Informasjon til PwCs klienter Nr 4, feb 2014 Mentor Ajour Aksjelovenes regler for utdeling etter endringer 24. januar 2014 samt regnskapsføring av nye utbytteformer Aksjelovgivningen ble endret på flere områder med virkning fra 1. juli 2013, herunder reglene for utdeling. I denne utgaven av Mentor Ajour gir vi en oppsummering av reglene for utdeling slik de foreligger etter justeringen i januar. Fremstillingen gjelder både for aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper med mindre noe annet er angitt. Vi redegjør også for hvordan nye utbytteformer skal regnskapsføres etter god regnskapsskikk.
Utbyttereglene Utbyttereglene for både aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper ble med virkning fra 1. juli 2013 endret, slik at det i større grad er selskapets reelle kapitalsituasjon som setter grensen for adgang til å dele ut utbytte. Også etter de nye reglene skal det foretas en teknisk beregning for å fastsette de ytre rammene for utdeling. Samtidig må det legges større vekt på en skjønnsmessig vurdering av kravet til forsvarlig egenkapital og likviditet for å avgjøre størrelsen på utbyttet. Mens man ved tidligere regler tok utgangspunkt i annen egenkapital tar man ved beregning av utbytterammen i gjeldende lovgivning utgangspunkt i netto eiendeler i selskapets sist godkjente balanse for de fleste selskaper eiendeler og gjeld per 31.12. Balanseposter som tidligere skulle trekkes fra ved beregning av utbyttegrunnlag (balanseført goodwill, utsatt skattefordel og FoU) skal ikke lenger trekkes fra i den tekniske beregningen av utbyttegrunnlaget. Det at selskapet har slike eiendeler i balansen vil etter de nye reglene i stedet komme inn ved vurderingen av forsvarlig egenkapital og likviditet. For lån som krever fri egenkapital vil eventuell nedbetaling etter balansedagen kunne hensyntas ved beregningen. Dette gjelder derimot ikke for salg av egne aksjer. Det gjelder ikke lenger noen 10 % grense for utdeling av utbytte. Tidligere var det slik at man måtte følge reglene om kapitalnedsettelse dersom egenkapitalen etter utdelingen kom under 10 % av balansesummen. Etter de nye reglene pålegges styret og ledelsen et ansvar for å vurdere hvorvidt utdelingen til aksjeeierne er i samsvar med kravet til forsvarlig egenkapital og likviditet også i disse tilfellene. Dersom kravet anses oppfylt vil man kunne dele ut utbytte på vanlig måte uten kreditorvarsel. Siden endringen i utbyttereglene sommeren 2013 har det vært en uklarhet knyttet til at lovteksten viser til den registrerte aksjekapital på beslutningstidspunktet for utbyttet. Etter ordlyden ville således en kapitalnedsettelse med utdeling til aksjonærene medføre at den reduserte aksjekapitalen ikke samtidig skulle hensynta reduksjonen i eiendelssiden med utdelingsbeløpet. Ved endring/opprydding i lovtekst vedtatt 24. januar 2014 er det uttrykkelig regulert at det i beregningen for etterfølgende utbytteutdelinger også skal hensyntas den reduserte eiendelsiden fra kapitalnedsettelsen. Derimot har man ikke endret på situasjonen hvor selskapet etter årsskiftet foretar en kapitalforhøyelse før en utbytteutdeling. En slik kapitalforhøyelse vil redusere utbyttegrunnlaget da økningen på eiendelssiden ved kapitalforhøyelsen ikke kan hensyntas. Konsekvensen er da at hver krone i økt aksjekapital reduserer utbyttegrunnlaget tilsvarende. Departementet er oppmerksom på problemstillingen og angir at selskapet i slike tilfeller må gå veien om en mellombalanse som hensyntar kapitalforhøyelsen som har skjedd i inneværende år. Dette mener vi vil gi utfordringer særlig for børsnoterte selskaper med spredt eierskap. Utbytteformer etter lovendringen Etter lovendringen er det tre ulike former for utbytte; ordinært utbytte, tilleggsutbytte og ekstraordinært utbytte. Utbytte som deles ut basert på siste års balanse og som besluttes utdelt på