ÅRSMELDING BERGEN TINGRETT 2011

1 ÅRSMELDING BERGEN TINGRETT 2011

3 innhold 4 KRAV TIL DOMSTOLENE 5 BERGEN TINGRETT - EN DOMSTOL I UTVIKLING 6 DOMSTOLENS OPPGAVER, STRAFFESAKER 8 SIVILE TVISTER OG SKJØNN 10 KRAV TIL DOMSTOLENE 12 BERGEN TINGRETT - EN DOMSTOL I UTVIKLING 13 DOMSTOLENS OPPGAVER, STRAFFESAKER 14 SIVILE TVISTER OG SKJØNN 16 KRAV TIL DOMSTOLENE 18 BERGEN TINGRETT - EN DOMSTOL I UTVIKLING 20 DOMSTOLENS OPPGAVER, STRAFFESAKER 22 SIVILE TVISTER OG SKJØNN 24 KRAV TIL DOMSTOLENE

4 5 Bergen Tingrett HORDALAND Sorenskriver Kari Johanne Bjørnøy Krav til domstolene Bergen tingrett - en domstol i utvikling Domstolene skal være uavhengige. De skal sikre og fremme rettssikkerhet og verne om rettssamfunnet. Domstolene skal til enhver tid ha høy tillit i samfunnet. Prop. 1 S (2011-2012): Domstolene er et av samfunnets viktigste organer for konfliktløsning. Domstolene behandler straffesaker og tvistesaker som bringes inn for avgjørelse. I tillegg til den dømmende virksomhet utfører domstolene i første instans også forvaltningspregede oppgaver som f. eks. vigsler og skifte. Domstolene er uavhengige i sin dømmende virksomhet, men er administrativt underlagt Domstoladministrasjonen. Domstolene i Norge Domstolene er den tredje statsmakt. De andre statsmaktene er Regjeringen og Stortinget. Høyesterett er landets høyeste domstol. Den holder til i Oslo. Landet er inndelt i seks lagdømmer. Bergen tingrett hører inn under Gulating lagmannsrett, som dekker fylkene Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. Det er nå til sammen 66 domstoler i førsteinstans, hvorav 65 tingretter og ett byfogdembete (Oslo). Bergen tingrett er den nest største av landets 65 tingretter. Domstolene rapporterer årlig til Domstoladministrasjonen, blant annet om saksavvikling, bruk av tildelte budsjettmidler m.v. Denne årsmeldingen er ment for våre brukere, for de som besøker tingretten og for publikum som er interessert i domstolenes virksomhet. Bergen tingretts ambisjon er å være en domstol som fyller de kravene du ser på motstående side. Skal vi klare det, må vi hele tiden ha fokus på den viktige rollen domstolene har i samfunnet. Vi må sikre god kvalitet på avgjørelser og effektiv saksbehandling. Vi må utvikle vår kompetanse, slik at vi kan møte de krav og forventninger samfunnet og den enkelte bruker har til domstolene. Det er utfordrende, særlig i tider hvor saksmengden øker uten at ressursene følger med. For Bergen tingretts vedkommende er det særlig utfordrende å arbeide i et tinghus som sårt trenger rehabilitering. Det kan du lese mer om i denne årsmeldingen. Til tross for et dårlig fysisk arbeidsmiljø: Vi som arbeider i tingretten kan ikke tenke oss en mer spennende arbeidsplass. Den sentrale administrasjonen av domstolene er lagt til Domstoladministrasjonen (DA) i Trondheim. I tillegg til å være samordnende og styrende i administrative spørsmål, er DA også et serviceorgan for domstolene. DA kan ikke instruere eller påvirke domstolene i deres dømmende virksomhet. Bergen tingretts rettskrets tilsvarer kommunegrensene for Bergen kommune, med ca 250.000 innbyggere. Bergen, januar 2012 Kari Johanne Bjørnøy Sorenskriver Forside: Griffer på tinghusets fasade som symboliserer at onde makter skal jages bort fra rettens hus. Foto: Løtvedt

