HEG D A LE N 01. matr.nr. 570. Nytt matr.n r. 59. lopenr. 217. Ol. skyld l ore 8 mark. Navnet. Q. Rygh: Her er intet vannløp; første ledd m~ 'ære trenavnet hegg. Eiere Ol! brukert J-egda\en har oprinnelig vært plass under Stendal. Kammerrld Andreas Solberg som i 1747 blev eier av Stenda! SQlgte plasseu Hegdalen lil Elling Olsen med det forbehold at eieren av Stendal skulde ha rett til. kjøpe Hegdalen tilb;lke om han sl ønsket. Kammerherre Oien Hornemann som j 1759 blev eier av Stendal kjøpte sl Hegdalens jordvei i 1762 av Elling Olsen for 160 rd. Elling Olsen beholdt og bebodde fremdeles husene; men på grunn av alderdomssvakhet sl han sig nødt til A skille sig ogsl med husene og overdrog disse vc'd skjøte av 31. mai 1774 til Hornemann for 40 rd. [ 1800 bygsler f. Lohrmar1r1 plassen og i 1813. M. Oxholm. Ved skylddelingsforretning av 2S. april 1821 blir sa Hegda len skyldsatt til l øre 8 mark. Kjøpmann B. Engelsen hlir eier av glrden ifl. skjøte av 4. juli 1824. (Engelsen eid~ ogsa Slupptn.) 1826 blir Einer Pedersen Halse eier og i 1834 overjeger Ole ngebrigtsen Solberg. l. oktober 1798 pl søndre Solberg i Soknedal. foruten Hegdalen \'ar han eier av øvre Rotvoll fra 1836-60 og fra 1860 av Hesthagen. Solberg innehadde en rekke offentlige hve": Medlem av Strinda henedsstyre og JOl
- ordfører i l~e perioder. Forlikelsnkommissær sparebankdirektor og valgmann. Stortingsrepresentant for Søndre Trondhjems amt 1833 1836 1842 1845 1851 og 18~. Han døde 2. januar 1874 pl Hesthagen. Han var gift med Dorthea Pedersdtr. Hugaas fra Soknedal. J 1837 blir brødrene Knut og Er!k Eriksønner Solberg eiere av t"legdalen kjø pesum 2500 spd. ogj fra 1839 overtar Kn ut girden alene. Erik Solberg kjøpte samme T Ferstad; han blev ~nere eier av ~ thu s. Stnere.eiere: Mik.1 Widt SSS P. A. Olsen 1860. kapteht Scharfenberg 1861 Amund Aalløi 1875 Elling Wilmann 1877 Johan Wilmann 1892. l 1S49 blev en parsell utskilt fra Loholt østre og lagt til Hegdalen. 1886 blev g~ rd parten Bergheim fradelt Hegdalen. 18351 Samlet folket all l derav selveier daglønner jenert 2. Utsed : 3 tdr. bygg 4 tdr. hav~ 12 tdr poteter. Beselning: 2 hester 8 storfe. '''''' 1 ~ ml l jord. Avling: 15 td r. bygg 30 tdr. havre :b tdr. poteter 86 lass ho i. Besetning: 2 hester 6 kyr 3 sal1er. 1875. Folketall 20. :ksetning : ] hest 7 kyr 1 ung-naut 2 sauer 4 svm. Utsed: 21/t td. bygg 6 kg gressfrø 6 tdr. poteter lt m ~ 1 andre rotfrukter l/! td. grønnfor. Andrt oplysninlltr. 'Barnehjemmet Fridheim sliftet 8. ~ugu st 1872 av fru Amalie Jenssen f. Hagerup pa Ranheim! ~adde i 1870-!rene lokaler pj Hegdalen efter først 1 ha halt tilhold 11 Jakobsli. Barnchjl!ll1mct blev i 1878 flyltet til Wangbergs ~lind e p! Lademoen. Den 7. desember 1925 brente u lhll~ne ned pl Hegdah:n. Besetningen blev reddet men avlingen og ('l stor del av kjøreredskapene og jordbruksmaskinene strøk med. Eiere av tlegdalen. g.nr.52 b.nt. l : Fra 1899 agronom Mathias Aa~n fra 1914 F. C Hagen fra 1923 Henrik Haugen 02 fra 1929 Johan Knotten. Til denne glrd hører ogs!! en parstll av Loholt (g.nr. 47) og en parse ll ~v Steindal (2.nr. 7Q) S01l1 ble' tillagt Hegdalen i 1899. Skylden var i 1892 og i 1932 847 mark. 302 til
Olrden er nu på 135 mlt dyrket jord. 1935 var besetningen 3 hester 18 storfe 13 svin 12 høns og avtingtn: 2000 kg byggog 12000 kg poteter. BEROHEM. Ved delingsforrelning av 21. april 1886 blev dette bruk skilt ul fra Hegdalen og består av den i 1849 til Hegdalen tilkjople del av Loholt østre matr.nr. 73 lopent. 211 a' a' og et stykke av den oprinnelige glrd Hegdalen lopenr. 217 b. Disse 2 pa~ler utgjør bruket Ber~heim. Jens Johansen L>ahl fikk eiendommen tilskjotet av Elling Wilmann - den gang tier av Hj!gdalen - den 17. september 18S0 lor kr. 5400.-. Bruket har gjennem årene skiftet eier flere ganger. r! eiendommen er et storre stenbrudd hvotfra der gjennern tidene er blitt uldrevet en mengde slen. Eiere av Bergheim g.nr. 52 b.nt. 3: Kommisjonær Erik Bye fra 1896 Richard Jenloft fra 1907 frk. Reg-ine Pedersen fra 1911 Anne Moholt fra 1913 Ole Mathitsen fra 1925 M. Leganger Oj! Elisabeth Husby fra 1927 og Johan Dyb'«'ad fra 1930 1892 var skylden 35 ore. Parsellen Loholt g.nr. 52 b.nt. 2 som sammen med Bergheim utgjor el bruk var i 1892 pl 177 skyldmark og i 1932 p~ 132 skyldmark. J03
\ MO H OlT Ol. matr.nr. 589. nyll matr.nr. 61 loptnr. 215. OL skyld sp. are 12 mark. Ny skyld 12 dr. 2 ort ) skill. NQ~nn. følge Rygh : [ Aslak 60115 jor~ ebok sk~iv e s Magdholte. Moholth 151 4-1521. Mohal! ill. erkebiskop Olaf Engebretsens jordebok (avfatte! omkr. 1530). Moeholt 1626 1667 1723. Om første del av navnet hersker der uvisshet. Siste del - holt - betegner en liten skog ellt't kanske snarere en haug eller bakke. Oprinnelig har nok MoholtgArden vært 1'11 bruk n!'n er senere opdeu i flere. Dtn vesentligste del av eiendommen tilhørte Bakke kloster; en mindre del var i Lad1kiTkes eie. Allerede i!m5 er der lo Moholtgllrder - Mollolt tre og Mahol! vestre. MO HOLT VESTRE 1645 er Joen Moholt opfor1 sem fullg5rdsmann. Han er gilt men hustruens nav.n er som vanlig ikke opfort Av andre som har tilhold pl garden er nevnl Gunhild og Tosten men om disse er barn av Joen og kone kan ikke sees. r ]657 heter opsiueren Niels. l 166] eier Bakke kloseer en del. av gjrden. mens 1'11 anl1en del tilhører Lade kirk e fordelt sltes: Bakke kloster 4 øre. Lade kirke 1/2 øre. Opsitteren heler Niel. formodentlig den samme som i 1657. ] \683 eies garden av C ristoffer Caspersen $chøller. og eiendommen er sledes gatt over i privat eie. Opsitteren (leilendingen) heter Anders.. 1701 heler opsilteren Anders Torkildsen. 304
