Din lokale HYTTEGUIDE KOMMUNAL INFORMASJON ATTRAKSJONER MATOPPSKRIFTER TURTIPS NR. 9-2014 Hytta et senter for refleksjon og ettertanke La naturen bestemme hyttefargen Tenåringer på hytta La tenåringen ta med venneflokken Nikkersen Et praktisk plagg som nesten var gått i glemmeboken! Trygg med Røde Kors TINN
Informasjon fra ditt lokalmiljø TEKST OG FOTO LEVERT AV TINN ENERGI AS Tinn Energi AS og hyttebygging Begrepet hytte på fjellet er i fra gammelt av synonymt med ei jakt-/ fiskebu av enkel standard, i beste fall et par rom, men uten strøm, vann og vei. Dette var for mange hyttedrømmen og den lever vel kanskje videre for noen av oss, men for de fleste er den byttet ut med drømmen om en fritids-bolig med minimum de fasiliteter som en moderne bolig inneholder. En slik utvikling setter krav til infrastruktur tilsvarende den vi finner i byområder, og som energiselskap må vi legge til grunn en helt annen utbyggingsstrategi enn det som var gjeldende for få år siden. I skrivende stund leverer Tinn Energi AS nett og kraft til mer enn 2500 fritidsboliger, eller nær 75% av alle slike bygg i kommunen. Stadig flere knyttes til, og i planene for 2014, skal ca. 50 tomter klargjøres for tilkobling til strømnettet. Utfordringen for energiselskapet er å bygge kapasitet for framføring av strøm, men trykket øker også på levering av bredbåndsnett for TV, Internett og telefoni. De fleste nye fritidsboliger bygges med boligstandard og tendensen er at ny teknologi utvidder botiden på hyttene. For å bidra til at våre utbyggingsområder blir attraktive i forhold til det mange hyttebyggere setter som krav, har energiselskapet som mål å levere nett til en grei tilknyttingspris basert på en anleggsbidragsbetraktning. Anleggsbidraget er en selvkostberegning ut i fra virkelig utbyggingskostnad for de enkelte områder, og vil slik sett kunne variere i fra sted til sted. I det øyeblikk anlegget tilknyttes, blir eier nettkunde hos Tinn Energi AS, samtidig etablerer de fleste også kraftleveringsavtale og sikrer seg med det en av landets billigste kraftleveranser. Som nevnt ønsker mange at fritidsboligen skal ha fasiliteter på høyde med det en er vant til i fra egen bolig. Energiselskapet følger dette opp gjennom sine datterselskaper, og samlet kan vi i dag levere det siste i hytteinstallasjoner som styringer, alarmer, kommunikasjon med ubetjent hytte i fra for eksempel hjemmeadresse, GSM med mer. I tilegg vil vi i i mange områder kunne levere topp bredbåndsnett, med muligheter for en kommunikasjon som vi i dag bare aner bruksområdet for. I det hele tar energiselskapet den lokale samfunnsrollen på alvor og vi utvikler strategi og teknologi i takt med det et moderne samfunn krever av oss. Vi ønsker alle velkomne som hytteiere og kunder! Andres Sætre, Tinn Energi AS
TELEFON: 350 80900 TELEFAKS 350 80905 Adresse: Storgt. 4, 3660 Rjukan
Din lokale HYTTEGUIDE NR. 9-2014 6 10 22 24 32 48 55 62 68 69 74 Hytta - et senter for refleksjon og ettertanke Møt Oddgeir Bruaset fra "Der ingen skulle tru at nokon kunne bu" Velkommen til Tinn - en kraftfull opplevelse! La naturen bestemme hyttefargen Naturen er vakker, velg farger som harmonerer! Enkle grep for lettere båltenning Litt planlegging sparer deg for mye irritasjon Nikkersen Et praktisk plagg som nesten var gått i glemmeboken! Storfamilien på hytta Tur på tvers av familier og generasjoner Trygg med Røde Kors Vår samarbeidspartner Gjør papirarbeidet grundig - bli lykkelig hyttedeler! Gulasj Ungarsk nasjonalrett - god hyttemat Fylte sjampinjonger En deilig smårett til kveldskos eller tapas! Gnagsår Ikke la turopplevelsen bli ødelagt av vonde føtter 74 32 68 6 Ansvarlig utgiver Hytteforlaget AS Niels Leuchs v 46, 1359 Eiksmarka Tlf. 22 54 31 00 post@hytteforlaget.no Prosjektleder: Rune Tansø Prosjektkoordinator: Lisbeth Opdahl Forsidefoto: Johan Fredrik Øhman, Gaustadtoppen Opplag: 2550ex Layout: Victoria Lund, X-idé as, www.xide.no Trykk: nxt oslo reklamebyrå as 4
