VEILEDNING For eiere av fritidshus med pålegg om tiltak for avløpsanlegg 1. Bakgrunn for pålegg Utslipp fra fritidshus gir lokale ulemper som i hovedsak er knyttet til fare for forurensing av lokale drikkevannskilder, lukt og tilgrising ved utslippsstedet. Avløp fra fritidsbebyggelse i kommunen bidrar også til forurensing av bekker, innsjøer og Indre Oslofjord. Politisk behandling I vedtak den 27.1.99 sier kommunestyret at det ikke er tillatt med innlagt vann i fritidsboliger i områder som i kommuneplanen er disponert til fritidsbebyggelse. Forbudet mot å ha innlagt vann ble fjernet i kommunens hovedplan for avløp og vannmiljø for 2001-2012, hvor det ble foreslått å åpne for å gi utslippstillatelser for fritidsboliger på grunnlag av lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg. Endelig ramme for opprydding av avløpsforholdene i fritidsbebyggelse ble vedtatt i Tiltaksplan for avløp i fritidsbebyggelse og spredt bebyggelse 2004-2007. Hjemmelsgrunnlag Kommunen har med hjemmel i forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg 6 vedrørende eldre utslipp, og forurensningslovens 18 vedrørende endring og omgjøring av tillatelse, hjemmelsgrunnlag for å gi pålegg om tiltak. Det er i kommentaren til 6 fremhevet at myndigheten må utøves slik at en unngår forskjellsbehandling, og være begrunnet i forurensningshensyn. Større områder bør sees under ett, og oppryddingstiltak gjennomføres slik at de utslippene som forurenser mest blir tatt først.
2. Aktuelle avløpsløsninger Definisjoner: Svartvann og gråvann: svartvann er alt avløp som kommer fra toalett, mens gråvann er det resterende avløpet fra husholdningen (bad-, oppvask- og vaskevann). Biologisk toalett: et toalett hvor avfall omdannet til kompost/aske og væsken fordampes. Innlagt vann: vann fra vannverk, brønn, cisterneanlegg (også innvendige cisterner) eller lignende, som gjennom rør eller ledninger, er ført innendørs. ------ ------ Et generelt råd: undersøk om du har mulighet til å være med på en felles avløpsløsning! ------ ------ Generelt settes krav til rensing av avløpsvann iht. Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg. Se vedlegg 2. For fritidshus med lav standard åpner kommunen for å gi dispensasjon fra denne forskriften. 2.1 Fritidshus uten innlagt vann For fritidshus uten innlagt vann settes det i utgangspunktet ikke krav til rensing av avløpet. Dersom det oppdages at avløpet kan være til ulempe, vil kommunen sette krav til rensing. 2.2 Fritidshus med lav standard Fritidshus med kun vask og dusj installert. Det åpnes for å gis utslippstillatelser for avløpsanlegg iht. Krav til rensing av gråvann for fritidshus med lite vannforbruk i Ås kommune. Se vedlegg 1. Spesielle vilkår for å få godkjenning til en kompakt avløpsløsning: 1. Det gis godkjenning kun for fritidshus med biologisk toalett og innlagt vann - ikke WC. Avløpsvannet skal kun være fra vask og sparedusj. 2. Det skal ikke være installert vaskemaskin og/eller oppvaskmaskin. 3. Dersom det ved kontroll registreres at anlegget overbelastes vil kommunen gi pålegg om skjerpet rensekrav for avløpsvannet. Kommentar: Avløpsløsningen vil bare fungere for fritidshus med lavt vannforbruk. Det må søkes om ny utslippstillatelse dersom anlegget overbelastes. Dette gjelder også dersom man ønsker å installere WC, vaskemaskin eller oppvaskmaskin. Dersom kommunen registrerer overbelastning vil det bli gitt skjerpet rensekrav for avløpsvannet. Aktuelle renseløsninger: 1. Sandfilterkum etter de retningslinjene som er beskrevet i vedlegg 1. 2. Bruk av infiltrasjonsgrøfter/resorpsjonsgrøfter. Dette er grøfter som legges i stedegne jordmasser. I resorpsjonsgrøfter legges det normalt inn et 30 cm tykt lag med sand for å forbedre infiltrasjonskapasiteten. 2
