Tverråa kraftverk inkludert biologisk mangfold
INNHOLD 1 INNLEDNING...4 1.1 BAKGRUNN...4 1.2 PROSJEKTBESKRIVELSE... 4 1.3 HYDROLOGISKE ENDRINGER... 6 1.4 FORMÅL... 7 2 METODE...8 2.1 PROSJEKTETS INFLUENSOMRÅDE... 8 2.2 DATAGRUNNLAG... 8 2.3 KONSEKVENSVURDERING... 8 2.4 AVBØTENDE TILTAK... 10 3 VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING...11 3.1 GEOLOGI OG LANDSKAP... 11 3.2 INNGREPSFRIE NATUROMRÅDER... 16 3.3 BIOLOGISK MANGFOLD... 18 3.4 FISK OG FERSKVANNSBIOLOGI... 25 3.5 KULTURMINNER OG KULTURMILJØ... 29 3.6 FRILUFTSLIV OG REISELIV... 29 3.7 LANDBRUK... 31 3.8 REINDRIFT... 32 3.9 SAMMENSTILLING AV KONSEKVENSER... 33 3.10 SAMMENLIKNING MED ANDRE NEDBØRFELT/NABOVASSDRAG... 34 4 AVBØTENDE TILTAK...35 4.1 MINSTEVANNFØRING... 35 4.2 TILPASNING AV TRASÉER FOR VEI OG RØR... 35 4.3 OMLØPSVENTIL... 35 5 KILDER OG LITTERATUR...36 5.1 MUNTLIGE KILDER... 36 5.2 LITTERATUR... 36 5.3 DATABASER OG ANNET... 37 VEDLEGG 1: KARPLANTER REGISTRERT I PROSJEKTOMRÅDET VEDLEGG 2: LAVARTER REGISTRERT I TVERRÅA VED KOTE 100 VEDLEGG 3. BILDER AV TVERRÅA VED ULIK VANNFØRING SWECO Grøner AS Side 3 av 42
1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Helgelandskraft AS og grunneierne ønsker å utnytte et fall i Tverråa mellom kote 121 og 13 til kraftproduksjon. Tverråa ligger nord for Tosbotn i Brønnøy kommune i Nordland fylke. Elva munner ut i Storelva, ca. 300 meter ovenfor Storelvas utløp i Tosenfjorden. En elvestrekning på ca. 1000 meter vil bli berørt av tiltaket. Planer om utbygging av Tverråa er unntatt behandling i Samlet plan for vassdrag. Mer omfattende utbyggingsplaner i vassdraget er plassert i kategori II, og kan ikke konsesjonssøkes (Miljøverndepartementet 1990). 1.2 Prosjektbeskrivelse Det blir presentert to utbyggingsalternativ for Tverråa kraftverk. Prosjektet innebærer ingen regulering i vassdraget. Inntaksdammen vil få en maksimal høyde på nivå med normalvannstanden i Mærratjernet. Kart over området, med de ulike elementene i prosjektet er vist i figur 1.1. Inntaket vil bli plassert ved kote 121 i Tverråa. Det skal anlegges en 6 m høy og 50 m bred dam 100 meter nedstrøms et lengre sakteflytende parti i elva, også kalt Mærratjernet. Denne vil medføre en heving av vannstanden på elvestrekningen opp til et nivå like under dagens normalvannstand i Mærratjernet. Det er svært bratt på begge sider av elva i dette området, og det vil bli en neddemming av areal i inntaksdammen på 2,5 dekar. Kraftstasjonen blir plassert vest eller øst for Tverråa i hhv. alternativ 1 eller 2 på ca. kote 13. Vannet vil deretter bli ført tilbake til Tverråa ca. 300 meter før denne renner ut i Storelva. I alternativ 1 vil vannveien på den øverste strekningen gå i boret sjakt. Denne vil munne ut i en ca. 230 meter lang sprengt tunnel. Fra utløpet av tunnelen og ned til kraftstasjonen vil vannveien gå som nedgravd rør over en strekning på 240 meter. I alternativ 2 vil vannveien gå i tunnel på 245 meter fra inntaksdammen. Fra utløpet av tunnelen og ned til kraftstasjonen vil vannveien gå som nedgravd rør over en strekning på 760 meter. For ytterligere informasjon om valg av tekniske løsninger henvises det til selve konsesjonssøknaden. Det må bygges ca 270 m midlertidig vei fra eksisterende skogsbilvei og fram til inntaksdammen. Det må også bygges veg frem til kraftstasjonen på 150 meter i alternativ 1. I alternativ 2 benyttes eksisterende skogsbilveg. Kraften skal føres fram via en ca. 1100 m lang 22 kv linje fra kraftstasjonen til eksisterende 22 kv linje. Linja vil bli lagt som jordkabel. Det må påregnes oppgradering av eksisterende linje i forbindelse med tilknytning av i alt seks omsøkte/planlagte kraftprosjekter i Tosbotn. Graden av oppgradering er avhengig av disse prosjektene i Tosbotn som får konsesjon. Overskuddsmasser fra boringen av tunnel skal benyttes til omfyllingsmasser rundt røret og til anleggelse av vei mellom eksisterende skogsbilvei og inntaksdam. Eventuelle overskuddsmasser skal mest sannsynlig benyttes til utfylling i forbindelse med planlagt utvidelse av Fjord Seafoods settefiskeanlegg ved utløpet av Leiråa lenger vest i Tosbotn. Det er flere egnede alternativ for plassering av masser som ikke kan benyttes til dette formålet. SWECO Grøner AS Side 4 av 42
SJAKT TUNNEL TVERRÅA KRAFTVERK ALT. 1 Kraftstasjon, planlagt Inntak, planlagt Inntaksdam Vannvei-rør, planlagt Vannvei-tunnel, planlagt Utløpskanal Vei-permanent, planlagt Midlertidig vei Vei-eksisterende 0 100 200 300 400 500 Meter Linje-nedgravd, planlagt Figur 1.1: Kart over prosjektområdet med inntegnet inntak, vannvei, kraftstasjon og veg. SWECO Grøner AS Side 5 av 42
1.3 Hydrologiske endringer De hydrologiske endringene som følge av prosjektet er begrenset til strekningen mellom høyeste vannstand i inntakskulpen og utløpet fra kraftstasjonen i Tverråa. Tiltaket vil medføre noe redusert oppvarming av vannet på sommeren og en noe redusert avkjøling på vinteren. Disse effektene blir imidlertid helt marginale, og vil ikke ha praktisk betydning utover helt lokalt i prosjektområdet. På strekningen mellom kraftstasjonen og Storelva vil vannføringen bli som i dag. Unntak fra dette kan være i forbindelse med stopp av kraftverket i situasjoner når det naturlige tilsiget er for lite til drift av kraftverket. I slike situasjoner vil vannet bli sluppet i elva over inntaksdammen, og det vil ta noe tid før vannet kommer til området nedstrøms kraftstasjonen. Av figur 1.2 går det fram at det i flomperioder fortsatt vil gå mye vann i Tverråa, men at det i store deler av året vil bli svært lav vannføring mellom inntaket og utløpet fra kraftstasjonen. I år med middels vannføring vil kraftverket være i drift i ca. 210 dager. I ca. 150 dager vil vannføringen være for liten til å drive kraftstasjonen (< 1 m 3 /s), og vannet vil renne over inntaksdammen. Varighetskurven (figur 1.3) viser at det vil være større vannføring enn kraftverkets slukeevne (5,1 m 3 /s) i 8 % av vinterperioden (1/10 30/4) og i 24 % av sommerperioden (1/5 30/9). Dette utgjør ca. 52 dager. Dette betyr at det i ca. 200 dager i året vil bli en viss restvannføring i elva mellom inntaksdammen og kraftstasjonen. I de andre 160 dagene vil restfeltet bidra til en viss og økende vannføring fra inntaksdamen og ned til kraftstasjonen. Det er foreslått en minstevannføring på 0,16 m 3 /s fra 1. mai til 30. september og 0,08 m 3 /s fra 1. oktober til 30. april. For ytterligere informasjon om hydrologiske forhold henvises det til konsesjonssøknaden. 10,0 9,0 Tverråa, vannføring nedenfor inntaket - middels år - 1977 Før utbygging Etter utbygging 8,0 7,0 Vannføring (m 3 /s) 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 31. des. 31. jan. 28. feb. 31. mar. 30. apr. 31. mai. 30. jun. 31. jul. 31. aug. 30. sep. 31. okt. 30. nov. Figur 1.2: Vannføringen i elva rett nedstrøms inntaksdammen i Tverråa i et middels år før (blå heltrukken) linje, og etter (rød stiplet linje) gjennomføring av prosjektet SWECO Grøner AS Side 6 av 42
