energi smart TEMABILAG I TRØNDER-AVISA FREDAG 30. JANUAR 2015 SIDE 2-3 Christian Stav, konsernsjef i NTE Holding, mener det er et smart trekk å satse på fornybar energi. SIDE 12 En luftig arbeidsplass AAK AS har gutter som klatrer i vindkraftmarkedet Foto: AAK AS
2 TRØNDER-AVISA FREDAG 30. JANUAR 2015 Smart energi Innhold Smart energi. NTE og Innovasjon Norge slår et slag for fornybar energi. 4 ENERGIPORTALEN Dyre dråper: Nora vil dujse mer, pappa Rune vil spare på van- 7 net. Varmt vann e r noe av det som SOLCELLER strømmen de trenger hjemme, blant annet fordi kostnadene til solcelleanlegg er kraftig redusert. Utviklingen vil bety mye for NTE, både med hensyn til etterspørselen og nettet, sier Stav. Det går en grønn revolusjon over verden. Det økende energibehovet tvinger fram nye løsninger. Det vil bli nødvendig med tunge investeringer i ny teknologi, og det er aktivitet som må stimuleres, understreker Ulrik Hammer- Tenker på miljøet: 10 Johannes Moen har tatt VEDFYRING Ovner med lange røykr002 12 for- VINDKRAFT Effektiv oppvarming: Store høye ovner er en del, dessuten hjelper det 18 Gjør nødvendige trekk: Christian Stav, konsernsjef i NTE Holding og direktør Ulrik Hammervold i Innovasjon Norge Nord-Trøndelag, er enig i at det er et Bevisstgjøring og med langt røykrør som går inn i pipa høyt oppe. loter:asbjørn SMART og ENERGI Irene Nordgård Med er Demo Steinkjer som r enn gjennomsnitlig interessert læringsarena i tester NTE smarte energiløsninger for fremtiden. ergisparing. 19Gjennom Demo Stein- Innovasjon Norge bidrar med finansiering. KRYSSORD & QUIZ Vi vil oppfordre innbyggerne til å være nysgjerrige og finne løsninger for eget energiforbruk, sier Christian Stav, Konserndirektør i NTE Holding. Grønn revolusjon I mer enn 100 år har energisystemene vært ensartede, og NTE har solgt strøm stort sett uforandret. Nå ser vi at det blir vanligere med distribuert kraftproduksjon. Anleggene blir mindre, og folk vil produsere den
FREDAG 30. JANUAR 2015 TRØNDER-AVISA 3 Utgitt av: Trønder-Avisa, Postboks 2590, 7738 Steinkjer Sentralbord: Tlf. 07412 Sjefredaktør og adm. direktør Arve Løberg / arve.loberg@t-a.no / Tlf. 411 00 110 Tekst og foto: Pia Marie Lerseth Layout: Annette Lysberg Gundersen I samarbeid med: Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS Fakta Demo Steinkjer Nasjonal testarena for smarte energiløsninger siden 2012. Stimulerer til forskning og utvikling i energibransjen. 772 kunder mellom Guldbergaunet og Byafossen har fått tilbud om å delta i ulike tester. Skal gi svar på hvordan nettet kan effektiviseres og hvilke teknologiløsninger som sparer energi. Innovasjon Norge bidrar med finansiering til ulike prosjekt. Min morfar engelskmannen Petit Min morfar engelskmannen, var ungdom i arbeiderklassens England i de harde trettiårene, da de fyrte med kull og dusj var noe som hørte middelklassen til. Den eneste skogen i mils omkrets var Sherwoodskogen, men der var det forbudt å fjerne så mye som en flis fra arven etter Robin Hood. Han lærte seg aldri flytende norsk, men en ting lærte han fort, nordmannens glede over å samle og hugge ved. Min morfar engelskmannen, kunne komme med begeistrede utbrudd, hver gang vi passerte en sirlig stablet vedstabel. Så han et vindfelt tre, var det nesten så han hikstet når vi passerte uten å ta det med hjem. Og da den vesle vedovnen i blokkleiligheten ble skiftet ut med en varmeeffektiv peisinnsats, hamstret han ved til kjellerboden var fylt til randen. Ikke så mye som en sykkelpumpe ville få plass mellom vedskiene. Min morfar engelskmannen, forlot aldri et rom uten at lyset ble slukket. Han tok sitt bad en gang i uken, og vasket seg heller med såpe og klut. Varmtvann skulle man ikke sløse bort, det var da måte på ekstravaganse. Min morfar engelskmannen, tok bussen. Vi vil oppfordre innbyggerne til å være nysgjerrige og finne løsninger for eget energiforbruk. CHRISTIAN STAV, Konserndirektør i NTE Holding. viktig trekk å satse på fornybar energi. nysgjerrighet Min morfar engelskmannen, var one of a kind. Det fantes ikke maken. Ungene elsket ham, selv om de knapt forsto hva han sa. Min morfar engelskmannen, trodde at jordas undergang var nær. Han ville ha fått vann på mølla, om han hadde opplevd 2014s gress- og lyngbranner i januar, han ville ha trodd det snart kom ild ifra himmelen om han hadde svettet seg gjennom Norges varmeste sommer. Han ville ha vist til Bibelens spådommer, om han hadde fått hilse på Hilde og Ivar som brakk store granlegger som fyrstikker, sist høst. Selv om han sikkert ville ha jublet over alle vindfelte trær han kunne hamstre i sin kjellerbod. Min morfar engelskmannen ville ha trykket teknologiens smarte energiløsninger til sitt bryst. Kanskje noe vi alle burde gjøre, så arven vår, planeten Tellus, stadig kan gi grunnlag for liv for kommende generasjoner. vold, direktør i Innovasjon Norge Nord-Trøndelag. Intelligente styringssystemer Husholdingene får stadig produkter som bruker mindre strøm over tid, men som bruker mye når den først brukes. Det er et mønster i befolkningen som gjør at mange bruker mye strøm til samme tid. Strømnettet er som en vei, det må dimensjoneres ut fra trafikken. Demo Steinkjer gir oss muligheten til å teste ut styringssystemer som kan kommunisere med husholdningsproduktene. For eksempel må jo ikke vannet varmes opp med det samme du har dusjet, så lenge det er varmt når du kommer hjem fra jobb, sier Stav som mener at det er nødvendig å få folk til å endre vanene sine. Gjennom Demo Steinkjer får vi svar på hvordan brukerne opplever ulike systemer, som et levende laboratorium, sier konsernsjefen. Både Sav og Hammervold understreker at det er nødvendig å lykkes med ambisjonene om mer bruk av fornybar energi for å ta vare på klima og miljø. Vi må være i stand til å gi folk et valg av realistiske løsninger, sier Hammervold. Gjennom støtteordninger fra Enova og Miljøteknologiordningen til Innovasjon Norge, kan både private husholdninger og bedrifter få støtte til miljøriktige investeringer. Bruk nysgjerrigheten og se mulighetene, sier Stav. PIA MARIE LERSETH, journalist