Dimensjonering og prosjektering skal utføres av personell med hydrogeologisk kompetanse. 3. Andre gråvannsanlegg Kommunen vil ut fra en faglig vurdering kunne gi godkjenning til andre gråvannsanlegg som er prosjektert og dimensjonert av personer med nødvendig hydrogeologisk kompetanse. 2.3 Fritidshus med høy standard Fritidshus som i tillegg til vask og dusj har installert vaskemaskin og/eller oppvaskmaskin. Krav til rensing iht. Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg. Aktuelle renseløsninger: 1. Biologiske filtre for gråvann Biologiske filtre for gråvann må tilfredsstille anbefalingene til utforming og dimensjonering som er gitt i NKF- NORVAR VA-miljøblad nr. 60. (Eksempler på leverandører: Haco AS, Vera Miljø og EcoBio.) 2. Andre gråvannsanlegg Kommunen vil ut fra en faglig vurdering kunne gi godkjenning til andre gråvannsanlegg som er prosjektert og dimensjonert av personer med nødvendig hydrogeologisk kompetanse. 2.4 Fritidshus med vannklosett Fritidshus med vannklosett pålegges tiltak iht. Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg. Aktuelle renseløsninger: 1. Konstruert våtmark (våtmarksfiltre) I et våtmarksfilter går avløpvannet via et forfilter før det strømmer inn i selve våtmarken. Vannet skal ha en oppholdstid tilstrekkelig til at organisk materiale brytes ned, samtidig som de fleste tarmbakteriene tilintetgjøres eller holdes tilbake og dør. På grunn av svært god renseevne og lite vedlikeholdsbehov kan konstruert våtmark anbefales. Ulempen med anleggstypen er at den krever stort areal. Skisse av våtmarksfilter med forfilter. 2. Kildeseparering av svartvann og gråvann Spillvann fra husholdning deles vanligvis i to forskjellige typer; svart- og gråvann. Svartvann er alt avløp som kommer fra toalett, mens gråvann er det resterende avløpet fra husholdningen (bad-, oppvask- og vaskevann). Ved kildeseparering føres svartvannet til tette tanker uten utløp som tømmes etter behov. Krav til rensing av 3
gråvannet er satt iht. Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg. For å få godkjenning til tett rank kreves installering av vannsparende toalett og alarm for full tank med lyd og lysvarsling. 3. Oppsamling av alt avløp i tett tank Ved oppsamling av alt avløp til tett tank blir det ikke noe utløp. Tanken må tømmes etter behov. Ved høyt vannforbruk blir det behov for hyppig tømming og høye årlig utgifter til dette. Minstekrav til tett tank for alt avløpsvann er 4000 liter. Videre kreves installering av vannsparende toalett og alarm for full tank med lyd og lysvarsling. 4. Minirenseanlegg Minirenseanlegg er en nedskalert utgave av store konvensjonelle renseanlegg. For å tilfredsstille utslippskravene i lokal forskrift er det nødvendig å etablere en etterpoleringsenhet etter minirensanlegget. En etterpoleringsenhet kan for eksempel være et uv-filter, jordinfiltrasjon eller et våtmarksfilter. 3. Rådgivning og avløpsplanlegging Ås kommune kjenner til følgende firmaer som har spesialisert seg på rådgivning for valg av avløpsløsning og avløpsplanlegging: Jordforsk, Fredrik A. Dahlsv. 20, 1432 Ås Tlf. 64 94 73 66 fax. 64 94 73 67 e-post: jens.kohler@jordforsk.no HACO - Hydrogeologi og avløpskompetanse AS, Bankveien 2, 1580 Rygge. Tlf.69 23 35 30 fax. 69 23 35 31 e-post: post@haco.no ANØ Miljøkompetanse AS pb 38, 2027 Kjeller Tlf: 63 89 11 00 fax 63 89 11 01 e-post: firmapost@ano.no Multiconsult AS, Hofsveien Skøien Pb 265, 0213 Oslo Tlf: 22 51 50 00 mobil: 91 18 47 63 e-post: truls.vogt.bunes@multiconsult.no 4