Varighetskurver, Tverråa ved inntak 200%, 1930-2000 10,0 9,0 8,0 Varighetskurve sommer Varighetskurve vinter Min. slukevne Maks. slukevne Varighetskurve for året 7,0 Vannføring, m 3 /s 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Varighet, % av tid Figur 1.3. Varighetskurve for kraftverket. Minste og største slukeevne i kraftverket er inntegnet. 1.4 Formål Denne rapporten skal inngå som vedlegg til konsesjonssøknaden for Tverråa kraftverk og beskriver dagens situasjon i vassdraget, naturinngrep som følge av utbyggingen og konsekvenser innen relevante miljøtema. Det vil bli gjort en sammenligning av alternativene, og det vil bli foreslått avbøtende tiltak og eventuelle behov for oppfølgende undersøkelser. SWECO Grøner AS Side 7 av 42
2 METODE 2.1 Prosjektets influensområde Hydrologisk er tiltaket avgrenset av inntaksdammen og utløpet fra kraftstasjonen i Tverråa. De direkte virkningene av tiltaket vil bare omfatte den strekningen av vassdraget som får endret de hydrauliske forholdene (vannføring, strømhastighet og bunnsubstrat), og de områdene på land hvor det skal graves, bygges eller trekkes kraftledninger. Influensområdet for enkelte tema kan imidlertid være større. Dette omfatter en sone der tiltaket kan få ulike indirekte virkninger på et fagtema. For fagtema landskap, vil for eksempel hele området som tiltaket er synlig fra, defineres som tiltakets influensområde. 2.2 Datagrunnlag Som grunnlag for vurderingene ligger både eksisterende skriftlig materiale, samtaler med lokalkjente, grunneiere, samt egne observasjoner og undersøkelser. Fylkesmannen i Nordland, Nordland fylkeskommune og Sametinget er kontaktet for å få informasjon om kjente og potensielle miljø- og kulturminneverdier i prosjektområdet. Det er lite kunnskap om området. Brønnøy kommune har vært kontaktet pr. post og telefon for informasjon om prosjektområdet. Kommunen har også lite informasjon. Egne observasjoner og undersøkelser ble gjort i juli og august 2005. 2.3 Konsekvensvurdering En konsekvensvurdering av et småkraftverk må følge samme logikk og systematikk som benyttes ved konsekvensutredninger etter Plan- og bygningsloven. Et sentralt trekk ved utredningene er inndelingen i fire faser: registreringsdel verdsetting omfangsutredning konsekvensutredning En annen grunnleggende ramme er avgrensningen av hvilke tema som skal utredes. En liste over tema er gitt i NVEs veileder 1-1998. Hvilke tema som er relevante blir imidlertid vurdert fra sak til sak. Når det gjelde fagtema biologisk mangfold, er det laget en egen veileder for hvordan dette skal presenteres (Brodtkorb og Selboe, 2004). Selv om det i den veilederen er lagt opp til at biologisk mangfold skal presenteres i egen rapport, har vi valgt å innarbeide dette temaet i den generelle konsekvensvurderingen av tiltaket. Å framskaffe full oversikt over dette innen et geografisk område av en slik størrelse er en uoverkommelig oppgave innenfor forsvarlige rammer. Denne utredningen konsentreres derfor om naturtyper og ferskvannslokaliteter (DN håndbøker 13 og 15) når det gjelder egne undersøkelser. I tillegg tas eksisterende kunnskap om vilt og rødlistearter med i vurderingene. For de påviste naturtypene gjøres det en vurdering av sannsynligheten for at det ville bli funnet rødlistearter ved en mer inngående studie av enkeltgrupper av dyr og planter. 2.3.1 Registrering og verdivurdering Det enkelte fagområdet blir i registreringskapitlet omtalt slik situasjonen er i dag innenfor utredningsområdet. Denne delen er en verdinøytral og faktaorientert omtale, som danner grunnlaget for vurdering av verdier og omfang av tiltaket. Registreringene kan deles inn i en overordna beskrivelse og registreringer av enkeltobjekter. SWECO Grøner AS Side 8 av 42
Det faglige grunnlaget for verdivurderingene for det enkelte fagtema fremgår av kapittel 3. Det blir tatt hensyn til influensområdets geografiske utstrekning, og dets betydning i en større sammenheng lokalt og regionalt. I tillegg blir det vurdert eventuelle enkeltobjekters forekomst i influensområdet. I DNs håndbok for kartlegging av naturtype, er det beskrevet en metode for verdsetting av verdifulle områder for biologisk mangfold. I en slik kartlegging er det de verdifulle områdene som skal identifiseres og verdivurderes. I denne rapporten er det et gitt område som skal vurderes med hensyn på verdi for blant annet biologisk mangfold. Oppgaven blir derfor litt forskjellig fra det som er utgangspunktet i håndboka. Vi velger derfor en annen skala for verdifastsetting enn det som er gjort i håndbok 13. Skalaen for verdivurderingene er lik for alle fagtema som vurderes i denne rapporten. Verdivurderingen gis i en firedelt skala: liten, middels, stor og svært stor verdi. Stor verdi tilsvarer det som i håndboka benevnes som viktig område, mens kategorien svært stor verdi tilsvarer svært viktig i håndboka. 2.3.2 Omfang av påvirkning og konsekvens Med omfang av påvirkning menes hvordan de fysiske endringene som følger av tiltaket konkret vil påvirke det enkelte fagtema. Det gjøres en vurdering av hvor sårbart miljøet er for tiltaket og det skilles mellom anleggsfase og driftsfase. Graden av påvirkning blir gradert etter en firedelt skala på samme måten som verdivurderingen: liten, middels, stor og svært stor. Det er her underforstått at påvirkningen er negativ. Tiltak som gir positivt omfang for naturmiljø er sjeldent. Riving av kraftledninger er et eksempel. For fagtema som jordbruk, skogbruk og reindrift kan det imidlertid forekomme at et slikt tiltak i sum har positive konsekvenser. Konsekvensvurderingen innebærer at verdien av prosjektets influensområde for et fagtema er en funksjon av tiltakets grad av påvirkning av samme fagtema. Dette er skjematisk vist i figur 2.1. SWECO Grøner AS Side 9 av 42