Din lokale HYTTEGUIDE SE ALLE VÅRE LOKALE HYTTEGUIDER PÅ NETT www.hytteforlaget.no Ønsker du å annonsere i neste utgave? Ta kontakt med Hytteforlaget AS Din lokale Hytteguide c/o Hytteforlaget AS Niels Leuchs v 46, 1359 Eiksmarka - Tlf: 22 54 31 00 E-post: annonse@hytteforlaget.no
Hytta et senter for refleksjon og ettertanke Hytta gir oss muligheten til å ta turen ut av en hektisk hverdag for en aldri så liten pause. Et avbrekk fra de vante omgivelsene gir både inspirasjon og legedom. TEKST/ FOTO: RUNAR ANDERSEN Tid for refleksjon, ro og ettertanke har blitt et luksusgode som ikke alle er forunt i 2013. En som er godt bereist i dette landskapet er journalisten Oddgeir Bruaset. Han har selv gjort seg erfaringer fra egen hytte, og samtidig fått et viktig innblikk i livet til dem som har valgt å la avbrekket bli den nye hverdagen. Vi er innom NRK Møre og Romsdal for å besøke journalisten, forfatteren og programlederen Oddgeir Bruaset. Han har de siste årene blitt en kjent skikkelse for de fleste av oss med det populære tv-programmet Der ingen skulle tru at nokon kunne bu. Små og store har gjennom de ulike episodene latt seg fascinere av mennesker som har valgt å leve et annerledes liv, adskilt fra hverdagens kjas og mas i byer og bygder rundt forbi. En pause fra vante omgivelser har også vært en viktig prioritering i livet til Oddgeir selv. Og når dagene har vært hektiske og arbeidsmengden stor har hytta gitt ham muligheten til å ta steget ut der ingen skulle tru at nokon kunne bu. - Å kunne gå ut i naturen for å sanse se, lytte, kjenne gir en enorm inspirasjon. Det å få et avbrekk i helgene var også viktig for folk når jeg vokste opp. Etter en lang uke med hardt arbeid på gården eller i konfeksjonsverkstedet var det mange som dro til fjells for å fiske, slappe av og samle krefter, forteller Oddgeir i det vi setter oss ned i sofaen på kontoret hans i NRK. Selv kommer han ikke fra gård, men hadde en onkel som var bonde. Faren var konfeksjonsarbeider og de hadde nok mark rundt huset i Måndalen til å brødfø fôre et par tre sauer i tillegg. For å skaffe ekstra mat til disse fikk de slå setra til onkelen hver sommer. Dette ble Oddgeirs første møte med livet til fjells noe som skulle følge ham helt frem til i dag. - Hele familien dro til seters ikke for å melke kyrne men for å slå det som var innenfor setergjerde. Far slo og vi andre var med å røkte høyet, bredte det ut om morgenen og satte det i såter om kvelden. På vinteren hadde vi høyet i meiser og trillet dem ned fra fjellet på skaren noe som også var et eventyr i seg selv, enda det kunne gå hardt for seg på turen ned, smiler Oddgeir. Et sted i fjellheimen Noen år senere ønsket broren til Oddgeir å bygge seg en hytte ved et fjellvann innenfor setra. Sammen bygde de to brødrene en middels stor hytte der alt ble gjort med håndemakt. 6
FOTO: TOR SIVERSTØL/NRK - På den tiden gikk det bare veg frem til de fremste gardene i Måndalen. Derfra måtte vi bære materialet i halvannen time fra 200 til 650 meter over havet. Jeg sto vel for det meste av bæringa og at det ble over hundre turer opp og ned med material og sement på ryggen er det ingen tvil om. Men jeg tror også at dette gav meg et enda mer personlig forhold til hytta, det var noe jeg og broren min hadde gjort selv - og det føltes godt, forteller NRK-veteranen. Hytta hadde verken strøm eller innlagt vann. Likevel anså de begge det som luksus å kunne ha en egen hytte i den norske fjellheimen. I årene etter fikk brødrene med sine respektive familier mye glede av hytta. De hadde den i fellesskap og kunne nyte freden og stillheten i fjellet på første klasse. - Vi eide hytta i fellesskap og hadde stor glede av den. Men etter hvert fikk broren min sin egen familie i Volda og jeg slo meg