ER UNGINFO PRESENTER

Transkript

1 UNGINFO PRESENTERER

2 Møllergata 3, 0179 Oslo Tlf: Man-Fre Lør Spør oss om alt! UngInfo drives av UngOrg Barne og Ungdomsrådet i Oslo

3 1. FORVIRRA? Er du forvirra? Du er ikke alene! Å skulle velge veien videre kan være veldig forvirrende. I dette heftet finner du tips til hvordan velge linje på videregående. Vi har også samlet noen telefonnummer det kan være lurt å ringe, pluss noen nettsider der du kan finne mer informasjon. På nettsidene våre, ung.info, står det også litt mer om de ulike linjene man kan velge på videregående. Vil du ta noe av videregående i utlandet? Sjekk ut ung.info for en oversikt over mulighetene dine. Lykke til med valget ditt! HVORDAN VELGE STUDIERETNING PÅ VIDEREGÅENDE? Bruk tid. Det er lettere å føle deg sikker på valget ditt dersom du bruker god tid på å finne ut hvilke muligheter som finnes, og hva du har lyst til. Husk at det går an å endre retning underveis! Finn info om mulighetene. Gode nettsider er utdannning.no og vilbli.no Les om de ulike linjene på videregående. Hvilke fag vil du ha? Hvilke muligheter har du etter første og andre klasse på videregående? Hvilke muligheter har du etter videregående? Er det noen utdanninger eller yrker som virker spennende? Hvilken utdannelse trenger du for å få dem? Les deg opp. Undersøk på nett, snakk med rådgiver, kom innom UngInfo, gå på utdanningsmesser, «åpen dag» på skolene eller «hospitere» på en linje du lurer på å søke. Snakk med folk som har tatt valg tidligere. Snakk med elever på forskjellige linjer og skoler særlig dem du tenker mest på å søke. Men husk at det de synes ikke trenger å være riktig for deg.

4 TEORI ELLER PRAKSIS? STUDERE MER SENERE, ELLER BLI FERDIG UTDANNET TIL ET YRKE I LØPET AV VIDEREGÅENDE? TENK BÅDE PÅ FRITID OG PÅ SKOLEN. HAR JEG NOEN FRITIDS- INTERESSER SOM JEG VIL GÅ VIDERE MED PÅ SKOLEN? HVILKE YRKER FINNES? DET GÅR AN BÅDE Å DRØMME OG Å VÆRE SUPERREALIST. HVILKE LINJER VIL JEG IKKE GÅ PÅ VIDEREGÅENDE? DU KAN LAGE LISTE FOR OG IMOT ALTERNATIVENE.

5 INTERESSETESTER Det kan være vanskelig «å kjenne seg selv». Da kan en interessetest hjelpe deg å finne ut mer om dine evner og interesser. vilbli.no har en interessetest som passer godt for deg som skal velge videregående skole. nav.no har «Interessetesten» og «Veivalg» Tenk på hva du har lyst til! «Velg det du vil ikke det andre vil» Det kan være fint å snakke med venner, familie eller andre du kjenner. Da får du kanskje flere ideer om hva som er mulig å gjøre. Men ikke la venner eller foreldrene dine ta valget for deg. Mange opplever at foreldrene har andre drømmer for fremtiden til barna, enn det de selv ønsker. Andre velger utdanning etter hvor bestevenner skal gå, og ender kanskje opp med å bruke tiden på noe som de ikke er så interessert i. Til slutt er det du som skal velge: Lytt til magefølelsen din og tenk på hva du har lyst til! «Hjelp, jeg har valgt feil!» Da kan du velge om igjen! Dersom en linje er feil for deg kan du avbryte året og søke på nytt neste år. Dersom du melder fra til rådgiver før 1. oktober så bruker du ikke av retten din til videregående. Du har også rett til et omvalg en gang, og får da utvidet retten din til videregående med ett år.