Figur 2.1. Illustrasjon av metode for utredning av konsekvens. Konsekvensen blir uttrykt som en funksjon av områdets verdi for fagfeltet og tiltakets grad av negativ eller positiv påvirkning. 2.4 Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak innebærer i denne sammenheng justeringer/endringer av tiltaket, med klare fordeler for et eller flere av de vurderte fagfeltene. For eksempel å ha en minstevannføring, endre plassering av inntak eller utløp, eller endre plassering av atkomstveier. Dersom det foreslås avbøtende tiltak, bør disse være økonomisk balanserte i forhold til nytteverdien. Et avbøtende tiltak vil redusere den negative konsekvensen av tiltaket. Det er en forutsetning at det ved forslag om avbøtende tiltak også vurderes hvor mye den negative konsekvensen av tiltaket blir redusert. SWECO Grøner AS Side 10 av 42
3 VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING 3.1 Geologi og landskap 3.1.1 Verdivurdering Det meste av Tverråa, og hele strekningen hvor det planlegges fysiske tiltak, ligger i et område som består av granitt og monzonitt. Dette er berggrunn som forvitrer seint. Lenger opp i elva er det større områder med glimmergneis, glimmerskifer og kvartsitt. Dette er berggrunn som forvitrer lettere, og som bidrar til bedre vekstvilkår for planter og dyr. Kart over berggrunnen rundt Tverråa er vist i figur 3.1. Figur 3.1. Berggrunnen i prosjektområdet og tilstøtende arealer (kilde: www.ngu.no). Blå og lys blå: marmor og kalksilikatgneis; lys grønn: glimmergneis og glimmerskifer; gul: kvartsitt; rød: granitt; rosa: monzonitt. Med unntak av Tverråas nedre del finnes det lite løsmasseavsetninger i nedbørfeltet. Det er ikke registrert større grus- eller pukkforekomster i området (www.ngu.no). Prosjektområdet ligger i landskapsregionen som omfatter fjordbygdene på Møre og i Trøndelag (Elgersma, 1998). Denne regionen strekker seg fra Moldefjorden i sør til SWECO Grøner AS Side 11 av 42
Tosenfjorden i nord. Regionen preges av åpne fjordlandskap med markerte fjordløp (Elgersma og Asheim, 1998). Hele prosjektområdet består av et atskilt landskapsrom, ei mer eller mindre definert bekkekløft som er resultat av isens tilbaketrekking og vannets graving i berggrunnen. Bekkekløfta tiltar i mektighet fra utløpet og oppover, og avtar igjen like ovenfor inntaksstedet (figur 3.2). Elva er lite synlig på den strekningen som vil bli berørt. Fra ca. kote 121 ligger Mærratjernet, som er et sakterennende område/innsjø i elva med betydelig vannstandsvariasjon avhengig av nedbør og snøsmelting. Vannstandsmålinger har vist at vannstanden varierer med inntil 3 meter i løpet av et år. Stadige oversvømmelser styrer vegetasjonsutviklingen og landskapet i området. Ovenfor inntaksstedet åpner dalen seg, og går gradvis over i fjellandskap med slakere dalsider og fjelltopper. Små, spredte koller gir landskapet et småkupert preg. Et vern av Lomsdal-Visten nasjonalpark er under utredning. Området ligger rett nord for prosjektområdet. Tverråa kraftverk vil ligge sør for den foreslåtte nasjonalparken, men i et eget landskapsrom som starter rett sør for den planlagte grensa for verneområdet. I forbindelse med konsekvensutredning av vern er det gjennomført konsekvensutredninger innenfor en rekke fagtema. Det eneste området av særskilt verdi som er beskrevet i denne utredningen er en ravinedal rett sør for inntaksdammen. Denne er beskrevet i kapittel 3.3. Biologisk mangfold.. Figur 3.2. Tverråa sett fra nord mot Tosbotn. Planlagt inntaksdam er markert med rødt. SWECO Grøner AS Side 12 av 42
Tverråa er kun synlig ved ferdsel i umiddelbar nærhet fordi elva går i en trang V-dal og gjennom skogsvegetasjon på hele strekningen som blir berørt. Det er drevet en del plukkhogst og flatehogst i området, og en betydelig andel av granskogen i nedre deler er plantet. Hele prosjektområdet har imidlertid et preg av naturlandskap (figur 3.3). Figur 3.3. Nedre del av Tverråa sett fra sørvest. Landskapet i prosjektområdet har middels verdi. 3.1.2 Konsekvensvurdering Tiltaket vil påvirke landskapet ved at det blir en reduksjon av vannføringen i Tverråa mellom inntaket og kraftstasjonen store deler av året (kap. 1.3). i vedlegg 3 er det vist bilder fra tre ulike tidspunkt i Tverråa rett nedstrøms kraftstasjonen. Elva er bredere her enn lenger opp, og lave vannføringer synes mer i slike områder. Bildene er tatt med for å illustrere vanndekt areal ved ulike vannføringer. På avstand vil ikke den berørte elvestrekningen i Tverråa framstå som en naturlig elv når det kun går restvannføring. En slik vannføring forekommer også i dag under upåvirkede forhold, men antall dager med svært lite vann vil bli langt større etter gjennomføring av tiltaket. Tiltaket vil på tross av dette ha liten negativ påvirkning på landskapet pga elvas manglende synlighet. Den nederste del av vannveien ned til kraftstasjonen vil bli nedgravd rør. Dette vil berøre et belte på ca. 20 meter der skog må tas bort og det graves en grøft. Denne fylles igjen etter utbygging og vegetasjonen vil gradvis komme tilbake. Alternativ 2 vil få et betydelig lengre SWECO Grøner AS Side 13 av 42
rør enn alternativ 1. Rørtraseen vil bli lite synlig etter revegetering. Boring og sprenging av tunnel på den øverste strekningen av vannveien vil føre til at vannveien ikke blir synlig. Tiltaket vil ha en liten til middels negativ påvirkning av landskapet langs de nedre deler av Tverråa. Inntaksdammen i Tverråa vil medføre at et areal på ca 2,5 dekar blir neddemt. Vannstanden i inntakskulpen vil vanligvis ligge på et høyt nivå for å oppnå størst mulig fall, og vannstanden vil i perioder med mye nedbør eller snøsmelting heves slik at det blir en viss oppstuving av vann til de første strykene i Mærratjernet. Etablering av inntakskulpen vil medføre negativ påvirkning av landskapet i dette området både ved bygging av selve dammen, og ved at eksisterende kulp i korte perioder vil bli noe større enn i dag. Dette er imidlertid også tilfellet i tilsvarende perioder i dag fordi utløpet av Mærratjernet er trangt. Vannstandsvariasjonen er svært stor i Mærratjernet i dag. En liten økning av normalvannstanden på 0,5 meter i perioder vil derfor ikke bli særlig merkbar. Områdene omkring inntaksdammen har dels tett granskog (på østsiden), mens det er glissen vegetasjon på vestsiden på grunn av bratt topografi og delvis ur (figur 3.4).. Figur 3.4. Inntaksdammen skal etableres rett nedstrøms utløpet av denne kulpen (Mærratjernet) i Tverråa. Det området som vil bli berørt er ikke synlig fra utkikkspunkter i nærområdet. Selve kraftstasjonsbygningen vil bli plassert i dagen i et område med relativt storvokst granskog. Den blir derfor lite synlig med unntak av i nærområdene. Kraftstasjonen vil få en grunnflate på ca 60 m 2, og vil bli utformet med i tråd med lokal byggeskikk. Utløpet fra kraftstasjonen vil gå tilbake til Tverråa før denne munner ut i Storelva. Selve kraftstasjonen med tilhørende utløp blir vurdert til å ha liten negativ påvirkning på landskapet. SWECO Grøner AS Side 14 av 42
