Operasjon Dagsverk-prosjektene i gang Det sivile samfunnet * God jul Sorghumbønder hater fugler

U-NYTT 4 2004 Operasjon Dagsverk-prosjektene i gang Det sivile samfunnet * God jul Sorghumbønder hater fugler

Fred og miljø Utviklingsfondet gratulerer Wangari Mathai fra Kenya med Nobels fredspris 2004. Gjennom sitt arbeid i Green Belt Movement i Kenya har hun bidratt både til å beskytte miljøet og til å fremme menneskerettigheter. Valget av Mathai har vært omstridt. Ikke fordi det er tvil om viktigheten av hennes innsats for miljøet, men om det har vært riktig å gi henne fredsprisen. Vi mener så absolutt hun er en verdig vinner. Utdelingen setter søkelyset på hvor grunnleggende det er å ta vare på miljøet også for å sikre fred. Tilgang til naturressurser, blant annet vann, kan fort bli den neste store kilden til globale konflikter. Pentagon vurderer klimaendringer som en større trussel mot USAs sikkerhet enn terrorisme, selv om Rumsfeld og Bush tydeligvis ikke har lest denne rapporten (Se http://www.ems. org/climate/pentagon_climate_change. html). Derfor er de siste ukenes hendelser i Stortinget verdt å merke seg. Først presenterte Utenriksdepartementet en stortingsmelding (Stm. 35) om utviklingspolitikk, der miljø var utelatt som et eget satsingsområde. I stedet skulle det «integreres» (les: vannes ut) i den øvrige utviklingspolitikken. Etter press fra blant andre Utviklingsfondet, ser det nå ut til at miljøperspektivet likevel skal med, og at det skal utarbeides en egen handlingsplan for miljøbistand. Dette viser at press fra det sivile samfunnet nytter, enten det er snakk om massebevegelser av den typen Wangari Mathai representerer, eller målrettet lobbyarbeid, som Utviklingsfondet har gjort i denne saken. Utviklingsfondets givere har forståelse for at slikt politisk arbeid også er viktig, og dere innser at «rent» bistandsarbeid ikke er tilstrekkelig for å løse fattigdoms- og miljøproblemene. Dere forventer ikke personlige brev fra barna i lokalsamfunnene vi støtter, men stoler på at våre lokale partnere gjør jobben. Dette sparer oss mye tidkrevende arbeid, og lar oss fokusere på det viktigste: Bærekraftig fattigdomsbekjempelse gjennom bistand og politisk påvirkningsarbeid. Vi ønsker alle støttespillere en gledelig jul og et godt nytt år. På vegne av de fattige i Sør som har nytt godt av deres støtte, ønsker vi også å takke dere for at dere gjør dette arbeidet mulig. Nye ansikter I løpet av sommeren og høsten har kontorene til Utviklingsfondet blitt velsignet med nye, smilende ansikter. Her er en presentasjon, fra øverst til venstre: Administrasjonsmedarbeider Kjersti Skappel Price (28) er ansatt som ny administrasjonsmedarbeider fra 1. oktober. Hun har tidligere jobbet som administrasjonssekretær i Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner. Markedsmedarbeider Heidi Øien Nilsen (33) begynte 28. september som markedskoordinator. Hun er utdannet diplommarkedsfører ved BI Norges Markedshøyskole, og har lang erfaring innen salg og markedsføring, sist i IT-bransjen. God jul! Sivilarbeider Bjørn Sannes Heger (20) har jobbet som sivilarbeider siden i sommer. Han jobber med informasjon, marked og Spire. Mye av arbeidet er design- og fotorelatert. Tidligere har Bjørn studert fotografi i Lofoten. Fredskorpsere Mebrat Gebreslassie (25), fra Relief Society of Tigray i Etiopia, skal jobbe i programavdelingen frem til september 2005. Hun skal hjelpe til med å dokumentere god landbrukspraksis blant partnere og bistå i tørrlandsarbeidet til Utviklingsfondet. Thilak Kariyawasam (33) fra Green Movement, Sri Lanka, skal gjennom fredskorpsprogrammet Frivillige for bærekraftig utvikling jobbe hos Utviklingsfondet til august 2005. Han skal hovedsaklig jobbe med informasjon og med «More and Better»-kampanjen. Supermakt: Rekordstor Globaliseringskonferanse