4 TRØNDER-AVISA FREDAG 30. JANUAR 2015 Smart energi. Steinkjer kommune tilbyr Energiportalen til sine innbyggere. Dyre dråper: Nora vil dusje mer, pappa Rune vil spare på vannet. Varmt vann er noe av det som krever mest energi i en husholdning. Hvordan gjøre boligen billigere i drift: E kan spare med enkle tiltak som etteris Husholdningene står for 28 prosent av energiforbruket og 17 prosent av klimautslippet i Steinkjer kommune. Som et ledd i kommunens plan for klima-, energi- og miljø, har Steinkjer kommune investerer cirka 50.000 kroner i året på et digitalt verktøy for sine innbyggere. Gjennom å tilby Energiportalen håper vi å øke bevisstheten for miljøtiltak i befolkningen, sier Grete Waaseth, rådgiver i Plan og utredningstjenesten. Energiportalen hva er det? Familien WuttudalNørststegård bor i en bolig fra 1968, som er under oppgradering. Oppvarmingen består av oljefyring med vannbåren varme, og på riktig kalde dager tilleggsfyrer de med ved. Det er noen kilowatt som går med til å varme opp de 220 kvadratmeterne med boligareal. Vi har et energiforbruk som utgjør cirka 50. 000 kroner i året. Med tre tenåringer i huset, forbrukes det en god del varmtvann i løpet av en dag, sier Rune Wuttudal. Familiefaren er i full gang med å renovere boligen, men har ikke helt bestemt seg for hvilke løsninger han skal velge for å få det beste resultatet. Oljefyren må ut, og jeg er nysgjerrig på støttemulighetene vi kan få gjennom Enova, sier Wuttudal. Lettvint boliganalyse Vi har tatt med oss Stein Sakshaug fra leverandøren av Energiportalen på besøk til tenåringsfamilien på Lø. Energiportalen er en lettvint måte å analysere sin bolig på. Boligeieren gjør analysen uten innlogging dette er 100 prosent lavterskel. Hvis man vil, kan analysen lagres til senere bruk på Energiportalen sin server. Da får boligeieren og de denne vil dele analysen med en e-post med en url-adresse til sin analyse. Ved å trykke på denne url-adressen i e-posten begynner man der man sluttet sist. Slik kan analysen lett deles med familie, venner, leverandører og så videre. Når du legger inn de faktiske data for din bolig, og så vil programmet gi deg beregninger på besparelser du kan oppnå ut fra hvilke tiltak du velger å gjøre. forklarer Sakshaug. Store penger å spare Familien Nørstegård Wuttudal har et årlig energiforbruk på cirka 40.000 kwt. Dette utgjør omtrent 50.000 kroner i året, hvor av 32.000 kroner går med til kjøp av olje. Jeg vurderer å bore etter grunnvarme, og installere varmepumpe i stedet for oljefyren, sier Wuttudal. Han legger inn data for varmepumpe med vannbåren varme, og programmet beregner. Jeg kan faktisk spare 23.000 kwt
FREDAG 30. JANUAR 2015 TRØNDER-AVISA 5 «Med energiportalen og litt interesse, kan du faktisk regne ut hvor mye en dusj koster» STEIN SAKHAUG, ENERGIPORTALEN Portal: Torunn Nørstegård og Rune Wuttudal studerer Energiportalen.. Her er et penger å spare, konstaterer tenåringsforeldrene. Byttes ut: Den gamle oljefyren skal ut. Men hva skal inn? Varmepumpe eller gass? Rune Wuttudal får gode råd fra Stein Sakshaug i Entelligens. nergiportalen viser hvor mye man olering og redusert vannforbruk. i året på dette tiltaket, sier en forbauset Wuttudal. Tiltaket han vurderer innebærer en investering på cirka 200.000 kroner. Med tanke på det reduserte forbruket i tillegg til at familien ikke vil ha utgifter på fyringsolje, har tiltaket betalt seg på cirka åtte år. Det kan også være en ide å snakke med naboer. Kanskje kan man gjøre det til et felles prosjekt å bore etter grunnvarme, og dele på kostnadene, sier Sakshaug. Redusere vannforbruket En av de største kildene til energiforbruk i en familie er varmt vann. Med energiportalen og litt interesse, kan du faktisk regne ut hvor mye en dusj koster, forklarer Sakshaug. Dette interesserer pappaen som har tre aktive tenåringer med stort dusjbehov. Om du foretar bøttetesten, så vil du kunne regne ut ganske nøyaktig hva en dusj koster. La oss si det tar 50 sekunder å fylle en bøtte på 10 liter, hvor vanntemperaturen er 40 grader. En timinutters dusj vil da medføre et vannforbruk på 120 liter. energiforbruket vil utgjøre cirka fire kwt, som med en energipris på en krone, betyr at dusjen koster fire kroner, forklarer Sakshaug. I en familie på fem, som da dusjer en gang om dagen hver, koster vannforbruket 20 kroner dagen, 140 kroner i uka, eller 560 kroner i måneden. Lokale leverandører Grete Waaseth i Steinkjer kommune håper mange av kommunens boligeiere vil ta i bruk verktøyet man har skaffet til veie. Vi har 8000 boliger i Steinkjer. Det er vanskelig å si hvor mange av disse som vil ha utbytte av å bruke portalen, men vi håper at folk kjenner på muligheten, og prøver ut verktøyet, sier hun. Energiportalen vil også være nyttig om du spekulerer på hvor du skal henvende deg for å få utført de ulike tiltakene portalen anbefaler. Portalen gir mulighet for å legge inn lokale bedrifter som utfører de ulike tjenestene portalen foreslår. Så her har lokalt næringsliv en gyllen mulighet til å fortelle innbyggerne hvilke tjenester de kan bistå med, sier Waaseth. Energiportalen vil også gi Steinkjer kommunen mulighet til å gå inn å hente ut data for sine innbyggere. Om mange tar i bruk verktøyet, så kan kommunen hente ut tall for lokal gevinst for Steinkjer kommune. Blant annet når det gjelder redusert CO2-utslipp. Energiportalen kan bidra til gevinst for alle, sier Waaseth.
