Opplysninger som er kommet etter at boken ble trykket Side 6 og 7: «Håkon Hansen (sjef 1932, 1936 og dels 1945)» «Håkon Hansen (sjef 1932 og 1936)» Side 32: «Bortsett fra et par års buekorpsvirksomhet ved Museet midt i 1880-årene, hadde ingen Nygårdsgutter - hverken stor eller liten - noensinne hatt tilhold eller drevet noen lek nord for angitte sydgrense ved Muséet. At nå og da enkelte kunne ha sitt hjem der, er selvsagt en helt annen sak. Den slags forhold kunne jo forekomme overalt.» «Nygaards Bataljon ekserserte både i 1880- og 1890-årene nord for Muséet og helt til Johanneskirken, også etter at denne var bygget i 1894. Omkring år 1900 ble så eksersisen henlagt til den da nettopp anlagte Møhlenpris Lekeplass. Også senere, og spesielt i de første tiår av 1900-tallet, avsluttet Nygaards ofte ved Johanneskirken. De første årene etter første verdenskrig var Møhlenpris Lekeplass delvis brukt til vedlagring og Nygaards måtte i perioder drive sin eksersis både på Møhlenpris- og Dragefjellets skoleplasser, sistnevnte med overlærer Sverre Viganders velsignelse. Etter andre verdenskrig gjentok noe av det samme seg; - for også i 1946 var Møhlenpris Lekeplass okkupert av vedstabler. Nygaards drev derfor i mars måned dette året pelotongseksersis i gatene på Sydnes, bl.a. i Vinjes gate.» Side 39: «Museet ble bygget på den gamle Rakkerhaugen og ble siden utvidet med sidefløyene i 1889.» «Museet ble bygget på den gamle Rakkerhaugen og ble siden utvidet med sidefløyene i 1898.» Side 63: «Kolert tegning av Dokken sent på 1700-tallet.» «Dreierprospekt av Dokken samt Nordre Møhlenpris med Paashes eiendom i 1804.» Side 57: «Vi ser det blant annet ved flytting av skipsbyggeriet fra Bradbenken til Jekteviken i 1789,» «Vi ser det blant annet ved flytting av skipsbyggeriet fra Bradbenken til Jekteviken i 1879,» Side 75: «Her ser vi Jekteviken og Dokken mot sør. I dag ligger den sterkt trafikkerte Torborg Nedreaas gate her og den sterkt forurensede gassverkstomten og Dokkeskjærskaien har overtatt der det før var gressenger, grusveier, trebrygger og fjærestein.» «Her ser vi Dokken mot sør sett fra Klubben. I dag ligger den sterkt trafikkerte O.J. Brochs gate her og utfyllinger til Dokkeskjærskaien har overtatt der det før var gressenger, grusveier, trebrygger og fjærestein.
Side 105: «Hotellet ble mye frekventert av utenlandske matroser og sjøfolk som ofte var på druen, laget gatebråk og havnet i klammeri med politiet.» «Hotellet ble mye frekventert av utenlandske matroser og sjøfolk som ofte var på druen, laget gatebråk og havnet i klammeri med ordensmaktene.» Side 115: «I en artikkel i Gamle Bergens årbok i 1957 regner Gerhard Stoltz, mangeårig rektor ved Hambros skole, opp et trettitalls ulike leker eller «spill» som var i bruk i Bergen på 1800-tallet.» «I en artikkel i Gamle Bergens årbok i 1957 regner Gerhard Stoltz, mangeårig rektor ved Katedralskolen, opp et trettitalls ulike leker eller «spill» som var i bruk i Bergen på 1800-tallet.» Side 164 og 195: Illustrasjoner av Magnus Sørensen. Side 167: «For øvrig skulle 1879 for lengre tid også bli det siste år for Nygårdskorpset.» «For øvrig skulle årene 1879-1881 bli utfordrende både for Sydnes- og Nygårdskorpset, selv om sistnevnte ekserserte begge disse sesongene.» Side 216: «En beretning forteller at Sydnesguttene på landturen i Fyllingen i et slag tok Laksevågs Bueskytteres fane og beholdt denne en tid.» «En beretning forteller at Sydnæsguttene på landturen i Fyllingen i et slag tok Laxevaag Bataljons fane og beholdt denne en tid.» Side 232: «Fra 1932 til 1935 arrangerer idrettsforeningen Drott idrettsstevner for søndagskorpsene,» «Fra 1932 til 1939 arrangerer idrettsforeningen Drott idrettsstevner for søndagskorpsene,» Side 240: «I varmen har en del av soldatene fått ta av seg uniformsjakken.» «En stor del av soldatene brukte lyse vindjakker, men heldigvis fikk man uniformeringen mer ensartet til jubileet året etter.» Side 243: «I mars foreslo paraplymaker Famer, som var gammel Nygaardsgutt» «I mars foreslo paraplymaker Flamer, som var gammel Nygaardsgutt» Side 261: «17. mai deltok korpset i flaggtoget med 35 soldater og 5 trommeslagere, et antall som gjorde