Over 1700 personer deltok på årets Globaliseringskonferanse. Spesielt gledelig var det også at et flertall av deltakerne var ungdommer. Et eget ungdomsinitiativ i regi av ungdomsorganisasjonene sørget for felles mobilisering, busstransport fra flere steder i landet, overnatting på skole og eget ungdomsprogram. Konferansen hadde over 100 seminarer, verksteder og kulturarrangementer. Utviklingsfondet var medarrangør på ni av dem og arrangerte også egen konsert. Utviklingsfondet ønsker alle givere og andre støttespillere en riktig Christoffer Ringnes Klyve Forsiden: Sameera er fornøyd med å delta i Operasjon Dagsverkprosjektene på Sri Lanka. Foto: Christoffer R. Klyve/Utviklingsfondet 2

Det sivile samfunnet I 2004 har vi presentert Utviklingsfondets fire fagprogrammer på denne siden. Nå er det tid for det siste programmet: Det sivile samfunnet. «Det sivile samfunnet» er et uttrykk som de siste årene har blitt en gjenganger i bistandsspråket, ofte uten å bli nærmere forklart. Dette vil Utviklingsfondet gjøre noe med, for et velfungerende sivilt samfunn er svært viktig for utviklingslandene. Når Utviklingsfondet snakker om det sivile samfunnet, mener vi et felt der vanlige mennesker møtes og gjør noe sammen. Med vanlige mennesker menes ikke forretningsfolk, ikke statsansatte og ikke grupper av familier. Vi mener vanlige mennesker som møtes og gjør noe sammen noe sportslig, noe politisk, noe faglig, noe som har med barna å gjøre, eller liknende. Det er utbredt enighet om at et samfunn ikke kan fungere godt uten aktive borgere som har mulighet til å møtes og aktivt uttrykke sine meninger. «Samfunnet» inkluderer her i tillegg til det sivile samfunnet både statsapparatet, med nasjonalforsamling, kommuner og rettsvesen, og privat næringsvirksomhet. Uten aktiv deltakelse fra borgerne vil ikke de andre feltene kunne fungere tilfredsstillende og bidra til utvikling for alle. De fleste av oss som bor i Norge, er aktive i det sivile samfunnet. Vi møtes og gjør noe sammen med andre, i sportsklubben, i faglig arbeid, i ungdomshuset, i kirken eller i politisk regi. Vi gjør dette fordi det er noe vi vil oppnå, noe vi ønsker å gjøre fordi vi synes det er viktig, noe vi vil lære eller bare fordi vi har lyst. Men når vi møtes og gjør dette for vår egen skyld, er det samtidig viktig for hele samfunnet. Norge ville vært et dødt land uten våre forskjellige frivillige aktiviteter. Riktignok ville Rimi, Hydro, Sparebanken osv. fungere, men svært lite nytt for vanlige folk ville blitt skapt. Avisa ville hatt lite å skrive om, sportsplassen ville vært tom, og Stortinget hadde gått i vranglås dersom ingen velgere hadde lyst til å debattere eller avgi stemme ved valg. Derfor er Norge et svært velfungerende samfunn og det er hyggelig å bo her. Slik er det ikke i de fleste utviklingslandene. Og slett ikke i de landene Utviklingsfondet er involvert. I Sri Lanka og Nepal er det mer eller mindre borgerkrig, i Etiopia kan man ikke si eller skrive hva man vil uten å risikere fengsel, i Malawi fungerer myndighetene svært dårlig. I disse landene er det offentlige ordskiftet om fellesskapets prioriteringer enten ikkeeksisterende, eller svært mangelfull. Enten er demokratiet fullstendig fraværende, eller folk lar være å utøve sine politiske rettigheter. Kanskje er man redde for følgene (neste gang du søker banken om et lite lån får du avslag). Kanskje har man det travelt med geitene og maisåkeren (familien skal ha mat, barna skal på skolen). Kanskje har man for mange ganger opplevd at det ikke nytter (de store og rike bestemmer uansett). Hva slags arbeid er det så Utviklingsfondet støtter i det sivile samfunnet i de landene vi er involvert? Her er noen eksempler på hva vi støtter: - Latin-Amerika: Gamle og nye bondeorganisasjoners arbeid for å øke egen matsikkerhet og deres politiske