekartonger Alt papp og papir kan kastes rett i den blå dunken. Lag kartongkubber av kartonger for melk, yoghurt, juice og lignende. Hver avdeling skyller ut av kartongene med kaldt vann først, slik at vi slipper problemer med lukt og insekter i den blå dunken. Av drikkekartonger lages nytt papir som brukes til kort eller konvolutter. Av resten av pappen og papiret lages nytt papir og kartong. Rutiner i Stangelandsforen barnehage: Seinvaktene på hver avdeling har ansvaret for at papp og papiravfall blir tømt i den BLÅ dunken hver dag. 18 IK-dok. Oppvekst, barnehager felles
Skriv Stangelandsforen barnehage og tlf. nr.51979110 på kartongkubben. Plast All plastemballasje kan resirkuleres, men den må være ren. Hvis det er matrester eller lignende på plasten kan vi få lukt og insektproblemer i plastdunken. Skyll derfor ut eventuelle rester med kaldt vann før du kaster plasten i gul dunk. Plastsekk for innsamling finnes på vaskerommet. Plasten brukes både til å lage ny plast av, og til energi i industrien. Rutiner i Stangelandsforen barnehage: Seinvaktene på hver avdeling tømmer daglig plast i plastsekk på vaskerommet. Seinvaktene har også ansvar for tømming av gul dunk på fellesrommet og for å sette plastsekken i gangen mandags ettermiddag, i partallsuker. Tidligvaktene har ansvar for å sette plastsekken ut til søppeldunkene, på parkeringsplassen, tirsdags morgen i partallsuker. Glass og metall kan kastes i samme dunken. Alle typer glass og flasker, både blanke og fargede som er blitt brukt i forbindelse med mat og drikke kan resirkuleres. Det som er viktig er at du skyller ut eventuelle rester, og fjerner lokk, korker og kapsler. Vindusglass kan ikke kastes i denne dunken. I glassog metalldunken kan du også kaste for eksempel lokk, kapsler, hermetikkbokser, brusbokser og annet emballasjemetall fra husholdningen. Egen dunk for glass og metall står på parkeringsplassen. For å få tømt denne dunken, ring Renovasjonen: 51 800 800 med beskjed om behov for tømming. 19 IK-dok. Oppvekst, barnehager felles
Både glasset og metallet som kildesorteres blir til nytt glass og metall med store besparelser, særlig av energi. Rutiner i Stangelandsforen barnehage: Seinvakt på hver avdeling tømmer daglig glass og metall i dunk ute. Avdeling med kjøkkenansvar har ansvar for daglig å tømme glass og metall. Restavfall som isopor og andre materialer kastes i den svarte dunken. Rutiner i Stangelandsforen barnehage: Dunk for restavfall har vi ikke inne på avdelingene. Renholderen har ansvaret for avfall som er kastet i dunker med hvite plastposer (på personaltoalett, kontor og fellesrom). Bleier bæres ut av personalet på avdelingene. Klær og tekstiler På miljøstasjonen finner du en container for tekstiler. Her kan du levere alle typer klær og tekstiler, så lenge de er noenlunde rene. Klærne selges på Fretex sine butikker, sendes som bistand til fattige land, eller bearbeides til varme nødhjelpsdyner. Rutiner i Stangelandsforen barnehage: Hver avdeling har ansvaret for å samle klær til Fretex. Felles levering til Fretex sine containere. 20 IK-dok. Oppvekst, barnehager felles