TVERRÅA KRAFTVERK For å gjennomføre prosjektet må det anlegges en vei fra eksisterende skogsbilvei og fram til inntaket. Det går ingen veier i dette området i dag. Veien blir liggende i et terreng med delvis tettvokst skog og delvis uten skog. Det er en del myrer i dette området. Ved valg av alternativ 1 vil det bli behov for en permanent veg på ca. 150 meter fra eksisterende veg til kraftstasjonen (figur 3.5). Figur 3.5. Illustrasjonsfoto av nedre del av Tverråa sett fra sørvest etter utbygging, med kraftstasjon, vei og rørtrase frem til påhugg. Dette viser situasjonen etter at vegetasjon er kommet delvis tilbake i rørtraseen. Kraften fra dette anlegget skal føres fram til eksisterende linje i Tosbotn. Det skal benyttes jordkabel til dette. Kabelen vil i store trekk legges i grøften langs eksisterende vei. På enkelte strekninger vil den, for å redusere lengden, bli lagt i kortere trase enn selve veien. Legging av jordkabel framfor bruk av tradisjonelle luftspenn blir vurdert som positivt for prosjektets landskapsmessige påvirkning. Vei og kraftlinje blir samlet sett vurdert til å gi middels negativ påvirkning på landskapet i prosjektområdet. SWECO Grøner AS Side 15 av 42
En utbygging vil ikke komme i direkte konflikt med den foreslåtte nasjonalparken Lomsdal- Visten. Det eneste inngrepet som vil kunne ses fra nasjonalparken er anleggsvegen fra eksisterende traktorveg til inntaksdammen. Hele tiltaket sett under ett blir vurdert til å ha liten negativ påvirkning på landskapet. Når landskapet i prosjektområdet har middels verdi, og den negative påvirkningen blir vurdert til liten negativ, har prosjektet liten til middels negativ konsekvens for fagtema landskap (jf fig. 2.1). 3.2 Inngrepsfrie naturområder Det er en nasjonal målsetting å forsøke å bevare inngrepsfrie naturområder (INON). Dette gjelder spesielt de villmarkspregede naturområdene som ligger mer enn fem kilometer fra tyngre tekniske naturinngrep. Inngrepsfrie naturområder er definert av Direktoratet for naturforvaltning. Arealer som ligger fra en til tre kilometer fra tyngre tekniske naturinngrep ligger i inngrepsfri sone 2. Områder som ligger fra tre til fem kilometer fra slike inngrep ligger i inngrepsfri sone 1, mens områder som ligger mer enn fem kilometer fra tyngre tekniske inngrep, karakteriseres som villmarkspregede naturområder. Med tyngre tekniske naturinngrep forstås veier, kraftlinjer, regulerte vann, elver og bekker mv. (www.dirnat.no). 3.2.1 Dagens situasjon og verdivurdering I henhold til eksisterende INON-kart ligger hele prosjektområdet utenfor INON-områder (figur 3.6). Bakgrunnen for dette er traktorvegen som er anlagt langs Tverråa. I nærheten av tiltaksområdet er det imidlertid INON-områder i nord. Nord og sør for Tverråas nedbørfelt ligger det et sammenhengende inngrepsfritt område på ca 1500 km 2. Dette er et av største sammenhengende villmarkspregete områder i Nordland. Berørt elvestrekning, vei fram til inntak og planlagt trase for kraftledning ligger utenfor INON-områder. Verdien av inngrepsfrie områder i prosjektområdet er middels. SWECO Grøner AS Side 16 av 42
Figur 3.6: Inngrepsfrie naturområder i og ved prosjektområdet. Arealer som ligger fra 1 til 3 km fra tyngre tekniske inngrep (sone 2) er markert med lysegrønt. Arealer som ligger fra 3 til 5 km fra tyngre tekniske inngrep (sone 1) er markert med mellomgrønt. Arealer som ligger mer enn 5 km fra tyngre tekniske inngrep (villmarkspregete områder) er markert med mørkegrønt (kilde: Direktoratet for naturforvaltning). 3.2.2 Konsekvensvurdering Tiltakene som planlegges, kommer inn under definisjonen tyngre tekniske naturinngrep. Dette gjelder både den delen av vassdraget som får endret vannføring, og veien fram til inntaket. Prosjektet vil imidlertid ikke medføre endring av status for noen av de tre kategoriene av INON-områder, fordi hele tiltaksområdet ligger utenfor INON-områder. Det vil ikke bli konsekvenser for fagfeltet. I figur 3.7 er inntak, vannvei og kraftstasjon tegnet inn. En utbygging vil ikke påvirke utbredelsen av INON-områder. SWECO Grøner AS Side 17 av 42
Figur 3.7. Figuren viser INON-områder i dag og tiltaket inntegnet. Sirkel er inntak, strek er driftsvannvei og rektangel er kraftstasjon. Tverråa kraftverk vil ikke påvirke utbredelsen av inngrepsfrie områder. Verdien av inngrepsfrie områder i prosjektområdet er middels til stor, men tiltaket vil ikke medføre konsekvenser for fagtema inngrepsfrie naturområder fordi de ikke vil bli påvirket. 3.3 Biologisk mangfold Biologisk mangfold kan defineres slik: Variasjon av livsformer (planter, dyr, mikroorganismer), deres arvestoff og det kompliserte samspillet de er en del av. Variasjonen i naturen kan måles og beregnes på tre ulike nivå: arveanlegg (gener), arter og økosystemer. Sentrale myndigheter har etablert et program for kartlegging av biologisk mangfold i Norge. Direktoratet for naturforvaltning har utarbeidet følgende håndbøker som gir føringer for hvordan kommunene skal gjennomføre kartlegging av ulike elementer av det biologiske mangfoldet: SWECO Grøner AS Side 18 av 42
Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold (DN-håndbok 13-1999) Viltkartlegging (DN-håndbok 11-1996 (revidert i 2000)) Kartlegging av ferskvannslokaliteter (DN-håndbok 15-2000) Kartlegging av marint biologisk mangfold (DN-håndbok 19-2001) I tillegg er det laget en rapport med liste over arter som er sjeldne, sårbare eller truede i Norge: Nasjonal liste for truede arter 1998. (DN-rapport 1999-3) 3.3.1 Verdivurdering Brønnøy kommune har foretatt en registrering av biologisk mangfold (naturtyper og vilt) på sine arealer (Brønnøy kommune, 2003). Det er ikke utført kartlegging av biologisk mangfold i ferskvann etter DNs håndbøker (henholdsvis DN-håndbok 11-1996 og 15-2000) i Brønnøy. Ingen områder i Tosbotn er med i biologisk mangfold-kartleggingen. I forbindelse med konsekvensutredning av forslag om opprettelse av nasjonalpark i Lomsdal/Visten er det gjennomført og gjennomføres det en rekke utredninger i området, bl.a. innenfor naturmiljø. Det er blant annet gjennomført en naturtypekartlegging som også omfatter Tverråas nedbørfelt. Konsekvensutredningen av nasjonalparken er sendt på høring med frist for uttalelser 1. juni 2006. Flora og vegetasjon/naturtyper Klimaet er i stor grad styrende for vegetasjonen. I Norge varierer klimaet mye både fra sør til nord og fra vest mot øst. I nord-sør-gradienten er det temperatur som er det viktigste elementet, men lysforhold er også av betydning. I øst-vest-gradienten er det nedbørforholdene og snødekket som er mest betydningsfullt. Klimaet varierer også sterkt i forhold til høyde over havet. Dette har sammenheng med både nedbørsmengder, temperatur, vind og snøforhold. En vegetasjonstype består av flere plantearter som ofte opptrer sammen fordi de har relativt like krav til voksested og klima. Enkelte arter er spesialister som bare forekommer på helt spesielle voksesteder, mens andre er mer bredspektret og utgjør de vanlige artene som man finner på mange ulike voksesteder. Det er derfor flytende overganger mellom vegetasjonstypene, men inndelingen i vegetasjonstyper fungerer godt for å beskrive hovedtrekkene i vegetasjonen. Hvilken vegetasjonstype som finnes i et område er altså geografisk sett avhengig av både plassering i nord-sør-gradienten, påvirkning fra havet og høyde over havet. Andre faktorer som har betydning for utbredelse av vegetasjonstyper og arter er berggrunnsforholdene. Lett nedbrytbare bergarter avgir mer plantenæringsstoff enn harde grunnfjellsbergarter. Nedenfor marin grense er det ofte gode voksevilkår for planter der det er løsmasser. Marin grense i prosjektområdet går ved 130 moh. Dette betyr at hele elvestrekningen som blir berørt av en utbygging ligger nedenfor marin grense. Nedbørfeltet til Tverråa omfatter høydegradienten fra ca. 1000 moh (Breidvasstinden, Grunnvasstinden, Toerfjellet og riksmålstinden) til ca. 5 moh (Tverråas samløp med Storelva). De høyeste delene av prosjektområdet ligger i den nordboreale vegetasjonssone, mens resten av prosjektområdet ligger i den mellomboreale vegetasjonssone. Den klimatiske skoggrensen i området går på ca. 300-350 moh. Typiske trekk for den nordboreale sonen er glissen barskog og bjørkeskog. Typiske trekk for mellomboreal sone er barskog og myr. Vegetasjonen inndeles også med hensyn til hvor sterkt den er påvirket av nærhet til havet. Denne inndelingen benevnes med seksjoner (Moen, 1998). Hele nedbørfeltet tilhører den klart oseaniske seksjon. Typiske trekk for denne seksjonen er forekomsten av bakkemyrer og vestlige arter som rome og klokkelyng. Det er et stort antall dager med nedbør i løpet av SWECO Grøner AS Side 19 av 42
året, og seksjonen utgjør vestgrensen for gran i Norge. Den inneholder sjeldne skogstyper av gran, spesielt på næringsrike områder. I prosjektets influensområde er det i dag ingen vernede områder. I Tverråas nedbørfelt er det flere verdifulle naturtyper. Flere av disse er foreslått underlagt beskyttelse. Disse områdene er Svartvasslia, Lessenget og Tverråa. Svartvasslia er tatt ut av verneplan for barskog, men deler av området ligger innenfor den foreslåtte nasjonalparken Lomsdal-Visten. Lessenget og Tverråa er registrert som viktige naturtyper som del av utredning av nasjonalparken Lomsdal-Visten, og foreslått forvaltning av områdene er hhv. anbefales forvaltet uten menneskelige inngrep og anbefales satt av urørt. Lokaliteten Tverråa er beskrevet som ei viktig bekkekløft i forbindelse med utredning av vern i Lomsdal-Visten (figur 3.4)(Heggland et al 2004). Denne ravina ligger ca. 300 meter nedenfor inntaksdammen, og er markert på figur 3.8. Naturtypebeskrivelsen er som følger: Sørvendt bekkekløft der Tverråa har gravd seg ganske dypt ned i berggrunnen. Bratte skråninger på begge sider. Kompakt granskog dominerer, mest av småbregnetype, i øvre deler blåbærskrubbær-skog, ned mot elva små partier storbregneskog. I sør dyp, markert ravine som munner ut i Tverråa fra øst. Skogen er hardt plukkhogstpåvirket; ganske homogent preg, svakt flersjiktet, svært lite dødved. Tydelig gamle trær er få, men enkelte spredte og ganske grove individer skaper litt variasjon. Korsmo m.fl. (1993) har bort to trær til 225 og 250 år. Skogklimaet er tydelig fuktig, men trolig ganske vindutsatt. Derfor mangler krevende lavarter i stor grad. En nordvendt helling i nord og særlig ravina i sør er avvikende: særlig ravina har svært beskyttet beliggenhet og er trolig det området i hele Svartvasslia-lokaliteten med fuktigst lokalklima. Her står en del skogsnelle i bunnsjiktet. I tillegg til skrukkelav og groplav inngår litt skjegglav på trærne, og det ble påvist trådragg svært sparsomt på ei gran. I øvre del av ravina er det bygd vei og hogd ei lita flate. Dette har åpnet skogen også videre nedover for kanteffekter. Det bør på sikt etableres en bred buffersone opp gjennom hele ravina, også den øvre del som nylig er avvirket. Konklusjon: Fuktig, men hardt påvirket granskog i bekkekløft. En viss verdi for fuktighetskrevende arter. Ravina i sør har ganske stor verdi, og kan muligens betraktes som restaureringsbiotop for boreal regnskog. Figur 3.8. Naturtypelokalitet Tverråa er en sideravine til Tverrådalen. SWECO Grøner AS Side 20 av 42
TVERRÅA KRAFTVERK Ved kote 50 er det et litt trangere parti i elva der en liten foss danner sprut. I dette området ble det funnet mer fuktkrevende plantearter som rosenrot, kvann og gråurt (figur 3.9). Figur 3.9. Fuktkrevende vegetasjon ved kote 50. I august 2006 ble det samlet inn lav på den mest fuktpåvirkede strekningen i Tverråa (ca. kote 100)(bilde 3.10). Det ble lett etter lav på døde trær, blokkstein og fjell i et belte langs elva. Prøver ble samlet inn og sendt til lavekspert for analyse. Det ble tatt bilder av skorpelav, og disse ble sendt til lavekspert for analyse. Skorpelav er svært vanskelig å få med seg fordi den sitter fast på fjell og må skjæres/bores løs. Det ble ikke funnet rødlistede lavarter. De artene som ble funnet er trivielle og vidt utbredte arter (vedlegg 2). Noen av artene, for eksempel lungenever og skrubbenever, indikerer en viss fuktpåvirkning. Undersøkelsen av lav utelukker ikke at det lever rødlistede arter i Tverråa. Det er imidlertid nå gjennomført undersøkelser i området både av Siste sjanse (i forbindelse med konsekvensutredning av Lomsdal-Visten) og nå i forbindelse med denne saken. Dersom det lever rødlistede lavarter i området ville de sannsynligvis bli registrert etter to ulike befaringer/feltarbeid. SWECO Grøner AS Side 21 av 42
