STOKKE KOMMUNE PLANBESKRIVELSE DETALJREGULERING FOR STORÅS SKIANLEGG. Dato 11.02.2014 Sist revidert 24.03.2014 Planid. 1154.



Like dokumenter
RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

Detaljregulering for del av Andebu sentrum, Sentrumsjordet

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling

ROS-ANALYSE. DETALJREGULERINGSPLAN FOR Trabelia Øst trinn 3

ROS-analyse. REGULERINGSPLAN FOR GANG-/SYKKELVEG TJØNNLYKKJA AURVOLL SKOLE Planid

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE. Reguleringsplan for Øvre Klokkehaugen steinbrudd Vardø kommune

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

SENTRUM P HUS LILLEHAMMER KOMMUNE

Detaljreguleringsplan for Vedteigen Sjøsjålia Nord i Sør-Fron kommune - PlanID:

H4 Svinslåa med F7.4

ROS-ANALYSE. Reguleringsplan for Landmovegen, Dokka. Oppdragsgiver: Nordre Land kommune v/teknisk Drift og Eiendom

DEL AV KLEVSTADLYKKJA

ROS-ANALYSE I AREMARK KOMMUNE FOR TORGETMOSEN-STRØMSMOSEN TORVUTTAK. Areal+, p , pmo

Analysen er gjennomført med egen sjekkliste basert på rundskriv fra DSB.

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

ROS-ANALYSE FOR BERG OG DAHL MASSETAK I GAUSDAL KOMMUNE

ROS-ANALYSE. Reguleringsendring for del av Reguleringsplan for Flugsrud skog, Galtrud skog og Søre Ål skole (B13, B14 og B15)

Øyer kommune. Reguleringsplan for. Hafjelltoppen hyttegrend. ROS-analyse. Omfatter. Byggeområdet H2 Som følge av reguleringsplan datert sept.

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

REGULERINGSPLAN FOR BRATTSTØLEN HYTTEGREND 2

Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS)

OMRÅDEREGULERINGSPLAN STOKKE KOMMUNE FOR STOKKE SENTRUM ROS-ANALYSE ILL. Areal+, p. 2307, ew, pmo

ROS-ANALYSE REGULERINGSPLAN FOR GNR 177 BNR 4 PÅ FÅBERG

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE. Detaljregulering av fortau i Holmengata og Idrettsveien. Tynset kommune

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE REGULERINGSPLAN RENSEDAM FOLLOTUNNELEN, VESTBY KOMMUNE

Risiko- og sårbarhetsanalyse

DETALJREGULERINGSPLAN FOR HILMARFELTET SØR, TROLLVIK, LENVIK KOMMUNE, PLAN ID RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

1 Risiko og sårbarhet

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling

KANTVEGEN 15 SKÅRSETSAGA 16 LILLEHAMMER KOMMUNE

DETALJREGULERINGSPLAN FOR

DETALJREGULERINGSPLAN FOR

ROS- ANALYSE TIL DETALJREGULERING FOR MELNES VESTRE, GNR. 83 BNR. 1-3 OG GNR. 90 BNR. 14, FET KOMMUNE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

Detaljreguleringsplan for Holmenga sør Lundgård skog, KBA5, KBA8 og G1 i Eidsvoll kommune. ROS-analyse. PlanID:

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Grålumveien 40A Nasjonal plan-id:

ROS-ANALYSE FOR FORSETSETERLIA KALKBRUDD

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

DETALJPLAN FOR NYE ØLSJØLIEN HYTTEOMRÅDE ETNEDAL KOMMUNE. PLAN-ID RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

ROS-ANALYSE FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR ØYGARDSJORDET PÅ DOKKA I NORDRE LAND KOMMUNE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE SUNDMOEN Os Kommune Os

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

ROS-ANALYSE TIL DETALJREGULERING DYPEKLO, MØKLEGÅRD GNR/BNR 62/1 PlanID: FREDRIKSTAD KOMMUNE

ROS ANALYSE. Detaljregulering for Skavika i Lindesnes kommune Planid; Pål Dalhaug AS & Ing. Geir Gjertsen AS. Oppdragsgiver: Grunneierne i området

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

NOTAT 1. RISIKO OG SÅRBARHET

DETALJREGULERING FOR STEINBRUDD VED GAMVIKVEIEN I MEHAMN, GAMVIK KOMMUNE, PLAN-ID RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

FELT B2.1, BRATTEBØ GÅRD

1 Området og planlagte tiltak

ROS (RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE) for: Fv. 33 Strandgata sør. Miljøgate

Reguleringsplan for Amsrud masseuttak Gjøvik kommune

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

Reguleringsplan for Bergerås RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

Detaljregulering for Stordalen hyttefelt/skaret

Vurdering av konsekvenser av uønskete hendelser er delt i:

ROSANALYSE FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR HAUGAN VEST

Detaljregulering for Cap Clara RA1

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bråten fjelltak (M2).

Risiko- og sårbarhetsanalyse Kommuneplanens arealdel

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

Detaljregulering for gang- og sykkelveg fra kryss til Dragvågen til Bolsøys skole

ROS-ANALYSE DETALJREGULERING RUD VEST RØYKEN KOMMUNE

ROS-ANALYSE TIL DETALJREGULERING DYPEKLO, MØKLEGÅRD GNR/BNR 62/1 PlanID: FREDRIKSTAD KOMMUNE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

HOLE KOMMUNE. Detaljplan for Vik sør. Gnr 193, bnr 43 Hole kommune PLAN 0612_ RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

SANDSKJE-BOGEN RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

ROS-ANALYSE REGULERINGSPLAN FOR HANSEBRÅTHAGAN YTRE ENEBAKK

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE REGULERINGSPLAN FOR BOLIGER, KOBBERVIKA, PLANID: 141

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

ROS-ANALYSE REGULERINGSPLAN FOR STJERNÅSEN 2 VESTBY KOMMUNE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

ROSANALYSE FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR ENGEMARK

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

ROS-ANALYSE Del av Østerhus Morvika gnr/bnr 74/284 GRIMSTAD KOMMUNE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE STENSETH HYTTEFELT OS Kommune

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

DETALJPLAN FOR NYE NORDSTRANDKOLLEN. PLAN-ID 13/1473 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE. REGULERINGSPLAN FOR Rønningen boligområde KS9

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

Høghaugen Øvre i Hafjell

ROS-VURDERING VED MELDING OM PLANARBEID DETALJREGULERING FAGERLIÅSEN BOLIGOMRÅDE AGDENES KOMMUNE

Transkript:

STOKKE KOMMUNE PLANBESKRIVELSE DETALJREGULERING FOR STORÅS SKIANLEGG Dato 11.02.2014 Sist revidert 24.03.2014 Planid. 1154 Side 1 av 33

