videregående opplæring og studiefinansiering

videregående opplæring og studiefinansiering

forvirra? IKONER: Det er du ikke alene om. Med alle mulighetene som finnes er dette en helt naturlig reaksjon som mange opplever når de skal velge yrke eller søke videre på skoler. Du drømmer kanskje om at du en dag vil våkne opp og vite akkurat hva du vil jobbe med i fremtiden. Slik er det dessverre ikke alltid. Stopp opp og tenk! Det er kun du som skal ta et valg. Valget skjer ikke av seg selv det krever at du bruker tid på å lese brosjyrer, ber om hjelp og råd, tenker, leter og diskuterer med andre. Derfor bør du ikke vente til det er to dager igjen til søknadsskjemaet skal leveres inn. Her finner du tips om hvordan du kan finne ut hva du vil bli. Denne brosjyren inneholder: Gode råd for riktig skolevalg 3 Videregående utdanning 4 Ditt utgangspunkt: Det du liker å gjøre og det du er flink til! Utdanning og yrkesvalg er et spørsmål om interesser og ferdigheter. Det du liker å gjøre og er flink til, vil bestemme hva slags type arbeid du vil like og trives med. Det kan være lurt å ta utgangspunkt i dine favorittfag på skolen og hva du ellers liker å gjøre i fritiden. Trives du best med å jobbe alene, eller synes du det er mer moro å jobbe sammen med andre? Liker du å gjøre lekser og å lese teori, eller liker du å gjøre praktiske oppgaver? Tenk over hva du har opplevd, hva du liker og ikke liker. Voksenopplæringen 8 Generelle spørsmål 9 Opptak og poeng fra og med 2009/2010 11 Bruk voksne i din omgangskrets: Forutintatte holdninger: Ta valget på alvor, men ikke for alvorlig: Bruk foreldre, onkler, tanter, besteforeldre eller andre voksne, og spør om deres yrker. Kanskje kjenner de noen som jobber med akkurat ditt drømmeyrke. Ta kontakt med de som har en utdannelse eller en jobb du er nysgjerrig på. Det er ikke farlig å ringe en bedrift eller folk du ikke kjenner fra før av. Som regel er folk hyggelige, og de fleste liker å snakke om seg selv og jobben sin. Vær kritisk til utbredte oppfatninger av et yrke. Det er ikke sikkert disse stemmer. Det er tross alt bedre å følge egne lyster enn å la seg presse inn i et spor som alle andre følger. Det er mange du kan bli påvirket av; din nærmeste familie, hva vennene dine velger, rådgivere eller andre voksne. Derfor er det viktig å prøve å finne frem til hva du selv vil, og ikke hva alle andre mener du bør gjøre. Vær klar over at de valgene du tar i dag ikke er endelige eller avgjørende for hva du skal gjøre resten av livet. Alt du prøver ut gjennom skole og jobb er verdifullt, fordi du blir sikrere på hva du vil. Det er også mulig å bygge på en fullført fagutdanning med høyerer utdanning senere. Mange arbeidsgivere legger dessuten vekt på bred erfaring. Derfor skal du ikke være redd for å velge nå, for du kan bygge på det du har lært med nye kurs eller utdannelser. 2 3

