BERGEN TURLAG VISJON / OVERORDNET PLAN FOR HYTTER. Styresak 38/06 Hyttestrukturutvalg

BERGEN TURLAG VISJON / OVERORDNET PLAN FOR HYTTER Styresak 38/06 Hyttestrukturutvalg V 0.99 pr. 17. januar 2008 Til behandling i styret 23. januar 2008

Side 2 av 23 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING - MANDAT... 4 2 HYTTEANLEGG I FORHOLD TIL VISJONER OG UTVIKLINGSTRENDER... 5 2.1 UTVIKLINGSTRENDER.... 5 2.2 HVORDAN FORHOLDE SEG TIL UTVIKLINGSTRENDENE... 6 2.3 OPPSUMMERING... 6 3 SAMMENDRAG... 7 4 BERGEN TURLAG NÅSITUASJON ANNO 2007... 8 4.1 STATUS FOR BESØKSUTVIKLINGEN... 8 4.2 FORHOLD SOM PÅVIRKER HYTTEBESØKET... 9 4.2.1 Tilgjengelighet... 9 4.2.2 Standard... 9 4.2.3 Tilrettelegging for hund... 9 4.2.4 Markedsføring... 9 4.2.5 Kortere avstand mellom hyttene... 9 5 FREMTIDSPERSPEKTIV INVESTERINGER I PERIODEN 2007 2017... 10 5.1 TYPER HYTTER OG KRITERIER FOR SATSING FREMOVER... 10 5.1.1 Hovedsatsing skal være selvbetjente hytter, unntaksvis ubetjent eller betjent... 10 5.1.2 Nye hytteanlegg skal primært forankres lokalt eller i en undergruppe av BT... 10 5.1.3 Nye anlegg må som hovedregel være økonomisk drivverdig... 10 5.1.4 Enkel, natur- og miljøvennlig hyttedrift... 10 5.1.5 Variert tilbud via samarbeid med andre aktører... 10 5.2 KONKRETE FORSLAG TIL NYE HYTTEPROSJEKTER... 11 5.2.1 Ny selvbetjent hytte mellom Vending og Høgabu.... 11 5.2.2 Ubetjent overnattingstilbud i Kvinnherad helst i Uskedalen... 11 5.2.3 Ny Reinaskor spektakulær beliggenhet... 11 5.2.4 Hallingskeid - økt kapasitet... 12 5.2.5 Andre som ikke er eid av Bergen Turlag... 12 5.3 EKSISTERENDE HYTTER NØDVENDIGE BYGNINGSTILTAK... 12 5.3.1 Hardangervidda - Stavali... 12 5.3.2 Stølsheimen - Solrenningen... 12 5.3.3 Stølsheimen - Vatnane... 12 5.3.4 Skålatårnet... 12 5.3.5 Bergsdalen Alexander Grieg hytten... 12 5.4 HYTTEPROSJEKTER SOM IKKE PRIORITERES I DENNE OMGANG... 13 5.5 AVVIKLING... 13 6 TILTAK FOR BEDRE HYTTEBESØK... 14 6.1 GENERELLE TILTAK FOR Å BEDRE HYTTEBESØKET... 14 6.1.1 Lettere tilkomst til hytter vil generelt øke besøket... 14 6.1.2 Aktivitetsmulighet på/ved hyttene.... 14 6.1.3 Flere dagers opphold... 14 6.1.4 Kurs og Fellesturer... 14 6.1.5 Kollektivtransport til/fra startsted/endepunkt for fjellturer... 14 6.1.6 Tilrettelegging for bil som transportmåte... 14 6.2 KONKRETE TILTAK I PLANPERIODEN 2007 2012... 15

Side 3 av 23 6.2.1 Tiltak for bedret trivsel/komfort på hyttene... 15 6.2.2 Identifisere opplevelsesmuligheter på/ved hyttene... 15 6.2.3 Rundturer skal tydeliggjøres.... 15 6.2.4 Bergsdalsfjellene blir vårt nye satsningsområde for vinterbruk... 15 6.2.5 Forbedret kvistetilbud... 15 6.2.6 Forbedre parkeringsforhold for Høgabu/Vending... 15 6.2.7 Forbedring av kollektivtilbudet... 16 6.2.8 Subsidiering av persontransport... 16 6.3 MARKEDSTILTAK FOR Å BEDRE HYTTEBESØKET... 16 6.3.1 Selge pakker for opplevelse... 16 6.3.2 Noen forslag til Klassiske turer... 16 6.3.3 Noen forslag til tematurer... 16 6.3.4 Informasjon... 16 6.3.5 Flerdagersopphold... 17 6.3.6 Timing for markedsføring... 17 6.3.7 Kampanjer... 17 6.3.8 Internett som kommunikasjonskanal... 17 7 TILRETTELEGGING MOT BRUKERGRUPPER... 18 7.1 BARN... 18 7.2 UNGDOM /FJELLSPORT... 18 7.3 VOKSNE FJELLVANDRERE... 19 7.4 PENSJONISTER... 19 7.5 NYE TURLAGSMEDLEMMER MED LITEN ERFARING... 19 8 RESSURSVURDERING I FORHOLD TIL FREMTIDEN... 20 8.1 ØKONOMISKE RESSURSER... 20 8.2 KONKLUSJON ØKONOMISKE PROGNOSER... 20 8.3 ANDRE MOMENTER... 20 8.3.1 Tverrgaten 4-6... 20 8.3.2 Avsetning til fond... 20 8.3.3 Administrative ressurser... 20 8.3.4 Dugnadsressurser... 21 8.3.5 Andre ressurser -markedsføringsressurser... 21 8.3.6 Andre ressurser - utviklingsressurser... 21 9 KART MED PRIORITERTE PROSJEKT... 1 10 ANDRE VEDLEGG TIL RAPPORTEN... 2