6 TRØNDER-AVISA FREDAG 30. JANUAR 2015 Smart energi. Energitiltak bidrar til bedriftens eksistens. Vinn 1000 kroner i strøm! Ta et bilde av din smart energi! Bruk emneknagg #tasmartenergi #nte. Trådløs: Terje Hølås slipper å reise til jobben to timer før sine ansatte lenger, for nå kan han fjernstyre produksjonsanlegget hjemmefra. FOTO: JON ÅGE FISKUM Sparer 300.000 kroner MSP as i Leksvik har gjort flere energitiltak i produksjonen. Det har gitt radikalt mindre energiforbruk. Da Oras la ned armaturproduksjonen i Norge i 2010, fikk de ansatte i Leksvik tilbud om å danne et eget selskap som kunne videreføre deler av produksjonen. Vi satt med mye kompetanse de gjerne ville beholde. Så i 2012 startet vi opp med en produksjonsavtale for tre år. Denne er nå forlenget ut 2015, forteller Terje Hølaas, daglig leder i MSP as. Høyt energiforbruk I den 3000 kvadratmeter store produksjonshallen er mellom 30 35 maskiner i drift. Her produseres det messingdeler som belegges med nikkel og krom før de skipes til Oras fabrikk i Finland. Delene blir lagt i ulike bad for at de skal få den rette, blanke overflaten. Dette er en prosess som krever mye energi, forklarer Hølaas. Tidligere sto oppvarmingen av disse badene på kontinuerlig fra søndag kveld til fredag ettermiddag. Resultatet var et energiforbruk på 2,9 millioner kilowattimer årlig. Besparende tiltak Bedriften fikk støtte fra Innovasjon Norge til å ta i bruk styringssystemet Eflex. Det var en investering på cirka 50.000 kroner, som gjør at vi kan programmere når varmen i produksjonen skal slås av eller på via mobil eller pc, forklarer Hølaas. I tillegg investerte huseier i et varmegjennvinningsanlegg som utnyttet energien til en stor kompressor. Tidligere fyrte vi for kråka, nå sendes varmen tilbake til huset. Fra 2013 til 2014 reduserte vi energibruken med 25 prosent, til 2,2 millioner kilowattimer, noe som utgjør 300.000 kroner, forteller Hølaas. Viktig for bedriften Besparelsene har mye å si for eksistensen til MSP as. Vi jobber i et krevende marked, og har fått klar beskjed fra Oras at vi må levere til markedspris. det vil si at vi konkurrerer med lavkostland som for eksempel Italia, som også er gode på kvalitet. Tiltakene som er gjort, merkes rett på bunnlinja vår. Så energieffektiviseringstiltakene er en stor bidragsyter til at vi skal nå målene om å være leveringsdyktig, og har mye å si for at vi skal overleve i et tøft marked. sier Hølaas. Bedriftens ansatte har også blitt veldig bevist på å spare strøm. De slår av lys og maskiner som ikke er i bruk, og fra mai til september, kjører vi produksjonen uten lys i produksjonshallen, sier bedriftslederen. Fakta MSP as Lokalisert i Leksvik. Stiftet sommeren 2011, med CNC-Produkter som hovedaksjonær. Produksjonsstart 1. februar 2012. Produserer messingdeler til Oras OYs armaturproduksjon i Finland. Har gjort flere energibesparende tiltak i driften. Sparer nå 300.000 kroner i årlige strømutgifter. Fra 2013 til 2014 reduserte vi energibruken med 25 prosent, til 2,2 millioner kilowattimer, noe som utgjør 300.000 kroner. TERJE HØLAAS, DAGLIG LEDER I MPS
FREDAG 30. JANUAR 2015 TRØNDER-AVISA 7 Lokal bolyst... Lindseth reklame, Steinkjer Innherred Boligbyggelag er Nord-Trøndelags største boligforvalter, og er en sammenslutning av rundt 100 borettslag og sameier på Innherred. 45 år med erfaring, historikk og lokalkunnskap på Innherred Egen teknisk avdeling og gode rammeavtaler med lokale leverandører Egen NITO-godkjent takstmann som håndterer skade- og forsikringssaker Erfarne forvaltningsmedarbeidere som kjenner borettslagene og styrene TEKNISKE TJENESTER tømrer, vaktmester, renovering m.m. FORVALTNING stifting, regnskap, forretningsførsel m.m. TAKST forsikring, boligtakst m.m. MEGLING gjennom vårt samarbeid med Innherredsmegleren LOKALE MEDLEMSFORDELER Vi har kontorer på Steinkjer, Verdal og Levanger. Ta kontakt: Tlf 74 07 31 80 firmapost@ibbl.no www.ibbl.no
8 TRØNDER-AVISA FREDAG 30. JANUAR 2015 Smart energi. Gjør man energitiltak i hjemmet, har man krav på penger tilbake fra Enova. Tenker på miljøet: Johannes Moen har tatt over huset hans far bygde med sine bare hender. I miljøvennlige materialer, oppvarmet med brukt frityrolje, og med solcellepaneler på taket, står kanskje husprosjektet for minst CO2-utslipp i Nord-Trøndelag. Utnytter solenergi som strøm Han varmer opp huset med brukt frityrolje, og lager egen strøm via solcellepanel på taket. Johannes Moen har tatt over der far slapp, og vil ferdigstille huset på Sparbu.