kamp for de rettighetene de har krav på. - Etiopia: En rekke mindre og forskjellige organisasjoner som prøver å forstå landets lover og befolkningens muligheter for å avgi stemme ved valget i 2005. Dette arbeidet er ikke minst veldig nyttig for kvinnegruppene vi har støttet i årevis. - Sri Lanka: Organisasjoner som driver fredsbygging på grasrotnivå, blant annet for ungdom gjennom Operasjon Dagsverk-prosjektene. Vi støtter også miljøbevegelsen i landet. - India: Selvhjelpsgrupper som arbeider for å forstå sin egen situasjon, for å jobbe sammen og hjelpe hverandre, og for når det er nødvendig samlet stille myndighetene til ansvar. Utviklingsfondets håp og ambisjon er at vi i framtiden kan styrke våre partnere ytterligere, både for å gjøre de jobbene de og lokalbefolkningen holder på med, og samtidig for å gjøre deres organisasjoner sterke. Utviklingsfondet vil, gjennom en forsterket støtte til partnernes arbeid i Kvinner på et marked i Honduras (øverst), eller i høylandet nord i Etiopia (nederst), alle er de en del av sivilsamfunnet. Foto: Aksel Nærstad og Ellen Borchgrevink sine egne sivile samfunn, støtte samfunnsoppbygging i det små (lokale grupper) i det mellomstore (på kommunenivå), på nasjonalt plan (ved å støtte partnere i deres krav til nasjonale myndigheter) og på internasjonalt plan. Frederik Frederiksen er prosjektkoordinator for Etiopia, og ansvarlig for sivilt samfunn-programmet. frederik@utviklingsfondet.no 3

Operasjon Dagsverk-prosjekter i full sving Den 23. oktober i fjor gjorde ca 100 000 norske skoleungdommer en dags arbeid for å gi ungdom på Sri Lanka muligheter til å skape seg en fredelig framtid. Etter et snaut års virksomhet er resultatene allerede på vei. Under et bølgeblikktak i landsbyen Muthaliyarkulam sitter en gruppe unge tamilske og muslimske kvinner. De syr og småprater mens læreren går rundt og instruerer. De unge kvinnene, de fleste i alderen 16-20 år, er veldig fornøyde med å få delta i yrkesopplæringen i regi av Operasjon Dagsverk 2003. I likhet med hundrevis av annen krigsrammet ungdom har de fått tilbud om yrkesopplæring i anvendelige fag som sying, snekring og jordbruk. Under krigen måtte jeg og familien flykte hit fra Mannar-distriktet. Jeg har bare gått noen få år på skole og kan så vidt lese og skrive. Men jeg har ingen ting å leve av. Etter dette kurset kan jeg jobbe som syerske, sier Yalisa. Borgerkrigen mellom tamiltigrene LTTE og den srilankiske hæren virker langt unna, men flere steder i de krigsrammede områdene nord og øst på Sri Lanka møter vi flyktninger som Yalisa. Det er snaut tre år siden krighandlingene stanset og våpenhvilen trådte i kraft. Men sårene etter krigen trenger tid for å gro. Ikke bare er det fortsatt mange skjær i sjøen før våpenhvilen blir til en permanent fredsavtale. Hele samfunnet må bygges opp igjen. En hel generasjon står nå med liten eller ingen utdanning på grunn av krigen, og behovet for faglært arbeidskraft som kan bygge og fø de krigsrammede områdene, er prekært. Det er dette Operasjon Dagsverkprosjektene skal bøte på. Hundrevis av ungdom i store deler av landet er allerede i gang med yrkesopplæringen, og en god del er allerede ferdige og ute i arbeid. vårt, sier Sameera, en av lederne i ungdomsklubben. På grunn av overbeiting og ukontrollert hogst, er området veldig utsatt for erosjon. Det gjør at det dyrebare vannet renner vekk i regntiden, og fører til ytterligere erosjon. Vi skal plante nye trær, og sørge for at området blir fint og grønt igjen, sier hun mens hun entusiastisk viser oss planene de har tegnet opp. Omtrent femti slike grupper er organisert i Uva-provinsen sør-øst på Sri Lanka. Gjennom slike miljøgrupper kan ungdom med ulik etnisk bakgrunn arbeide sammen om et felles mål. Disse ungdommene er alle født etter at borgerkrigen startet i 1973, og for dem