Klima- og energifondet



Like dokumenter
Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Sak 444 Handlingsplan for effektivisering og omlegging av stasjonær energibruk i Oslo kommune - Byrådsak 243 av

Klimakur Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22.

Klimakampanje mot borettslag og sameier høsten Her vil vi vise fram noe av det vi har gjort i årets kampanje!

Virkemidler for energieffektivisering

Klimakur Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning?

Enovatilskuddet 2016

Enovatilskuddet 2016

Eierseminar Grønn Varme

Enova SF -virkemidler og finansieringsordninger rettet mot norsk industri

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014

Energi Nasjonale prioriteringer for energiforskningen. Trond Moengen, Energi21 GeoEnergi - CMR i Bergen 8.

Energibruk og effektivisering i bygg - en katalysator for klimakutt? Hvilke virkemidler kan bidra til utslippskutt?

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Energieffektivisering eksisterende bygg

Veien til et klimavennlig samfunn

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Spar strøm spar miljøet. Fakta om vedfyring

Innpill til OED om Enovas rolle i fremtiden

Møte med energi- og klimarådgivere Mölndals kommun, Sverige

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger

Enovas virkemidler. Fremtidens energisystem i Oslo. Sektorseminar Kommunalteknikk, Kjeller. 13. februar 2014

Enovas Støtteordninger

Norsk industri - potensial for energieffektivisering

Støtteordninger. Hefte 5 i et kurskompendium fra Lavenergiprogrammet. Heftene er utviklet av SINTEF Byggforsk

Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget /16

ROT-fradrag -snart også en norsk realitet?

Hvordan komme i gang? Ved Anja Bakken Riise politisk rådgiver Framtiden i våre hender

Energiledelse - samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon

Klimanettverket Haugesund, Karmøy, Tysvær og bokn Energibruk i kommunale bygg og anlegg Haugesund, torsdag 1. november 2018

Slik får vi mer energieffektive bygg for framtida. Enova SF - i samarbeid med KS

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

ENOVA er virkemidlene tilpasset norske klimapolitiske mål?

Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Teknologiutvikling og energieffektivisering

Varme i fremtidens energisystem

Utfasing av fossil olje. Knut Olav Knudsen Teknisk skjef i LK Systems AS

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi!

Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging

Landbrukets klimautfordringer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Klima og energi i Trondheim kommune

IEA scenarier frem mot 2050 & Forskningsrådets satsing rettet mot bygg

Regionalplan for energi og klima i Rogaland Seminar

Slik går du frem: Grønne leiekontrakter og andre verktøy for energieffektiviseringsprosessen

Hvordan kan den norske petroleumsindustrien bidra til å nå klimamålene? Tore Killingland Norskehavskonferansen 2017

Saksframlegg. Ark.: 610 &46 Lnr.: 1815/14 Arkivsaksnr.: 13/ ENERGY PERFORMANCE CONTRACTING (EPC), VALG AV TILTAKSPAKKE

Fra energisluk til nullenergihus Hvor god tid har vi? -

Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Klimakur Statssekretær Heidi Sørensen, Miljøverndepartementet. Framtidens byer Foto: Marianne Gjørv

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF

Enovas støtteordninger. Kundesamling i Kristiansand Anders Alseth Rådgiver i Enova

Enovas støtteprogram for næringsbygg. Rådgiver Anders Alseth 20. april Lysaker

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF

Miljøvennlige energiløsninger for enebolig/rekkehus. Støtteordninger i Enova. Tore Wigenstad seniorrådgiver ENOVA

Ekspertpanel: #Drømmeløftet

Enovas Industrisatsing. Teknologisk Møteplass 22. oktober 2010 Marit Sandbakk Enova SF

Oljen som inspirasjon for bioøkonomien

Retningslinjer for tilskudd til klimatiltak i Akershus VEDTATT

Enova - støtteordninger

Temamøte om utfasing av fossil olje

Søkekonferanse april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena

Stasjonær energibruk i bygg

BYGG FOR FRAMTIDA. Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel Seniorrådgiver Solveig Aaen

ENERGIX programplan revideres Kom og gi innspill. Eline Skard, ENERGIX-programmet

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Klima- og energiplaner. Hva skal de inneholde og hvordan kan vi påvirke?