6 7 Foto av rettsak GHB - kommer? DOMSTOLENES OPPGAVER Domstolene avgjør konkrete saker som blir brakt inn for retten. Domstolene tar aldri selv initiativ til å reise en sak. Bare i spesielle tilfeller har retten anledning til å avvise en sak. gjennomført på tinghuset. Begge sakene gjaldt bl.a. innførsel og salg av narkotika. I den ene saken ble straffene fastsatt til ubetinget fengsel fra 5 til 14 år. Den andre saken ble straffene fastsatt fra ubetinget fengsel i 8 måneder til 6 år og 6 måneder. STRAFFESAKER Dom stolene behandler straffesaker, sivile tvister, skjønn, offentlig skifte i dødsbo, fellesbo og konkursbo samt tvangsfullbyrdelse. I tillegg registrerer tingrettene dødsfall og utsteder skifteattester samt foretar borgerlige vigsler og utsteder noterialbekreftelser. I straffesaker er tingrettens oppgave å ta stilling til om tiltalte er skyldig og i så fall utmåle en straff. Det kan også være aktuelt å idømme erstatning, inndra gjenstander som er brukt ved straffbare handlinger eller inndra utbytte. Noen ganger må retten også ta stilling til om vedkommende skal få beholde førerkortet eller retten til å praktisere, for eksempel som lege. Straffesakene deles inn i to kategorier; meddomsrettssaker og enedommersaker. I meddomsrettssakene settes retten med en fagdommer og to meddommere, som tas fra et utvalg oppnevnt av kommunene. I enedommersakene er det kun en fagdommer som avgjør saken. Dette gjelder tilståelsespådømmelse, fengslinger, besøksforbud, kommunikasjonskontroll, beslag av førerkort, endring av vilkår for betinget dom, fullbyrdelse av subsidiær fengselsstraff ved brudd på vilkårene for samfunnsstraff, begjæring om ransaking m.v. Våren 2011 behandlet Bergen tingrett to større straffesaker samtidig. I den ene var det 6 tiltalte og en hovedforhandling som varte i 8 uker. I den andre var det 8 tiltalte og en hovedforhandling som varte i 6 uker. 12 av de tiltalte satt i varetekt, og ble passet på av politi under rettsmøtene. Til tross for dårlig plass i rettssalene, ble sakene likevel Høsten 2011 behandlet tingretten en straffesak med 6 tiltalte, som gikk over 7 uker. Saken gjaldt blant annet innførsel av to partier GBL (=kjemisk narkotika). Det ble avhørt 34 vitner, hvorav 3 sakkyndige som uttalte seg om virkningen av GBL. Stoffet ble innført av polske gjestearbeidere som kjøpte dette i Polen der GBL omsettes lovlig, for så å transportere det med bil gjennom Sverige til Norge. De polske transportørene ble pådømt i annen sak. I tillegg var en av dem tiltalt for grove tyverier av anleggsmaskiner og arbeidsredskaper for millionverdier. De tiltalte ble dømt til ubetingede fengselsstraffer av forskjellig lengde, fra 120 dager til 5 år. Enedommersaker (alle) 2008 2009 2010 2011 Mål Innkomne saker 2310 2452 2854 Behandlede saker 2345 2394 2866 Restanser 153 175 146 Saksbehandlingstid i antall dager 18 19 20 30 Enedommersaker (fengslinger) 2008 2009 2010 2011 Mål Innkomne saker 778 938 1243 Behandlede saker 774 938 1247 Restanser 5 5 1 Saksbehandlingstid i antall dager 2 2 2 Meddomsrettssaker 2008 2009 2010 2011 Mål Innkomne saker 770 809 867 Behandlede saker 788 769 834 Restanser 213 252 267 Saksbehandlingstid i antall dager 95 109 114 90

8 9 Ann-Kristin Loodtz / Bergen kommune Fra skjønnsberfaring i bybaneskjønnet SIVILE TVISTER OG SKJØNN I sivile saker er domstolenes oppgave å løse en tvist mellom to eller flere parter. Eksempel på sivile tvister er spørsmål om erstatning for trafikkskade, prisavslag som følge av mangler ved salg av bolig og uenighet om hvor barna skal bo etter skilsmisse. De sivile tvistene deles inn i allmennprosess og småkravsprosess. Småkravsprosess er behandlingsmåten for små krav, hvor behandlingen skal tilpasses betydningen av tvisten. Dette gjelder bl.a. i saker hvor tvistesummen er under kr. 125.000. Skjønn er en spesiell prosessform, hvor domstolenes oppgave som regel er å fastsette erstatning for avståelse av eiendom, for eksempel til utbygging av vei eller kraftanlegg, eller erstatning for tapte rettigheter over fast eiendom. Skjønn etter anleggelse av bybanen i Bergen er et eksempel på fastsetting av erstatning for avståelse av grunn. Bergen tingrett har behandlet til sammen tre tidkrevende skjønn om erverv og grunn og rettigheter for bybanen i Bergen: Strekningen Bergen sentrum-nesttun, bybanestoppene Wergeland, Fantoft og Paradis og strekningen Nesttun- Rådal. Bybanen løste en god del av eiendomsinngrepne gjennom forhandlinger med grunneierne, slik at det var de store inngrepene med vanskelig erstatningsutmåling som ble behandlet i de tre skjønnssakene i tingretten. Tvist om persienneglass i Statens hus Bygningene stor og lille Nonne, samt mellombygningen (50 m høye bygninger) i Nonnesetergaten 4, har glass- og aluminiumsfasader med 365 persienneglass. Persienner med elektromotorer er plassert inne i isolerglassene og styringssystemer hever og senker persiennene. Etter kort tids bruk måtte mange persienneglass skiftes fordi elektromotorene havarerte. Tingretten har behandlet en sak om årsaken til manglene. Saken reiste både tekniske og juridiske problemstillinger og hadde stor økonomisk betydning for partene. Retten var satt med fagkyndige meddommere i bygnings- og elektrofysikk. Den såkalte Ladegårdssaken gjaldt krav om erstatning for setningsskader på Bolig-selskapet Ladegårdsgaten 64-76 sitt boligbygg oppført i 1921, samt krav om erstatning for aksjeeiernes økonomiske tap ved ikke å kunne benytte sine boliger. Retten var satt med fagkyndige meddommere, og det ble avgitt forklaringer fra 9 parter og 26 vitner. Retten fant det mest sannsynlig at 2/3 av setningsskadene på boligbygget skyldtes reduksjon av grunnvannsmengden på grunn av innlekking til avløpstunnelen anlagt av Bergen kommune, slik at nedbrytingen av organisk materiale økte med påfølgende økt setning og setningshastighet, og at 1/3 av skadene skyldtes setninger fra direkte fundamentering på varierende mengde fyllmasser med organisk innhold som brytes ned over tid. Bergen kommune ble funnet erstatningsansvarlig på objektivt grunnlag etter granneloven 9 for nevnte 2/3 av skadene, og Boligselskapet ble tilkjent en erstatning på kr. 68 mill med tillegg av renter. I tillegg ble 46 aksjeeiere tilkjent erstatning for økonomisk tap som varierte mellom kr. 120.000 og kr. 410.000. Dommen er anket til Gulating lagmannsrett. Tvistesak almenprosess 2008 2009 2010 2011 Mål Innkomne saker 409 614 668 Behandlede saker 206 508 608 Restanser 205 313 363 Saksbehandlingstid i antall dager 114 146 175 180 (Tallene gjelder saker etter ny tvistelov fra 1.1.2008. Saker etter gammel tvistemålslov er ikke med) Tvistesak småkravsprosess 2008 2009 2010 2011 Mål Innkomne saker 66 123 101 Behandlede saker 32 125 96 Restanser 35 34 35 Saksbehandlingstid i antall dager 79 96 114 90 (Tallene gjelder saker etter ny tvistelov fra 1.1.2008. Behandlede saker etter gammel tvistemålslov er ikke med) Skjønn 2008 2009 2010 2011 Mål Innkomne saker 23 15 16 Behandlede saker 18 20 15 Restanser 20 16 15 Saksbehandlingstid i antall dager 174 322 380 180