4. Leverandører av avløpsanlegg: Vera Miljø AS Veløyveien 17. Pb 2036, 3239 Sandefjord Tlf. 33 42 01 00 fax. 33 47 46 80 e-post: mail@vera.no HACO - Hydrogeologi og avløpskompetanse AS, Bankveien 2, 1580 Rygge. Tlf. 69 23 35 30 fax. 69 23 35 31 e-post: post@haco.no Odin Maskin AS, Sørkilen 8, Pb 30, 1621 Gressvik Tlf. 69 32 82 44 mobil 48 05 77 11 e-post: jon-petter@odin-maskin.no Trond og Bernt Skurdal, Skirstadvn. 9, 1455 Nordre Frogn Tlf. 64 93 92 46 mobil 922 60 993 e-post: berntsku@online.no EcoBio AS, Åsgårdveien 2, 1850 Mysen Tlf 69 89 30 90 fax. 69 89 31 80 e-post: ecobio@c2i.net Follo Bygdeservice B.A, 1440 Drøbak (våtmarksanlegg) Tlf. 64 93 19 42 mobil 91 31 7094 e-post: 91310394@mobilpost.com 5. Drift og tilsyn Eier av avløpsanlegget er ansvarlig for at anlegget drives og vedlikeholdes slik det kreves fra kommunen. Det skal opprettes skriftlig service- og driftsavtale mellom anleggseier og kompetent fagmiljø for anlegg for fritidshus med høy standard eller vannklosett. Kopi av avtalen skal sendes til kommunen. Kommunen skal ha adgang til anlegg for prøvetaking og kontroll, samt kunne føre kontroll med driften av anlegget. Krav til tilsyn og kontroll av avløpsanlegg for fritidshus: (Det gjøres oppmerksom på at det for fritidshus ikke settes krav til prøvetaking/analysering Anleggstype Tilsynskrav Kontroll Serviceavtale Rapportering på I regi av Kommunen service til kommunen Gråvannsanlegg lavt vannforbruk Nei Nei Driftskontroll hvert 5. år og stikk-kontroller Minirensanalegg Ja, årlig årlig Stikk-kontroller Våtmarksanlegg Ja, årlig årlig Stikk-kontroller Gråvannsanlegg Ja, årlig årlig Stikk-kontroller Infiltrasjonsanlegg Ja, årlig årlig Stikk-kontroller Tette tanker Nei Tetthetskontroll hvert 5. år og stikk-kontroller av utslippvannet ved utgangen av bestemte år slik det er beskrevet i lokal forskrift.) 5
KRAV TIL RENSING AV GRÅVANN FOR FRITIDSHUS MED LITE VANNFORBRUK I ÅS KOMMUNE 1 Generelt Vedlegg 1. I forbindelse med registrering av avløpsløsninger i fritidsbebyggelse er det registrert mange fritidshus med biologisk toalett og innlagt vann. Ut fra befaringer i felt og uttalelser fra hytteeiere har kommunen et inntrykk av at vannforbruket på mange av fritidshusene er lavt, og at bruken av mange fritidshus er beskjeden. For eiere av fritidshus med lav standard vil det derfor bli gitt mulighet til å søke om en kompakt og rimelig avløpsløsning. Med lav standard menes fritidshus med kun vask og sparedusj installert (ikke WC). Det forventes at normalt vannforbruk på fritidshus med lav standard er på mindre enn 100 liter pr. døgn. Spesielle vilkår for å få godkjenning til en kompakt avløpsløsning: 4. Det gis godkjenning kun for fritidshus med biologisk toalett og innlagt vann - ikke WC. Avløpsvannet skal kun være fra vask og sparedusj. 5. Det skal ikke være installert vaskemaskin og/eller oppvaskmaskin. 