UU akustikk økonomisk konsekvenser. NAS høstmøte 2013



Like dokumenter
Norsk Standard: Lydforhold i bygninger

Universell utforming Noen konsekvenser for akustisk utforming

Lydklasser for bygningstyper NS 8175:2012

NOTAT. Ekely barnehage. 1. Orientering. Stokke kommune v/ Kjetil Haugland. Akustikk-konsult AS v/ Ånund Skomedal. Dato: 22. november 2013 LYDFORHOLD

13-6. Generelle krav om lyd og vibrasjoner

AKUSTISKE KRAV OG MÅLSETNINGER...

Grenseverdier akustikk

LYDKRAV. Akustikk-konsult. Tlf Prosj.nr Besøksadr. Torvet 1A

Lyd og bygningsakustikk krav, løsninger

LYDFORHOLD i Skoler, barnehager og arbeidssituasjoner

FLYTTING AV PAVILJONG INNHOLD 1 GENERELT 2 2 FORSKRIFTER OG GRENSEVERDIER 2. 3 LUFTLYDISOLASJON Veggkonstruksjoner Dekkekonstruksjoner 4

RAPPORT. Turnhall som tilbygg til Kjennhallen - Akustikk LØRENSKOG KOMMUNE LYDTEKNISK PREMISSRAPPORT - FORPROSJEKT OPPDRAGSNUMMER

RAPPORT. Sammendrag. Skien Kommune ved Ole Andreas Meen. Skien kulturskole AKU 01. Kravspesifikasjon for ny kulturskole.

Det er foretatt beregning av etterklangstid i flerbrukshallen basert på foreliggende grunnlag. Nedenfor er viktige momenter oppsummert.

Kap 13. MILJØ OG HELSE

NOTAT. 1 Om oppdraget. 1.1 Bakgrunnsmateriale og regelverk SAMMENDRAG

Akustikk-konsult AS har på oppdrag fra Norsjø Arkitekter SA foretatt vurderinger av støy og akustiske forhold ved bygging av Bø kro og barnehage.

God morgen. Lyd og akustikk. Halvor Berg Konseptutvikler, Glava AS

Høringssvar til Forslag til ny byggteknisk forskrift (TEK17)

OPPDRAG Levrestien 12 DOKUMENTKODE RIA-NOT- 01_Rev00

Stål l og hulldekker i boligblokker

J3. LYDTEKNISK REDEGJØRELSE

M U L T I C O N S U L T

Holmestrand kommune. Ekeberg skole Flerbrukshall og SFO Detaljprosjektering - RIAku

Lydutfordringer i norske bygg

Lydforhold i et fysisk læringsmiljø. Konferanse om fysisk læringsmiljø 2018

Plusarkitektur AS. RIAku Prosjekt Sentrum barnehage

NS 8175 og universell utforming

NOTAT Nr. AKU 01. Oslo,

Alle nye bygg skal som et minimum tilfredsstille standardens klasse C, som oppfyller intensjoner for minstekrav i byggeforskriften.

Akustiske løsninger med gips

Lydteknisk premissrapport

Oppdragsnr: Dato: 28. april Rapportnr: AKU 01 Revisjon: 0 Revisjonsdato: 28. april 2012

AKUSTISKE KRAV OG MÅLSETNINGER...

VEDLEGG 4: AKUSTIKK. Omsorgsboliger - Tanabru. Beskrivelse av hvordan lydtekniske forhold som må tas hensyn til i bygningskomplekset.

OPPRETTET AV. A ndré Be rgan. Gråtenmoen laboratorium SVV ombygging. Lydteknisk vurdering

Faktor som beskriver i hvilken grad et materiale er akustisk lydabsorberende. Angis som et ubenevnt tall mellom 0 og 1.

db(a) er enhet for lydnivå målt med frekvensveiekurve A etter NS 3051.

