Del 2 inneholder beskrivelse av hovedfaget og emnebeskrivelsene for hvert enkelt emne i hovedfaget.

Forord Dette dokumentet er studieplan for fagskolestudiet Eksperimentell formgivning med plantemateriale. Dokumentet er delt inn i to deler og inneholder informasjon om studiet samt emnebeskrivelser for hvert av emnene. Del 1 tar blant annet for seg informasjon om studiets mål, innhold, opptakskrav, pedagogisk plattform, undervisningsmetoder og vurderingsformer, og andre elementer som er felles for emnene. Del 2 inneholder beskrivelse av hovedfaget og emnebeskrivelsene for hvert enkelt emne i hovedfaget. Læreplanene omhandler: - Formål med emnet - Emnekode - Omfang - Innhold - Emne- og målbeskrivelser Endringslogg Dato Endringsbeskrivelse Produsent Versjon 28.03.2014 Godkjent versjon lagt inn i mal Anne Stine Solberg 0.10.0 NOKUT godkjente Vea som tilbyder av studier innen grønne fagområder våren 2012. Dermed kan Vea opprette og revidere studier uten at studiene direkte godkjennes av NOKUT. Studiet er godkjent i NOKUT pr. 21.12.11 Studiet er godkjent av Lånekassen. Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Moelv, 28.03.2014 Side 2 av 22

Innhold Forord... 2 Del 1 fellesfaglig informasjon... 4 INNLEDNING... 4 MÅL FOR STUDIET... 4 OPPTAKSKRAV... 5 TITTEL... 6 LITTERATUR OG TEKNISK HJELPEMIDDEL... 6 ORGANISERING OG ARBEIDSFORMER... 6 INNHOLD I STUDIET... 7 VURDERINGS- OG EKSAMENSORDNINGEN... 9 Ved vurderingen legges følgende til grunn:... 9 Vurdering og eksamen i de enkelte emner i fagplanen... 9 Karakterskala... 10 Del 2 - fagbeskrivelser og læreplaner... 11 PRESENTASJON AV HOVEDFAGET... 11 FAGLIG EKSPERIMENTERING... 11 PRESENTASJON AV EMNENE... 13 IDÉ- OG KONSEPTUTVIKLING... 13 PLANTEKJENNSKAP OG ANVENDT BOTANIKK... 15 KOMMUNIKASJON/FORMIDLING... 17 UTSTILLINGSTEKNIKKER/ROM... 19 PROSJEKTORGANISERING OG LEDELSE... 21 Side 3 av 22

Del 1 fellesfaglig informasjon Innledning Fagskolestudiet Eksperimentell formgivning med plantemateriale er en internasjonal yrkesrettet videreutdanning med fokus på plantemateriale og dets estetiske og tekniske muligheter. Studiet bygger videre på kompetansen hos yrkesutøveren innen estetiske fag tilsvarende fagbrev. Kompetansekravet kan erstattes av tilsvarende realkompetanse. Innholdet i hovedfaget og emneområdene i studiet er spisset mot praktisk utøvelse og arbeidsledelse, en fagkompetanse som er relevant for yrkesutøvelse på et høyere nivå. Studiet har en bred målgruppe: Det er aktuelt for blomsterdekoratører som ønsker å bli kjent med plantematerialer på en ny måte og få mer kunnskap om plantematerialets egenskaper og muligheter. Studiet er også for andre yrkesutøvere (håndverker, designere, kunstnere) og pedagoger innen design og håndverk som ønsker kompetanse på eksperimentering med plantemateriale sett i sammenheng med egen yrkesutøvelse. Utvisking av eksisterende faglige disipliner i blomsterdekoratørfaget er et gjennomgående tema for blomsterdekoratørene. I tillegg handler det for alle målgruppene å bli kjent med plantematerialenes muligheter, og kombinere det med egen yrkesutøvelse. Målet er å skape et spennende og mangfoldig læringsmiljø, hvor det å dele erfaringer og inspirere hverandre er sentralt. Mål for studiet Målet med studiet er å videreutdanne ulike håndverkere, designere og estetikere innenfor eksperimentering med plantemateriale. Hovedfokuset er å abstrahere og arbeide eksperimentelt/utforskende med plantemateriale i kombinasjon med andre materialer, tekniske hjelpemidler fra ulike håndverk for å ekspandere faglige grenser og skape nye uttrykksformer innen eget fagfelt. På Eksperimentell formgivning med plantemateriale får du videreutviklet deg som yrkesutøver/håndverker/kunstner gjennom å: Ta del i et internasjonalt læringsmiljø, med et internasjonalt perspektiv på håndverk, verktøy, hjelpemidler, design osv. Jobbe kreativt med plantematerialer Eksperimentere med plantematerialer i kombinasjon med andre materialer Få mer kunnskap om naturens muligheter Få ny kunnskap om plantematerialer og dets egenskaper Bruke plantemateriale som virkemiddel for å skape opplevelser Eksperimentere med teknikker og hjelpemidler knyttet opp mot plantemateriale Se nye faglige utviklingsmuligheter og kombinasjoner Få nye faglige erfaringer som kan brukes i opplæringssammenheng eller som utøver av eget fag Utvikle ulike typer konsepter knyttet opp mot plantemateriale Jobbe sammen med yrkesutøvere fra andre kulturer og håndverkstradisjoner Delta og lede kreative prosjekter Side 4 av 22