[ 1722 tiet justitsrld Christian Schøller glrden og opsitteren er Anders Torkildsen som har ilt! lornytt sin bygsel fra 30.. oktober 1721 : han er formentlig den samme Anders Torkildsen som fra 1701. Justitsrld Christian Sehe1ler selger g1rcten i 1731 til kjøpmann Henrich Meincke som igjen i ] 732 selger til Roald Andersen som var sønn all den lorrige leilending Anders Torkildsen. Efter Roald Anderssen overtok hans sønn Einer Roaldsen glrden. Men da denne døde kort tid efter overtagelsen tilfalt eiendommen som arv hans bror Anders Rooldsen og svogeren Ole Qlsw Hlse!. (Denne Ole Hlsel ml ha vært en flink bjomeskytter da han pl flere ling sees. ha fremlagt skinn av bjørntr SO Ul han hadde skutt). Anders Roaldsen og Ole Hlset solgte i 1763 gården til politimester Søren Næbel for 1050 rd. Ved auksjon i Næbels dødsbo 1780 blev gården kjøpt av' kjøpmann Dittev Oadebuch for 15\0 rd. t 1819 kjøpte kjøpmann Arnt Solem eiendommen. Amt Solem har sitt navn fra gsrden Solem i Klæbu hvor han va r født 1178. Han var i mange m!ter en fremragende mann sterkt religiøst interesser! en ekte haugianer og personlig kjent med Hans Nilsen Hauge. Vagtet hans skoleutdannelse var hoist tarvelig - han kunde slvidt skrive sitt navn - drev han omlattel1de handelsforretninger blde i 'Trondhjem og i Oslo og var interessert i industrielle foretagender. Han var eier al' flere store jordeiendommer sfiledes foruten Moho1t av Sandaker ved Oslo Karlslyst i Homr'hell'ik og Stavne i Strinda. Han døde 1857 henimot 80 lr gl. pl sin eielldom Breidablikk pl Byåsen. Hans hustru Randi f. Lovls døde i 1859 84 1r gl. Pl Moholt opforte Solem state prektige hus; men disse brelte ned 28. september 1901 med undtagelse av to mindre bygninger nemlig en smie og en murt{ hvelvkjeller nud reisverk over. Kjelleren er opført av ver versen i 1836. Årstallet er innhugget i en stein over inngangsdøren. r 1824 kjøpte skipper ver versen glrden for 8500 spd. og han hadde eiendommen til han i 1856 solgte den ti] Ole Bjørnsen Brurok for 10500 spd. Student Toias Bernhoft kjøpte gården pa tvangsauksjon i Ole Bruroks konkursbo 9. februar 1869 for 8600 spd. VM kjøpekontrakt mtlltm Lars Sæther og enke titer stud. Bernhoft og ill. erklæring fra enkefru Thora Bernholt blev auksjonsskjøte pl eiendommen den 18. september 1875 direkte meddelt Lars Sæther for en kjopesum av 9500 spd. 1657 tr leilendingens navn Niels og glrden tilhørte dengang Bakke kloster.
ksetningen er opfert $lmes: 3 heslc:r 13 kyr 4 lamb 3 svin. n3. rur j en tilhører assistensrld Chriltian Schøllc:r. Opsitterens nallrl er An ers Torkild ~n. Utsed: l d. bygg Q tdr. ha\lre~ Avling: 00 lass høl Besetning: 3 hester (i kyr 6 ungnaut 8 sauer 6 geiter. Beskrive1st:: r solli kornviss skarp til eng tungvunden og tildels lettvunden. Knapp brenneved. ] kvern. 1801 er gardens samlede folkttall 5 hvorav l tjenestepike. Opsittiren betegnes som avlsglrds husmann. 1819. Besetning: 4 hester 18 storfe 12 sml.!/!. Utsed: 18 tdr. korn 5 tdr. poteter. Beskrivelse: Kornet modnes fullkommen og er fritt for frost og skinn. Til opdyrkning av nylende er nesten ingen anledning. Driften er ikke besværlig. Engel er fritt for slen og skog. 5 ljåer al/høster delolrden mangler brt"neskog og har aldeles utilstrekkelig havn~ang. Veien fra Trondhjem er megel Desværl ig. Betaler l rlig landskyld 2 urt. 1835. Samlet folketall 28 hvorav 1 husmann ] tjener Utse<!: 21/2 tdr. bygg 10 tdr. hjvre 12 tdr. poteter. Besetning: 4 hester 24 storfe 3 sauer 2 svin. 1866. Grdens areal 452 mn Avling: 60 dr. bygg 120 d r. havre ~ tdr. poteter. 275 lass ho i. Besetning: 4 hester 21 kyr 4 sauer. 18751 Samlet folketall 15. Besetning: 3 hester 1 okse 19 kyr 6 ungnaut 12 sauer 1 svin. Utse<!: 41h tdr. bygg 2 tdr. havre. 80 kg gressfrø 4 tdr. poteter 2 mll andre rotfrukter. Andrt oplysninz~r. Fra 22. mars 1743 er Mohol! tingsted. Rønningen ved Ranheim hadde før den tid vært lingsted. Moho1t vestre fikk ved den nyeste matrikkel g.nr. 54 b.llr. 1. 1905 'utstedte Lars Evensen Sæther skjøte til JenS Mortensen. Skjøtet var vedtatt av P. Fjermstad som hadde besiddet eiendommen uten linglyst hjemmel. 1 1909 var ver O. Haugan eier. 306
.... Han solgte dette ir til Elld Vold Gunvald Johnsen Onsøien!)nders ngebrigtsen Rakbjorg og Hal\'or ngebrigtsen Rakbjørg. Disse soljrlc ; glo til Daniel Foll. 1916 kjøpte fruene Anne Haugen og Knti Stoum. Fru Anne Haugen gift med John Haugen blev i 19 13 enf:eier.! Gården var i 1892 )a 2294 skyldmark' og i 1932 på 2039 ~ kyldmark. G5rd en er nu på 270 mal dyrket jord. kserning: 3 hester 27 storfe. 10 svin. Avling: booo kg bygg og 10000 kg poteter. Dtr selges en del høi i ett gjennemsnittsår 15 A 20000 kg. Pl eiendommen er av Trondheim Elektrisitetsverk optert transformatorbygning og til denne er av eiendom"l!'n kjøpt 15 mil. MOHOLT ØSTRE. Ol. matr.nr 588. Nytt matr. 60 løpent. 212 213 og 214. Ol. skyld 1 spa nd l øre 12 marklag. Som tilfelh:t er med Moholl vestre er ogsl )\\oholt østre ne\'11t som eget bruk i 1045. Eitrt Olf brujurt. Opsitteren er i 164') nev nt som fu1lg1rd smann og heter jacob : han er gift men hustruens navn er ikke angitt. Dessuten er opfert Rasmus og jertru: me ll om disse er barn av opsitteren eller hans tjenere kan ikke sees. f 1661 heter opsitteren fremd eles jacob. muligens den samme jacob som i 1645. 1 1661 er en del av gården krongods av sky ld 4 øre mens en annen del av skyld '/1 øre tilhører Lade kirke (samlet skyld sp. øre 12 mark!.). 1 1683 er krongodset gitt over i privat eie til Kristoffer Kaspersen med sp. l øre mens Lade kirke fremd eles har sin andel med 12 mark. Opsitteren heler nu johann og driver det hele bruk. 1701 heter opsitteren loen Simonsen. og han er prestens medhjelper. 1722 er den private del av gården glt! over i justilsrl d Christian Schellers eie: Lade kirke har fremdeles sin del. Opsitterens nav n er frans. Christian Schøller eide også Moholt vestre. l 1743 solgte justitsnd Schøller glrden til kjøpmann Søren fredrik Holst for 350 rd. Holst solgte samme år del halve av glrden til Rasmus Bauck for 175 rd. mens han selv beholdt den annen halvdel. [ 1744 solgte bide Holst og Bauck sine parter til Lars Andersen Sedermark for til s. 400 rd. Pl høsttinget 8. november 1743 hvor skjøte fra Christian Schøl1er til Søren Holst og skjøte fra Holst pl halvparten av eiendommen til Rasmus Bauck blev tinglyst protesterte opsitteren frans mot 307.