10 11 Foto: Løtvedt Foto: Løtvedt RETTSMEKLING TVANGSSALG NB: Tallene stemmer ikke med behandlede saker KONKURS I stedet for hovedforhandling og dom, kan saker løses ved rettsmekling. Dette er en form for tvisteløsning hvor målet er å få partene til å bli enige om en avtale. Fordelene med rettsmekling er at partene kan få en løsning på konflikten på en rimeligere og raskere måte. Prosessen er også mer skånsom for partene, og det kan gjør det lettere å leve med den løsningen som blir valgt. RETTSMEKLING 2008 2009 2010 2011 Antall avgjorte tvistesaker (etter ny tvistelov) 362 719 754 Antall saker rettsmeklet 48 95 98 Rettsmeklinger i prosent av avgjorte saker 13 13 13 Antall forlik 33 68 55 Forlik i prosent av rettsmeklinger 69 72 56 Tingretten behandler begjæringer om konkurs mot privatpersoner eller selskaper. Konkurs kan åpnes hvis gjelden ikke blir betalt ved forfall, betalingsproblemene ikke er forbigående og den samlede gjelden er større enn verdiene. Skyldneren selv kan også begjære oppbud. Et selskap kan tvangsoppløses hvis det mangler revisor, ikke har levert årsregnskap eller styret har fratrådt. En tvangsoppløsning behandles på samme måte som en konkurs. GJELDSORDNING Fast eiendom kan tvangsselges dersom en person eller et selskap ikke klarer å betjene gjelden sin, og det er tatt pant eller utlegg i eiendommen. Personer som ikke klarer å betjene gjelden sin, kan få gjeldsordning når bestemte vilkår er oppfylt. Gjeldsordning innebærer en avtale om å betale deler av gjelden over en viss periode. Når perioden er over, og forutsatt at vedkommende har overholdt avtalen, slettes den gjelden som gjenstår. Konkurs 2008 2009 2010 2011 Mål Innkomne saker 524 723 576 Behandlede saker 444 623 565 Restanser 291 389 397 Saksbehandlingstid i antall dager 189 182 229 Tvangssalg 2008 2009 2010 2011 Mål Innkomne saker 799 1078 880 Behandlede saker 748 1082 902 Restanser 349 347 323 Saksbehandlingstid i antall dager 130 125 136 Gjeldsordning 2008 2009 2010 2011 Mål Innkomne saker 63 53 96 Behandlede saker 71 53 84 Restanser 9 9 22 Saksbehandlingstid i antall dager 73 78 75

