2013 Eierstrategi Verrut
Samfunnsansvar Kommunalt eide selskaper er opprettet for å ivareta et samfunnsansvar og for å levere grunnleggende tjenester til innbyggerne. Eierstyring fra Verran kommunes side er viktig for å kombinere innbyggernes behov og samfunnets verdier med effektivitet og lønnsomhet. Omgivelsene har forventninger om samfunnsansvarlig eierskap og samfunnsansvarlig drift, hvor ansvaret går ut over kortsiktig profitt. Det forventes at alle selskaper og foretak hvor Verran kommune er eier, tar et slikt samfunnsansvar og har utviklet egne holdninger til forhold som bl.a. etikk, forebygging av korrupsjon, miljø, likestilling og integrering. Når det gjelder IKSer, er det selskapenes og foretakene sine styrer som har ansvar for ivaretakelse av samfunnsansvaret. Som eier setter Verran kommune forventninger til at styrene i de enkelte selskapene tar samfunnsansvar, og at dette er integrert i selskapenes virksomhet og strategier. Miljø Verran kommune forventer at selskapene tar miljøansvar. Selskapenes arbeid med miljøspørsmål må skje systematisk og dekke hele verdikjeden i virksomheten. Mål, gjennomføring og evaluering av miljøarbeidet må være klart angitt. Selskaper og foretak hvor kommunen har eierinteresser er ulike hva gjelder påvirkning på det ytre miljø. Dette vil nødvendigvis påvirke hvor omfattende rutiner og systemer de ulike selskapene må utvikle for å sikre at virksomheten tar nødvendige miljøhensyn. Etikk Kommunen som forvalter av felles ressurser er avhengig av allmennhetens tillit og et godt omdømme. Omdømmet bygges innenfra, og et godt arbeid med etikk vil lønne seg over tid. Verran kommune har blant annet egne etiske retningslinjer for sine ansatte og folkevalgte, med tillegg av kommunens prinsipper for godt eierskap. Det er viktig at selskaper som Verran kommune er eier av eller medeier i, også jobber med etiske retningslinjer for styret og ansatte, slik at selskapets etiske profil forankres i bedriftskulturen. For å skape åpenhet om roller og verv for folkevalgte, ansatte og styrerepresentanter har kommunestyret anbefalt at folkevalgte og ledere i Verran kommune registrerer seg i Styrevervregisteret. Korrupsjon Verran kommune forventer at selskaper kommunen har eierandel i har nulltoleranse mht. korrupsjon. Strenge krav til åpenhet og offentlighet er et effektivt virkemiddel mot korrupsjon. Kommunen er opptatt av at selskaper som kommunen har eierinteresser i, er åpne om dilemmaer knyttet til korrupsjon, interessekonflikter og inhabilitet. Meroffentlighet Det skal være åpenhet knyttet til Verran kommunes eierstyring, basert på prinsippet om meroffentlighet. Verran kommune forutsetter også at Jekta AS praktiserer meroffentlighet knyttet til bedriftens virksomhet. Kommunestyrets og formannskapets roller og ansvar Kommunestyrets funksjon, rolle og ansvar reguleres av Kommuneloven (25.9.1992). Kommunestyret skal gjennom eierskapsmeldingen minst én gang i kommunestyreperioden foreta en evaluering av styrenes arbeid for selskaper som kommunen eier eller er medeier i. 1
Ordførerens rolle og ansvar Ordføreren representerer kommunen i selskapenes generalforsamling, representantskap og årsmøte. Når det gjelder IKS er det foretatt valg av representant i kommunestyret. Representanten skal forholde seg til vedtak og signaler fra formannskap og kommunestyre i selskapenes general - forsamling, representantskap og årsmøte, jf. Verran kommunes 10 punkt for god eierstyring. Valg av styre Styret skal bli sammensatt på en slik måte at det blir i best mulig stand til å utføre de oppgaver det er pålagt. Styremedlemmer kan hentes fra kommuneadministrasjonen, folkevalgte eller fra næringslivet generelt. Som hovedregel bør det være slik at folkevalgte kun går inn dersom styreoppgavene har en politisk karakter. Representanter fra kommuneadministrasjonen vil ofte representere en kompetanse som er viktig å ha i styret. For styrer i selskaper som kommunen eier eller er medeier i, bør det tilstrebes kjønnsbalanse i styrene, som kommunen bør vektlegge ved valg til styrer. Styrevalg for interkommunale selskaper skjer i representantskapsmøtene. Godtgjørelse til styret Godtgjørelse til styret bør utformes slik at den fremmer verdiskapningen i selskapene og fremstår som rimelig ut fra styrets ansvar, kompetanse, tidsbruk og arbeidets kompleksitet. Styrets godtgjøring bør ligge på et moderat nivå og se hen til den alminnelige lønns- og prisutviklingen i samfunnet når denne er oppe til justering. I aksjeselskapene og de interkommunale selskapene er det hhv. generalforsamling og representantskap som årlig tar stilling til godtgjørelsens størrelse. Forventninger til styret Styret har ansvar for at selskapet forvaltes i tråd med eiers interesser. Styret skal ivareta den strategiske ledelsen av selskapet innenfor de rammer som er gitt av eier. Videre skal styret være en viktig diskusjonspartner og støttespiller til ledelsen i større saker. Samtidig må styret kontrollere ledelsens arbeid ut fra gitte målsetninger. Styret må derfor ha en uavhengig rolle i forhold til ledelsen. Et kompetent styre må kunne utfordre administrerende direktør og bedriften slik at det tas gode beslutninger. Motivasjon for kommunalt eierskap Spørsmålet om organisering må ses i forhold til virksomhetens karakter. Noen kommunale selskaper kan være drevet av rene forretningsmessige hensyn, mens for andre selskap vil kjerneoppgavene være forvaltning og myndighetsutøvelse. Risiko og behovet for politisk styring bør stå sentralt i dette valget. En virksomhet med høy økonomisk risiko bør organiseres slik at eventuelt tap for kommunen begrenses. Aksjeselskap vil da være mest aktuelt. I valget av organisasjonsform bør formålet med virksomheten diskuteres. Kjønnsbalanse I tillegg til det eksisterende kravet om kjønnsbalanse i kommunale utvalg, kommunale foretak og IKSer, er det også lovkrav om kjønnsbalanse i styret for aksjeselskaper hvor kommuner eller fylkeskommuner eier minst to tredeler av selskapet. 2