6. Dersom det ved kontroll registreres av anlegget overbelastes vil kommunen gi pålegg om skjerpet rensekrav for avløpsvannet. Det gjøres oppmerksom på at før et renseanlegg kan installeres, må kommunen gi utslippstillatelse. Det meste av arbeidet med installasjon av anlegget må utføres av rørlegger som er godkjent i Ås kommune. Kommunen vil i enkelte år foreta kontroll av anleggene, og til dette arbeidet vil kommunen kreve gebyr for dekke utgiftene til dette. Aktuelle renseløsninger for gråvannsanlegg for fritidshus med lite vannforbruk 4. Sandfilterkum etter de retningslinjene som er beskrevet i kapittel 2. 5. Bruk av infiltrasjonsgrøfter/resorpsjonsgrøfter. Dette er grøfter som legges i stedegne jordmasser. I resorpsjonsgrøfter legges det normalt inn et 30 cm tykt lag med sand for å forbedre infiltrasjonskapasiteten. Dimensjonering og prosjektering skal utføres av personell med hydrogeologisk kompetanse. 6. Andre gåvannsanlegg Kommunen vil ut fra en faglig vurdering kunne gi godkjenning til andre gråvannsanlegg som er prosjektert og dimensjonert av personer med nødvendig hydrogeologisk kompetanse.
2 Retningslinjer for utforming av sandfilterkum for fritidshus med lite vannforbruk: Avløpsløsningen består av et kunstig oppbygd filter av sand i en kum hvor slamavskilt avløpsvann renses før det ledes til grøft og videre til bekk/vassdrag. Formålet med slamavskilleren er å avskille faste partikler fra avløpsvannet slik at filterkummen ikke går tett. Slamavskilling med slamfilterpose Til slamavskilling kan det benyttes prefabrikkerte slamfilterposer. Etter bruk tas filterposene ut, og avfallet kan disponeres sammen med husholdningsavfall. Figur 1. Prinsippfigur av slamfilterposekum med flere slamfilterposer. Andre enklere typer slamfilterposer er utviklet og selges prefabrikkert. Slamavskilling -ordinær Isteden for slamfilterpose kan det benyttes ordinær slamavskiller. Minstekrav til slamavskiller er to kamre og et våtvolum på 1000 liter. Utløpet fra slamavskiller skal være dykket. Ordinære Slamavskillere (ikke slamfilterposer) vil bli innlemmet i kommunens slamtømmeordning med tømming hvert 6. år. Figur 2. Skisse av hvordan et gråvannsanlegg for fritidshus med lite vannforbruk kan se ut. NB: Slamfilterpose kan benyttes isteden for slamavskiller. 7
Sandfilterkum Etter slamavskilling føres avløpsvannet til sandfilterkummen. Det må legges en plate oppå filtermassen for å få fordelt avløpsvannet en del over filterflaten. Til dette kan det benyttes en egnet flat stein (for eksempel en skiferstein). Filterflaten skal ha et areal på minimum 1 m 2, og minimum filterhøyde skal være 50 cm. (minimum 500 liter filtermateriale). Filtermaterialet skal bestå av sand i klasse 1 (sand tilsvarende støpesandskvalitet). Drenering i bunnen av kummen skal bestå av et drensrør med slisser som vender oppover. Massen rundt drensrøret skal ha en kornstørrelse på 4-10 mm. I mellom sanden og dreneringsmassen bør det legges inn et masseseprasjonssjikt for å unngå at sanden går ned i dreneringslaget. Drensrøret ledes ut i en inspeksjonskum. Inspeksjonskummen skal også fungere som et lufterør for filterkummen. I sandfilterkummen vil foregå rensing av organisk materiale, smittestoffer (bakterier og virus), og noe fosfor og nitrogen. Drift og vedlikehold Sandfilterflaten må vedlikeholdes/rakes regelmessig. Vanlige problemer med biofiltre er gjentetting ved overbelastning. Permanente vannsamlinger på filterflaten indikerer gjentetting. Nødvendige tiltak kan være å gi filteret en hvileperiode, eller å bytte ut den delen av filteret som har gått tett med nytt materiale. 8