STRATEGINOTAT AKUSTIKK

Oppdragsnr: Dato: Rapportnr: Aku-02 Revisjon: 0 Revisjonsdato:

AKUSTISK DESIGN I HENHOLD TIL ROMTYPE

SAMLOKALESERTE BOLIGER

STRATEGINOTAT AKUSTIKK

Hvordan oppleves lyd i skolerom? Hvilke krav og anbefalinger er viktige? Hva kan og bør gjøres av tiltak? Hvem/hva skal det tas hensyn til..

Høgskolen i Narvik - Akustikk i kantine. Oppsummering. Notat. Til Tor Kristansen, EN Annik Stigen, EN. Kopi Trond Moslet, FB

Termisk masse, akustikk og inneklima

Noen lydtekniske begreper

Tilstandsanalyse av inneklima

Rapport fra Akustikk-måling Follo Folkehøyskole, Garasje Vestby kommune i Akershus

1 GENERELT AKTUELLE KRAV OG RETNINGSLINJER VEGTRAFIKKSTØY LYDISOLASJON... 7

UNIVERSELL UTFORMING (UU) Akustikk for alle

LYD DOKUMENTASJON FOR V-FAS KONTORSKILLEVEGGER KOMBI OG V-FAS KONTORSKILLEVEGGER.

Akustisk frihet med gips

Oppdragsleder. Kjell Olav Aalmo. Opprettet av. Kjell Olav Aalmo

AKUSTIKK RAPPORT Bedrift Kristiansund vgs Baserom og kjøkken Emne Etterklangsmålinger Dato Rapport utført av Torgrim Blø Distribuert til

Kilde Akustikk AS Bergen - Voss / /D doc Deres dato Arkiv Deres ref

Rapport fra Akustikk-måling Strusshamn skole, Gymsalen Askøy kommune i Hordaland

Dette notatet beskriver krav og retningslinjer for lydforhold for nybygg og ombygging av Iveland skole.

NOTAT Etterklangstidmålinger Klemetsrudhallen

Oppdragsnr: Dato: 10. november Rapportnr: AKU 01 Revisjon: 3 Revisjonsdato: 7. september 2015

PRESENTASJON av prns 8178 AKUSTISKE KRITERIER FOR

STØYVURDERING. Farverikvartalet - Gjøvik Kommune

Storgata 2A. Utredning av innendørs støy fra utendørs støykilde. Sammendrag:

Rapport fra Akustikk-måling Dokka barneskole, Gymsal Nordre Land kommune i Oppland

Rapport fra Akustikk-måling Skrova samfunnshus, Flerbrukshall Vågan kommune i Nordland

r N o t a t RIA

Nordialøsninger. Fleksible lokaler

STØYVURDERING. Sentrum P-Hus, Lillehammer Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

Isolering mot utendørs støy. Nye konstruksjonsdata for ytterveggskonstruksjoner

Støynivå utenfor soverom, natt kl

STØYVURDERING Skjønhaugtunet - Gjerdrum Kommune

Kilde Akustikk AS Bergen - Voss / /D doc Deres dato Arkiv Deres ref UTARBEIDET AV. KONTROLLERT AV Kjell Olav Aalmo

Aurskog-Høland Kommune. Løken barnehage. Lydteknisk premissrapport. Oppdragsnr.: Dokumentnr.: AKU02 Versjon:

STØYVURDERING. Nytt næringsbygg - Gjøvik Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

STØYVURDERING Boliger Smedsrud Terrasse - Nannestad Kommune

Notatet gir en oppsummering av nødvendige tiltak for å innfri aktuelle forskriftskrav.

Flystøy 129/155,484 Mathopen

Rapport fra Akustikk-måling Munkehaugen kultursenter, Kafeen Arendal kommune i Aust-Agder

Hørselshemmede -tilrettelegging og universell utforming. Kort presentasjon

Plan og Prosjekt Arkitekter AS. Lydteknisk premissdokument Gjøvik fagskole. Utgave: 2 Dato:

FASIT ingeniørtjenester AS. Hjorten, Kaupanger Veitrafikkstøy

STØYVURDERING. Markensplassen - Kongsvinger Kommune

Saksvik Øvre. Solem:hartmann AS. Veitrafikkstøy og skjermingstiltak. COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim

NARVIK RÅDHUS AKUSTIKK OG STØY

Boligbygning Flesland 105/556

Overordnet lydteknisk prosjektering ifm. en totalentreprise for ombygging av Vestby gml. skole til et næringsbygg

FORSKRIFT OM MILJØRETTET HELSEVERN I BARNEHAGER OG SKOLER M.V PLANGODKJENNING

STØYVURDERING. Ny butikk, Gata - Stange Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

Lydforhold i bygninger og uteområder TONE RØNNEVIG

Kort undersøkelse om akustiske størrelser og begrep for å angi grenseverdier for lydforhold - Quest back-undersøkelse blant medlemmer av NAS

Dokumentnr: AKU 03 Revisjon: 0 Revisjonsdato:

Fredlundskogen bofellesskap. Lydteknisk redegjørelse

Rapport fra Akustikk-måling Etnedal skule, Musikkrom Etnedal kommune i Oppland

Rapport fra Akustikkmåling Borge ungdomsskole, Gymsalen Fredrikstad kommune i Østfold

NOTAT Bossnett AS. Støyvurdering

Siv.ing Bjørn Leifsen AS STØYVURDERING BJØRNSTADVEIEN SARPSBORG

Steinsvikvegen 254, Bergen kommune

Rapport fra akustikkma ling Østersund ungdomsskole, Amfi Fet i Akershus

HAFLUNDSØY BARNEHAGE AKUSTISK PROSJEKTERING

Rapport fra Akustikk-måling Moltemyr skole, Gymnastikksal Arendal kommune i Aust-Agder

Transkript:

UU akustikk økonomisk konsekvenser NAS høstmøte 2013

SINTEF Byggforsk og Multiconsult har utarbeidet rapport om «Økonomisk konsekvensanalyse av endrede krav til lydforhold med grunnlag i universell utforming» for DiBK. 2

Vurdere konsekvenser av: Endringer i krav til lydforhold etter TEK 10. Endringer i grenseverdier, spesielt for romakustikk og lydnivå gitt i NS 8175:2012. Utvidelse til flere bygningstyper i NS 8175:2012 tidligere ytelser og prosjekteringspraksis ytelser/tekniske løsninger kontra ytelser og løsninger som krav om UU medfører. Nye grenseverdier. Endringer i byggekostnader på grunn av endrete akustiske ytelser og løsninger. 3

To kategorier Bygningstyper med spesifiserte grenseverdier i NS 8175:2008 Undervisning. Barnehage og skolefritidsordning. Kontor, møterom. Helsebygning. Overnattingssted. Bygningstyper uten spesifisert grenseverdier i NS 8175:2008 Kantine, restaurant, kafé. Resepsjon, henvendelsespunkt og nødvendig lydoverføringssutstyr, Innendørs terminal/stasjon for kollektivtransport. Kommunikasjonsveier. Kulturhus og forsamlingslokaler. 4

Endringer NS 8175 fra 2008 til 2012 - generelt Grenseverdier for absolutte etterklangstider er skjerpet for de fleste bygningstyper. Innført grenseverdi for høyderelatert etterklangstid. Grenseverdier for lydnivå fra tekniske installasjoner er noe skjerpet for de fleste bygningstyper. Grenseverdi for C-veid maksimalt lydtrykknivå er erstattet med vurdering av frekvensinnhold gjennom bruk av RC-kurver (boliger, undervisning, barnehager og skolefritidsordninger, helsebygninger, overnattingssteder). 5

Endringer NS 8175 fra 2008 til 2012 - generelt Frekvensområde for etterklangstid: Rom-/bygningstype 2008 2012 Generelt 1 125 2000 125 4000 Gymnastikksaler og undervisningslandskap 250 2000 Gymnastikksaler, svømme- og idrettshaller, store 250 4000 industrilokaler Trapperom 500 2000 500 4000 1 For heloktavbåndet 125 Hz kan etterklangstiden overstige grenseverdien med 40 % Liten/ingen konsekvens ved å utvide frekvensområdet oppover. Frekvensområde for midlere lydabsorpsjonsfaktor: Rom-/bygningstype 2008 2012 Generelt. 500 4000 250 4000 Utvidelse nedover i frekvens kan medføre behov for økt hulromsavstand -> tap av romhøyde. Imidlertid først ved 125 Hz at hulromsavstand er helt avgjørende. 6