FREDAG 30. JANUAR 2015 TRØNDER-AVISA 9 Vinn 1000 kroner i strøm! Ta et bilde av din smart energi! Bruk emneknagg #tasmartenergi #nte. NTE konkuranse Solceller: 18 kvadratmeter solcellepanel gir tre kwt i effekt. Johannes Moen forventer at det vil produsere 2.500 kwt i året. Konverter:- Solcellepanelene produserer likestrøm, elektroner som går i en retning. Denne må omdannes til vekselstrøm, hvor elektronene beveger seg i begge retninger, for å passe til det norske strømnettet, forklarer Johannes Moen Fjernstyrt: Via nettbrettet kan Johannes Moen til enhver tid følge med hvor mye strøm han produserer, hvor mye han bruker, og hvor mye som kan selges ut på nettet. Tomten er gravd ut for hånd, og murene støpt med arbeidsomme never. Etterisoleringen består av halmballer fra en nabo, pusset med leire fra E6-utbyggingen sør for Steinkjer. Alt er naturlige materialer. Far hadde en visjon om å være mest mulig selvberget, samtidig som han tok vare på naturen og miljøet, sier Johannes Moen. Frityrolje til oppvarming Det var på begynnelsen av 1980-tallet byggingen av det fantastisk spennende huset tok til. Sist høst flyttet Johannes inn, og tok del i prosjektet sammen med sin bror Ingemar som hadde bodd der en stund. Nå vil Johannes og brødrene ferdigstille huset, og planene er mange. Huset varmes opp ved bruk av frityrolje, men jeg har litt ved og strøm som backup, forteller Moen. Frityroljen får han gratis fra en restaurant i Steinkjer, så bare der snakker vi en besparelse på 30.000 kroner i året. Slik det er i dag, må restauranten betale for å bli kvitt oljen, så da er det en vinn- vinn situasjon at vi henter den, forklarer den miljøbevisste mannen som har studert fysikk og fornybar energi. Før jul monterte Moen 18 kvadratmeter med solcellepaneler på taket. Det gir en effekt på tre kilowatt, og jeg forventer at det vil produsere 2500 kilowattimer i året. Panelene har en forventet levetid på 25 år, og har medført en investering på cirka 50.000 kroner. Gjør man dette i dag, vil Enova dekke opp til 35 prosent av kostnadene. Så det er lønnsomt for lommeboken og miljøet, sier Moen. Solcellepanelene bør monteres på et sørvendt tak, uten for mye skygge, men de kan også plasseres på bakken. Måler i revers Systemet består av panelene på taket, og en inverter som gjør om likestrøm til vekselstrøm på 230 volt, tilpasset det norske strømnettet. Dette kobles så til sikringsskapet via en egen sikring, og blandes med strømmen i markedet for øvrig. Produserer vi mer strøm enn vi forbruker, går overskuddsstrømmen ut i markedet, og strømmåleren i revers. Produserer vi for lite, supplerer anlegget med strøm fra nettet, Huset varmes opp ved bruk av frityrolje, men jeg har litt ved og strøm som backup. forklarer Moen. Montering og installasjon er det Elmann i Steinkjer som har tatt seg av. Plusskunde hos NTE Som en følge av at flere boligeiere ønsker å produsere sin egen strøm, vil NTE nå gjøre det lettere for kundene sine å levere strøm ut på nettet. Vi har flere henvendelser i uka etter at alle har rett på å få tilbake penger på energitiltak i hjemmet fra Enova. Nå tillater vi anlegg med en effekt opp til 100 kilowatt, forteller Torbjørn Opland, leder for avdeling kunde i NTE. Over alt i fylket finnes det mikrokraftverk, små elvekraftverk og vindmøller. Disse bruker det meste av strømmen selv, men så siver det noe ut på nettet. Den største gevinsten ligger i at de ikke behøver å betale nettleie for denne strømmen, forklarer Opland. Et normalt hus med et normalt tak, vil kunne produsere 6000 8000 kilowattimer i året. Ved et forbruk på 25.000 kilowattimer, vil man kunne redusere strømutgiftene med 30 prosent, sier Opland.
Lønns 10 TRØNDER-AVISA FREDAG 30. JANUAR 2015 Smart energi. En stor andel av norske husstander fyrer med ved, men lønner det seg? For ikke mange tiår siden var vedfyring den viktigste kilden til oppvarming i norske hus. I dag er elektrisk kraft og olje som leder an, men det er mange gode grunner til å fyre med ved. Lønner seg: Stein Sakshaug fra Ersgard i Stjørdal sparer om lag 40.000 kroner på å fyre med ved fremfor elektrisk oppvarming. Unngå pristoppene KALD VINTER I VENTE? Bestill strømavtale med pristak relement fire versjoner, fire farger til bunn www.nte.no Tlf. 07400
FREDAG 30. JANUAR 2015 TRØNDER-AVISA 11 Vinn 1000 kroner i strøm! Ta et bilde av din smart energi! Bruk emneknagg #tasmartenergi #nte. omt å fyre med ved? NTE konkuranse Ved det 250 år gamle tunet Ersgård i Stjørdal holder det til en kar som er mer enn gjennomsnittlig interessert i vedfyringen som bærekraftig energikilde. Bærekraft har alltid opptatt meg. Interessen for vedfyring er en herlig miks av miljøengasjement og egennytte. På energiområdet er det i hvert fall mulig for meg å gjøre tiltak som monner. Jeg fyrer heller med ved enn olje eller strøm. Dermed sparer jeg både penger og CO2-utslipp. Jeg unngår også å betale for ny og forsterket strømforsyning fordi vedovnene tar toppen av strømforbruket, sier Stein Sakshaug. Forsker på ved Sakshaug jobbet et lite tiår i utviklingsmiljøet rundt Landbrukshøgskolen på Ås. Der var bærekraft en rettesnor for både forskning og utvikling. Allerede den gangen var det åpenbart for oss at vedfyring er nyttig som supplement til elektrisk oppvarming. Sammen med Bioforsk jobbet jeg med temaet «landbrukets rolle i den framtidige norske energiforsyningen.» Da utviklet vi logikken med vedfyring som avlastning for det elektriske systemet i topplastperioder videre. Nyttig for storsamfunnet, og god butikk for driftige vedbønder, forteller Sakshaug. I forskningsprogrammet Censes, som fortsatt pågår på NTNU, kobler man tenkingen om vedfyring med utviklingen av smartgrid. Gjennom strømmålerne kan nettselskapene varsle forbrukerne om prissvingninger på strøm, kapasitet i nettet, og så videre, og dermed varsle behovet for fyring ute i boligene, forklarer Sakshaug. Bare kos, eller lønnsom fyring? Gården Ersgård drives som møte- og serveringssted, tilbyr overnatting med frokost og huser en redesigner av møbler og leker, så her er energibehovet stort. For oss er vedfyring meget lønnsomt på to måter. Det sparer oss for en nyinvestering i elektriske anlegg på rundt 200.000 kroner. Ovnene