6 2. OM VIDEREGÅENDE Videregående er inngangsporten til yrker eller videre studier. Velger du yrkesfaglige linjer kan du gå rett ut i jobb etter videregående, mens studieforberedende ruster deg til videre studier. Velg det som passer deg! På nettsiden vilbli.no finner du viktig informasjon om videregående skole, mens på utdanning.no står det mye om ulike utdannelser og yrker. I dette heftet finner du mer informasjon om studieforberedende og yrkesforberedende studieprogram. På nettsidene våre, ung.info finner du også en kort presentasjon av de ulike linjene du kan velge på videregående Alle elever har rett til 3 år gratis videregående skole etter at grunnskolen er fullført. Du har fem år på deg etter 10. klasse til å gå tre år på skole. Dersom du er lærling har du rett til 4 års utdannelse (2 år på skole og 2 år i bedrift) innen seks år etter fullført grunnskole. Du kan altså ta to pauseår, for eksempel et år på folkehøyskole, og likevel ha rett til videregående etterpå. Før du gjør det, bør du snakke med rådgiveren på skolen din. Vær obs på at det kan være vanskelig å begynne på skolen igjen etter et friår uten aktiviteter. Dersom du slutter på skolen før 1. oktober, bruker du ikke et år av retten din til videregående. Dette kan være et alternativ om du allerede i starten finner ut at valget ditt er feil. Du har rett til å velge på nytt en gang, og får da utvidet retten din med ett år. Det vil si at du kan bytte til en annen Vg1 om du er ferdig med eller har avbrutt Vg1.

7 GENERELL STUDIEKOMPETANSE «Generell studiekompetanse» gjør at du kan søke utdanning på universiteter og høyskoler etter videregående. Disse linjene på videregående gir generell studiekompetanse: Studiespesialisering Studiespesialisering med formgivningsfag Idrettsfag Musikk, dans og drama Medier og kommunikasjon (studieforberedende variant) Naturbruk (studieforberedende variant) Yrkesfaglige utdanningsprogram + påbygning til generell studiekompetanse i Vg3 eller etter fullført fag/svennebrev. I tillegg kan du ta opp fag som privatist. SPESIELL STUDIEKOMPETANSE Noen studier stiller krav om spesielle opptakskrav i tillegg til generell studiekompetanse. Det kan være bestemte realfag, som matte, fysikk, biologi og kjemi. Det kan være minstekrav til karakterer, praktisk opptaksprøve eller lignende. Er det noe spesielt du vil bli? Sjekk ut kravene de stiller for å komme inn! Informasjon om opptakskrav til studier finner du på samordnaopptak.no samordnaopptak.no

8 FOR Å SØKE VANLIG OFFENTLIG VIDEREGÅENDE GÅR DU INN PÅ VIGO.NO, DER TRENGER DU MINID FOR Å REGI- STRERE SØKNADEN DIN. INNTAKSKONTORET I OSLO SVARER PÅ SPØRSMÅL OM INNTAK TIL VIDEREGÅENDE SKOLE. RING Søker du privat videregående i Norge eller videregående i utlandet så finnes egne frister. Du kan finne ut om søknadsprosessen på skolens hjemmesider. Se privatskoler.vilbli.no for oversikt over private videregående skoler med statsstøtte. SØKNADSFRISTEN ER 1. FEBRUAR FOR: søkere på særskilt grunnlag minoritetsspråklige søkere til individuell behandling søkere til lærekandidatordningen SØKNADSFRISTEN ER 1. MARS FOR: søkere til ordinært inntak søkere til lærlingplass

9 3. STUDIEFORBEREDENDE OG YRKESFAGLIGE UT- DANNINGSPROGRAM Det finnes 12 ulike utdanningsprogram å velge blant når du søker deg inn på videregående skole. Tre er studieforberedende, gir deg generell studiekompetanse og forbereder deg til videre studier på universitet eller høyskole. De ni andre er yrkesfaglige og du kan gå ut i jobb etter fullført videregående skole. Felles for alle studieprogrammene er fagene matte, norsk, engelsk, naturfag og samfunnsfag, men det er et mindre antall timer med teorifag på yrkesfag enn på studieforberedende. I tillegg har alle linjene egne programfag. STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM: Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM: Medier og kommunikasjon* Naturbruk* Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon *Naturbruk og Medier og kommunikasjon er litt annerledes enn de andre yrkesfaglige programmene. På disse kan du velge underveis om du vil ta studieforberedende variant i tre år, eller om du vil gå yrkesfaglig variant med 2 år på skole og 2 år i lære.

