OKTOBER 2014 ADRESSE COWI AS Tordenskjoldsgate 9 4612 Kristiansand Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no FORMINGSVEILEDER HATTEVARDEN HYTTEFELT PLAN ID 10372011004 OPPDRAGSNR. A013927 DOKUMENTNR. 003 VERSJON 1.0 UTGIVELSESDATO 04.03.2013, rev okt. 2014 UTARBEIDET /ELFN KONTROLLERT ENBA/BIHI GODKJENT ELFN/ENBA
INNHOLD 1 Innledning 3 2 Hytteområdet 4 3 Formingsveileder for Hattevarden 7 3.1 Terrengtilpasning og vegetasjon 7 3.2 Teknisk infrastruktur og VVS 8 3.3 Bebyggelse 9 Side 2 av 10
1 Innledning COWI AS har utarbeid forslag til detaljregulering for Hattevarden hyttefelt på Knaben på vegne av Anton Ivar Hunsbedt. Planen legger i hovedsak opp til etablering av fritidsboliger i henhold til gjeldende kommunedeleplan for Knaben. I kommunedelplanen er området angitt som område F03 og F04. I henhold til kommunedelplanens bestemmelser pkt. 2.2.2 er denne formingsveileder utarbeidet. Veilederen er retningsgivende og har som formål å sikre at planforslagets kvaliteter og karakter sikres under utbygging og ivaretas etter ferdig utbygging. Formingsveilederen knyttes til reguleringsplan for Hattevarden hyttefelt på Knaben med planid 10372011004. "Mulighetsstudie for Knabenområdet i Kvinesdal kommune", datert 30.05.08, er brukt som arbeidsgrunnlag. Side 3 av 10
2 Hytteområdet Hattevarden er beliggende på Knaben på østsiden av Skrubbedalen. Gamleveien går gjennom planområdet og planen avgrenses ellers av Knabeåni og Skubbbedalen. Planområdet er på ca 234 daa. Figur 1: Flyfoto av planområdet Planområdet er sørvendt og er per i dag ubebygd. Området er uberørt og består i stor grad av myr omkranset av høyere fjell i nord og vest. Vegetasjonen i området er i all hovedsak bjørk. Byggeområdet i planen innehar en høydeforskjell på ca. 55 meter. Det er ingen landbruksområder i form av dyrket mark innenfor planområdet pr. i dag. Side 4 av 10
Figur 2: Landskap som viser myr og fjell i vest. Figur 3: Landskap som viser myr og bjørkeskog. Side 5 av 10
Figur 5: Del av Gamlevegen. Det legges til rette for utbygging av 141 fritidsboliger fordelt på 131 tomter hvor det legges til rette for 82 tomter nord for Gamlevegen og 49 tomter sør for Gamlevegen. Sør for Gamlevegen er det lagt til rette for 7 tomter for flermannsboliger. Det er kjøremulighet til alle enhetene. Hver fritidsbolig skal ha to biloppstillingsplasser på egen grunn. Det tillates en carport/garasje på hver tomt, dette gjelder da som en biloppstillingsplass. Alle fritidsboligene skal ha innlagt vann, avløp og strøm. Det er satt krav om tilkobling til kommunalt VA-anelgg. Det er avsatt ett felles lekeareal som er felles for alle eiendommene innenfor planområdet. Hytteområdet skal utformes på en slik måte at det inviterer til et godt sosialt miljø med trivelige møteplasser og aktivitetsområder. Det skal bestrebes å sikre gode forhold for rekreasjon der spesielt barn kan skape egne områder til aktivitet og fri lek til alle årets tider. Side 6 av 10
3 Formingsveileder for Hattevarden 3.1 Terrengtilpasning og vegetasjon 3.1.1 Terrengtilpasning Intensjonen er å få til en skånsom utbygging av hyttefeltet uten unødige inngrep i terrenget. Hyttene skal plasseres på en optimal måte iforhold til tunet, solforhold og med terrengtilpasning. Hytter, terrasser og parkeringsplasser skal plasseres slik på tomten at behovet for terrenginngrep og planering blir minst mulig. Det er ikke lov å grave i veiskråninger for eventuell mer utnyttelse av tomta. Kotehøyde for ferdig planert terreng på hver tomt er oppgitt. Støttemurer skal