Side 4 av 23 1 INNLEDNING - MANDAT Utvalget skal, med forankring i gjeldende mål- og strategiplan, utarbeide en samlet plan/visjon for dagens hytteanlegg og eventuelt fremtidige hytteprosjekter Utvalget skal legge frem et forslag til hvor store ressurser turlaget skal bruke på hytteanlegg de kommende årene, herunder vurdere mulige trender innen friluftsliv i samme periode. Tilsvarende skal tydeliggjøres de økonomiske forhold knyttet til eksisterende hytteanlegg og de fremtidige forpliktelser i form av oppgradering og vedlikehold av disse. Planen skal tydelig fokuseres på følgende hovedområder: Nærområder Høyfjell Kystsone Utvalget må i størst mulig grad inkludere hele organisasjonen til å komme med innspill i prosessen. Når forslag til plan foreligger, vil styret sende den på høring i organisasjonen. Utvalget skal, i den grad det finnes hensiktsmessig, komme med forslag til prioriterte satsingsområder for turlaget innen hyttedrift og rutenett. Planen skal legges frem for styret senest innen 10. juni 2007. For øvrig vises det til gjeldende mål- og strategiplan, herunder punkt 5 om hytter og rutenett, samt styresak 32/06 Hyttestrukturutvalget : Karl Olsen som er ansvarlig for hytter og ruter i BT, daglig leder Einar Grieg, styreleder Børge Brundtland, styremedlem Tore Smidt, styremedlem Nina Færøvik Lokallag, grupper, utvalg, rådet og administrasjonen har gitt verdifulle bidrag til innholdet.

2 HYTTEANLEGG I FORHOLD TIL VISJONER OG UTVIKLINGSTRENDER Side 5 av 23 I veivalgsdokumentet for Den Norske Turistforening 2005 2008 finner vi at DNT`s visjon er: NATUROPPLEVELSER FOR LIVET I samme dokument finner vi at DNT`s hovedmål er å få flere mennesker ut på tur, få flere medlemmer i foreningen og bidra til å sikre natur- og kulturgrunnlaget og utvikle menneskers kjennskap til natur og friluftsliv. Bergen Turlag har i sin mål- og strategiplan for perioden 2006 2009 bygget videre på innholdet i veivalgsdokumentet. Hytteanlegg og rutenett er sentralt i de overnevnte dokumenter. 2.1 UTVIKLINGSTRENDER. I samfunnsutviklingen synes det å være en del trekk som representerer utfordringer for Bergen Turlag. Her nevnes blant annet: Generelt mindre fysisk aktivitet i befolkningen. Folk har i stadig økende grad egne hytter. Dette sammen med en generell økende kommersialisering av folks fritid, samt at fritidstilbudet generelt er overveldende gjør at mange er mer opptatt også på fritiden. Generelt synkende kunnskap i befolkningen om å ferdes i høyfjell, - særlig vinterstid. På den annen side: Bergen Turlag opplever en meget positiv utvikling i medlemstallet. Økningen i medlemstallet er særlig stor blant barn og unge. Den nye hytten Vending, som er lett tilgjengelig i Bergsdalsfjellene, har et besøk på ca. 500 etter å ha vært åpen i kun ca. 4 måneder. 3 fjells-turen for 8.-klassingene, som ble oppfunnet i Bergen Turlag, er nå på vei til å bli en nasjonal suksess under navnet Opptur. I Bergen deltok 2800 8.-klassinger i 2007. 7 fjellsturen har 7. år på rad økt deltagerantallet. I 2007 var det 4780 deltagere på 7-fjellsog 4-fjellsturen. Bergen Turlag har generelt et godt renommé og omdømme blant folk flest. Bergen Turlag har meget aktive lokallag og undergrupper; Barnas Turlag, Ungdomsgruppen, Fjellsportgruppen og Pensjonistgruppen. Det er sterkt økende fokus på miljørelaterte spørsmål. Hyttestrukturen i DNT, med bl.a.selvbetjente hytter i fjellet er unikt i verdenssammenheng. Hyttene ligger i stor grad i uberørt natur noe mange mener vil bli stadig mer etterspurt i årene som kommer.

2.2 HVORDAN FORHOLDE SEG TIL UTVIKLINGSTRENDENE Side 6 av 23 Det er viktig for Bergen Turlag å legge til rette for at folk kan oppleve et enkelt og naturvennlig friluftsliv. Dette skjer gjerne trinnvis ved en introduksjon først til Barnas Turlag, senere kanskje til Ungdomsgruppen eller sammen med klassekammerater på arrangementer som opptur. Etter dette ser vi igjen de samme personene på 4-fjells- eller 7-fjellstur. Utfordringen for Bergen Turlag er å fange opp alle de menneskene som i utgangspunktet har et positivt forhold til naturopplevelser generelt og Turlaget spesielt. Dette kan skje gjennom informasjon og moderne markedsføring, gjennom å arrangere lavterskelturer og ved å kunne tilby gode hytter med lett tilgjengelighet i et lettgått terreng. Etter hvert vil kompetansen for turgåerne øke, og for mange blir det naturlig å ønske å utforske mer av fjellheimen. En forutsetning for dette er at det er tilrettelagte rutenett og hytter. På denne måten, med aktivt å legge stein på stein i et målrettet arbeid bør det være mulig å få flere mennesker ut på tur, ikke bare i nærområdene, men utover hele Bergen Turlag m/ lokallag sitt arbeidsområde. 2.3 OPPSUMMERING Med en økt medlemstilstrømming, rekordartet deltagelse på en-dags arrangement samt et generelt økende fokus på miljørelaterte spørsmål har Bergen Turlag gode muligheter for å få flere mennesker ut på turer av lengre varighet. En forutsetning for dette er at det er et godt tilbud av hytter med god turlagsstandard og med tilfredsstillende tilgjengelighet. Hyttene er således et meget sentralt middel for at Bergen Turlag skal nå sine mål. I høringsrunde blant lokallag, undergrupper og utvalg er det også tydelig slått fast at hytter og aktivitet knyttet til disse bør også i fremtiden være en av Bergen Turlag sine prioriterte satsninger og en av bærebjelkene i virksomheten.