10 For deg som egentlig liker å arbeide med teoretiske fag, og synes det er ok å lære for eksempel ved å lese bøker, arbeide med oppgaver eller holde muntlige presentasjoner. For deg som vil ha generell studiekompetanse; noe du trenger for å studere på høyskole eller universitet. (Noen studier krever mer enn generell studiekompetanse, f.eks. lege, ingeniør, arkitekt, farmasøyt. Se samordnaopptak. no for mer informasjon om opptakskrav) Fra og med Vg2 kan du velge fordypning innen realfag, eller språk, samfunnsfag og økonomi. Finn mer om de ulike linjene på ung.info Vil du ha et yrke rett etter videregående? Vil du ha mer praktisk undervisning enn det som er vanlig på ungdomsskolen? Da kan et yrkesfaglig studieprogram være for deg! De første to årene går du vanligvis på skole og har både teorifag og praktiske fag. Etterpå er det arbeidspraksis i bedrift, også kalt læretid. Etter to år (stort sett) kan du gå opp til fagprøve, eller svenneprøve, og er ferdig utdannet i et yrke. 2 år på skole + 2 år som lærling i bedrift + Fag/svenneprøve = Søk jobb

11 HUSK: Du er ikke garantert en lærlingeplass, så det er lurt å være aktiv jobsøker og skaffe deg en bedrift på egenhånd. Hør med rådgiver eller se på utdanningsetaten i Oslo (fagopplæring) sine hjemmesider for å finne godkjente lærebedrifter. Gode karakterer, lite fravær på skolen og god motivasjon er kjempeviktig for å få jobb som lærling. Jobbsøkertips kan du få hos oss på UngInfo! Elever som ikke får læreplass vil som regel få tilbud om Vg3 på skole, og kan avlegge fagprøve/svenneprøve etterpå. Da skal du gå opp til samme prøve som dem som går to år i lære og bestå. Det er ikke så lett! Du kan velge allmenn påbygning etter Vg2 dersom du ombestemmer deg og likevel vil ha generell studiekompetanse. Det er også mulig å gå påbygning samtidig som du er i lære, eller etter at du er ferdig i lære. Mer om de ulike utdanningsprogrammene finner du på ung.info og vilbli.no Utdanningsetaten i Oslo (fagopplæring) kan svare på spørsmål om det å være lærling. Se utdanningsetaten.oslo.kommune.no/fagopplaring/ eller ring om du har spørsmål. PRAKTISK FAGPRØVE/SVENNEPRØVE: Utdanningsetaten, avdeling for fagopplæring, har ansvar for fagprøve og svenneprøve. Spør dem om du lurer på noe! Tlf