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET

Skolebygg å være stolt av til to milliarder av året. Hva krever vi?

Agenda. Hvem er vi? Rene Christensen, Markedsdirektør Jøtulgruppen Roald Johansen, Klubbleder Jøtul AS. Side 2

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS

Transkript:

Klima- og energifondet - En portefølje av virkemidler for energieffektivisering og ny miljøvennlig energi Trond Moengen Operatør FoU og pilotprosjekter

KLIMA- OG ENERGIFONDET I OSLO Bakgrunn Ulike virkemidler ulike formål Mer om FoU- og pilotprosjekter

KLIMA- OG ENERGIFONDET I OSLO Opprettelse av fondet 1982: Opprettet - prøveperiode på 3 år 1985: Permanent 2008: Klima- og energifondet Finansiering Årlig avsetning i Oslo Lysverker med 1 øre per solgt kilowattime Avsetningen var på ca 60 mill per år over en periode på 10 år.

Formål med fondet Formål Formålet med fondet er å stimulere økonomisk lønnsomme enøkinvesteringer i Oslo som bidrar til varig reduksjon av byens stasjonære energiforbruk. Vedtekter «..Fondets midler skal brukes til å stimulere til gjennomføring av tiltak som reduserer klimagassutslippene fra bygg og anlegg i Oslo, samt tiltak som gir redusert og/eller mer effektiv energibruk. Dersom slike tiltak også gir gunstig virkning for utslipp av lokal luftforurensing, skal dette inngå i tilskuddsgrunnlaget.»

KLIMA- OG ENERGIFONDET I OSLO Bakgrunn Ulike virkemidler ulike formål Mer om FoU- og pilotprosjekter

ULIKE VIRKEMIDLER ULIKE FORMÅL PRODUKSJON Vann Vind Bio Sol Olje Gass Kull Overføring Lager Bruk Boliger Næringsbygg Industri Transport

ULIKE VIRKEMIDLER ULIKE FORMÅL Tiltak som kan støttes kjent teknologi Isolering av yttertak og tak Isolering av gulv mot grunn Isolering av yttervegg Termografering og trykktesting Utskifting av vedovn Varmegjenvinner i ventilasjonen Kakkelovn Varmepipe Vannbåren varme - fornybar energi Solceller Vindenergi Kjel for biofyringsolje: Bruk Boliger Næringsbygg Industri Transport

ULIKE VIRKEMIDLER ULIKE FORMÅL Energibruk i Oslo Tilskuddsordning FoU og pilotprosjekter Potensial med kjent teknologi Økt potensial ved nye løsninger Bruk Boliger Næringsbygg Industri Transport

KLIMA- OG ENERGIFONDET I OSLO Bakgrunn Ulike virkemidler ulike formål Mer om FoU- og pilotprosjekter

FOU OG PILOTPROSJEKTER Hovedmålet med støtten til FoU-prosjekter er: å gjøre morgendagens løsninger til dagens løsninger, ved å ta frem ny teknologi å øke kunnskapen hos aktører på feltet Hovedmålet med støtten til pilotprosjekter er: å demonstrere ny teknologi for å legge til rette for at den tas i bruk i Oslo å demonstrere teknologiske løsninger eller anvendelser for at andre kan ta dem i bruk

FOU OG PILOTPROSJEKTER Prosjekter støttet i Oslo - karakteristika: Klart avgrensede i tid og størrelse Anvendbare resultat Ikke lange krevende løp med høye vitenskapelige løft Noen lykkes - andre ikke