12 13 Fra vigselsrommet. Foto: Lars Svenkerud VIGSEL DØDSFALL OG DØDSBOSKIFTE Tingretten har borgerlig vigselsmyndighet. Vigslene foregår i et spesielt innredet vigselsrom i tinghusets 5. etasje. Vigslene gjennomføres på alle hverdager og en lørdag pr. måned. I tillegg til dommerne, er to saksbehandlere gitt fullmakt til å vie. Antall vigsler 2008 2009 2010 2011 Utførte vigsler 502 501 476 DELING VED SEPARASJON OG SKILSMISSE Når ektefeller går fra hverandre, deles boet. De fleste gjennomfører en slik deling uten at det er behov for bistand fra domstolene. De som ikke klarer å komme til enighet, kan enten reise sivil tvist om det spørsmålet de er uenige om, for eksempel om rett til skjevdeling, eller de kan bringe hele booppgjøret inn til offentlig skifte. Offentlig skifte av fellesbo 2008 2009 2010 2011 Mål Innkomne saker 21 15 18 Behandlede saker 20 13 24 Restanser 24 27 20 Saksbehandlingstid i antall dager 334 352 375 360 (Legge inn tallene for 2011 når de er klare.) Tingretten registrerer alle dødsfall i rettskretsen og informerer arvingene om forskjellige måter å skifte på. Gjenlevende ektefelle kan også sitte i uskiftet bo. For de som ønsker å skifte privat, utstedes skifteattester. De som ønsker et offentlig skifte, kan begjære det. I så fall oppnevner tingretten en bostyrer til å gjennomføre skiftet. Oppstår det tvister i boet, avgjøres disse som skiftetvister av en dommer, eventuelt overføres tvistene til søksmåls former, hvilket vil si at tvisten behandles som en ordinær sivil tvist. I 2010 utstedte tingretten til sammen 1.762 skifteattester, hvorav 980 attester om privat skifte, 513 attester om uskifte og 269 attester om intet til skifte. Tingretten oppbevarer også testamenter for de som ønsker det. Slik oppbevaring sikrer at testamentet blir fremlagt for arvingene etter dødsfallet. I 2011 mottok tingretten ca 800 testamenter til oppbevaring. Til sammen er det nå ca 7.000 testamenter i tingrettens arkiver. Offentlig skifte av dødsbo 2008 2009 2010 2011 Mål Innkomne saker 140 166 85 Behandlede saker 70 154 135 Restanser 157 169 119 Saksbehandlingstid i antall dager 357 390 464 360

14 15 Domskonfereranse med meddommere MEDDOMMERE I STRAFFESAKER BRUK AV TOLK VITNESTØTTE I meddomsrettssaker settes retten med en fagdommer og to meddommere som trekkes fra meddommerutvalget. Medlemmer til dette utvalget velges av kommunene. Meddommerne kalles også for lekdommere. De har samme ansvar og myndighet som fagdommeren i den enkelte sak, og er bundet av de rettsregler som gjelder på området. Oppgaven som meddommer er viktig og ansvarsfull. I Bergen tingrett har vi sammen med Nordhordland tingrett og Gulating lagmannsrett etablert vitnestøtte i samarbeid med Hordaland Røde Kors. Ordningen i Bergen kom i stand i 2008, etter at Justisdepartementet i 2007 anbefalte at det skulle etableres vitnestøtte i alle landets domstoler. Hordaland Røde Kors er ansvarlig for rekrutteringen, mens tingretten er ansvarlig for opplæringen. Vitnestøttene veileder og samtaler med vitner som har behov for det før de skal inn i rettssalen. Denne støtten bidrar til å trygge vitnene og dette fremmer rettssikkerheten, fordi trygge vitner er gode vitner. Hvem kan bli vitnestøtte? Voksne personer med livserfaring og forståelse for rollen, og som har tid til å sette av noen dager i måneden til oppgaven. Mange pensjonister og jusstudenter er med. FJERNMØTER I de senere årene har bruk av tolk i domstolene økt betraktelig, særlig i Oslo og domstolene omkring Oslo, men også i Bergen har det vært en viss økning. Dette skyldes en økning av fremmedspråklige tiltalte, siktede, parter og vitner. Saker med tolk (i %) 2008 2009 2010 2011 Enedommersaker 4 6 6 Fengslinger 5 10 10 Meddomsrettssaker 6 8 10 Sivile tvistesaker 3 4 5 Totalt alle saker 4 4 5 Fjernmøter og fjernavhør ved videokonferanse (lyd og bilde) blir etter hvert mer vanlig ved domstolenes gjennomføring av rettsmøter. Det har lenge vært mulig å avhøre et vitne på denne måten, slik at vedkommende slipper å reise til rettsstedet. Fra 1.9.2011 er det også mulig å gjennomføre rettsmøter til behandling av fengslingsforlengelser som fjernmøte med bildeoverføring fra fengselet der siktede sitter. En betingelse er at det er mulig å sikre siktede adgang til direkte og fortrolig kommunikasjon med sin forsvarer. Hvor mange vitnestøtter er det i Bergen? Vi har nå 36 vitnestøtter, hvorav 4 har permisjon for en kortere periode. Hvor ofte må man stille? Enten 2 hele dager pr. måned, fra kl 0900-kl 1500, eller 4 halve dager pr. måned, fra kl 0900-1200 eller fra kl 1145-1500.