har vi fra før, og ønsker uansett å ha dem for kosen. For det andre er energiprisen vår på ved rundt 30 øre per kwh når vi kjøper inn tømmer, og produserer veden med den vedmaskina jeg deler med naboene. Gården sett under ett sparer kanskje 40.000 kroner sammenlignet med elektrisk fyring. Vises det på strømregninga? Man får mest reduksjon i strømregninga ved å fyre med ved når det er kaldt. I Demo Steinkjer prøver NTE ut SmartGrid, som gjør det mulig å premiere de som fyrer målrettet og løser utfordringer som nettselskapet har med overbelastning. Full økonomisk uttelling for vedfyring vil vi få når nettselskapene begynner å tilby ulike nettleietariffer til boligeiere. Da vil det trolig bli mulig å få lavere nettleie ved å forplikte seg til å holde effektuttaket nede, sier Sakshaug. Hvilke ovner gir best effekt? Store høye ovner er en fordel, dessuten hjelper det med langt røykrør som går inn i pipa høyt oppe. Ovner med lange røykganger greier å levere mer av varmen til rommet. Men alle nye ovner utnytter veden forholdsvis bra, fordi de har krav om sekundærluft og full utbrenning av vedgassene. Gamle peiser er verst andre veien. Store, åpne peiser med spjeld som ikke virker skikkelig er verst de suger ut varm luft av huset hele tida, understreker vedfyringsspesialisten. Spiller vedsorten noen rolle? Så lenge veden er tørr, spiller ikke sorten noen rolle for energiutbyttet. Men legg merke til at da er det vekta på veden som gjelder. Du trenger mye større volum av gran og or enn for eksempel rogn, eik, ask eller bjørk. Det viktigste er kanskje at veden er trivelig å holde på med og å ha inne i huset, slik at ovnen faktisk blir brukt, sier Sakshaug. Sprengfyring, eller jevn fyring? Det kommer helt an på ovnen. I store tunge ovner, som masseovner, kakkelovner og store klebersteinsovner, er sprengfyring lurt. Varmen lagres i ovnen og stråler ut i rommet lenge etterpå. Små lette ovner må ha jevnt påfyll av ved for å brenne skikkelig og gi passe varme. Ovnene er forskjellige, og det er viktig å fyre slik ovnen er tenkt. Tenk forresten på at ovnen må ha luft. Hvis huset er nytt og potte tett, lekker det ikke inn nok luft. Da må du åpne en ventil eller sørge for luft til ovnen på annen måte. Det gjelder særlig når vifter i bad og kjøkken kjører. Da kan det bli lite luft å hente for ovnen. Vedfyringsanlegg for vannbåren varme? Jeg fyrer med ved i en ovn som leverer to tredjedeler av varmen til vannbåren varme. Vi har et stort kjøkken med åpning til 2. etasje der ovnen står. Dette fungerer utmerket, og ovnen er eneste varmekilde til huset på 200 kvadratmeter. Rett nok supplert av en liten elkolbe som holder det frostfritt når vi ikke er heime. Vedvarme varmer tappevannet også. En akkumulator (lagringstank for varme), gjør at det ikke er så nøye når vi fyrer. I tillegg har vi solfangere på taket som gjør at vi slipper å fyre det meste av sommerhalvåret. Solfangerne bruker sola til oppvarming av vann, og er koblet til den Wattmeter før 3500 kr 2900 kr Bevegelsessensor før 2300 kr 1700 kr lement fire versjoner, fire farger til bunn www.nte.no Tlf. 07400
12 TRØNDER-AVISA FREDAG 30. JANUAR 2015 Smart energi. Utbyggingen av vindkraftparker bidrar til økt oppdragsmengde. Klatrere i vinden AAK AS er klatrebedriften som gikk fra å være en fjellsportbedrift til en stor aktør innen drift og vedlikehold av vindparker. I 1987 startet AAK fjellsportsenter opp, og ble raskt en av Europas viktigste møteplasser for det alpine fjellsportmiljøet. Romsdalsalpene med Trollveggen, Romsdalshorn og Vengetinden var den perfekte arena for å perfeksjonere klatreteknikken. Sikkerhet og risikovurdering var alltid med på ferden. Det gikk ikke mange år før ideen om at denne kunnskapen også kunne gjøre nytte for seg i industrien, tok form, forteller Leif Røv i AAK AS Fra olje og gass til vindkraft Etter mange års utfordrende arbeid hengende under oljeplattformer og borerigger, ønsket man å tenke i retning fornybar energi, og det ble naturlig å ta steget opp i høyden. Da sjansen bød seg til å kapre kompetansen i vindkraft på Verdal, var veien til etablering kort. Ved etablering av kontoret i Verdal, kjørte vi en prosess med NTE om kontrakt på Humhammerfjellet og fokuset var å sikre kompetansen innen vind. I dag utgjør Vindkraftsatsningen 10 prosent av AAKs totale omsetning, forteller Røv. Kontoret ble etablert i februar i 2012, og to prosjektledere samt fire operatører/vindteknikere er i dag knyttet til kontoret. Vi satt allerede med erfaring innen vind siden 2005, da vi bygde og monterte vindturbiner til NTEs vindpark på Humhammerfjellet, forteller Øyvind Risstad, ingeniør og prosjektleder ved Verdalskontoret. Fakta AAK AS Medlem av Windcluster Norway, leverandørnettverk innenfor onshore og offshore vind. Etablerte kontor i Verdal i 2012 Utfører bygging, drift og vedlikehold av vindmøller. Har utspring fra fjellsportmiljøet i Romsdalsalpene. Bygde og monterte vindturbiner til NTEs vindpark på Humhammerfellet. Luftig arbeid De fire operatørene er ute i felt kontinuerlig, og jobber for tiden med byggingen av en trafostasjon for ilandføring av strøm i Haugesund, til en offshore vindpark i Tyskland, samt på Lista hvor Siemens er oppdragsgiver for en vindpark på land. Høgjæren vindpark står for tur. Man kan ikke være høyderedd i denne bransjen. Det meste av arbeidet foregår 80 meter over bakken, forteller Risstad. Håper på Fosenutbygging I juni 2015 blir det tatt en investeringsbeslutning i forhold til bygging av vindkraftparker på Fosen og Snillfjord. På fem ulike lokaliteter, skal det etableres minst 200 vindturbiner, Det er et av de største prosjektene i Europa så langt, og vi vil være sterke kandidater til drift og vedlikehold av disse. Det er ikke så mange lokale norske leverandører, men vi er i konkurranse med en del utenlandske team, sier Risstad. Skulle AAK få kontrakter her, vil det bety enormt for selskapet. Det vil føre til at vi må ekspandere. Statkraft er hovedaksjonær i prosjektet, og vi har gjort arbeid for dem tidligere ved Smøla vindpark, sier en optimistisk Risstad. I vinden: Øyvind Risstad og Håvard Lutdal i AAK as Verdal leder vedlikeholdsarbeidet på vindturbiner flere plasser i landet.