ned i Ålesund. Dermed ble det et stykke å kjøre for oss begge samtidig som vi prioriterte en del andre ting i livet. Det ble dessverre mindre tid til hytta og færre besøk; mer plikt og arbeid enn gleder, forklarer Oddgeir. En slektning av de to brødrene som var snekker hadde drevet vedlikehold av hytta gjennom de siste årene. En dag kom han og spurte om å få kjøpe den. Etter familieråd ble det avgjort. Et fornuftig valg ifølge Oddgeir, men likevel vemodig. - Det var nok det beste selv om det var litt trist også. Men sannheten er at jeg har vært såpass mye på reise de siste årene at det ikke var mulighet for meg å prioritere fritiden min så langt borte. Nå er dette fem-seks år siden og jeg tenker jo stadig på plassen der oppe i fjellet. Men så har jeg jo fått tilfredsstilt en del av behovet for å komme bort gjennom serien Der ingen skulle tru at nokon kunne bu, sier Oddgeir og viser til mange minneverdige stunder med folk som har valgt å bryte ut 7
av det kjente og inn i et annerledes liv der tid for ettertanke og refleksjon har blitt en vesentlig større del av hverdagen. Det viktige avbrekket Vi blir sittende der på kontoret til Oddgeir å filosoferer rundt behovet for å komme seg vekk fra hverdagens plikter og krav. En hytte tilfredsstiller på mange måter behovet for tid til refleksjon, ettertanke og ro - enten det er en plankebu på høyfjellet eller den mer luksuriøse varianten. - Jeg tror mange har behov for et enklere liv. Det kommer nok som en reaksjon på det urbane livet. Stresset, kampen mot klokka og behovet for å koble av. De stadige tekstmeldingene som kommer inn på telefonen, e-poster som skal besvares og kravet om å være tilgjengelig 24/7, sier Oddgeir og fortsetter: - Heldigvis var det ikke mobildekning der vi hadde hytta vår. Jeg har reist mye og sett mange av landets store hyttefelt store prangende byggverk med særdeles høy standard hvor tettheten er like stor som i boligfeltene, så jeg spør om dette er et enklere og et mer fredelig liv?, filosoferer Oddgeir. Selv har Oddgeir gjennom tv-programmet sitt møtt mange mennesker som har valgt å bryte helt ut i en ny tilværelse. Ifølge ham har også disse menneskene nokså ulike motiver til hvorfor de tar dette skrittet. - Det er noen som lever godt og har en høy livsstandard. Men så har de funnet et annet levebrød fordi de føler seg mer vel i naturen enn i byen selv om de lever moderne liv. Men så har vi dem som har distansert seg helt fra det urbane og vil leve et enklere liv. De er lei av å henge i stroppen hele tiden for å tjene nok til å ha alt man må ha her i livet; bil, båt, hus, hytte og ting. Dette er nok naturbarna som gir avkall på komfort for å kunne få tid. Få tid til å tenke, filosofere over livet, kjenne etter hvordan det er å være menneske, forteller han. Han nevner spesielt et møte med en dame som var fallskjerminstruktør og hadde levd åtte år av livet sitt på en flybase i Florida. - Hun hadde mer enn 7000 hopp som tandeminstruktør. Men så brøt hun tvert med dette livet. Hun søkte til en utpost langt nord i Vesterålen til 8
et fraflyttet fiskevær. Her fikk hun sitte i fred og sanse alt rundt seg; skiftende lys, skiftende vær, lyder, draget fra bårene og fuglene som sang. Hun opplevde å bli fylt av en ro som hun ikke hadde kjent før og som førte til en lykketilstand. Hun sa at det var først etter at hun kom ut dit at hun skjønte hva lykke er. Tid for hverandre På spørsmål om hvorfor han tror serien på NRK har blitt så populær svarer han: - Jeg tror det er et uttrykk for at vi bærer på en lengsel etter et roligere liv. Når mange ser programmet, så er det i samsvar med dem som vil koble helt av i en hytte eller lignende. Lengselen etter et roligere liv med tid for ettertanke og refleksjon ligger dypt inne i oss. Den opplever mange å finne ved å oppsøke fjell- og vidde, naturen, de øde stedene, forklarer