16 17 ARKIVRYDDING SIKKERHET NOTARIALBEKREFTELSER Tingrettene arkiverer alle sivile sakene, mens politiet arkiverer straffesakene. Tingrettene arkiverer også saksmappene på saker som har vært behandlet i lagmannsretten og i Høyesterett. Etter en viss tid blir saksmappene overført til Statsarkivet for videre oppbevaring. Vi er nå i full gang med å rydde i Bergen tingretts arkiver i tinghusets 7. etasje. Dette må gjøres nå, fordi det er planlagt utflytting som følge av rehabilitering av tinghuset. Da må hele tinghuset tømmes. Ryddearbeidet i arkivet tilsvarer ca 4 årsverk. Arbeidet administreres av en saksbehandler, med god hjelp av tre pensjonister, som tidligere har arbeidet i domstolene. I forbindelse med at Gulating lagmannsrett flyttet over i nytt bygg sommeren 2011, ble det opprettet en ny Sikkerhets- og driftsenhet. Enhetens oppgaver er å ivareta sikkerhet, brannvern og beredskap i begge domstolsbyggene, herunder å samarbeide med politiet for å forebygge uønskede hendelser generelt og i forbindelse med avvikling av konkrete saker. Enheten skal også sørge for sikkerhets- og beredskapsopplæring av alle ansatte. I tillegg er IKT-oppgavene lagt til enheten. Det innebærer blant annet ansvar for å tilrettelegge teknisk utstyr i rettssalene i forbindelse med rettsmøter og vitneavhør ved videooverføring, samt være lokal brukerstøtte for ansatte. Enheten er lagt administrativt under Bergen tingrett og ledes av en sikkerhetssjef. For å dekke transportbehovet mellom de to rettsbygningene i Bergen, leaser tingretten en el-bil. Tingretten er notarius publicus og foretar notarialbekreftelser. Dette går ut på å bekrefte underskrifter, bekrefte at et dokument er fremlagt i original, at en person har nødvendige fullmakter til å handle på vegne at et selskap, at en person er autorisert som lege m.v. Denne type bekreftelser er ofte nødvendig for at et dokument skal være gyldig i utlandet.

18 19 Dommer i samtale med deltaker i ND- programmet Ingunn Seim ND-PROGRAMMET Narkotikaprogram med domstolskontroll ble etablert som et prøveprosjekt i 2006 i Oslo og Bergen. Prosjektet er en utprøving av alternativ straffereaksjon for rusmiddelbrukere som er dømt for narkotikarelatert kriminalitet. Prosjektperioden varer foreløpig ut 2014. Prosjektet i Bergen ledes av Ingunn Seim. Intervju med Ingunn Seim: Hva er poenget med ordningen? Betinget dom på narkotikaprogram med domstolskontroll vil være et alternativ til ubetinget fengselsstraff for rusmiddelavhengige som dømmes for narkotikarelatert kriminalitet. Prøveordningen har som formål å forebygge ny kriminalitet og fremme domfeltes rehabilitering. Den skal også bidra til å forbedre og samordne de praktiske hjelpe- og behandlingstilbudene for rusmiddelavhengige som omfattes av ordningen. Hvem har ansvaret for ordningen i praksis? Gjennomføringen av narkotikaprogrammet krever en felles innsats og et forpliktende samarbeid mellom ulike sektorer og forvaltningsnivåer. I Bergen er det Kriminalomsorgen Region vest, Helse Bergen, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune som har det formelle samarbeidet. Til sammen 6 ansatte fra disse etatene jobber i teamet som holder til på Senter for Narkotikaprogram med Domstolskontroll (ND-senteret). Hvem passer ordningen for? Målgruppen er definert som kriminelle rusmiddelavhengige som begår kriminalitet knyttet til sin rusavhengighet. Det er narkotika som må være hovedrusmiddelet, og vedkommende må ha nødvendig bostedstilknytning til Bergen kommune (eller Oslo kommune). Vedkommende må ønske å gjøre noe med problemet sitt og samtykke til denne type straff. Dom må avsies av en domstol som har domsmyndighet i prøvekommunene. I den første fasen i programmet har vi lagt vekt på at ND-senteret er det faste oppmøtestedet for de domfelte. I utgangspunktet skal alle møte der hver dag. Etter hvert sluses de domfelte ut i andre tiltak utenfor senteret. Noen tall: Til sammen 85 dommer avsagt til nå (ca 14 nye pr år) 12 fullført og gjennomført (ca 13%) 3 døde under straffegjennomføring 20 aktive saker pr. i dag Mange brudd flest brudd på særvilkår, men også brudd på grunnvilkåret Noen har vært med lenge før bruddsituasjonen (inntil 2 år) Tallene for gjennomført program virker ikke veldig oppløftende? Når en ser på resultater er det viktig å se hele bildet og kjenne historien bak. Der er mange suksesshistorier blant dem som bryter også. Noen av de domfelte har vært med i programmet i nærmere 2 år før endelig brudd, og har fått med seg mye positivt og viktig til neste gang de prøver. Det er vanskelig å måle resultater av forebygging. Hva er domstolens rolle i ND-prosjektet? Domstolens rolle har blitt større og større siden starten. Erfaringen er at den nå har satt seg. Etter at en dom er iverksatt på ND-senteret starter vi med en iverksettelsessamtale på dommerens kontor så snart som mulig. Samtalen er uformell og er et første møte mellom domfelte og den dommeren som skal følge opp han/henne gjennom ND-programmet. Dommen og personundersøkelsen som ligger til grunn er utgangspunktet for samtalen. I dette møtet avtaler en også en oppfølgingssamtale, eventuelt faseovergang på et gitt tidspunkt 2-3 måneder frem i tid. Dersom domfeltes progresjon ikke kvalifiserer til faseovergang vil det i stedet bli avholdt en oppfølgingssamtale slik at dommeren danner seg et bilde av hvordan det ligger an. I hvert rettsmøte med faseovergang avtales det en ny oppfølgingssamtale, eventuelt faseovergang innen ca 4-5 måneder. I noen tilfeller har oppfølgingen i retten vært hyppigere. Her er det også mulig å gjøre individuelle tilpasninger. De domfelte som har avsluttet og fullført programmet har også møtt i retten for en formell avslutning av programmet. Det vil være naturlig med en slik avslutning for alle som går ut av programmet etter endt prøvetid. Hvordan tror du de domfelte opplever dommerne i disse sakene? ND-teamet opplever at de domfelte har stor respekt for dommeren, og at de får et veldig annerledes og positivt møte med domstolen når det blir avholdt både iverksettelsessamtaler og formelle rettsmøter. Det er viktig at det er samme dommer som følger domfelte på godt og vondt gjennom programmet. Domstolen har ved flere anledninger kommet til et annet resultat enn det som har vært foreslått av ND-teamet (enten kortere delvis omgjøring, eller forlenging av prøvetid i stedet for delvis omgjøring til fengsel). Dette er med på å gi ordningen troverdighet, da både de domfelte og ND-teamet opplever at dommeren kontrollerer både ND-teamet og den domfelte.

