Resultatmåling, ledelse og styring i finanssektoren

Like dokumenter
Resultatmåling, ledelse og styring i finanssektoren

Utgangspunkt til Arendalsuka 18. august Foreløpige resultater fra årets Arbeidslivsbarometer

Ordførertilfredshet Norge 2014

Resultater NNUQ IMDi

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis

HL langrenn Stafett Startliste :00:00

Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3

Om tabellene. Januar - februar 2019

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Januar - mars 2019

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Januar - mars 2018

Om tabellene. Januar - desember 2018

Resultater NNUQ Altinn

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge

Rapport for Utdanningsdirektoratet

// Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling

Hvor trygg er du? Trygghetsindeksen. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli

Hvor trygg er du? Januar Februar Mars April Mai

Bilene som ikke har fått oblater har en eller flere av manglene under:

Om statistikken. Formål/bestiller. Målgruppe. Tellebegreper

Om tabellene. April 2014

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk.

Om tabellene. Juni 2016

Om tabellene. Periode:

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Periode:

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata Trondheim Org.nr MVA. Mottaker

Om tabellene. Desember 2015

NASJONAL MENINGSMÅLING 1991

Rapport for Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet Status for godkjenning av skoler i Norge per

NASJONAL MENINGSMÅLING 1994

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen % Gruppe h. Hele befolkningen %

Høgskulen i Volda UTDANNINGSBAROMETER SEPTEMBER Merkevaretracker Universiteter og høyskoler RAPPORT FOR: UTVIKLET OG GJENNOMFØRT AV:

Deres kontaktperson Jens Fossum Analyse Tone Fritzman Thomassen

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

2. Alt tatt i betraktning, hvor fornøyd er du med den måten demokratiet virker på i Norge?

Nasjonal meningsmåling 1995

Hvor trygg er du? Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap

OMNIBUS UKE Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.

Topplederundersøkelsen Undersøkelse om arbeidsliv og innvandrere. TNS Politikk & samfunn. Topplederundersøkelsen 2014

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, Astrid Brennhagen

Analyse av markeds og spørreundersøkelser

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på?

Bedriftsundersøkelse

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på?

NASJONAL MENINGSMÅLING 1993

Undersøkelse om svømmedyktighet blant 5.klassinger

FEILMARGINER VED FORDELINGER

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013.

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013

Februar Læremiddelundersøkelse for KS

Om tabellene. Februar 2016

Om tabellene. Mars 2015

KJØNN Den spurtes kjønn 1 Mann 2 Kvinne 9 Ubesvart. ALDER Hva er din alder? Svarene er oppgitt i hele år.

:40 QuestBack eksport - Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet

Februar Læremiddelundersøkelse for KS

Resultater NNUQ Patentstyret 18. januar 2012

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for

Februar Rapport - læremiddelundersøkelse for KS 2017

Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten Fylkesvis Tannleger Antall årsverk og antall personer per tannlegeårsverk

Aksjestatistikk Andre kvartal Året 2015 Statistikk private aksjonærer. Året 2015 Statistikk private aksjonærer

OMNIBUS UKE Greenpeace Periode Sitat for media: Innhold

Drepte i vegtrafikken 2. kvartal 2015

Fortsatt økning i tilgangen til uføreytelser, men veksten er avtakende

Resultater NNUQ IMDi

AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA

Befolkningsundersøkelse høsten 2006

Personbrukerundersøkelse 2016

Seksualitetsundervisning i skolen En kartlegging blant elever i 10. klassetrinn og 1 VGS

i videregående opplæring

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000

GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA

NNU 2005 Q2 En bedriftsundersøkelse om Altinn, samt offentlig innrapportering og informasjon

Resultater NNUQ Altinn

Resultater NNUQ Altinn

Deres kontaktperson Anne Gretteberg Analyse Tone Fritzman Thomassen

Om tabellene. Oktober 2016

Om tabellene. September 2016

Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund

Om tabellene. August 2016

Om tabellene. Juli 2015

BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN

Enheter i filen: 1031

Om statistikken. Formål/bestiller. Målgruppe. Tellebegreper

LØNNSSTATISTIKK 2013 Tariffkonferansen 2014

Om tabellene. Januar 2017

Om tabellene. Mai 2017

Om tabellene. September 2017

Transkript:

Resultatmåling, ledelse og styring i finanssektoren Funn for finanssektoren og øvrige bransjer basert på YS Arbeidslivsbarometer 2014 Ingar Brattbakk og Eivind Falkum Arbeidsforskningsinstituttet AS, 2014 Forfatter/Author