< disse skjøters ovliihet idel han trelnholdt at han in. forordningen som opsitter 0i bruker av gården t ar nztm"' til l. - lese den til sin eiendom' Ugnende protest frfmkom han ogs! med pl vlrtim!"et 5. februar 1744 da skjøter fra Bauck og Holst pl begge halvdeler ti! Sødermark blev tinglyst. Opsitteren Frans slølter sin protest hl Forordning av 18. juni 1723; den lyder: csjsom adskillige jorddrotter i Norge have avhendet de garde ' som av leilendinger beboes t fterat de mange 1r derpa have -sidde! og garden med bygninger saml ager og eng forbedret «og holdt i fot!varlig hevd hvorover leilendingerne ere blev" e -tvungne til at alvige gkdene br andre som dem uafvidende. - sig samme under lllnden kunde ha ve tilforhandlet; gjentages _herved kgl. befaling lil slatholderen i Norge av 18. jan. 1710: -Nlr nogen jorddrot ril ~fhenae den gard som leilendingen «med bygsel og livsfeste bc:sidder skal han den leilendinger forsl «tilbyde om han derfor vil give saa megel som 'en anden. "Og hvis leilendingen den vil beholde da han al være nærmesl " il kjøbt:t og gaarden han sajledes bt:sidder lil eiendom al «nyde dog odelsløsningsretten herforudin den uforkrænket at «forbhve'. Lars Andersen Sødermark' solgte garden Moholt samme Ar som han kjøpte den (1744) li! Simon Jonsen Mohott - formodentlig en $Ønn av Jon Simonsen som i 170 1 var opsitter pl girden. Simon Jonsens sønn lon Simonsen kjøpte i 1773 det halve av girden og da faren døde kjøpte han den annen halvdel i 1780. Jon Simonsen e ft~lol sig ved sin død lo døirc: Guru og Siric:. Guru blev gift med glrdmann Otb Einersc:n og Sirie med glrdmann Lars Svendsen. Ole Eillfrsen log Lars Svendsen blev s.1ledes yr<! sine giftermil eiere av girder som blev delt mellem disse to like store deler i 1820. M7. Besetning: 3 hester 10 kyr 4 sauer 3 svin. folketellingen 1701 er 'bare nevnt Joen Simonsen som opsilter. 1m. Utsed : d. bygg 10 tdr. havrt høiavhng 60 lass. Besetning: 3 hester Cl ky r 4 ungnaut 7 sauer 4 geiter. B~krivelse : solli kornviss skb.rp til eng tungvunden og tildels letfvunden. Kn app brenneved. 180 1. Jon Simonsen 55 lr 2 tjenere (sønner) 2 (jenestepiker (døtre).
MO H o L TØS TRE (Bondegården). O r. nr. 53. Matr.nr. 60. Bruksnr. 2. Ved deling i 1820 av den hele gård MOholt østre tilfal t ovennevnte bruk Ole Einersen. Denne eiendom blev senere opdelt i flere parseller som igjen for en del er kjøpl sammen uten dog å komme s~mmen med hovedbølet. Dette gjelder især Karinelund (se n('denfor). Ole Einersens sønn Jens Olsen overtok g1rden efter faren. fra 1860 ('r Ole Nilsen eier. 1865 hlev gården kjøpt nv Lars Vik. 1819. Besetning: 1 hest 6 storle og 9 småle. Utsed: 8 tdr. korn 2 dr. poteter avler 4 og 8 lold. Kornet modnes fullkommen og er fritt for frost og skinn. Driften er måtelig besværlig. Enget er fritt for sten og skog. 2 ljåer avhøster del. Gården har tålelig havnegang men mangler brenneskog. Veien fra Trondhjem er noget besværlig. 1835. Samlet folketall 8. Utsed: 1 td. bygg 6 tdr. havre 10 tdr. poteter. Besetning: 2 hester 6 storfe 7 sauer. 186fl. 80 mll jord. Avling; 12 dr. bygg. 15 tdr. havre 40 tdr. poteter 50 lass høi. Besetning: 1 hest 4 kyr. 1875. f olketall 4. Besttning: 2 hester l okse 5 kyr 2 sauer l svin. Utsed; l td. bygg 2 tdr. havre. 9 kg gressfrø ' tdr. poteter. l husmannsplass (Jon frigård) med samlet folketah 5. Besetning: 2 kyr 2 sauer. Ulsed: l' d. bygg 112 d. havre 5 kg gressfrø 2 tdr. poteter ls mål til andre rotfrukter. Moholt østre (bondegården) g.nr.53 b.nr. 2 blev i 1901 av Lars O. Vik solgt til Age Olsen. 1920 kjøpte Erling 0 150.. [ 1892 var skylden 563 mark og i 1932 del samme. 309
! KAR NELUND Malr.nr. 60 gardnr. 53 br.nr. l (av Moho!! o ~tre malr.nr. 00) Dette bruk er for ff1 v~ntlig del utskilt av Moholt østre glrdsnr. 53. Flere mindre parseller var til forskjellige lider fudelt sist nevnte glrd. Disse parseller blev av bakermester Johan Andrus Riis i lrene UNO 1848 og 1860 e!tethvert kjøp! og sltt sammen til elt bruk - Karinelund. 1864 blev garden kjøpt av Nils A. Tothammer for 2000 spd~ og Dr! Bentzen kjøpte den i 1878 for kr. 7200.-. Benl2:en eide dwuten el mindre bruk lradelt Mohol~ skyld " ort 16 skill. Dd\le bruk blev av ham sl 51111 sammen med Karinelund som da fi kk en samlet skyld av 2 dir. l ort og 22 skill. Jfl. skjøte av 30. mars 1880 kjøpte Erik Willmann gården for kr. 12000 og Willmann solgte den 3. februar 1885 til Peder Fjermslad. 1800. Størrelse: 120 mll. Avling: 20 dr. bygg 2Q tdr. havre 40 tdr. poteter 70 lass høi. 1 87~ Samlet folketall 9. Besetning: 2 htster 6 kyr 1 ungnaut 6 sauer 1 svin. Utsed: l in d. bygg 2 1 {2 td. havre 20 kg gressfrø 6 dr. poteter 1/4 mål til andre rotfrukter. Ved folketellingen 1875 er [mder Karinelund opfert 2 hus mannsplasser med samlet folketall 8. 310
Beseining: hest 2 kyt. Utsed: 1/8 d. bygg./8 td. ha vre 2 tdr. poteter. Karinelun d blev i daglig tale lenge kalt Risgirden efter bakermester Rii s. Dette navn er nu gatt mere av bruk og gårdens offisielle navn Karinelu nd er nu del almindelige. Karinelund g.nr. 53 b.nr. blev i 1901 av Peder Fjennstad solgt lil Gunnar Presthus. ' Skylden "ar i 1892 1017 mark og i 1932 996 mark. i 311
MO H OLT 0STRE Q!rdsnr. 53 bruksnr. 3. Av Moholt JSt~ (bondegirden).bley v«l kjøpekontrakt i 1860 solgt 10 ml til ngeborg Anna Olsdtr. Denne parsell glt ved skjøte fra Ole Nilsen (eier av bondeg3.rden) over i Odin Sannes's eie. Fra 1872 er Ellen Oline 01sdtr. eier av delte bruk. for 1866 er avlingen oprøri med 4 lass høi. 18751 folketall 4. Besdning: ku 3 sauer. Ulsed :' 1/ d. bygg 6 kg grestfrø 2 tdr. poteter 1/ mat til andre rotfrukter. Moholl østre g.ilt. 53 b.nt. 3 blev i 1900 kjøpl liv vognmann Oluf Østborg. [ ]907 blev vokter Ole Ma rlins;co Klep eier. i 1892 var skylden 82 øre og i 1932 det samme. MOHOLT østre Q1rdsnr. 53 hruksnr. 4. 1846 blev fradel! Moholl 9slrf (bondegln::lenj en parstll som blev solgt til Hans Olscn Østling. Dette bruk blev i 1847 overtatt av Ole Simonsen Brurok og han kjøpte i 1859 noe mere av hovedgarden. og la til bruket. fra SS er smed Ole Meland eier og fra 1892 ngebrigt Kristoffersen Hobjørg. 312
