ARTIC ENTREPRENEUR NS 8141 Ny vibrasjonsstandard i praksis



Like dokumenter
Anleggsdagene 2014 Viktige endringer i NS 8141 Vibrasjoner og støt

NS 8141 Vibrasjoner og støt Ny rystelsesstandard i praksis -erfaringer fra utprøving av standarden

Lansering av ny NS 8141

Nytt innen nasjonale vibrasjonsstandarder

Tiltak for å unngå skader fra vibrasjonsinduserende arbeid

Sammenligning av ny og gammel NS8141. Karin Norén-Cosgriff, NGI Simon Rothschild, NGI (sommerstudent)

NS 8141 VIBRASJONER OG STØT. Standard Norge

Innherred Samkommune. Konsekvensutredning for Tromsdalen kalksteindagbrudd. Grotter og sprengningsvibrasjoner

Kystfarled Hvaler - Risikovurdering av sprengningsa rbeider over Hvalertunnelen

Vår dato Vår referanse Deres dato Deres referanse 9.des.16 P.nr. IAS2169 Oddmund Soldal, COWI Tlf Oddmund Soldal, COWI Epost

M U L T I C O N S U L T

Teknisk notat. E-18 Bjørkenes-Lillevåje G/S-veg Grenseverdier og vibrasjonsovervåking for sikker sprengning nær kvikkleire og bebyggelse.

Presentasjon av høringsforslaget prns Karin Norén-Cosgriff, Norges Geotekniske Institutt Leder for komiteen

Gjeldende regelverk legges til grunn for prosjekteringen, og for geoteknisk prosjektering gjelder dermed:

NOTAT. 1 Bakgrunn. 2 Utførte undersøkelser og grunnlag

3 Grunnlagsmateriale. 4 Observasjoner i felt. 5 Geologi. Sandeidet. Bjørndalen

OPPDRAGSLEDER. Fredrik Johannessen OPPRETTET AV. Fredrik Johannessen FIRMA. Befaringsnotat Ingeniørgeologisk vurdering Teien i Saudasjøen.

Ny Norsk Standard skal sikre at bygg og anlegg står fjellstøtt «Ett stort løft fra bransjen»

Statens vegvesen. Det henvises til trafikklaster i håndbok N400 Bruprosjektering og V421 Støttemurer.

Oppfølging av sprengningsarbeid. Sjefingeniør Arild Neby Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Skadevurdering av Linderudveien 92, g/bnr. 116/288

Teknologidagene 2013 Tunneldriving i trange rom Arild Neby, Tunnel og betong, TMT, Vegdirektoratet

Nytt i standardisering

Sprengning E- 18 Bjørkenes - Lillevåje G/S-veg

Statens vegvesen. Reguleringsplan for Stendafjellet masseuttak og avfallsdeponi Fana, gnr. 97 bnr. 1 m. fl. - Bergen kommune

RINGVEI VEST BYGGETRINN 2 SANDEIDE - LIAVATNET VURDERING AV FUNDAMENTERINGSFORHOLD OG RYSTELSESKRAV TIL BEBYGGELSE

ATLANTEN EIENDOM ATLANTEN STADION HOTELL TILTAK FOR Å UNNGÅ SKADER FRA SPRENGNINGSARBEID RAPPORT: Prosjektnr.: Q055. Kristiansund,

Emne: Vurdering overordnede forhold ifm. berguttak

Statens vegvesen. Rettelser i håndbok V220, 2018-utgaven (utgitt 20. desember 2018)

CAMPUS ÅS - SPRENGNING I FAST MORENE FOR RAMMING AV SPUNT

Teknisk notat. Innhold. Estimering av sprengingsinduserte vibrasjoner ved potensielle fjellskredlokaliteter

INGENIØRGEOLOGISK TILLEGGSNOTAT TIL KONKURRANSEGRUNNLAG T02 SØRKJOSFJELLET

NGF vårseminar 26. mars 2014 Standarder

NOTAT: Vurdering vibrasjonsforhold Torvgata 4,,6,7,8,9 Tynset

Bergskjæringer - reviderte prosesser bedrer kvalitet og sikkerhet. Harald Fagerheim Prosjekt og kontrakt Vegavdelingen - Vegdirektoratet

Erfaringer med bruk av NS 8176

Informasjonsmøte lokale støytiltak og tilstandsregistrering av bygninger før sprengningsarbeid. Rv. 23 Dagslett - Linnes. 16.