20 21 ORGANISASJONSPLAN bergen tingrett 2011 SORENSKRIVER ADMINISTRASJONS- AVDELING BERAMMINGSENHET RETTsAVDELING 1 RETTsAVDELING 2 RETTsAVDELING 3 Straffesaker Straffesaker Straffesaker Sivile saker Sivile saker Sivile saker Administrerende direktør ved Bergen tingrett, Åge Johansen. Foto: Lars Svenkerud Dødsfall, inkl registrering Skifte (DBO og FBO) Namsrett Tvangssalg Gjeldsordning Konkurs OMORGANISERING AV BERGEN TINGRETT KOMPETANSETILTAK MEDARBEIDERE Bergen tingrett og Bergen byfogdembete ble slått sammen til èn domstol fra 1.9.2006. I 2009 startet arbeidet med å evaluere den organisasjonsmodellen man valgte i 2006. Dette arbeidet ble videreført i 2010 og endte opp med en endret organisasjonsmodell fra 1.1.2011, hvor antallet rettsavdelinger er redusert fra fire til tre, og hvor alle fellesfunksjoner nå er tatt ut av rettsavdelingene og flyttet over i en Administrasjonsavdeling. Nytt fra 1.1.2011 er også at vi har opprettet en Berammingsenhet som har ansvaret for å beramme alle straffesaker. De tre rettsavdelingene arbeider med sivile saker og straffesaker, men har dessuten fått ansvaret for hvert sitt faglige særområde. Avdeling 1 har dødsfall og skifte, avdeling 2 har tvangssaker og avdeling 3 har konkurs. Det er til sammen ca 75 medarbeidere i Bergen tingrett, hvorav 21 utnevnte dommere og 8 dommerfullmektiger. De øvrige er saksbehandlere, IKT-medarbeidere og sikkerhetsbetjenter. På landsbasis er andelen utnevnte kvinnelige dommere 36%, mens den i Bergen tingrett nå er på hele 57%. Mannlige saksbehandlere er det dårligere med bare 6%. Dommerfullmektigene er midlertidig ansatt, som regel for 2 år. Kjønnsfordelingen kan variere, men vi prøver å ha ca 50% av hvert kjønn. Medarbeiderne i tingretten deltar jevnlig på kurs og seminarer arrangert av Domstoladministrasjonen. I tillegg arrangerer Bergen tingrett alene eller sammen med Nordhordland tingrett en rekke kurs og seminarer for egne ansatte. På noen av disse blir også eksterne aktører invitert. I 2011 har vi blant annet arrangert Seminar om barneloven for sakkyndige og dommere Tolkekurs for tolker, dommere og saksbehandlere Seminar om tvisteloven for advokater og dommere Justina fagstudium for saksbehandlere i Nordhordland og Bergen tingrett (10 studiepoeng) SAMHANDLING MED EKSTERNE AKTØRER Tingretten holder jevnlige møter med Nordhordland tingrett, Hordaland politidistrikt og Kriminalomsorgen i Hordaland. Formålet med disse møtene er å bedre samhandlingen i straffesakskjeden, herunder utvikle gode rutiner for saksflyten mellom aktørene. Vi holder også jevnlige møter med Advokatforeningen lokalt og Universitetet i Bergen. Høsten 2011 ble det avholdt møter med medhjelperne i tvangssalg, og med bostyrere i hhv dødsbo/fellesbo og konkursbo. Formålet med møtene var gjensidig forventningsavklaring og drøfting av samhandlingsrutiner. Tingretten har ingen ansatte med fremmedkulturell bakgrunn, men ser gjerne at vi får det etter hvert.