- - 1866. Størrelse 24 mn Avling: 10 tdr. havre 15 tdr. poteter 10 lass høi. Besetning: l ku. 1875. folketall 3 (eier Ole Simonsen Brurok). Besetning: 2 kyr 2 sauer 1 svin. Utsed: 1/4 d. bygg l d. havre 2 tdr. poteter. Anm. l 1833 blev fraskilt Moholl østre (bondegården) en parsell kalt Moholtaunet deri innbefattet plassen Moholttrøen ti! lærer PekT Christiansen Møller. Denne parsell blev i 1835 kjøpt av Anders Lassen Angeltrøa og gikk s1ledes inn i Angeltroa. Eiere av Mohol! østre g.nr. 53 b.nt. 4: Handelsbetjent Carl Haugan fra 1899. Hjalmar Haugan ra 1927 og Paul Dahl fra 1928. Skylden var i 1892 259 mark og i 1932 254 mark. MOHOLT' (østre). O.hdsnr. 53 bruksnr. 5 skyld 3 dir. 4 oli 7 skill Ved delingen i :1820 overtok den ovenfor nevnle Lars Svendsen dette bruk. Han drev girden til 1845 da sønnen Jon Andreas Larsen som eneste arving overtok den. Grden blev senere pl tvangsauksjon 17. desember 1847 kjøpt av typograf. P. Wit hammer for 850 spd. 1858 kjøpte handelsmann J. P. Li ndglrd eiendommen. Agronom Johan N. Ranum overtok glrden ved skjøte fra skifteretten i J. P. Lindglrds bo 1867. Senere eiere: Johan Ranums enke Johan Willmann Elling Willmann Ebbe Willmann Peder Øfsteng. 1880 blev fradelt girden en parsell Åsvang skyld 64 øre og kjøpt av Strinda kommune til skolested. Fra beskrivelsen i 1819 hitsettes : Eier Lars Svendsen. Besetning: l hest 6 storfe 9 $.mhe. Utsed : 8 tdr. korn 2 tdr. poteter avler 4 og 8 fold. Kornet modnes fullkommen og er fritt for frost og skinn. Driften er ml telig besværlig. Enget er fritt for sten og skog. 2 Uler avhøster det. Olrden har tllelig havnegang men mangler brenne skog. Veien fra Trondhjem er noget besværlig. 1835. Samlet folketall 5 derav selveier l tjener l. Utsed: l td. bygg 5 tdr. havre 9 tdr. poteter. Besetning: 2 hester 5 storfe 5 sauer. 313
1~ SO ml dyrket 100 mll udyrket jord. Avling: 6 dr. bygg 15 tdr. havre 16 tdr. po let~. 140 lass høi. (Avlingen bortf0r~). 1875. Samlet fo lketall 1 l. Besetning: 2 htster 1 okse l kyr lungnaut 7 sautr l geit 2 svin. Utst"d: 4 dr. bygg 21( tdr. havrt 27 kg gressfrø 6 dr. poteter 't mll til andre rotfrukter. Eiere av Moholt østre g.nr. 54 b.nt. 5: Johan Ranums enke ra 1895 Elling Wiltmann fra 1895' hans sønn Eb~ Ludv. Will mann fra 1902 og agronom Peter Økteng fr;'! 1908. Skylden var i 1892 1212 mark og i 1932 739 mark. GJ.rden er nu pa 140 mll dyrket jord. 1935 var bf;setningen 2 h~ l er ] 2 storfe 5 svin 5 kalver og avling-en: 4 000 kg bygg. 2000 kg havre og 35000 kg poteter. Der selges en del høi i ett gjennemsnittsar ca. 20000 kg. Fra Moholl b.nr. 5 blev i 1899 garden Vold g.nr. 53 b.nt.7 utparsellert. Eiere: Johan Willmann fra 1899 Kvindehjemmet i Trondhjem fra 19\0 og Den Norske Stat ra 19! l. Staten driver eiendommen som forsøksgard. Skyldmarken var i 1892 343 mark og i 19(2 341 mark. 3 14
VA L EN T N LVST NovlKt. Om oprinnelsen til navnet kan ikke uttales noe bestemt. Gårdens første eier Marcus Hegge va r gift med Susanne Katrine f. Shum _ datter av Valen tin Shum. De hadde en sønn f. 1805 død 1814 Valentin Shum Hegge. Herav sees at navnet Valentin lat kriyttet til Marcus 11egges familie og gårdens navn kan således stå i forbi ndelse med dette. Eitn. uilnanl og magasinforvalter Marcus Hegge kjø ple i '1809 el Jordstykke av Broset på 40 mal skyldsatl til........ 2 mark. 1810 kjøple han fremdeles av Brøsel 8 mll.... pl /t 18 11 av Blu511VOll 30 mål...... 2-1812 atler 3\' Brøset Br(JSels utmark....... 9 t h - Tils. 14 mark i. kjoptmc ra Brøset var innbefattet 2 husmannsplasser. Brukets nye matr.nr. 65 O()enr. 200 skyld 5 dir. 3 ort 6 skill. Marcus Hegge døde i 1816 og hans enke solgte gården 15. november samme Ar til regimentskvartermester H ~nr ik Angel lysholm som dell gang var eier av Brøset for 1000 spd. [ 1828 kjøper enkefru Susanne Hegge garden tilbake men selger den :2 r efter - 14. april 1830 - til stolmaker Hennum. Den 3. april 1840 stiger Hennum eiendommen til Nils Madsen Hindrum som allerede 21. desember samme Jr stiger til Olaus Johnsen Hestvold. "5
1842 blev g!rden kjøpt V en ru ngeborg Dorthea Wessel (enke efter kaptein Wes.:el). fru Wessels sønn Eliseus Wessel blev j 1853 eier av Brøset og var slvidl skjønnes en tid eier av Valentinlyst. dog uten skrote. Denne WtsSef døde i 1867 og Valentinlyst blev pl auksjon i 1809 i Elistus Wessels enkes konkul1bo kjøpt av forstander Angell som imidlertid overdrog sin Ttlt jil garden til forvalter Lars Kroppan og denne fikk eief!' dommen ilhjemlet ved allk5jon ss kj~t e av 21. august 1869. S35 ~ Samlet folketall 4 hvorav l selvf'ie'r 2 tjenere. UtS«!; l d. bygg 8 dr. havre l20 dr. poteter. Bestlning: 2 hester JO storfe. Be~ning : 2 hester 8 kyr. ' 866. Avli ng: 24 dr. bygg 50 dr. havre. 50 d r. poteter 11 0 lus hoi. Dyrket areal 200 mil. GArden tfr ingen havnegang eller skog er leubrukt og middels godt dyrk~ 1875 Folketall 7. Besetning: 2 hester 6 kyr tungnaut 5 sauer t svin. Utsed: 5 tdr. bygg 4 tdr. havre 50 kg gressfrø 7 tdr. poteter L/1 mlt til andre rotfrukter. Andr( Dply*inztr. Olrden var i sin lid pent beb*gget og rester av et vakkert parkanlegg fi nnes ennu. De gamle lhusbygninger brente hett nm d~mbe r 1911 og nye hus blev oplørt. Enken efter Lars Kroppan solgte i 1908 Valentinlyst g.nr. 55 b.nt.. til Manin Mikalsen Klungerbo. Senere eiere: Magnus Hest nes fra 1914 Paul Torhaug fra 1917 Jon A:ursand ra 1918 og N. P. Hønls fra 1925. Eiendommen var i 1892 pl 15hs skyldmark og i 1932 pl 1320 skyldmark. 316
