SANDEFJORD KOMMUNE TRYGGE LOKALSAMFUNN ÅRSRAPPORT FOR 2013
TRYGGE LOKALSAMFUNN ÅRSRAPPORT FOR 2013 Koordinator for trygge lokalsamfunn har i 2013 prioritert arbeidet med å ferdigstille søknad for å bli sertifisert som Trygt lokalsamfunn. Sandefjord kommune ble godkjent etter Site visit (sertifiseringsbesøk) i november, og planlegger sertifiseringsseremoni i mai 2014. Tiltak og prosjekter beskrevet i årsplan for 2013 er fulgt opp i den utstrekning det har vært nødvendig for å sikre implementering og gjennomføring. 1. Kommunens navn: Sandefjord 2. Navn på lokal kontaktperson, for Trygge Lokalsamfunn, e-postadresse, stillingstittel / stillingsbrøk Unni Aadne, folkehelsekoordinator, 100% ( 50% til TLS og folkehelse) Tlf. 33416119 el 41687578, e-mail: unni.aadne@sandefjord.kommune.no 3. Ansvarlig for å fremme trygghet i kommunen (den tverrsektorielle styringsgruppen) Det ble i 2013 opprettet egen styringsgruppe for folkehelse. Denne er også ansvarlig for ledelsen av arbeidet med Trygge lokalsamfunn. Lars Petter Kjær, assisterende rådmann, leder styringsgruppa Lise Tanum Aulie, leder Helse- og sosialetaten, Simen Seeberg, leder Skole- og barnehageetaten Siri Fristad Mathisen, leder Kultur- og fritidsetaten Hans Øvrum, leder Teknisk etat 4. Omtale kortfattet de langsiktige, bærekraftige programmer som er lagt opp for å sikre et trygt lokalsamfunn og som omhandler alle aldersgrupper og arenaer. (Omtale programmer og målsettinger ikke nødvendigvis hvert enkelt prosjekt) Overordnede planer og kvalitetssystemer: Kommuneplan, Sandefjord kommune Delplaner for skole- og barnehage, helse- og oppvekst, kultur- og fritid, pleie og omsorg, plan- og bygg/teknisk. Handlingsplan barn og unges oppvekstvilkår, vedtatt våren 2010. Bygger på Fylkeskommunens Handlingsprogram for barn og unges oppvekstvilkår 2008 2018. Satsingsområder: Ulykker, trafikksikkerhet, vold. Ruspolitisk handlingsplan 2012-2016 Trafikksikkerhetsplan 2008-2012 Havne- og forvaltningsloven med forskrifter, lokale rutiner Miljørettet helsevern: rutiner for godkjenning av offentlige institusjoner, og årlige kontroller av skolenes og barnehagenes miljø. Helse i plan systematisk innarbeiding av helse og sikkerhet i alle typer plansaker.
Barnerepresentant (jmf Plan- og bygningsloven) Strategier, arbeidsmåter, virkemidler: Tverretatlig- og sektorielt samarbeid Målstyring Kvalitetssikring (Internkontroll) Prosjektorganisering Helsefremmende (brukermedvirkning, ressurs- og løsningsorientert, individ- og strukturorientert, nærmiljøarbeid) og Samfunnsmedisinsk/epidemiologisk tilnærming (kommuneprofil, kartlegging forekomst av ressurser, risikofaktorer og sykelighet/skade ) Universelle, helsefremmende og forebyggende tiltak i ulike virksomheter: Helsestasjons- og skolehelsetjeneste, barnehage- og skole, seniorsentra, frisklivssentral, mm 5. Omtale kortfattet programmer som er rettet inn mot spesifikke høyrisikogrupper og sårbare grupper. (Omtale programmer og målsettinger ikke nødvendigvis hvert enkelt prosjekt) Seniorer Brannvern Nært samarbeid mellom brann og tjenester i hjemmet Eldre-prosjektet (trygghetsalarm og røykvarslere koblet sammen, gratis røykv. installert i samarb.med brannvesenet) Innbyggere registrert i tj.i hjemmet får hjemmebesøk 1 gang pr år av ansatte som tilbyr samtale og sjekk et. sjekkliste. Alle ansatte i hjemmetjenesten deltar i 20 timers kurs brannforebygging (samarb. brannvesenet) Fallforebygging Balansegrupper rettet mot eødre med begynnende funskjonssvikt knyttet til fallrisiko, Ansvarlig: Rehabiliteringsavdelingen Trim- og aktivitetsgrupper for hjemmeboende eldre (styrke- og balansetrening). Ansvarlig: Seniorsentrene Tiltak for å øke omsetning av ernæringsrike måltider til senterbrukere og hjemmeboende seniorer. Ansvarlig: Tjenester i hjemmet Generell ulykkesforebygging Lyst på livet : Cafedialog, diverse temaer, bla. aktivitet, sikkerhet i hjemmet, ernæring. Ansvarlig: Lærings-og mestringssenteret Barn og unge