Tema og struktur for presentasjonen 2 Kort om utvalg og metode Målstyring på individ- og gruppenivå Hvem målstyres? Hvorfor målstyring? Hvordan oppleves målstyring? Hvordan ser lederne på målstyring? Hvordan henger målstyring sammen med andre jobbfaktorer? Mulige konsekvenser? Beslektede tema Overvåking Bonus-/prestasjonslønn

Utvalg og metode (1) 3 Samtlige respondenter er trukket fra TNS Gallup sitt panel for 2014. Endelig utvalg (nettoutvalg): 302 respondenter fra finanssektoren (bank/forsikring/finans) 2913 respondenter fra øvrige bransjer

Utvalg og metode (2) 4 Samtlige respondenter er trukket for å være representative for norsk arbeidsliv, og for finanssektoren, med tanke på geografi, kjønn, alder og utdannelse. Totalt 302 respondenter fra finanssektoren som deltok: Svarprosent = 44 % (dette regnes som bra for surveyer av dette slaget) Det endelig utvalget (nettoutvalget) avviker svært lite fra bruttoutvalget, og er i stor grad representativt for finanssektoren. Noen små avvik finnes, og følgende grupper er svakt overrepresentert: Kvinner Aldersgruppen 40-59 Ansatte i Oslo og Akershus (men disse fylkene har samtidig en høyere andel i finanssektoren enn resten av landet)

Finans: (n=50 = 17%) Klokkestyrt i stor/svært stor grad: 66 % Oppgavestyrt i stor/svært stor grad: 16 % Finans: (n= 154 = 51%) Klokkestyrt s/sv.s grad : 19 % Oppgavestyrt s/sv.s grad : 5 % 5 Finans: (n=47= 16%) Klokkestyrt i stor/svært stor grad: 1 person Oppgavestyrt i stor/svært stor grad: ingen Finans: (n=47 = 16%) Klokkestyrt s/sv.s grad: 1 person Oppgavestyrt s/sv.s grad : 2 personer

Noen sentrale trekk ved finansutvalget 6 Kjønn: 53% kvinner og 47% menn Alder 18-29 år: 6 % 30 49 år: 42 % 50 66 år: 52 % 97 % jobber i privat sektor Antall ansatte i bedriften du jobber i: under 10 ansatte: 3 % 11-100 ansatte: 20 % 101-500 ansatte: 16 % over 500 ansatte: 60 %

Fagorganisering i finanssektoren 7 Organiserte 61 % i finansbransjen er organiserte (mot 69 % i øvrige sektorer) Av disse er 3 av 4 organisert i YS (samt 11% i LO og 7% i Akademikerne) Blant de som er eller tidligere har vært medlem av en fagforening (totalt 83%) har 6 % tillitsverv i dag, mens 26 % har tidligere hatt slikt verv. Uorganiserte Blant de uorganiserte (39%) i finanssektoren sier 1 av 4 at de kanskje kunne tenke seg å bli organisert 61 % at det er lite aktuelt å organisere seg, og de to viktigste årsakene de oppgir er: Oppnår samme lønns- og arbeidsvilkår uansett (46%) Føler ikke at fagforeningene ivaretar mine interesser (51%) Langt færre oppgir at de er prinsipielle motstandere av fagforeninger (20%), at det er for dyrt (18%), at det ikke er lokallag på arbeidsplassen (12%), mens ingen oppgir frykt for negative reaksjoner fra arbeidsgiver. 55 % av de som i dag er uorganiserte har tidligere vært medlem av en fagforening.

Målstyring 8 Arbeidstakerne ble bedt om å vurdere to utsagn: 1. Det settes tallfestede mål for mitt arbeid (min enhets arbeid) 2. Resultatene av mitt arbeid registreres i form av tall e.l. (min enhet/avdeling) Samlet utgjør disse to utsagnene grad av målstyring i undersøkelsen. Vi skiller mellom måling på individ- og gruppenivå.

Individuell målstyring 9 35 Tallfestet målstyring av enkeltpersoners arbeid 30 30,1 25 25,2 20 16,6 18,8 15 13,9 12,9 12,9 13,2 13,6 10 9,3 9,3 9,9 7,4 6,9 5 0 Ikke i det hele tatt 1. I svært liten grad 2. 3. 4. 5. 6. I svært stor grad Finans Øvrige bransjer

Individuell måling betydelig mer utbredt i finanssektoren 10 Tallfestede mål for individuelt arbeid og resultater: - 39 % i stor eller svært stor grad (mot 14) - 26 % i svært liten eller liten grad (mot 33) - 9 % ikke i det hele tatt (mot 30)