Anskaffelse 77/2016. Tilstandsvurderinger for prosjekt rentvannsbassenger. Vedlegg 1: Kravspesifikasjon

NOTAT. Oppdrag Kunde Activa Eiendom AS Notat nr. G-not-001 Dato Til Svein-Erik Damsgård Fra Jørgen Fjæran Kopi Stefan Degelmann

Slisseboring! v / Morten Lorentzen, Follo Fjellsprengning AS

N o t a t RIG 01 rev 01

FORSKALINGSBLOKKER STATISKE BEREGNINGER PROSJEKTERING OG UTFØRELSE FORSKALINGSBLOKKER (10) Oppdragsgiver Multiblokk AS

Statens vegvesen Teknologidagene 2009 Trondheim 5-8 oktober

MULTICONSULT. 1. Innledning. Gystadmarka Boligsameie Prosjekteringsforutsetninger

Hvordan prosjektere for Jordskjelv?

Fra fjell til tunnel. Jernbaneverket

Følgende grunnlagsmateriale er benyttet i forbindelse med den ingeniørgeologiske

NFF Teknisk rapport 15 Støy

NCVIB/INFRA System for overvåkning av vibrasjoner etc. fra anleggsvirksomhet.

Notat G-01. Åsveien bro, Vennesla Ingeniørgeologisk prosjektering Prosjekt: Innledning. Åsveien bru, Vennesla kommune

NOTAT. OPPDRAG Fjerdingby, ny barneskole DOKUMENTKODE RIGberg-NOT-001. EMNE Ingeniørgeologiske vurderinger TILGJENGELIGHET Åpen

Geologi. Ev. 6 - Avlastningsveg Alta, bergskjæring. Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan. Ressursavdelingen. Nr.119

Oppdragsgiver for denne anskaffelsen er Radøy sokn. Anskaffelsen vil bli administrert av Multiconsult.

Gjennomførte støy- og vibrasjonsmålinger på Turistveien 50B viser at det ikke er overskridelser fra de anbefalte grenseverdiene.

EMNE Berghammer mellom pukkverket og fv 704 TILGJENGELIGHET Åpen Ãpen. KONTAKTPERSON Svein Ekle SAKSBEH Sverre Hagen

Re kommune. Nytt dobbeltspor Holm - Nykirke. Reguleringsbestemmelser 2. gangs behandling. Jernbaneverket

Arctic Entrepreneur 2015, Vegbyggerdagen Prosesskoden hva er nytt? Rolf Johansen Byggherreseksjonen, Vegdirektoratet

Bodø kommune. Rapport. Prosjekt: Overvannstunnel. Alberthaugen-Rishaugen. Besiktigelse av bygninger før sprengning for overvannstunnel

Vedlegg A. Innhold RIG NOT 002_rev00 Vedlegg A 14. november 2014 Side 1 av 4

Pelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014

Weber Ekspanderende mørtel

OPPDRAGSLEDER. Suresh Shrestha OPPRETTET AV. Suresh Shrestha

Klar til utsendelse Bård Steinsland Frode S. Arnesen Bård Steinsland REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Områdereguleringsplan for Mjåvann III Mjåvann Næringspark

Statens vegvesen. Fv 127 Kilsund-Vatnebu GS-veg. Ingeniørgeologi - byggeplan.

D16 FUGER. Figur D 16.3.a. Ventilering av horisontal- eller vertikalfuge. Figur D 16.3.b. Ventilering mot underliggende konstruksjon.

M U L TI C O N S U L T

Svein Hove NOTAT. Fv. 710 Storkruktjønna Høgseterhaugen Notat for byggeplan pr Statens vegvesen

STØYVURDERING. Boliger Gotebakken Ulstein Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

Bygg sterkere med RRs og RDs stålpeler med høy ytelse.

ØSTFOLDBANEN VL, SANDBUKTA MOSS SÅSTAD. Støy i anleggsfasen

OPPDRAGSLEDER OPPRETTET AV. Entekbygget - Vurdering av geologisk og geoteknisk forhold av eksisterende anlegg i grunnen

Norconsuh å Rådgivende ingeniører og konsulenter

STØYVURDERING. Farverikvartalet - Gjøvik Kommune

SØNDRE ÅSEN BORETTSLAG.