Oddgeir. - Det å kunne dra til barndomsfjellene, sitte i båten å og dra garn. Eller å gå fjellturer på toppene med barna i meis med bål og grillmat; det er gode minner som har vært viktig for meg å ha gjennom livet. Dette er nok også en viktig rolle som hytten har samle familien og skape tid og rom for hverandre. Selv i dag er ikke Oddgeir helt fremmed for tanken om å ha en hytte for seg og sine. Men med snaut et halvt år igjen i jobben før pensjonstilværelsen gjør seg gjeldende, store bokprosjekter, stor foredragsvirksomhet og lysten etter sol og varme, ser han ikke helt hvordan dette skulle passe inn tidsmessig. - Jeg er flink til å fortelle andre hvor viktig det er å ta seg tid til å leve, men jeg er dårlig til følge mine egne råd og jeg skjemmes, avslutter Oddgeir Bruaset. Han tror også at hytta er et viktig sted for å skape minner som hele familien vil bære med seg resten av livet. 9
Ordføreren side Velkommen til Tinn, - en kraftfull opplevelse! Nå har Rjukan fått sol også på vinteren Tre store speil reflekterer solas stråler ned på Rjukan torg, - det er magisk. Til åpningen fikk vi hele verdenspressen på besøk, og Rjukan fikk masse positiv omtale. Speilet skal kaste lys over verdensarvbyen Rjukan, og det kaster lys ned på befolkningen som bor her og turistene som besøker oss. Kjære hyttefolk, - prøv solspeilet på Rjukan, - da blir du i godt humør!! Hyttefolket er ønsket til Tinn Hyttefolket er en viktig ressurs som tilføres kommunen. Tinn kommune er opptatt av at hyttefolket blir integrert i lokalsamfunnet. Sammen kan vi få til enda mer, sammen blir vi sterkere. Tinn kommune har sammen med KRD og Telemark fylkeskommune gjennomført prosjektet Hyttefolk. Hovedmålet har vært å undersøke og kartlegge den potensielle ressurs som hyttefolket kan være for sin vertskommune, og hvordan hyttefolket kan integreres i lokalt nærings- og kulturliv og bidra med kompetanse til utvikling av vertskommunen. Resultatet av en omfattende spørreundersøkelse viser at en overraskende stor andel av hyttefollket ønsker å bidra i lokalsamfunnet på ulike måter. Hyttefolket har mange ressurser og stort nettverk som kan være nyttig for kultur- og næringsliv i kommunen. Prosjektet har ført til positiv samhandling mellom hyttefolk og lokalbefolkning, og det ligger mange muligheter for videre utvikling av denne samhandlingen. Folk bruker mer tid på hytta nå enn tidligere, og det blir derfor viktig for kommunen å ha god dialog og gode møteplasser med hyttefolket. Tinn er en hyttekommune med rik lokalhistorie, - med bondekultur og reiselivshistorie fra 1800-tallet, til industrihistorie på 1900- tallet. Industrihistorien er så spesiell at den snart kan få plass på Unescos verdensarvliste. Mange hyttefolk ønsker å lære mer om kommunens lokalhistorie og å bidra i lokalsamfunnet og Tinn kommune vil derfor satse på å videreføre en god dialog med hyttefolket. Steinar Bergsland Ordfører Tinn kommune Velkommen til Tinn kommune 10
FOTO: KARL MARTIN JAKOBSEN FOTO: MARTE CHRISTENSEN
Tinn kommune FOTO: HANS-DITER FLEGER Rjukan - Notodden på Unescos I januar 2014 sender den norske regjering søknad til Unescokomiteen i Paris om å få Rjukan-Notodden oppført på Unescos Verdensarvliste. Nominasjonsprosessen i regi av Riksantikvaren ble formelt startet av Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim 16. september 2010 om bord i M/F Storegut på Mæl, og den avsluttes i januar 2014 med å sende søknad til Unescos verdensarvkomitee i Paris. Endelig avgjørelse i Paris faller sommeren 2015. Verdensarven er fortellingen om vannet på Hardangervidda 1.000 m.o.h. som renner nedover til Rjukan-Notodden, vannet som blir omgjort til elektrisk energi, elektrisk energi som brukes til å bygge opp en prosessindustri som gir arbeidsplasser til folk flest. Vi snakker om starten på den moderne industrielle revolusjon, starten på velferdssamfunnet Norge, fortellingen om landet som gikk fra fattigst til rikest på 100 år. 12