er bakgrunnen for konflikten noe fjernt og uvirkelig. Under Operasjon Dagsverk-kampanjen i 2003 var Sameera på besøk i Norge. I kofferten på vei hjem hadde hun med seg lærdom som ungdommene i Katuglagalge har fått bruk for. For å styrke finansene til ungdomsklubben gjør de, i beste ODstil, et dagsverk i lokalsamfunnet og lar inntektene gå til ungdomsklubben. Dagsverk på srilankisk I et klasserom i landsbyen Katuglagalge i Monereagala-distriktet sitter en gruppe ungdommer i halvsirkel. Det ser ut som en vanlig skoleklasse, bortsett fra at det ikke er noen lærer tilstede, og at aldersspennet er fra ca ti til tjue. Dette er nemlig ikke en skoleklasse, men en gruppe miljøaktivister. Noen av de eldre ungdommene fører ordet, og forklarer ivrig hvordan ungdomsklubben er organisert. Akkurat nå jobber vi med å få beskyttet et skogsområde rundt vannreservoaret Øverst: Jenter på sykurs i Muthaliyarkulam. Nederst: Sameera forklarer ungdomsklubbens finanser. Foto: Christoffer Ringnes Klyve/Utviklingsfondet. 4

Sveisekurs gir jobb En skjærende metallisk lyd gjaller i ørene i det et skarpt lys flerrer gjennom regnværet. En gruppe ganske tøffe unge menn står samlet og ser på mens en av dem håndterer sveiseapparatet. Disse gutta har gått på sveisekurs i seks måneder og er snart ferdig utlært. I Kinniya, nær havnebyen Trincomalee på østkysten, bor det nesten utelukkende muslimer. Området rundt er ganske kaotisk rent politisk. LTTE har kontroll i flere lommer rundt Trincomalee, mens regjeringen holder selve byen og hovedveiene. Kinniya har vært ganske lammet på grunn av konflikten, men nå er økonomien i ferd med å ta seg opp. Det er skrikende etterspørsel etter faglært arbeidskraft. De fleste som tar dette kurset sammen med meg, er så godt som sikret jobb etterpå. Det er allerede flere verksteder i området som har sagt at de vil ha oss når vi er ferdig utdannet, sier Boujin. Han er en av deltakerne på sveisekurset i Kinniya. De fleste av oss her har mistet skolegang på grunn av krigen, og uten denne yrkesopplæringen ville vi ikke hatt noe særlig annet å gjøre enn å drive dank, sier han. Det er kjent at arbeidsledige unge menn gir grobunn for sosial uro og lett kan fristes til å ta til våpen. I tillegg taper samfunnet økonomisk på å la menn i sin mest produktive alder gå arbeidsledige. Christoffer Ringnes Klyve er informasjonsmedarbeider. christoffer@u-fondet.no Boujin sveiser, mens kameratene står og ser på. Alle regner med å få jobb som sveisere etter endt opplæring. Foto: Christoffer Ringnes Klyve/Utviklingsfondet Vellykket stabsseminar I 2004 har Utviklingsfondets ansatte gjennomgått et program for kompetanseheving på temaet deltakelse. Dette kulminerte i et seks dagers langt seminar på Sri Lanka i november, der omtrent to tredjedeler av staben deltok. Deltakelse er det mest sentrale begrepet i Utviklingsfondets tilnærming til utvikling. Da Utviklingsfondet for 26 år siden begynte å snakke om at de fattige selv må være hovedaktørene i sin egen utviklingsprosess, var dette en radikal idé i en bistandsverden preget av ekspertdrevne ovenfra-og-ned-tilnærminger. Nå snakker «alle» om deltakelse, inkludert digre aktører som Verdensbanken. Om gjennomføringen er like deltakende, er imidlertid et helt annet spørsmål. Uansett er det helt klart at forståelsen av deltakelse stadig må utvikles. Derfor holdt vi dette seminaret på Sri Lanka, for å lære av de virkelige ekspertene. Vår partner Future in Our Hands Sri Lanka har arbeidet med deltakende metoder siden 1980-tallet, og feltbesøket hos dem ga svært viktig lærdom som vil være nyttig i arbeidet fremover. FIOH 20 år Erik Damman er vår guru. Det er fra ham og boka «Fremtiden i våre hender» at vi har vår ideologiske arv, sa K.A.J. Kahandawa, grunnlegger og inntil nylig leder for Future in Our Hands (FIOH) Sri Lanka. FIOH