INNLEDNING. 3 1 INNLEDNING... 3 1.1 BAKGRUNN... 3 2 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET... 3 2.1 BELIGGENHET... 3 2.2 DAGENS SITUASJON... 4 2.3 PLANSTATUS... 7 3 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET... 11 3.1 PLANKART, ILLUSTRASJONSKART... 11 3.2 AREALREGNSKAP... 12 3.3 BESKRIVELSE... 13 4 MEDVIRKNING, MERKNADER... 18 5 ROS-ANALYSE... 25 5.1 METODE... 25 5.2 SJEKKLISTE MED HENDELSER, KONSEKVENSER OG TILTAK... 27 5.3 KONKLUSJON:... 33 Storås skianlegg var NM-arena i 2010 Side 2 av 33

1 INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN I forbindelse med anlegg av rulleskiløyper i Storås skianlegg revideres gjeldende reguleringsplan for området. Den nye planen for Storås omfatter areal som tidligere er regulert i plan for Storås (plan ID 1120, vedtatt 30.5.2005). Denne planen oppheves ved vedtak av ny plan. Ny plan grenser mot plan for Stokke pukkverk, plan ID 1117, vedtatt 31.1.2005, og mot plan for E-18, plan ID 1133, vedtatt 22.9.2008. Ved den regulerte viltkorridoren over E- 18 inngår areal på begge sider av E-18 i planen og formålene er tilpasset, for å få en helhetlig løsning for passasje over viltkorridoren og videre mot sentrum av Stokke. Videre er planområdet ved stadion utvidet noe mot myra, og grenser mot eiendommen 72/25 i nord. Mot øst grenser planen mot FV 522. Anleggsveg langs vestsida av E18 blir regulert som permanent veg med bom som brukes ved arrangementer, og som brukes av Statens vegvesen ved drift av E18. 2 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET 2.1 BELIGGENHET Oversiktskart som viser beliggenhet til Storås skianlegg, vest for E18, ved Gjennestadvannet. Side 3 av 33

2.2 DAGENS SITUASJON 2.2.1 Eksisterende bebyggelse og bruk Området har lenge vært benyttet til langrennsløyper, både konkurranseløyper og turløyper. Løypene er sertifisert til å kunne arrangere nasjonale mesterskap og internasjonale renn og har snøproduksjonsanlegg, stadionhus med alle nødvendige fasiliteter, i tillegg til at det bygges et lagerbygg for utstyr og det benyttes mobile brakker ved store arrangementer. Skistadion ligger terrengmessig gunstig til i forhold til eksisterende løypenett. Området er nordvendt, ligger lunt til og har gode og sikre snøforhold. 4H har en hytte i området med sommerveg fram til hytta, der en krysser eksisterende skiløype. 4H-hytta ligger inne i løypenettet, med sommeratkomst der løypa krysses. Side 4 av 33

4H-hytta 2.2.2 Landskap, natur, kultur Området ligger mellom Gjennestadvannet, E18, turområdet Elgåsen og Stokke pukkverk i Undelstvetåsen. Gjennestadmyra som ligger mellom skistadion og Gjennestadvannet har flere sjeldne arter som tidligere er kartlagt, sist i forbindelse med regulering av skistadion i 2005. Gjennestadmyra blir ikke berørt av denne reguleringsplanen. Skiløypa ligger fint i terrenget, uten store inngrep Side 5 av 33

2.2.3 Trafikkforhold Skianlegget har atkomst via Fv. 522 som går parallelt med, og øst for E18. Atkomstvegen som ble regulert i 2005 passerer under viltbru under E18 til skistadion. Under store arrangementer har det vært parkering på et jorde inntil E18. Atkomstveg til skistadion Det er nå bygget viltovergang over E18, der det på nordre side settes av areal til skiløype. Viltovergang over E18 Side 6 av 33

2.3 PLANSTATUS 2.3.1 Kommuneplan Utsnitt av arealdel til kommuneplan, 2009-2020 I gjeldende arealdel til kommuneplan ligger det regulerte området for skistadion. Det foreligger et eget plankart for hensynssoner til kommuneplanen. Området ved Gjennestadvannet, inkludert skistadion, ligger i hensynssone «Sørpreget landskap». Side 7 av 33

2.3.2 Reguleringsplanstatus for området Den nye planen for Storås omfatter areal som tidligere er regulert i plan for Storås (plan ID 1120, vedtatt 30.5.2005). Denne planen oppheves ved vedtak av ny plan. Ny plan grenser mot plan for Stokke pukkverk, plan ID 1117, vedtatt 31.1.2005, og mot plan for E-18, plan ID 1133, vedtatt 22.9.2008. 2.3.3 Planområdet Det er varslet oppstart av et område som er vist nedenfor med rød strek: Side 8 av 33

Merket planområde ved varsel om oppstart av planarbeidet 2.3.4 Andre styrende planer og dokumenter Nasjonale føringer Kommunens planlegging må forholde seg til de lover, forskrifter, bestemmelser og retningslinjer som gjelder for kommunal planlegging og virksomhet. Disse skal ivaretas under planprosessen. Av de mest sentrale kan følgende nevnes: Storingsmeldinger: - St.meld. nr 26 (2006-2007), Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. - St.meld. nr 16 (2004-2005), Leve med kulturminner. - St.meld. nr 40 (2002-2003), Nedbygging av funksjonshemmedes barrierer. - St.meld. nr 42 (2000-2001), Biologisk mangfold. - St.meld. nr 39 (2000-2001), Ein veg til høgare livskvalitet. - St.meld. nr 58 (1996-1997), Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling. - St.meld. nr 29 (1996-1997), Regional planlegging og arealpolitikk Side 9 av 33

Rikspolitiske retningslinjer og rundskriv: - Rikspolitisk retningslinje T-1442 Miljøverndepartementet, Retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen. - Rikspolitisk retningslinje T 4/93 Miljøverndepartementet, Samordnet areal- og transportplanlegging. - Planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag, retningslinje 1-2007 NVE - Rundskriv, T-2/08- Miljøverndepartementet, Om barn og planlegging. - Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013 Regionale føringer, vedtatte regionale planer - Regional plan for folkehelse i Vestfold, vedtatt den 15.03.2011. - Regional planstrategi ble vedtatt den 08.11.2012. - Regional plan for bærekraftig arealpolitikk, vedtatt den 25.04.2013. Regionale føringer, regionale planer under arbeid - Regional plan for klima og energi er under arbeid. Løypene ligger fint i terrenget inntil stadion Side 10 av 33

3 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 3.1 PLANKART, ILLUSTRASJONSKART Plankart, forminsket Side 11 av 33