Lydnivå fra tekniske installasjoner TEK 07 innebar en rekke energikrav til bygninger. Direkte konsekvens av energieffektivitet og -økonomi: dimensjonering av anlegg som sikrer lavt behov for vifteeffekt uten at dette går på bekostning av innendørs luftkvalitet redusert vifte- og strømningshastighet og trykkfall økte kanaldimensjoner bonus: redusert generering av støy. I den grad ventilasjonsanlegg har vært prosjektert med enkle beregninger kan omlegging til bruk av RC-kurver medføre økte kostnader knyttet til prosjekterings omfang og dokumentasjonsmengde. 7

Konsekvenser romakustikk - generelt Beregnet etterklangstid med Odeon. Utgangspunkt i grenseverdier NS 8175:2008 + prosjekteringspraksis/byggdetaljer, og NS 8175:2012. Lydabsorbenters egenskaper til overflater basert på NS-EN ISO 11654:1997. Nedre grense er benyttet for absorbentklassene A, B og C. Kostnadsestimering basert på rimeligste type plater mineralull eller perforert gips, inkludert materialkostnader, montering, rigg, drift, evt skjøtsparkling og maling, påslag, eks mva per kvadratmeter BRA. Lydabsorbent Lydabsorpsjonsklasse Pris (kr/m 2 ) Himlingsplater A-kant i T-profilsystem. A C 650 Veggabsorbenter A-kant i T-profilsystem eller A C 800 fastmontert. 8

Konsekvenser romakustikk undervisning Klasserom fra T 0,6 s til T 0,5 s. Kunne tidligere være behov for noe veggabsorbenter i tillegg til heldekkende lydabsorberende himling. Ny grenseverdi nødvendig med større areal absorbenter på vegg. Beregnet ekstrakostnad i størrelsesorden 70 kr/m 2 for tradisjonelt klasserom, totalt anslagsvis 4500 kr per rom. Møterom fra T 0,6 s til T 0,5 s. Tidligere anbefalt lydabsorberende himling i hele eller deler av himlingsarealet kombinert med absorbenter på to vegger. Nødvendig med større absorbentareal. Beregnet ekstrakostnad i størrelsesorden 150 kr/m 2 per rom, totalt anslagsvis 1800 kr per rom. 9

Konsekvenser romakustikk undervisning Gymnastikksaler: Tidligere 1,5 s for saler opp til 6000 m 3, deretter lineær økning med volum opp til øvre grenseverdi på 2,5 s. Nå 0,20 x h opp til øvre grenseverdi på 3,0 s. Tradisjonelle gymsaler i skoler har gjerne volum under 6000 m 3, dvs skjerping for denne romtypen dersom høyde er under 7,5 m. Praksis med heldekkende lydabsorberende himling og lydabsorbenter på deler av minimum to vegger for å oppnå akseptable forhold for bruk til undervisning. Ingen vesentlig endring. 10

Konsekvenser romakustikk undervisning Gymnastikksaler. 11

Konsekvenser romakustikk barnehage/aks/sfo Oppholdsrom fra T 0,6 s til T 0,4 s. Tidligere nødvendig med heldekkende lydabsorberende himling kombinert med veggabsorbenter dersom sparsomt møblerte rom. Nå nødvendig med større areal veggabsorbenter, med beregnet ekstrakostnad i størrelsesorden 140-225 kr/m 2, totalt anslagsvis 9000-14.000 kr per rom. 12