TVERRÅA KRAFTVERK Figur 3.10. Undersøkt strekning i Tverråa ved kote 100. Generelt sett er det lite lav på granskogen og på bergene langs hele Tverråa fra kote 120 og ned til samløpet med Storelva. Elva er sørvendt, det er god ventilasjon i elvekløfta, og berggrunnen er sur og fatting på kalsium og andre næringsstoffer. Elva går i et jevnt fall på hele strekningen med småfosser mellom strie strykstrekninger. Bortsett fra ved kote 100 og kote 50 er det få markerte sprutsoner/spesielt fuktpåvirkede habitater. Potensialet for funn av spesielt fuktkrevende og rødlistede lav- og mosearter er derfor lite. I tabell 3.1 er vegetasjonstypene i prosjektområdet beskrevet skjematisk, på bakgrunn av befaring i området. SWECO Grøner AS Side 22 av 42
Tabell 3.1. Oversikt over vegetasjonstyper i prosjektområdet. Inndelingen følger i all hovedsak Fremstad (1997). Gruppe Type Utforming Forekomst i regionen Forekomst i det undersøkte området Rasmark-bergog kantvegetasjon Øst for Tverråa på ca. kote 130-160 Øst for inntaksområdet I Mærratjernet oppstrøms inntakskulpen Fattigmyrvegetasjon Sumpkratt- og sumpskogvegetasjon Blåbærskog Blåbær-utforming Vanlig Småbregneskog Vanlig Rasmark Heigråmose-utforming Vanlig Skog- og krattbevokst myr Fattig fastmattemyr Elvesnelle-utforming Lav/Mose- og lyngskogvegetasjon Bregne-skrubbærutforming Vannkantvegetasjon Elvesnelle-starrsump Rabbevegetasjon Greplynglav/moserabb Heigråmose-stivstarrutforming Skogsmyr-utforming Klokkelyng-rome Vanlig Vanlig Vanlig Vanlig Fattig sumpskog Vanlig utforming Vanlig I kraftstasjonsområdet og langs eksisterende traktorveg Langs hele Tverråa På vestsiden av Tverråa fra ca. kote 50 til 120 Mærratjernet (oppstrøms inntaket) I høyereliggende områder i nedbørfeltet Arealene som ligger langs Tverråa består av naturtyper som er vanlige i regionen, og uten spesiell interesse med hensyn til flora og vegetasjon. De områdene som ligger direkte i prosjektets influensområde har derfor liten verdi for flora og vegetasjon. Vilt Med vilt menes i denne sammenheng alle arter som omfattes av bestemmelsene i viltloven. Det vil si amfibier, krypdyr, fugl og pattedyr. I områdene rundt Tverråa ble det ikke observert amfibier. I prosjektområdet er det forekomst av de pattedyrartene som er vanlig forekommende i regionen. Det er en solid elgbestand i området. De viktigste beiteområdene i prosjektets influensområde er skogsområdene og hogstområdene i Tverrådalen og Godvassdalen. I nedre deler av prosjektområdet er det sporadiske observasjoner av rådyr. Det antas at oter benytter Tverråa som næringsområde, men dette er sannsynligvis kun snakk om sporadisk utnyttelse, fordi elva har lite fisk før en kommer opp til Mærratjernet. Oter står på den norske lista over truede arter, men bestanden har økt kraftig langs kysten de siste årene. SWECO Grøner AS Side 23 av 42
I Tosbotn er det en beverbestand som resultat av utsetting for ca. 50 år siden. Det er sannsynlig at bever har tilhold i de sakterennende områdene i Mærratjernet, men det ble ikke observert bevergnag ved befaring av området. Gaupe og jerv er ofte observert i dette området. Jerv er mest vanlig i området. Det er ikke foretatt noen kartlegging av fuglefaunaen i området i kommunens regi. Under befaring ble det ikke registrert fuglearter, bortsett fra vanlig forekommende fugl. Det må antas at fjellsidene i Tverrådalen benyttes sporadisk som hekkeområde for rovfugl som havørn, kongeørn og fjellvåk. Grunneierne opplyser at det observeres færre rovfugl nå enn før i tiden. Det sakterennende området sør for Svartvatnet antas å ha bestander av andefugl. Fossekall antas å være vanlig i Tverråa, men ble ikke observert ved befaring. I høyereliggende områder i nedbørfeltet er det bestander av både lirype og fjellrype. Bestandene av skogsfugl opplyses av grunneierne å være svært små. Det observeres knapt orrfugl eller storfugl i skogsområdene. Samlet har prosjekts influensområde middels verdi for biologisk mangfold. 3.3.2 Konsekvensvurdering Fysiske tiltak som vil påvirke biologisk mangfold i dette prosjektet er: Bygging av inntaksdam i Tverråa, Oppstuving av vannstanden i Mærratjernet i nedbørperioder, Tunnelpåslag i nedkant av en ravine, Redusert vannføring på strekningen mellom inntaksdammen og kraftstasjonen, Legging av rør fra utløp av tunnel til kraftstasjonen, Anleggsvei fra eksisterende traktorveg til inntaksdammen, Legging av jordkabel for framføring av strømmen som produseres i anlegget. Vannstandsvariasjonen i Mærratjernet danner grunnlaget for den fuktkrevende vegetasjonen langs elva. Vannstanden her varierer i betydelig grad i dag, og vegetasjonen her er tilpasset dette. I flomperioder vil oppstuvingen av vann i inntaksdammen føre til at vannstanden blir noe mer hevet enn i dag i korte perioder. Det er svært raske variasjoner i vannstanden her i dag, og det er snakk om store variasjoner bare i løpet av timer i naturlig situasjon. Vegetasjonen her er godt tilpasset variasjoner i vannstand, og består av arter som er tilpasset slike betingelser. Etablering av inntaksdammen antas derfor ikke å påvirke vegetasjonen langs Mærratjernet. Den reduserte vannføringen kan føre til at vegetasjonen langs vassdraget får noe redusert vanntilførsel. Det er imidlertid ingen utpreget elvekantskog langs Tverråa. Elvekanten blir raskt bratt, og vanntilførselen til vegetasjonen er derfor i stor grad et resultat av tilførsel av vann fra sig i dalsidene rundt og nedbør. Selv om Tverråa er stri, og på enkelte strekninger går i små fosser, er det få steder med markant vannsprut. Det forventes derfor ingen merkbare endringer i landvegetasjonen som følge av redusert vannføring. Det lever fuktkrevende arter av moser og lav langs de mest fuktpåvirkede delene av Tverråa, og disse kan bli påvirket av en utbygging. Det er imidlertid kun registrert trivielle arter som er vanlige i regionen og i Norge. Vannføringen i Tverråa varierer mye også i dag, og dette kan være årsaken til at det er små forekomster av lav. Med jevne mellomrom er det flom i elva, og elvebunnen flytter mye på seg og blir spylt ren. I andre perioder er det svært lite vann i elva, og ikke nok til å danne sprutsoner for spesielt fuktkrevende arter. Flommene i Tverråa kan ha en vannføring på godt over 15 m 3 /sekund, dvs. 3 ganger slukeevnen i kraftstasjonen. Flommene vil derfor i stor grad gå som før etter en utbygging. Flommen varer lenge i dette område på grunn av at nedbørfeltet strekker seg langt til fjells, SWECO Grøner AS Side 24 av 42