Videregående er inngangsporten til både yrkeslivet og videre studier. Før du tar et valg bør du tenke på om du er interessert i å komme raskt ut i jobb, eller om du har lyst til å fortsette å utdanne deg etter videregående. Hensikten med videregående skole er å gi deg enten yrkeskompetanse eller studiekompetanse. Med yrkeskompetanse kommer du rett ut i jobb, mens med studiekompetanse kvalifiserer du deg til videre studier. Du bør la magefølelsen din hjelpe deg når du skal velge linje. Du vet best selv hva du liker og ikke liker! Husk at det aldri er for sent å velge å videreutdanne seg. Det er også viktig å huske på at det du begynner på når du er seksten er grunnlaget for hva du skal gjøre resten av livet. Pass på å ikke lukke noen dører bak deg, men ha alle muligheter åpne! Lovfestet rett til tre års videregående: kunnskapsløftet: Studiekompetanse: Idrettsfag Musikk, dans, drama Studiespesialisering: formgivingsfag realfag samfunnsfag og økonomi språkfag Yrkeskompetanse: Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Etter fullført grunnskole har alle elever rett til tre års videregående skole fordelt på fem år. Det vil si at du har denne retten i fem år etter ungdomsskolen. Du kan altså ta deg et hvileår, eller et år på folkehøyskole, og allikevel ha rett til videregående. Men du må fullføre videregående opplæring i det året du fyller 24. Fra og med skoleåret 2006/2007 består videregående opplæring av 12 utdanningsprogram. Dette er en del av en utdanningsreform som heter Kunnskapsløftet. Tre av disse er studieforberedende, ment for å forberede deg på videre studier (venstre). Disse programmene gir deg generell studiekompetanse. I tillegg har du ni yrkesfaglige utdanningsprogram, som gir deg et yrke etter endt videregående. Disse programmene gir deg yrkeskompetanse. En oversikt over program som gir yrkeskompetanse ser du til venstre. Etter fullført bestått første år, Vg1, fortsetter du på andre året Vg2 innenfor samme studieretning. På Vg2 spesialiserer du deg mer enn du gjør på Vg1. Etter Vg2 tar du enten tredje året, Vg3, som bygger videre på det du allerede har lært, eller du begynner som lærling i en bedrift. Lærlinge-perioden er som oftest over to år. De fleste yrkesfaglige studieretninger gir yrkeskompetanse, som betyr at du kan gå rett ut i jobb etter videregående skole. Som oftest inkluderer skolegangen to års læretid i bedrift, hvor du til slutt får svennebrev. Det finnes unntak: Noen få kurs har tre års læretid etter Vg1, og noen utdanninger gir yrkeskompetanse uten at man avlegger fag- eller svenneprøve. Du er ikke garantert læreplass, så det er en fordel om du selv er aktiv for å skaffe deg en plass. Spør rådgiveren på skolen om det finnes noen oversikt over aktuelle lærebedrifter i fylket, og jobb skikkelig med hvordan du presenterer deg for bedriften. Det er de som bestemmer hvem som får læreplassen. Hvis du har hatt praksis eller jobb et sted tidligere, kan dette gi deg fortrinnsrett framfor andre lærlinger. Elever som ikke får lærlingplass vil som regel få tilbud om et Vg3, og kan avlegge fagprøve eller svenneprøve etter dette. generell Studiekompetanse Generell studiekompetanse er det faglige grunnlaget for å søke opptak til universiteter og høyskoler. Noen studier stiller krav om spesiell studiekompetanse, det vil si spesielle fag, vanligvis realfag og noen studier har opptaksprøve. Studiekompetanse oppnås når du fullfører og består tre års videregående opplæring fra utdanningsprogram for: Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Medier og kommunikasjon med Vg3 medier og kommunikasjon Naturbruk med Vg3 naturforvaltning Påbygging til generell studiekompetanse Du kan også få generell studiekompetanse selv om du velger et av yrkesprogrammene. Da må du fullføre og bestå påbyggingen til generell studiekompetanse. Men før dette må du ha fullført og bestått Vg2 og Vg3 fra et yrkesfaglig utdanningsprogram eller oppnådd yrkeskompetanse med eller uten fag- eller svennebrev. Krav i tillegg til generell studiekompetanse Vær forøvrig oppmerksom på at en del studier innen høyere utdanning stiller krav til fagkombinasjon i tillegg til generell studiekompetanse. Dette gjelder blant annet ingeniørutdanningene og en del andre naturvitenskapelige studier. Mer info om dette finner du i kravkodene i Søkerhåndboka til Samordna opptak, som har ansvaret for opptak til alle statlige universiteter og høyskoler i Norge. Se www.samordnaopptak.no for mer info. 4 5