i i PE RSA UNE. Skriveformen av navnel: J 1500 Pedersøenn i 1624 Pedersauen i 1667 Pedersøffn i 1722 Persøme; senere Persøvne og Persaune. GArden var efter gammel landskyld pa. 1/2 spand ledingsskatten var 4 mark smør og 8 mark mel. Beseiningen utgjorde i 1657 1 h.es! 9 kyr. Persaune tilhørte i 1661 borgermester Lauritz Bastiansen som tillike var eier av Rønnillgen og tilhørte ogsa for eftertiden Rønningens eiere s.å Persaune tilsist blev ett bruk med Rønningen. [ 1723 er beseining og utsed opgitt særskilt for Persaune. Beselningen var da; 1 hest 3 kyr og utseden 4!dr. havre. Der wledes 30 Jass høi. For 1819 et derimot beseining m. m. opfert under ett med Rønningen. l 1822 blev av del oprinnelige Persaune utskilt en del matr.nr. 7 løpenr. 194 c som skyldsattes for 5 marklag. Denne del er det som for eftertiden føres i matrikkelen under navnet Persaune mens den øvrige del av det gamle Persaune ml være gut inn i Rønningen matr.nr. 7 løpenr 194 b dog s.iledes at glrden Nøisomhet som fradeltes Rønningen i 1793 utgjør en del ' av det oprinnelige Persaune. Anglende eierne av Persaune i tiden fra 1661 til 1822 henvises til det som linnes.oplyst under Rønningen. Det i 1822 utskilte bruk Persaune blev av Rønningens og Persaunes daværende eier landrldinne Rantzow solgt til kaptein 317
Christian Schjødt Sti bolt for 1000 spesiedaltr. J ordan~'alels størrelse angis lit ca. 60 mjl. 5 10011 blev l>linspektør i Kristiansund og solgte i 1840 Persaune til stolm~ke r Q. Nortvedl. Fra 1843 var Ole Zakariassen RoJscng eier og fra 1860 kjøpmann W. Orundt. Han solgte i 1874 gltde" til o\'e r~ssakf0 r er Sverre Kl ingenberg for 4 0(1) spesiedaler. Persaune tilhører nu Strinda komm une som benytter den til gamlehjem og har opfert sykehus der. 1866 va r besetningen pa Persaune: hest S kyr og avlingen ]6 dr. bygg 16 dr. havre 100 et. poteter 56 lass høi. Jordartale! opgis til 65 ml. 1875 var besdningcn: l hest 4 kyr 1 ungnaut l svin og u!seden 'lt d. bygg 2 dr. ha vre lt d. erter 8 kg gressfrø 41 /t d. poteter lt d. grønnlor. O\'crrelssakforer Sverre Klingenberg solgte Per$aune g.nt. 56 b.nr. 1 i 191 2 til sø nnen Sverre S. Klingenberg. 191 7 kjøpte Strinda kommune. Skylden var i 1892 493 mark og i 1932 470 mark. -Eiendommen er nu pl 90 m31 dyrket jord. 1935 var besetn ingen 2 hester 13 storfe. 30 svin og avl ingen: 4 000 kg bygg og 25 000 kg poteter. 3.
N0S0MHET nytt malr.nr. 7 løpenr. 195. Eieren av Rønningen og Pers.aune kammerjunker v. Krogh solgte i 1793 el stykke jord kallet Nøi somhet til fmken Tillisch. Nøisomhet er formentlig en del av det oprinnelige Persaune som da \lat dt bruk med Rønningen og er derfor ogsl i matrikkelen av 1886 opfort under samme gardsnummer som del nuværende Persaune. Efter frk Tillisch var kjøpmann Hermann Hoe eier av Noisomhel. Han var innvandrd fra Flensborg og dreven av de bttydeligste forretninger i Trondhjem. l1g. Chr. Thaulow uldelte han store gaver i veldædige oieme<! b5.de i byen og landdistri ktene. Hans sønn Gerhard Hoc: overtok farens forretninger og var eier av Nøisomhet fra 1842. Var stor tingsmann for Trondhjem i ]848. Det er formentlig fra den tid da Hoe-amilien eide Noisomhet at Hoe-marka har sitt navn. Efter Hoe's død solgles Noisomhet til brennevinshandler Magnus Lie. Hans enke Elen lørgine solg1e i 1887 e!terat 0sterli var!radelt. Noisomhet til forhenværende brennevinshandler lohan Rønning ror 14500 kr. Av ham kjø pte Baard versen garden for 20750 kr. i 1891. 1819 var besetningen: 1 hes!. 4 storie 6 smife og utseden: 4 tdr. korn og 1 d. poteter. Kornet modnes fullkommen. Arealet. omtr. 60 m11 er opdyrket. 1835 var utseden: 2 tdr. bygg 4 tdr. havre. Besetning er ikke opgitt. Samlet folkeb.1 5 hvorav 1 selveier. 1 daglønner tjener. [ 1866 er ingen besetning angitt Avling: 120 lass høi. Arealet 66 mu Letbrukt. 1875 ingen besetning opforl. Utse:d '~ td. poteter 8 kg gressfrø. fjere av Noisomhet g.nr. 56 b.nr. 2: Grosserer Tobias Lund ra 1911 politikonstabel Andreas Hofstad fra 1912' l. M. Bergstrøm loh. Brobakke og overrettssakfører Wedo fra 1916. og Birger Lykke ra 1923. Skylden i 1892 var 571 mark og i 1932 340 mark. 319
1879 utskilles fra Nøisomhd ØSTE~L1 og solgtes av Nøisomhels eier Magnus Lie til sønnen kasserer Olaus lie. 1893 utskilles av Nøisomhet ell mindre parsell som gi kk over til byen. Eiere av Østerli g.nr. 56 b.nt. 3: Overrettssakfører jørgen Hanssen fra 1896 lærer O. Thunl lra 1008 tanntekniker Robert Sæther fra gl l johan Dahlby i ~916 Peier A. Bang fra 1916 kommandørkaptein Hlkon Moe fra g17 gullsmed jacob Møller fra 1921 og O. Skovik fra 193!. Skylden var i 1892 og i 1932 10 øre. 32ll
TYH O LT Ol. matr.nr. 492 Nytt matr.nr. 64 løpenr. 192 Ol. skyld l sp. øre 12 marklag. Navf/d. Efter Q. Rygh kan navnets første del kanskje være ly (trellkvinne) eller knytte sig til elvenavnet Tya som sannsynligvis også har vært skrevet mtd ) Videre anforer Rygh al der g5r en bekk østenfor garden Tyholl. og al gårdsnavnet kan sti i for bindelse med del navn denne bekk hu hatt. Noen bekk finnrs for tiden ikke; men ' eldre folk minnes at der har vært en mindre bekk der. Skrivemlten; Thyholte (Aslak Bolts jordebok) Tyhollt 1559 Thyhollt 1590 Tyeholt 1026 Tyholtt 1667 Tyeholt 1723. Ek~ og bruktre. 01rden Tyhol! er en av de eldste odelsglrder i Strind n. l Ludvig Munks lensrcgnskap for 1 590 ~91 er l spand av garden opfort som ki rkegods. Senere er llrden gtt over til krongods. Mell allerede i 1639 kommer den i privat eie. Den 20. april 1639 lr loged over lnderoens fogderi Jens Friis -conlirmats> pa et make skifte hvorved han Uens Friis) f.ir. kongens> og - kronens> if.hd Tygholt (TyhoJt) pl Strinden som skylder sp. leie. Som vederlag Ur kronen ogdens odelsglrd og jordpart Roren i lnderoens prestegjeld som skylder 2 spand. med bygsel og herlighet. Jens Friis dooe 1662 og hans sonn Vincens Friis over- " 321