3 SAMMENDRAG Side 7 av 23 Bergen Turlag skal anvende følgende prioritering i sin hyttestrategi 1) Primært ta vare på og utvikle eksisterende hytteanlegg 2) Bedre brukeropplevelsen på eksisterende hytteanlegg 3) Samarbeide med andre for å utvide vårt tilbud 4) Vurdere nye hytteanlegg som supplerer allerede eksisterende hytteanlegg. Hovedsatsingen i Bergen Turlag skal være selvbetjente hytter, unntaksvis ubetjent eller betjent. Nye hytteanlegg skal primært forankres lokalt eller i en undergruppe av Bergen Turlag og må som hovedregel være økonomisk drivverdig. Det skal være en enkel, natur- og miljøvennlig hyttedrift og organisasjonen skal søke et variert tilbud for medlemmene via samarbeid med andre aktører 1) Primært ta vare på og utvikle eksisterende hytteanlegg Vi skal ruste opp Stavali på Hardangervidda og Alexander Grieg i Bergsdalen for å møte dagens brannsikringskrav. Det er nødvendig med opprustning og ombygging av Solrenningen og noe opprustning kan bli aktuelt på Åsedalen. På Vatnane i Stølsheimen har vi tidligere lovet å bygge en felles do for stølen dersom vi får en langsiktig avtale med ny eier. Det er også nødvendig med opprustning av Skålatårnet. 2) Bedre brukeropplevelsen på eksisterende hytteanlegg Vi vil systematisk identifisere og tilrettelegge på egenaktivitet- og opplevelsesmuligheter på og ved hyttene og gjøre tiltak for bedret trivsel/komfort. 3) Samarbeide med andre for å utvide vårt tilbud Bergen Turlag er interessert å gi et variert tilbud til medlemmene ved å utvikle samarbeid med andre organisasjoner og private aktører. Eksempler kan være andre turistforeninger som grenser geografisk til vårt arbeidsområde, Bergen og Omland Friluftsråd, Stordalen Fjellstove, Upsete Fjellstove, Dyranut, Stigen Gård, Drego Fjellgård, Botnen, Finnabotn. 4) Av eventuelle nye hytteanlegge er følgende steder prioritert Ny selvbetjent hytte mellom Vending og Høgabu Ubetjent overnattingstilbud i Kvinnherad helst i Uskedalen Ny Reinaskor spektakulær beliggenhet Hallingskeid - økt kapasitet Dersom forholdene ligger til rette for det kan Bergen Turlag også tenke seg å vurdere følgende lokaliteter Dalamot Peisabotn Overnatting i Veigdalen

Senger Besøk 2006 Sommer Besøk 2006 Vinter Barn Lavterskel Sommer Vinter Ungdom Fjellsport 4 BERGEN TURLAG NÅSITUASJON ANNO 2007 Side 8 av 23 Med unntak av Træet ligger alle BT sine hytter i dag i det som kan defineres som høyfjell og kan grovt grupperes i følgende områder: Stølsheimen. Selhamar, Åsedalen, Vatnane, Solrenningen, Norddalen, Vardadalsbu, Skavlabu, Kalvedalen. (Brydalsseter) Hardangervidda Vest. Stavali og Hadlaskar. Reinaskor og Langevatn. Bergsdalen. Høgabu, Vending og Alexander Grieg. Bergensbanen. Hallingskeid. Folgefonna. Fonnabu, Breidablikk og Holmaskjer. Andre områder Skålatårnet og Træet. 4.1 STATUS FOR BESØKSUTVIKLINGEN De 5 siste årene (2002 2006) har Bergen Turlag hatt de 5 beste årene for totalt hyttebesøk noensinne. Toppåret var 2002. I perioden 2000 2006 har besøket på Bergen Turlags hytter steget med 10%. For DNT OO var tilsvarende tall for selvbetjente hytter en økning på 25% (16 nye hytter i perioden). For betjente hytter i DNT OO var økningen i perioden 10% (1 ny hytte). Det økonomiske resultat på hyttene siden 2000 har også vært meget bra. Besøksveksten på hyttene har imidlertid ikke økt i samme takt som medlemsveksten. Hytter Område Type Kalvedalen Stølsheimen 16 275 58 Selvbetjent X X X Norddalen Stølsheimen 22 286 20 Selvbetjent X Selhamar Stølsheimen 45 862 109 Selvbetjent X X X Skavlabu Stølsheimen 22 320 47 Selvbetjent X X X Vardadalsbu Stølsheimen 20 280 67 Selvbetjent X Vatnane Stølsheimen 6 108 14 Ubetjent X Åsedalen Stølsheimen 29 518 43 Selvbetjent X Alexander Grieg Bergsdalen 34 1157 1096 Ubetjent X X X X Høgabu Bergsdalen 26 471 156 Selvbetjent X X X Vending ** Bergsdalen 29 540 Selvbetjent X X X X X X Hadlaskard Hardangervidda 48 1237 135 Selvbetjent X X Kvanntjørnsbu *** Hardangervidda 8 45 Selvbetjent X Mosdalsbu*** Hardangervidda 8 260 Selvbetjent X X X Reinaskorsbu*** Hardangervidda 6 150 Selvbetjent Stavali Hardangervidda 61 1742 18 Selvbetjent X X Breidablikk Folgefonna 4 201 49 Ubetjent X X X Fonnabu Folgefonna 27 628 268 Selvbetjent X X X Holmaskjer*** Folgefonna 20 260 Selvbetjent X X X Hallingskeid Bergensbanen 53 1381 1081 Selvbetjent X X X X X X Skålatårnet Loen 20 1205 79 Selvbetjent X X Træet Osterøy 19 767 299 Ubetjent X X X X X * Sommerbesøk (1. juni - 30. november) / vinter (1. desember - 31. mai). ** Vinterbesøk (1. feb. - 31. mai 2007). *** Totalbesøk.