ordinær generalforsamling betegnes som ordinært utbytte. Eneste endring sammenlignet med tidligere, er rammen for utbyttet. Tilleggsutbytte er utdeling basert på sist godkjente årsregnskap, men hvor vedtaket om utdeling skjer etter at årsregnskapet er vedtatt i ordinær generalforsamling (tidligere betegnet som ekstraordinært utbytte). Tilleggsutbytte kan vedtas frem til fastsettelse av neste årsregnskap. Dermed unngår man tidligere uheldige innlåsningseffekter i perioden fra 1. januar og frem til nytt årsregnskap er vedtatt. Grunnlaget for utdeling er det samme som for ordinært utbytte, men forhold oppstått etter at regnskapet ble vedtatt kan forhindre utdeling på grunn av aksjelovens forsvarlighetskrav. Etter de nye reglene kan styret få fullmakt fra generalforsamlingen til å vedta tilleggsutbytte. Tredje typen utbytte er ekstraordinært utbytte som kan utdeles på grunnlag av en mellombalanse og derved vil inkludere resultat opparbeidet i perioden mellom balansedato for årsregnskapet og dato for mellombalansen. Slik utdeling kan skje når som helst i året så fremt man i henhold til revidert mellombalanse ligger innenfor utbytterammen og tilfredsstiller aksjelovens forsvarlighetskrav. Mellombalansen skal revideres og dette kravet gjelder uavhengig av om selskapet har en valgt revisor eller ikke. Løsningen med ekstraordinært utbytte åpner eksempelvis for utdelinger i situasjoner hvor selskapet har solgt et betydelig anleggsmiddel og ønsker å dele ut utbytte uten å vente til årsregnskapet er fastsatt. Overkurs Overkurs er ikke lenger bundet egenkapital. Overkurs inngår derved i utbyttegrunnlaget, og man trenger ikke lenger å gå veien om kreditorvarsel ved kapitalnedsettelse.
Aksjekapitalnedsettelse Ettersom overkurs ikke lenger er bundet egenkapital, vil det kun være aksjekapitalen som nedsettes. Ved kapitalnedsettelse må selskapet etter nedsettelsen har tilbake netto eiendeler som gir dekning for selskapets aksjekapital og øvrig bundet egenkapital etter aksjeloven 12-2 annet ledd. Beregningen skal foretas på grunnlag av balansen i selskapets sist godkjente årsregnskap. På samme måte som for utbytte er det likevel slik at det er den registrerte aksjekapitalen på beslutningstidspunktet som skal legges til grunn. Bundet egenkapital vil være den registrerte aksjekapitalen på nedsettelsestidspunktet og eventuelle bundne fond etter vedtekter og lov. De balanseposter som foreslås fjernet i den formelle beregningen for utdeling av utbytte gjelder også for kapitalnedsettelser. På den annen side må krav til forsvarlig egenkapital og likviditet også vurderes i disse tilfellene, på samme måte som ved utdeling av utbytte. Revisor skal som tidligere bekrefte at dekningskravet er oppfylt, og kravet gjelder uavhengig av om selskapet har revisor eller ikke. Kapitalnedsettelser kan på samme måte som tilleggsutbytte baseres på sist fastsatte årsregnskap frem til nytt årsregnskap er vedtatt på ordinær generalforsamling. Ved endringer som kom i januar 2014 ble det vedtatt at selskapet også ved nedsettelse av aksjekapital til dekning av udekket tap kan bruke sist godkjente årsregnskap. Erverv av egne aksjer Den tidligere grensen for erverv av egne aksjer på 10 % av pålydende aksjekapital er opphevet for aksjeselskaper. Grensen vil imidlertid fortsatt gjelde for allmennaksjeselskaper. For aksjeselskaper aksjekapitalen etter fradrag for egne aksjer den minimumsgrensen for aksjekapital på NOK 30 000. Videre må vederlaget for aksjene være innenfor rammen av de midler selskapet kan benytte til utdeling av utbytte. Perioden for fullmakt fra generalforsamlingen til at styret kan erverve egne aksjer er utvidet til 2 år. Kreditt- og sikkerhetsstillelse Et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap kan som utgangspunkt bare gi kreditt eller stille sikkerhet til fordel for aksjeeier eller aksjeeiers nærstående