Etter fullført studium kan du: Eksperimentere med plantematerialer på en bevisst og selvstendig måte knyttet opp mot eget håndverk/egen yrkesutøvelse Knytte plantemateriale opp mot andre materialer Bruke plantematerialer i nye sammenhenger, på nye måter Utvikle konsepter hvor blant annet plantematerialer er involvert Jobbe i kreative og eksperimentelle prosesser på en strukturert og reflektert måte Forberede deg til konkurranser (NM, DM, internasjonale konkurranser) på en strukturert og reflektert måte Være inspirator/demonstratør for andre blomsterdekoratører, formgivere eller håndverkere generelt Starte konsulentvirksomhet innen faglig utvikling for blomsterdekoratører Lede kreative prosjekter Studiets målgruppe Studiet retter seg mot flere yrkesgrupper og fagmiljøer: Håndverkere Designere Kunstnere Interiørarkitekter Blomsterdekoratører Lærere/opplæringsansvarlige innen design og håndverksfag Stylister Dekoratører Andre håndverkere og esteter som ønsker mer kunnskap om plantemateriale, og det å eksperimentere med plantemateriale for å utvikle seg selv og sitt eget håndverk/fag Opptakskrav Fagskoleutdanningen bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse jf. fagskolelovens 1. I tillegg må søkerne ha basiskunnskaper i engelsk. Opptakskravet til Eksperimentell formgivning med plantemateriale er: 1. Fullført og bestått videregående opplæring (jf. fagskolelovens 1, 2. ledd) innenfor designog håndverksfag, med Fagbrev i de fagene det er relevant. eller 2. Realkompetanse tilsvarende pkt. 1. Søkere som ønsker realkompetansevurdering må ta kontakt med fagskolen for veiledning. Side 5 av 22

Særbestemmelse/betinget opptak Fagskolen kan ta opp studenter med betingelser, dersom det foreligger dokumentasjon på at søkeren vil fullføre og dokumentere opptakskriteriene før studiestart/eksamensoppmelding. Det vises for øvrig til fagskolens reglement for fagskolestudenter kapittel 2, som er å finne på fagskolens hjemmesider. Tittel Etter fullført studium oppnår man tittelen Fagtekniker Eksperimentell Formgivning. Tittelen beskriver en spesialisering innenfor eksperimentell formgivning, med plantematerialer i ulike kombinasjoner og sammenhenger for å skape opplevelser ved hjelp av konkrete produkter og bruk av rom. Fagteknikeren har også kompetanse innenfor ledelse av kreative prosjekter. Litteratur og teknisk hjelpemiddel Lærebøker er kun ett av flere hjelpemidler for kunnskapstilegnelse. Det er fagplanenes mål og hovedmomenter som danner utgangspunktet for studentenes læring, og lærebøkene må betraktes som hjelpemiddel og inspirasjonskilde. Her vil det være opp til studenten, med bakgrunn i tidligere erfaring, å velge hensiktsmessig litteratur. Faglærere og bibliotekar er behjelpelige med å finne velegnet litteratur i bøker, tidsskrifter, på internett, samt gjennom biblioteksdatabaser. Opplæring i søk i biblioteksdatabaser vil bli gitt. Eventuell bokliste vil bli fremlagt studentene ved skolestart hvert år. Dette for å kvalitetssikre at listene til enhver tid er oppdatert. Studentene må ha tilgang til egen bærbar pc med trådløs internettilkobling og digitalt kamera. Organisering og arbeidsformer Eksperimentell formgivning med plantemateriale er en fleksibel yrkesrettet utdanning som er mulig å kombinere med jobb. Studiet tilbys som et samlingsbasert studium over ett år, med 8 10 samlinger med en varighet på 1 2 uker. Det legges opp til egenstudier mellom samlinger hvor studenten kan fordype seg og forske i eget profesjonsfelt knyttet opp mot plantemateriale. Dette arbeidet dokumenteres på elektronisk læringsplattform (It s learning) i innleveringer, presentasjoner, teknikkutprøvinger, produkter og lignende. Læringsplattformen brukes også for å sikre kontinuiteten i studiet, med dialog mellom student og lærer. Studenten gis en rekke impulser på fagsamlingene, hvor kunnskap formidles og deles i dialog med medstudenter, faglig veileder, faglærere og ekstern spisskompetanse. Studiet har et sterkt fokus på praktisk faglig eksperimentering, hvor kreativt skapende arbeid med botanisk materiale blir satt inn i ulike sammenhenger. Ulike temaer introduseres, bearbeides og avsluttes med ulike kombinasjoner av utstilling, presentasjon og dokumentasjon. Studiet inneholder klare arbeidskrav som må gjennomføres for å bestå og få kompetansebevis og tittel. Side 6 av 22