4.2 FORHOLD SOM PÅVIRKER HYTTEBESØKET Side 9 av 23 Bergen Turlag konkurrerer i et stadig tøffere marked i forhold til bruk av folks fritid. Økt økonomisk velstand gjør at folk velger å bruke ferier på mange forskjellige måter og gjør gjerne mange ting i løpet av en kort ferie. Tidligere brukte man gjerne en uke eller mer av ferien i fjellet. I dag er bruk av helg og langhelg et dominerende mønster. I tillegg til dette har svært mange bygget egne hytter som også skal brukes. Om vinteren er bruk av alpinanlegg den dominerende aktiviteten. 4.2.1 Tilgjengelighet Tilgengelighet er en viktig enkeltfaktor i forhold til hyttebesøk. Vi tenker her på avstand fra tettsted (Bergen) til startsted på turen, kollektivtilbud, parkeringsforhold, merking frem til hytten, type terreng (tung/lett), avstand mellom hyttene og returvei. 4.2.2 Standard Standard på hyttene betyr mye (ingen ønsker å komme til en nedsarvet og skitten hytte). Oppfatningen av god/riktig standard vil variere noe i forhold til målgruppe. I henhold til medlemsundersøkelser og reelle besøkstall ser det ikke ut til at besøket på betjente hytter vokser på bekostning av de selvbetjente. Ivaretagelse av hyttenes standard er viktig. 4.2.3 Tilrettelegging for hund Tilrettelegging for hund vil bety lite for besøket. Meningsmålinger viser at dette er et nullregnstykke besøksmessig. 4.2.4 Markedsføring Markedsføring og synliggjøring av tilbudene er av vesentlig betydning for besøkstallene og som eksempler på mulige tiltak kan nevnes: Årboken DNT kommer med presentasjon av Stølsheim noe som må utnyttes. Hyttene/hyttenettet presenteres systematisk i Sti og Varde og på nettet. Fokus på bygging/åpning av Vending har vist at fokus på hyttene er viktig for besøkstallet. Arrangere fellesturer til egne hytter. Organisere egen busstransport til Stølsheimen. Boken Opptur 4.2.5 Kortere avstand mellom hyttene Nedkorting av avstand mellom hyttene kan/vil bidra til bedre besøk og bør vurderes som en faktor ved investeringer.

Side 10 av 23 5 FREMTIDSPERSPEKTIV INVESTERINGER I PERIODEN 2007 2017 5.1 TYPER HYTTER OG KRITERIER FOR SATSING FREMOVER Følgende alternativer har vært vurdert: Selvbetjeningshytter med om lag det samme konseptet som i dag. Selvbetjeningshytter som er spesielt rettet mot visse målgrupper. Ubetjente hytter Betjente hytter med høyere standard. Samarbeidsprosjekter med andre organisasjoner. Andre 5.1.1 Hovedsatsing skal være selvbetjente hytter, unntaksvis ubetjent eller betjent Det konkluderes med at hovedsatsingen fremover bør i hovedsak være som dagens satsing på selvbetjente hytteanlegg, og unntaksvis ubetjent eller betjent. Hyttene bør ha særpreg som speiler de lokale forhold. 5.1.2 Nye hytteanlegg skal primært forankres lokalt eller i en undergruppe av BT Nye hytteanlegg ønskes forankret i engasjement i et lokallag eller i en gruppe av Bergen Turlag, når forholdene ligger til rette for det. 5.1.3 Nye anlegg må som hovedregel være økonomisk drivverdig Det er et ønske om et større anlegg som kan generere gode og sikre inntekter for turlaget i fremtiden. Skal man få dette til må hytteanlegget ligge ved/i et større marked som f. eks. Hardangervidda. Mindre ubetjente buer av typen Vatnane og som dekker spesielle behov kan vurderes uten at hensynet til økonomi skal være tungtveiende. 5.1.4 Enkel, natur- og miljøvennlig hyttedrift Hyttedriften må også i fremtiden være enkel og natur/miljøvennlig. Hyttene skal ha en god standard minst på nivå med de som har vært bygget de siste årene. 5.1.5 Variert tilbud via samarbeid med andre aktører Bergen Turlag er også interessert å gi et variert tilbud ved å utvikle samarbeid med andre organisasjoner og private aktører. Aktuelle samarbeidsformer kan eksempelvis være markedsføring, kurs / konferanse, tursamlinger med spesielle tema, rabattavtaler ved overnatting for BT sine medlemmer. Eksempler på mulige samarbeidspartnere kan være: Andre turistforeninger som grenser geografisk til vårt arbeidsområde. Bergen og Omland Friluftsråd Stordalen Fjellstove Upsete Fjellstove Dyranut Stigen Gård Drego Fjellgård Botnen Finnabotn

Side 11 av 23 I tråd med DNT sin visjon om å sikre natur-og kulturgrunnlaget er det potensiale i å videreutvikle samarbeid med aktører som driver småskala reiselivs-virksomhet. BT kan bidra til at eierne kan drive med turisme og med det opprettholda bosetning, kulturlandskap og levende bygder. Det anbefales å vurdere muligheten for å etablere anlegg i kystsonen gjennom og sammen med samarbeidpartnere og dette ønskes utredet og vurdert nærmere. Bergen Turlag ønsker samarbeid spesifikt med Bergen og Omland Friluftsråd, se http://www.bof.no, noe som er et gjensidig ønske. 5.2 KONKRETE FORSLAG TIL NYE HYTTEPROSJEKTER Nye hytteprosjekter skal forankres i Mål og Strategiplan for Bergen Turlag hvor det for perioden 2006 2009 er besluttet at Bergen Turlag i enda sterkere grad skal fokusere på følgende mål: 1. Få flest mulig mennesker ut på tur. 2. Spesielt gi barn og ungdom et attraktivt tilbud. 3. Profilere Bergen Turlag som en aktiv friluftsorganisasjon. 4. Organisasjonsutvikling. Samtidig skal Bergen Turlag opprettholde den gode kvaliteten og aktivitetsnivået som utøves på: 5. Hytteanlegg og rutenett. 6. Naturvern. Bergen Turlag vil til enhver tid være avhengig av et godt forhold til grunneiere i fjellet. Dette gjelder både når vi skal forhandle avtaler rundt nye hytteprosjekter/stier og for å ta vare på de eksisterende avtaler vi allerede har. Nye hytteanlegg skal ha som hovedregel at de minimum skal kunne ta imot fellesturer på 20 personer. Med bakgrunn i Mål og Strategiplan for Bergen Turlag prioriteres følgende mulige nye hytteprosjekter i ikke prioritert rekkefølge. 5.2.1 Ny selvbetjent hytte mellom Vending og Høgabu. Bør ha relativt kort avstand til veien (Hamlagrøosen / Småbrekke.) Godt tilbud til alle brukerkategorier, supplerer spesielt tilbudet til barn og lavterskel. For lavterskelbrukerne også om vinteren. Realiseringen av prosjektet vil avhenge bl.a. av utviklingen på Vending. Det må vurderes tilrettelegging for parkering av privatbiler ved Hamlagrø. 5.2.2 Ubetjent overnattingstilbud i Kvinnherad helst i Uskedalen Målgruppe er Fjellsport og Ungdomsgruppen, eventuelt også Barnas Turlag. Opplevelse/klatring. Forutsetter engasjement av de nevnte målgrupper. Lokalt engasjement er ønsket, men ikke en forutsetning. Ønsket lokalisering er Uskedalen og leieavtale av gårdshus er anbefalt. 5.2.3 Ny Reinaskor spektakulær beliggenhet Spektakulær beliggenhet og omgivelser. Relativt lav terskel. Opplevelse. Sommerhytte med minimum 20 sengeplasser. Stort marked på Hardangervidda. Eksisterende hytte har behov for oppgradering. Sees i sammenheng med Mosdalsbu.