Sri Lanka ble grunnlagt i 1984, og Utviklingsfondet var den første støttespilleren. Partnerskapet har bestått i alle de 20 årene, og har vært en inspirasjon for prosjekter i andre land. Et eksempel er Manavodaya i India, som er direkte inspirert av FIOH. Ved å etablere hundrevis av selvhjelpsgrupper, har Manavodya bevist at denne tilnærmingen til utvikling ikke er noe som fungerer kun på Sri Lanka. FIOH Sri Lanka har vokst jevnt og trutt, og er nå en av samfunnstøttene i Uva-provinsen. Tusenvis av fattige har blitt mobilisert og organisert i selvhjelpsgrupper. Resultatet er forbedrede levekår for tusener og hundrevis av levedyktige «CBOs» (Community-Based Organizations). Nå snakker FIOH om å utvide virksomheten til andre deler av Sri Lanka, i første omgang til de konfliktfylte områdene øst i landet. Spire på Sri Lanka Som vi skrev i forrige U-nytt, ble Utviklingsfondets ungdomsgruppe grunnlagt tidligere i høst. Gruppa har nå fått navnet Spire og er stadig i aktivitet. Under framleggingen av statsbudsjettet i oktober hadde de en oljeaksjon utenfor Stortinget, og under Globaliseringskonferansen «Supermakt» arrangerte de seminarer om Sri Lanka og handel. I november reiste to av spirene, Jørgen Jensehaugen og Elisabet Eikaas, til Sri Lanka. Målet er å etablere et direkte samarbeid mellom Spire og noen av de mer ungdomsrettede partnerne til Utviklingsfondet. De besøkte blant annet noen av partnerne i OD-prosjektene, deriblant TYDUP og Kinniya Vision i Trincomalee-området. Jørgen og Elisabet deltok også på en ungdomsleir for miljøaktivister, i regi av Green Movement of Sri Lanka. Les mer om Spire og aktivitetene deres på: www.utviklingsfondet.no/spire, eller ta kontakt med koordinator Aina Grødahl på aina@utviklingsfondet.no eller 23 10 96 00. 5

Ny strategi for Etiopia For noen hundrelapper per person skapes varig matsikkerhet i Etiopia. Nå vil vi endre strategien slik at vi kanskje får noe mindre resultater på kort sikt. Paradoksalt? Egentlig ikke; god bistand krever langsiktighet og risikovilje. Det er hyggelig å skrive om arbeidet i Etiopia. Utviklingsfondets partnere sikrer god kvalitet og veldig «mye for pengene», i tillegg til å være svært godt forankret i lokalsamfunnene der de jobber. Vi er stolte over at det i stor grad er samarbeidet med Utviklingsfondet som har hjulpet dem til dette. Vi har f.eks. støttet Relief Society of Tigray (REST) i mer enn tjue år. Midt på åttitallet var REST nyetablert og svak, i dag er det landets største frivillige organisasjon. Mange hundre tusen mennesker har nytt godt av RESTs innsats, og organisasjonen får nå støtte fra mange andre bistandsorganisasjoner som setter pris på gode resultater. Det er slik Utviklingsfondet jobber: Langsiktig, tålmodig samarbeid med lokale partnere, der organisasjonsutvikling er like viktig som de konkrete resultatene. Istedenfor å drive egne utekontorer, bruker vi pengene på å bygge partnerorganisasjonenes egen kapasitet. Det gir resultater i årevis etter at vi selv har redusert vår støtte. Nå vil vi gjenta suksessen med andre partnere i Etiopia. Vi identifiserer nye, lokale partnere som gjennom samarbeid med oss kan styrke sin kapasitet. Om fem, ti eller femten år skal de ha kapasitet nok til å utvide og videreføre arbeidet med støtte fra andre givere. Det gir nok litt mindre målbare resultater på kort sikt, men er en god investering i framtidig matsikkerhet. De nye partnerne jobber blant pastoralister. Disse utgjør 12-15 millioner mennesker og er den delen av befolkningen som har dårligst matsikkerhet. De lever av husdyr og vandrer ofte over store avstander for å utnytte områder som er for skrinne til vanlig jordbruk. De senere årene har de blitt hardt rammet av blant annet klimaendringer og krig. I tillegg er de politisk marginalisert; myndighetene viser liten respekt for deres