Illustrasjonskart skistadion 3.2 AREALREGNSKAP Formål SOSI Felt Areal i m 2 Areal pr formål i m 2 Skianlegg 1410 SS 27432,7 Skianlegg 1410 SKILEIK 4113,3 31546,0 31,5 Skiløype 1420 S1 14027,0 Skiløype 1420 S2+S3 6250,0 20277,0 20,3 Kjørevei 2011 V1/E18 (V) 3743,4 Kjørevei 2011 V1/E18 (Ø) 3748,2 Kjørevei 2011 V2 1888,0 Kjørevei 2011 V3 (Ø) 2404,1 Kjørevei 2011 V3 (V) 1749,4 Kjørevei 2011 V4 6769,4 Kjørevei 2011 V5 1768,0 Kjørevei 2011 V6 (N) 768,9 Kjørevei 2011 V6 (SV) 1406,0 Kjørevei 2011 Avkjøresl sør for V2 60,0 Kjørevei 2011 Liten veibit i nord ved V5 423,8 24729,2 24,7 Annen veigrunn 2018 I alt 24969,0 24969,0 25,0 Busslomme 2073 BUSS 321,2 321,2 0,3 Parkering 2080 P 11329,3 11329,3 11,3 Landbruksområde 5110 I alt 138420,3 138420,3 138,4 Viltovergang 5110 VO1 SV 2925,5 Viltovergang 5110 VO1 NØ 221,0 3146,5 3,1 Sum 254738,5 254738,5 254,7 Side 12 av 33 I daa

3.3 BESKRIVELSE Bebyggelse og anlegg Inne i løypenettet er det bygget hytte, forsamlingslokale, for 4H Vestfold. Da bygget ble godkjent ble det lagt vekt på at det var et bygg som var i tråd med LNF- formålet i kommuneplanen. Skistadion, skiløyper, rulleskiløyper, skileikområde På skistadion er det bygget et stadionhus som omfatter lokale i forbindelse med trening og arrangement. Det er videre under oppføring garasje/lager på stadion. Innenfor det regulerte området vest for E18 er løypebredden på konkurranseløypene inntil 8 meter. Rulleskiløypa vil ha en bredde på inntil 6 meter, og det vil derfor være ca. 2 m bredde av løypa som ikke blir asfaltert. De første 100 m etter start, og de siste 100 m før mål har rulleskiløypa en bredde på 10 m. Eksisterende konkurranseløype har gått i grensa mot det regulerte området for Stokke pukkverk i flere år. Det viser seg at løypa over en kortere strekning går delvis inne på det regulerte området til Stokke pukkverk. Plangrensa for Storås skianlegg blir justert, slik at den følger søndre kant av skiløypa.løypa har noen bratte bakker, men den består av mange sløyfer med ulik vanskelighetsgrad, slik at det er mulig for funksjonshemmede å bevege seg i lett terreng i noen av sløyfene. Særlig nær stadion er det noen lette partier. Rulleskiløypa vil bli detaljprosjektert og får skiftet ut masse og vil bli asfaltert. Fra skistadion/konkurranseløypene, mot Stokke sentrum, er det vist løype med bredde inntil 5 meter, merket S2 på plankartet. Løypa passerer E18 via ny viltovergang opp til fv. 522, og det er videre løype mot Stokke sentrum.skiløype som i dagens reguleringsplan krysser E18 i viltundergangen og går opp til fv. 522 øst for veg V3, er tatt ut av planen. Stokke IL peker på at når det blir etablert ny atkomstløype over ny viltovergang mot Stokke sentrum, så vil ikke den nordre løypa lenger være aktuell. Eksisterende skileikområde er lagt inn i planen. Side 13 av 33

Veger, parkering Det foregår nå anleggsarbeid på E18, et arbeid som skal være avsluttet i november 2014. Bildet nedenfor viser eksisterende viltundergang der atkomstveg til Storås skianlegg passerer under. Atkomstvegen tar av fra fylkesveg 522. Bildet over viser anleggsveg vest for E18 som ligger i område regulert til midlertidig anleggsområde i gjeldende plan for E18, og denne vegen planlegges som alternativ atkomstveg til skianlegget og kan brukes ved store arrangementer. Denne vegen tar av fylkesveg 290 i nordre del av planområdet. Utenom store arrangementer stenges vegen med bom. Vegen kan også brukes av Statens vegvesen ved drift av E18. Restareal av område for midlertidig anleggsområde er regulert til midlertidig anleggsområde i ny reguleringsplan, med de samme bestemmelser som i gjeldende plan for E18. I reguleringsplanen er det vist at veg til 4H-hytta skal krysse skiløypa med undergang under skiløypa for å få en permanent vegløsning til hytta. I dag er vegen åpen kun sommerstid når det ikke er aktivitet i skiløypa. Det planlegges parkeringsplass mellom skistadion og E18, ca. 8 dekar, med plass til ca. 300 biler. Eksisterende avkjøring fra fv. 522 til Storås skianlegg er i en busslomme. Busslommen flyttes til vest for avkjøring til skianlegget, og eksisterende busslomme saneres. Ny busslomme skal være bygget, og eksisterende busslomme skal være sanert før det settes i gang arbeid med rulleskiløype. Frisiktsoner i avkjøringer fra fylkesveg, og frisiktsone ved kryssing av skiløype S2 med fv. 522 skal også være etablert før arbeid settes i gang med rulleskiløyper. Dette er tatt inn i rekkefølgebestemmelsene. Side 14 av 33

Landbruk Området langs E18 er stort sett dyrka areal fra nord og til atkomst til Storås skianlegg. Lenger sør langs E18, og i planområdet, er det stort sett eldre barskog, med noe lauvskog innimellom. I forbindelse med planarbeidet blir et areal på ca. 8 dekar dyrka mark omdisponert fra dyrka mark til parkeringsareal. Tilsvarende areal er dyrket opp øst for E18, noe som var en del av avtalen. Skjøtsel av skogen vil være som tidligere, da bygging av rulleskiløype ikke vil påvirke dette. Skogsdrift må samordnes med aktivitetene i skianlegget. Landbruksområdet som i dagens reguleringsplan er regulert øst for veg V3, er tatt ut av planen. To områder med automatisk freda kulturminner er tatt inn i planen som hensynssone, med tilhørende bestemmelser. Kulturminnet vest for E18 har samme utbredelse som i reguleringsplan for E18. Naturmiljø, biologisk mangfold, kulturminner I henhold til naturmangfoldloven 8-12 blir ikke verdifullt naturmangfold berørt av planforslaget. Ut fra Naturbasen i Miljødirektoratet er det ikke funnet forekomster av arter eller naturtyper med særlig biologisk mangfold som blir berørt ved gjennomføring av planen. Området er tidligere regulert til formålet, men viser nå et større område, der eksisterende løyper er tatt med. Hovedhensikten med planarbeidet er å bygge asfalterte rulleskiløyper på en del av løypebredden innenfor konkurranseløypene. Nedenfor vises utskrift fra Naturbasen, først registrerte rødlistearter og kulturminner i området. Kulturarvsenheten i Vestfold fylkeskommune er høringspart når planen sendes ut på høring og offentlig ettersyn. Side 15 av 33