FOTO: HANS-DITER FLEGER Verdensarvliste Rjukan bygger sin fortelling på 4 pilarer: Kraftproduksjonen med dammer, tunneler og kraftstasjoner Fabrikkområdet med ulike produksjonsmeto der av kunstgjødsel Byen Rjukan med sin tilblivelse og arkitektur Transportåra Rjukanbanen med tog og 2 ferjer, 2 kaianlegg og 1 slipp Riksantikvaren har i 2009 fredet båtene på Tinnsjøen; D/F Ammonia og M/F Storegut. Tinnosbanen ble fredet i 2012, Rjukanbanen blir fredet i 2014. Det er ca. 950 objekter som er på Unescos verdensarvliste rundt om i verden. For å komme på denne lista må du være av world wide outstanding value Å få plass på Unescos verdensarvliste er et kvalitetsstempel. Verdensarvlista er opprettet for å ta vare på det unike for menneskeheten. FOTO: HANS-DITER FLEGER 13
ALT INNEN: hud - fot - kropp - make-up - hår Frisør Benny Ofstad på Rjukan har åpnet ny avdeling i Atrå Handelslag (Spar Atrå) sine lokaler. Tina og Ellen har jobbet i faget i mange år, og gjør alt innen frisering og hårpleie. Hårbransjen er i konstant utvikling, og jentene holder seg løpende oppdatert i forhold til nye trender. Vi bruker amoniakkfrie farger. Vi fører Redken, Matrix og Kerastase Våre åpningstider er: Mandag 09.00-16.00 Tirsdag 09.00-18.00 Onsdag 09.00-16.00 Torsdag 09.00-18.00 Fredag 09.00-20.00 Lørdag etter behov Ring vårt felles telefonnummer 35 09 19 01 for timebestilling BESTILL TIME NÅ PÅ 35 09 19 01 - SAM EYDES GT 57-3660 RJUKAN 14
Informasjon fra ditt lokalmiljø Velkommen til SPAR og Atrå Handelslag! Vi er ikke bare en moderne dagligvareforretning, vi har også tatt vare på den gode gamle "Landhandler'n", - kort sagt, hos oss finner du det meste! - håper vi får se deg...! TEKST LEVERT AV ATRÅ HANDELSLAG I Landhandler'n får du følelsen av "gode", gamle dager, her finner du det meste. Kjøkkenutstyr, verktøy og redskaper, leker og spill, garn. Vi har også godt utvalg av hundefor. ATRÅ HANDELSLAG - mat og mye mer Tlf. 35 09 89 00 www.atra-handelslag.no ÅPNINGSTIDER: 08.00-20.00 mandag-lørdag Spar-butikk med ferskvare, takeaway pizza, tipping og medisinutsalg. Landhandleri - byggevarer - gass. Byggevarer som blant annet: LECA TAKPLATER TAKRENNER REDSKAP JERNVARER med mye mer til konkurransedyktige priser! 3656 ATRÅ - TLF. 35 09 89 00 - FAX 35 09 72 00 www.handelslag.no - post@handelslag.no 15
Informasjon fra ditt lokalmiljø Velkommen til Fjellerud Bygg AS! Vi er et tømrerfirma med 35 ansatte som driver med både nybygg, tilbygg og restaurering. Firmaet ble stiftet i 1970 av Helge Lars Fjellerud som også nå er daglig leder. I tillegg til å utføre tømrerarbeid har vi også en maler/gulvleggeravdeling som tar seg av legging av gulv, membran og diverse malejobber. Vi tar gjerne på oss jobber som er utenfor vår kommune. Vi kan stå som hovedentreprenør for ditt prosjekt og hjelper gjerne med rådføring og forslag til gode løsninger. Vi har kontortid fra mandag til fredag 0800 1600, og holder til på Rjukan i Tinn. Hvis du er interessert eller har spørsmål er det bare å ringe eller sende en mail: Tlf: 35 09 47 00 - post@fjellerudbygg.no TEKST LEVERT AV FJELLERUD BYGG AS 16
Tlf: 35 09 47 00 - Svaddeveien 145, 3660 Rjukan Hytter Tilbygg Nybygg Restaurering 17
Velkommen til en hyggelig handel! Han & Henne AS Oxygene AS Vi gjør alltid vårt beste for at du skal bli fornøyd! Han og Henne AS - Tlf: 46 97 78 48 Oxygene AS - Tlf: 48 89 67 30
Vil du være som alle andre? Alt fra tradisjonelle smykker til håndverk laget på bestilling Gullsmed K. E. Sando AS Sam Eydesgate 63 Telefon 35 09 05 01 www.sando.no Skal du bygge eller forandre? Vi har bred erfaring innen rørlegger og elektrikervirksomhet, og kan gi deg råd og veiledning for å skreddersy våre arbeider etter dine ønsker VI HJELPER DEG MED: Alt innen Elektro og VVS-installasjoner Vannvarmeanlegg Belysning Varmestyring Fjernbetjening varme Alarmsystemer Skjult anlegg i laftede hytter BUTIKK MED HYTTEUTSTYR! Svaddevn. 147, 3660 Rjukan Tlf. 35 08 00 80 Fax 35 08 00 88 www.rjukan-vvs.no post@rjukan-vvs.no 19