Temaene er tilpasset og organisert ut fra sesongene og forankret i et samspill mellom Vea og de ulike bransjene studentene representerer. Naturens rytme er også en viktig faktor temaene baseres på. Det kan bli noe kveldsundervisning og arrangert ekskursjoner og inspirasjonssekvenser i helgene mellom samlingene som har varighet over en uke. Samlingene vil hovedsakelig legges opp som workshops, med inspirerende impulser, erfaringsdeling og praktisk skapende arbeid som rød tråd. Delaktigheten skal søkes ved at studentene oppfordres til å være aktive på og mellom samlingene, i gruppe og individuelt. Fleksible arbeidsmetoder og undervisningsformer er viktig for at studiet på best mulig måte kan imøtekomme bransjenes krav til forandring. Ved proaktiv handling kvalitetssikres det at studentene får den nyeste og mest oppdaterte fagkunnskapen innen de ulike fagområdene. Det forutsettes at studenten er forberedt til undervisning, samt følger oppgaver og prosjekter. Studiet avsluttes med en tverrfaglig mappeeksamen. Dokumentasjon av hele studieprosessen er derfor viktig, fordi studenten skal velge ut deler fra prosessen til videre bearbeiding og utvikling i sin mappeeksamen. Dette blir utvalgsmappen som hele mappeeksamenen bygger på. Mappen skal være lesbar for sensor og vise studentens læringsprogresjon. Mappeeksamen innebærer tverrfaglighet og presentasjon av prosess. Den vil ha hovedvekt på hovedfaget faglig eksperimentering. Mer informasjon om mappeeksamen gis av faglærere og avdelingsleder ved oppstart av studiet. Studiet er basert på temaer med klare arbeidskrav variert med tanke på form og innhold. Dette for å sikre en allsidighet i måten å dokumentere og presentere konsepter på. Arbeidskravene vil også sikre at studenten benytter tiden mellom samlingen til egen fordypning og at erfaringsdelingen blant studentene blir sterke og inspirerende bidrag på samlingene. Innhold i studiet Eksperimentell formgivning med plantemateriale tilsvarer et halvt års heltidsstudium, det vil si 1067 timer fordelt på 400 undervisningstimer og 667 studentarbeidstimer (egen fordypning). Studiet er samlingsbasert med nettstøtte mellom samlingene. Det gis store muligheter for personlige valg i forbindelse med prosjekter innen fagområdet. Faget Faglig eksperimentering er selve basen i studiet og inneholder ulike emner som skal gir inspirasjon og faglig input. Hovedfag Faglig eksperimentering er hovedfaget i studiet og har flest timer. Faget har en praktisk forankring hvor kunnskap om og eksperimentering med plantemateriale har hovedfokus. Inspirasjon fra plantematerialer gir grunnlag for materialutprøvinger. Emner Emnene i Eksperimentell formgivning med plantemateriale er det faglige krydderet. Gjennom emnene opparbeides ny kunnskap og inspirasjon, og nye perspektiver på plantematerialer, det å skape opplevelser gjennom plantematerialer og arbeide sammen med andre. Emnene integreres i stor grad i hovedfaget for å belyse den faglige eksperimenteringen. Tabellen under (Tabell 1) gir en oversikt over faget og de enkelte emnene og deres omfang basert på undervisningstid og forventet total innsats fra studentene. Dette er det totale Side 7 av 22

timetallet studenten skal ha av undervisning i emnet. Ulike metoder vil benyttes for å oppnå ønsket effekt og utbytte i emnene. Egen fordypning er den tiden studenten bruker ut over undervisning. Både undervisningstiden og egen fordypning er oppgitt med 45-minutters timer. Beskrivelse av de enkelte emnet er gitt under emnebeskrivelser (studieplanens del 2). Totalt Faglig eksperimentering FE 400 667 1067 30 Emner i hovedfaget Hovedfag Fagkode Undervisningstimer Studentarbeidstimer Fagskolepoeng Emnekode Undervisingstimer Studentarbeidstimer Totalt Fagskolepoeng Faglig eksperimentering FE 200 320 520 Inngår i hovedfaget Idé- og konseptutvikling IK 60 100 160 Inngår i hovedfaget Plantekjennskap og anvendt botanikk Utstillingsteknikk/bruk av rom Prosjektorganisering og ledelse Kommunikasjon/ formidling P 40 70 110 Inngår i hovedfaget U 40 70 110 Inngår i hovedfaget PL 40 70 110 Inngår i hovedfaget K 20 30 50 Inngår i hovedfaget Tabell 1. Oversikt over fag og emnekode med tilhørende fag og emner, undervisningstimer og egeninnsats i studiet Eksperimentell formgivning med plantemateriale. Som tabellen over viser, er Faglig eksperimentering hovedfaget og vil derfor gjennomsyre hele studiet. Emnene vil være hensiktsmessig å gjennomføre i blokker med tanke på fordypning. Det legges stor vekt på integrering og yrkesrelevans. Side 8 av 22