Automatisk freda kulturminne K1 er lagt inn i plankartet med same utbredelse som i reguleringsplan for E18. En liten bit av kulturminnet K1 i sør kommer så vidt inn på område for eksisterende skiløype, og en liten bit av nordre del av kulturminnet K1 i nord går over eksisterende veg, V6 til 4H-hytta. Både skiløypa og vegen har vært på samme sted i flere år, slik at detteb er ikke noen ny situasjon som har oppstått ved denne reguleringsplanen. Side 16 av 33

Over vises naturtyper i området: Gjennestadvannet, Gjennestadmyra og rik edellauvskog i området. Av arter i Naturbasen vises trekkvei for elg og rådyr. Søndre trekk samsvarer med plassering av ny viltovergang over E18. Reguleringsbestemmelsene sier at området klausuleres til viltkorridor på Side 17 av 33

begge sider av overgangen. Arealene skal skjøttes slik at funksjonen som viltkorridor oppfylles ved at grunneier kan drive plukkhogst eller gruppehogst. Langs dyrka mark har grunneier rett til å holde vegetasjonen nede i 5 m høyde. Gjennestadvannet er yngleområde for knoppsvane og andefugler. Gjennestadmyra er leveområde for Soldoggfjærmøll. Området sør for Gjennestadvannet er yngleområde for spurvehauk og musvåk og litt lenger sør i Elgåsen er det leveområde for jerpe og orrfugl og yngleområde for storfugl. 4 MEDVIRKNING, MERKNADER Varsel om oppstart av planarbeidet ble gjort med brev til naboer og til private og offentlige instanser den 13.11.2013, med frist til tilbakemelding 15.12.2013. Varslet ble også annonsert i avisa Tønsberg Blad og på Stokke kommunes nettside. Det kom anmerkning fra Stokke IL at plangrensa mot Gjennestadmyra var feil avsatt i oppstartsvarslet, og den 03.12.2013 ble det varslet på nytt oppstart av planarbeidet, med retting av nordre planavgrensning for stadionområdet er justert i henhold til jordskiftekart, sak 0700-2010- 0017 Gjennestad, ved Vestfold jordskifterett, vedtak 25.04.2013. Saken er ikke rettskraftig enda. Det kom merknad fra Vestfold fylkeskommune den 10.12.2013 om at det i sørøst i planområdet skulle legges til et areal som reguleres til friluftsområde for å sikre framtidige skiløyper. Dette ble gjort, og det ble varslet igjen til private og offentlige instanser og til naboer en utvidelse i sørøst i planområdet. Ny varselfrist ble nå satt til 02.01.2014. Det har kommet følgende merknader til planarbeidet i forbindelse med varsel om oppstart av planarbeidet: Private og offentlige instanser: Private 1. Jernbaneverket 2. Andebu og Stokke kommune, landbruk 3. 4H 4. Miljørettet helsevern i 5. Skagerak Nett AS 6. Statens vegvesen 7. Vestfold fylkeskommune 8. Fylkesmannen i Vestfold 9. Johan Bue, Stokke 10. Gjennestad Gartnerskole, Stokke 11. Hans Kristian Undelstvedt, Stokke Side 18 av 33

1. JERNBANEVERKET, brev av 05.12. og 16.12.2013 Jernbaneverket har ingen merknader. 2. ANDEBU OG STOKKE KOMMUNE, LANDBRUK, brev av 12.12. 2013 Landbruksfaglige innspill til reguleringsplanen: Traseen fra p-plassen og videre nordøstover langs E18 består av fulldyrket mark (kilden.skogoglandskap.no). Området omfattes i dag av reguleringsplanen for E18. Der ligger det en anleggsvei i forbindelse med E18-utbyggina. Det anses hensiktsmessig å beholde denne veien, siden arealet allerede er midlertidig omdisponert. Veien kan i framtida nyttes som avlastningsvei ved store arrangementer og gang-/sykkelvei inn i turområdet. Landbruksforvaltningen fraråder at grensa for reguleringsplanen går ytterligere inn på dyrka mark mot nordvest. Grensa for reguleringsplanen anbefales ikke å gå inn på dyrka mark nord for Gjennestadveien (der den krysser E18). Kulturminnesøk viser kokegrop(er) (Ragnhildsrød 34) langs E18. Status sannsynligvis avklart i forbindelse med E18-utbygginga. Funn av boplasser og røyser (Ragnhildsrød 35) er gjort innenfor planområdet. Artsdatabanken viser en rekke funn i området, bla. Rosettkjuke på bøkeskog. Rosettkjuke er i kategorien sårbar på rødlista. Naturbasen viser Rik edellauvskog innenfor området. Videre er det yngleområde for musvåk og spurvehauk, samt trekkvei for elg og rådyr. Det er miljøregistreringen innenfor området; forvaltningsområder med biologisk mangfold, rik bakkevegetasjon og gamle trær. Dette er ikke en uttømmende liste over funn. Reguleringsplanen og forvaltningen av området må ta tilstrekkelig hensyn til de funn som foreligger innen området og i umiddelbar nærhet. Viktig med inngåelse av leieavtaler mellom berørte grunneiere og idrettsinteressene som ivaretar de forskjellige hensyn i området. Landbrukskontoret minner om at det ved langsiktige avtaler med grunneiere (over 10 år) skal disse konsesjonsbehandles. ANDEBU OG STOKKE KOMMUNE, LANDBRUK, brev av 20.12.2013 Tillegg til brev av 12.12.: Arealet mot øst er fulldyrka mark, men er midlertidig omdisponert til annen bruk i forbindelse med E18-utbygging. Arealer er på 13 15 dekar. Det anmodes at området trekkes ut av planen. Arealet bør tilbakeføres til dyrka mark etter at E18 er ferdig utbygd. Det er tungvint og lite rasjonelt å drive jorda rundt slik det ligger i dag. Det er også uheldig med regulert område «inne» i dyrka mark. Reguleringsgrenser bør følge veier og andre naturlige avgrensninger. Minner om jordlovens 9 «Bruk av dyrka og dyrkbar jord». Side 19 av 33