Vurderer du å selge din fritidshytte? Bruk din lokale eiendomsmegler Foto: Hans-Dieter Fleger/www.VisitTinn.com Vi kan fjellet der du har hytte! Velg en megler med lokalkunnskap Storgate 19 / Postboks 19 3660 Rjukan Tlf: 35 08 12 30 E-post: post@rjukaneiendom.com 20
www.rjukaneiendom.no megler: Andres Haugan Foto: Hans-Dieter Fleger/www.VisitTinn.com Vi har erfaringen og lokalkunnskapen du som kunde vil sette pris på når du skal kjøpe eller selge din fritidseiendom. Derfor ligger våre kontorer midt i hjertet av Rjukan. Et godt salgsresultat er like viktig for oss som det er for deg Vi formidler din fritidseiendom - Rjukan / Tinn - Gaustablikk - Tuddal / Hjartdal - Skirvedalen / Veggli 21
La naturen bestemme hyttefargen TEKST CECILIE LOUISE BERG/ WWW.IFI.NO Fargeekspertens råd til den som skal male hytta er krystallklart og ikke til å misforstå: Se deg om! La omgivelsene bestemme valg av farge. Det er ingen grunn til å prøve å forskjønne eller muntre opp naturen. Revyfarger passer ikke i fjellheimen eller langs kysten. Naturen er vakker nok som den er. Vi må heller velge farger som gjør at hyttene harmonerer med sine omgivelser. Se deg rundt La heller ikke andre bestemme hyttefargen for deg. Still deg opp utenfor hytta og bruk øynene. Hvilke farger dominerer i naturen rundt deg? Hva vil passe inn? Er du på fjellet eller i innlandet er sjansen stor for at du vil lykkes best med en beis eller dekkbeis i en tyngre, varmere farge. Står friskere farger på ønskelisten, kan disse med hell spares til detaljer som dør og vinduer. 22
Kontrastfargene bør uansett ikke ligge veldig langt unna hovedfargen. Selv den etter hvert utstrakte bruken av kritthvitt som kontrastfarge på hjørnebord, vindskier og vinduer kan virke sjenerende. Ton gjerne ned kontrastfargene. Finn en nyanse som ligner hovedfargen, hvis detaljene i det hele tatt skal markeres. Kanskje er det aller beste å la alt gå i samme farge. Generelt gjelder regelen om at hytter i tyngre natur, som på fjellet og i innlandet, best kler tyngre, rikere farger. Hytter i åpnere kystlandskap ligger i et helt annet lys, og tåler godt ditto lysere farger. Er arkitekturen og konstruksjonen lett og luftig, gir det seg selv at den kler lysere, lettere farger. Er det snakk om en tømmerhytte, er vi umiddelbart i den andre enden av skalaen. Hyttas beliggenhet i forhold til andre hytter, er også viktig å ta hensyn til når veggfarge skal velges. Er hyttetettheten stor, bør ikke kreativiteten i fargevalg være det. 23
Enkle grep for lettere båltenning TEKST: HYTTEFORLAGET AS Med litt planlegging sparer du deg for mye irritasjon og tid når du skal tenne bål. Finn en egnet plass Før du begynner oppfyringen, bør du finne deg en godt egnet plass som gir ly for vær og vind. Pass også på at du ikke tenner bål i nærheten av trær, busker og gress hvis det er tørt. Hvilken båltype du velger å lage må tilpasses det formålet det skal dekke. Unngå å brenne bål rett på berget. Da kan fjellet sprekke opp. Samle god tennved Når du har valgt plass må du lete etter god tennved. Finn deg små, tynne, tørre kvister (nørved). De beste kvistene til opptenning finner du nederst på stammen til grana, under granskjørtet. Ellers finner du god nørved finner du på alle nåltrærne. Bjørkenever er det aller beste tennmiddelet, men trekk kun never av gamle trær eller stammer som er felt. Et godt råd er å alltid samle noe never mens du er på marsj i tilfelle du skal tenne bål. Alt brennbart materiale kan selvfølgelig brukes. Sørg for luft til flammene Start oppfyringen med never under og mange små kvister/pinner oppå. Tynne fliser og tørrkvist tenner raskere enn store kubber. Legg på tykkere greiner og kubber etter at ilden har fått skikkelig tak. Gjennom hele denne fasen er det viktig at du blåser på glørne. Det gjør oppfyringen mer effektiv og raskere. Husk også god trekk rundt bålet. Vedkubbene bør ha kontakt med hverandre, men ikke ligge så tett at oksygenet ikke slipper til. Lag pagodebål om vinteren Det best egnede bålet om vinteren er et «pagodebål». Etter å ha gravd en grop legges et 24