12 HAR DU GÅTT YRKESFAG, MEN VIL HA GENERELL STUDIE- KOMPETANSE? GÅ PÅBYGNING! Er du klar for et år med mye teorifag? Har du fullført og bestått Vg1 og Vg2 på et yrkesfaglig studieprogram eller er ferdig med læretid og fagprøve/ svenneprøve? Da kan du gå påbygning til generell studiekompetanse i Vg3, i læretiden, eller etter læretiden er ferdig. NB! Husk at overgangen kan være tøff. Du går fra lite teori og mye praksis tidligere på videregående til et år med mye teori. Det er 10 timer norsk i uken, 5 timer matte, 5 timer historie, 3 timer naturfag, 2 timer kroppsøving i uken og programfag 5 timer i uken. De som har fag eller svennebrev trenger ikke kroppsøving eller programfagene. Kontakt rådgiver eller UngInfo for mer informasjon. Du kan også lese mer om påbygging på vilbli.no Her er en oversikt over hvordan videregående vanligvis fungerer, både på studieforberedende og yrkesfag. Blå farge betyr opplæring i skole, grå er opplæring i bedrift og orange viser hvilken kompetanse du har når du er ferdig. Hvite streker viser de ulike veiene du kan gå. STUDIEFORBEREDENDE VIDEREGÅENDE TRINN 1 I SKOLE VIDEREGÅENDE TRINN 2 I SKOLE VIDEREGÅENDE TRINN 3 I SKOLE STUDIEKOMPETANSE YRKESFAGLIG PÅBYGNING TIL GENERELL STUDIE- KOMPETANSE PÅBYGNING TIL GENERELL STUDIE- KOMPETANSE VIDEREGÅENDE TRINN 1 I SKOLE VIDEREGÅENDE TRINN 2 I SKOLE VIDEREGÅENDE TRINN 3 I SKOLE YRKESKOMPETANSE OPPLÆRING I BEDRIFT FAGBREV/ SVENNEBREV OPPLÆRING I BEDRIFT SÆRLØP 1. ÅR 2. ÅR 3. ÅR 4. ÅR 5. ÅR

13 4. SKOLELEI? Snakk med noen om hvordan du har det. Det kan være lærer, rådgiver, sosiallærer, helsesøster eller noen andre på skolen som du stoler på. Tenk over hva som gjør at du er skolelei og kanskje hva som kan gjøres for at du skal få det bedre? Det finnes muligheter for tilpasning, for eksempel oppgaveløsning i grupper, mer praktiske oppgaver, utplassering på arbeidsplass, muntlig prøve i stedenfor skriftlig eller kanskje muntlige presentasjoner uten at hele klassen hører på. Husk at på videregående kan du velge mer selv hva du vil lære det er noe annet enn på ungdomsskolen! Det kan være lurt å ikke gi opp skolen totalt, fordi det er mye lettere å få jobb når videregående skole er fullført. Men du har mulighet til å ta pause fra videregående skole og for eksempel gå et år på folkehøyskole det kan hjelpe på motivasjonen også. 5. TA OPP FAG Når du tar opp fag, tar du det som privatist. Da betaler du for eksamen i fag du trenger å ta. Prisen er ca 400 kr dersom du tar et fag for første gang og ca 800 kr dersom du vil forbedre karakteren i et fag. Dette er bare betaling for selve eksamenen, men det finnes muligheter for undervisning også. I dette heftet står litt om privatskoler, men andre muligheter for undervisning er fjernundervisning eller hospitering på en videregående skole. Se mer info om det på ung.info/utdanning. Kun de som bor, eller følger opplæring i Oslo, kan ta fag som privatist i Oslo. Andre må kontakte sitt hjemfylke. Det er ingen grenser for hvor mange ganger du kan ta opp et fag. Oppmelding kan skje to perioder i året: 25. august-15 september og 15. januar-1. februar. Mer informasjon og oppmelding finner du på privatistweb.no Spørsmål? Kontakt Privatistkontoret i Oslo privatistkontoret@ude.oslo.kommune.no Telefon:

14 Foto: Fredjk via sxc.hu

15 6. PRIVATSKOLER Ved privatskolene kan du betale for selve undervisningen. Du melder deg selv opp til eksamen på privatistweb.no. Det kan være greit med undervisning hvis du vet at du sliter med faget og har vanskeligheter med å komme gjennom pensum. Privatskoler koster en del penger og hva skolene tilbyr varierer. Kontakt skolene for å finne ut av hva du kan få undervisning i, og hva det koster. Eksempler på privatskoler er: Bjørknes Privatskole: bjorknes.no, tlf Sonans privatgymnas: sonans.no, tlf LESE SELV Det er fullt mulig å ta faget som privatist uten å følge noen form for undervisning. Hvis du er motivert nok og kanskje har vokst en del i løpet av årene, kan det bidra til at du kan lese pensum på egenhånd. Sørg for å skaffe deg den godkjente læreplanen for faget, så du vet hvilke temaer og ferdighetsmål du blir spurt om på eksamen. Dem finner du under «læreplaner» på udir.no Hvordan du forbereder deg til eksamen er ellers opp til deg!