innenfor rammen av de midler selskapet kan benytte til utdeling av utbytte, og det skal stilles betryggende sikkerhet for kravet på tilbakebetaling eller tilbakesøking. Forbudet gjelder også for kreditt eller sikkerhetsstillelse til fordel for en aksje- eller andelseier i annet selskap i samme konsern eller noen av dennes nærstående. Forbudet gjelder imidlertid ikke for kreditt med vanlig løpetid i forbindelse med forretningsavtaler eller for kreditt eller sikkerhetsstillelse til fordel for morselskapet eller annet selskap i samme konsern. Ved vurderingen av hva som var et konsern i unntaket nevnt ovenfor, måtte man tidligere se hen til aksjeloven 1-3 og 1-4. Det vil si at et morselskap som utgangspunkt må være et norsk aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, men etter 1-4 annet ledd annet punktum kan morselskapet også være utenlandsk selskap hjemmehørende i et land som er part i EØSavtalen, forutsatt at selskapet er undergitt lovgivning som tilsvarer eller er strengere enn reglene i aksjeloven 8-7 til 8-9. Bestemmelsen medførte en utfordring i forhold til å vurdere hvorvidt et lands lovgivning var tilsvarende eller strengere enn de norske reglene for kreditt- og sikkerhetsstillelse. Ved lovendringen 1. juli 2013 ble det i tillegg gjort unntak for kreditt eller sikkerhet til fordel for en juridisk person som har bestemmende innflytelse over selskapet, eller til fordel for datterselskap av en slik juridisk person, forutsatt at kreditten eller sikkerhetsstillelsen skal tjene foretaksgruppens økonomiske interesser. Tidligere var det svært begrensede muligheter for å låne midler eller stille sikkerhet til fordel for utenlandske morselskap og andre utenlandske konsernselskaper uten å gå veien om tilstrekkelig fri egenkapital og tilfredsstillende sikkerhet etter de alminnelige regler selv om det var tale om et konsern. Det er vedtatt en betydelig oppmykning ved at det nå er anledning til å yte kreditt/sikkerhetstillelse til utenlandsk morselskap og søsterselskap uavhengig av nasjonalitet. Det er imidlertid en forutsetning at kreditten mv. brukes i foretaksgruppens virksomhet og ikke tilfaller eierne bak foretaksgruppen. Styret i det norske selskapet har ansvaret for at dette kravet overholdes. Konsernspiss etter denne bestemmelsen kan nå være en privatrettslig juridisk person så fremt konserndefinisjonen i aksjeloven er oppfylt. Dermed utvides kretsen fra aksjeselskaper og boligbyggelag fra tidligere. Ved ny kreditt/sikkerhetsstillelse kan man basere dette på en mellombalanse som er fullt ut revidert på tidspunktet for kredittytelsen, på samme måte som man kan dele ut utbytte basert på revidert mellombalanse.
Regnskapsføring av nye utbytteformer (God regnskapsskikk) Norsk Regnskapsstiftelse (NRS) har endret NRS 3 Hendelser etter balansedagen og NRS 8 GRS for små foretak slik at de nå angir regnskapsmessig løsning også for de nye utbytteformene. NRS 3 punkt 11 lyder som følger etter endringen: Foreslått ordinært utbytte, vedtatt tilleggsutbytte etter balansedagen og vedtatt ekstraordinært utbytte etter balansedagen basert på en mellombalanse med mellombalansedag før eller på balansedagen, klassifiseres som kortsiktig gjeld på balansedagen. Vedtakene om tilleggsutbytte og ekstraordinært utbytte må være gjort før eller senest på tidspunktet for ordinær generalforsamling der årsregnskapet for siste regnskapsår skal behandles. NRS 8 angir samme løsning i punkt 5.3.3. Nedenfor illustreres NRS løsning på regnskapsføring av gjeldende utbytteformer samt et eksempel på disponering i resultatet hentet fra NRS 8. Vi tar utgangspunkt i et selskap hvor regnskap pr 31.12.2012 er vedtatt mens regnskap pr 31.12.2013 fortsatt er under utarbeidelse. Ordinært utbytte Vedtas som tidligere i forbindelse med fastsettelse av årsregnskapet for 2013 og føres som gjeld pr 31.12.2013. Tilleggsutbytte