NOTAT. 1 Innledning. Formål og bakgrunn SAMMENDRAG

Dato: , revidert Prosjekt: Utvinning av Rutil i Engebøfjellet, Naustdal kommune Utarbeidet av: Christian Madshus

Norsk Tredag Lyd gjennom trebjelkelag trebygningers akilleshæl. Anders Homb November Technology for a better society

Bergspenningsmålinger muligheter og begrensninger

Rv.555 Sotrasambandet

(8) Geometriske toleranser. Geometriske toleranser Pål Jacob Gjerp AF Gruppen Norge AS

Prosjekt: Side Postnr NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon Enh. Mengde Pris Sum

Kap.: 18 Blikkenslagerarbeid Side 40 Orientering / Generelle utfyllende spesifikasjoner og andre krav

Statens vegvesen. Fig.1 Oversikt over strekningen

Sprengningsarbeider. Harald Fagerheim Fagansvarlig-sprengning. Fellesprosjektet - E6-Dovrebanen

Grunnleggende sprenging kompetanse bormønstre - hvorfor gjør vi det vi gjør?

NOTAT Innledning

Vedlegg Søknad om arbeider i sjø «Brygge i Hillevågsvannet v/strømsbrua» Vedleggsliste 1. Oversiktskart 2. Foto fra kaien/bryggen 3. Utklipp fra datab

NOTAT. 1 Innledning SAMMENDRAG

Beregning av anleggsstøy ved Rektorhaugen

Nullvisjonen, gjenstående sprengstoff-forsagere

3. UTSTYR OG ELEMENTER

Monteringsanvisning. Peseq veggfeste

Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner

Skjermingseffekt i beregning av utendørs støy doble skjermer. NAS 2012 Christer Aarnæs og Clas Ola Høsøien

Komfort-egenskaper for etasjeskillere i TRE

Hilde Lund Kolden. Tekniske geofag Innlevert: juni 2016 Hovedveileder: Charlie Chunlin Li, IGB Medveileder: Alexander Korssund, Implenia

NOTAT. Innledning. 1 av Til: Knut Grevstad Dato:

Konsekvenser av å utvide frekvensområdet ved beregninger i StøyBygg III fra Hz til Hz

Statens vegvesen Region Nord Fv 808 Finneidfjord - Hemnesberget Bergskjæringer. Geologisk rapport som del av konkurransegrunnlaget

Transkript:

ARTIC ENTREPRENEUR NS 8141 Ny vibrasjonsstandard i praksis Nils Ramstad, Multiconsult AS

Innhold Presentasjon av standarden med vedlegg Hva er nytt Erfaringer med bruk av den nye standarden Målemetoder Beregning av grenseverdier Beregning av enhetsladninger ut fra en gitt grenseverdi Beregning av forventet frekvensveid svingehastighet ut fra en gitt ladning Plassering av målepunkt Horisontalmålinger Målefeil Frekvensvurderinger (Det mangler noen slides på grunn av Standard Norges rettighetskrav) 2

Hva er nytt Innført et frekvensveid vibrasjonsmål for å få en standard som er enklere å bruke. Grenseverdiene blir kun avhengige av byggverkets egenskaper, avhenger ikke lenger av avstand, grunnforhold og fundamentering Utvidet til å gjelde tunneler og bergrom i tillegg til bygninger Utvidet til gjelde lufttrykkstøt i tillegg til vibrasjoner Justert grenseverdier på visse områder til mer riktig størrelse Klarere målemetoder, særlig for kort avstand Krav om kontinuerlig måling så lenge det er behov Ta noe hensyn til mennesker i bygninger Utnytte mulighetene i moderne måleteknikk 3

Nytt målebegrep -Frekvensveid vibrasjonsmål Med frekvensveid vibrasjonsmål gis vibrasjoner med lav frekvens økt vekt og vibrasjoner med høy frekvens gis redusert vekt Oppnås med et frekvensveiefilter i målekjeden 4

NS 8141 Vibrasjoner og støt Veiledende grenseverdier for bygge- og anleggsvirksomhet, bergverk og trafikk Ny inndeling av standardene Del 1: NS 8141-1:2012+A1:2013 Virkning av vibrasjoner og lufttrykkstøt fra sprengning på byggverk, inkludert tunneler og bergrom Del 2: NS 8141-2: 2013 Virkning av vibrasjoner på byggverk fra annen anleggsvirksomhet enn sprengning, og fra trafikk Del 3: NS 8141-3 Virkning av vibrasjoner fra sprengning på utløsning av skred i kvikkleire 5