GOD TENNVED OG LUFT TIL FLAMMENE GIR ET UTMERKET BÅL TIL GRILLING. HUSK Å SLUKKE BÅLET OG RYDD OPP ETTER DEG. gulv av tykke stokker. Så legges mindre stokker på tvers av disse, i to eller tre etasjer. Ilden trenger luft for å brenne, så det er viktig med litt avstand mellom stokkene, spesielt når veden er noe rå. På toppen legges opptenningsveden. Når bålet tennes vil det brenne fra toppen og ned og de tykkeste kubbene vil etter hvert ta fyr av opptenningsveden. Fyll på med tørr småkvist på toppen, helt til de små flisene har antent lagene under. Ikke vær redd for å jukse Det finnes ingen unnskyldning for å ikke ta med seg noen ekstra lightere eller en vanntettpakket fyrstikkeske. I tillegg kan du gjerne ta med lettantennelige materialer som papir, opptenningsbrikker eller lignende for å få fyr på bålet fort. Vis respekt for bålforbudet Fra 15. april til 15. september er det bålforbud i Norge. I denne perioden er det ikke tillatt å brenne bål i skogmark uten tillatelse fra den lokale brannsjefen. Dette på grunn av faren for skog-, gress- og lyngbranner. Skal du lage mat i skogen om sommeren kan kokeapparater av forskjellige typer gjøre nytten. Ved å kontakte den lokale brannsjefen kan du innhente spesielle tillatelser i tillegg. Slukk og rydd opp Gå aldri fra et bål som brenner eller ulmer. Sørg for å slukke bålet og rydd opp bålstedet etter deg. Om vinteren kan du hive snø over. PS! Mange tror at det trengs mye ved for å koke opp en kaffekjele, men det skal overraskende lite til. Prøv deg fram. 25
ALT INNEN: hud - fot - kropp - make-up - hår Frisør Benny Ofstad etablerte butikken i 2000. I 2006 gjennomgikk forretningen en totalrenovering, samtidig som det ble startet opp en egen hudpleieavdlingen. Vår hudpleier tilbyr alt innen kroppspleie. Per i dag er vi 5 ansatte. Vi har alle svennebrev, og er autorisert innen faget. Felles for oss alle er at vi setter faget svært høyt, og er i kontinuerlig utvikling. Eier Benny Ofstad jobber også med undervisning og opplæring av frisører i hele landet. Du finner oss på Det glade hjørnet øverst i byen. Våre åpningstider er: Mandag 08.30-17.00 Tirsdag 08.30-18.00 Onsdag 08.30-19.00 Torsdag 08.30-18.00 Fredag 08.30-17.00 Lørdag 10.00-15.00 Ring for timebestilling eller drop innom. BESTILL TIME NÅ PÅ 35 09 19 01 - SAM EYDES GT 57-3660 RJUKAN 26
Rjukan Synssenter Optometri Optometrist Knut Luraas, PhD SYNSUNDERSØKELSE BRILLER KONTAKTLINSER Opplever du ett eller flere av disse symptomene, bør du bestille time til synsundersøkelse: Problemer med å lese liten skrift Problemer med å lese i dunkel belysning Mysing (knipe øynene sammen) for å se Uklart syn på lang avstand (f. eks. TV eller bilkjøring) Hodepine Vondt i eller rundt øynene Dobbeltsyn Røde øyne Bestill time for synsundersøkelse på telefon 350 81 444 Epost: postmaster@rjukansynssenter.no Internett: www.coptikk.no eller www.facebook.com/rjukansynssenter 27
