GASSISKE STUDENTER I EUROPA

GASSISKE STUDENTER I EUROPA a Y KARL DAN. ANTHONISEN Det forste en hvilken som helst observater mi legge merke ti1 ved mange av de franske gymnas og universiteter i dag, er det relativt store antall farget ungdom fra alle hjorner av la France d'outremer. Den som kan gjore en sammenlikning med irene fer og like etter siste storkrig, vil hurtig kunne konstatere den enorme utvikling som er skjedd pi dette omride bare i lepet av de siste 10 ir. For krigen var studenter fra koloniomridene naermest et saersyn i Frankrike, mens dorene i dag - p.g.a. de politiske omveltninger etter krigen - er slbtt opp pi vid vegg mellom de gamle besittelser der ute og moderlandenefi Europa. Resultatet er en stadig stigende strem av lierelysten farget ungdom ti1 de europeiske lzreseter. Bare for Madagaskars vedkommende - som denne artikkelen kommer ti1 B dreie seg om - regnet en i 1950 ca. 300 studenter i Frankrike, mens en i 1958 allerede nidde langt over 1000. Det viser tydelig tendensen blant dette enye folk,). En noytral tilskuer vil utelukkende glede seg over denne nye tingenes tilstand. Det er jo noe imponerende, ja rett og slett fascinerende og epokedannende ved denne stadig flytende strom av unge fra amisjonslandenex. Det er klart for enhver at det jo for en stor del er nettopp disse som skal bygge opp morgendagens selvstendige stater der ute hvor de horer hjemme. Sett i denne sammenheng mi enhver utvikling pi det sosiale og intellektuelle plan hilses med glede. Men den som i noen grad har hatt anledning ti1 i studere de forhold og den bakgrnnn denne fargete ungdom kommer fra, og likedan de forhold og det miljo de meter i Europa (i dette tilfelle Frankrike), vil midt i gleden kjenne seg urolig og ti1 det

ytterste spent pi hvordan det hele vil lwpe av for den enkelte av dem. De siste 10 irs historie viser tydelig nok den dramatikk og intense spenning de fleste av dem mi gjennomleve sb i si daglig - og rned de forskjelligste utfall. Sett i strengt misjonsstrategisk sammenheng skulle en dog ha lov ti1 i tro at dette nye fenomen vel markerer noe av en epoke i utviklingen - all spenning og uro ti1 tross. Arsaken ti1 denne plutselige tilstrwmning av gassisk ungdom ti1 franske skoler og universitet~r skulle ligge noksi klart i dagen. Det henger jo neye sammen rned den nasjonale reisning i det gassiske folk etter krigen og den derav nwdtvungne omlegging av hele den gamle franske kolonipolitikk. Den politiske og sosiale selvhevdelse som i dag er det tydeligste trekk i gassisk liv og rwrelse, har fort rned seg at ungdommen har viknet for sin egenverdi og oppdaget at for i kunne spille en rolle i fremtidens gassiske samfunn mi de ha faglig utdannelse - mer enn den hjemlandet har kunnet by dem inntil i dag. Dette gjelder i fwrste rekke byungdommen som jo stir begivenhetene atskillig nermere enn ungdommen utover landet. Ved siden av og parallelt rned den rent politisk-sosiale kjempeutvikling de senere ir, mi vi imidlertid ogsi regne rned en annen irsak som vel er like viktig, nemlig det vesterlandske sivilisasjonsmwnster som ni for alvor har satt preg pi alt og alle i byer og sentra utover landet, ja pi mange miter langt ut i utkantene. Det har for manges vedkommende totalt forandret bide mentalitet, levesett og livsanskuelse - og ikke alltid i positiv retning. Parallelt rned den latente mistro og delvis forakt for den hvite mann, gir ogsi her den forunderlige trang hos ungdommen ti1 i etterlikne ham, gjwre som han, leve som han, kle seg som han. Resultatet blir ofte de underligste abastardtyper,, som uten den nwdvendige bakgrunn og tilstrekkelig grnnnlag plutselig kaster seg ut i noe totalt nytt hvis konsekvenser de enni ikke wyner. Men nettopp her ligger noe av nwkkelen ti1 forstielsen av hele problemkomplekset omkring den fargete ungdom

