men vi tilpassar oss alt klimaendringane Døme på faktisk klimatilpassing i Sogn og Fjordane Idun A. Husabø
Kontekst Behov for nasjonal strategi for klimatilpassing Utkast til utgreiing lagt fram i mai 2008 Klimatilpasning Norge etablert av Miljøverndepartementet i 2006 Brei, tverrdepartemental gruppe DSB tok tidleg initiativ, og fekk sekretariatet Nettportal på veg Ligg under regjeringen.no Sogn og Fjordane pilotfylke Bidrag frå Vestlandsforsking
Status quo for klimatilpassing nasjonalt Regjeringa sitt mål: å redusere samfunnet si sårbarheit for klimaendringane, og bidra til å styrke Noreg si tilpassingsevne MEN: Ansvaret for klimatilpassing ligg både hos det offentlege, næringslivet og privatpersonar.
Tilpassing i det offentlege
Lærdal/Statens vegvesen: uvisse om skredtypar
Lærdal/Statens vegvesen Vegbygging (Ureteigen, E16) frå Sogn og Fjordane til Oppland Uvisse om framtidas skred Staden kjend for lette tørrsnøskred Vinteren 2007/08 gjekk ein heilt ny type skred Våtsnøskred er større og tyngre, dvs. farlegare for trafikk E16 var stengd i fleire dagar Spørsmålet er kva type skred ein kan vente seg på denne staden i åra som kjem, og om ein kan leve med dei Temperaturauke kan gi fleire våtsnøskred Ventar at ein stiller større krav til regularitet i åra som kjem Løysing: tunnel eller omlegging av traséen
Lærdal/Statens vegvesen Senioringeniør i Statens vegvesen, Finn Sundby: Vi er jo ikkje sikre på om dette våtsnøskredet har noko med klimaendringar å gjere, men vi kan risikere at denne typen skred går oftare, og det var heilt nytt på denne staden.
Sogndal/Statsbygg: Sikring mot uregjerleg elv
Sogndal/Statsbygg Statsbygg har sikra Fossbygget (leigd av Høgskulen i Sogn og Fjordane) mot flaum for 3,5 millionar kroner Utrygg plassering pga. tidlegare funksjon som fabrikk Sogndalselvi ikkje regulert og har stort nedslagsfelt - vanskeleg å forutsjå flaum. Isgang og plutseleg høg vasstand truga bygget.
Sogndal/Statsbygg Eigedomsforvaltar Kjartan Nesset i Statsbygg: Vi registrerer jo at det veldig store svingingar i vêr og klima i Sogn, slik at elva er blitt meir uregjerleg enn ho var tidlegare. Nesset stadfestar òg at tilpassing til klimaendringar er ein uttalt faktor i Statsbygg sitt planleggingsarbeid, som del av eit langsiktig fokus i vedlikehaldet.
Årdal kommune: tek vare på institusjonelt minne Loke, 2005: Påminning om verdien av institusjonelt minne. Skred sperra vegen til Årdal; kai kom i bruk etter ein runde med reparasjonar og utgreiing av ansvarsforhold. Heldt oppe samfunnsmobiliteten.
Årdal kommune Utskifting av tilsette, modernisering, omstilling, flytting og digitalisering trugar det kommunale institusjonelle minnet eit stort problem i Årdal i samband med skred/skredfare Kor har det gått skred før? Kor er det sett i verk sikringstiltak mot skred? Løysing: Digitalisering av gamle kart, og systematisering av oppstykka informasjon om skred og sikring. Alt er no på nettet. (400 000 kr)
Årdal kommune Jan Roy Dale (teknisk sjef): Vi merkar at skreda kjem oftare dei siste åra. Skred som er venta å gå om lag kvart tjuefemte år har til dømes gått kvart sjette eller sjuande år i det siste. Før gjekk vi og leitte i arkiv. Kvar gong det går skred, er gamle rapportar det første fylkesgeologen spør etter. Før kunne det ta lang tid å få tak i dei, men no er dei berre nokre tastetrykk unna. Dermed kan vi kjapt diskutere tiltak, til dømes evakuering.
Spesialtilfellet Flora kommune: vedtak for framtidas behov Har sett ei nedre grense for bygging i sjøkanten Mål: å førebyggje skadar ved ei framtidig stiging i havnivået Vedtak: Alle nye kaier og asfalterte flater innan planområdet skal ha toppnivå ikkje lågare enn 322 cm over sjøkart 0. (Kommunedelplanen for Florelandet Brandsøy 2006-2018 )
Spesialtilfellet Flora kommune Vi kunne ha spart millionar på å la vere å byggje opp det komande industriområdet [Botnastranda] med masse, men den diskusjonen vart effektivt avliva av det politiske vedtaket som er gjort. Rådmann Fredrik W. Gulbrandsen
Tilpassing i næringslivet
Briksdalen: frå brevandring til andre aktivitetar
Briksdalen Slutt på breføring i dalen september 2006 mange år med tilbaketrekking for bratt brefront 90 prosent av aktiviteten var tidlegare breføring Endra innhald Ispadling, øksekasting, spikking, segling på fjorden Lite breføring (annan dal) Gradvis, men radikal omstilling har gitt økonomisk løft
Jølster skisenter: heva alpinbakken
Jølster skisenter Snømangel Opna i 1987 i eit snøsikkert område Endring på 1990-talet Utviding oppover Før: bakke frå 220 til 450 moh. No: bakke frå 220 til 750 moh. (snøgrense på 3-400 m) eit vere eller ikkje vere for drifta
Jølster skisenter Framtidsutsikter: Eit endå større bilete alpeturistar vinterstid? Vi har diskutert dette, og er håpefulle. I dag rettar vi oss mest mot nærmarknaden, men det er realistisk å sjå mot Vestlandet. Avstanden frå Europa via Bergen er ikkje stor. Eg trur det vil kome. Stig Tveit, dagleg leiar
Tilpassing ved privatpersonar? Stolar (for mykje?) på styresmaktene? Behov for statleg informasjon og ansvarstaking Gjeld særleg bustader Thomasjordneset i Tromsø (Aftenposten)
Konklusjonar Få systematiske tilpassingsprogram og -initiativ Nokre pionerar I størst grad ser vi tilpassing ut frå følte behov I nokon grad ser vi tilpassing basert på klimascenario Det ser ut til å skje lite i små kommunar med knappe ressursar og lite spesialisering Stort behov for overordna rettleiing av små kommunar og privatpersonar
Når det skjer store oversvømmelser, er det ikke tvil om at det er fordi avløpene er for små og veiene ikke er konstruert riktig i forhold til flomfare. Det samme med strømstans. Forberedelsene til klimaendringer i Norge ligger milelangt bak behovet. Kåre Willoch, intervju 18.01.08 Foto: Arne Ove Bergo, Dagsavisen
Kontaktinformasjon: Idun A. Husabø Tel: 57 67 61 66 Mobil: 414 69 328 E-post: iha@vestforsk.no Vestlandsforsking Postboks 163 6851 Sogndal Tel: 57 67 61 50 Faks: 57 67 61 90