Vurderings- og eksamensordningen Formålet med vurdering er å sikre en høy standard i opplæringen. Vurdering innebærer at resultatet av opplæringen vurderes mot grad av måloppnåelse i lys av de mål som er formulert i fagplanen. Vurderingen vil ha ulike formål, bl.a.: Veilede studenten ut i fra grad av måloppnåelse og forbedringspotensial Motivere og videreutvikle studenten Motivere veilederen til kontinuerlig å vurdere sin undervisningspraksis Informere samfunnet, arbeidslivet og høyere utdanningsinstitusjoner om hvilken kompetanse studenten har oppnådd Ved vurderingen legges følgende til grunn: Målene for opplæringen slik de er fastsatt i denne studieplanen, både de overordnede målene under punkt 3 og målene i læreplanene under del 2, danner utgangspunkt for vurderingen. I prosjekter/temaoppgaver vil målene for opplæring være synonymt med arbeidskrav Vurderingen av studentenes arbeid skal vise i hvilken grad de har nådd målene i læreplanen Til slutt skal studentens helhetlige kompetanse vurderes, slik den er beskrevet i studieplanens overordnede mål Vurdering og eksamen i de enkelte emner i fagplanen På alle arbeidskravene 1 vil studenten få faglig vurdering underveis (formativ vurdering), og til slutt (summativ vurdering). Alle arbeidskrav vil få den summative vurderingen bestått/ikke bestått. Liste over de ulike arbeidskravene gis ut ved skolestart. Oversikten vil vise hva studenten skal levere, til hvem, i hvilket format og til hvilken tid. I tillegg til vurderingen nevnt ovenfor, skal studenten også få en skriftlig tilbakemelding på alle ferdigstilte arbeidskrav med tilbakemelding på hva som var bra og hva som kan forbedres. Alle temaer/arbeidskrav må bestås for å gå opp til mappeeksamen. Studiet avsluttes med mappeeksamen. Mappeeksamen er en eksamensform som både illustrerer læringsprosess og resultat. Studenten dokumenterer og presenterer egen progresjon gjennom studieforløpet med utgangspunkt i tidligere arbeider i en utvalgsmappe. Praktisk arbeid, sammen med dokumentasjon, refleksjon og muntlig eksaminering, vil belyse studentens progresjon i læreprosessen. Hovedfaget og emnene skal være representert i mappeeksamen. Ved mappeeksamen gis en sluttkarakter som speiler studentens kompetanse i Eksperimentell formgivning med plantemateriale. 1 Med arbeidskrav menes i denne sammenhengen krav til leveranser og innleveringer av ulik art. Det kan være verbale eller visuelle dokumentasjoner, produkter, utstillinger, presentasjoner, tekniske utprøvinger og lignende. Side 9 av 22

Sensur Studentene skal sikres objektiv vurdering av deres kunnskaper og ferdigheter. Rektor er ansvarlig for at det oppnevnes ekstern sensor ut fra faglige og pedagogiske kriterier. Intern sensor er til enhver tid de aktuelle faglærere innen hvert emne. Ekstern og interne sensorer skal sensurere utvalgsmappen (del 1), dokumentasjonen (del 2) og produkt/-er, utstillinger, presentasjoner osv. Ved eventuelle klager henvises til Veas retningslinjer for behandling av klager. Karakterskala Det brukes bokstavkarakterer. Til grunn for karakterfastsetting vises til generelle, kvalitative beskrivelser fastsatt av Universitets- og høyskolerådet 6. august 2004. Symbol Betegnelse Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C D E F God Nokså god Tilstrekkelig Ikke bestått Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. Side 10 av 22

Del 2 - fagbeskrivelser og læreplaner Presentasjon av hovedfaget FAGLIG EKSPERIMENTERING Faglig eksperimentering er hovedfaget i studiet og inneholder alt fra kreative metoder til skapende arbeid med ulike teknikker og materialer. Studenten vil bli kjent med ulike plantematerialer og teknikker og bruke disse til å skape produkter og opplevelser. Faglig eksperimentering knyttes opp mot ulike temaer og sammenhenger for å gi studentene en viss bredde i bruk av plantemateriale. Samtidig gir hovedfaget faglig eksperimentering mulighet for fordypning i eget fag knyttet opp mot plantemateriale, som en spissing av egen kompetanse. Fagkode: Omfang: Kvalifikasjoner etter endt studium: FE 320 studentarbeidstimer 200 undervisningstimer 30 fagskolepoeng Generell kompetanse Gi en helhetlig kompetanse i eksperimentering med plantemateriale Kombinere materialer, teknikker og verktøy og skape nye kombinasjoner Kunne utviske eksisterende faglige disipliner og utvikle nye Skal kunne utvikle og forvalte håndverkskulturen innen eget fag i kombinasjon med Eksperimentell formgivning med plantemateriale Kunnskap Utvikle kunnskap om bruken av plantemateriale i kombinasjon med eget fag Skal kunne skape opplevelser med plantematerialer Skal kunne lage produkter basert på plantematerialer eller bruke plantemateriale i kombinasjon med andre materialer Ferdigheter Se teknikk, verktøy og redskaper i kombinasjon med plantemateriale Kunne bruke plantemateriale hensiktsmessig, i kombinasjon med eget fag/håndverk Side 11 av 22