vandrende tilværelse og har ikke konstruktive strategier for å løse deres problemer. Utviklingsfondet identifiserer nå lokale organisasjoner som deler vårt verdisyn og som har potensiale for å utvikle seg videre, og vil innlede langsiktig samarbeid med disse. Vi vil også støtte utvikling av demokrati og medbestemmelse for fattige som har små muligheter for å bli hørt i dagens politiske situasjon. Særlig vil vi støtte politiske endringsprosesser både internasjonalt, nasjonalt og lokalt, med sikte på økt matsikkerhet for pastoralister. Dette gir små målbare resultater på kort sikt, men er helt nødvendig på lang sikt. I mellomtiden håper vi på litt tålmodighet fra våre givere og norske bistandsmyndigheter som ser at vi av og til må redusere kravene til kortsiktige resultater i påvente av mer langvarig virkning for de fattigste i Etiopia. Uansett er det bare en mindre andel av pengene som vil brukes til å investere i nye organisasjoner; fortsatt vil størsteparten av midlene gå til organisasjoner som sikrer at bare noen hundrelapper per person gir varig matsikkerhet for noen av Etiopias fattigste. Kravene om at hver eneste krone skal brukes til formålet og i følge avtalene, og vanntette systemer mot misbruk, er naturligvis absolutte. Øyvind Eggen er leder for programavdelingen. oyvind@utviklingsfondet.no Norsk strategi for utvikling Regjeringen la i våres fram en stortingsmelding om norsk utviklingspolitikk, St.m. nr. 35. Den forrige meldingen om temaet ble behandlet i 1996, og det er sannsynlig at det vil gå mange år igjen før Stortinget på nytt legger opp hovedlinjer for bistanden. Meldingen har naturlig nok fått både ros og ris. Mange har framhevet det positive ved at meldingen klart bygger på et rettighetsperspektiv. Utviklingssamarbeid handler ikke om milde gaver fra de rike i Nord, men om at alle mennesker skal få sine rettigheter oppfylt. Det har fra mange hold blitt reist sterk kritikk mot meldingen fordi den bygger på premisset om at det nå er internasjonal enighet om mål og midler i utviklingspolitikken. Imidlertid er det verken enighet om nyliberalistisk politikk med privatisering og mest mulig frihandel, eller om likestilling for kvinner, for å ta to eksempler. Utviklingsfondet har sammen med Regnskogsfondet og WWF arbeidet for å styrke miljøfokuset, både i meldingen og i statsbudsjettet. Stortingsmeldingen legger opp til å fjerne miljø og bærekraftig utvikling som et hovedmål for norsk bistand. De tre organisasjonene slåss for å opprettholde det som et hovedmål og for at Stortinget skal vedta at det skal utarbeides en handlingsplan for miljørettet bistand. I tillegg til dette samarbeidet har Utviklingsfondet fremmet egne synspunkter på budsjettet overfor Stortinget og i media. Hovedpunktene er at det ikke satses nok på landbruksrettet bistand, at Verdensbanken får for mye tillit, og at det fremmes en handelspolitikk for mat og landbruk som Utviklingsfondet er uenig i. Stortinget har ikke ferdigbehandlet stortingsmeldingen i det U-nytt går i trykken. Aksel Nærstad er informasjonsansvarlig. aksel@utviklingsfondet.no More and better Den internasjonale kampanjen for mer og bedre bistand til landbruk og landsbygdutvikling for å bekjempe sult og fattigdom, More and Better, hadde nylig sitt årsmøte i Roma. Organisasjoner fra mer enn 40 land deltar nå aktivt i kampanjen, bl.a. begge de to internasjonale bondeorganisasjonene International Federation of Agricultural Producers (IFAP) og Via Campesina. På 6