FOU OG PILOTPROSJEKTER Eksempler ISOMAT Test av nytt matesystem for pellets Test av forskjellige vannrensingsanlegg for vannbåren varme Utvikling av «Varmepipa» Kartlegging av utslipp ved utfasing av fossil oljefyring til fornybar energi Termografisk fotografering fra fly ECOCUBE EPC i borettslag

FOU OG PILOTPROSJEKTER Finansieringsandel Varierer avhengig av prosjektets karakter (10 % 50 %) Eksempler på samfinansiering med andre aktører Utvikling av prosjekt Dialog med operatør redusere ressursbruk hos søker og hos operatør Andre støtteordninger

Ta kontakt med Klima- og energifondet FoU og pilot Trond Moengen trond.moengen@energidata.no

Klima- og energifondet

Hva oppnådde vi i 2013 Vi har behandlet ca 2 300 søknader om støtte (og lån) Vi har utbetalt totalt kr. 33,9 mill i støtte til 2 164 klima- og enøktiltak Vi har redusert/konvertert et energibehov tilsvarende 54,4 GWh/år Vi har redusert svevestøv utslippet med 5,5 tonn/år Vi har redusert de årlige klimagassutslippene totalt med 10 944 tonn CO2- ekvivalenter

Hvem kan søke Private Små: Boligeiere som eier hus eller leiligheter i Oslo (kun helårsboliger) Store: Boligsameier, borettslag og liknende som har flere enn 4 boenheter Yrkesbyggeiere

Små bygg Standardisert søknadsskjema. Tilpasset til ENOVA si tilskuddsordning. Tilsagn må alltid gis før tiltaket påbegynnes. Spesifiserte kostnader må dokumenteres med kvittering/faktura. Saken må ikke overskride tilsagnets varighet. Det kan søkes forlengelse.

Store bygg Tilskudd til å gjennomføre Enøkanalyse av deres bygg Det er 22 godkjente enøkkonsulent firmaer i Oslo kommune Tilskudd til tiltak som blir anbefalt i enøkanalysen Maksimal tilskudd per bygg/adresse er 1 million Lån til tiltakskostnader som ikke blir dekket av tilskuddet Låne er kun til kostnader som har sammenheng med tiltakene. FoU eller Pilotprosjekter Tilskudd til utredning av løsninger som senere kan tas i bruk i Oslo og som gir redusert energibruk og/eller klimagassutslipp.

Enøkanalyse En gjennomsnitts Enøkanalyse ble støttet med Kr 26 373,- i 2013 (Det ble gjennomført 80 enøkanalyser) Målet med Enøkanalysen er å gi byggeier en oversikt over mulige enøktiltak. Besparelsesberegning og kostnadsberegning som gir grunnlag for beregning av tilskudd til tiltakene i en eventuell søknad om tilskudd. Hver analyse «godkjennes» av Klima- og energifondets operatør.

Typiske tiltak De mest vanlige tiltakene i 2013: Overgang fra fossil til fornybar energi EOS, SD og DV instruks Temperatur regulering og styring Isolering av bygningskroppen Tiltak på ventilasjonsanlegget

FoU og Pilotprosjekter Noen eksempler: Test av nytt matesystem for pellets Test av forskjellige vannrensingsanlegg for vannbåren varme Utvikling av «Varmepipa» Kartlegging av utslipp ved utfasing av fossil oljefyring til fornybar energi Termografisk fotografering fra fly Container + EPC i borettslag

FoU og Pilotprosjekter Noen eksempler: Test av nytt matesystem for pellets Test av forskjellige vannrensingsanlegg for vannbåren varme Utvikling av «Varmepipa» Kartlegging av utslipp ved utfasing av fossil oljefyring til fornybar energi Termografisk fotografering fra fly Container + EPC i borettslag

Energi21 anbefaler en harmonisert virkemiddelstruktur

Energi21 anbefaler en harmonisert virkemiddelstruktur

Energi21 anbefaler en harmonisert virkemiddelstruktur

Energi21 anbefaler en harmonisert virkemiddelstruktur