Kommunen gjennomført i mai 2013 ungdomsundersøkelsen Ungdata, i samarbeid med Vestfold fylkeskommune. Spørreundersøkelsen omfattet temaer som trivsel, helse, trygghet i nærmiljøet, vold, mobbing, skole og utdanning, relasjon til foreldre og venner, fritid, aktivitet, rus og tobakk. Særlig fremtredende var utrygghet knyttet til å oppholde seg i sentrum, særlig jenter, og psykiske helseplager i siste trinn i ungdomsskolen. Svært få svarte positivt på opplevelse av vold, mobbing, tilgang til og bruk av narkotika. Kommunen planlegger arbeidet med oppfølging av resultatene. Vold Handl.plan vold i nære relasjoner. Deltatt i arbeidet med å utarbeide felles handlingsplan og veileder vor vold i nærer relasjoner for alle Vestfold fylke. Interkommunalt mottak for seksuelle overgrep ved Sandefjord legevakt (SO teamet). Implementert kartleggingsprogrammet SARA (Seksual assault risk assessment). Rettet mot kvinner som har blitt eller er i risiko for å bli utsatt for vold i nære relasjoner. Sikrer også deres barn. Ansvarlig: Politiet Ulykker Kartlegging ulykker og skader barn 0-6 år (spørreundersøkelse alle 1. klassinger skoleåret 09/10). Ansvarlig: Skolehelsetjenesten Målrettet oppfølging på helsestasjon og familiesentrene (ant:4) Grupper for minoritetsspråklige mødre med fokus på mestring i omsorgsrollen. Samtale, veiledning, rådgivning og informasjon. Ansvarlig: Helsestasjonen TIBIR: Tidlig intervensjon barn i risiko: Et helhetlig og tverretatlig program som gir foreldreveiledning hvor utdannede terapeuter og veiledere gir veiledning til foreldre som strever med barnets atferd, økt mestring i foreldrerollen. Vil forebygge uønsket antisosial atferd, ulykker og rus/vold. Barn i barnehage og skole får hjelp til å mestre sosiale ferdigheter i samspill med andre barn (lærere og førskolelærere er kurset til å være trenere ). Trygg på sykkel. Utdeling av refleks og Reelight sykkellykter til alle 5. klassinger. Ansvarlig: Sykkelbyprosjektet Rus Ruskontrakt for ungdom som har begynt med narkotiske stoffer, m/testing og oppf. Samtale (individuelt og grupper). Ansvarlig: Sosialmedisinsk senter v/ ungdomsgruppa, i samarbeid med politi og barnevernstjenesten. TIGRIS: Kartlegging av rus i graviditet, tidlig intervensjon og oppfølging av mor i barsel, spe- og småbarnsperioden. Tverrfaglig samarbeid. Ansvarlig: Helsestasjon/svangerskapsomsorgen: Russ og rus: Eget opplegg for russen om våren, sikkerhet knyttet til bil, rus/alkohol, sex (overgrep og seksuelt overførbare sykdommer) og smittsom hjernehinnebetennelse. Psykisk helse og selvmord Samtale og veiledning til ungdom som har alvorlige psykiske helseplager. Ansvarlig: Skolehelsetjenesten /ungdomshelsestasjonen og Sosialmedisinsk senter (rus og psykiatri)
Vold og rus i offentlig rom Skjenkebestemmelser og oppfølging av disse i hh. til Ruspolitisk Handlingsplan. Ansvarlig: Sosialtjenesten. Politi synlig til stede i sentrum, patruljerer natt til lørdag og søndag. Ansvarlig: Politiet 6. Omtale ordninger / programmer som dokumenterer skadesituasjoner, hyppighet og årsaker til skader. Se avsnitt 5, Ungdataundersøkelsen Kartlegging av ulykker blant barn 1.klasse samtalen (barn 6 år og dere foresatte) Rutiner for systematisk registrering av skader ved legevakta Registrere trafikkulykker (teknisk etat) Årlig: Utarbeider trafikksikkerhets/ulykkesrapport som dekker de siste 5 år. Skole- og barnehager rapporterer systematisk på skader skjedd i skoletiden Politiet registrerer hendelser knyttet til vold (i offentlige rom og privat), personskader 7. Omtale kortfattet hvilke evalueringstiltak som er brukt for å vurdere egne programmer, prosesser og effektene av forandringer Lokalt skaderegister: o Følge opp med kartlegging av skader aldersgruppen 0-6 år neste 5 år, i samarbeid med legevakt og skolehelse- og helsestasjonstjenesten. Undersøkelsen i 2009, -10, -11 og -12 og 13 vil danne grunnlag for intervensjon på helsestasjon. o Registrering av skader som følge av vold i nære relasjoner (SARA) o Registrering av uønskede hendelser knyttet til rus og vold i tilknyting til uteliv i sentrum i helger. Politiet/legevakt. Ulykker og vei/trafikk: o Tall for ulykker og skadeomfang i hht Trafikksikkerhetsplanen Ungdom og rus: o Videreføring av ruskontrakt på grunnlag av evaluering o Kjærlighet og grenser. Evalueres sentralt og lokalt (spørreskjema ved avslutning av kurset) o FRI programmet evalueres lokalt med metodisk støtte fra helsedirektoratet 8. Omtale kortfattet kommunens deltakelse og medvirkning i nasjonalt og internasjonalt nettverk av Trygge lokalsamfunn / Safe Communities. Kontinuerlig deltakelse i Vestfold nettverket og samlinger i Skadeforebyggende nettverk. Deltok i Internasjonal konferanse Falun, bidro med en presentasjon i plenum og poster om fallforebygging (2012). 9. Omtale kort evt. vesentlige endringer hvis noen i forhold til opprinnelig søknad og tidligere rapporter.