5.2.4 Hallingskeid - økt kapasitet Side 12 av 23 Utvide kapasiteten dersom forholdne skulle ligge til rette for det. Økonomisk viktigste hytte. Bruk som i dag. 5.2.5 Andre som ikke er eid av Bergen Turlag I tillegg til de ovenfor nevnte nye prosjektene skal følgende eksisterende hytter, som ikke eies av Bergen Turlag søkes opprettholdt: Vatnane Ny avtale må inngås med nye eiere. Dersom dette ikke lykkes bør vi sondere mulighetene for alternativ hytte i området. Turisthytte/overnatting i Veigdalen Vurderes dersom situasjonen tilsier dette. Veigdalen er den viktigste innfallsporten mot Hadlaskard. Den betyr også mye for trafikken til/fra Stavali. Selvbetjent drift bør vurderes dersom besøksgrunnlaget er for dårlig for betjent drift. Ubetjent tilbud - Dalamot og Peisabotn Dersom forholdene ligger til rette for det kan Bergen Turlag også tenke seg å vurdere et enkelt ubetjent tilbud følgende steder: Dalamot Peisabotn. De nevnte lokaliseringene er imidlertid ikke prioriterte satsninger, men kan realiseres dersom det skulle by seg en mulighet som ikke krever store ressurser fra Bergen Turlag. Dette kan også gjelde andre steder tilsvarende steder som dukker opp i fremtiden. 5.3 EKSISTERENDE HYTTER NØDVENDIGE BYGNINGSTILTAK 5.3.1 Hardangervidda - Stavali Ombygging for å imøtekomme dagens brannsikringskrav. Det er mulig at dette også vil komme for Hadlaskard 5.3.2 Stølsheimen - Solrenningen Opprustning/ombygging av Solrenningen. Noe opprustning kan også bli aktuelt på Åsedalen. 5.3.3 Stølsheimen - Vatnane Dersom vi får en langsiktig avtale med ny eier har vi tidligere lovet å bygge en felles do for stølen. 5.3.4 Skålatårnet Opprustning er nødvendig. 5.3.5 Bergsdalen Alexander Grieg hytten Ombygging for å møte dagens brannkrav kan bli nødvendig.

Side 13 av 23 5.4 HYTTEPROSJEKTER SOM IKKE PRIORITERES I DENNE OMGANG Hyttestrukturutvalget har også vurdert en rekke andre konkrete innspill til nye prosjekter, men har valgt å ikke prioritere disse i denne omgang: o Ubetjent kvarter Alexander Grieg. o Hytte på Varaldsøy o Nedstaseter o Skogshytte Os o Fitjarøyene o Romsa o Vest på Sotra o Hytteprosjekt i Byfjellene o Rastehytte på turistvegen mellom Sunndal og Fonnabu o Hytte på strekningen Kringla Stordalen. o Ulike forslag til sikringshytter i Stølsheimen. o Hytte på strekningen mellom Stavali og Lofthus. o Ny hytte mellom som inngang til Stølsheimen Øst (Rappen / Bjergane.) o Gullbrå o Maurset 5.5 AVVIKLING Dyrkolbotn bør avvikles. Hovedgrunn er dårlig/kortsiktige avtaleforhold og beliggenhet. I sluttfasen av hyttestrukturarbeidet har grunneier etter eget ønske sagt opp avtalen med Bergen Turlag.

6 TILTAK FOR BEDRE HYTTEBESØK Side 14 av 23 6.1 GENERELLE TILTAK FOR Å BEDRE HYTTEBESØKET 6.1.1 Lettere tilkomst til hytter vil generelt øke besøket Ved planlegging av nybygg vil dette være en viktig faktor å ta hensyn til. PÅ vinter vil utvidelse antall kvisteruter og perioden man opprettholder disse rutene viktige tiltak 6.1.2 Aktivitetsmulighet på/ved hyttene. Vi tenker her spesielt på hjelp/inspirasjon til egenaktivitet. 6.1.3 Flere dagers opphold Satsing på flere dagers opphold på noen av hyttene vil være et naturlig tiltak i denne sammenheng. Det vil da være viktig å tilrettelegge bedre for at gjestene skal kunne bo flere dager på hyttene. Dette er et tilbud som må administreres og markedsføres. Den gamle vikepliktsordingen (gjester som bor på hytten har vikeplikt i forhold til de som kommer fra andre hytter) bør avvikles. 6.1.4 Kurs og Fellesturer Fellesturene er et redskap i forhold til nye og/eller potensielle medlemmer. Turlaget bør kunne engasjere seg i forhold til integrering av flyktninger/innvandrere/expats. Her kan fellesturer/lavterskelhytter være et redskap. Kursvirksomhet, som f.eks brekurs, og føring over Folgefonna betyr mye for Fonnabu og Holmaskjer. Aktivitet i sin fulle bredde bedrer hyttebesøk og bruk av hytteparken. 6.1.5 Kollektivtransport til/fra startsted/endepunkt for fjellturer I noen områder tror vi det vil være mulig å forbedre det kollektive transporttilbudet 6.1.6 Tilrettelegging for bil som transportmåte Bilen er og vil i enda sterkere grad bli den dominerende transportmåten. Fremtidig hyttebygging og eksisterende hytteanlegg og ruter må derfor stor grad tilpasses dette. Tilrettelagte rundturer der man kan komme tilbake til bilen er og vil bli viktig i fremtiden. I denne forbindelse er også gode parkeringsmuligheter viktig. Vi vurderer tilgjengeligheten som viktigere om vinteren.