Ulike former for målstyring 11 Ulike former for målstyring. Gjennomsnittsscore på skala fra 0-6 Kvalitet på enhets arbeid måles 3,3 4,5 Statistikk på hvor mye enhet utretter 3,5 4,7 Resultater i enhet tallfestes 3,8 5 Mål for min enhet tallfestes 3,6 4,9 Kvaliteten på mitt arbeid måles Statistikk på hvor mye jeg utretter 2,7 2,8 4,1 4,2 0 1 2 3 4 5 6 Resten Finans

Individuell målstyring etter kjønn 12 45 40 40 37 40 35 30 25 20 20 17 15 12 10 9 9 5 0 Øvrige bransjer Bank/forsikring/finans Øvrige bransjer Bank/forsikring/finans Ikke i det hele tatt I stor eller svært stor grad Menn Kvinner

Individuell målstyring etter alder 13 Individuelle målstyring etter alder 50 45 43 40 35 30 31 30 35 25 20 15 16 13 10 8 10 5 0 Øvrige bransjer Bank/forsikring/finans Øvrige bransjer Bank/forsikring/finans Ikke i det hele tatt I stor eller svært stor grad 18-49 år 50-66 år

Individuell målstyring etter utdanningsnivå 14 35 30 31 29 33 33 25 20 16 16 15 13 10 6 5 0 Øvrige bransjer Bank/forsikring/finans Øvrige bransjer Bank/forsikring/finans Ikke i det hele tatt I stor eller svært stor grad Uten høyere utdanning Med høyere utdanning

Målstyring etter bransje 15 Tallfestede mål, gjennomsnittsscore fra 0 = ikke i det hele tatt til 6 = i svært stor grad Pleie og omsorg Kultur/idrett/organisasjoner Barnehage/skole/undervisning Helsetjenester Forskning analyse Forsvar/politi/rettsvesen/vakthold Sosialtjenester/barnevern Offentlig sentralforvaltning/myndighet Bygg/anlegg Meedia/reklame Restaurant/servering Industri/teknikk Transport/samferdsel Olje/gass/energi Varehandel/butikk Landbruk/skogbruk/fiske Forretningsmessig service/tjenesteyting Telekom/IT Bank/forsikring/finans 1,8 2,2 2,3 2,6 2,7 3 3 3,1 3,1 3,3 3,4 3,4 3,4 3,5 3,7 3,7 3,8 4,1 4,5 0 1 2 3 4 5 6

Måling på gruppenivå er litt mer utbredt enn individuell måling 16 Det settes tallfestede mål for arbeidet og resultatene til min enhet 40 35 35,1 30 25 24 20 15 10 7,6 15,5 13,9 9,6 7,3 13,6 9,3 12,9 12,1 11,8 13,9 13,3 5 0 Ikke i det hele tatt 1. I svært liten grad 2. 3. 4. 5. 6. I svært stor grad Øvrige bransjer Finans

Gruppemåling betydelig mer utbredt i finanssektoren 17 Tallfestede mål for arbeidet/resultatene i finanssektoren: - Halvparten (49 %) «i stor og svært stor grad» (mot 25 i øvrige sektorer) - En av tre (35 %) «i svært stor grad» (mot 13 i øvrige sektorer) - 8 % «ikke i det hele tatt» (mot 24 i øvrige sektorer) Gruppemåling mer utbredt enn individuell måling både i finanssektoren og i øvrige sektorer, men individuell måling er relativt sett mer brukt i finanssektoren enn i øvrige sektorer (hvor halvparten oppgir at dette ikke forekommer overhodet eller i svært liten grad)

Omfanget av individ- og gruppemålinger i Finanssektoren vs øvrige sektorer. Alle ansatte er inkludert. 18 100,0 % 90,0 % 89,1 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % Finanssektoren Øvrige sektorer 65,5 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % 19,6 % 10,5 % 6,0 % 4,4 % 1,7 % 3,3 % Ingen av delene Kun individmåling Kun gruppemåling Begge

Individuell målstyring - opplevd rettferdighet 19 Opplevelse av målstyring - andel som sier «i stor eller svært stor grad» 0 10 20 30 40 50 60 70 Målene på mitt arbeid og måloppnåelse samsvarer med min egen opplevelse av min arbeidsinnsats 32 40 Jeg opplever måten mitt arbeid blir målt på som rettferdig : 32 39 Jeg forstår hvordan mitt arbeid blir målt og vurdert 43 60 Tillitsvalgte har innflytelse på målene som blir satt for mitt arbeid 3 5 Jeg har innflytelse på målene som blir satt for mitt arbeid 31 34 Finans % Øvrige bransjer %