Sydnæs til det største søndagskorps denne dag.» «17. mai deltok korpset i flaggtoget med 35 soldater og 5 trommeslagere, et antall som gjorde Sydnæs til ett av de største søndagskorps denne dag.» Side 274: «I teten går fra venstre Nils Iversen, Hjalmar Thorbjørnsen med fanen, Ingolf Iversen og Håkon Hansen» «I teten går fra venstre Nils Iversen, Hjalmar Thorbjørnsen med fanen, Ingvald Iversen og Håkon Hansen» Side 276: «Allerede første eksersissøndag ble der forandring i offisersrekken da den valgte 1. kompanisjef ble kastet da han ikke hadde møtt verken til valget eller eksersisdagen» «Allerede første eksersissøndag ble der forandring i offisersrekken da den valgte 1. faneoffiser ble kastet da han ikke hadde møtt verken til valget eller eksersisdagen» Side 281: «Fra Nygaards Bataljon ble det, i tillegg til en adresse, gitt et Nygaardsmerke til sjefen med ordene Nygaards kan takke Sydnæs for at vi i det hele tatt kunne stille opp som et av de største korps i 1945, og vi håper vi en gang kan være i stand til å gjengjelde det dere har gjort for oss». «Fra Nygaards Bataljon ble det, i tillegg til en adresse, gitt et Nygaardsmerke til sjefen med takk for lån av rifler i sesongene etter krigen, noe som hadde hjulpet dem å bli et av de største korps i 1945». Side 281: «i tillegg til et telegram fra Nygaards sjef 1947 Oscar Hordnæs.» «i tillegg til et telegram fra Nygaards sjef 1947 Oskar Hordnes.» Side 314: «Det var surt og kaldt denne dagen, men det hindret allikevel ikke 10 000 bergensere å se Sydnæs overrekke Dræggens en flott fanemedalje.» «Det var surt og kaldt denne dagen, men det hindret allikevel ikke noen tusen bergensere å se Sydnæs overrekke Dræggens en flott fanemedalje.» Side 371: «Når korpset så stiller på linje i Sydnesgaten, er det med hele 142 gutter under Sydnæsfanen, og korpset blir dermed det største i flaggtoget for andre år på rad, fulgt av Skansens med 133 gutter og Nygaards med 130 gutter.» «Når korpset så stiller på linje i Sydnesgaten, er det med hele 142 gutter under Sydnæsfanen, og korpset blir dermed et av de største i flaggtoget sammen med Nygaards og Skansens.»
Side 380: «På Voss jernbanestasjon under landturen 1974» «Landturen 1975» Side 382: «Gjennom Nøstegaten, nå Gamle Nøstegaten, stiftelsesdagen 1975» «Gjennom Nøstegaten, nå Gamle Nøstegaten, 17. mai 1975» Side 395: «Sydnæs stiller med en mannsterk gratulasjonspelotong med 42 gutter, og det er blitt hevdet at troppen alene var større enn Nygaards, som ikke er i nærheten av å mønstre like mannsterk som Sydnæs i denne tid» «Sydnæs stiller med en mannsterk gratulasjonspelotong med 42 gutter, og det er blitt hevdet av ivrige stemmer at troppen alene var større enn Nygaards. Det spørs om dette stemmer med virkeligheten da Nygaards skal ha vært rundt 115 gutter ved denne anledning.» Side 407: «Sjef Helge Birkeland underholder med gitaren på toget til Oslo 1979» «2. kompanisjef Helge Birkeland underholder med gitaren på toget til Oslo 1979» Side 413: «samt at korpsets viktige støttespiller Nils Iversen sliter med dårligere helse før han går bort høsten 1986.» «samt at korpsets viktige støttespiller Nils Iversen sliter med dårligere helse før han går bort høsten 1985.» Side 444: «Korpsets maskot i 1983 var Thomas Knudsen.» «Korpsets maskot i 1983 var Kristian Gundersen, sønn til sjef 1966 Otto Gundersen.» Side 459: «Møhlenpris skolemusikkorps er hyret for å spille denne dag» «Møhlenpris og Kristi Krybbe skolemusikkorps er hyret for å spille denne dag». Side 481: «Midt på 00-tallet blir de nye lokalene bygget om til boliger.» «Midt på 00-tallet blir de gamle lokalene bygget om til boliger.» Side 524: «Jubilanten og gamlekarene, som for anledningen mønstrer imponerende 425 gamlekarer»
«Jubilanten og gamlekarene, som for anledningen mønstrer imponerende ca. 350 gamlekarer» Side 634: Kopien av Holmgangsfanen er malt av Odd Melseth. Side 659: Sjef 1900: Harald Hansen Side 688: Avreisested for landtur 2013 var Nøstebryggen, ikke Sukkerhusbryggen. Side 694: Manglende navn: Kurt Olsen Side 695: Manglende kilder: * Brosing, Gustav. 1957. Nygaards Bataljon gjennom 100 år: et bidrag til bergensk kulturhistorie, 1857-1957. Nygaards Bataljon. Bergen * Gjesdal, Carl O. Gram. 1982. Byuniversitetet i Bergen Flanerende ferd fra Florida til Dragefjellet. Universitetsforlaget. Bergen. *Jensen, Tony og Sørensen, Jostein. 2010. I samlet tropp: Nøstets batalion 1870-2010: streiftog i strøket og korpsets historie. Sydnes og Nøstet velforening. Bergen.