i dag: utviklingen har - iaufall for Madagaskars vedkommende - vrert for hurtig, for brutal likesom. De har ikke hatt anledning ti1 i utvikle seg langsomt og harmonisk fremover mot den kulturform de i dag er satt inn i sorn fremmede. De befinner seg plutselig midt oppe i det, og m & finne sin vei og sin plass. Samtidig er de pi mange miter selv klar over at den vesentligste del av skylden ligger i selve den gamle kolonipolitikk som ikke ga dem sjanser ti1 denne utviklingen. Her finnes f. eks. hverken heyskoler eller universiteter pi eya. Presset av den alminnelige utvikling ute i verden har Fraukrike mittet ipne derene som fer var stengt, og her ser da gasserungdommen sin store sjanse og sin vei. Dermed har vi alts& den stadig stigende strgm mot Europa av skoleungdom fra ir ti1 ir. De som reiser ti Frankrike for i hente seg laerdom, kan i alt vesentlig samles i to grupper: de sorn reiser med stipendium fra den gassisk-franske stat (noen fi ogsi med stipendium fra den kirkesammenslutning eller enkeltmenighet de tilherer), og si de mange sorn reiser pi eget og familiens initiativ. Uoffisielle kilder kan fortelle at ustipendiatene, utgjer omtrent 25 % av det samlede antall. Stipendiesystemet er i de senere ir utvidet ganske kraftig, og det er ikke smisummer som irlig legges ut ti1 dette. Inntil ni har de fleste astipendiaterx i regelen vert engasjementsbundet ti1 administrasjonen og har oppnidd stipendium p& dette grunnlag. Deres studium i Frankrike skal altsi tjene ti1 & kvalifisere dem ti1 i bli funksjonaerer i siviladministrasjonen, i rettsvesenet, i helsevesenet og i undervisningen. Det er tegn som tyder pi at den nivrerende gassisk--franske administrasjon vil ipne enda flere muligheter ad denne vei. Men si finnes der altsi en betydelig mengde sorn reiser pi egen, dvs. pi familiens kostnad. Her skjuler seg et problem. Det finnes nemlig pi Madagaskar mange rikfolk sorn faktisk har rid ti1 i sende barna sine ti1 Europa, og sorn gjer det. Det er imidlertid et spersmil om det ikke er blitt noe av en mote-

sak dette i ha barn i can-dafys (Europa), et slags snobberi hos enkelte, en indikator pi ens sosiale posisjon. Det er iallfall faretruende nir en harer om det stadig stigende antall 15-16- iringer av begge kjann som sendes ti1 pensjonatskoler og andre institusjoner med internat i Frankrike. De er jo pi ingen mite modne nok ti i mate det milja og de inntrykk Europa vil by dem. Disse helt unge er jo ikke engang kommet sa langt at de kan forberede sin baccalaurbat, men begynner si langt nede som i classe de 36me og 2he (forberedelsesklasser ti1 gymnaset). Denne undervisning helt fram ti1 og med artium kan de fi her ute, men ti1 deres forsvar mi dog sies at her hersker en katastrofal mange1 pi plass ved de fa hayere skoler som finnes. De fleste av Europa-farerne finnes i aldersgruppen 18 ir og oppover ti1 langt ut i 20-Arene. Uregelmessig skolegaug og mange1 pi succ6s ved eksamener her ute gjar at de ofte blir svsert ~tilirskomne, far de fir avsluttet sine studier. Dette skaper ogsi et problem, sserlig for dem som har stiftet familie og har kone og barn i hjemlandet. Flere enn Bn familietragedie er skjedd av denne grunn. Kjannsmoralen stir jo etter vire mil heller ikke si hayt i dette folket og skaper ofte like store vansker for den ugifte student nir studiene trekker ut i irevis. Problemet ablandet ekteskapw har allerede meldt seg, og det gjar ikke saken bedre at den som laser sitt personlige problem pi denne miten, dammes aller hardest av sine egne. Gasserne ser helst pi dette som en degradasjon. For ikke i tale om de illegitime studenterforbindelser farget-hvit. Sserlig er jo de fargete piker i faresonen her. Nir det gjelder studentene (som altsi har artium bak seg), si finner vi dem vesentlig konsentrert omkring universitetene i Paris, Montpellier, Aix-en-Province, Toulouse og noen fi i Strassbourg og i Bordeaux. De fleste - ca. 500 - finner vi i Paris. En legger med iuteresse merke ti1 de fakulteter som trekker de fleste ti1 seg, nemlig medisinen og jussen. I parentes bemerket er det disse to yrker her ute som gir best akonomisk utbytte etter endt studium. Men vi finuer ogsi endel ved de 34