og det er vanlig med store flommer over hele året når det er mye nedbør. Det vil bli høy restvannføring i Tverråa store deler av forsommeren, og denne vil bidra med vann i deler av plantenes vekstsesong. Tunnelpåslaget i bunnen av Tverrdalen (ravina) ved ca. kote 100 vil komme i den minst utviklede delen av ravina. Det er først 5-10 høydemeter lenger i ravina opp at skogens mektighet tiltar, og området vil bli lite berørt av en utbygging. Fuktforholdene i ravina vil ikke bli endret etter utbygging, og det vil ikke bli fjernet mye vegetasjon som følge av en utbygging. Vassdragsavsnittet mellom inntaksdammen og kraftverket vil ha liten vannføring i lengre perioder gjennom hele året. På vinteren vil vannføringen i lange perioder være for liten til å kunne drive kraftverket, og i slike situasjoner vil alt vann renne over inntaksdammen og gi en vannføring tilsvarende naturlig situasjon. Ferskvannsorganismer og eventuelt fossekall vil få dårligere livs- og oppvekstforhold på grunn av perioder med lav vannføring. Den reduserte vannføringen på utbyggingsstrekningen vil isolert sett gi liten til middels negativ påvirkning av biologisk mangfold. Etablering av vannvei (tunnel og rør), anleggsveg, kraftstasjon og jordkabel vil påvirke vegetasjonen i området i liten grad. I det nederste området er det løsmasser og bra vekstforhold, og revegeteringen i rørtraseen vil gå relativt raskt, sannsynligvis i løpet av 10-20 år. Skogen i det berørte området er plantet, og vegetasjonen i området er triviell. Prosjektets samlede negative påvirkning av biologisk mangfold forventes å bli liten negativ. Når verdien av prosjektets influensområde i utgangspunktet er middels, vil den negative konsekvensen av tiltaket bli liten til middels negativ (jf figur 2.1). 3.4 Fisk og ferskvannsbiologi 3.4.1 Verdivurdering Den naturtypen som oftest blir sterkest påvirket av vannkraftprosjekter er ferskvannslokalitetene. I henhold til DN-håndbok 15-2000 om kartlegging av ferskvannslokaliteter, er lokaliteter som innehar en eller flere av følgende kvaliteter viktige for biologisk mangfold i ferskvann: Forekomst av rødlistearter. Forekomst av sjeldne naturtyper. Viktige bestander av ferskvannsfisk. Fiskebestander som ikke er påvirket av utsatt fisk. Lokaliteter med opprinnelige plante- og dyresamfunn. Tverråa har en bestand av ørret, og de nederste 500 meterne er lakseførende. Anadrom fisk er omtalt i kapittel 3.4 i denne rapporten. Ørretbestanden i Tverråa har tilhold i området fra kote 110 og oppover, samt i Svartvatnet og Godvatnet. I følge grunneierne består bestandene av småfallen fisk. Strekningen nedenfor Mærratjernet er stri og storsteinet, og det er dårlige vilkår for fisk der. I de få kulpene på strekningen kan det stå ørret som har gått ned fra ovenforliggende elvestrekninger og innsjøer. Tverråa er næringsfattig, stri og har grovt substrat. Den vurderes derfor ikke å ha spesiell verdi for bunndyr. Marin grense går ved ca 130 moh i dette området. Både ørret, røye, laks og ål har vandret inn i landet fra vest etter siste istid i denne delen av landet. Innlandsfisken i vassdraget har SWECO Grøner AS Side 25 av 42
derfor kunnet etablere seg i vassdraget opp til og med Svartvatnet ved egen hjelp. Bestanden i Godvatnet er sannsynligvis satt ut. Det ferskvannsbiologiske mangfoldet i prosjektområdet er av liten verdi. Det ble tatt en vannprøve i Tverråa rett oppstrøms samløpet med Storelva 23. august 2005. Vannføringen på prøvetakingstidspunktet var lav til middels. Vannprøven ble analysert for Total fosfor (TotP), fargetall (innhold av organisk stoff) og kalsium (Ca). Resultatet er gjengitt i tabell 3.2. Tabell 3.2. Analyseresultater for vannprøve fra Tverråa 23. august 2005. Parameter Måleverdi Fosfor total, µg P/liter <5 Fargetall, mg Pt/liter 4 Kalsium, mg Ca/liter 1,85 Måleverdiene viser at Tverråa er ei næringsfattig elv med lite myrpåvirkning. Dette stemmer godt overens med observasjoner gjort i området. Kalsiumverdiene antyder ei kalkfattig elv. Dette er som forventet fordi berggrunnen i området hovedsakelig består av harde bergarter med lavt innhold av kalsium. I Tverråa finnes det laks, ørret, ål og trepigget stingsild. Anadrom fisk (laks og sjøørret) vandrer opp til et kraftig stryk ca 500 meter ovenfor samløpet med Storelva. På strekningen ovenfor dette stryket er det ørret og ål. Alle artene i vassdraget er såkalte vestlige innvandrere som vandret inn fra vest i de ferskvannsområdene som var tilgjengelige etter siste istid. Det ble under feltarbeidet i august 2005 gjennomført prøvefiske med elektrisk fiskeapparat i Tverråa. Formålet var å finne ut i hvilken grad sjøørret og laks benytter Tverråa som gyte- og oppvekstområde. Det ble fisket på to steder i elva; på en elvestrekning mellom brua over elva og Storelva, og på en elvestrekning ca. 50 meter ovenfor samme bru. Det var middels gode forhold for prøvefiske. Vannføringen var lav til middels, og var fallende etter en regnværsperiode. Vanntemperaturen var ca. 14 grader. Det ble fisket på ca. 100 m 2 på hver av stasjonene, og det ble overfisket en gang. Fisken ble sluppet tilbake i elva etter analyser. Substratet på den nederste strekningen besto av blokkstein på 30 80 cm, og dypet var på 10 40 cm. Substratet på den øverste strekningen besto av noe mindre stein med størrelse på 20 50 cm, og dypet var på 10 30 cm. Det ble totalt fanget 19 fisk ved prøvefisket. Det ble kun fanget ørret. Resultatet er gjengitt i tabell 3.3 og figur 3.11. SWECO Grøner AS Side 26 av 42