o o '."O_hT''''''-''''''- tok sl alrden - Vinttn frus v verit for Domkirken Rldmann Rasmus Oru kjøpte Tyholt av Vinetns friis's enke Anne og hadde ilrden til 'han l 1729 sol e til tollinspektør Pe(ler Slorch. 1746 reiste monn. Lldvii Lem i Romsdal pl sin hustru Maren Friis's og sin eldste sønns egne odelssøksmll pl glrden TyhoJt. den anledning bltv der old! besiktigelsesforretning pl gården den 8. desember 1740. A denne boiktiielsesforretnin fremgir at Storch ml ha vært en riftig mann idet det viser sii at han foruten 5. ha holdt de ga le hus i iod stand o~ har opført nye. Jord veitn har han o forbedret betydelig. Vidnet Ole Hqdalen uttaler at garden i le deler nu er 3 iange bedre enn da inspektør Stor<:h overtok den. De øvrige vidner er av samme mening. Storeh solrte gl en i 1752 til Lorentz Angell med plassene HesttrMn og Strin ollskogen men forbeholdt sig eiendomsrett til øvr! -og n«1re Trøen dog således at eieren av Tyholl hadde forkjøpsretten om vilde avhende dem. Den foro o annevnte Ludvig Lem selger og verdrager sin odelsrett i 1764 til Lorentz Angell. Lorentz Ange overdrager.j 1783 Tyholt til sin svigersønn over k riiskommi~r og August manuel Holtzendorf. 1815 blev pastor til Domkirken vicepaslor til Strinda Henrik August Angell eier av Tyholl. Pastor Henrik Anger var sterkt interessert i jordbruksnæringen. Da Strinden sogneselskap (det n værende Strinda landbrukslag) blev oprettet omkr. 1830 blev An l dette selskaps første formann og vedblev som sådan i en rekk av i r. Likeledes var han fra 1836 til 1845 formann j Elet Th ndhjemske Landhusholdningsselskap. Dette selskap omfattet be e Trøndelagsfylkene og Trondheims by. Han Vif Strindas første ordfører og innehadde dette hverv i flere 5.r.. 5f!nere eiere 'av Tyholt: Niels!paaSCke fra 1862 lensmann B. Orilstad 1877 Elling Johnsen ' O erholt 1891. agronom Fredrik Hveding 1892. 165 Besetning: 3 hester '2{l kyr 8 170 airden brukes _tit lotte- av dat Erik Evensen 36 it. 2 husmenn. 1723. Utsed: 11/1 tdr. byii. 9 tdr. havre. Avling: 70 lass høl Besetning: Z h~ter 10 kyr"1. ngnaut 8 sauer 4 geiter. Beskrivelse: cl rom noget m ' 'g til korn midelig til eng 322 o
m!dehg til bruks våtlendt. 1 husmann sår 1 d. Under gården ligger en engslette. Trøen ~ky l d 12 marklag. 1801. Avlsglrds husmann. 1 tjenestepike. Samlet folketall Q 1819-20 Besetning: 3 hester 18 storfe 12 sm;}!e Utsed: 18 tdr. korn 4 tdr. poteter avler 4 og 8 fold. Beskrivelse: Kornet modnes fullkommen og er fritt lor frost og skinn. Til opdyrkning mangler ikke anledning. Driften er noget besværlig. Enget er fritt for sten og skog. Med 7 ljåer avhøstes det. Garden m~ngler brenneskog men har tålelig havnegang. Den ligger lie mi! ra Trondhjem hvorfra veien 'er nogel besværligere enn for de føt anførte gårder. - De lør anførte gårder er vel Bakkaunet Rønningen og Noisomhet. 1835. Samlet folketall 20 herav: selveier l husmann l. daglønner l tjenere 5. Ulsed: lt d. rug 3 tdr. bygg 17 tdr. havre lt td. erter 50 tdr. poteter. Besetning: 5 hester 20 storfe 8 sauer 1 svin. 1866. Besesetning: 3 hesler. Avling: 60 dr. bygg 130 dr. havre 40 \dr. poteter 250 lass høi og grønnlor. ) Dyrket areal: 330 mllt Glrden har ingen havnegang eller skog er noget tungbrukt veldyrket. Selger 10r. 1875. Folketa ll 6. Besetning: 2 hester 1 ku svin. Ulsed: 4 tdr. bygg; 3 dr. havre 2 dr. erter 50 kg gressfrø 3 dr. poteter l td. til grønnfor. Under g~rden ligger 4 husmannsplasser. A/dre oplysl/il/j!tr. 1862 blev Høm utskilt ra Tyholt og i 1892 Utsikten og Nyland. Eiere av TyhoJt g.nr. 57 b.nr. l: Lauritz larsen og Magnus Nielsen fra 1898 sersjant ]. B. Lein fra 1899 Lorinius Vanvik ka 1900 Hans L.Næsje ra 190] Nils Hermansen Stene fra 1901 lærer Axel Stene fra 1905 Oskar Øslerli fra 1910 AlS Tyholt hovedgård fra 1918 og Statens leiegrafvesen ra 1921. Telegralvesenet har bygget stasjon for Trøndelag Kringkaster pli. eiendommen. ] 1892 var skylden 2451 mark og i 1932 1350 mark. 323
f H Ø l MatT.nr. 64. løptnr. 196 b. HeiH blev vc;d skylddelinglifottething av l. desember 1862 ra delt Tyholt og skyldsatt til 4 daler. Dtll 17. desember s. a. blev Høili kjøpt av overrettssakfører L W. Knagenhjelm for 3 3~ spd. Til bruket hørte 2 husmannsplasset - den ene plass bebodd av Ole Simonsen Voll den annen a... Peder Paulsen Kvam. L W. Knagenhjelm overdrog eiendommet1 i 1876 til sine sønner Jacob Roll Nids Joakim og Arthur Nico'ai Solus for 1600 spd. 11 885 blev en p;'r5f:1 V Hoi1i lagt til HJilehaugen. Samme l r radeltes videre en parsell Nordre Hoili som blev kjept av Olaus M. Lie li matrikkelfortegnelsen av 1886 er vognmann Hammer oplert som eier). Den gjenværende del aj eiendommen blev i 1894 solgt av brødrene Knagenhjelm til Elling Wilhnann for kr. 8000.-. 1866J 150 ml jord. Avling; 10 dr. bygg 25 tdr. havre 70 tdr. poteter SO lass hoi og grønnfor. j den -senere tid er der av Høili utparsellert en hel del byggetomter og en stor del av eiendomen danner nu et villastrøk. Hoiti lopenr. 196 b fikk g.nr. 57 b.nr. 2. Eiere efter E. Willmann; Agent A Myrseth fra 1911 Ed v. Østerli fra 1919 N. Fjelnseth fr.a 1920 oil NS Høili fra 1926. 1892 var skylden 419 mark 02" i 1932 141 mark. Ei~e av Heili nordre g.nr. 57 b.nr. 3: Olaus M. Lie fn. 1885 vognmann Johan Hammer fra 1 89~ vognmann Johan Sæther n. 1896. Da Sæther var død fikk enken Sølva Sæther i 1907 bevilling til A sitte i uskiftet bo. r 1892 var skylden 364 mark og i 1932 26) mark. 324
" BLUS UVO LL NaVRtt. 0 Rygh nevner al girdens navn muligens kan sil i forbindelse med ett bekkenavn Blesa og henviser bl. a. (il lignende navn pl andre kanter f. eks. Blesebekken syd for Kongsvol pl Dovre. For tiden finnes ikke noen egentlig bekk ~ Blusuvolls grunn men det kan hende at der i eldre tider har vært en s1dan og at den ved opdyrkning og avgreltning av jorden er forsvunnet. Del har ogsl vært anlatt at da stedet ligger!loks! værhardt til vilde det være naturlig_l kalle girden Bt~voJl. slik som det helt til vlr tid blev skrevel Navnet settes ogsl i forbindelse: med l blusse (brenne bli: St Hans-bål. eks.). Første del av navnet kan ogsa tenkes 1 lyde pl en lys flekk i landskapet (bless bliss blussu i pannen pi en hest f. eks.). Det kan være noe som ogsl taler for t il slik antagelse. Nede pl jordet av BJusuvoll matrnr. 63 lopenr. 199 finnes kvit kvarts. Kvartsen ka n i eldre lid ha ligget mere oppe i dagen enn nu og trldte mere tydelig frem i landskapet. for tiden brytes he r kvarts. Skivemiten: Blezeuo tl omkr. 1550 Blessuold 1559 1590. Blæswold 1667 Blesvold 1723. Senere Blesevold. Eirn OK brll.ktrt:. BlusuvoJl gl. matr.nr. 514 gl. skyld spand. Helt til 1819 va r der bare en Blusuvollglrd. GArden er i 1661 opfert som hørende til bispestolen og ha r som opsitter (leilending) Hans We:J;sell. 1683 er enken opfort '\ 325