6.2 KONKRETE TILTAK I PLANPERIODEN 2007 2012 Side 15 av 23 6.2.1 Tiltak for bedret trivsel/komfort på hyttene Vurdering av hyttevaktording på flere hytter og over lengre tid, tilpasning av litteratur /spill/bilder til den/de målgruppen(e) vi ønsker hytten i hovedsak skal betjene. Ved ombygginger og nybygg skal man vurdere å lage flere tosengsrom. Det er ønskelig at hver hytte har/får sitt eget særpreg, og bruk av arkitekt for variasjon kan være et virkemiddel for særpreg i fremtiden. 6.2.2 Identifisere opplevelsesmuligheter på/ved hyttene Det skal gjøres en systematisk innsamling av opplevelsesmuligheter på/ved alle hyttene til BT. Stikkord er her: Fiske, geologi, historiske severdigheter, blomster, sopp, fugler, dyr, turmål, klatremål, sykkelturer, padleturer med mer. 6.2.3 Rundturer skal tydeliggjøres. Det skal settes opp en systematisk oversikt over mulige rundturer i BTs arbeidsområde. Muligheter for rundturer sommer/vinter skal også vektlegges ved planlegging av nye hytter. Eksempler på eksisterende sommerrundturer er: Stølsheimen: Bjergane Selhamar Åsedalen Bjergane. Denne er lett og passer for de fleste også barnefamilier. Hardangervidda: Kinsarvik Stavali Lofthus. Klassisk tur for folk i bra form. En relativt ukjent mulighet i Stølsheimen vest er Modalen (Otterstad Skavlabu Grønhaug). Rundturene kan systematiseres på områder og målgrupper og kobles mot opplevelsesmuligheter. 6.2.4 Bergsdalsfjellene blir vårt nye satsningsområde for vinterbruk. Tilbudet i Bergsdalen tilfredstiller mange av de overordnete målsetningene for satsing på nye hytter. 6.2.5 Forbedret kvistetilbud Bergsdalen Arbeide for å etablere kvisterundtur til Vending med utgangspunkt Hamlagrøosen. I dette området kan det (dersom det er snø) være aktuelt å kviste tidligere. Kartlegge mulighet(er) for en trygg kvisterute til Kvamskogen. Når kvistruter etableres er det viktig å vurdere risikoaspektet (ras, sannsynlighet for at kvist snør ned, utrygge vann med mer.). Ved en eventuell ny turisthytte i området ved Dukevann (mellom Vending og Høgabu) vi det være naturlig å kviste fra Vending og videre til Eikedalen og Høgabu dersom man finner en trygg rute. Stølsheimen I Stølsheimen kan det være aktuelt å kviste strekningen fra Trefall til Selhamar allerede fra skolens vinterferie. Kvisterundløype med utgangspunkt Selhamar vil neppe bli godkjent av myndighetene da området ligger i Stølsheimen landskapsvernområde. Hallingskeid: Dersom det skal kvistes en rundløype bør dette ikke gjøres før til skolens vinterferie ut fra praktiske og risikomessige vurderinger. 6.2.6 Forbedre parkeringsforhold for Høgabu/Vending Arbeide for å forbedre parkeringsforholdene for gjester som skal til Høgabu og Vending (Dette gjelder Li og Hamlagrøosen).

6.2.7 Forbedring av kollektivtilbudet Side 16 av 23 Konkret vil vi arbeide for at tilbudet skal bli bedre i Bergsdalen. Vi ønsker at bussene skal gå til Hamlagrøosen og at det skal gå en returbuss på ettermiddagen på søndager. 6.2.8 Subsidiering av persontransport Det skal gjennomføres et prøveprosjekt der man setter opp en busstur tur(lørdag)/retur (søndag) fra Bergen til Bergsdalen/Hamlagrøosen og/eller Modalen/Stølsdammen. Bergsdalsekspressen og/eller Stølsheimenekspressen. Vurdere DnT s opplegg. 6.3 MARKEDSTILTAK FOR Å BEDRE HYTTEBESØKET 6.3.1 Selge pakker for opplevelse I markedsføringen må vi i sterkere grad selge hele pakker med informasjon tilpasset de enkelte målgrupper. Opplevelse er stikkordet. En viktig del av pakkene vil være informasjon om opplevelse. Hva kan man oppleve på veien mellom hyttene og ikke minst ved hyttene? En viktig del av pakkene er også forslag/tilbud om transport. Pakkene kan samles tematisk: Barneturer, toppturer, klassiske turer, fisketurer, stølsturer, historiske turer med mer. Hele konseptet gjøres lett tilgjengelig i Sti og Varde, aviser, brosjyrer i tillegg til at det legges ut på våre hjemmesider. 6.3.2 Noen forslag til Klassiske turer Klippekort på hyttene i nærmiljøene Urmaker Pedersens tur - Folgefonna på tvers Varderekken over Hardangervidda Hamlagrø-Botnen Mjølfjell Brakanes over Fallet Hamlagrø Kvamskogen Gullfjellet på langs Ustaoset Kinsarvik Vårskitur i Stølsheimen Flere alternativer til 7 og 3 fjellsturer, samkjøring med andre org. BOF SLF JEGER OG FISK. Vaksdal-Bruvik-Bruviknipa Fyksesund med overnatting i Botnen Osa-Rembedalseter 6.3.3 Noen forslag til tematurer Astronomi Geocatching med gps aktivitet/trekkplaster på hyttene (tema) Soppturer Fluefisking/kurs i samarbeid med jakt & Fiske Sykkelturer Padling i kombinasjon med fjelltur: 6.3.4 Informasjon Bedre informasjon om eksisterande hytte- og rutenett, samt informasjon om rundturer, vil kunne føre til økt bruk. Gjerne informasjon om hvilke hytter som egner seg for ungdom og fjellsportinteresserte, barnefamilier osv. Den klassiske Trekanten i Trollheimen er eit eksempel på en kjent rundtur som er godt profilert