22 23 BERGEN TINGHUS Bergen tinghus ble innviet i 1933 etter 4,5 års byggetid og med en byggesum på kr. 2.3 mill. Bygget var tegnet av arkitekt Eigill Reimers. Han tegnet også inventaret til tinghuset. Mye av dette inventaret er gått tapt i årenes løp, men fortsatt finnes 8 rettssaler innredet av Reimers, samt en del kontormøbler og sittebenker i hall og korridorer. Stilmessig ble tinghuset ved åpningen beskrevet som inspirert av Italiens renaissance, mens hovedinngangspartiet med sine søyler og store buede vinduer ble sagt å ha en noget gotiserende karakter. Bygget huset opprinnelig flere statlige samfunns-institusjoner. Noen av disse er slått sammen, og noen har i årenes løp flyttet ut på grunn av plassmangel. TINGHUSETS FASADE De tre meter høye mannsfigurene ved hovedinngangens trapper ble laget av billedhuggerne Stinius Frederiksen og Nic. Schiøll og symboliserer de fire kardinaldydene: Klokskap med slange og bok Rettferdighet med sverd og vekt Måtehold med krukke og drikkekar Kraft med brutt søyle Over søylene troner fire griffer, som symboliserer at onde makter skal jages bort fra rettens hus. Etter at Gulating lagmannsrett flyttet ut i august 2011, er det nå kun Nordhordland tingrett og Bergen tingrett igjen i bygget. I løpet av høsten 2011 ble det foretatt en intern flytting som følge av at tingrettene kunne ta i bruk det arealet lagmannsretten hadde disponert. Blant annet ble Servicesenteret og Berammingsenheten flyttet til første etasje. Fengslingsrettsmøter har i mange år vært avholdt i ting-husets kjeller, i to mindre rettssaler. Fra oktober 2011 er de fleste fengslingsmøtene flyttet opp til rettssaler i første etasje. Vi har også fått plass til å etablere et meddommerrom i 3. etasje.

24 25 REHABILITERING AV TINGHUSET Ny rettssal over hall Bergen tinghus er med i landsverneplanen for justisbygg i Norge, definert som formålsbygg og foreslått fredet til verneklasse 1. Dette gjelder både bygget og det opprinnelige interiøret, som også er tegnet av Egill Reimers. Ifølge Riksantikvaren er Bergen tinghus den tydeligste og best bevarte representanten for tinghusene oppført i perioden 1930-1950 og en av de viktigste monumentale bygninger som ble bygget i Bergen i første halvdel av 1900-tallet. Riksantikvaren uttaler også: På grunn av sine arkitektoniske kvaliteter, gjennomarbeidete detaljer og kresne materialbruk er Bergen tinghus et viktig kulturminne i nasjonal sammenheng. I tillegg til de gamle sorenskrivergårdene i landdistriktene er det Høyesteretts bygning i Oslo, tinghuset i Trondheim og tinghuset i Bergen som representerer de gamle rettsbygningene. Et slikt bygg må selvsagt bevares. Men dersom man skal opprettholde den samme type virksomhet i bygget som det ble bygget for, må det gjøres tilpasninger som gjør bygget egnet til dagens drift. Det er flere grunner til at man nå planlegger en omfattende rehabilitering av tinghuset: Nye og endrede rombehov, både kontorer og rettssaler Endrede krav til sikkerhet i rettsbygninger Endrede krav til ventilasjon og inneklima Endrede krav til publikumsvennlighet, herunder tilgjengelighet for alle Statsbygg fikk juni 2009 i oppdrag av Domstoladministrasjonen å gjennomføre et forprosjekt for rehabilitering av Bergen tinghus. Forprosjektet ble avsluttet høsten 2011. Beskrivelse av prosjektet Ivareta kulturhistoriske verdier Bygningen skal i følge Riksantikvaren behandles som fredet som den fremstår per i dag. Det vil si at alle endringer i bygget må godkjennes av Riksantikvaren. De planlagte hovedinngrepene i prosjektet er godkjent av Riksantikvaren i form av skriftlig tilbakemelding fra Riksantikvaren. Det gjenstår fremdeles avklaringer på detaljnivå med hensyn til utførelse. Prosjektet skal videreføre den opprinnelige arkitek-toniske ideen for Bergen tinghus. Inngangshall, trapperom og hovedkorridorer opprettholder sine funksjoner. Rettssaler og kontorer legges mot fasade, mens andre servicerom plasseres mot atriet. Noen rom har spesielt påkostede interiører, for eksempel inngang og hall, lagrettsalen, rådssalen, biblioteket, fylkes-mannens kontor og vigselsrommet. For disse rommene vil bevaring og tilbakeføring være et viktig tema videre i prosjektet. Det gjelder også for trapper og hovedkorridorer som er sentrale komponenter i bygningen. I prosjektet planlegges det for restaurering og mest mulig bruk av originalt interiør. Noe ombygging må påregnes for å oppnå funksjonell bruk. De opprinnelige møblene tilhører bygningen, forvaltes av Statsbygg Region Vest og er en del av rehabiliteringsprosjektet. Økt rettssalskapasitet Et viktig mål for prosjektet er å sikre at rettssalskapasiteten er tilpasset saksmengden. Av dette følger at rettssalskapasiteten må økes. På grunn av økt kriminalitet med flere aktører til stede i en rettssak, er det et økt behov for store rettssaler. Det er planlagt til sammen 26 rettssaler i det rehabiliterte bygget. Plassering av en ekstra stor rettsal er utredet i forprosjektet og alternativet med sal over atriet er godkjent av Riksantikvaren. Bygningssikkerhet Prosjektet skal i vareta bedre sikkerhet for ansatte og brukere. Indre og ytre sone: Forprosjektet inneholder en oppdeling i en indre og ytre sone. I indre sonen har de ansatte sine kontorer og i den ytre sonen er rettssaler og andre publikumsfunksjoner plassert. Publikum har kun adgang til ytre sone. Arrest: Egen politisone med celler plassert i kjelleren. Politisonen har en egen nyetablert innkjøring fra gate i 1. etasje. Ny innkjørsel er godkjent av Riksantikvaren og samferdselsetaten. Det vil også bli etablert en egen heis for transport av arrestanter opp i bygning til rettssalene. Flere rettssaler har direkte adkomst fra arrestheisen, uten å passere ytre/indre sone.