planlegges og byggemeldes sammen med bebyggelsen og skal utføres i "varige" materialer. Opprinnelig vegetasjon i området skal bevares i høyest grad for å ivareta områdets karakter. Opprinnelig vegetasjon, vann og bekkedrag, utsiktspunkter, gamle stier og lignende som er med på å gi stedet en karakter skal tas vare på så godt det lar seg gjøre. Alle bygg ligger i akspetabelt skrånende terreng og hver tomt er angitt med høyde i moh på laveste innvendig gulv +/- 0,5 meter. Bebyggelsen skal ha en god stedstilpassing og tilpasses terrenget på en god måte. Det bør være et gjennomgående trekk ved bebyggelsen i planområdet at bygningene formes etter terrenget og ikke at terrenget tilpasses til bygningene. Opparbeiding av tomtene skal gjøres på en skånsom og forsiktig måte ihht bestemmelsene. Terrengområder TV2-TV5 skal bevares, og terrenginngrep i disse områdene vil ikke tillates. I alle fyllinger skal det brukes stedlige masser ved revegetering. 3.1.2 Vegetasjon Det anbefales å ha en skånsom framferd ved etablering av tiltak i planområdet. Det anbefales å begrense inngrep i eksisterende vegetasjon mest mulig da det særlig i områder med lavtvoksende vegetasjon og skrint jordsmonn vil ta lang tid før ny vegetasjon etablere seg. Stedegen vegetasjon er løvskog og da særlig bjørketrær samt vegetasjon hjemmehørende i myr. Det er ikke lov å påføre omkringliggende terreng større inngrep ved fjerning av vegetasjon, sprenging eller planering ut over det som er nødvendig for å oppføre hyttene og tilhørende terrasse og parkering. Det naturlige lanskapet og stedets naturlige vegetasjon skal i høyest grad bevares i området. Denne kan gi god avskjerming til boligene samt bevare stedets karakter. Hogst skal derfor bebgrenset til et minimum. Side 7 av 10
3.2 Teknisk infrastruktur og VVS 3.2.1 Veiutforming, VVS og parkering Det skal legges vekt på at veien får et tiltalende ytre når det gjelder skjæringer og fyllinger. Kjøreveger skal opparbeides i samsvar med gjeldende kommunale vegnormal. Vegene i planområdet har en maksimal stigning på 12,5 % over enkelte kortere strekninger. Det skal opparbeides total 32 gjesteparkeringer i planområdet for bruk av fritidsboligene og andre brukere. Det skal legges vekt på at parkeringsplassene får et tiltalende ytre når det gjelder skjæringer og fyllinger. Strøm og VA-ledninger skal i hovedsak legges i kjøreveger men tillates også lagt i turveger og LNFområde. Materialbruk og utforming av tekniske anlegg som trafostasjoner, renovasjonsboder, post ol skal ha samme preg som overordnet område. 3.2.2 Stier, gangveier og skiløyper/-bruer Veier, gangveier og stier som etableres i området skal ha god terrengtilpasning og bevare eksisterende natur på en best mulig måte. For å forhindre for store inngrep i naturen, skal eventuelle veifyllinger kles i jord slik at naturlig vegetasjon kan vokse opp igjen raskest mulig. Steinblokker og andre steinmasser skal derfor ikke benyttes som fyllinger. Alle skråninger skal jordkles slik at ikke fjellnabber blir synlige. Skråningsutslag for skiløyper tillates for øvrig ikke etablert langs vassdragssiden av løypekorridorene. VA-Grøftene skal jordkles og revegeteres. Ved utforming av skibruer/underganger skal disse utformes etter formingsveiledere for skibruer i området. Ved opparbeidelse av bord og sittebenker skal disse utformes i tre eller naturstein. Øvrige byggekonstruksjoner som for eksempel lavvoer skal også utformes i samme stil som øvrig bebyggelse i området. Turveger tillates ryddet og planert i en bredde på maks 8 meter og gruset i en bredde på maks 4 meter. Over Knabeåni skal det bygges bru. Bruens utforming og turløype skal planeres og tilpasses med hensyn til estetiske kvaliteter og vedlikehold samt i tråd med formingsveileder for skibruene. Bruens utforming og bruk av materialer skal godkjennes av Kvinesdal kommune. Ved plassering av brukar må det tas hensyn til høyeste vannføring, slik at man unngå å lage terskler som igjen kan føre til flom. Side 8 av 10