Side 17 av 23 6.3.5 Flerdagersopphold Flerdagersopphold markedsføres som pakke/tilbud på følgende hytter både påske og sommer/høst: Selhamar, Hadlaskard, Stavali og Hallingskeid. Det må her på forhånd vurderes hvor mange rom og hvilke rom som skal avsette til denne bruken på hver hytte. 6.3.6 Timing for markedsføring Timingen av markedsføringen er viktig. Hytter i områder der snøen kommer tidlig og ligger lenge utover våren markedsføres i denne perioden i forhold til skibruk. Hallingskeid er et eksempel på en slik hytte. Hytter i områder der snøen kommer seint og går tidlig markedsføres i denne perioden i forhold til barmarksbruk. Kalvedalen og Træet er eksempler på slike hytter. 6.3.7 Kampanjer Eksempler kan være: Månedens/ukens hytte på nettet eventuelt i avisen er et markedstiltak som skal prøves en periode. Første overnatting gratis for nye medlemmer 6.3.8 Internett som kommunikasjonskanal Viderutvikle Internett som kommunikasjonskanal mot de ulike brukergruppene. Større grad av toveiskommunikasjon mot medlemmer/brukere.

Side 18 av 23 7 TILRETTELEGGING MOT BRUKERGRUPPER Barn Ungdom Fjellsport Erfarne voksne fjellvandrere Pensjonister Nye turlagsmedlemmer med liten erfaring 7.1 BARN Bergen Turlag vurderer at vi har et godt tilbud til barn/barnefamilier Dette er ytterligere forbedret ved igangsetting av driften på Vending i 2007. Med en ny hytte mellom Høgabu og Vending vil hyttenettet i Bergsdalsfjellene bli ideell for denne målgruppen. Barnas Turlag ønsker sterkt etablering av hytte ved kysten, gjerne som et resultat av samarbeid med andre lag og organisasjoner. Barnas Turlag ser et stort potensial i bruksmuligheter for en slik hytte og ser her hen til Bodø og deres Gjælentunet. Noe lignende i rimelig nærhet fra Bergen ville tilført Bergen Turlag en ny dimensjon i sitt hyttenett/overnattingstilbud og samtidig fungert som base for et vell av aktiviteter knyttet mot kyst/hav og kystkultur. 7.2 UNGDOM /FJELLSPORT Ungdom/fjellsport er store grupper i vekst. Gruppene har ikke noe eget sted. De uttaler selv at en egen hytte vil være med på å skape tettere bånd ungdom/fjellsport og gjøre overgangen lettere fra ungdom til fjellsport. Med eierforhold til hytten vil ungdom og fjellsport kunne ha et spesielt dugnadsansvar for stedet. Fjellsportkommunen Kvinnherad byr på klatring, brevandring, tinderangling, fotturer, skiturer, elvepadling, havpadling, fridykking etc. Uskedal i Kvinnherad vil være en gunstig lokasjon og gi størst driftsgrunnlag for hytten pga klatreaktivitet i dalen Bruksområde/Driftsgrunnlag som en vanlig turlagshytte. Stedet vil kunne by på overnatting for Uskedalsklatrere fra hele landet. Stedet vil kunne anvendes som Base Camp Ungdom og Base Camp Fjellsport. Det vil være kurssted for ukeskurs klatring og utgangspunkt for føringsaktiviteter. Hytten vil ligge utenom hyttenettet og vil først og fremst være en aktivitets- og interessehytte Leieavtale med et gammelt gårdshus eller forsamlingshus som pusses opp vil være gunstig fil formålet. Et prosjekt i Uskedalen blir et samhandlingsprosjekt mellom ungdom og fjellsport og tilpasses eventuelt ønsker og behov fra lokallaget i Kvinnherad.

Side 19 av 23 7.3 VOKSNE FJELLVANDRERE Dette er en viktig målgruppe. Den er størst, den legger igjen mest penger pr. besøk og er viktig i forhold til å opprettholde en god standard på hyttene. Det vil være viktig å ivareta denne gruppen også i fremtiden. Tilbudene i hele DnT systemet er nedslagsfelt for voksne fjellvandrere. Av utviklingsmuligheter tror vi at samarbeid mellom foreningene bidrar til økt bruk totalt sett. Vi mener det finnes et uutnyttet potensiale for nye medlemmer i den gruppen. 7.4 PENSJONISTER En del av disse inngår i gruppen erfarne voksne fjellvandrere og vil bruke hyttesystemet som de alltid har gjort. Pensjonistgruppen i Bergen Turlag synes å prioritere rastehytter (Åsebu på Fløyen) eller overnattingssteder med høy komfort som betjente hytter/hotell m. matservering, egne rom m. toalett og dusj. Vi har ingen tilbud til den siste kategorien. Her er tilbudet på markedet stort. Vi ser ingen grunn til at BT skal satse på dette. 7.5 NYE TURLAGSMEDLEMMER MED LITEN ERFARING Nye turlagsmedlemmer med liten erfaring (lavterskel). Denne gruppen er viktig og spennende. Til denne gruppen har vi hatt bra sommertilbud. Dette vil bedre seg ytterligere med Vending og en mulig hytte mellom Vending og Høgabu. Med Vending har vi omsider etablert et lavterskeltilbud for vinterbruk. Dette tilbudet kan utvides i samme område. Lavterskel turer har vært et tema i mange år. Denne gruppen utgjør trolig hoveddelen av dagens medlemsmasse som ikke bruker hyttene våre regelmessig.