Kommentarer: Dette tilleggsarealet skulle reguleres til landbruksområde. Det var Fylkeskommunen som ønsket at området ble tatt inn som en del av planen, da de ønsker at disse områdene blir liggende som landbruksområder for at tilgjengeligheten til viltkorridoren skal være best mulig både for skiløpere og vilt. Skiløype som i dagens reguleringsplan krysser E18 i viltundergangen og går opp til fv. 522 øst for veg V3, er tatt ut av planen. Stokke IL peker på at når det blir etablert ny atkomstløype over ny viltovergang mot Stokke sentrum, så vil ikke den nordre løypa lenger være aktuell. Landbruksarealet er dermed også tatt ut av planen. Bredde på alternativ atkomst til skistadion fra nord, parallelt med E18, er 4 meter, formålsbredde 7 meter. Vegen vil bli liggende helt inntil arealet som er regulert som Annen veggrunn. Statens vegvesen ønsker å benytte vegen som atkomst for drift av E18. Det resterende arealet regulert til midlertidig anleggsbelte, vil bli tilbakeført til landbruksformål når vegen er bygget. Dette er tatt inn i reguleringsbestemmelsene. Vestfold fylkeskommune har kommet med egen uttalelse angående kulturminner, og de vil også uttale seg til planforslaget ved offentlig ettersyn av planen. Planbeskrivelsen viser til funn i Naturbasen, Miljødirektoratet, og de er beskrevet og vurdert der i forhold til planlagte tiltak. 3. 4H, brev av 02.01.2014 Rulleskibanen vil krysse veien til 4H-hytta. Her vil det kunne oppstå farlige situasjoner, og det er dialog med skigruppa angående alternative løsninger for adkomst til hytta. Anser at eneste løsning for sikker ferdsel er undergang for biler. Kommentarer: I planforslaget er det lagt inn en planfri kryssing mellom skiløype og atkomstveg til 4H-hytta. Dette er gjort etter befaring utført av Stokke IL, grunneier og entreprenør. 4. MILJØRETTET HELSEVERN I VESTFOLD, brev av 12.12.2013 Ingen merknader til planarbeidet. 5. SKAGERAK NETT AS, telefon den 20.12.2013, der de viser til deres brev av 03.12.2004 Skagerak Nett AS eier og driver en 132 kv-ledning som går fra Jåberg til Tveiten og ønsker at kraftledningen blir lagt inn som fareområde i reguleringsplanen. Klausulert trasébredde er 39 m, målt 19,5 m vinkelrett og vannrett ut fra senterlinjen til begge sider. Hvert enkelt prosjekt som skal bygges under kraftledninger innenfor byggeforbudsbelte skal godkjennes av Skagerak Nett AS. Kryssing/nærføring: Det vises til 75.2 om plassering av veier m.v., samt 75.12 om kraner og andre høye gjenstander Side 20 av 33

herunder betongbiler, dumpere, gravemaskiner, jordbruksmaskiner, maskiner for skogdrift, traktor og lignende. Kommentarer: I planforslaget er det lagt inn hensynssone med fareområde for høyspenningsanlegg, med klausulering av de bredder som angitt i brev fra Skagerak Nett AS. 6. STATENS VEGVESEN, brev av 06.01.2014 Statens vegvesen ser at Storås skianlegg har samfunnsmessig betydning. Positivt, og kan gi nødvendige avklaringer for videreutvikling av anlegget bl.a. opp mot hensyn ivaretatt i E18-planen. Reguleringsplanen for E18 ivaretar samferdselskorridoren E18, med tilpasninger til stedlige forhold. Ber om at intensjonene med planen ivaretas og stadfestes i ny reguleringsplan. Vesentlige brudd kan medføre innsigelse. Det vil derfor være behov for dialog underveis. 100 m byggegrense langs E18 (senter kjørefeltretning) håndheves strengt. Utgangspunkt er at byggegrensen omfatter forbud mot bl.a. utendørs lagring og parkering og at byggegrensesonen ikke skal ha formål byggeområde. Vegføringer omfattes i utgangspunktet også av forbudet. Intensjonen bak investeringen i viltlokk/miljøtunnel er å ivareta frilufts- og viltinteressene. Det forutsettes at dette hensyntas i planleggingen. Positivt med utvidet planområde, og ber om sikring av vegetasjon på lokket og tilliggende områder. Sikkerhetsmessige vurderinger må gjøres knyttet til eventuelle skiløyper ved E18-brua. Ønske om at midlertidig atkomstveg blir permanent arrangementsadkomst/avlastningsveg kan fra SVVs side innfris under noen forutsetninger: - Vegen stenges med bom i det daglige. Brukes kun ved spesielle anledninger/arrangement. - Vegen skal ikke asfalteres. - Vegen skal kunne fjernes av vegvesenet dersom behov knyttet til E18 eller FV290 tilsier det, uten at dette medfører erstatningskrav ovenfor skianlegget. - Adkomst til FV290 må sikres korrekt utforming og frisikt. - Vegen må kunne brukes til vedlikehold av E18-anlegget Forutsetningene må legges til grunn for utforming av plankart og innarbeides i bestemmelsene. Frisiktsoner må være en del av planområdet. Sikkerhet må vektlegges mot FV522 Stokke Ravei. Skiløyper er ikke vist med kryssing av fylkesvegen i E18-planen. Evt. krysningspunkt må utredes og avklares med SVV. Etablert adkomst har en uheldig utforming. Busslommens plassering må vurderes. Utbedrende tiltak forutsettes innarbeidet som rekkefølgekrav i bestemmelsene. Planavgrensningen bør tilpasses arealbehovet for nødvendige tiltak. Side 21 av 33