naturvitenskapelige og fiiologiske fakulteter. For pikenes vedkommende trekker farmasien ganske mange, samt hoyere sykepleierske- og jordmorutdannelse. Og si har vi ti1 slutt en liten gruppe teologer. En av vire kjente gassere svarte pi sporsmq1 om hvorfor s& f i sokte ti1 det teologiske studium i Europa: anqr en reiser ti1 Europa, er det for i xmitady fahalalana ambonys (soke lserdom, kunnskap pq hoyere plan), mens det prestene trenger er afahamasinana, (hellighet, fromhet) x. Meningen var vel den at dette kunne de skaffe seg i sitt hjemland! Bak dette resonnement ligger sikkert en anelse av at teologi ikke er vitenskap, men altsi fromhet! For ovrig legger en merke ti1 hvor f% det er som soker faglig utdannelse pi det praktiske omride. Dette er symptomatisk. Hindens arbeid stir ikke hoyt i kurs blant den xevoluertex ungdom, dessverre. Og det er Q frykte for at dette kan f% skjebnesvangre konsekvenser i fremtiden. GQr vi si videre og kaster et blikk pi alt det nye som meter dem n%r de har Europas jord under sine fotter, si har en opplegg ti1 mange og lange artikler. Bare enkelte hovedtrekk kan berores her. De kommer alle sammen fra et abundet miljon, med faste regler og med et sterkt autoritsert system foreldre-barn. Ungdommen er fra gammelt av vant~ ti1 i leve i og domiueres av slektens vilje i ett og alt. Ja, de har vel strengt tatt ingen xstatusx som enkeltindivider, men eksisterer bare i og med slekten, foreldrene. Dessuten er de ogsi vant ti1 & rnitte anse seg selv som underlegne overfor den hvite rase, og baerer her i seg et latent spenuingsforhold og et synlig kompleks som hemmer. I Frankrike er de plutselig langt borte fra autoriteten og kontrollen og den bydende slektsvilje. De er frie, ukontrollerte, ubundue av former og regler. En ytterst farlig situasjon! Sserlig for en ungdom uten den nvdvendige bakgrunn ti1 i kunne domme og vurdere i et miljo hvor bide det vonde og det gode kappes om % f% dem under sin inuflytelse. 35

