NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES. EXFLOOD EXFLOOD (Bioforsk, UMB, NVE, Minnesota, KTH, Insurance companies, 3 municipalities)

Like dokumenter
Hensyn til flom og blågrønne løsninger i landskapsplanleggingen

ÅRSMØTE EXFLOOD 2. mai 2013, Trondheim kommune

Modellering av hydrologiske prosesser med høy oppløsning i tid og rom. Stein Beldring Norges vassdrags- og energidirektorat

landbruksdominerte nedbørsfelter Johannes Deelstra

Urbant overvann - hvordan leve med det? Bent Braskerud, NVE

Klimaendringer betydningen for dimensjoneringsgrunnlaget for hydrotekniske systemer i. landbruket Atle Hauge Bioforsk

FAKTORER SOM PÅVIRKER OPPBLOMSTRING AV CYANOBAKTERIER I ÅRUNGEN - EN RISIKOVURDERING

WP3 - Tiltak for å begrense oversvømmelse

Erfaringer fra JOVA-felt. Johannes Deelstra og Hans Olav Eggestad

Flom Fare og Aktsomhet. Ivar Olaf Peereboom, NVE Section Geoinformation

By Bioforsk RECOCA Team Per Stålnacke Csilla Farkas Johannes Deelstra

COUNTRY REPORT- NORWAY

Hva skal vi dimensjonere rør og flomveier for i fremtiden og hvordan gjør vi det

Noen resultater fra UMBs Institutt for matematiske. Oddvar Lindholm UMB. realfag og teknologi innen ExFlood

Kritiske nivåer av P i jord og sedimenter relatert til risiko for eutrofiering - innvirkning av klima

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

VINTERHYDROLOGI OG KLIMAENDRINGER, HVA KAN VI SI OM ENDRET RISIKO FOR FORURENSNING PÅ GARDERMOEN?

Kildeseparering behandling av gråvann og noen tanker om fremtiden

Bruk av landskapets natur som infrastruktur i by

Hvor skal huset ligge?

Regnflom og flom Tiltak for å hindre vann på ville veier

Kan vi drenere oss bort fra effekter av klimaendringer? Johannes Deelstra

Drenering og hydrotekniske tiltak hvordan få ut vannet, men ikke jord og fosfor? - trenger vi nye anbefalinger til bonden? Atle Hauge Bioforsk

Regnbed som infiltrasjonsmulighet i by erfaringer fra Oslo og Trondheim

Tiltak for å møte målene i vann- og flomdirektivet

Øystein Haugen, Professor, Computer Science MASTER THESES Professor Øystein Haugen, room D

Examples and experience from restorations along Tana river on the norwegian side. Knut Aune Hoseth Head of northern region

What's in IT for me? Sted CAMPUS HELGELAND, MO I RANA Tid

Vann på ville veier. Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie Jernbaneverket BTU Rasutvalget

Presentasjon for Verdal Formannskap

Avrenning i Norge. NVEs satsning på urbane og kystnære felt. Bent Braskerud og Leif Jonny Bogetveit. Vannforeningsmøte 14. des.

Skalaproblematikk. Tar vi de riktige valg? Har vi forstått prosessene? Hvorfor bedres ikke vannkvalitet tross tiltak

Improving Customer Relationships

Fakultet for informasjonsteknologi, Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT42378 Programvaresikkerhet

Datainnsamling og overvåking i det urbane vannkretsløpet

Vann på ville veier håndtering i bebygde strøk

Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf

Flomdirektivet og byenes tilpasning til klimaendringer

Et helhetlig perspektiv på praktisk overvannshåndtering

Klimatilpasning i samfunnssikkerhetsarbeidet og erfaringer fra Framtidens byer. Cathrine Andersen

Definisjon av hygienisk barriere i en grunnvannsforsyning. Hva er status for vannkvaliteten fra grunnvannsanlegg?