16 8. BEREGNE POENG TIL VIDEREGÅENDE SKOLE Pluss sammen alle tallkarakterene og del på antall karakterer. Det er gjennomsnittet, med to desimaler. Gang det med 10, så finner du poengsummen din. FRA VIDEREGÅENDE SKOLE NÅR DU SKAL TA HØYERE UTDAN- NING Førstegangsvitnemål (50% av studieplassene) er for søkere som ikke fyller mer enn 21 år i søknadsåret og som etter vanlig videregående har fått vitnemål som gir generell studiekompetanse. Ordinær kvote er for alle andre. Du kommer i denne kvoten dersom du tar opp fag eller tar nye fag som privatist etter fullført videregående skole. Samordnaopptak ordner automatisk hvilken kvote du kommer i. SKOLEPOENG For å finne gjennomsnittskarakteren din: pluss alle karakterene sammen og del på antall karakterer. Gjennomsnittskarakter x 10 + Realfag/språkpoeng + Kjønnspoeng + Poeng for opptaksprøver = Skolepoeng KONKURRANSEPOENG Skolepoeng (inkludert nye fag og forbedringer) + Tilleggspoeng + Alderspoeng = Konkurransepoeng

17 9. LÅN OG STIPEND Alle som er på videregående og har ungdomsrett kan søke stipend og lån fra Lånekassen. Er du lærling med ungdomsrett og har godkjent lærekontrakt, kan du også søke stipend og lån fra Lånekassen. Stipend er penger du får, men dersom du søker lån, så får du gjeld som må tilbakebetales. Du trenger bare å fylle ut den vanlige søknaden om stipend så sjekker Lånekassen hva du har rett til å få. Se lanekassen.no eller ring for mer informasjon GRUNNSTIPEND Maks 1980 per måned. Om du får stipend og hvor mye du får i stipend avhenger av inntekt og formue til dine foreldre, samt hvor mange søsken du har under 19 år. UTSTYRSSTIPEND Alle elever med ungdomsrett får utstyrsstipend. Beløpene avhenger av hvilket utdanningsprogram du tar. Summen du får betales ut én gang. Stipend som alle kan få, uavhengig av foreldrenes inntekt. BO-STIPEND TIL BORTEBOERE Du må bo borte fra foreldrene dine, og i tillegg er det noen andre krav: Skolen må ligge mer enn fire mil fra foreldrenes hjem eller du har mer enn tre timer samlet reisetid per dag. Det kan også være særlige forhold som gjør at du må bo borte under utdanningen. Maks beløp er kr i mnd. Dersom du flytter fra eller til foreldrene dine i løpet av skoleåret må du sende et brev til lånekassen med flyttedato og den nye adressen din. LÅN Maks 2740 kr i måneden dersom du bor hjemme.

18 ANDRE STIPEND Forsørgerstipend Sykestipend Lærlingstipend Stipend for Vg2 i utlandet Reisestipend om du bor borte fra foreldrene Skolepenger; du kan få ekstra lån Stipend er penger du får, mens dersom du søker lån, så får du gjeld som må tilbakebetales.