Fag- og timefordeling I alle utdanningsprogram har du fellesfag, som norsk, engelsk, matematikk og naturfag. I studieforberedende utdanningsprogram har du i tillegg felles programfag som hører til programområdet ditt, for eksempel realfag. Du har også valgfrie programfag som du kan velge fra ditt eget programområde eller fra et annet programområde fra studieforberedende utdanningsprogram. Med realfag som programområde kan du fremdeles velge noen språkfag. I yrkesfaglige utdanningsprogram har du i tillegg ett felles programfag som hører til programområdet ditt. Du har også et prosjekt til fordypning som du kan bruke til å forberede deg til et programområde på Vg2. Hele eller en større del av opplæringen i bedrift Du kan i enkelte tilfeller ta opp til hele utdannelsen din i en bedrift. Fylkeskommunen må godkjenne at du inngår lærekontrakt, eller opplæringskontrakt rett etter grunnskolen og at du avbryter opplæringen i videregående skole og inngår lærekontrakt/opplæringskontrakt tidligere enn læreplanen fastsetter. Delkompetanse Gjennom en lærerkandidatordning kan du begynne som lærekandidat rett etter grunnskolen. Gjennom denne ordningen vil du få kompetanse på lavere nivå, noe som gir deg større muligheter til å finne deg jobb. Minoritetsspråklige Du som tilhører en språklig minoritet, har samme rettigheter til videregående utdanning som annen ungdom hvis du oppfyller noen krav. Et krav er at du har gjennomført norsk grunnskole eller tilsvarende. Du må også ha gyldig oppholdstillatelse i Norge. Du har også rett til videregående utdanning om du venter på avgjørelse på søknad om oppholdstillatelse. Du har ikke rett til å fullføre hvis du får avslag. Du bruker ikke av din rett til tre års videregående opplæring hvis du tar et spesielt innføringsår for minoritetsspråklige før Vg1. Alternativt kan opplæringen i skole og bedrift tas i en annen rekkefølge enn det læreplanen fastsetter. I den praktiske delen av opplæringen kan du veksle mellom å være i bedrift og være på skolen. Likevel må den teoretiske delen av opplæringen gjennomføres i løpet av læretiden. Dette skjer vanligvis i egne grupper på skolen, men kan også foregå i bedriften. Spesialundervisning og inntak etter sakkyndig vurdering Du som går ut av grunnskolen, har rett til veiledning og hjelp fra pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) eller opp-følgingstjenesten (OT) til og med det året du fyller 21 år. Dette gjelder hvis du ikke søker eller tar imot opplæringsplass. Denne retten gjelder også om du avbryter opplæringen før den er fullført eller du ikke er i fast arbeid. Taper du opplæringsretten har du fremdeles rett til oppfølging fra PPT eller OT. Etter sakkyndig vurdering fra PPT, kan du som har behov for det søke om rett til inntak til særskilt prioritert utdanningsprogram eller inntak til spesialundervisning. Du kan også søke om opplæring i punktskrift eller i tegnspråklig miljø eller tolk i ordinær opplæring. Du kan også søke om utvidet rett til opplæring, maksimalt fem år. 23/5-regelen 23 år 5 års yrkespraksis/utd. Yrkespraksis kan være: Utdanning kan være: Norsk 14 timer (hovedmål, sidemål og muntlig) Engelsk 5 timer Matematikk 5 timer Naturfag 5 timer Nyere historie 4 timer Samfunnslære 2 timer For deg som er litt eldre og ikke har videregående opplæring. Det er visse krav du må oppfylle for å kunne få generell studiekompetanse etter 23/5-regelen. Du må være fylt 23 i løpet av opptaksåret, og ha fem års yrkespraksis, eller en kombinasjon av yrkespraksis og utdanning. Fra og med opptak til studieåret 2009-2010 kan også kun 5 års utdanning (ingen arbeidspraksis) dekke 5-årskravet i 23/5-regelen. omsorgsarbeid (for eksempel om du er hjemme med barn) militær- eller siviltjeneste fullførte kurs i videregående opplæring folkehøgskole Fyller du kravene over til yrkespraksis og/eller utdanning, er det nok med følgende fag for å få generell studiekompetanse: norsk, engelsk, matematikk, naturfag, nyere historie og samfunnslære. Oversikt over antall timer i hvert fag finner du til venstre. 6 7