Opplevd rettferdighet for de med og uten ledende stilling (Finans, N=239 og Øvrige bransjer, N=1791) 20 I svært liten grad 2 3 4 5 I svært stor grad Øvrige branser - Ikke ledende stilling 4% 17% 35% 29% 13% 1% Øvrige bransjer - Ledende stilling 3% 7% 33% 33% 23% 2% Finans - Ikke ledende stilling 0% 11% 32% 43% 13% 1% Finans - Ledende stilling 0% 9% 19% 40% 29% 3% 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

Finans - Ikke høyere utdannelse Finans_ Høyere utdannelse Øvrige bransjer - Ikke høyere utdannelse Øvrige bransjer - Høyere utdannelse Opplevd rettferdighet etter utdanning (Finans, N=270 og Øvrige bransjer, N=1974) 21 I svært liten grad 2 3 4 5 I svært stor grad 3% 13% 34% 34% 15% 1% 4% 16% 35% 28% 16% 2% 0% 10% 26% 41% 21% 2% 0% 13% 31% 44% 12% 0% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100%

Hvordan oppleves målstyringen? 22 Multivariat analyse viser: Blant ansatte i finansnæringen oppleves den individuelle målstyringen som mest rettferdig og meningsfull blant dem som: - opplever å ha kontroll over arbeidssituasjonen - opplever at man mestrer jobben - har høy utdanning (finner ingen effekt for: inntekt, ledende stilling, fagorganisert)

Opplevelsen av målstyring (1) egen innflytelse 23 Jeg har innflytelse på målene som blir satt for mitt arbeid 35 30 30 25 24 20 15 10 11 15 8 11 16 19 20 18 14 13 5 0 1. I svært liten grad 2. 3. 4. 5. 6. I svært stor grad Finans % Øvrige bransjer %

Opplevelsen av målstyring (2) tillitsvalgtes innflytelse 24 Tillitsvalgte har innflytelse på målene som blir satt for mitt arbeid 50 45 47 47 40 35 30 25 23 20 15 10 19 19 16 11 10 5 0 3 2 1 1 1. I svært liten grad 2. 3. 4. 5. 6. I svært stor grad Finans % Øvrige bransjer %

Opplevelsen av målstyring (3) forståelse 25 Jeg forstår hvordan mitt arbeid blir målt og vurdert 40 35 34 30 25 20 20 25 22 26 21 22 15 11 10 7 8 5 0 3 1 1. I svært liten grad 2. 3. 4. 5. 6. I svært stor grad Finans % Øvrige bransjer %

Opplevelsen av målstyring (4) rettferdighet 26 Jeg opplever måten mitt arbeid blir målt på som rettferdig 35 30 30 25 26 24 25 20 19 19 15 14 13 11 10 8 8 5 4 0 1. I svært liten grad 2. 3. 4. 5. 6. I svært stor grad Finans % Øvrige bransjer %

Opplevelsen av målstyring (5) samsvar måloppnåelse og egen arbeidsinnsats 27 35 Målene på mitt arbeid og måloppnåelse samsvarer med min egen opplevelse av min arbeidsinnsats 30 27 29 29 25 24 20 18 20 15 10 7 9 9 11 12 5 3 0 1. I svært liten grad 2. 3. 4. 5. 6. I svært stor grad Finans % Øvrige bransjer %

Hvem har tilgang til måltallene registrert for mitt arbeid? 28 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Jeg 53 76 Min nærmeste leder 74 89 Min leders leder 49 56 Tallene offentliggjøres for mine kollegaer 25 33 Tallene offentliggjøres for mine kunder/klienter 2 7 Øvrige bransjer Finans

Ansattes opplevelse av ledernes hensikt med og bruk av målstyring 29 Ledelsen måler/tallfester mitt arbeid for å I liten og svært liten grad I stor og svært stor grad Finans % Øvrige bransjer % Finans % Øvrige bransjer % gi økonomisk belønning til de som gjør det bra 39 75 28 8 belønne de som gjør det bra på annet vis 40 72 13 4 motivere 29 52 19 8 fordele oppgaver 31 49 11 8 gi tilbakemeldinger til de ansatte 20 39 27 14 rangere de ansatte i forhold til hverandre 49 75 11 4 kontrollere at alle gjør jobben sin 42 56 12 9 sanksjonere 66 81 4 2 for å understøtte permitteringer/oppsigelser 70 80 3 3