Spesialavfall, Emballasje merket giftig, etsende, kaustisk, flyktig, brannfarlig, helsefarlig eller advarsel inneholder spesialavfall som vi ikke ønsker skal ende opp i naturen. 1 dl spillolje som blir kastet i vasken eller sluken vil kunne forurense 100.000 liter drikkevann. Spesialavfall kan settes i den røde dunken som hentes fra renovasjonen (sjekk tømmekalender). Du kan også levere spesialavfall på brannstasjonen. Rutiner i Stangelandsforen barnehage: Spesialavfall (for eksempel. batterier, lyspærer og små elektriske artikler) leveres til driftsoperatør (Vinh Van Hoang). Elektronisk avfall Elektrisk avfall som hårføner, kjøkkenmaskin, lysrør, hvitevarer eller lignende kan leveres tilbake til forhandlere. Rutiner i Stangelandsforen barnehage: Elektronisk avfall kastes i samarbeid med driftsoperatør IK dok. IK dokument barnehagenivå rev.nr. 4 21 IK-dok. Oppvekst, barnehager felles
3.6 RUTINE STANGELANDSFOREN BARNEHAGE BESKRIVELSEN Mål Hvordan 3.6.15 MEDISINERING I BARNEHAGEN Assistere foreldrene ved medisinering av barn ved sykdom eller som førstehjelp/ nødhjelp. Medisineringsskjemaene skal arkiveres i utfylt stand i barnas mapper. Ved evt. ny medisinering skal nytt skjema fylles ut, eller signeres på nytt. Medisiner oppbevares i låst skap medisinskap på kjøkken og i låsbare skap på avdelingene. Medisiner som må oppbevares kaldt skal være i tett plastboks på øverste hylle i kjøleskapet. IK dok. IK dokument barnehagenivå rev.nr. 4 22 IK-dok. Oppvekst, barnehager felles
3.6 RUTINE STANGELANDSFOREN BARNEHAGE BESKRIVELSEN Hvordan 3.6.16 FØRSTEHJELP Førstehjelpsutstyret i barnehagen skal til enhver tid være oppdatert og intakt. Se egen liste i rutiner barnehager felles (s. 40). Ved nytt barnehageår går vi igjennom rutinene rundt førstehjelp og velger en representant fra personalet som har ansvar for å sjekke utstyret, sjekke liste og kjøpe inn utstyr til førstehjelpsmappene. Hver enkelt har ansvar for å gi beskjed dersom vi går tom for noe, eller det nærmer seg slutten på førstehjelpsutstyr. Hvert fjerde år skal barnehagens ansatte ha et oppfriskningskurs. Personalet kan også se videoen: «Når sekundene teller» som oppfriskning. Ved bestått kurs legger personalet dette inn i Kompis. Førstehjelpsutstyr er plassert oppå fryseskapet på kjøkken. Hver avdeling har også plaster, sårvask og pinsett på avdelingen. I tillegg har vi én førstehjelpsveske på hver avdeling som tas med på tur. Skader som kan behandles i barnehagen/ på tur: Den voksne som er nærmest den skadde ser til at nødvendig førstehjelp blir gitt. Gi beskjed til nærmeste voksen dersom området/ lekeplassen må forlates. Tilkall evt. øvrig personale om nødvendig. Ved blødning skal alltid hansker benyttes, og alt avfall pakkes i plast. Foreldre får muntlig beskjed ved henting. Er en usikker på skadens omfang skal legevakten kontaktes og spørres om råd. Foreldrene kontaktes også. Skader som krever legebehandling: Konsulter styrer eller øvrig personal om legebehandling kreves. Ring legevakten: 116 117. Telefonnummeret henger som oppslag på fellesrommet og på avdelingene. Avklare hvem som blir med til lege og hvem som ringer foreldrene. Det beste er at den som kjenner barnet best blir med til lege. Benytter en privat bil skal det alltid være to fra personalet. En voksen skal alltid være hos barnet. Ta med personopplysninger på barnet til legen. 23 IK-dok. Oppvekst, barnehager felles
Alle skader som krever lege/ tannlege skal rapporteres. Rapportering skjer elektronisk via Waco. Kopi legges i barnets mappe og i saksarkivet. IK dok. IK dokument barnehagenivå rev.nr. 4 24 IK-dok. Oppvekst, barnehager felles