Bestemme grenseverdier for bygninger etter ny standard Grenseverdi Toppverdi av frekvensveid svingehastighet Kun avhengig av byggverkets egenskaper v = v F F F F f 0 b m t v v 0 : Basisverdi = 35 mm/s - NY! F b : Byggverksfaktor / type - Som tidligere F m : Byggematerialfaktor - Som tidligere F t : Byggetilstandsfaktor - NY! F v : Skiller permanent fra midlertidig virksomhet NY! Glem: Avstand, Grunnforhold og Fundamentering

Bestemme grenseverdi etter ny standard Byggverksfaktor F b Type byggverk Tunge konstruksjoner, for eksempel broer, kaier og forsvarsanlegg Byggfaktor F b 1,7 Industri- og kontorbygg 1,2 Vanlige boliger 1,0 Spesielt følsomme bygninger, for eksempel bygninger med høye hvelv eller konstruksjoner med store spennvidder, ømtålige bygningsmaterialer, historiske bygninger og ruiner 0,7

Kort avstand fra sprengningssted til byggverk Ved sprengning nærmere byggverk enn 10 m skal det utføres triaksial måling. Det er samme grenseverdi horisontalt og vertikalt 8

Anleggsarbeider nær bebyggelse

Hvorfor horisontal måling? Utskrift fra måleren på bygningen. Vertikal svingehastighet etter NS 8141, utgave 2001 Målepunkt Tid Verdi med enhet Mp.2 - Nr.11A-hvitt hus 09.01.2013 12:51:27 13,46 mm/s Mp.2 - Nr.11A-hvitt hus 09.01.2013 10:30:17 10,98 mm/s Mp.2 - Nr.11A-hvitt hus 07.01.2013 15:07:13 36,38 mm/s Mp.2 - Nr.11A-hvitt hus 07.01.2013 10:35:04 39,18 mm/s Mp.2 - Nr.11A-hvitt hus 04.01.2013 12:26:08 31,58 mm/s Mp.2 - Nr.11A-hvitt hus 04.01.2013 10:06:06 21,28 mm/s Mp.2 - Nr.11A-hvitt hus 04.01.2013 08:28:22 11,23 mm/s Mp.2 - Nr.11A-hvitt hus 03.01.2013 16:13:32 14,86 mm/s Mp.2 - Nr.11A-hvitt hus 20.12.2012 15:32:57 11,64 mm/s Mp.2 - Nr.11A-hvitt hus 20.12.2012 11:44:54 14,99 mm/s

Hvorfor horisontal måling?

Anleggsarbeider nær byggverk Fare for utstøting i tunneler og bergrom 12

Triaksiell måling Vertikalt Horisontalt (L) Horisontalt (T) 23 11 24 38 13 23 57 25 62 24 31 32 17 29 26 Utdrag av måleresultater ved bevegelige sprengningsarbeider i en gate

Veiledning til NS 8141-1:2013 og NS 8141-2:2013 Vibrasjoner fra sprengning og annen anleggsvirksomhet Bestemme grenseverdi for byggverk og tilhørende enhetsladninger etter ny standard 14

Beregningseksempel Sprengning nær et industrilokale Type byggverk eller Faktor Ref. Verdi kilde NS 8141-1 Basisverdi, v₀, mm/s 35 Industri- og kontorbygg Byggverksfaktor, F b Tabell 1 1,2 Stål og betong Byggmaterialfaktor F m Tabell 2 1,2 Normal Byggtilstandsfaktor F t Tabell 3 1,0 Midlertidig Varighetsfaktor F v Tabell 4 1,0 Grenseverdi v f = 35 x 1,2 x 1,2 x 1,0 x 1,0 = 50 mm/s 15

Sone A og B ved dagsprengning Tegnforklaring A trykkbølgesone B overflatebølgesone D dybde d avstand (skråavstand) Q enhetsladning Kilde: Veiledning NS 8141 16

Beregning av frekvensveid svingehastighet fra ladningsmengde og avstand v = K F f G Q K G grunnkoeffisienten som avleses fra tabell 1 F Q faktor som leses av fra diagrammet på figur 3 V f beregnede toppverdien av frekvensveid svingehastighet i mm/s 17

Veiledning ny beregningsmetode for ladninger Q = K F d Q H 2 Ladningsmengden som resulterer i en gitt toppverdi av frekvensveid svingehastighet i en bestemt avstand, kan beregnes etter likning (2): 18

Erfaringer 19

Vurdering av de beregnede grenseverdiene Tenk igjennom gjennomførbarheten av prosjektet med de angitte grenseverdiene Er det nødvendig å benytte reduksjonsfaktorene som ligger innebakt i standardene En gammel bygning er ikke automatisk verneverdig eller historisk En gammel bygning kan være i like god stand som en nyere bygning 20