Krossobanen - Nord-Europas første to-taus kabelbane Du har kanskje lagt merke til at solen sjeldent når helt ned til Rjukan by i vinterhalvåret. Derfor er det kanskje ikke så rart at Norsk Hydro i 1927 bygde Krossobanen for sine ansatte og innbyggerne i Rjukan slik at de kunne komme opp i sola også om vinteren! TEKST SINDRE SOO TANUM Daglig leder Willy Kittelsen tar Hytteguiden med på en prøvetur i en av de to kabinvognene som frakter oss opp til 886 moh. På veien opp forteller han om banens spennende historie og om hvordan den daglige driften fungerer i dag. Vinterstid er Krossobanen et ypperlig startsted for å nå Hardangervidda-platået for ivrige skientusiaster, mens den sommertid kan friste som utgangspunkt for flotte sykkel og gå-turer. Eller du kan ta banen opp for å nyte utsikten, en kaffekopp og rekreasjon. Titusenvis av turister tar årlig turen med Krossobanen. Derfor har det vært nødvendig med noen oppgraderinger av anlegg. I dag fungerer banen helautomatisk og kabinvognene er oppjustert. Uansett får man fortsatt litt sommerfugler i DAGLIG LEDER WILLY KITTELSEN ØNSKER VELKOMMEN TIL KROSSOBANEN magen i det banen starter og du henger noe hjelpeløst under vaieren. Men det er verdt turen og som hytteeier i Tinn bør det være en selvfølge å våge seg en tur! Om man holder seg unna de verste stormdagene er det en ren fornøyelse! 28
KROSSOBANEN Krossobanen er Nord-Europas første to-taus kabelbane Den ble bygget i 1927 som en gave fra Norsk Hydro til innbyggerne på Rjukan, slik at de skulle kunne komme opp i sola i vinterhalvåret. Fra nedre stasjon frakter kabinvognene deg opp til 886 moh, turen tar i underkant av 5 min. Herfra kan du slappe av på caféen, eller ta deg videre innover Norges største nasjonalpark; Hardangervidda. KROSSOBANEN A/S Nedre Stasjon - N 3660 Rjukan - Tlf 35 09 00 27 Mail: krossobanen@c2i.net Web: www.krossobanen.no 29
- enklere å få det gjort Vi hjelper kunden med å oppfylle drømmen om det gode liv! 30 Forandring fryder! RJUKAN Svaddeveien 143 366o Rjukan Tlf. 04020 Åpent: 7-17. 9-14
Ditt naturlige valg til nybygg og tilbygg PEISER - OVNER ISOLASJON TRELAST HYTTEUTSTYR RØROSVINDUER - PAPP TAKRENNER - TAKSINGEL PÅ LAG MED DEG SOM BYGGER TORVTAK Forandring fryder! RJUKAN Svaddeveien 143 366o Rjukan Tlf. 04020 Åpent: 7-17. 9-14 31
Nikkersen er på Finnes det noen fasit på funksjonell bekledning som passer til fjellets værvariasjoner? Alle fjellfolk vet hvor fort været forandrer seg. I løpet av en kort periode, kan du ha alle årstider. TEKST/ FOTO HYTTEFORLAGET Nikkers har vært et vanlig plagg for norske menn langt tilbake i historien og helt frem til 1960-årene, spesielt til sportslige vinteraktiviteter. Det var vanlig med tykke knestrømper av ull som tilbehør. Dersom en skulle på skitur, hørte også skigamasjer med til utstyret. Definisjonen på nikkers er «knebukser til sportsbruk». Nikkers var plagget de gamle polfarerne brukte da de dro på oppdagelsesferd. De siste 10-15 årene har vi byttet ut nikkersen med tekniske bukser. Roald Amundsens slektning Jørgen Amundsen, ønsker igjen å sette fokus på nikkers og hvilket funksjonelt plagg dette er i fjellet. Jørgen Amundsen, grunnlegger og produktdesigner ved Amundsen Sports, har vært med 32
vei tilbake! å utvikle nikkersen til å bli et teknisk plagg. Dagens nikkerser har gjennomgått en teknisk tidsreise fra den gang Amundsen var på Sydpolen. Jørgen Amundsen forteller litt om hvilken fleksibilitet nikkersen gir oss i fjellet: -Ta av gamasjene og rull ned sokkene mens du går på ski i oppoverbakke eller driver hardt arbeid - det er en fantastisk følelse i forhold til en langbukse. - Ta på gamasjene når du kjører nedover fjellsiden i løssnø - Dette holder snøen ute, eller rett og slett fordi været endret seg og du ble kald på de bare leggene. - Etter en dag utendørs skal du sannsynligvis inn i hytta, eller i et telt, hotell eller hva. Dilemmaet er hva du skal ha på deg, de skitne buksene? Alternativt kan du ta av deg gamasjene og sokkene så du er kledd for kvelden i nikkersen. Nikkers passer godt til alle våre årstider med/ uten gamasjer, tykke/tynne strømper osv. Ja, vi møter skepsis til nikkers- dette er en av grunnene til at vi bestemte oss for å dra på en ekspedisjon til Antarktis i fem uker for å teste vår formel. Den viste seg uslåelig. Du har et forbedret friluftsliv sier Jørgen Amundsen. 33