Innhold i FAGLIG EKSPERIMENTERING Tema FE-1. Studenten skal kunne forvalte og utvikle håndverkskulturen innen eget fag. FE-2. Studenten skal eksperimentere og anvende materialer fra andre håndverksfag i kombinasjon med plantematerialer. FE-3. Studenten skal kunne eksperimentere og opparbeide seg kunnskap til å velge ut og benytte de best egnede materialene i en gitt situasjon. FE-4. Studenten skal kunne bruke egnede redskaper i produktutviklingen, se sammenhengen mellom valg av teknikker, redskaper og materialer, opp mot ønsket uttrykk. FE-5. Studenten skal kjenne til ulike kreative disipliner og kunne eksperimentere med plantemateriale i tilknytning til disse. Emne- og målbeskrivelser Sette faget i et historisk perspektiv og se eget arbeid og yrkesrolle i lys av dette Bidra til videreutviklingen av håndverkskulturen innen fagene Utvikle og utviske eksisterende faglige disipliner Eksperimentere med ulike materialer og teknikker Kjenne til tilstøtende fagområder som kan integreres i eget fag Kartlegge aktuelle materialer, verktøy, teknikker og redskaper fra andre håndverksfag, kunne eksperimentere med disse og se nye muligheter innen eget fag Anvende nye materialer, verktøy, teknikker og redskaper på en hensiktsmessig måte Dokumentere og presentere sine funn Studenten skal Få erfaring i praktisk anvendelse av ulike materialer og teknikker Gis kjennskap til aktuelle og hensiktsmessige modellmaterialer samt bearbeiding av disse Tilegne seg en grunnleggende forståelse for materialet Kunne utarbeide nye produkter, som er relevante til faget og tiden, som oppfyller krav til kvalitet, funksjon, holdbarhet og estetikk Kjenne til ulike redskaper, utstyr og hjelpemidler innenfor fagområdene Anvende denne kunnskapen for å utvikle nye redskaper, utstyr og hjelpemidler Tenke miljøvennlig og se mulighetene til å resirkulere materialer og produkter Kjenne til ulike kreative disipliner i andre design og håndverksfag Kreative disipliner i eget fag og bruke disse som grunnlag for faglig eksperimentering med plantemateriale Side 12 av 22

Presentasjon av emnene IDÉ- OG KONSEPTUTVIKLING Idé- og konseptutvikling tar for seg kreativitet og hvordan man kan arbeide i prosessen fra idé til produkt med blant annet plantematerialer. Fantasi og nye faglige vinklinger, både teknisk og komposisjonsmessig, er virkemidler som blir brukt i emnet for å utvikle nye ideer. Utvikling av ulike konsepter og konsepttyper er også sentralt i emnet. Spørsmålet Hva er et konsept? ses på i ulike perspektiver, blant annet historisk og relatert til ulike kunstretninger. Emnet vil åpne opp for nye ideer og bidra til faglig nytenkning. Studenten får mulighet til å se eget fag i et nytt lys, sette det inn i nye sammenhenger. Emnet idé- og konseptutvikling vil gi kompetanse på utvikling av ideer og konsepter relatert til plantematerialer. Utviklingen settes i ulike sammenhenger, fra kunst til kommersielt virke. Emnet er nært knyttet opp mot hovedfaget faglig eksperimentering, hvor de kreative vinklingene i idé- og konseptutviklingen bidrar til variasjon i det praktiske skapende arbeidet med plantematerialer. Studentene vil få mulighet til å utvikle egne konsepter de kan bygge videre på i en forretningsidé. Emnekode: Omfang: Kvalifikasjoner etter endt studium: IK 100 studentarbeidstimer 60 undervisningstimer Inngår i hovedfagets 30 studiepoeng Generell kompetanse Opparbeide kompetanse på utvikling av ideer og konsepter relatert til plantematerialer og det å skape opplevelser Å utvikle ulike konsepter sammen med andre og individuelt Sikre videre utvikling i tilknytning til eget fag/håndverk/yrke for å svare på markedets behov og krav til nytenkning Kunnskap Ha kjennskap til ulike konsepter relatert til kunst eller mer kommersielt virke og bruke det som inspirasjon for faglig eksperimentering Kunne formidle ideer og konsepter Ferdigheter Kunne arbeide praktisk i ulike workshops for faglig oppdatering og inspirasjon Side 13 av 22