8 RESSURSVURDERING I FORHOLD TIL FREMTIDEN Side 20 av 23 8.1 ØKONOMISKE RESSURSER Det henvises her til prognosedokumentet som er vedlagt bak, her er kun noen hovedtall trukket ut. Nedenfor er en tabell som viser utgående balanse baser på tre ulike alternaive prognoser. I pessimistisk prognose er det lagt inn 1 % årlig nedgang i medlemsutvikling fra år 2008. Hytteinntekter ned 1,5 % årlig og tilskudd redusert med kr 200.000,-. En slik situasjon viser at Turlaget i år 2009 vil få et driftsunderskudd. Dette illustrerer hvor sårbar vi er overfor negative endringer i medlemsutvikling. Det er ikke beregnet ekstra administrative ressurser på hyttesiden. Prognoser 2008 2009 2010 2011 2012 Drift uten vesentlig endringer UB Likviditet 4.454.000 4.852.000 4.873.000 4.991.000 5.190.000 Pessimistisk prognose UB Likviditet 4.063.000 3.866.000 3.080.000 2.171.000 1.110.000 Optimistisk prognose UB Likviditet 4.817.000 5.682.000 6.282.000 7.098.000 8.124.000 8.2 KONKLUSJON ØKONOMISKE PROGNOSER Turlagets likviditetssituasjon i årene fremover vil være god. I prognose Drift uten vesentlige endringer vil Turlaget kunne klare å realisere både fondsavsetninger og investerings prosjekter. Pessimistisk prognose viser at Turlaget vil klare fondsavsetninger, men det blir lite igjen til investeringsprosjekter. Optimistisk prognose viser at Turlaget vil kunne få en romslig situasjon i forhold til investeringsprosjekter etter at det er satt av til bundne fond. 8.3 ANDRE MOMENTER Andre momenter som vil få betydning for hvilke økonomiske ressurser som kan benyttes til hyttebygging i årene fremover er: 8.3.1 Tverrgaten 4-6 Det er gitt signaler fra huseier (Nistad Finans) om at de ønsker å selge seg ut av bygget. Dette åpner for flere ulike varianter. Bergen Turlag vil gå i dialog med huseier for å sondere de ulike mulighetene høsten 2007 og for avklare hvilken innvirkning investeringer her kan få for Bergen Turlag sin likvidtet. 8.3.2 Avsetning til fond Det er et ønske om å bygge opp et reservefond til 5 millioner i 2012. Dette må sees i forhold til øvrige investeringer, enten det er i hytter eller i tverrgaten 4-6 8.3.3 Administrative ressurser Per i dag er det i administrasjonen en 100 % stilling dedikert hyttedriften (hytteansvarlig)

Side 21 av 23 I tillegg har organisasjonssekretær 25 % av stillingen knyttet til hyttedriften. De øvrige ansatte bidrar ved høve ved f. eks transporthelgen og med tilsyn og enklere oppgaver ved besøk på hyttene i fritiden. Hytteansvarlig har klart sagt fra om at det er ønskelig å styrke hyttedriften med en 50 100 % stilling de nærmeste årene. Det brukes og betydelige administrative ressurser på støttefunksjoner innen økonomi, informasjon, markedsføring etc. Behovet for fremtidens administrative ressurser er avhenging av antall hytter som Turlaget ønsker å bygge eller disponere. Behovet for administrative ressurser vil og avhenge av hvilken driftsform en velger på hytteparken. En eventuell betjent hytte vil evt. kreve egne ansatte. 8.3.4 Dugnadsressurser Hyttedrift. Lokallagene har i dag ansvar for driften av følgende hytter: Kvinnherad Turlag: Fonnabu og breidablikk Kvam Turlag: Vending (kommer) Nordhordland Turlag: Dyrkollbotn, Skavlabu, Vardadalsbu og Kalvedalen Odda/Ullensvang Turlag: Holmaskjer, Reinaskorsbu, Mosdalsbu og Kvanntjønnsbu. For de øvrige hyttene har hytteansvarlig driftsansvar. Hyttevakter, transport, tilsyn etc skjer og med dugnadsinnsats. Sommer merking av rutene foregår for det meste på dugnad i dag. Vintermerking utføres i hovedsak av røde kors eller annen innleid hjelp med scooter. (Unntak er merking Stordalen - Varadalsbu som utføres av NT og Lid Høgabu som utføres av adm.) Forventer vi endringer i dugnadsressursene? Er det mulig å få gjort mer på dugnad? 8.3.5 Andre ressurser -markedsføringsressurser Det er ønskelig at markedsføringsressursene utnyttes best mulig. I samfunnet blir det stadig en tøffere kamp om oppmerksomhet og krav til god markedsføring stiger mht. layout, design osv. Informasjon på internett krever ressurser både i form av økonomi og kompetanse, dette området blir viktigere i fremtiden og vil øke behovet for ressurser. 8.3.6 Andre ressurser - utviklingsressurser Det er og ønskelig å bruke ressurser på å utvikle pakker, spesielle opplevelsesmuligheter, transportløsninger. Dette sees også i sammenheng med ressurser brukt på markedsføring. Det kan være behov for å utarbeide egne markedsundersøkelser. Samarbeid med andre aktører kan være en del av dette arbeidet.

9 KART MED PRIORITERTE PROSJEKT

10 ANDRE VEDLEGG TIL RAPPORTEN Hyttestrukturrapport Vedlegg Samling av innspill_11.april.2007 (word) Hyttestrukturrapport Vedlegg Innspill Fjellsportgruppen _15 februar 2007_Birte Haugland (Powerpoint) Hyttestrukturrapport Vedlegg Økonomiske Prognoser _13 juni 2007_Ingvild Larsen(Excel) Hyttestrukturrapport Vedlegg Faktainnsamling Statistikk_22 jan 2007 (Excel)