religion og livssyn døden ÅRGANG 23 2011 NR 1 TIDSSKRIFT FOR RELIGIONSLÆRERFORENINGEN I NORGE



Like dokumenter
Religion og livssyn Organ for Religionslærerforeningen i Norge Årgang 22 - Nr

religion og livssyn kroppen ÅRGANG NR 2 TIDSSKRIFT FOR RELIGIONSLÆRERFORENINGEN I NORGE

FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016

HVA? Innhold Tema. Kristne kirker Kirketreet Kirke og økumenikk Den katolske kirken Den ortodokse kirke Pinsebevegelsen Frelsesarmeen

ÅRSPLAN FOR 10. TRINN KRLE Klasse:10a og 10b Faglærarar: Åse Hagesæter og Elin Monstad Johannesen

Lokal læreplan RLE Huseby skole. 8. trinn. Finne fram i Bibelen Muntlige diskusjoner Gruppearbeid

Årsplan Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) 9. klasse

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

På sporet av Jesus.l Kristendommen

ÅRSPLAN I RLE FOR 7. TRINN 2014/2015 Læreverk: Vi i verden Faglærer: Anne Marte Urdal uke MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34-35

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Bli kjent i boka. Mål: Bli kjent i boka.

Årsplan Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) 8. klasse

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 8.TRINN SKOLEÅR

LÆRERVERK: Gyldendal Undervisning: KRL for ungdomstrinnet - Horisonter 8

ÅRSPLAN FOR 10. TRINN KRLE Klasse:10a og 10b Faglærarar: Torild Herstad og Yngve Hopen

HARALDSVANG SKOLE Årsplan: 9.trinn FAG:KRLE

ÅRSPLAN FOR 10. TRINN KRLE Klasse:10a Faglærarar: Åse Hagesæter

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: KRLE Kristendom, religion, livssyn og etikk.

Pluralisme og identitet

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012/2013

Årsplan Inn i Livet 6

RLE kjennetegn på måloppnåelse Kristendommen: (8.trinn) + (9.trinn) + (10.trinn)

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I KRLE 9. TRINN SKOLEÅR Periode 1: UKE 34-UKE 37. Kompetansemål:

FAGPLAN I RLE 8. KLASSE

ÅRSPLAN I KRLE FOR 7. TRINN 2015/2016 Læreverk: Vi i verden Lærer: Kenneth Refvik Uke MÅL (K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING

Å R S P L A N I KRLE FOR 8. TRINN 2015/2017

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering. Jeg vet hva eksistensielle spørsmål er. Kunne uttrykke seg galt.

Dialog, konflikt og religionsundervisning - i Norge. Geir Skeie

Årsplan i KRLE (kristendom, religion, livssyn og etikk) ved Blussuvoll skole

Årsplan i KRLE for 6. trinn

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I KRLE 9. TRINN

religion og livssyn kritikk Årgang nr 3 tidsskrift for religionslærerforeningen i norge

Lærar: Eva Madeleine Buer

Bibelens oppbygging, GT, NT, kapittel og vers (RIAF)

Hovedmomenter og mål i faget:

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: KRLE Kristendom, religion, livssyn og etikk.

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGS-

Årsplan i KRLE 5. trinn

Halvårsplan RLE våren TRINN HOLTE SKOLE

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i KRLE for 8. trinn 2017/18

Fagplan KRLE 7.klasse

GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke

Kristendom: Hovedområdet jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn Filosofi og etikk:

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KRLE 5. TRINN

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: KRLE Kristendom, religion, livssyn og etikk.

ÅRSPLAN I RLE FOR 7. TRINN 2017/2018

Kompetansemål frå læreplanen Tema sidetal Oppgåve/ metode Evaluerbare mål

Årsplan i KRLE. Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Vite hva det vil si å stjele Kunne den gylne regel

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I RLE 9. TRINN SKOLEÅR Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Operasjonaliserte mål:

ÅRSPLAN I KRLE FOR 7. TRINN 2016/2017 Læreverk: Vi i verden Lærer: Hanna Haukedal Uke MÅL (K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn.

ÅRSPLAN I KRLE FOR 6. TRINN 2018/2019 Læreverk: Vi i verden Lærer: Anne Marte Urdal Uke MÅL (K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING (s.

August Års- og vurderingsplan KRLE. Selsbakk skole 10. trinn. Skoleåret Lenke til kompetansemålene i KRLE etter 10.