Tabell 3.3. Resultat fra prøvefiske med elektrisk fiskeapparat på to stasjoner i Tverråa 25. august 2005. Lengdeintervall Stasjon nederst Stasjon øverst Stasjoner summert <50 mm 3 3 50-59 mm 1 1 60-69 mm 3 3 70-79 mm 4 1 5 80-89 mm 90-99 mm 2 1 3 100-109 mm 1 1 >109 mm 2 1 3 Sum 12 7 19 Prøvefisket viser at ørret gyter i Tverråa hvert år. Det ble funnet ørret i størrelsesgruppene 0+ (< 50 mm), 1+ (50-79 mm) og > 1+ (>90 mm) ved prøvefisket. Resultatene viser at det er bra overlevelse av fisk større enn 1+ i elva. Størrelsessammensetning og antall fisk viser at Tverråa er middels godt egnet som oppvekstelv for ørret. Antall fisk pr. arealenhet er lavt. Dette har sannsynligvis sammenheng med at vannføringen i elva varierer mye over året, at det er grovt substrat, og at strømmen i elva er litt for stri. Den lave fangsten av årsyngel (0+) viser at vannføringen i elva ikke var optimal for fiske med elektrisk fiskeapparat på prøvetakingstidspunktet. Det er sannsynlig at yngel fra Storelva benytter Tverråa som oppvekstområde. Samløpet fungerer ikke som vandringshinder, og fisk kan fritt vandre mellom hovedelva og sideelva på søk etter næring. Gytearealet i Tverråa er for lite til at elva kan sies å ha en egen bestand av sjøørret. Den er ikke egnet som gyte- og oppvekstområde for laks. Fisk som gyter og vokser opp i Tverråa tilhører bestanden i hovedelva (Storelva). Elva har en anadrom strekning på ca. 500 meter. Med en gjennomsnittlig bredde på 8 meter betyr dette at et areal på ca. 4000 m 2 har potensial som oppvekstområde fro yngel. Det er kun små areal med substrat som egner seg for gyting. SWECO Grøner AS Side 27 av 42
Lengdefordeling av ørret i Tverråa Antall 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 <50 mm 50-89 mm >90 mm Lengdegruppe Figur 3.11. Lengdefordeling av ørretyngel i Tverråa. Tverråa ovenfor lakseførende strekning er stri, og i prosjektområdet går den i kraftige stryk og små fosser i et substrat med stor stein og delvis bart berg. Det er noen få småkulper innimellom. Kombinasjonen av grovt substrat, høy fallgradient og lavt innhold av næringsstoffer gjør at Tverråa forventes å ha få bunndyrarter og et lavt antall individer. Det samme gjelder for fisk på denne strekningen. Noen ørretindivider går nedover i elva fra de stillere partiene lenger opp eller blir tatt med strømmen. Disse blir stående i kulpene eller på de få roligere partiene i elva. Bunndyr driver kontinuerlig nedover et vassdrag og havner til slutt på den anadrome strekningen av elva. Drivende bunndyr er en viktig næringskilde for ørretyngel. Prosjektets influensområde har liten til middels verdi for fisk og ferskvannsbiologi. 3.4.2 Konsekvensvurdering Redusert vannføringen på strekningen mellom inntakskulpen og kraftstasjonen vil føre til periodevis svært lave vannføringer i elva. Dette vil få konsekvenser for bunndyr og fisk på strekningen. Kraftstasjonen er plassert like nedenfor vandringshinderet for anadrom fisk, og en strekning på ca. 100 meter vil miste sin funksjon som gyte- og oppvekstområde. Næringsforholdene for ørret vil bli noe redusert fordi produksjonen av bunndyr lenger opp i elva vil bli redusert. Drivet av bunndyr vil bli redusert etter en utbygging, og dette kan føre til at yngel får dårligere næringstilgang. Den negative påvirkningen av prosjektet på tilgjengelige næringsdyr for ørreten i Tverråa antas å bli liten negativ. Prosjektet vil ha liten negativ påvirkning på bestanden av ørret i Tverråa. Påvirkningen av ferskvannsorganismer i Tverråa vil bli middels. Da verdien av prosjektets influensområde i utgangspunktet har liten til middels verdi for fisk, og den negative påvirkningen er liten til middels, vil konsekvensen for fisk bli liten til middels negativ (Jf. fig. 2.1). SWECO Grøner AS Side 28 av 42
3.5 Kulturminner og kulturmiljø 3.5.1 Verdivurdering Det er ingen kjente norske kulturminner i det området som blir direkte berørt av tiltaket, men det er kjent at det har vært bosetting tilbake til jernalder/middelalder i Tosbotn. Fra området rundt inntaksdammen i Tverråa og innover fjellet er det sannsynligvis samiske kulturminner. Området har vært benyttet til reindrift i mange generasjoner. Utbyggingsplanene ble forelagt Sametinget i brev av 15. juli 2005. Sametinget fikk ikke gjennomført nødvendige undersøkelser i området feltsesongen 2005. I svaret datert 17. november 2005 skriver Sametinget at de planlagte vasskraftsprosjektene ligger innenfor et sentralt samisk bruksområde som har vært benyttet i forbindelse med jakt, fangst, reindrift og fiske i uminnelige tider. Det er ikke gjort registreringer av samiske kulturminner langs Tverråa, men det er heller ikke gjort noen systematiske registreringer av samiske kulturminner i det berørte området. Sametinget mener at potensialet for nye funn av samiske kulturminner langs Tverråa og oppover Godvassdalen er stor. Prosjektets influensområde har middels verdi for kulturminner. 3.5.2 Konsekvensvurdering Sametinget har tidligere ikke hatt noen spesielle merknader til unntak fra behandling av Tverråa kraftverk i Samlet plan for vassdrag. De har sett det som tilstrekkelig at konsekvensene for samiske kulturminner og kulturmiljø for Tverråa kraftverk utredes nærmere i forbindelse med en eventuell konsesjonssøknad. Det er Sametinget selv som best kjenner potensialet for funn av samiske kulturminner, og som best kan identifisere objekter ved befaring av området. Sametinget ser for seg at det er mulig å gjennomføre et samlet registreringsprosjekt med tanke på samiske kulturminner og kulturmiljøer for alle de seks utbyggingsprosjektene rundt Tosbotn. Et slikt registreringsopplegg må utføres på telefri og bar mark, fortrinnsvis sommeren 2006. Slike undersøkelser er nødvendige for at kulturminnemyndighetene skal kunne frigi området for utbygging. Det må understrekes at utbyggingen vil foregå i et elveavsnitt som nærmest er utilgjengelig for mennesker og rein. Det er lite sannsynlig at elvestrengen og området rundt skal ha blitt utnyttet verken til reindrift eller til andre samiske aktiviteter. Unntaket er de nederste 2-300 meterne, der det er flatere terreng, og der det er et visst potensial for funn av kulturminner. Utbygging av Tverråa kraftverk forventes å påvirke kulturminner i liten grad. Når verdien av området i utgangspunktet er middels, og den negative påvirkningen liten, blir konsekvensen av tiltaket liten til middels negativ for kulturminner (jf. figur 2.1) 3.6 Friluftsliv og reiseliv 3.6.1 Verdivurdering Med friluftsliv menes i denne sammenheng utendørs aktivitet med sikte på avkobling og naturopplevelse. I dette kapittelet omtales friluftsliv sammen med reiseliv. Dette har sammenheng med at de to brukerinteressene er knyttet til de samme aktivitetene i Tosbotn. SWECO Grøner AS Side 29 av 42