Innhold i IDÉ- OG KONSEPTUTVIKLING Tema IK-1. arbeide fra idé til produkt som en del av en formgivningsprosess. IK-2. bruke egnede metoder og redskaper i idé- og konseptutviklingen. IK-3. innhente og bruke inspirasjon på hensiktsmessig måte. IK-4. Studenten skal ha kjennskap til samtidens kunst- og design. IK-5. utvikle ulike konsepter. Emne- og målbeskrivelser Arbeide kreativt i en formgivningsprosess, både individuelt og i samarbeid med andre Foreta valg underveis i prosessen, og begrunne valgene ut i fra ønsket uttrykk og sammenheng/dimensjonering Eksperimentere med ulike materialer, redskaper, uttrykk og teknikker underveis i formgivningsprosessen Dokumentere og presentere formgivningsprosessen Anvende visualisering for å forstå og forklare motivets karakter og kommunisere med samarbeidspartnere Visualisere egne ideer og inntrykk som del av en formgivningsprosess Studenten skal Kjenne til ulike redskaper, utstyr og hjelpemidler innenfor fagområdene Se sammenhengen mellom valg av teknikker, redskaper og materialer opp mot ønsket uttrykk Tenke miljøvennlig og se mulighetene til å resirkulere materialer og produkter Innhente inspirasjon fra ulike kilder Bruke inspirasjonen i prosessen Omarbeide inntrykk til eget uttrykk Studenten skal Ha kjennskap til de mest sentrale formuttrykkene i nyere kunst og design relatert til konsept-tenkning Kunne bruke formalbegreper for å analysere Kunne anvende analysen som grunnlag for eget arbeid Utvikle konsepter Side 14 av 22

PLANTEKJENNSKAP OG ANVENDT BOTANIKK Faglig eksperimentering med plantemateriale krever også kunnskap om naturen og planter. Studentene vil ha ulik faglig bakgrunn, noen med grønn bakgrunn og noen uten. Emnet plantekjennskap og anvendt botanikk vil gi en praktisk og teoretisk innføring i plantematerialer satt i en sammenheng. I egen fordypning vil studenten kunne fordype seg i planter innenfor eget interessefelt og lese seg opp på botanikk. Plantekjennskap og anvendt botanikk vil hovedsakelig ta for seg planter i nærmiljøet og ulike biotoper der. Kunnskap om høsting, varebehandling og oppbevaring er også sentralt. Emnet vil gi en innføring i kunnskap om de mest sentrale og interessante plantene sett sammenheng med eksperimentering. I tillegg vil det bli fokus på anvendt botanikk (holdbarhet, plantenes egenskaper og oppbygging, systematikk) og det å foreta litteratursøk for å finne informasjon om et plantemateriale. Fagkode: Omfang: P 70 studentarbeidstimer 40 undervisningstimer Inngår i hovedfagets 30 studiepoeng Kvalifikasjoner etter endt studium: Generell kompetanse Bli mer bevisst på naturens uttrykksmåter, stemninger og årstider, for å kunne bruke den til inspirasjon og grunnlag for eget arbeid Bli bevisst på hva skog, mark og fjellområder kan bidra med av materialer, se nye bruksområder og kombinasjoner Vise respekt for naturen og forvalte dens ressurser på en miljøvennlig og lovlydig måte Kunnskap Sikre videre utvikling av studentens kunnskap om biologi for å kunne arbeide med plantemateriale innovativt i en større sammenheng Oppdatere seg på plantekjennskap, kunne gjenkjenne et antall planter Ferdigheter Kunne foreta litteratursøk Kunne foreta riktig innhøsting og varebehandling Side 15 av 22

Innhold i PLANTEKJENNSKAP OG ANVENDT BOTANIKK Tema P-1. Studenten skal vise respekt for naturen og forvalte dens ressurser på en miljøvennlig måte P-2. oppdatere seg på plantekjennskap, kunne gjenkjenne et antall planter og kunne foreta litteratursøk P-3. Studenten skal ha kunnskap om plantebiologi og se den i sammenheng med eksperimentering med plantemateriale P-4. Studenten skal, gjennom naturstudier, bli bevisst på hva skog, mark og fjellområder kan bidra med av materialer og se nye bruksområder og kombinasjoner Emne- og målbeskrivelser Studenten skal Kunne ferdes i naturen på en mest mulig skånsom måte Kunne utnytte naturens egenproduserte materialer Kunne høste og oppbevare materialer hensiktsmessig Vite egnet innhøstingstid for å unngå å skade vekstene Kjenne til holdbarheten på ulike naturmaterialer Kjenne til lovverket som beskytter naturen og forvaltningen av denne Gjenkjenne et antall planter Foreta litteratursøk og finne informasjon om plantene Studenten skal Kunne beskrive planters vekstmåte, form, farge, duft eller særegenheter Foreta hensiktsmessig varebehandling Studenten skal Bli kjent med naturen og noen av naturens ulike biotoper Beskrive stemninger og variasjonen i årstidene Bruke sine funn i inspirasjon og som grunnlag for eget arbeid Side 16 av 22