Høst 2018 ] Års- og vurderingsplan KRLE. Selsbakk skole 10. trinn. Skoleåret Lenke til kompetansemålene i KRLE etter 10.

Verktøy/hjelpemidler/ metoder Vivo Vivo nettside

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING

Fremdriftsplan, 5. trinn, RLE (basert på VIVO 5-7, Gyldendal)

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) - Forelesning og notater i skriveboka.

Læreverket Horisonter 8: «Å undre seg, å tro og tenke» (kap. 1) Læreverket Horisonter 8: «Rett og galt» (kap. 8) Digital nettressurs til læreverket

KRLE - Øygard ungdomsskole

Fag: KRISTENDOM, RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter. Underveisvurdering Tverrfaglige emner

ÅRSPLAN I KRLE FOR 10. KLASSE Faglærar: Morten Haaland

Fag: RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter. Underveisvurdering Tverrfaglige emner

Kompetansemål Læringsmål Hovedomr/tema Læremidler Vurdering. Koranen De fem søyler Etikk Lover og regler Sjia- og sunniislam

Fagrapport Kristendom Årstrinn: 9.trinn

ÅRSPLANER VOIEBYEN SKOLE

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 8

Fag: RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter. Underveisvurdering Tverrfaglige emner

ÅRSPLAN I KRLE 3. OG 4. TRINN

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Fag: RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter. Underveisvurdering Tverrfaglige emner

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid Etikk og filosofi

Årsplan i KRLE 2018/2019

Filosofi og etikk livssynshumanismen. Side 1 av 7. Torridal skole

STORE SPØRSMÅ L 8 - FORSLÅG TIL Å RSPLÅN

Sektor for skole og oppvekst Breilia skole ÅRSPLAN. Skoleår: Høst og Vår 2015/2016. Kjersti Nilsen

(s ) ( ) Bibelen Oppbygging av bibelen Å finne fram i bibelen. Forelesning

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE trinn KRISTENDOM

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 10.TRINN SKOLEÅR

Progresjonsplan: 3.5 Etikk, religion og filosofi

Veke Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering Kristenliv Eleven skal kunne:

ÅRSPLAN KRLE 2018/2019

Lokal læreplan KRLE 6. trinn

Endringsdokument 1 for endringer i læreplanene til VGS, basert på humanistiske verdier

Årsplan Kristendom 6. trinn Årstrinn: 6. årstrinn Hanna Guldhaug, Anlaug Laugerud

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 10.TRINN SKOLEÅR

Obj132. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc)

Forslag til årsplaner

Årsplan i RLE skuleåret

av 2 filosofer filosofer og

Forklare særpreget ved kristendommen og kristen tro og livstolkning i forhold til andre tradisjoner.

Bibelen Oppbygging av bibelen Å finne fram i bibelen

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g. Klassesamtale 1 uke. 2 timer

Årsplan for RLE 8. trinn

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGS- RESSURSER FORMER

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN Kapittel 3: Jødedommen

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN Kapittel 3: Jødedommen

2MKRLE KRLE 2, emne 4: Religion, samfunn og estetikk

Årsplan i KRLE 7. trinn 2016/2017. Uke Tema: Kunnskapsløftet sier: Innhold i timene:

Transkript:

religion og livssyn TIDSSKRIFT FOR RELIGIONSLÆRERFORENINGEN I NORGE døden ÅRGANG 23 2011 NR 1

Religion og livssyn Organ for Religionslærerforeningen i Norge www.religion.no Årgang 23 Nr. 1 2011 Redaksjonskomiteen: Ole Andreas Kvamme (ansv.) Kjersti Løken Kjell Arne Kallevik Forsidebilde: Tromsø Museum Universitetsmuseet Fotograf: Emelius Nyholmen Formgiving: Møklegaard Print Shop, Fredrikstad Layout: Fiksferdigfoto Trykk: Møklegaard Print Shop, Fredrikstad Opplag dette nummer: 800 Redaksjonens adresse: Religionslærerforeningen v/ Gunnar Holth Levrebakken 27 1352 Kolsås e-post: religionoglivssyn@gmail.com ISSN 0802-8214 Medlemskap kan tegnes ved å betale kontingent: Kr 250,- for enkeltmedlemmer Kr 250,- for skoler og andre institusjoner Postgiro: 7877 08 63243 2 RELIGION OG LIVSSYN 1/2011