STATENS VEGVESEN, epost av 06.01.2014 Etter brevet så sendte Statens vegvesen en presisering som tillegg: Det kan ikke igangsettes ev. arbeid knyttet til skianlegget innenfor anleggsområdet for E18 før E18-prosjektet er gjennomført. Det som blir bygget i E18-prosjektet må hensyntas. Vegvesenet forutsetter at reguleringsprosessen, med nødvendige avklaringer, gjennomføres før tiltak kan finne sted. De forventer dialog i planprosessen. Kommentarer: Merknadene til Statens vegvesen er det tatt hensyn til i planforslaget. Bestemmelsene i reguleringsplan for E18 er videreført i dette planforslaget. Under befaring den 03.03.2014 ble det avklart at avkjøring fra fv. 522 som ble justert i forbindelse med NM på ski i 2010 skal være slik den er i dag i den nye planen. Busslomma flyttes til vest for avkjøring, og eksisterende busslomme saneres. Ny busslomme skal være bygget, og eksisterende busslomme skal være sanert før det settes i gang arbeid med rulleskiløype. Frisiktsoner i avkjøringer fra fylkesveg, og frisiktsone ved kryssing av skiløype S2 med fv. 522 skal også være etablert før arbeid settes i gang med rulleskiløyper. Dette er tatt inn i rekkefølgebestemmelsene. 7. VESTFOLD FYLKESKOMMUNE, brev av 17.12.2013 Viltkryssing og friluftsliv - Viltovergangen er planlagt som en kombinert viltpassasje og tursti/skiløype. For å unngå forvirring/problemer senere, er det naturlig å inkludere små områder som er skravert med oransje (se brevet), inn i planen. - Ingen innvendinger mot asfaltering og lyssetting i eks. skitraséer vest for E18, men det bør avsettes en bredde uten asfalt for turgåing osv. - Naturlig å se skiløypa over viltovergangen som en tilfartsmulighet/overgang til skianlegget. Likevel viktig at viltets trekkvei blir ivaretatt mest mulig hensiktsmessig. Et mål at folk kan komme seg til Storås uten å benytte bil. - Skiløypa over viltovergangen må ikke ligge midt på viltovergangen, men på ene siden. Bør ligge på nordsiden, slik at området for viltet blir størst mulig. Hvis trafikkmyndighetene godtar det, bør løypa mot sørøst gå gjennom skogen i en liten bue, slik at den kommer på Stokke Ravei hvor eksisterende gang og sykkelsti møter Stokke Ravei. - Skiløypa på viltovergangen må i vest kobles til eksisterende skiløype så langt nord som mulig. - Skiløypa over viltovergangen må ikke være bredere enn nødvendig, men bred nok til bruk av løypemaskin. Asfaltert del av skiløype bør være maks. 2 m. - Området på begge sider over viltovergang, samt i skogen skal ikke lyssettes. - Det bør ikke opparbeides flere skiløyper øst for E18 og heller ikke parkering ved innkjøringen til Stokke Ravei på grunn av viltets trekk. - Krav til revegetering av vilt-traséen (unntatt skisporet) gjelder. Skiløypa bør ikke asfalteres før revegetering er utført. Ansvarsforhold må klargjøres. Fylkeskommunen har i egen epost bedt om at landbruksarealet øst for veg V3, og øst for E18, med skiløypetrasé skal tas med innenfor planområdet for å bevare området som friluftsområde. Fylkeskommunen skriver at i dag går det skiløype der, og selv om idrettslaget ikke lenger ønsker å Side 22 av 33

bruke denne løypa, så mener fylkeskommunen at det er grunn til å bevare muligheten for skiløype her. Kulturkrav Nyere tids kulturminner og automatisk freda kulturminner: Det er registrert lokale kulturminner (som avmerka på kart). Hustuften og de gravde gropene vest i området er verdt å ta vare på. Det er potensiale for funn av steinalderbosetting i området med godkjent skiløype på en terrengformasjon hvor det er oppført en slags teltleir med 3 4 trekonstruksjoner. Under opparbeiding i dette området bør man varsle kulturarv. Det er to automatisk freda kulturminner med id100322 og id12353. Arbeider med løyper i dette området må avklares med Kulturarv. Kommentarer: Området som fylkeskommunen ba om å ta inn i planen, landbruksområde og skiløype er ikke tatt inn i planen, slik at sørøstre plangrense vil følgje østre formålsgrense for veg V3. Den østre sløyfa til S2 som krysser eksisterende viltundergang i gjeldende reguleringsplan vil ikke bli kjørt opp i framtiden, hevder Stokke IL. Idrettslaget ønsker en løype mot Stokke sentrum, og den krysser E18 over ny viltovergang. Konkurranseløypene vest for E18 vil bli liggende slik de ligger i dag. I skiløypa er det satt av 6 meter bredde til asfaltert rulleskiløype og 2 m bredde uten asfalt. Hovedformålet med planen er å tilrettelegge for rulleskiløype, og da bør disse ha en slik bredde som beskrevet. Det skulle dermed være god plass for gående/joggende som ikke ønsker asfalt. Asfalterte rulleskiløyper skal kun etableres vest for E18, i konkurranseløypene. Løype mot Stokke, øst for E18, og over viltovergangen, skal ikke asfalteres og er kun skiløyper med atkomst til/fra Stokke sentrum. Skiløypa over viltovergangen er plassert i nordre del av overgangen og har en bredde på 5 meter. Skiløype fra viltovergangen til Stokke Ravei er vurdert ved befaring, og den krysser fv. 522 og går videre via Granerødveien. Det vil ikke bli mer lys ved viltovergangen enn det som er i dag. Parkeringsplass ved fv. 522 er tatt ut av planen, og i stedet er det planlagt en større parkeringsplass vest for E18. Etablering av den plassen er tidligere godkjent i kommunen i egen sak. Bestemmelsene for viltovergangen er de samme som i gjeldende reguleringsplan for E18. FYLKESMANNEN I VESTFOLD, brev av 04.12.2013 Fylkesmannen har kunnskap til dels store naturverdier på Gjennestadmyra, og det er trolig store naturverdier knyttet til randsonen mellom Gjennestadvannet og Storåsm skianlegg. Dette området er ikke endelig kartlagt, og kunnskapen om området er foreløpig noe begrenset. Fylkesmannen forutsetter at varslingsgrensen mot Gjennestadvannet overholdes, da en eventuell trasé nærmere vannet vil kunne utløse konflikter med de antatte naturverdiene i området. Varslingsgrensen er noe utydelig, og det er vanskelig å se om traséen kommer i konflikt med eiendomsgrensen mot gbnr. 72/25. Fylkesmannen ber om at forslagsstiller tar kontakt med Fylkesmannen dersom eiendommen gbnr. 72/25 berøres av planen. Dette for å sikre de aktuelle interessene knyttet til Gjennestadmyra. Fylkesmannen er kjent med at det er vurdert planer om å etablere et fugletårn nedenfor skiarenaen, på grunn av det rike fuglelivet på og ved Gjennestadvannet. Et fugletårn anser Fylkesmannen som svært positivt, og ønsker å bli nærmere orientert om en eventuell gjennomføring av slike planer. Side 23 av 33