KOMMUNIKASJON/FORMIDLING Beskrivelse av emnet En håndverker/kunstner kommuniserer på ulike måter innenfor sin tradisjonelle yrkesutøvelse. For å videreutvikle seg som formidler innenfor et estetisk fag, er det viktig med en bevisstgjøring og mer kunnskap om kommunikasjon og formidling for å finne nye måter og mer utradisjonelle veier å kommunisere gjennom. Emnet Kommunikasjon/formidling tar for seg ulike måter å kommunisere på, virkemidler i kommunikasjonen, kunnskap om kommunikasjon (bruk av kroppen, kommunikasjon gjennom kunst (konseptkunst), kommunikasjon gjennom reklame, formale virkemidler i kommunikasjon, bruk av farger osv. Fagkode: Omfang: Kvalifikasjoner etter endt studium: K 30 studentarbeidstimer 20 undervisningstimer Inngår i hovedfagets 30 fagskolepoeng Generell kompetanse Opparbeide seg kompetanse på det å kommunisere/formidle på en hensiktsmessig og bevisst måte Kunnskap Opparbeide seg kunnskap om kommunikasjon og ulike måter å kommunisere på Utvikle kunnskap om ulike virkemidler til bruk i kommunikasjonen Kunne formidle og skape opplevelser hvor konsepter og plantematerialer er involvert på en eller annen måte Ferdigheter Kunne kommunisere på en hensiktsmessig og bevisst måte for å formidle et budskap Bruke kroppsspråk og mimikk hensiktsmessig og bevisst for å formidle et budskap Side 17 av 22

Innhold i KOMMUNIKASJON/FORMIDLING Tema K-1. Studenten skal ha kunnskap om kommunikasjon og ulike måter å kommunisere på K-2. bruke hensiktsmessige virkemidler for å oppnå ønsket uttrykk i kommunikasjonen /formidlingen av ideer og kreative prosesser, K-3. kommunisere/formidle ved hjelp av ulike virkemidler på en bevisst måte K-4. Studentene skal kunne kommunisere med andre fagfolk i en kreativ prosess og under happenings K-5. bruke plantemateriale på en bevisst måte i kommunikasjonen K-6. presentere idéutvikling, arbeidsprosess og ferdig produkt på en egnet måte og kunne evaluere og reflektere Emne- og målbeskrivelser Bruke kroppsspråk på hensiktsmessig måte Bruke verbale virkemidler i kommunikasjonen Anvende tegnefaget for å kunne utvikle, planlegge og visualisere ideer og forslag til løsninger Dokumentere faglige resultater, både muntlig, skriftlig og visuelt på en best mulig måte Utarbeide stemningsplansjer ( moodboards ) og modeller for å kommunisere ideer og konsepter Bruke ulike materialer og verktøy i utarbeidelsen bruke egnet teknologi for å visualisere/kommunisere ideer og konsepter på en hensiktsmessig måte Formidle ideer til andre og kommunisere om ideer og abstrakte tanker med andre på en klar måte Formidle følelser og stemninger ved hjelp av ulike virkemidler Bruke formalestetiske virkemidler i kommunikasjonen Samarbeide med relevante fagfolk innen opplevelsesindustrien. F. eks regissører, lysmestere, scenografer osv. Bruke plantemateriale på en bevisst måte for å kommunisere ideer, stemninger Bruke plantematerialer for å skape opplevelser Presentere ideer og produkter, både verbalt, visuelt og materielt Tilpasse presentasjonen til ønsket uttrykk ut i fra sammenheng Arbeide kreativt og målbevisst i presentasjonssammenheng Reflektere over prosessen fra idé til produkt og bruke erfaringene/kunnskapen i videre arbeid Side 18 av 22

UTSTILLINGSTEKNIKKER/ROM Beskrivelse av emnet Utstillingsteknikker/rom er et emne som handler om hvordan opplevelsene presenteres og skapes i rom, ute og inne. Studentene blir bevisst ulike virkemidler som kan forsterke og skape disse opplevelsene, som lyssetting, farger og komposisjon brukt i rom. Emnet fokuserer på det å prøve ut og eksperimentere med ulike eksponeringsvirkemidler og type rom, og finne nye måter å eksponere produkter på og skape totale opplevelser rundt et produkt eller også uten et konkret produkt, at opplevelsen i seg selv er produktet. Fagkode: Omfang: U 70 studentarbeidstimer 40 undervisningstimer Inngår i hovedfagets 30 fagskolepoeng Kvalifikasjoner etter endt studium: Generell kompetanse Kunne skape opplevelser på en bevisst måte tilknyttet eksperimentering med plantemateriale Kunnskap Ha kunnskap om ulike virkemidler som skal til for å skape opplevelsene Ha kunnskap om rom sett i et historisk og arkitektonisk perspektiv Skal kunne utnytte rommet, og de elementene som finnes i rommet, for best mulig presentere installasjonen eller skape opplevelsen Ferdigheter Kunne bruke formalestetiske virkemidler i et rom Kunne skape et rom, inne eller ute, for å forsterke et produkt/en følelse/en stemning Side 19 av 22