Er du født før 01.01.1978? Har du grunnskole eller tilsvarende? Men ingen videregående opplæring? Er du født før første i første 1978 regnes du som voksen. Er du voksen og har grunnskole, men ikke videregående, har du fremdeles rettigheter. Du har rett til inntil tre års videregående opplæring, og rett til å fullføre opplæring som etter læreplanen varer i mer enn tre år. Du har også rett til å få kartlagt din realkompetanse i forhold til ønsket sluttkompetanse. Du kan få starte videregående opplæring fra det nivået du er på. Utdanningsetaten 815 68 440 www.jobbfeber.no Generelle spørsmål om utdanning kan rettes til Utdanningsetaten i Oslo kommune, på telefon 815 68 440. Her finner du blant annet Privatistkontoret og Inntakskontoret. Dersom du lurer på hva de ulike yrkesgruppene tjener, kan du finne det på www.jobbfeber.no. Ellers kan du prøve de ulike fagforbundene for eksempel LO og YS, eller ringe en som har det yrket du tenker på. Voksne med rett til videregående opplæring skal primært tas inn til opplæring spesielt organisert for voksne. Disse kan tas inn til ordinær opplæring, men blir prioritert etter ungdom med samme bakgrunn. Har du spørsmål om voksenopplæring, kontakt Oslo Voksenopplæring Sinsen. Oslo voksenopplæring Oslo Voksenopplæring Postboks 484 Økern 0512 Oslo Besøksadresse: Lørenveien 11, Sinsen sinsen@oslovo.no www.oslovo.no Telefon: 23 46 67 00 Telefaks: 23 46 67 01 Telefon- og besøkstid: mandag til fredag 12 00 til 15 00 Oslo Voksenopplæring tilbyr kurs som gir generell studiekompetanse, fag- eller svennebrev. Det er rullerende inntak, det vil si at søkere blir tatt inn hele året. Tilbudet ved Oslo Voksenopplæring styres etter etterspørsel, men noen kurs har allikevel frister, så det er lurt å ta kontakt selv for å dobbeltsjekke. 8 9

nye regler fra og med skoleåret 2009/2010: I tråd med skolereformen Kunnskapsløftet fra 2007 blir det endringer i reglene for poengberegning fra videregående og opptakskrav til høyere utdanning fra skoleåret 2009/2010. Dette vil også gjelde elever som allerede har startet sin videregående utdanning. Vil du vite mer om disse regelendringene, se info lagt ut på Samordna opptaks hjemmeside: http://info.samordnaopptak.no/nyheter/endringer_i_opptaksreglene_fra_og_med_2009 Jobbfeber har også laget en grei oversikt over regelendringene, gå til nettsiden deres www.jobbfeber.no og klikk deg inn på artikkelen "Nye opptaksregler for høgskoler og universitet i 2009." 10 11

Ringer du dette nummeret kommmer du rett til UngInfo. RETT INFORMASJON PÅ ETT STED UTDANNING JOBB BOLIG UT I VERDEN HELSE & SOSIAL JUS & ØKONOMI FRITID EGEN BEDRIFT NEW IN OSLO Vi informerer om alt mulig, delt opp i forskjellige tema. Brosjyrene finner du både på nettsiden og i senteret. Møllergata 3 (Bak Glasmagasinet) Her finner du UngInfo; et tilbud for deg mellom 13 og 26 år. Uansett hva du lurer på vil vi gjøre vårt beste for å gi deg et skikkelig svar. Vi gir informasjon på en uformell og forståelig måte. Alle våre tjenester er gratis. www.ung.info Dette er nettstedet vårt, der vi hele tiden legger ut ny og oppdatert informasjon. mail@ung.info Du kan sende en e-post til oss om det du lurer på. Vi svarer! 24 14 98 20 Ringer du dette nummeret kommmer du rett til UngInfo. Vi har åpent: Mandag fredag 11 00 17 00 Juli august: Mandag fredag 9 00 18 00 Tirsdag 11 00 18 00 UngInfo Oslo, Møllergata 3, 0179 Oslo Tlf: 24 14 98 20 Faks: 24 14 98 21 Web: www.ung.info E-post: mail@ung.info UngInfo drives av Barne- og Ungdomsrådet i Oslo, og er et tilbud for all ungdom mellom 13 og 26 år. Brosjyren ble sist oppdatert 3. januar 2008.