Konsekvenser romakustikk kontor Cellekontor/møterom fra T 0,8 s til T 0,20 x h. Tidligere praksis/byggdetaljer mer eller mindre heldekkende lydabsorberende himling kombinert med veggabsorbenter i møterom. Nå nødvendig med større areal veggabsorbenter i møterom. Ingen endring for cellekontor. Kontorlandskap og videokonferanserom, ny grenseverdi T 0,20 x h. I den grad anbefalinger i Byggdetaljer er fulgt innebærer innført grenseverdi ingen endring: Vanlig prosjekteringspraksis med heldekkende lydabsorberende himling i lydabsorpsjonsklasse A og teppefliser/-belegg. Teppegulv kan imidlertid stride mot andre hensyn. Videokonferanserom som for møterom. 13

Konsekvenser romakustikk kantine, restaurant, kafé Ny grenseverdi T 0,20 x h. Videreført lydabsorpsjonsfaktor α 0,20. Målinger Grønningen (2011): 7 av 8 kantiner tilfredsstiller grenseverdi for lydabsorpsjonsfaktor. 3 av kantinene tilfredsstiller høyderelatert grense, ytterligere 3 ligger forholdsvis nær grenseverdien. Undersøkelse Knudtzon (NIBR 2011): Resultater og erfaringer tyder på at det ofte ikke er tatt hensyn til romakustiske forhold i restauranter og kaféer. Kantiner generelt ok, restauranter/kaféer manglende prosjektering eller kjennskap til krav og grenseverdier. Mindre ombygginger uten bruksendring utløser ikke nye krav. Vurdert at ny grenseverdi ikke fører til ekstrakostnader. 14

Konsekvenser romakustikk innendørs terminal/stasjon for kollektivtrafikk Ny grenseverdi T 0,20 x h. Videreført lydabsorpsjonsfaktor α 0,20. Målinger Grønningen (2011): 0 av 8 terminaler/stasjoner tilfredsstiller grense for etterklangstid og lydabsorpsjonsfaktor. Eksempel T-banestasjon: Utgangspunkt i at α 0,20 er tilfredsstilt medfører lydabsorbenter i anslagsvis 55-60 % av himlingsarealet (absorpsjonsklasse A). Ny høyderelatert grenseverdi medfører økt kostnad 160-200 kr/m 2. 15

Konsekvenser romakustikk fellesarealer Alle bygningstyper Lagt til grunn at α 0,20 er tilfredsstilt før TEK 10 (TEK 07, 8-4: «Det skal legges særlig vekt på brukernes behov for tilfredsstillende lydforhold ved arbeid, søvn, hvile og rekreasjon») Ny høyderelatert grenseverdi T 0,20 x h Rom med høyde mindre enn lengde og bredde ligger beregningsmessig rundt ny grenseverdi med heldekkende lydabsorberende himling. Romhøyde større enn lengde og bredde grense for lydabsorpsjonsfaktor dimensjonerende. Barnehager/AKS/SFO vesentlig skjerpet, særlig betydning for basebarnehager med åpne løsninger. Problematisk å tallfeste kostnad: gulvareal og romhøyde varierer innenfor et stort område ikke tidligere gitt grenseverdi for nye bygningstyper. 16

Konsekvenser romakustikk kommunikasjonsveier Alle bygningstyper Vanlig prosjekteringspraksis for skoler, helsebygning, overnattingssteder og kontorer har vært mer eller mindre heldekkende lydabsorberende himling i korridorer, fellesganger. Beregningsmessig ikke nødvendig med større areal. Barnehager vesentlig skjerpet Nødvendig med større arealer veggmonterte absorbenter, mengde avhengig av møbleringsgrad. Ved lav møbleringsgrad gir skjerpet grenseverdi ekstrakostnad i størrelsesorden 400 kr/m 2 per rom. 17

Konsekvenser romakustikk trapperom Alle bygningstyper Vanlig prosjekteringspraksis/byggdetaljer med lydabsorbenter under alle repos, samt i tak øverst i trapperom. Beregninger viser at nye grenseverdier tilfredsstilles med en slik løsning. Ingen konsekvens for bygningstyper tidligere inkludert i NS 8175. 18