FREDAG 30. JANUAR 2015 TRØNDER-AVISA 13 VI FANGER ØYEBLIKK innovasjonnorge.no /miljotek Utvikler du teknologi for en grønnere fremtid? Innovasjon Norge gir tilskudd til pilot- og demonstrasjonsanlegg for ny teknologi som forbedrer miljøet. Vi del finan sierer utvikling, prosjektering, bygging, igangkjøring og testing av nye demonstrasjons anlegg. Aktuelle prosjekter kan være nye løsninger for fornybar energi, effektiv ressurshåndtering og rensing, eller miljøvennlige produkter, produksjonsprosesser og systemer. Tilskuddsordningen er åpen for bedrifter i alle størrelser over hele Norge. Utviklingen og investeringene må skje i Norge. Les mer på www.innovasjonnorge.no/miljotek, eller kontakt oss på telefon 22 00 25 00 og spør etter ditt nærmeste lokalkontor. Vi gir lokale ideer globale muligheter Livet måles ikke i hvor lenge du puster, men hvor mange øyeblikk som tar pusten fra deg. Vi fanger øyeblikk. Trønder-Avisa er levende engasjert i det som opptar deg. Hver eneste dag leser over 100.000 personer Trønder-Avisa. *6 av 10 velger papirutgaven, mens stadig flere velger å lese Trønder-Avisa på PC, nettbrett eller mobil. Aldri tidligere har så mange lest Trønder-Avisa. *TALL FRA TNS GALLUP (APRIL 2014) FoTo: JohNer VINNER NYHET! NORGES ENESTE ELBIL MED 7 ÅRS GARANTI! Soul Electric er den første elbil-satsingen til Kia i Norge. Med rekkevidde på inntil 212 km, toppfart på 145 km/t og 7 års garanti, har Soul Electric fått svært god omtale i bilpressen. Med Kias nye elbil får du et annerledes og kult design, god plass, og alt av utstyr. Den leveres med bl.a, ryggekamera, Bluetooth, el. vinduer, varme i rattet, virtuell motorlyd, 6,6 kw innebygd lader og batterivarmer som standard. To ladeporter i front gjør det enkelt å lade både med 240V og CHAdeMo hurtiglader, sistnevnte vil ha ladetid på ca. 33 minutter opp til 80 prosent. Fra kun 211.900,- 2015 Kontakt Per Hjalmar el. Terje 90960106 / 98227423 Veil. priser inkl. frakt og lev.omkostninger (kr. 6.000,-) levert Drammen. Lokal frakt samt årsavgift tilkommer. Forbehold om trykkfeil og avvik fra avbildet modell. Molov. 26, 7714 Steinkjer. Tlf. 74 16 28 88
14 TRØNDER-AVISA FREDAG 30. JANUAR 2015 Smart energi. Ladestasjoner for elbil gjøres mer tilgjengelig. Knutepunkt: Næringsrådgiver Ingrid Helland i Grong kommune håper Grong kan bli et knutepunkt for elbil-lading. Elbilsalget doblet på et år Antall elbiler som ruller på nordtrønderske veier er doblet i løpet av et år. Grong tar føringen på etablering av ladestasjoner. Antall elbiler i Nord-Trøndelag har hatt en eksplosiv vekst det siste året. I april 2014 var det registrert 238 elbiler i fylket vårt, i desember hadde antallet steget til hele 466 elbiler, 36 plugin hybrider kommer i tillegg. Nå gjelder det at utbygging av ladestasjoner holder tritt. Foregangskommune I Grong har man tatt utviklingen på alvor, og nå ønsker man at kommunen ved Namsens bredd skal bli et knutepunkt for lading av elbil. Derfor skaffet kommunen til veie en tomt når Tesla ytret ønske om å etablere ni nye ladestasjoner. Dette er skikkelig spennende. Ladestasjonene vil skape mer aktivitet i sentrum av Grong og har blitt tatt godt imot både av næringsliv og innbyggere, sier Inger Helland, næringskonsulent ved Grong kommune. Straka vegen Tesla har selv tatt alle kostnadene ved etableringen av ladestasjonene i Grong, som et ledd i Teslas strategi for å rulle ut en «highway» for sine elbiler i Norge. Stasjonen er så langt den eneste superladeren mellom Alvdal og Storjord i Saltdal. Flere stasjoner Helland forteller at når flere er innom sentrum for å lade bilene sine, så drypper det også på næringslivet i kommunen. Det er for tidlig til at vi kan vise til noen tall, men vi ser jo at det er en del Teslabiler innom ladestasjonene. Mange tar seg en tur innom kjøpesenteret, hotellet og bensinstasjonen mens de venter, sier hun. Kommunen nå jobber for å skaffe flere ladestasjoner på den samme tomten, også for andre typer elbiler. Vi er avhengig av samarbeidspartnere for å få til denne satsingen, men Ev Power og fylkeskommunen har ting på gang, sier Helland. I samarbeid med kommunene i Midtre Namdal, skal Fylkesvei 17, fra Asphaugen, via Namsos til Grong og tilbake til Steinkjer skal elektrifiseres. Vi vil i løpet av tre år bygge flere ladestasjoner for hurtiglading på denne strekningen. Prosjektet mener vi er enestående i Europa, og vi har tro på at det er grunnlag for en slik satsing fordi denne regionen har et svært bevisst forhold til miljøet, sier daglig leder Gøran Vollan i Ev Power. Fakta Fordeler med elbil Gratis parkering på kommunale p-plasser. Gratis passering i alle landets bomstasjoner og fritak for rushtidsavgift. Fri bruk av kollektivfeltet. Årsavgiften utgjør kun 435 kroner i 2015 Gratis lading på de fleste offentlige ladestasjoner. 50 prosent rabatt på firmabilbeskatningen. Gratis transport på riksvegferger (men fører må man betale for). En elektrisk motor har færre bevegelige deler og trenger mindre kostbart vedlikehold. Vi vil i løpet av tre år bygge flere ladestasjoner for hurtiglading på denne strekningen. Prosjektet mener vi er enestående i Europa. INGRID HELLAND, NÆRINGSRÅDGIVER GRONG KOMMUNE
FREDAG 30. JANUAR 2015 TRØNDER-AVISA 15 VARMEPUMPE? ELKJØP FIKSER DET FOR DEG! Mitsubishi Kirigamine Hara 6,3 Mitsubishi FH25 varmepumpe har en rekke unike funsjoner som gir det et behagelig inneklima samtidig som strømregningen garantert reduseres. Varmekapasitet: 6,3 kw. Fungerer ned til -30C. Fjerner støv, odør, bakterier, midd og virus. MSZFH25VEE1 BESTSELGER SJEKK PRISEN 15995 FERDIG MONTERT Mitsubishi Kirigamine Hara 6,6 Mitsubishi FH 35 varmepumpe har en rekke unike funksjoner som gir deg et behagelig inneklima samtidig som strømregningen garantert reduseres. Varmekapasitet: 6,6 kw Fungerer ned til -30 C Fjerner støv, odør, bakterier, midd og virus MSZFH35VEE1 SJEKK PRISEN 17995 FERDIG MONTERT Tilbudet gjelder t.o.m. 7. februar. Forbehold om trykkfeil. STEINKJER - VERDAL - LEVANGER - BREKSTAD - NAMSOS www.elkjop.no - tlf 815 32 000