Tilleggsutbytte er basert på sist godkjente årsregnskap (31.12.2012). Grunnlaget for utdeling er det samme som for ordinært utbytte for 2012, men vedtaket skjer etter at årsregnskapet for 2012 ble vedtatt. Vedtatt, ikke utbetalt, tilleggsutbytte basert på 2012-regnskapet regnskapsføres som gjeld i årsregnskapet for 2013. Dette gjelder selv om tilleggsutbyttet er vedtatt etter 31.12.2013. Ekstraordinært utbytte Vedtatt, ikke utbetalt, ekstraordinært utbytte basert på en mellombalanse 31.12.2013 eller tidligere, skal regnskapsføres som gjeld pr 31.12.2013. Ekstraordinært utbytte basert på en mellombalanse senere enn 31.12.2013 men før dato for vedtak av årsregnskapet 2013, regnskapsføres ikke som gjeld. I sistnevnte tilfeller skal det kun gis noteinformasjon i regnskapet for 2013. Årsaken til at man har ulik behandling av ekstraordinært utbytte og tilleggsutbytte i denne mellomperioden, er at ekstraordinært utbytte knytter seg til et nytt regnskap (mellombalanse) mens tilleggsutbytte er basert på et allerede vedtatt regnskap. Disponering av utbytte Nedenfor gjengis et eksempel fra NRS 8 punkt 5.3.1 for disponering av ulike utbytteformer i resultatet, men hvor vi har lagt inn datoer fra eksemplet ovenfor. Et selskap har en balanse 31.12.12 som viser eiendeler 100, aksjekapital 30 og annen egenkapital 70. I juni 2013 vedtar og utbetaler selskapet et tilleggsutbytte på 70 og i oktober 2013 vedtar og utbetaler selskapet et ekstraordinært utbytte på 10. Årsresultatet i 2013 er 30. Det settes av 15 til ordinært utbytte i årsregnskapet for 2013. Balansen 31.12.13 vil da vise eiendeler 50 (IB 100 minus utbetalt tilleggsutbytte 70 minus utbetalt ekstraordinært utbytte 10 pluss årsresultatet 30), aksjekapital 30, annen egenkapital 5 og skyldig ordinært utbytte 15. Endringen i egenkapital er følgelig 65 (tilleggsutbytte 70 pluss ekstraordinært utbytte 10 pluss avsatt ordinært utbytte 15 minus årsresultat 30). Opplysninger om resultatdisponeringen i tilknytning til resultatregnskapet vises da slik: Årsresultat 30 Til ordinært utbytte - 15 Til tilleggsutbytte - 70 Til ekstraordinært utbytte - 10 Fra annen egenkapital 65 Sum disponering - 30 Dersom utbytter dekkes helt eller delvis fra overkurs eller annen innskutt egenkapital, inngår også disse beløpene i disponeringen. Det vil ikke være noe krav om å vise egenkapitalnote dersom disponeringen vises som over, og det ikke er andre egenkapitalbevegelser som må forklares for at en regnskapsbruker skal kunne bedømme stilling og resultat, jf. regnskapsloven 7-1 annet ledd. Ikrafttredelse Endringene i god regnskapsskikk gjelder for regnskapsår som starter 1. januar 2014 eller senere, men det oppfordres til tidligere anvendelse.
MentorAjour For spørsmål kontakt: Svein G. Stang Hansen Partner 952 60 604 svein.gunnar.hansen@no.pwc.com Helene Wiig Trones Advokat 952 60 421 helene.wiig.trones@no.pwc.com Trond Tømta Direktør trond.tomta@no.pwc.com 952 60 022 Kjenner du andre som bør motta MentorAjour? Registrer deg på PwC dialog Redaktører: Signe Moen signe.moen@no.pwc.com 952 60 062 Marit Gellein marit.gellein@no.pwc.com 952 60 273 Gunn Marit Lillebostad gunn.marit.lillebostad@no.pwc.com 952 61 433 Innholdet i denne informasjonen er kun for generell veiledning. Enhver situasjon er unik, og PricewaterhouseCoopers kan derfor ikke ta ansvar for eventuelle beslutninger som baseres på innholdet. Vennligst ta kontakt med våre revisorer, advokater og/eller rådgivere dersom du har spørsmål om innholdet. 2014 PwC. Med enerett. I denne sammenheng refererer PwC seg til PricewaterhouseCoopers AS, Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS, PricewaterhouseCoopers Accounting AS, PricewaterhouseCoopers Skatterådgivere AS og PricewaterhouseCoopers Services AS som alle er separate juridiske enheter og uavhengige medlemsfirmaer i PricewaterhouseCoopers International Limited.