Sorghumbønder hater fugler Visste du at visse lokale sorter sorghum, de som er litt mindre enn de introduserte sortene, ikke blir spist av fugler? Eller at man kan plante sukkerrør sammen med sorghum. Da tar fuglene heller sukkerrørene, som er høyere i vekst og søtere i smak? Eller at fugler er veldig glad i hvit sorghum, men avskyr den røde? Dette er noe av informasjonen som kommer frem i en presentasjon om kontroll av skadedyr, fremført av en bonde fra Zambia. Bønder fra Malawi og Zimbabwe noterer flittig og diskusjonen som følger er heftig. Noen reiser seg og sier at rød sorghum egentlig ikke egner seg som menneskeføde, men at den er veldig god å brygge øl på! Jeg deltar på en teknisk konferanse for bønder i Zimbabwe. Jeg er sammen med ca. 60 bønder fra Malawi, Zambia og vertslandet, samt representanter fra det sivile samfunnet, forskere og enkelte politikere. Temaet for konferansen er viktigheten av å bevare det biologiske mangfoldet i bondens åker, for å kunne imøtekomme utfordringer som frø- og matmangel, tørke og hiv/aids. I fem dager til ende diskuterte vi spørsmål som harmonisering av lover og regelverk på frø innenfor SADC regionen (landene i det sørlige Afrika), konsekvensene av GMO for det tradisjonelle jordbruket og hvordan følge opp internasjonale konvensjoner. Konferansen viste at det er et stort behov og en stor vilje til å dele kunnskap. Hvorfor er det så få konferanser der bønder kan dele kunnskap og innovasjoner? Svaret ligger muligens i den klientifiseringen av bønder vi har sett i den tredje verden de møtet i komitéen for verdens matsikkerhet i FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO), der over 100 land deltar, ble More and Better framhevet som ett av to viktige internasjonale initiativ fra frivillige organisasjoner i kampen mot sult. Flere av Utviklingsfondets samarbeidspartnere deltar i kampanjen, bl.a. Green Movement of Sri Lanka som også er med i den internasjonale koordineringskomiteen. undertegnede ble valgt til koordinator for kampanjen. Aksel Nærstad er informasjonsansvarlig. aksel@utviklingsfondet.no Fra møtet i More and Better. I forgrunnen Thilak Kariyawasam fra Green Movement of Sri Lanka. I bakgrunnen (f.v) David King (generalsekretær i IFAP), Indra Lubis (Via Campesina) og Livia Zoli (ActionAid International). Foto: Aksel Nærstad/Utviklingsfondet siste tiåra. Tradisjonell kunnskap ble et fyord; hybride sorter mais, kunstgjødsel og sprøytemidler ble symboler på en moderne og vellykket bonde. Som en konsekvens sluttet bonden å innovere og ble redusert til å være en passiv mottaker av teknologi og kunnskap. I kjølvannet av dette har mer enn 75% av sortsmangfoldet på viktige I 2003 fikk 1000 kvinner og deres familier høner, geiter eller esler som hjelp til selvhjelp og livnæring i Eritrea, med støtte fra Utviklingsfondet. Mer enn 7300 husholdninger blant Afar-befolkningen i Etiopia fikk utbedret vannforsyningen. 980 bønder lærte å videreforedle sitt eget såkorn i Vietnam, Laos og Bhutan. Med bare 1800 medlemmer har Utviklingsfondet klart å utgjøre en forskjell for mange mennesker. Eksemplene ovenfor er bare en brøkdel av hvilke resultater som er oppnådd i løpet av 2003. Det er en kjempeutfordring å følge opp prosjektaktivitetene og menneskene som prosjektene berører, og særlig å finne ut om de faktisk har medført bedret livskvalitet. Denne utfordringen er en del av Utviklingsfondets dokumentasjonsprosjekt som framover vil gjøre det lettere å tallfeste resultater av arbeidet. matvekster forsvunnet og en rekke tradisjonelle matvekster er nesten forsvunnet fordi de ikke lenger er i bruk. Tor Skudal er prosjektkoordinator og ansvarlig for biologisk mangfoldprogrammet. tor@utviklingsfondet.no Et av konferansens høydepunkter ble besøket til frømarkedet arrangert av bønder i Zimbabwe. Her demonstreres litt av arts- og sortsmangfoldet i et av landets absolutt tørreste områder. Foto: Tor Skudal/Utviklingsfondet Hvem har fått det bedre? I samarbeid med partnerne arbeider Utviklingsfondet med å forbedre dokumentasjonen av resultatene utviklingsprosjektene har. Dette vil være et verktøy for å styre arbeidet i den retningen vi vil, og for å kunne gjøre en stadig bedre jobb. Det er mulig å telle hvor mange mennesker som har vært med på ulike prosjekter, men sier tallet noe om de faktisk har fått det bedre? Og eventuelt hvor mye bedre? For selv om prosjektene er vellykkete og antall kvinner og bønder er telt, har alle disse menneskene dermed fått bedret sin livskvalitet? Tallfesting er aldri uproblematisk, og det er viktig også å se på hva som ligger bak tallene. Kristin Fredheim er programmedarbeider med ansvar for dokumentasjonsprosjektet. kristin@utviklingsfondet.no 7