16 TRØNDER-AVISA FREDAG 30. JANUAR 2015 Smart energi. Energieffektivisering av bygg gir reduserte driftskostnader. Edvin kan styre idrettshal Når idrettshallen i Vuku står ferdig, kan Edvin innta sofaen med pc n i fanget, takket være effektive styringssystemer. Fotballhallen i Vuku, til cirka 28 millioner kroner vil stå ferdig i løpet av mars. Da vil den ha et topp moderne sentralt driftsanlegg, energieffektivt i toppsjiktet. Det er meningen at bygget skal være så selvgående som mulig, sier Edvin Dillan, lokal elektriker og installatør av anlegget som han vil få ansvar for å drifte i oppstarten. I teorien kan jeg sitte på ei solseng i Syden og styre og overvåke hallen i Vuku, sier Dillan. Energieffektiv styring Styresystemet CanBAS, som kan gi energigevinster på opp til 40 50 prosent av totalforbruket, er utviklet av Stjørdalsfirmaet Enoco, med støtte fra Innovasjon Norges miljøteknologiordning. Uten tilliten og støtten fra Innovasjon Norge, hadde ikke denne løsningen sett dagens lys fra norsk jord, sier styreformann i Enoco, Ulf Roar Aakenes. Den dagen bygget settes i drift vil det altså ha et styresystem som kontinuerlig overvåker og regulerer driftstilstandene i bygget på mest mulig effektivt vis. En luft til vann varmepumpe er hovedvarmekilden i bygget. Den sørger for oppvarmet vannbåren varme i gulvet på garderobebygget i første etasje, samt vifteovner i andre etasje. alt er koblet opp til SD-anlegget via en server som vi får adgang til via internett, forklarer Dillan. Overvåker En av fordelene systemet gir, er at det kan varsle om noe er galt, blant annet med pushvarsel til mobiltelefon. Både alarmer og feil ved Fakta Miljøteknologiordningen Gir tilskudd til pilot- og demonstrasjonsanlegg for å teste ny, norsk teknologi som er bedre for miljøet enn dagens løsninger. Ordningen bidrar med risikokapital til å prosjektere, bygge og sette i gang anlegg. Bedrifter i alle størrelser og bransjer, fra hele Norge, kan søke støtte. I 2015 er det avsatt 330 millioner kroner til ordningen. Fra luft til vann: En varmepumpe med en effekt på 45 kwt varmer opp vann som sørger for gulvvarme og varmt vann i dusjen, forteller Edvin Dillan og Tor Barli. anlegget blir varslet. I tillegg til varmen er lysstyring, nødlysanlegget, og brannanlegget koblet til det samme systemet. Det er også montert bevegelsesdetektorer i ulike soner av bygget, forteller Dillan. Varme og lys styres automatisk i forhold til en bookingkalender, som forteller når og i hvilke deler av bygget det vil være mennesker. Brukere av hallen vil bli utstyrt med kodekort, som gir tilgang til ulike områder av hallen. Via SD-systemet kan vi til enhver tid se hvem som er i bygget, sier Dillan. Systemet gir dermed Idrettslaget en ekstra inntektsmulighet, da de kan selge adgangskort med tilgang på trimrommet som er i ferd med å reise seg i andre etasje. Trenger ikke vaktmester Kommunen har, i tillegg til å Lindseth reklame, Steinkjer Er du interessert i å lese mer om Innovasjon og FoU i NTE og Demo Steinkjer? Besøk den nye hjemmesiden vår: www.demosteinkjer.no. Demo Steinkjer er Europas testarena for smarte energiløsninger Vi gir bedrifter adgang til å teste ut ny teknologi og nye løsninger i full skala. Bak Demo Steinkjer står NTE og The Norwegian Smartgrid Centre. The Norwegian Smartgrid Centre er en nasjonal satsing etablert etter initiativ fra SINTEF og NTNU. I dag har senteret 5 FoU-medlemmer og 26 næringsmedlemmer. Eies av
FREDAG 30. JANUAR 2015 TRØNDER-AVISA 17 Vinn 1000 kroner i strøm! Ta et bilde av din smart energi! Bruk emneknagg #tasmartenergi #nte. len i Vuku fra sofakroken garantere for 21,5 millioner kroner til prosjektet, inngått en avtale med Vuku IL om leie av hall for en million kroner per år. Leien gjelder for Vuku oppvekstsenter som vil bruke hallen til kroppsøving i skoletida fra mandag til fredag. Uten dette styringssystemet, ville det ha vært behov for en vaktmester til stede kontinuerlig. Brukervennligheten til bygget øker i stor grad, sier Dillan. Ingen støtte fra Enova Det tok flere år fra tanken om hallen ble født, til byggingen ble realisert. Underveis har det vært utredninger i det vide og det brede. Vi utredet alt fra flisfyring til boring etter grunnvarme, og legging av rør. Men min oppfatning er at Enova ikke vil nok. Vi har ikke fått en krone i støtte tross miljøtiltakene vi har gjort, fordi Enova ikke støtter nybygg. Hadde vi derimot driftet hallen i en uke, og så søkt, så ville vi sannsynligvis ha fått støtte. Men så spekulative ønsker vi ikke å være, sier Tor Barli, som har ledet det meste av arbeidet. Avslappet: Edvin Dillan vil snart kunne styre Vukuhallen fra sofakroken ved hjelp av et avansert styringssystem. Hallen må bare bli ferdig først. (strømmen) skal fram Tlf: 07402 www.ntenett.no Nord-Trøndelag er stort og har spredt bebyggelse. For å gi alle som bor i fylket sikker strømleveranse er det bygd opp et mer enn 13.000 km langt linjenett i luft og jord. Få norske nettselskap har lengre høy- og lavspentnett enn NTE Nett. Hvert år investerer NTE Nett mer enn 300 millioner kroner på fornying og vedlikehold av nettanlegg i den nordtrønderske strømforsyningen. Nord-Trøndelag har derfor et godt utbygd nett med lite avbrudd i strømforsyningen. lement fire versjoner, fire farger til bunn