3.6 RUTINE STANGELANDSFOREN BARNEHAGE BESKRIVELSEN Mål 3.6.17 DAGLIG TILSYN AV LEKEOMRÅDET Gi barna et trygt lekemiljø ute og inne Ute: Hver morgen sjekkes lekeplassen. Avdelingen som har kjøkkenuke har ansvar for å foreta sjekken før barna går ut. Feil og mangler rapporteres til styrer eller stedfortreder snarest. Til daglig har vi alle et felles ansvar for at lekeplassen til enhver tid er sikker for våre barn. Inne: Hver enkelt avdeling, og barnehagen generelt, har faste rutiner på hvor gjenstander oppbevares. Kniver og spisse gjenstander oppbevares høyt oppe i skap enten på avdeling eller på kjøkken. Vaskemiddel oppbevares innelåst på vaskerom, eller høyt i skap på kjøkken. Medisiner oppbevares i låst medisinskap. Medisiner som må oppbevares kaldt skal ligge i lukket boks øverst i kjøleskapet. Øvrig sikkerhetsutstyr i barnehagen er montert etter forskriftene. Branndører og rømningsveier skal ikke blokkeres. IK dok. IK dokument barnehagenivå rev.nr. 4 25 IK-dok. Oppvekst, barnehager felles
3.6 RUTINE STANGELANDSFOREN BARNEHAGE BESKRIVELSEN Mål UTELEK OG TUR Barnehagen skal sikre et godt og trygt utemiljø for barna, samt skape gode holdninger hos barna med tanke på å ta vare på og verne naturen. Utelek: ALLE BARN ALLES ANSVAR I UTELEKEN!! De voksne må fordele seg på hele utelekeplassen. Èn på hver avdeling har ansvar for krysselisten. Det skal krysses hvert 15 minutt. Klokkeslett skal skrives på listen. De andre skal være i lek med barna. Barna kan benytte området utenfor lekeplassen. Da skal en voksen være med. Det er viktig at det avklares hvilke barn som er med hun/ han. Vi må være ekstra påpasselige når barn leker med tau. Dersom barn skulle forsvinne fra barnehagen- se egen vedlegg for rutine. Turer: Det er viktig at personalet mestrer og tar ansvar for de oppgaver en får på tur. Barna skal fordeles mellom de voksne som er med på tur. Det lages lapper med barnas navn som leveres ut til de voksne. Krysseliste over alle barna skal også medbringes og brukes. Avdelingene skriver på info- tavla på fellesrommet hvor de går. Førstehjelpsutstyr skal alltid være med på utflukter. Korttidsvikarer skal ikke gå på tur alene. Ingen av de voksne tar pause når en er på tur!! Stor avdeling: Når en går langs vei skal en voksen gå først, en i midten og en bakerst. Eventuelt andre fordeler seg der det er behov. Vi leier hverandre. Når en er kommet frem er regelen at barna ikke skal gå lenger enn at de ser en voksen og at en voksen skal se barna!! 26 IK-dok. Oppvekst, barnehager felles
Ansvaret på barna fordeles på de voksne, men alle har ansvar for alle. Liten avdeling: Vi leier eller har barna i vogn når vi går på vei. På friområder får de springe, men her skal den voksne til enhver tid se barnet og være i nærheten. Dersom et barn skulle komme bort samles de andre i en gruppe, og sender så ut en til to voksne for å lete. (Alt avhengig av hvor mange voksne og barn en er på tur). Det er viktig å beholde roen i gruppen og ikke overreagere ovenfor barna eller oss voksne imellom. Dersom en voksen må forlate barnegruppen skal de barna han/ hun har ansvaret for fordeles på de andre. Det er viktig at barna også får beskjed om dette byttet. Ring evt. barnehagen for assistanse. IK dok. IK dokument barnehagenivå rev.nr. 4 27 IK-dok. Oppvekst, barnehager felles