".""'.. som leilending - kanskje enke er Hans Wexsell. 1701 er Jens Jakobsen bruker og i 1122 H Petersen. 1731 borlbygsler biskop Kroghs enke Anna f. Brem~ garden til cancellierld Hans eollin. Ved kgl tillatelse av 1769 fikk kammerherre og oberst Georg Fredridl von Krogh 'makes iltet sin gård Verb i [ndem}' på 2 spand med BluSllvoll. Hermed fikk glrden over i privat eie. Krogh frasolg1c i 1811 en pat5ell 2 mark. som blev la~ til Valmtinlysl. [ 1819 blev sl del spm var igjen av eiendommen delt i re delt/': Trines Minde matt.nr. 63 løpenr. 197 Blesevold vestre mati"j1r 63 løpen. 198 ogl Blesevold østre malr.nr. 63 10~nr. 199 (hovedbruket). 1723. 1 Ulsed: s d. bygg 5 tdr. havre] Høiavling 40 lass. Besetning: l hest 5 kyr 2 ungri:lut 4 sauer. Beskrivelse: l solli kornviss skarp til eng skinn undergitt letlvunden Kan ei Ale palegg. Takst rer gl. skyld 1 sp. Avtak 12 mark. kke skog. 1801. Qpsitteren er anlert som avlsgl~5 husmann. folketall 3. BLUSUVOLL matr.nr. 63 lo pcnr. 199. 01. skyld 20 mark. Ny skyld 4 ldlr. 1 ort 23 skill. Eiere: StiltsoverrtttsassessorChritian Hersleb Hornemann kjøpte glrden i 1819 pl auksjon i gene~l Kroghs dødsbo for 2400 spd. Oristian Hersleb Homemann J 1781 blev i 1815 assessor i Trondhjems stiltsoveltttt og innej.dde dette embede til 1855 da han tok avskjed. Han var mede av Riksforsamlingen pl Eidsvoll i 1814 og stortingsmann for rondhjem 1824 lil 1839. Han var i en lang lrrekke direktør i No~es Bank Og præses i Videnskapenes Selskap 18lS. Hornemann solgte ifl. kjøpekontrakt av i7/7 1848 (skjøte av 27/~ 1850) Blusuvoll til Peler Lor"ts ifassen som igjen solgle eiendommen i 1859 til $akfører Blo'fl. 1870 kjøpte Karl versen garden og overdroa- den i 1895 til sin sønn Jacob versen. Karl versen var fedt i Rissa i 1;830. Han yar en driftig mann og var især kjent som en ualmindelig flink slakter og var som sldan benyttet i vide kretser. f oreningen til dyrenes ookyttel$t tildelte ham diplom for hans samvitti~hetsful1e mlte avlive dyr pa. distriklsmalrikuleringen for 18 l9-20 heter det: Denne eiendom bestlr av 128 mal dyrket j rd. Veien fra Trondhjem er noget besværlia-. 326
1835. Ulsed: 11ft d. bygg 4 tdr. havre 10 tdr. poteter. Folketall e!ler besetning er ikke anført. Bruktes antagelig som underbruk til en annen glrd. ] 1866 var besetningen på Blusuvoll østre: 2 hester 7 kyr og avlingen: '30 dr. bygg 60 dr. havre 100 dr. poteter 100 lass høi. Dyrket areal 125 mll. Olrden har ingen havnegang eller skog er leubrukl og sleit dyrket. 5elget for. l 1875 var besetningen: 2 hester 9 kyr l ungnaut svin og ulseden: 2 tdr. bygg tit id. havre /t d. erter 40 kg gresslrø 6 tdr. poteter 1/2 d. til grønnl6r. Blusuvoll østre fikk g.nr. 58 b.t. 5. Jacob [versen fikk skjøle pl garden i 1908. Skylden var i 1892 1069 mark og i 1932 105 1 mark. Eiendommen er nu på 142 mll dyrket jord. J 1935 var besetningen: 3 hester 19 storfe 8 svin 20 høns og avlingen 5500 kg bygg 3000 kg havre og 15000 kg poteter Der er utlagt mål til rabarbra og 3/. mål til bringebær for~ øvrig er hagebruket væsentlig til husbehov Pl eiendommen forekommer ikke sl lite av bil og hvit kvarts og der har vært fremdrevet ganske meget gjennem rene. Kvartsen er levert til smelteverk. BLUSUVOLL vestre. Ol. matr.nr. 514. Nytt matr.nr. 63 løpenr. 198 a. Gl. skyld (opr.) l øre 2 mark. Ny skyld 3 dir. 3 ort skill. Som foran anført blev fra Blusuvoll i 1819 utskilt Blusuvoll vestre. Før delingen av Blusuvoll foregikk hadde general Oeorg fredrik von Krog - eier av hele Blusuvoll - i 1810 bortbygslet et jordstykke pl 63 ml til forlikskommisær Christoffer Lorenls Buch. Vc:d delingen i 1819 blev dette jordstykke regnet med til Blusuvold vestre. 1 1838 blev dette jordstykke særskilt matrikulert og solgt som eget bruk under navn av Hvilehaugen. Eiere Oil brukere. Den første eier av Blusuvoll vestre vat kjøpmann Ole Normann fra 1819. Grden blev ~ i 1838 kjøpt av kjøpmann Ole Moe som igjen i 1877 solgte den til konsul Oau$ Berg. 1835. Samlet folketall 3 derav selveier l og husmann l. Utsed: 2 tdr. bygg 6 dr. havre 20 tdr. poteter. 327
Anm Dply. inztr. Girden har et vakkert parkanlegg og en stilfull hovedbygning og ligger meget vakkert til med utsikt ov~ byen og fjorden. den se:nm tid er utparsellert ikke sl litet av jord veien lil villalornler. 1866 var besetningen p1 Blu$uvoll vestre: 2 hester 6 kyr og avlingen: 3 tdr. rug 40 tdr. byg~ 30 tdr. havl' 90 tdr. poteter ]00 lass høi. Dyrket arta! 100 rna. Gården har ingen skog eller avnegang er for en del litt lungbrukt vel dyrket. 1 1875 vat besetningen: hest 8 kyr l unj;(naut 5 sauer og utseden: l d. bygg 3112 d havre 5 tdr. poteter l mil rotfrukter. Blusuvoll vestre l"pent. 198 a fikk g.nr. 58 b.nt. 5. Eiere: Anders Kl ungerbo fra 1907 Tore Hummervoll Ptder Langøien og Hals!!'" Sundmo i 1924 og Aug. Hernes fra ]924. 1802 var skylden 890 mark og i [932 348 mark Hovedbygningen p! eienoommeq er fredet. Pl Blu$uvoll har det for~gltt «in stor vil1abebyggel~ i rene etter 1914 og særlig er det byggt1 lmegt1 1 de siste T. 1932 var det ca. 100 villaer under Blusuvoll. 328
TRNES MNDE OL matr.nr. 514. Nytt matr.nr. 63 løpene 197. OL skyld 1 ore. Ny skyld 5 dir. 3 ort 6 skill Trines minde blev som for nevnt i 1819 utskilt som eget bruk av Blusuvol1. Eiere og brukere. Den første eier av garden var kjøpmann Edv. Oreen (skjøte av 1819). Oreen var født i Skotland 1781. Hans hustru hette Anne Katrine og det er mulig at gårdens navn kan sta i forbindelse med hennes. Efter Oreens død i H39 overtok enken - Anne Katrine - gården og hadde den til sin død i 1850 da eiendommen blev solgt til ex. jur. senere overreltsakforer C. j. Blom. 1876 kjøpte kjøpmann Edv. Bratt garden.. 1835. Folketall 14 hvorav l selveier l husmann l daglønner 2 tjenere. Utse<!: l d. bygg 5 tdr. havre 7 telr. poteter. Besetning: 2 hester 10 storfe. 1866. Besetning: 2 hester 10 it 12 kjør. Avling: 12 tdr. rug 50 tdr. bygg 70 tdr. havre 50 tdr. poteter 190 tass høi. Dyrket areal 164 mu Gården har ingen havnegang elter skog er for en del litt tungbrukt slett dyrket. 329