18 TRØNDER-AVISA FREDAG 30. JANUAR 2015 Smart energi. 772 husstander tester smarte energiløsninger i Steinkjer. Piloter: Asbjørn og Irene Nordgård er mer enn gjennomsnittlig interessert i energisparing. Gjennom Demo Steinkjer har de fått testet ulike løsninger hjemme på Byafossen. Piloter for smart energi Familien Nordgård på Byafossen er mer enn gjennomsnittlig interessert i smarte energiløsninger, og bidrar gjerne som prøvekaniner. Etter å ha jobbet i bransjen i nesten 40 år, så kan man kanskje si at Asbjørn Nordgård er litt miljøskadd. Når man i tillegg har en sønn som jobber for NTE, en annen som er forskningssjef i Sintef Energi og en svigerdatter som har valgt energiøkonomisering i Demo Steinkjer som sin karriereveg, er det duket for mang en energiprat rundt middagsbordet når familien er samlet. Det står ikke på interessen. Vi liker å ha oversikt over forbruket i huset, og tar mer enn gjerne imot gode tips til energisparing fra barna, sier herr og fru Nordgård. Eldre hus, nye løsninger Huset ekteparet bor i har cirka 190 kvadratmeter boareal og er bygd i 1973. Vi har etterisolert og installert varmepumpe. I tillegg fyrer Full fryser: Nordgård testet strømforbruket til fryseren med og uten innhold, og fant ut at når han fylte den med ferskt elgkjøtt som skulle innfryses, så ble energiforbruket betydelig større i innfrysningsperioden. vi med ved og har noen panelovner samt takvarme i hallen, forteller Asbjørn. Gjennomsnittlig energiforbruk på boligen har lagt rundt 21.000 kilowattimer i året. I og med at de bor på Byafossen utenfor Steinkjer har familien fått anledning til å ta del i Demo Steinkjers testpanel som rommer 772 husstander mellom Guldbergaunet og Byafossen. I en periode testet vi en tariff der vi abonnerte på et maks forbruk på 4,5 kilowatt per time. Da slo vi blant annet av varmtvannstanken når vaskemaskin, oppvaskmaskin eller tørketrommel skulle kjøres. Varmtvann trekker utrolig mye strøm, og vannet holdt seg jo varmt den stunden. Da klarte vi å holde oss innenfor tariffen. Vi reduserte forbruket med et par tusen kilowattimer på disse tiltakene, forteller Asbjørn, som syns det er leit at denne testen er over. Jeg savner Demo Steinkjerprosjektet, sier han. Unngår bruk av dyr strøm For tiden er ekteparet over på Bevisst: Irene Nordgård kjører aldri oppvaskmaskinen eller vaskemaskin og tørketrommel mellom klokken 08 10 på morgenen og 16 18 på kvelden, for da er belastningen på nettet størst, og strømmen dyrest. ordinær tariff, men de vet å benytte seg av smarte triks for å holde strømregningen nede. Jeg kjører aldri vaskemaskin, oppvaskmaskin og tørketrommel i tidsrommet mellom klokken 8 10 på morgenen og mellom 16 18 på ettermiddagen, for da er strømmen dyr fordi belastningen på nettet er stor i disse tidsrommene, sier Irene. Asbjørn, som har jobbet som stasjonssjef ved Steinkjer Trafo i 38 år, supplerer. Når belastningen blir så stor, går trafostasjonene varme, noe som fører til at de må skiftes, som igjen gjenspeiler seg i økt nettleie, forklarer han. Nytt prosjekt i februar Familien Nordgård gir seg ikke her. Snart kaster de seg ut i nye utfordringer i energispareverden. Demo Steinkjer kjører i gang et nytt prosjekt i februar, og det har vi selvfølgelig meldt oss på. Vi vil gjerne vise interesse for prosjektene, og teste flere muligheter for energisparing, sier ekteparet.
FREDAG 30. JANUAR 2015 TRØNDER-AVISA 19 Vinn 1000 kroner i strøm! Ta et bilde av din smart energi! Bruk emneknagg #tasmartenergi #nte. BARNEKRYSSORD 2 4 7 9 LØSNINGSORD 1 1 2 3 3 4 5 5 6 7 8 9 10 11 ENERGI QUIZ 1. Hva tror du bruker mest energi i hjemmet? TV Oppvarming Matlaging 2. Hvor i huset lekker det mest varme ut? Vinduene - Dørene Taket 3. Hvordan bruker du minst mulig strøm til å vaske deg? Ved å bade i badekaret Ved å ta en god og lang dusj Ved å bruke sparedusj 4. Hvilken av disse energikildene mest brukt til oppvarming av hus i Norge? Ved Propan Parafin 5. Hvor mye av varmen i veden tror du en vanlig peis utnytter? 10 15 % 50 60 % 30 40 %??? Svar: 1. Over halvparten av energien vi bruker går til oppvarming. 2. Det er vinduene som lekker mest varme. 3. Sparedusjen bruker minst varmtvann, og dermed minst strøm. 4. Vedfyring er mest vanlig. 5. Veden brenner fort i åpen peis, så bare 10 15 prosent av energien i veden utnyttes. TRE GANGER 100% ELEKTRISKE INNOVASJONER FRA LEDEREN INNEN ELBILER Pålitelig elbil-teknologi fra Nissan LEAF Stort bagasjerom på hele 3,1 m 3 5 seter Hurtiglading på bare 30 minutter Rekkevidde inntil 170 km * 5-SETER Stille kjøring Nissan Carwings med mobilapp-kontroll Unik kjøreopplevelse Rekkevidde inntil 199 km * 15 000 fornøyde kunder 10 timer hurtiglading fra Fortum Charge & Drive Type 2 ladekabel 4,2 m 3 varerom Inntil 100 kg taklast Plass til to europaller Automatgir Svært lave driftskostnader NY ENERGI TIL DIN BEDRIFT NYE NISSAN E-NV200 EVALIA NYE NISSAN LEAF NORDIC EDITION NYE NISSAN E-NV200 VAREBIL KAMPANJEPRISER FRA 245 900 KR** KAMPANJEPRISER FRA 228 900 KR** FRA 215 900 KR BLI EN AV NISSANS 15 000 FORNØYDE ELBIL-EIERE. FINN UT MER PÅ NISSAN.NO Steinkjer Bil as Fjordgt.9 7714 Steinkjer Tlf: 741.70850 Åp.tid: man-fre 07.30-17.00,tor:07.30-19.00, lør:09.00-14.00 * Rekkevidde er basert på NEDC. Faktisk rekkevidde vil variere med kjørestil, kjøreforhold, topografi, hastighet m.m. ** Kampanjepriser er gyldig for lagerbiler og leveranser frem til 31. mars 2015. Vennligst kontakt din Nissan-forhandler for ytterligere informasjon.
20 TRØNDER-AVISA FREDAG 30. JANUAR 2015 EKSTRA for alle våre abonnenter. Som abonnent får du nå EKSTRA innhold på nett, tilgang til vårt rikholdige avisarkiv fra 1864 og mulighet til å lese Trønder-Avisa på PC, nettbrett eller mobil hver dag alt fra kl. 23.30 kvelden før. Har du ikke registrert deg som bruker av våre digitale produkter? Skaff deg tilgang til alt innhold nå! Slik får du tilgang: 1: Start på t-a.no/opprettbruker. Legg inn kundenummer og postnummer. 2: Legg inn e-postadresse og velg deg et passord. 3: Du mottar da en e-post med en lenke som du klikker på. 4: Følg anvisning og tilgangen er i orden. KOM EKSTRA TETT PÅ!