Konsekvenser utendørs støy kontor Utendørs støy fra L p,aeqt 40 db til L p,aeqt 35 db. Bygning plassert ved sterkt trafikkert veg krav til lydreduksjon for glass/vindu R w + C tr 39 db, beste tilgjengelige «hyllevare». Høyere krav til lydisolasjon montere varevindu på innside av fasade redusere glassareal og oppgradere tettfelt. Tiltak Pris kr/m 2 Ekstra fastmontert varevindu på innvendig side 4 500 Ekstra gipsplatelag på innvendig side (13 mm) og på utvendig side (9 mm) 400 19

Konsekvenser utendørs støy kontor Utendørs lydnivå, inkludert 3 db fasaderefleksjon (L p,aeqt ) Grenseverdi innendørs Andel glass lydnivå ((L p,aeqt ) 80 db(a) 40 db(a) 100 % 39 db 80 db(a) 35 db(a) 100 % 44 db 80 db(a) 35 db(a) 50 % 44 db 80 db(a) 35 db(a) 25 % 42 db (*) 80 db(a) 37 db(a) 100 % 42 db 80 db(a) 37 db(a) 50 % 41 db 80 db(a) 37 db(a) 25 % 39 db Krav til glass, eks sikkerhetsmargin (R w + C tr ) (*) Tette fasadefelt er i tillegg utbedret med 9 mm utvendig gipsplate og 13 mm innvendig gipsplate. 100 % glassandel gir 4.500 kr/m 2. 25 % glassandel med ekstra platelag innvendig og utvendig i tettfelt gir 1425 kr/m 2. 20

Oppsummering romakustikk og innendørs lydnivå Bygningstype Typisk størrelse Kostnad per m 2 Total kostnad Skole (barneskole) - Undervisningsrom 1150 m 2 70 kr/m 2 80 500 kr - Grupperom/møterom 165 m 2 150 kr/m 2 25 000 kr - SFO 85 m 2 225 kr/m 2 19 000 kr Total ekstrakostnad skole 124 500 kr Barnehage - Oppholdsrom 400 m 2 225 kr/m 2 90 000 kr - Møterom 16 m 2 150 kr/m 2 2 500 kr Total ekstrakostnad barnehage 92 500 kr Kontor - Møterom 1000 m 2 150 kr/m 2 150 000 kr - Innendørs lydnivå 400 m 2 4 500 kr/m 2 1 800 000 kr Innendørs terminal og stasjon - T-banestasjon 1 400 m 2 200 kr/m 2 280 000 kr - Jernbanestasjon 5 000 m 2 200 kr/m 2 1 000 000 kr 21

Oppsummering (1) Økte kostnader? Ja. Ved vurderinger er det tatt utgangspunkt i tradisjonelle bygningsmessige tiltak lydabsorberende himling veggmonterte lydabsorbenter. Forskriftstekst er endret fra å stille krav til etterklangstid alene (TEK 07 8-41, 4. ledd) til å stille krav om romakustikk (TEK 10 13-8). Etterklangstid er relatert til møblerte rom - mer fokus på møbleringsgrad, type møbler, og plassering Mer detaljerte vurderinger av planløsninger, romgeometri og plassering av lydabsorberende og spredende materialer/elementer. 22

Oppsummering (2) Grunnleggende idé i universell utforming er kontinuerlig prosess: Tilpasning, utvikling, justering. Jobben er med andre ord bare så vidt påbegynt: Nye arkitektoniske/akustiske grep og konsepter? Hvordan finne og vurdere nytteverdi? Hva vil kost-/nytteverdi av å skjerpe grenseverdiene være? Er det mulig å dokumentere at opplevelse av økt kvalitet? Er ensidig skjerping av grenseverdi for etterklangstid (støydemping) riktig vei å gå? Hvordan håndtere støy fra «brukerutstyr» som kjøleskap/-benker i kantiner o.l., forhold som i følge Knudtzon/NIBR er rapportert som viktige for blant annet taleforståelse? Samsvarende/motstridende konsekvenser knyttet til andre krav som energieffektivitet, inneklima osv. 23

Kjør debatt. 24