Fra ledernes perspektiv Jeg opplever det som hensiktsmessig å måle de ansatte for å kunne... (gjennomsnittscore på en skala fra 1=i svært liten grad til 6= i svært stor grad, n=54 i Finans, 384 i øvrige, bare ledere spurt) gi økonomisk belønning til de som gjør det bra 2,7 4 belønne de som gjør det bra på annet vis 2,9 4 motivere 3,7 4,3 fordele oppgaver 3,9 3,7 gi tilbakemeldinger til de ansatte 4,1 4,7 rangere de ansatte i forhold til hverandre 2,1 3 kontrollere at alle gjør jobben sin 2,8 2,8 sanksjonere 1,9 2,2 for å kunne understøtte permitteringer/oppsigelser 1,9 1,9 0 1 2 3 4 5 6 Finans Øvrige bransjer

50 Fra ledernes perspektiv Jeg opplever det som problematisk å måle ansatte (n= 54 i Finans, 384 i Øvrige) 45 40 41 35 30 25 20 17 23 22 22 20 19 15 14 11 10 5 2 6 4 0 1 I svært liten grad 2 3 4 5 6 I svært stor grad Øvrige bransjer Finans

Overvåking - mer utbredt i finanssektoren 32 Skjer noe av det følgende på din arbeidsplass? Finans % Øvrige bransjer % Elektronisk adgangskontroll 76 48 Elektronisk registering av tidsbruk 29 33 Elektronisk registrering av produktivitet 26 16 Overvåking av hvilke internettsider du bruker 13 11 Overvåking av telefonbruk 15 10 Overvåking av e-post 10 6 Kameraovervåking 29 17 Avlytting av telefonsamtaler 9 1 Annen overvåkning 4 4

Bonus og prestasjonslønn 33 Betydelig mer bruk av bonus og prestasjonslønn i finanssektoren enn i øvrige sektorer Andel som oppgir at avlønning er basert på en kombinasjon av fastlønn og prestasjoner: Finans: 35 % (N=103) Øvrige sektorer: 12 % (N=340) Både i finans og øvrige sektorer oppgir kun 1 % at lønnen utelukkende er bonus/prestasjonsbasert

Prestasjons-/bonusbasert lønn: i finanssektoren: 35 % mottar slik lønn, mot 12 % i øvrige sektorer 34 Prestasjons-/bonusbasert lønn: andelen ansatte totalt som mottar slik lønn og hvor mye den utgjør av total lønn? 12 11,3 10 8,6 8 6 6 4 2 0 4 3,5 3,5 2,5 2,2 1,7 1,2 0,7 0,2 1-2 % 3-5% 6-10% 11-20% 21-50% 51% og mer Øvrige bransjer Finans

Hvor stor andel av lønnen er prestasjonsbasert blant dem som mottar slik lønn? 35 Hvor stor andel av lønnen er basert på prestasjoner/bonus? 35 30 31 33 25 22 25 20 18 19 15 11 12 11 11 10 5 2 4 0 1-2 % 3-5% 6-10% 11-20% 21-50% 51% og mer Øvrige bransjer Finans

Finnes det sammenhenger mellom målstyring og andre faktorer? Er det mulig å peke på noen effekter av målstyring?

Hvor ofte må du arbeide overtid? Finans, n = 70 (N=298) Finans, n = 31 (N=296)

Hvor ofte må du arbeide overtid? Øvrige bransjer, n = 894 (N=2780) Øvrige bransjer, n = 333 (N=2780)

Hvor ofte opplever du at kravene på jobben går utover familielivet? Finans, n = 68 (N=295) Finans, n = 30 (N=295)

Hvor ofte opplever du at kravene på jobben går utover familielivet? Øvrige bransjer, n = 899 (N=2784) Øvrige bransjer, n = 357 (N=2784)

Finans, n=26 Hvor ofte opplever du at kravene på jobben går utover familielivet? Fordelt etter målstyring i Finans (N= 295) ikke målstyrt 35 39 23 4 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Aldri Sjelden Noen ganger Ofte Alltid Finans, n=74 I svært stor grad målstyrt 14 31 38 15 3 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Aldri Sjelden Noen ganger Ofte Alltid

Hvor ofte opplever du at kravene på jobben går utover familielivet? Fordelt etter målstyring i øvrige bransjer (N= 2790) Øvrige, n=827 Ikke målstyrt 20 36 34 9 1 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Aldri Sjelden Noen ganger Ofte Alltid Øvrige, n=193 i svært stor grad målstyrt 16 17 41 21 5 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Aldri Sjelden Noen ganger Ofte Alltid

Hvor ofte må du jobbe overtid - fordelt etter målstyring Finans, n = 27 (N=302) ikke målstyrt 7 33 37 22 0 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Aldri Sjelden Noen ganger Ofte Alltid i svært stor grad målstyrt 1 24 45 24 7 Aldri Sjelden Noen ganger Ofte Alltid 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Hvor ofte må ansatte jobbe overtid - fordelt etter målstyring Øvrige bransjer, n = 815 (N=2787) ikke målstyrt 9 36 40 14 2 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Aldri Sjelden Noen ganger Ofte Alltid Øvrige bransjer, n = 197(N=302) I svært stor grad målstyrt 16 17 42 21 5 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Aldri Sjelden Noen ganger Ofte Alltid