Innhold i UTSTILLINGSTEKNIKKER/ROM Tema U-1. utnytte rom på en bevisst måte, og kunne bruke virkemidler til for å best mulig presentere installasjoner eller skape opplevelser. U-2. eksperimentere med utstillingsteknikker. U-3. skape opplevelser i rom, ute og inne. Emne- og målbeskrivelser Skape helhetlige, estetiske og/eller særegne opplevelser Benytte seg av form-, farge- og materiallære i eksponeringen/presentasjoner/utstillinger Ulike lyssettingsmuligheter og benytte seg av best egnede metode Bruke farge på lys bevisst for å få fram ønsket stemning Lyssette rom og installasjoner Kjenne til lysets påvirkning på plantemateriale Kunne ta hensyn til rommets stemning, planløsning, interiør og bevegelsesmønster Benytte data fra analysene, enten det er en historisk, en formal eller en klimatisk analyse, under montering og plassering av dekor Eksperimentere med ulike utstillingsteknikker og virkemidler for å skape opplevelser Skape opplevelser i innerom Skape opplevelser i uterom Side 20 av 22

PROSJEKTORGANISERING OG LEDELSE Beskrivelse av emnet Eksperimentell formgivning med plantemateriale handler om kreative prosesser og prosjekter. Emnet prosjektorganisering/ledelse vil gi studentene kunnskap om organisering av prosjekter, logistikk, det å planlegge en kreativ prosess for å få mer forutsigbarhet. Et godt samarbeid med andre krever kunnskap om relasjoner og det å kommunisere. Særlig er det viktig i en kreativ prosess, hvor det er mye følelser og uforutsigbarhet (ingen fasit) inne i bildet. Emnet har også noe pedagogikk i seg, som knyttes sammen med det å lede. Fagkode: Omfang: PL 70 studentarbeidstimer 40 undervisningstimer Inngår i hovedfagets 30 fagskolepoeng Kvalifikasjoner etter endt studium: Generell kompetanse Opparbeide seg en helhetlig kompetanse på kreative prosesser, organisering og ledelse av disse Kunne motivere og inspirere andre i en kreativ prosess som leder og som samarbeidspartner Kunnskap Ha kunnskap om prosjektorganisering og ledelse av kreative prosesser og hvilke utfordringer de ulike partene har i en slik prosess Kunne samarbeide med andre Skal kunne organisere og planlegge en kreativ prosess og utarbeide fremdriftsplaner hensiktsmessige i forhold til logistikk, økonomi og årstid Ferdigheter Kunne praktisk gjennomføre prosjekter sammen med andre Kunne lede kreative prosjekter og foreta nødvendige valg underveis på egenhånd og i samarbeid med andre Side 21 av 22

Innhold i PROSJEKTORGANISERING OG LEDELSE Tema PL-1. organisere og planlegge en kreativ prosess og utarbeide fremdriftsplaner hensiktsmessige i forhold til prosjektenes egenart og rammer. PL-2. samarbeide med andre i kreative prosjekter. PL-3. planlegge, gjennomføre og evaluere opplevelser/utstillinger/demon strasjoner i samarbeid med andre i relasjon til eksperimentering med plantemateriale. PL-4. lede andre, inspirere og motivere andre, håndtere konflikter. Emne- og målbeskrivelser Organisere og planlegge en kreativ prosess ved hjelp av ulike metoder, for å sikre forutsigbarhet men også variasjon Utarbeide konkrete og klare fremdriftsplaner, gjennomtenkte og hensiktsmessige i forhold til prosjektets egenart og rammer (logistikk, økonomi, årstider osv) Bruke pedagogisk modell og andre relevante verktøy i arbeidet Samarbeide med andre i kreative prosjekter Formidle tanker, ideer og konkrete planer tilknyttet den kreative prosessen til samarbeidspartnere og prosjektmedarbeidere Forholde seg til andre yrkesgrupper i et kreativt prosjekt på en profesjonell måte Planlegge, gjennomføre og evaluere opplevelser av ulik art Planlegge, gjennomføre og evaluere utstillinger i ute og innerom Planlegge, gjennomføre og evaluere demonstrasjoner Lede andre i kreative prosesser/prosjekter og bidra til at alle får frem det beste frem mot målet Inspirere og motivere andre som leder og dra veksler på de andres kompetanse Kjenne metoder for å håndtere konflikter på en pedagogisk og rettferdig måte Side 22 av 22