Styringsgruppe og arbeidsgruppe er endret. Styringsgruppe er lagt til styringsgruppe for folkehelse. (se pkt 2). Det er ikke opprettet egen arbeidsgruppe for arbeidet med Trygge lokalsamfunn. Koordinator (undertegnede) fikk i 2011 endret stillingsinnhold- og rammer. SLT funksjonen er inndratt. Nå folkehelse- og TLS koordinator. Siden februar 2011 organisert i helse- og sosial stab økonomi (tidligere ansatt i stab hos rådmannen). Kommunen har i hovedsak egenfinansiering av koordinatorstillingen, hvilket innebærer at det ikke er brukt midler fra Trygge lokalsamfunn i 2012. 10. Omtale kortfattet inntil tre spesielt vellykkede tiltak som kan gi inspirasjon til arbeidet i andre kommuner og brukes i en Trygge lokalsamfunn-idébank. Balansegruppene for eldre med begynnende funksjonssvikt har vært svært vellykket, med høyt deltakertall. Prosjektet skal evalueres i løpet av våren 2014. Tiltaket Lyst på livet, evaluert 2011 er et åpent likemannsbasert forebyggende tiltak for seniorer, seks kurskvelder med ulike livsstiltemaer, inkl. ulykkesforebygging. Læringssirkler, rekruttering og opplæring av kursledere (sirkelledere) fra sirkeldeltakere. Forankret i Helse- og sosialetaten, Lærings-og mestringssenteret. Forebygging av bruk av narkotiske stoffer hos ungdom. Tidlig oppdaging, tett oppfølging med testing (urinprøver), samtale med barnevern el. psykiatrisk sykepleier, individuelt og gruppe. Tidligere prosjekt, nå i fast drift, 100% fast stilling. 11. Omtale kortfattet direkte resultat av Trygge lokalsamfunnarbeidet. Utviklingstrender, resultat av kampanjer og andre innsatser, gjerne med sitat fra involverte, samarbeidspartnere etc. Ungdomskoleelever som arbeider med FRI programmet utviser engasjement og har mye kunnskap om ulike risikofaktorer knyttet til helse og ulykker. Høy deltakelse i hjelmkampanjen. 12. Omtale i stikkord aktiviteter som er gjennomført i samarbeid med frivillige organisasjoner, lag og foreninger og gi en oversikt over de frivillige organisasjoner som har deltatt i arbeidet. Mye av den frivillige aktiviteten i Sandefjord er basert på frivillighet fra enkeltpersoner, eksempelvis Natteravn, Lyst på livet. 13. Er det satt av egne midler til Trygge Lokalsamfunn-arbeidet på kommunebudsjettet? Hvor mye? 320 000 til stilling som TLS og folkehelsekoordinator. 14. Hvordan profileres Trygge lokalsamfunn-arbeidet? På kommunens hjemmeside? På brevark? I egne nyhetsbrev? I andre sammenhenger? På grunn av endringer i stillingsinnhold og ledelse, samt prioritering av søknad for godkjenning har dette blitt liggende på is. 15. Legg ved bilder fra virksomheten, kopi av avisartikler og annet materiell som kan brukes for å illustrere arbeidet og rapporten Ingen bilder tilgjengelig.
Fyll ut skjemaet med opplysninger fra din kommune / ditt fylke / din bydel: (Dette spørsmål er nytt for i år. Vi stiller spørsmålet av to grunner; for å oversikt over tallene, men også for å sjekke om det går å få fram opplysningene på en grei måte) Det finnes flere muligheter å finne fram informasjon. På kommunens Folkehelseprofil som blir utarbeidet av Folkehelseinstituttet finner du informasjon om hoftebrudd og personskader etter ulykker behandlet i sykehus, se www.fhi.no. Annen informasjon kan du finne på det lokale sykehuset, på DSBs hjemmesider (brann), fra Norsk Folkehjelp (drukning), fra Vegdirektoratet og politi etc. Kommune / bydel / fylke: Personskader etter ulykker behandlet i sykehus: 585 (13 pr 1000. Folkehelseprofilen) Antall hoftebrudd: 85,5 (1,9 pr 1000. Folkehelseprofilen) Døde og skadde i brann: Døde og skadde i drukningsulykker: Døde og skadde i trafikkulykker: Politirapporterte personskader vold: 0 døde 0 døde Rapport foreligger ikke før april Ikke oppgitt