3.3 Bebyggelse 3.3.1 Bebyggelsens formspråk Bebyggelsen skal ha god stedstilpasning og skal tilpasse terrenget på en god måte. Det er i området på Knaben et variert formspråk. I løpet av den siste tiden har nye hyttefelt i området med et mer "moderne" formspråk gitt en miks mellom den gamle bebyggelsen bestående av bindingsverk og panel fra Knabens tid som gruveby. For å ta vare på områdets identitet er det derfor viktig at den nye bebyggelsen harmoniserer med eksisterende bebyggelse i området. I kommunedelplanen for Knabensområdet heter det at bebyggelsen i området skal ha preg av "fjellhytte". Hyttene i området skal ha panel som følger lokal byggeskikk i området. (stokkvegger, villmarkspanel, høvlet panel, laft og bordkledning). Byggene skal ha et mest mulig nøytralt formspråk og detaljer bør av den grunn reduseres til et minimum dette for at byggene skal gli lettere inn i eksisterende bebyggelse. På enkelte steder av yttervegg kan det benyttes mindre felt med et kontrast materiale, som f.eks. jern/stål, lokal stein eller beiset tre. Dette skal ikke dominere bygget da det skal ha et mest mulig nøytralt formspråk. Til taktekking skal skifer, torv, shingel eller tre benyttes. Åstak, vegger av bindingsverk, reisverk eller laft tillates også. Valmtak er ikke tillatt. Eventuell kvist må ikke være høyere enn mønet eller lengre enn 1/3 av byggets lengde. Utformingen skal da være i tråd med omkringliggende boliger i området. Eventuell parabol bør være mørk eller i samme farge som bolig. Tillatt bebygd areal for frittliggende fritidsboliger er BYA = 175 m 2 pr. tomt inkl parkering/garasje. Maks tillatt mønehøyde er 6,5 meter målt fra ferdig planert terreng Alle bygningers takvinkel skal være mellom 20-35 grader og utformet som saltak med mønet i lengderetning. Eventuell kvist må ikke være høyere enn mønet eller lengre enn 1/3 av byggets lengde. Grunnmuren skal ikke være for dominerende i landskapet og bør holdes lav. Veggkledning skal der det lar deg gjøre trekkes noe ned over sokkelen for å minimalisere grunnmurens inntrykk. Boder og anneks skal i utforming tilpasses hovedbygningen. Disse skal også ligge naturlig i terrenget. 3.3.2 Fargebruk Hyttene skal behandles utvendig med en naturlig og matt farge som ikke markeres i terrenget. Alle bygninger på samme tomt skal ha lik farge og lik farge på staffasje, dører og vinduer. Det settes krav om mørke farger i nyanser av brunt, svart, mørkegrått og mørkerødt. Det settes krav til bruk av Side 9 av 10
naturfarger fra Knaben og omgivelsene. Boligenes utforming skal ha et mest mulig nøytralt form- og fargespråk slik at de ikke blir for domminerende i området. 3.3.3 Terasser og uteplasser Utvendige terrasser kan ha maksimalhøyde inntil 0,4 m over gjennomsnittlig planert terreng. Gjerde på terrasse må ikke være høyere enn 0,9 m. Gjerde må være tilpasset panel på fritidsbolig. Områder som ikke er bebygd på tomta skal tomtas naturlige terreng og formasjon i høyest mulig grad bevares. Dette for å bevare stedets unike karakter i best grad. Det er ikke lov å gjerde inne eiendommene. Side 10 av 10