w w w. r e l i g i o n. n o Innhold Leder: Døden fortrengt og synliggjort s 4 FORENINGSNYTT Fagdag om religionskritikk s 6 Fagtur til Etiopia med Clemens Saers s 6 Skrivekonkurranse i religion og etikk s 7 TEMA: DØDEN Allen Ginsberg: Utdrag fra Kaddish i Olav Angells gjendiktning s 8 Ingvill Thorson Plesner: Døden som religionspolitisk utfordring s 12 Pål Ketil Botvar: Tro og praksis knyttet til døden forestillinger og handlingsmønstre i endring s 17 Agnethe Steineger: Kontakten med de døde noen perspektiver fra teosofi, spiritisme og nyreligiøsitet s 21 Stephanie Dietrich: Det eneste som er sikkert er at alle skal dit: synet på døden i luthersk kristendom s 26 Marit Myrvoll: Døden er den andre verden s 32 Mari Thorbjørnsrud: Humanistisk gravferd s 38 Per Kværne: Den tibetanske Dødeboken s 44 Rune Fritz Nicolaisen: Uten døden ville livet være meningsløst s 50 Tonje Tornes: Slik er hun levende for meg samtale med Succora Olivia Nordin s 56 Ingebjørg Hestetun: Forebygging av selvmord i skolen s 59 Mona Helen Farstad: Å dø for Guds sak om selvmordsbombere, martyrideologi og ritualisering s 64 Erlend Hovland: Hvem skal stoppe Abraham? Et essay om musikk og moral s 69 Gudmund Waaler og Jørgen Johansen: Etikk i et Norge i krig s 73 HVA STÅR DERE FOR? Den norske kirke, Helga Byfuglien s 80 ET EUROPA I ENDRING Christine Myrdal Lukash: Religionsundervisning i Russland avler valgfrihet en sekulær vinner? s 81 REISEBREVET Tor Aurebekk og Olav Arneberg: Tro og politikk i Midt-Østen s 84 I DØDVINKELEN Anne Sofie Roald: Alis rolle i sunnismen s 87 FRA FORSKNINGSFRONTEN Lars Laird Eriksen: Religion og nasjonal identitet i religionsundervisningen i Norge s 88 FRA ARKIVET Undervisningsopplegg om aktiv dødshjelp s 90 BOKMELDINGER Elisabet Haakedal: Praksisfellesskap og RLE-didaktikk s 91 Petter Stige: Humanetikar på oppdagingsreise i Kristen-Norge s 94 Anne Siri Kvia: Vi som elsket Jesus s 96 Kjersti Løken: Å leve med døden uten å forsone seg med den s 98 RELIGION OG LIVSSYN 1/2011 3

Døden fortrengt og synliggjort Bildet på forsiden av dette nummeret av Religion og livssyn viser en gruppe sørgende mennesker. Foran dem ligger den døde, åpent og synlig. I redaksjonen diskuterte vi hvorvidt dette fotografiet, tatt på øya Tjøtta i Nordland i 1920, kunne skape et inntrykk av at døden var noe mennesker var opptatt av den gang da, i gamle dager. I vår tid er likvake langt sjeldnere, kistelokket er lukket igjen. På den andre siden, tenkte vi, er dette utviklingstrekket i seg selv noe som denne forsiden tematiserer og kan få oss til å reflektere over. Vi åpner 2011, denne redaksjonens andre årgang, med et uvanlig fyldig nummer om døden. Første gang døden ble tematisert i Religion og livssyn var i 1/1990. Den gang skrev Otto Krogseth om den fortrengning og usynliggjøring av døden som hadde funnet sted i samtida. Døden var mindre til stede i folks bevissthet, mennesket hadde mistet et språk for døden, døden var skjøvet ut av sosiale sammenhenger. En rekke bokutgivelser i de senere årene bekrefter den samme tendensen, i det forrige nummeret ble Kristopher Schaus På vegne av venner anmeldt, denne gang Anders Johansens Etter oss, midtsidene neste gang vil omtale Per Fuggelis Døden, skal vi danse? Samtidig motsier paradoksalt nok slike bokutgivelser seg selv: De er eksempler på en påtagelig interesse for å synliggjøre og samtale om døden akkurat nå. Dersom fordringen er å forsøke å forholde seg sant til livet, er denne økte bevisstgjøringen om døden i seg selv et gode. Det handler naturligvis om det vi alle vet. Døden er noe alt levende mottar som et vilkår sammen med livet. Menneskeslekten har i tillegg fått evnen til å reflektere over dette vilkåret. Av den grunn har religioner og livssyn et syn på døden. Overfor døden trer enhver helhetsforståelse fram og gir hjelp til å bearbeide møtet med det ukjente. Som grense er døden allmennmenneskelig men i møtet med denne grensen finner vi en rekke ulike forestillinger i det rike mangfoldet av livstolkninger som dette nummeret av Religion og livssyn gir en flik av og som religionslærere lever med hver eneste uke. Ingvild Thorson Plesner tar opp døden som religionspolitisk utfordring, Pål Ketil Botvar peker på de nyeste tendensene i den norske befolkningens tro og praksis knyttet til døden. Agnethe Steineger lar prinsesse Märtha Louise sine uttalelser i september om kontakt med de døde bli en anledning til å forstå nyreligiøsiteten i et større historisk perspektiv. Stephanie Dietrich bruker den samme anledningen til å presentere en luthersk oppfatning av døden, mens Mari Myrvoll viser hvordan tradisjonelle samiske forestillinger om døden lever sammen med kristne forestillinger i et bygdesamfunn i Nordland. Mari Thorbjørnsrud har undersøkt forholdet mellom humanistisk gravferd og kirkelig gravferd. Per Kværne åpner døra inn til 4 RELIGION OG LIVSSYN 1/2011