' 187~. Besetning: 2 hester 12 kyr 2 sauer 2 svin. Utstd: 3 tar. bygg 3 tdr. havre 'n d. erter 1/2 d. vikker 60 kg grtssfrø 5 tdr. poteter l. mil andre rotfrukter d. grønnfor. Andrr oply in/u. d~ senere tid er det foregatt en bdydelig utparsellering av eiendommen til villatomter. Edv. f. Bratt solgte Trines min e. i.nr. 58 b.nt. i 1885 til. Q. Øien. Senere eiere : Jens Mort nstn fra 1900 Martin Olausen Dahle fra 1903 og sønnen Olaf D hle ra 1929. l 1892 var eiendommen pl 1439 skyldmark og i 1932 pl 11 38 skr.ldmark. Eiendommen er nu pl 130 mll l dyrkc:1 jord. 1935 var btsdningen: 3 hestet. 16 storfe 30 svin og 30 høns Avlingen: 5300 kg bygg 2300 kk hvete og 15000 kg poteter. l 330
-. KV LHAUGEN. Na~ntl: OJrden ligger pl toppen av Sfusuvollsbakken. Alfarv~en ra byen til JOnSvannet gikk i gamle dager ap denne bakken og det kostet mye slit 5. komme Op der med lass. For de veifarende blev det derfor naturlig l ta et skikkelig pust eller kvil nlr toppen var nådd. Olrdens navn ml naturligvis st1l. i forbindelse med dette. Ekre og braun. General Georg Fredrik \/on Krogh som var eier av Blusulloll udelte eiendom (Blusuvoll øslre Blusuvoj' vestre og Trines minde) bohhygslet i 1810 et jordstykke på 6) m av Blusulloll ti! forliks kommisær Christoffer Lorentz Bud. Dette jordstykke fikk navne! Kvilhaugen og vat bypelbruk til 1838 da del blev særskilt skyldsatt og kjøpt i fell esskap av jektskipper Even Mesto og garvet Peter Halset Denne overtok hele garden i 1839. l 1862 solgte Peter Halsets enke glrden til Carl Nkolai Oran. l 1893 blev en del av eiendommen lagt inn under Trondhjem. '800. Besetning 1 hest. Avling: 20 tdr. bygg 20 tdr havre 50 tdr. poteter5o lass høi. Dyrket ar~al 65 mal. ngen skog ~[[er havnegang litt tungbrukl veldyrket. 1875. Besetning: 2 hester 8 kyr 2 svin. Utsed: 11/1 d. bygg 1 d hav~ '18 kg gressfrø ' 5 dr. poteter l/ø d. grønnfor. 331
1 2 husmannspla.sse:r timg~r glrd Kvilhaugen ootlr nu av tre pa lter.. o'lr. 58. b.nt. 3. Carl Nicolai Henriksen Oran solgte i 1909 gården til svigersønnen Antoni Øs rh. A. 0 sterls døde i 1932 og sønnen Hjalmar drivet gården. 549 og i 1932 283. Skyldmarken ' var i 189 7 l. O.nr. 58 b.nt. 4. Denne pan 11 blev fradel! Høili (g.nr. 57 b.nt. 2) i 1885. Eiere har vært de mme som ovenfor under. Skylden i 1892 var 335 og i 19 2 168 mark.. HL Denne parsell g.m. 57 b.n T. 6 blev fradelt Hoili (g.nr.57 b.nt. 2) i 1883. Eiere har ~rt de samme som ovenfor under i. Skylden j 1892 var 187 og i 192 183 mark. Eiendommen er nu på 55 ml rktt jord. Der er j de senere Jr unnasolgt ikke sa lite av eiend men til villabebyggelse. [ 1935 var bcse l ning~: 2 heste 10 storfe 4 svin 20 hons og avlingen : 3000 kg bygglooo g havre og 15000 kg poteter. 332
. - BERO Ol. matr.nr. 449. G. skyld 6 spand. Nytt matr.nr. 62 [øpenr. 250. Ny skyld 25 dir. 2 ort 22 skilling. N avnet. Rygh antar at gardens navn ml sti j forbindelse med den ved girden liggende- bergknaus. Som det fremgar av skylden har gården vært av betydelig størrelse. Dto blev senere opdell i flere Slørre og mindre bruk - se nedenfor. Til 1559 var garden Elgeseter klosters eiendom. Ved kongebrc:v av 23. september 1559 blev den tilfagt Trondhjems biskop (da. værende Hans Gaas) som avlsglrd og fulgte som sldan bis~ embtdet. 1683 benevnes glrden bispens fri prestegard som sogneprest til Strind. følge fo lketelling av 1701 bor bispen som sogneprest til Strinda pl giroen. Den drives aven -Jottemanno Paul. 1722 betegnes gården som prestegård og bispens fri gard. [ 1790 er anført: bispen bebor. ' Noen mindre jordparer blev til fo~kje11ige tider borlbygslet ~ edes i 1807 et jordstykke (Bergshagen?) til farver EinCT$Cn og samme Ar en parsell pa 30 mal til borger Esten Hagen (det senere bruk Hei m). 1835 fester Jakob Hansen Ulleuglem et jordstykke pl 12 ml1. 1701. lottemann 2 husmenn. 1723. Avling: 300 lass høi Beskrh elsc: Denne gard er tillagt biskopen som pastor for Strindens menighet har i mange Ar ligget øde. Jordens hus formdnet bruges som engslette kan nok st:l for sin leie i henseende at biskopen lader den l rlig sl! mot avgift 12 daler spandel Driften av bispens avs2::lrd og vrolikeholdct av husene har visstnok i eldre tid værl bare sa som sl. Den 23. juni 1732 blev holdt besiktigelscsforretning over husene. Det frem gar av denne at husene va r i en ynkelig forfat ning og :lrsaken herlil tilskrives dels ildebrann og dels ødeleggelser gjort av fienden under krigen. Da J. E. Gunnerus (1758-1773) overlok bispeembedet sees husene pl bispeglrden! være hell forfaln e. Ounnerus lot opføre nye hus og bygslet bort gjrden 13. november 1766 til kjøpmann Jens Andreas Lassen. Den 2. januar 1767 utstedte bispen skjøte pa husene til u ssen. 333
.1 """ ~~ f - - 1791 søker bisptn ny bruker glrden er ganske 'ødeligtn~ boer0fuw~. oplyser i den anledning al lv jierdm ga3rd gansche folketall 1 i. Embedsglrd for sognepresten Strinden. Girden kan føde 8 hester 36-510rf1.' og 24 smale. 4 tdr. korn 8 dr. poleter avler 4 og fold: Kornet modnes og er ritt for frost og skinn. Til opdyrkning.v mangler ikke anledning. Driften er mltelig bnværlig. er fritt for sten og skog. lo' ljler avhester' det. Olrd~ m' ' h""mk mt n har tllelig havnegang. Samlet folketall 20 - heri l husmann med jord (; daglønnere og 2 tjenere: U~: 41/1 d. byii. 25 d. hal/te. 28 tdr. poteter. Besetning: 5 hester 32 storfe svin. Ved delingsforrdnlng "av 8. o tober 1851 blev garden dell s11~es:. Matr.nr. 62 løpenr. 250 a e hedig-1td for sognepresten i Strinda skyld l dir. 3 ort.. Matr.nr. 62 lopenr. 250 b avl lrd for Trondhjems biskop skyld 8 dir. 2 ort l.skil. 3. Malr.nr. 02 lopcnr. 250 c avls lrd for Baklandets sogneprest. skyld dr. 1 ort 20 skill. ( errikk li byen i 1893). 4. Matr.nr. 62 løpenr. 25Q d E ri'slokken skyld 1 dir. 2 Or! 1 skill. 5. Matr.nr. 02.. spenr. 250 e Be sondn! (&tseme) skyld l dir. t ort 21 skill. Disse og de senere fradelte br er beskrevet nedenfor. 334