Her mi dessuten skytes inn den viktige bemerkning at de aller fleste av dem kommer fra kristne hjem her ute, hvor f. eks. kirkegang har vsert en regelmessig sedvane for foreldre og barn. Det er altsi for sterstedelen en kristen ungdom vi stir overfor. (Uten kristendommen hadde det vel for evrig neppe vert noen gassiske studenter i Europa.) Det stir imidlertid ikke ti1 i skjule at dette med regelmessig kirkegang i Frankrike er blitt et bedrevelig kapitel for mange. For det ferste er det vanskelig for dem & finne seg ti1 rette i en fransk menighet, og for det annet er det jo ingen som kan kontrollere dem. Dessuten er det jo si mye annet - og mer spennende og imponerende - som lokker pi dem fra alle gatehjerner. Og si er vi midt oppe i selve dramatikken: kampen om den fargete ungdoms sjel! Mange av dem sliter med tarvelige hybelforhold (universitetene sikrer hybler bare ti1 et mindretall, serlig astipendiatene,), vanskelige leseforhold p. g. a. overfylte lesesaler, pengemangel (kronisk for mange da de har vanskelig for i bruke sine penger rett i et sti lokkende milje) og mange1 pi den indelig-moralske stette de s i sirt trenger. Alt dette har lett for i drive dem pi avveier. Ikke de groveste nettopp, men slikt som i det lange lop forandre hele deres karakter og innstilling. De gassisk-protestantiske kirker har nylig sendt en gassisk prest ti1 Frankrike og opprettet en slags studentpreststilling for ham. Han har en kjempeoppgave, men rekker jo ikke mer enn en brekdel av det aller nedvendigste, si spredt som hans (<menighetslemmero befinner seg. Gassislre gudstjenester arrangeres regelmessig rundt om i studentbyene, men mange uteblir. De har jo sin nyervervede frihet! Formaning nytter lite i en slik situasjon. Si mi de heller lokkes ti1 smi, hyggelige privatsammenkomster med riskoking pi gassisk vis, sang og prat. Det er vesentlig pi denne miten at de kan hjelpe hverandre innbyrdes, og szrlig i de mindre studentsentra har dette avverget mye vondt. De franske menigheter gjer ogsi en stor innsats nettopp her. Milet for menighetene er i trekke de fargete studenter ti1 seg

som faste menighetslemmer for derved bedre i kunne vere den indelig-moralske stotte for dem, og for i kunne gi dem innblikk i fransk kristendomsform og kirkeliv - det vaere seg protestantisk eller katolsk. Men all aktivitet ti1 tross st&r det fremdeles ikke ti1 B skjule at faren for en alminnelig utglidning nok er det mest brennende problem for den gassiske nngdom i Europa. En spesiell omtale b ~r gis den rent politiske pivirkning den fargete ungdom utsettes for under Europa-oppholdet. Den gassiske nngdom som i dag reiser ti1 Frankrike, er ikke ukjent med politikk i og for seg, selv om de ngdvendigvis enni er nskolert pi dette omride. Meget fi av dem tilherer vel noe bestemt politisk parti eller linje, iallfall ikke i begynnelsen. Det politiske partisystem er av ganske ny dato pi Madagaskar. Men en ting har de fleste felles: de vil Madagaskars uavhengighet, for enhver pris! Ethvert parti, enhver politisk retning som taler om navhengighet og selvstyre for de gamle koloniomrider, hoster rike frnkter blant gasserne. Hva kommunismen angl, si har sikkert meget fi av de gassiske stndenter en markert kommunistisk overbevisning, men i sin kamp for uavhengighet ser nok mange en betydelig hjelp fra denne retning. Og kommunistene nytter situasjonen pi mange vis. Det er f. eks. etter hvert blitt klart at en god del gassere hvert ir beseker Moskva og ostblokklandene. En har undret seg over hvordan slikt kan skje, men forklaringen er enkel nok. Den vanskeligste tid for de fargete studenter i Europa er ferietiden. Hvor skal de gjore av seg? Penger har de lite av, men mer enn nok av reiselyst. Nir de si midt oppe i et slikt dilemma fir seg forelagt brosjyrer for si godt som gratis stndentreiser ti1 f. eks. ungdomsfestivaler og kongresser i @st-europa, si skal en ha mer enn sterk rygg ti1 i si nei takk. Saerlig nir propagandaen for reisene vesentlig er fort i turistregi og lokker ti1 i laere andre folk og land i kjenne, - noe som jo er en prisverdig ting enten det heter @st eller vest. Et annet knri~st faktnm er at den gassiske studentgrup- 37