B - B L A D Returadresse: Utviklingsfondet Grensen 9B 0159 Oslo Julekampanjen 2004 Vi håper dere vil benytte anledningen til å støtte årets julekampanje som sendes ut i disse dager. Bruk den tilsendte giroen. Du kan også sette inn penger direkte på kontonummer 1254 20 17412 og merke innbetalingen «julekampanje 2004». En julegave på 160 kroner gir en familie i Etiopia varig tilgang til rent drikkevann. Se julekampanjen for detaljer. Kjøp lodd! Årets julegave? Det er fortsatt mulig å kjøpe lodd i lotteriet. I tillegg til å støtte Utviklingsfondets prosjekter, kan du vinne fine premier. Hovedpremien er en tur for to personer til Utviklingsfondets prosjekter i Honduras. Hvert loddbrett koster kr 100,- og gir fire vinnersjanser. Du kan enten: 1. Bestille lodd via våre nettsider: www.utviklingsfondet.no/lotteri 2. Betale inn til kontonr 8101.39.00345, og merke betalingen «Lotteri 2004» 3. Ringe 23 10 96 00 og be om å få ferdigutfylt giro tilsendt. Skattefritak Du vet at du kan trekke fra 28% av gaver på mellom 500 og 6000,- på skatten? Vi trenger fullt navn, adresse og personnummer, så ordner vi resten. 18 kyllinger kan være forskjellen mellom et verdig liv og en uholdbar livssituasjon. Gi en annerledes julepresang. Andre julegaver Vi har også andre meningsfulle gaver du kan gi venner og familie til jul: - Kalender 2005 (se bilde, minimum 50,-) - Boka Kampen for maten (150,-). - Gavebevis: «Jeg har gitt Utviklingsfondet en gave i ditt navn til jul. Vennlig hilsen...» Se våre internettsider eller ta kontakt på 23 10 96 00 for bestilling. Verdensmagasinet X: Et nødvendig gode Norske massemedier er ikke akkurat kjent for sine uavhengige perspektiver på verden. Særlig er dekningen av Nord/Sør-forhold og utviklingen i Afrika, Asia og Latin- Amerika mangelfull og ensrettet. Hovedvekten legges på kriser, konflikter og de glade hjelpere fra nord. Slik får vi vite hvordan folk dør, men det er mindre interesse for å fortelle om hvordan folk lever. Det hører også med til sjeldenhetene at representanter for land og bevegelser i Sør selv får føre ordet. Heldigvis finnes det et alternativ. Verdensmagasinet X gis ut med støtte fra blant annet Utviklingsfondet, og byr på et vell av grundige artikler, aktuelle kommentarer og ikke minst et rikt tilfang av bilder og andre illustrasjoner. Et magasin som både formidler kunnskap og gir inspirasjon til handling. Hva mer kan Utviklingsfondets støttespillere ønske seg? Tore Linné Eriksen underviser i utviklingsstudier på Høgskolen i Oslo og er styremedlem i Utviklingsfondet Utviklingsfondets givere kan abonnere på X til spesialpris. For 150,- i året får du seks nummer spekket med aktuelt og interessant stoff fra Sør. Kontakt u-fondet@u-fondet.no eller 23 10 96 00. Utviklingsfondet er en frittstående utviklingsorganisasjon. Gjennom bidrag fra enkeltpersoner, organisasjoner og bedrifter støttes miljø- og utviklingsprosjekter i Latin-Amerika, Afrika og Asia. Utviklingsfondet, Grensen 9B, 0159 Oslo. Tlf: 23 10 96 00. Kontonummer: 1254 20 17412 U-nytt trykkes på G-print 115g papir, som er trefritt, mattbestrøket og ikke klorbleket. Papiret er sertifisert ISO14001, EMAS. Ansvarlig redaktør: Aksel Nærstad. Redigering: Christoffer R. Klyve E-post: u-fondet@u-fondet.no, internett:http://www.utviklingsfondet.no/