Multi-kriterie-analyse av kompenserende tiltak

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata

1 BANESTRØMFORSYNING TOGVARMEANLEGG KONTAKTLEDNINGSANLEGG... 5

Kan vi simulere avrenning fra jordbruks dominerte nedbørsfelter? Erfaringer ved bruk av Drainmod, SWAT, HBV, Coup og INCA i Skuterudfeltet

Norges vassdrags- og energidirektorat

ÅPNE OVERVANNSLØSNINGER. Hvorfor åpne overvannsløsninger? Johan Steffensen

VANNET I NATUREN DET HYDROLOGISKE KRETSLØPET. Hege Hisdal Hydrolog og klimarådgiver i NVE

Grønn struktur og urban overvannshåndtering. Bent C. Braskerud 15. nov Restaurering av vassdrag Dir. for Naturforvaltning / Vannforeningen

Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima

Retention of soil particles, phosphorus, nitrogen and pesticides in small constructed wetlands in agricultural watersheds

EXPERIENCE FROM ADAPTATION TO CLIMATE CHANGE AND. Dag Olav Høgvold Senior adviser

Foredragsholder: Helen K. French, Bioforsk, jord og miljø

Fremtidens overvannsløsninger forskning og realisering i Klima 2050

Produktspesifikasjon og kontroll av bygningsskanning. Ivar Oveland 11. Februar 2019

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning

Megatrender og trender i naturbasert reiseliv

Sterk økning i vannskader

Vannets veier over og under bakken

ISO 41001:2018 «Den nye læreboka for FM» Pro-FM. Norsk tittel: Fasilitetsstyring (FM) - Ledelsessystemer - Krav og brukerveiledning

Nytt om flom- og vanndirektiv og forskning på blå-grønne muligheter

Utstyr for avstandsmåling. Dommersamling 14. mars 2015 Stein Jodal

Midler til innovativ utdanning

Praktiske løsinger for overvannshåndtering

Understanding Social and Environmental Conflicts in Mining Exploration Simexmin May 18, 2016 Alan Dabbs Social Capital Group. Tia Maria Conflict

Effekt av arealbruk på karbonbinding. Fagseminar September 2014 Teresa G. Bárcena Bioforsk Vest Fureneset

Kraftsamling Innovasjon 2016 Presentasjon BINGO EU-prosjekt

Skog som biomasseressurs: skog modeller. Rasmus Astrup

Erfaring fra søknadsutvikling

Samspill overvann - grunnvann Utnytte potensialet for lokal overvannsdisponering gjennom bedre kunnskap om undergrunnen

«Planlegging av blågrønne strukturer nedbørfeltet som planenhet»

Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring

betydningen for tiltaksgjennomføring Johannes Deelstra

Målt og modellert hydrologisk ytelse til regnbed i Trondheim

Hvordan reduserer vi usikkerhet og dekker kunnskapshull?

Spennende planer for integrert vannforvaltning i Myanmar! Bente M. Wathne bente.wathne@niva.no

Tiltak i landbruket Effekter og kostnader

Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

Forsinket avrenning fra urbane felt Et eksempel på lokal overvannshåndtering

En praktisk anvendelse av ITIL rammeverket

UNIVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF ECONOMICS

- Hvorfor er vindkraft så konfliktfylt i Norge?

Hva er baseflow Johannes Deelstra

Overvannshåndtering Tekniske løsninger. Friederike Krahner Sweco Norge AS

Naturbasert reiseliv og lokalsamfunnsutvikling - to sider av samme sak? - Med eksempel fra prosjektområde Varanger

System integration testing. Forelesning Systems Testing UiB Høst 2011, Ina M. Espås,

System. Issues ACHD ACHD. Transportation-Land Use Integration Plan (TLIP) The Current. Current Outcomes & Stakeholder Workshop Agenda

FM Seminar om overvann 6. november 2014

Forslag til. KMB-prosjekt vedr. miljøvennlig nettregulering

Social Project Management. CIO Konferansen Prosjektstyring 09. juni 2016

BLÅGRØNNE STRUKTURER. Tone Hammer,

Sarepta Energi AS Projects and Ambitions

By Bioforsk SEALINK Team

Håndtering av overvann i et våtere og villere klima

UNIVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF ECONOMICS

Personvernreglenes betydning for stordata, analyse, AI, agreggerte data, etc

EUs vannrammedirektiv grunnvann forslag til metodikk for karakterisering. Per Alve Glad og Lars Egil Haugen Seksjon for vannbalanse

Ny personvernlovgivning er på vei

Redusert avrenning fra urbane felt

Hydrologisk testing av regnbed for bruk som LOD-tiltak i småhusbebyggelse

Transkript:

1 EXFLOOD EXFLOOD (Bioforsk, UMB, NVE, Minnesota, KTH, Insurance companies, 3 municipalities) The major objective of the ExFlood project is to define and analyze measures to combat negative impact of extreme weather events on infrastructure in small watershed areas in Norway and to incorporate this in a land useplanning tool. Specific objectives are to: - Classify and review existing approaches dealing with extreme weather events, identified by different stakeholders - Identify and develop modeling techniques to quantify discharge from multi-functional catchments (i.e. urban, agriculture, nature, infrastructure elements etc.) - Develop and analyze land use strategies and local measures based on interaction with identified stakeholders - Produce a planning tool to be used for land use planning in catchment to deal with extreme weather events.

Vannføring som respons av nedbørhendelse

3 EXFLOOD Prosessbaserte modeller brukt hittil: MOUSE integrated urban system Fredrikstad Trondheim Sandnes SUTRA systems where infiltration and flow in unsaturated or saturated zones dominates (forest, infiltration systems, rain gardens, agriculture) Tiltak MIKE-SHE (all landuse systems) Skuterud LISEM surface runoff erosion Skuterud

Eksempel på prosessmodell: Vann varme- og stofftransport- - infiltrasjon/metningsgrad i jord - forsinkelse gjennom et umettet og mettet system COUP 1D SUTRA 3D MIKE-SHE DRAINMOD 1D NEDBØR SNØLAGRING INFILTRASJON TEMPERATUR OVERFLATE- AVRENNING DRENERING Mettet/umettet Vannledningsevne Porøsitet Dimensjoner -DEM, lagdeling, -Stort krav til data GRUNNVANN VANNFØRING KVALITET

DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN Forest clear cutting +60%forest MIKE-SHE +30%forest Buffer strips 5 Kalantari, Z. et al, in progress

Effekter av arealbruksendringer, evapotranspirasjon Coup modellering i Skuterud feltet Kalantari, Z. et al, in progress

Effekter av arealbruksendringer, flomtopp (peak flow) MIKE-SHE modellering i Skuterud feltet Kalantari, Z. et al, in progress

Fra prosess- til tommelfinger regel modeller? Screening tool, hvor er sårbare områder? GIS verktøy Skogsbilveger, grøfting, hogstflater,.. Tak, veger, tette flater, regnbed, grønne tak, kummer, rør

Eksempel på GIS verktøy for planmyndigheter i kommunen: GEOANALYSEWORKSHOP2011, Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES Vannløp fra DTM 10m GIS prosessflytdiagram Gamle vannløp Analyse Vannløp fra FKB Caseområde: Alna-Øst Oppdrag: Lag et flomrisikokart NVE

Eksempel på GIS verktøy for planmyndigheter i kommunen: GEOANALYSEWORKSHOP2011, Analysen Antakelser (ryggmargen i analysen): Vannløpsutbredning i bekker og elver er avhengig av helning/høydefall Klasse 1: < 0.5% = 200m buffer Klasse 2: 0.5-1% = 100m buffer Klasse 3: 1-2 % = 50m buffer Klasse 4: > 2% = 5m buffer NVE

Eksempel på GIS verktøy for planmyndigheter i kommunen: GEOANALYSEWORKSHOP2011, Analysen Helningsgraddatasett brukt som input til klipping NVE

Eksempel på GIS verktøy for planmyndigheter i kommunen: GEOANALYSEWORKSHOP2011, Resultat: Flomeffektområder i Østre Alna (rød) (Sammenlagt med sårbare objekter (grønn)) NVE

Fra prosess- til tommelfinger regel modeller? Lage tommelfinger regler fra dynamiske modeller Omsettes til enklere formler GIS - beslutningstre Finne rekkefølge på tiltak, uten at de er kvantifisert nøyaktig for eksempel redusere drenering m 20% hvor er det mest effektivt å gjøre dette? hvilke delnedbør felt gir mest problem? gå til beslutningstre for valg av tiltak på den type nedbørfelt, lokal forankring (lokal kunnskap) Utvikling av GIS modell i Skuterud testing med en workshop i hver av kommunene justering/forbedring av verktøyet.