I reguleringsplan for E18 er det regulert en viltpassasje og en turtrasé over denne. Fylkesmannen anser at etablering av en rulleskiløype er i tråd med formålet. De ber om at løypetraséen trekkes ut på en av sidene av viltpassasjen, slik at den resterende del av området kan revegeteres og derigjennom i størst mulig grad bidra til viltpassasjene funksjon. FYLKESMANNEN I VESTFOLD, brev av 19.12.2013 Ingen vesentlige innvendinger mot at området lengst syd ved adkomsten tas inn i planavgrensningen. Arealet som pr. i dag er anleggsplass i forbindelse med E-18 utbyggingen er ment tilbakeført. Området er dyrkbare arealer. Uheldig hvis arealet avsnøres mot dyrka mark av en asfaltert lysløype. Dette vil medføre at dyrkbar mark i liten grad i fremtiden vil egne seg for dyrking. Skiløypa anbefales trukket vek fra dyrka mark og heller la den følge adkomstvegen ned til skianlegget som vist i forrige planvarsel. Kommentarer: Det er tatt kontakt med saksbehandler hos Fylkesmannen, og Fylkesmannen ber om at planområdet ikke kommer inn på eiendommen 72/25. Vi har fått kordinater for flere grensepunkt fra Vestfold jordskifterett og har sikret at grense for planen ikke vil komme inn på eiendommen 72/25. Det skal ikke være asfaltert skiløype mot dyrka mark øst for skistadion. Løypene øst for skistadion er vanlige skiløyper med bredde inntil 5 meter og som er tilkomstløyper fra Stokke sentrum. Det er kun konkurranseløypene som skal være asfalterte rulleskiløyper. Det vises til illustrasjonsplan. 8. JOHAN BUE, brev av 12.12.2013 Bue driver landbrukseiendommen gnr/bnr 72/1. Skogen som detaljreguleres inngår i jordbruksvirksomhetens drift. Det skal i framtiden drives aktivt skogbruk i områdene utenfor rulleskiløypa. Skogsområdene må ikke komme inn under friluftsområder med begrensninger for normal skogsdrift, noe som må tas med i bestemmelsene i planen. Ønsker planforslaget tilsendt før videre det sendes kommunen for videre behandling. Det må gjøres økonomiske avtaler mellom grunneiere og partene som står bak reguleringsplanen/detaljplanen. Kommentarer: Områdene utenom skiløypene reguleres til landbruk, og det skal drives ordinær landbruksdrift. Det må avtales at aktiv skogskjøtsel ikke kommer i konflikt med aktiviteten i skiløypene, om vinteren og om sommeren nå rulleskiløypene er i drift. Det har vært holdt møte mellom Stokke IL og grunneierne den 3. februar 2014. Side 24 av 33

9. GJENNESTAD GARTNERSKOLE, brev av 20.11.2013 Det bes om tydelig plan med tegninger som viser omfanget i forhold til eiendommene og deres grenser. Det må komme frem hvilke begrensninger det eventuelt vil bli for grunneiere, som tilgangsveier til deler av eiendommene osv. Kommentarer: Områdene utenom skiløypene reguleres til landbruk, og det skal drives ordinær landbruksdrift. Det må avtales at aktiv skogskjøtsel ikke kommer i konflikt med aktiviteten i skiløypene, om vinteren og om sommeren nå rulleskiløypene er i drift. Det har vært holdt møte mellom Stokke IL og grunneierne den 3. februar 2014. 10. HANS KRISTIAN UNDELSTVEDT, brev av 20.11.2013 Har både lysløype og løyper uten lys på sine eiendommer. Vil ha en mer detaljert opplysning om hva forestående innebærer, som kart over det som er tenkt regulert. Hva vil bl.a. atkomstveier, parkering og friluftsområder ha å si for han som bruker av skogen? Er dette en start på kraftig båndlegging av området? Forventer svar på ovenstående slik at han lettere kan se hvilke ulemper dette vil medføre. Kommentarer: Områdene utenom skiløypene reguleres til landbruk, og det skal drives ordinær landbruksdrift. Det må avtales at aktiv skogskjøtsel ikke kommer i konflikt med aktiviteten i skiløypene, om vinteren og om sommeren nå rulleskiløypene er i drift. Det har vært holdt møte mellom Stokke IL og grunneierne den 3. februar 2014. 5 ROS-ANALYSE Iht. plan- og bygningsloven 4-3 skal risiko- og sårbarhetsanalyse alltid gjennomføres ved utarbeidelse av planer for utbygging. Her heter det: «Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging.» 5.1 METODE ROS-analyser er systematisk kartlegging av farer basert på en metode for innsamling av data. Metoden er hentet fra veilederen Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (DSB 2011) og analysen er gjennomført med utgangspunkt i sjekkliste basert på rundskriv fra DSB. Analysen er basert på foreliggende forslag til reguleringsplan. Kommunale beredskapsplaner/ risikovurderinger er ikke sjekket. Denne ROS-analysen er i hovedsak basert på en kvalitativ vurdering. Styrken ved å benytte en slik kvalitativ metode er at den gir et helhetsbilde av risiko- og sårbarhetsvurderingen for planen. Risiko uttrykker den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø, økonomiske verdier og samfunnsviktige funksjoner. Risiko er et produkt av sannsynligheten (frekvensen) for og konsekvensene av uønskede hendelser. Sårbarhet er et uttrykk for et systems evne til å fungere og oppnå sine mål når systemet utsettes for påkjenninger. For å etablere en felles systematikk som letter kommunikasjonen og forståelsen Side 25 av 33

mellom de impliserte partene i planprosessen, har analysen tatt utgangspunkt i flere ulike sjekklister som er fremlagt som eksempler av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. I sjekklisten er det listet opp flere mulige hendelser som både isolert sett og helhetlig synliggjør risiko- og sårbarhet med hensyn til konsekvenser for og konsekvenser av planen. Sannsynlighet, konsekvenser og risiko vurderes etter kriterier nevnt i matrisen under: Risikomatrise med punkter for hendelser fra sjekklisten under: Konsekvens: 1. 2. 3. 4. 5. Sannsynlighet: Ubetydelig: Ingen personeller miljøskader Mindre alvorlig/en viss fare: Få/små person- eller miljøskader Betydelig/ kritisk personeller miljøskader Alvorlig/ farlig person- eller miljøskader Svært alvorlig/ katastrofalt: død eller varige mén; mange skadd; langvarige eller varige miljøskader 5. Svært sannsynlig /kontinuerlig 4. Meget sannsynlig/ periodevis, lengre varighet 3. Sannsynlig /flere enkelttilfeller 2. Mindre sannsynlig/ kjenner tilfeller 1. Lite sannsynlig/ ingen tilfeller 14, 71 62, 63 11, 12 Hendelser i røde felt: Tiltak nødvendig, i utgangspunktet ikke akseptabelt, eventuelt endringer i plan. Hendelser i gule felt: Tiltak må vurderes eventuelt endringer i plan. Side 26 av 33

Hendelser i grønne felt: Ikke signifikant risiko, men risikoreduserende tiltak kan vurderes om de skal gjennomføres. 5.2 SJEKKLISTE MED HENDELSER, KONSEKVENSER OG TILTAK Tenkelige hendelser, risikovurdering og mulige tiltak er sammenfattet i sjekklisten under. pkt Hendelse/Situasjon Tilstede Sannsynlig. Konse kvens Risiko Kommentar/tiltak Naturgitte forhold. Er området utsatt for, eller kan planen medføre risiko for: 1. Snø- eller steinskred? Ikke kjent. 2. Fare for utglidning (er området geoteknisk ustabilt)? 3. Flom/oversvømmelse i grunn? 4. Flom i elv/bekk, herunder lukket bekk? Areal er tilsådd. En må passe nøye på å planlegge grøfter, stikkrenner og overflatevann- og drenerings-system Normal mengde med overflatevann i området. Ingen kritisk fare for oversvømmelser. Ingen bekker i området. Naturlig avrenning fra grøfter til terreng med vegetasjon. 5. Avrenning til bekker Det er ingen 6. Er det radon i grunnen? Ikke kjent 7. Annet? (Angi) Ikke kjent Vær, vindeksponering. Er området 8. Vindutsatt Området ligger lunt i terrenget, nordvendt. 9. Nedbørutsatt (ekstremnedbør) Ikke kjent. Lokalt mye snø, og det er positivt. 10. Kuldegrop Ja Nordvendt og lokalt kaldt ned mot myra og vannet. Side 27 av 33