den buddhistiske forestillingsverdenen slik den uttrykker seg i den tibetanske Dødeboken. Døden er på en grunnleggende måte midt i våre liv. Dette reflekterer Rune Fritz Nicolaisen over i et eksistensfilosofisk essay. At døden gjør oss til etterlatte, blir tydelig i Allen Ginsbergs dikt Kaddish som vi her presenterer utdrag fra i Olav Angells gjendiktning. Tonje Tornes har intervjuet en ung kvinne som mistet sin søster i et selvmord. Ingebjørg Hestetun tar opp selvmord blant ungdom som en utfordring for skole og lærere. Død henger ugjenkallelig sammen med krig. I et engasjert essay skriver Erlend Hovland om Benjamin Brittens War Requiem. Gudmund Waaler og Jørgen Johansen reflekterer over bruk av Afghanistan-filmen Armadillo i undervisningen. Mona Helen Farstads artikkel om palestinske selvmordsbombere får fram hvordan døden kan være et skremmende våpen. Denne artikkelen har blitt aktualisert av selvmordsbomberen som sprengte seg selv i lufta i Stockholm i desember, heldigvis uten at andre kom til skade. Det er grunn til å framheve Farstads påpekning av at selvmordsbombing er et omstridt politisk virkemiddel blant muslimer. I 2010 rettet overhodet for menigheten Minhaj-ul-Quran en fatwa mot selvmordsbombing. Mehtab Asfar, generalsekretær i Islamsk Råd Norge siden november, har sin bakgrunn herfra. I de senere numrene har Religion og livssyn fått mange nye spalter. De gir tidsskriftet kontinuitet over tid og variasjon innenfor det enkelte nummer, så vil ikke nødvendigvis alle spaltene bli videreført eller dukke opp hver gang. I dette nummeret introduserer vi flere spalter. Reisebrevet er fra Midt-Østen ved Tor Aurebrekk og Olav Arneberg fra Vågsbygd videregående skole, I dødvinkelen undersøker faglige selvfølgeligheter få av oss har skikkelige svar på. Denne gang skriver Anne Sofie Roald om Alis posisjon i sunnismen. Fra forskningsfronten presenterer hovedtrekk fra nye doktoravhandlinger, i dette nummeret Lars Laird Eriksens interessante perspektiver på religionsundervisning i Norge. Fra arkivet spar opp gode artikler fra tidsskriftets historie som blir aktualisert av hovedtemaet i det enkelte nummeret, som nå med foreningens styreleder Gunnar Holths undervisningsopplegg om aktiv dødshjelp fra 2002. I Foreningsnytt denne gang er det grunn til å merke seg fagdagen om religionskritikk 25. mars. Vi minner også om skrivekonkurransen for elever i religion og etikk-faget med innleveringsfrist 15. april. Christine Myrdal Lukash skriver om religionsundervisning i Russland i Et Europa i endring. Nyvalgt preses i Bispemøtet Helga Byfuglien presenterer Den norske kirke i spalten Hva står dere for? Bakerst finnes også denne gang anmeldelser av flere aktuelle bøker. På grunn av dette nummerets omfang, er ryggen limt og ikke stiftet, og midtsidene skjøvet på til 2/2011. Dette nummerets tema er alvorlig. Vi håper alle finner noe interessant. God leselyst! oak RELIGION OG LIVSSYN 1/2011 5