Uregistrert overtid for å nå målene 45 Jeg jobber overtid uten å registrere det for å nå målene satt for mitt arbeid Finans % Øvrige bransjer % 1. I svært liten grad 42 53 2. 14 12 3. 12 9 4. 12 10 5. 8 8 6. I svært stor grad 11 9

Jobber overtid uten å registrere det for å nå målene, etter grad av individuell målstyring (Prosenttall, n = 259 (Finans) og 2018 (Øvrige)) 40 31 25 24 20 15 14 12 12 14 16 18 18 20 17 0 0 I svært liten grad 2 3 4 5 6 I svært stor grad Øvrige Finans Lineær (Øvrige) Lineær (Finans)

Jo større grad av «målstyring», jo : Finans Øvrige mindre kan de selv bestemme arbeidstempo -0,2** -0,01 mindre kan de selv velge fremgangsmåter i arbeidet -0,2** -0,02 mindre kan de påvirke viktige beslutninger i eget arbeid -0,15** 0,04* mer vil kravene gå utover familielivet 0,14* 0,13** «MÅLSTYRING» henger sammen med variablene i tabellen. Det å tallfeste og måle resultater av den enkeltes arbeid ser ikke ut til å ha noen virkning på oppfatninger av ledelse, organisasjon, produktivitet eller andre sentrale forhold i virksomhetene, verken i Finans eller Øvrige bransjer. (korrelasjonsmål: Pearsons r : (-1 =< r >= +1, r = 0: ingen sammenheng) (Signifikans:: * = 0,05 nivå, ** = 0,000 nivå, uten stjerne = kan være tilfeldig )

Jo større innflytelse den enkelte har på målene som settes for eget arbeid, jo mer (korrelasjonsmål: Pearsons r : (-1 =< r >= +1) (Signifikans:**) Finans Øvrige fornøyd er de i jobben 0,32** 0,33** opplever de måten å måle arbeidet som rettferdig 0,47** 0,5** forstår de hvordan arbeidet måles og vurderes 0,35** 0,41** samsvarer mål og måloppnåelse med egen vurdering 0,48** 0,51** kan de selv bestemme sitt arbeidstempo 0,43** 0,39** kan de påvirke beslutninger som er viktige for arbeidet 0,58** 0,57** synes de arbeidet er utfordrende på en positiv måte 0,23** 0,3** er de fornøyd med mengden arbeid de får gjort 0,13** 0,1** Dette er STERKE positive sammenhenger: jo mer innflytelse den enkelte har på egne mål i arbeidet, jo bedre trivsel, aksept av styring og måling og opplevelse av egen produktivitet.

Jo større samsvar mellom mål/måloppnåelse og opplevelse av egen arbeidsinnsats, jo mer (korrelasjonsmål: Pearsons r : (-1 =< r >= +1) (Signifikans:**) Finans Øvrige tillit til at jeg er kompetent i jobben min fra ledere 0,45** 0,46** tillit til meg fra ledere 0,46** 0,48** stoler ledelsen på at jeg gjør så godt jeg kan 0,46** 0,45** samsvarer mål og måloppnåelse med egen vurdering 0,48** 0,51** innflytelse på eget arbeid 0,48** 0,51** tillit til at jeg bruker tiden min på jobb best mulig 0,46** 0,45** «Samsvar» betyr i praksis at ledelse og ansatte har en felles forståelse av situasjoner, hendelser og forhold. Undersøkelsen viser med det at dialog, medvirkning og medbestemmelse er sterke styringsmekanismer.

Jo bedre ledelsen er oppfattet («Jeg har gode ledere»), jo Finans Øvrige mer opptatt av hvordan ansatte har det på jobb 0,55** 0,57** mer legger de til rette for at ansatte kan gjøre god jobb 0,47** 0,60** mer legger ledelsen til rette for faglig utvikling 0,43** 0,45** samsvarer mål/måloppnåelse med ansattes vurdering 0,38** 0,32** mer innflytelse har ansatte på mål for eget arbeid 0,27** 0,32** mer kan ansatte påvirke mengden av eget arbeid 0,21** 0,26** Jo mer medvirkning og medbestemmelse for ansatte, jo mer positiv oppfattes arbeidsorganisasjon og ledelse