pen i Frankrike - al'association des Etudiants Malgaches,) - stir tilsluttet den kommunistinspirerte (<Association internationale des Etudiants,, mens den franske studentorganisasjon aunion national des Etudiants de France)) har brutt rned den. Av denne grunn mi en regne rned at de gassiske studenter ogsi der har visse lettelser ved reiser @stover. Riktignok er ikke alle gasserne medlemmer av nevnte gassiske studentgruppe, saerlig ikke ustipendiatene, som ved et slikt skritt sikkert ville sette seg selv i vansker overfor de bevilgende myndigheter. Ingen g%r klar av de politiske brytninger, og alle tvinges mer eller mindre av omstendighetene ti1 i ta standpunkt, om enn ikke alltid si markert og avgjort. Propagandaen i studentkretser er svaert intens og bruker mange metoder som er vanskelig i avslnre i fnrste omgang. Hvor vidt f. eks. kommunismen feirer direkte og synlige triumfer i storre milestokk, er vanskelig i ha noen mening om i dag, men indirekte synes den iallfall i vaere opinionsdannende hos mange. Endelig mi vi kaste et blikk pi disse unge nir de etter endt studium og skolegang vender tilbake ti1 hjemlandet for i gi aktivt inn i samfunnslivet rned de nye forutsetninger ti1 innsats de har fitt etter Frankrike-oppholdet. Her m% en vaere ytterst forsiktig rned % generalisere. Mennesketypene og graden av kunnskapstilegnelse og tilpasningssmidighet er jo s% forskjellig. Det er hevet over tvil at denne <nye>) ungdom tross alle vansker og brytninger vil komme ti1 i bety et stort aktivum i fremtidens gassiske samfunnsliv. Ja, de betyr jo allerede meget. Men iugen kan heller unngi B legge merke ti1 den store forandring som er skjedd rned mange av dem nir det gjelder selve mentaliteten og livsforselen. Det er muligens ikke si underlig at nettopp disse har vansker rned i finne seg ti1 rette igjen i det miljo de forlot f0r studiene i Europa tok til. De kommer jo tilbake rned en helt ny livsanskuelse og storre krav ti1 levestandard og alminnelige adferdsformer. Den nye tilpasningen i hjemlandet betyr faktisk for mange en degradasjon, et tilbakeskritt - og dette for- 38

virrer. Det blir likesom si smitt og usselt dette med Madagaskar, de feler seg allerede pi mange vis heyt hevet over xprimitivitetenz (pi tross av utviklingen i de senere ir) i sammenlikning med de nye vaner de har m&ttet tilegne seg. Samtidig omfattes de unektelig av en viss respekt fra den alminne- lige manns side, og dette tjener nok ogsi som n~ering for deres felelse av sosial og intellektuell overlegenhet. En kan lett merke dette f. eks. i manges forhold ti1 kirken n&r de kommer tilbake. Lange samtaler med flere av dem har gjort det klart hvor vanskelig nettopp dette er. For det ferste har vi de tragiske tilfelle der slendrian med kirkegangen under Frankrike-oppholdet ferer ti1 at de overhodet ikke viser seg i det Guds hus de fer herte hjemme i. For dem har Europa-turen fert ti1 personlig seksualisering og tap av troen. Eller ai beste fall), ti1 den indifferente kristentype vi kjenner si godt, den som gir plass ti1 s& mye at selve kjernen ritner bort. Blant slike er det svaert alminnelig tone & more seg f. eks. pi bekostning av gasserpresten hvis forkynnelse og horisont visstnok herer hjemme pi et langt alaverew plan enn det hvor disse unge mener i befinne seg. Ti1 deres forsvar (og ti1 vir skam) skal bare dette anferes: det er det kristne Europa som har vaert deres laeremester! Et annet fenomen er den tydelige tilstremning ti1 den franske menighet, saerlig i hovedstaden, hvor gudstjenesten forrettes pi fransk av fransk prest og i reformert regi. Denne mer eller mindre regelmessige deltakelse i den franske menighet tyder pi at mange - som ensker i leve i kirken - ikke lenger kjenner seg tilfredsstillet i den gassiske menighet hvor de fer herte hjemme. Istedenfor i gi inn i den for % tilfere den nytt blod, seker en del ut av den, ti1 stor skade for den gassiske kirke som helhet. La oss stanse her. De enkeltmomenter som er trukket frem, skulle vaere nok ti1 med all tydelighet B vise nok et tornefullt kapitel av de aunge folksw kamp for & finne seg selv og sin vei.