Natur- og kulturområder. Medfører planen/tiltaket fare for skade på: 11. Sårbar flora/fauna/fisk/dyr Ja 1 3 3 Biologisk mangfold er beskrevet i planen. Kilde: Naturbasen. Området ved Gjennestadmyra og Gjennestadvannet har rødlistearter og sjeldne arter. Det er rik edellauvskog i området, trekkveg for elg og rådyr og yngleområde for spurvehauk og andefugler. Planen med bestemmelser og tiltaket medfører ikke endret situasjon i forhold til disse artene. 12. Verneområder 1 3 3 Naboeiendommen i nord (Gjennestadmyra), 72/25, eies av staten er for tiden under overføring til Miljødirektoratet for mulig vern etter Naturmangfoldlovens bestemmelser 13. Vassdragsområder 14. Kulturminner (automatisk freda kulturminner). 1 1 1 Området er kartlagt for kulturminner. Tiltaket vil ikke komme i konflikt med registrerte automatisk freda kulturminner. 15. Kulturmiljø Tiltak vil skje i allerede etablerte skiløyper. 16. Naturressurser, skog Tiltak vil skje i allerede etablerte skiløyper. 17. Naturressurser for øvrig Tiltak vil skje i allerede etablerte skiløyper. Infrastruktur Strategisk områder og funksjoner. Kan planen/tiltaket få konsekvenser for: 18. Vei, bru, bane, knutepunkt (terminal, stasjon) Side 28 av 33

19. Sykehus/-hjem, kirke 20. Brann/politi/sivilforsvar 21. Kraftforsyning 22. IKT-installasjoner 23. Vannforsyning (1000 m 3 ) 24. Drikkevannskilder 25. Tilfluktsrom 26. Område for idrett/lek Tiltaket medfører enda bedre tilrettelegging for idrett/lek. 27. Park, rekreasjonsområder Fint turområde i nærområdet 28. Vannområder for friluftsliv. Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser, som kan inntreffe på nærliggende transportårer, utgjøre en risiko for området: 29. Hendelser på veg Atkomstveg til skistadion er koplet til fv. 522. Tilkoblingspunktet vil bli utbedret i planen. 30. Hendelser på jernbane? 31. Hendelser på vann/elv Dersom det går høyspentlinjer ved/gjennom området: 32. Påvirkes området av magnetisk felt fra el-.linjer? 33. Er det spesiell klatrefare i forbindelse med master? Side 29 av 33

Er det - innenfor området - spesielle farer forbundet med bruk av transportnett for gående, syklende og kjørende 34. Til forretning, serviceanlegg, skole, barnehage? 35. Til alpinanlegg/anlegg for friluftsformål? Privat atkomstveg til fv. 522. Gang- og sykkelveg mot Stokke sentrum. 36. Til ski-/turløyper? 37. Til busstopp/kollektive forbindelser? Brannberedskap: 38. Omfatter området spesielt farlige anlegg? 39. Har området utilstrekkelig brannvannforsyning (mengde og trykk)? 40. Har området bare én mulig atkomstrute for brannbil? Stadionhus er tilkoblet offentlig vannverk. Skistadion får en ekstra atkomstveg i den nye reguleringsplanen, parallelt med E18. Forurensningskilder. Berøres planområdet av: 41. Akutt forurensing 42. Permanent forurensing 43. Støv og støy, industri 44. Støv og støy fra trafikk Side 30 av 33

45. Støv og støy fra andre kilder. 46. Forurenset grunn 47. Forurensing i sjø/vassdrag 48. Risikofylt industri (kjemi / eksplosiver og lignende) 49. Avfallsbehandlingsanlegg 50. Oljekatastrofeområde Tidligere bruk Er området påvirket/forurenset fra tidligere virksomheter: 51. Gruver; åpne sjakter, steintipper etc.? 52. Militære anlegg; fjellanlegg, piggtrådsperringer etc.? 53. Industrivirksomhet, herunder avfallsdeponering? 54. Annet? (Angi) Ulovlig virksomhet 55. Sabotasje og terrorhandlinger: 56. Er tiltaket i seg selv et sabotasjemål? 57. Finnes det potensielle sabotasje-/terrormål i nærheten? Side 31 av 33

Kan planen medføre risiko (for omgivelsene) m.h.t: 58. Fare for akutt forurensing 59. Forurensning av grunn eller vassdrag Transport og trafikksikkerhet. Er det risiko for 60. Ulykke med farlig gods 61. Kan vær/føre begrense tilgjengeligheten til området. 62. Er det risiko for ulykke i av- /påkjørsler Ja 1 2 2 Lave trafikkmengder gjør at vurderes som svært liten. Større trafikk ved store arrangementer. 63. Ulykke med gående/syklende Ja 1 2 2 Lave trafikkmengder gjør at vurderes som svært liten. Andre risikoposter i omgivelsene 64. Er det regulerte vannmagasiner i nærheten, med spesiell fare for usikker is? 65. Er det regulerte vassdrag i nærheten, som kan føre til varierende vannstand i elveløp? 66. Finnes det naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup etc.)? Side 32 av 33

67. Annet? (Angi) Spesielle forhold ved utbygging/gjennomføring 68. Trafikkulykke ved anleggsgjennomføring 69. Uhell som kan påvirke jernbanen 70. Undergrunnsledning/-kabler 71. Støv og støy fra trafikk Ja 1 1 1 Støv/støy ikke vesentlig mer enn ved ordinær trafikk/mindre kjøretøy 5.3 Konklusjon: Ut fra sammenhengen mellom sannsynlighet og konsekvens er det i matrisen konkludert med at det er liten risiko knyttet til de aktuelle hendelser. Risikonivået er generelt lavt. En eventuell trafikkulykke kan være alvorlig med myke trafikanter involvert. Det vil ikke bli krevd spesielle tiltak i forbindelse med planen da trafikken vil være svært lav, bortsett fra ved større arrangementer. Det vil da ofte være trafikkvakter som dirigerer trafikken og parkering. Gjennestadvannet og Gjennestadmyra har rødlistearter, og det er yngleområder for spurvehauk og musvåk sør for Gjennestadvannet og leveområde for jerpe og orrfugl og yngleområde for storfugl i Elgåsen. Det er viktige trekk for elg og rådyr i området, men viltovergang over E18 er ment skal opprettholde det vilttrekket. Side 33 av 33