51 Sammenhenger: mulige effekter av 1. Å bli møtt med tillit fra ledelsen: + påvirkes positivt av dem som opplever den individuelle målstyringen rettferdig, har kontroll i arbeidssituasjonen, alder (jo eldre), og kjønn (kvinner) 2. Motivasjon: + påvirkes sterkest av: opplevd rettferdighet og kontroll i arbeidssituasjonen + påvirkes svakere av: alder, kjønn, inntekt (jo eldre, kvinne, høy inntekt) 0 målstyring har ingen effekt på motivasjon, unntatt: + når individuell målstyring blir brukt for å motivere 3. Kontroll over arbeidssituasjonen: + påvirkes av: utdanning og lederstilling - påvirkes negativt av individuell målstyring (svak, men signifikant effekt) 4. Opplevelse av mestring i jobben: ingen sig funn 5. Belastende krav på jobben: + påvirkes av individuell målstyring og overtid begge forhold øker opplevelsen av belastende krav i jobben individuell målstyring

Detaljer om metode og utvalg 52 Tilslutt har vi lagt inn 3 lysark fra TNS Gallup som viser mer detaljerte opplysninger om: Brutto- og nettoutvalg Utvalget etter alder, kjønn, utdanning og fylke Svarprosent Avvik Hovedpoengene er oppsummert på 2 lysark tidlig i presentasjonen

Tilleggsutvalg ansatte i finanssektoren etter fylker, avvik i prosentpoeng og svarprosent Bruttoutvalget 455 Nettooutvalget 200 Avvik Svar- Antall Prosent Antall Prosent br.utv. prosent 01 Østfold 19 4.2 01 Østfold 9 4.5 0.3 47.4 02 Akershus 98 21.5 02 Akershus 39 19.5-2.0 39.8 03 Oslo 101 22.2 03 Oslo 45 22.5 0.3 44.6 04 Hedmark 11 2.4 04 Hedmark 7 3.5 1.1 63.6 05 Oppland 7 1.5 05 Oppland 5 2.5 1.0 71.4 06 Buskerud 16 3.5 06 Buskerud 4 2.0-1.5 25.0 07 Vestfold 14 3.1 07 Vestfold 5 2.5-0.6 35.7 08 Telemark 12 2.6 08 Telemark 8 4.0 1.4 66.7 09 Aust-Agder 8 1.8 09 Aust-Agder 2 1.0-0.8 25.0 10 Vest-Agder 9 2.0 10 Vest-Agder 2 1.0-1.0 22.2 11 Rogaland 23 5.1 11 Rogaland 10 5.0-0.1 43.5 12 Hordaland 56 12.3 12 Hordaland 28 14.0 1.7 50.0 14 Sogn og Fjordane 3.7 14 Sogn og Fjordane 0 2.5 1.8 0.0 15 Møre og Romsdal 17 3.7 15 Møre og Romsdal 5-3.7 29.4 16 Sør-Trøndelag 30 6.6 16 Sør-Trøndelag 14 7.0 0.4 46.7 17 Nord-Trøndelag 6 1.3 17 Nord-Trøndelag 4 2.0 0.7 66.7 18 Nordland 13 2.9 18 Nordland 7 3.5 0.6 53.8 19 Troms 8 1.8 19 Troms 3 1.5-0.3 37.5 20 Finnmark 4.9 20 Finnmark 3 1.5 0.6 75.0 Total 455 100.0 Total 200 100.0 0.0 44.0 Politikk & samfunn Arbeidslivsbarometeret 2014 TNS 18.09. 2014 Roar Hind