26 27 Forslag til løsning saksbehandlerkontorer Snitt av modell Milepælsplan for prosjektet Økt publikumsvennlighet I forbindelse med hallen vil det bli tilrettelagt for venteareal for publikum, pc-er og toalettanlegg. Her planlegges det også samtalerom og forkynningsrom. I tillegg vil det bli etablert venteareal for vitner i 2. til 6. etasje i tilknytning til rettssalene. Det planlegges etablert en kantine i 1.etasje, med en egen avdeling for publikum. Siden seremonirommet i 5. etasje er fredet, vil dette bli opprettholdt, men ventearealet i tilknytning til seremonirommet vil bli utvidet og supplert med eget toalett. Funksjonelle og tidsriktige lokaler Ett av målene for prosjektet er å skape funksjonelle og tidsriktige lokaler for tingrettene. Alle tekniske anlegg fornyes og vil gi en høyere teknisk standard og bedre innemiljø i alle deler av bygningen. Et felles møtepunkt etableres hvor fløyene møtes i hjørnerom mot sør. Her planlegges sitteplasser, minikjøkken, nærarkiv, bibliotek og posthyller. For å få en effektiv utnyttelse av bygningen er saksbehandlerkontorene planlagt orientert mot en gang langs fasaden. Kontorene får en del som er bygget av glass mot gangen/fasaden for dagslys og utsyn. For dommerkontorene vil opprinnelig planløsning i stor grad beholdes, både av hensyn til kulturminnevern og fordi det ikke vil være noen arealgevinst ved å endre planløsning. Mars 2010: Godkjent Byggeprogram versjon 1.0 Juni 2010: Kontrahert Prosjekteringsgruppe Februar 2011: Godkjent skisseprosjekt med skisseestimat Desember 2011: Godkjent forprosjekt med kostnadsramme oversendes DA Forutsatt bevilgning over Statsbudsjettet: Januar 2013: Oppstart detaljprosjekt. Januar 2014: Utflytting fra tinghuset. Rehabiliteringsarbeider igangsettes. Desember 2015: Rehabiliteringsarbeider avsluttes. Januar 2016: Tilbakeflytting til tinghuset Økt tilgjengelighet Prosjektet skal ivareta behovene til alle brukerne av domstolen. Samfunnsmålet løses delvis i overforstående punkter. I tillegg så planlegges det generelt for økt tilgjengelighet for funksjonshemmede (bevegelse, syn, og hørsel). Prosjektet skal ivareta krav til universell utforming etter TEK10 og anbefalinger i NS11001 i den grad inngrep godkjennes av Riksantikvaren. BIM prosjekt Alle nye byggeprosjekter over EØS terskelverdi gjennomføres ved hjelp av intelligente bygningsmodeller (BIM).

De tre meter høye mannsfigurene ved hovedinngangen ble laget av billedhuggerne Stinius Frederiksen og Nic. Schiøll og symboliserer de fire kardinaldydene: KRAFT MÅTEHOLD RETTFERDIGHET KLOKSKAP BERGEN TINGRETT Tinghuset, Tårnplass 2 Postboks 7412 5020 Bergen Servicesenter: Tlf. 55 69 97 00 bergen.tingrett@domstol.no