Dette krever samordning forut for valgene på generalforsamlingene. I flere selskaper blir det nå vedtektsfestet bruk av valgkomité. Dette kan også bidra til at styrene i større grad sammensettes ut fra nødvendig kompetanse. Habilitet Habilitetsbestemmelsene er de seneste årene blitt innskjerpet i lovverket, bl.a. gjennom endringer i Forvaltningsloven. Ved valg til styrer er det viktig å være klar over dette. At en person er inhabil innebærer at vedkommende ikke kan tilrettelegge saksgrunnlaget eller treffe avgjørelser i en sak. Loven fastslår at en person er inhabil når han/hun leder eller har en ledende stilling, er medlem av styret eller bedriftsforsamling for et selskap som er part i saken og som ikke helt ut eies av stat eller kommuner, eller en forening, sparebank eller stiftelse som er part i saken. Forvaltningslovens 6 fastslår at ingen kommunalt ansatte eller folkevalgte skal håndtere saker i kommunen som gjelder et selskap der de selv er styremedlem, også der selskapene er fullt ut offentlig eid. KS eierforum kommenterer at det likevel er viktig å understreke at politisk deltakelse i styrene generelt vil være tillatt, og at politisk kompetanse i mange virksomheter er viktig for selskapsstyrene. Politikere som har eller har hatt styreverv har også en høyere generell interesse og kunnskap om selskapene og eierstyring, og bidrar på denne måten med viktig kompetanse i kommunestyret og deres ansvar. Eierstrategi for Verran utbyggingsselskap AS (Verrut) Verran utbyggingsselskap er indirekte kommunalt eid gjennom at kommunen eier morselskapet Verran Næringsutvikling AS (VNU). Bedriften er registrert som aksjeselskap under virksomheten "Utleie av egen eller leid fast eiendom ellers". Eierstrategi Verrut AS utvalgets konklusjon Gjennom sitt eierskap gir eier klare mål for selskapet, og styret er ansvarlig for å realisere målene. Verran kommune skal være en aktiv eier av Verrut gjennom å legge til rette for en større forutsigbarhet for bedriften. Samarbeidet mellom eier og selskapet bør styrkes, bl.a. gjennom å formalisere faste møter. Det skal derfor gjennomføres to møter pr år med formannskapet og med daglig leder og styreleder. I tillegg skal det avholdes dialog-/arbeidsmøte mellom kommunestyret og bedriften i løpet av det første året etter kommunestyrevalget. Formål Med sikte på etablering av industri og annen virksomhet i kommunen, skal selskapet søke å skaffe passende og rimelige lokaler som stilles til disposisjon for interesserte. Selskapet kan også delta i og selv gjennomføre andre tiltak som har som målsetting å skape nye arbeidsplasser, sikre eksisterende bedrifter samt gjøre kommunen attraktiv som etableringssted. Med dette for øyet kan selskapet eventuelt også gjennom datterselskaper eller på annen måte, innen Verran kommune, drive slik virksomhet som er egnet til formålet. 3
Eier vurderer formålet for selskapet som riktig. Det er ikke endrede rammebetingelser for selskapet, men ny infrastruktur (ny fylkesveg) kan medføre økt attraktivitet ift etableringer. Selskapet må være offensivt ift markedsføring. Selskapsform Verrut er etablert som et ordinært AS. Utvalget vurderer selskapsformen som hensiktsmessig. Eierstrategi Kommunen ønsker fortsatt å være eier av selskapet. Verrut AS er kommunens operative redskap i forhold til eierskap i nærmere definerte industrieiendommer og tomter. Det er ikke eiers ønske at Verrut AS skal øke sin eiendomsportefølje gjennom kjøp av nye eiendommer/bygg, eller være byggherre/medeier i flere bygg. Eier ber Verrut AS om å utrede en plan for å selge sine eiendommer til et ordinært eiendomsselskap. Eier utelukker ikke at Verrut AS kan og bør være deleier i et slikt selskap. Når en slik utredning foreligger, bes denne fremmet for behandling av eier. Bakgrunnen for og hensikten med en slik utredning er å redusere Verran kommune sitt økonomiske engasjement gjennom de lånegarantier som er stilt til selskapets rådighet. Et alternativ er at dagens leietakere gis anledning til å kjøpe de bygg som i dag eies av Verrut AS (dette er delvis hjemlet i leiekontraktene). Eier ber om at en slik utredning er ferdig utarbeidet i 4 kvartal 2013. Eier ber Verrut AS i samarbeid med Verran Næringsutvikling AS å utarbeide en konkret plan for at Verrut AS blir direkte underlagt kommunen som eier. Verrut AS skal ha et nært samarbeid med kommunens næringsavdeling. Eier ber om at kvinneandelen i styret oppfylles (jf. Aksjelovens krav om kjønnsrepresentasjon i styrer). 4