Finansutvalget med tillegg (102 stk) fra hovedutvalget, avvik i hht SSB og bruttoutvalget (se kommentar under) Netto 200 + 102 fra hovedutvalget Avvik br. Data basert på tall fra % fordeling Avvik Avvik Antall Prosent finansutv. Fylk e 20-67år tot.nettoutv. bruttoutv. 01 Østfold 13 4.3 0.1 01 Østfold 5.5-1.2-1.3 02 Akershus 63 20.9-0.7 02 Akershus 11.1 9.8 10.5 03 Oslo 58 19.2-3.0 03 Oslo 13.6 5.6 8.6 04 Hedmark 12 4.0 1.6 04 Hedmark 3.7 0.3-1.3 05 Oppland 9 3.0 1.4 05 Oppland 3.6-0.6-2.1 06 Buskerud 8 2.6-0.9 06 Buskerud 5.3-2.7-1.8 07 Vestfold 7 2.3-0.8 07 Vestfold 4.7-2.3-1.6 08 Telemark 12 4.0 1.3 08 Telemark 3.3 0.7-0.7 09 Aust-Agder 6 2.0 0.2 09 Aust-Agder 2.2-0.2-0.4 10 Vest-Agder 5 1.7-0.3 10 Vest-Agder 3.4-1.8-1.4 11 Rogaland 17 5.3 0.2 11 Rogaland 9.0-3.7-3.9 12 Hordaland 38 12.6 0.3 12 Hordaland 9.9 2.7 2.4 14 Sogn og Fjordane 1.3-0.3 14 Sogn og Fjordane 2.0-1.7-1.4 15 Møre og Romsdal 9 3.0-0.8 15 Møre og Romsdal 5.0-2.0-1.2 16 Sør-Trøndelag 22 7.3 0.7 16 Sør-Trøndelag 6.1 1.2 0.5 17 Nord-Trøndelag 4 1.3 0.0 17 Nord-Trøndelag 2.5-1.2-1.2 18 Nordland 8 2.6-0.2 18 Nordland 4.6-1.9-1.7 19 Troms 7 2.3 0.6 19 Troms 3.2-0.9-1.4 20 Finnmark 3 1.0 0.1 20 Finnmark 1.5-0.5-0.6 Total 302 100.0 0.0 Totalt 100.0 0.0 0.0 Kommentar: Andelen som jobber i finanssektoren er trolig langt høyere i Oslo og Akershus enn i landet ellers, som kan forklare at både bruttoutvalg og nettoutvalg er større i disse fylkene enn befolkningsstatistikken ellers skulle tilsi Politikk & samfunn Arbeidslivsbarometeret 2014 TNS 18.09. 2014 Roar Hind

Finansutvalget etter alder, kjønn og utdanning, avvik i hht bruttoutvalget, svarprosent med de 200 Bruttoutvalget Nettoutvalget 200 + 102* Avvik Nettoutvalget 200 ** Alder Antall Prosent Antall Prosent br.utv. Alder Antall Prosent 15-29 år 40 8.8 18 6.0-2.8 15-29 år 10 5.0-3.8 25.0 30-39 83 18.2 46 15.2-3.0 30-39 32 16.0-2.2 38.6 40-59 260 57.1 195 64.6 7.4 40-59 129 64.5 7.4 49.6 60+ 72 15.8 43 14.2-1.6 60+ 29 14.5-1.3 40.3 Total 455 100.0 302 100.0 0.0 Total 200 100.0 0.0 44.0 Avvik br.utv. Svarprosent Bruttoutvalget Nettoutvalget Avvik Nettoutvalget 200 Avvik Svar- Kjønn Antall Prosent Antall Prosent br.utv. Kjønn Antall Prosent br.utv. prosent Mann 245 53.8 143 47.4-6.5 Mann 103 51.5-2.3 42.0 Kvinne 210 46.2 159 52.6 6.5 Kvinne 97 48.5 2.3 46.2 Total 455 100.0 302 100.0 0.0 Total 200 100.0 0.0 44.0 Bruttoutvalget Nettoutvalget Avvik Nettoutvalget 200 Utdanning*** Antall Prosent Antall Prosent br.utv. Antall Prosent Grunnskoleutdanning (10-årig grunnskole, 7-årig folkeskole eller lignende) 6 1.3 6 2.0 0.7 Grunnskoleutdanning (10-årig grunnskole, 7-årig folkeskole eller lignende) Videregående utdanning (Allmennfag, yrkesskole eller annet) Fagutdanning/yrkesutdanning/f agbrev/videregående yrkesfaglig Universitets- /høgskoleutdanning med inntil 4 års varighet Universitets- /høgskoleutdanning med mer enn 4 års varighet 76 16.7 60 19.9 3.2 45 9.9 34 11.3 1.4 243 53.4 149 49.3-4.1 85 18.7 53 17.5-1.1 Videregående utdanning (Allmennfag, yrkesskole eller annet) Fagutdanning/yrkesutdanning/ fagbrev/videregående yrkesfaglig utdanning Universitets- /høgskoleutdanning med inntil 4 års varighet Universitets- /høgskoleutdanning med mer enn 4 års varighet 4 2.0 0.7 66.7 35 17.5 0.8 46.1 17 8.5-1.4 37.8 108 54.0 0.6 44.4 36 18.0-0.7 42.4 Total 455 100.0 302 100.0 0.0 Total 200 100.0 0.0 44.0 **Svarprosent beregnes fra de *102 stk med fionansbakrunn er hentet fra Hovedutvalget 200, ikke de 302. ***Utdanning: Ikke alle som er registrert med bakgrunn fra finanssektoren har høy utdanning, naturlig nok. Avvik br.utv. Svarprosent Politikk & samfunn Arbeidslivsbarometeret 2014 TNS 18.09. 2014 Roar Hind