19 10. NYTTIGE NETTSIDER Utdanning.no Lurer du på hvilke yrker som finnes? Eller hvilke utdanninger du kan ta? På utdanning.no kan du søke på ting du er interessert i, f.eks. ord som «barn», «økonomi» eller «litteratur». Da får du opp både hvilke utdanninger som finnes og hvilke yrker du kan få etterpå. Der kan du lese intervjuer med folk som har et yrke du er interessert i og finne mye annen nyttig informasjon. Kanskje du blir inspirert? Lurer du på hvilke yrker som finnes? Eller hvilke utdanninger du kan ta? Vilbli.no Her finner du masse info om linjene du kan ta på videregående skole! Du finner ut hvilke skoler som tilbyr de ulike linjene og kan ta interessetest hvis du ikke helt vet hva du skal velge. Et must for deg som skal velge videregående! Vigo.no Her søker du skoleplass på videregående. Privatistweb.no På privatistweb.no kan du melde deg opp til eksamen som privatist. Lanekassen.no På lånekassen kan du søke om lån og stipend til videregående skole. Du trenger kodene til Min ID for å logge inn. Dem kan du bestille noen dager på forhånd, så kommer de i posten. Samordnaopptak.no Her kan du søke på offentlige universiteter og høyskoler. Her finner du også hvilke poenggrenser som gjaldt på de forskjellige studiene ved forrige opptak.

20 11. SPØRSMÅL? Inntakskontoret i Oslo Tlf Inntakskontoret svarer på spørsmål om videregående skole, hvordan man søker, hvilke muligheter som finnes, inntaksgrensene i fjor og lignende. De har god oversikt over tilbudet i Oslo! Utdanningsetaten i Oslo, avdeling for fagopplæring. Utdanningsetaten.oslo.kommune.no, Tlf Fagopplæringskontoret svarer på spørsmål om det å være lærling, lærekontrakt, lønn, rettigheter, plikter og lignende. De kan også hjelpe deg dersom du har problemer med lærebedriften din. Privatistkontoret i Oslo Privatistkontoret@ude.oslo.kommune.no, Tlf: Melde deg opp til fag: privatistweb.no. Privatistkontoret svarer på spørsmål om det å ta fag som privatist. Du melder deg opp til fag på privatistweb.no Elev og lærlingeombudet i Oslo Elevombud.no, Tlf: E-post: post@elevombud.no Elev-og lærlingeombudet svarer på spørsmål om elevers rettigheter og plikter. Ombudet skal og sikre at elever og lærlinger i Oslo får den undervisningen de har krav på. Elevorganisasjonen Elev.no, elev@elev.no, Tlf Elevorganisasjonen svarer på spørsmål om hvilke rettigheter og plikter du har som elev. Det kan være skolemiljø, fravær, karakterer, klagemuligheter, eksamen, og mye mer.

21 UNGINFO Ung.info, Vi svarer på spørsmål om utdanning! Vi kan snakke med deg dersom du ikke helt vet hva du skal velge og vet mye om hvilke muligheter som finnes. Du kan sende mail, ringe eller komme innom senteret vårt i Møllergata 3. Vi har alltid tid og lyst til å prate med deg! Vi vet også mye om jobbsøking og andre spørsmål. VI KAN OGSÅ HJELPE DEG MED MYE MER ENN VIDEREGÅENDE: Lurer du på hvordan du skal få jobb? Har du lyst til å studere i utlandet? Trenger du hjelp til å leie bolig? Trenger du en oversikt over helsetilbud for ungdom? Noe annet du lurer på? Da kan vi hjelpe deg med det også! HOS OSS KAN DU: Låne PC som du kan surfe of printe fra Låne telefon Få hjelp til alle praktiske ting du trenger Alt er gratis. Så kom innom på en kopp te eller kaffe!

22 FORVIRRAKURS TIL DIN SKOLE? Kjenner du flere som er forvirra? UngInfo tilbyr et kurs som heter Forvirra? og som handler om nettopp å velge veien videre. Kunne du tenke deg å få besøk f.eks. på skolen din? Tips læreren/rådgiveren om at vi gjerne kommer til skolen din og holder kurs. Og som alt annet vi gjør -det er selvfølgelig gratis. Les mer om kursene våre på ung.info Kjenner du flere som er forvirra?

23 SPØR OSS OM ALT Møllergata 3, 0179 Oslo Tlf: Man-Fre Lør UngInfo drives av UngOrg Barne og Ungdomsrådet i Oslo

24 UNGINFO PRESENTERER