Praktiske forhold ved sprengningsarbeider Vibrasjoner fra sprengning avhenger av flere faktorer. De viktigste er: Sprengstoffmengde som omsettes pr. tennerintervall Innspenning (motstanden sprengstoffet møter når berget brytes løs) Kvaliteten på boringa (retning og hulldybde) Avstand mellom sprengningssted og byggverk Byggverkets plassering i forhold til utslagsretning på salva Grunnforhold Om det sprenges i dagen eller i tunnel/bergrom 21

Database-ekstremverdi i salve 22

Vurdering av ekstremverdi Orientering: (sitat fra standarden) Høyfrekvente vibrasjoner er særlig fremtredende på kort avstand og på fast berg og kan gi opphav til kraftige enkeltutslag som gir et feil bilde av risikopotensialet for skader 23

Database-utsving (amplitude) 24

Analyse av måledata Viktig å være klar over ved frekvensveid måling: -Måledataene er bearbeidet og må ikke brukes til analyse for å hente frem informasjon om utsving, akselerasjon og frekvens. -Dersom det skal utføres analyse av en hendelse, må en uveid datafil benyttes. 25

Plassering av målepunkt ved måling på bygninger Geofon skal som hovedprinsipp plasseres på grunnmur og boltes fast Maksimalt tillatt retningsavvik er 5 o fra måleaksen En geofon beregnet for vertikalmåling kan ikke benyttes til å måle horisontalt Ved montering på pusset overflate må det kontrolleres at det ikke er bom i pussen Pass på at monteringsstedet virkelig er en lastbærende del av grunnmuren Ved montering på tilhogde steinmurer må det velges store steiner som inngår som et bærende element i grunnmuren 26

Vatring av geofon 27

Utfordringer ved montering av geofon Monteringer som bør unngås: Avstand under ca. 5 m mellom bygning og sprengningssted Lette konstruksjoner som garasjer Skallmurer Grunnmurer av naturstein med løse blokker Treverk 28

Plassering på steinmur 29

Uheldig montering-skallmur utenpå grunnmurspapp 30

Uheldig montering-skallmur utenpå grunnmurspapp 31

Feilmåling på grunn av uheldig geofonplassering Måler på skallmur 153 mm/s Måler på fast berg 53 mm/s 32

Betydning av plassering av giver 33

Betydning av plassering av giver 34

Betydning av plassering av giver MP 1 kortvegg MP 2 hjørne MP 3 langvegg NS 8141-2013 NS 8141-2001 NS 8141-2001 NS 8141-2001 10,4 20,6 5,0 8,0 4,0 5,8 5,4 2,9 2,9 6,0 7,9 3,6 4,7 9,3 7,0 4,2 4,8 8,9 8,7 3,8 9,0 16,4 26,3 7,8 5,2 8,7 7,1 3,7 4,1 6,4 12,1 6,0 5,2 9,9 21,1 4,2 11,1 22,8 64,3 11,6 35

Utfordringer-lette grunnmurselementer 36

Eksempel på avvikende målinger ved måling på grunnmur og utvendig kledning av tre 15 cm over grunnmur Vibrasjoner målt på grunnmur Vibrasjoner målt på kledning Avvik (%) Svingehastighet (mm/s) Frekvens (Hz) Svingehastighet (mm/s) Frekvens (Hz) 4,25 52,2 7,9 69,2 +86 4,3 51,2 7,7 81,8 +79 3,35 56,1 4,25 61,3 +27 12,1 46,8 11,4 58,7-6 4,9 60,7 9,95 81,9 +103 7,95 77,7 20,3 83,3 +155 6,5 150 19,3 106 +197 Kilde: Nexconsult AS 37

Hva skjer videre Vi ønsker å finne bygninger som vi kan utsette for store vibrasjoner for å se når de begynner å få skader. Vi ønsker å komme frem til alternative målemetoder på bygninger som ikke har skikkelig grunnmur Vi ønsker å få bedre metoder for å kvalitetssikre målepunktene på en bygning Det blir utviklet et dataprogram som inneholder standardene, veiledningen og beregningsformler for både vibrasjonsgrenser, enhetsladninger og vibrasjonsnivå 38

Hvor kan man få kjøpt standardene? http://www.standard.no Kurs i bruk av NS 8141 og veiledningen 19. mars. Arrangør: Standard Norge 39

Takk for oppmerksomheten 40