GENERELL INFORMASJON...

Innhold FORKORTELSER... 4 1 SAMMENDRAG... 5 2 GENERELL INFORMASJON... 6 2.1 BIOLOGISKE RESSURSER... 6 3 BOREPLAN... 9 3.1 BORERIGG... 12 4 UTSLIPP TIL SJØ... 13 4.1 BOREVÆSKEKJEMIKALIER... 13 4.2 SEMENTERINGSKJEMIKALIER... 14 4.3 HJELPEKJEMIKALIER... 15 4.4 KJEMIKALIER I LUKKEDE SYSTEMER... 16 4.5 BRANNSLUKKEMIDDEL... 16 4.6 BEREDSKAPSKJEMIKALIER... 17 4.7 BOREKAKS... 17 4.8 OLJEHOLDIG VANN... 18 4.9 ANDRE PLANLAGTE UTSLIPP TIL SJØ... 18 4.10 BAT-VURDERING... 18 5 UTSLIPP TIL LUFT... 20 6 KORALLFOREKOMSTER OG RISIKOREDUSERENDE TILTAK... 21 6.1 RISIKOVURDERING AV PLANLAGT KAKS- OG BOREUTSLIPP... 23 6.2 ANKEROPERASJONER... 25 6.3 KONKLUSJON... 25 7 AVFALL... 26 8 RAPPORTERING... 27 8.1 RAPPORTERING AV FORBRUKS- OG UTSLIPPSDATA... 27 8.2 RAPPORTERING AV UHELLSUTSLIPP... 27 9 VURDERING AV MILJØRISIKO- OG OLJEVERNBEREDSKAP KNYTTET TIL AKTIVITETEN... 28 9.1 MILJØRISIKOVURDERING AV MINDRE AKUTT UTSLIPP... 28 9.2 MILJØRISIKOVURDERING FOR BEREDSKAP DIMENSJONERENDE DEFINERTE FARE OG ULYKKESHENDELSER... 28 9.3 OLJENS FORVITRINGSEGENSKAPER... 31 9.4 DEFINERTE FARE- OG ULYKKESSITUASJONER OG DIMENSJONERENDE HENDELSER... 32 9.5 MILJØRISIKOANALYSE... 32 9.6 BEREDSKAPSANALYSE... 35 9.7 PLASSERING AV BARRIERER... 36 10 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER... 40 10.1 VANNBASERTE BOREKJEMIKALIER... 41 10.2 OLJEBASERTE BOREKJEMIKALIER... 42 10.3 SEMENTERINGSKJEMIKALIER... 43 10.4 HJELPEKJEMIKALIER... 44 10.5 KJEMIKALIER I LUKKET SYSTEM... 45 10.6 KJEMIKALIER TIL BEHANDLING AV OLJE I VANN... 46 11 BEREDSKAPSKJEMIKALIER... 47 12 REFERANSER... 48 Page 3 of 48

FORKORTELSER ALARP As Low As Reasonable Practical BAT Best Available Technology BOP Blow Out Preventer DNV Det Norske Veritas HOCNF Harmonized Offshore Chemical Notification Format HPHT High Pressure High Temperature IMO International Maritime Organization KPI Key Perfomance Indicator MBES Multi Beam Echo Sounder MRA Miljø Risiko Analyse MSL Mean Sea Level nmvoc non methan Volitale Organic Compound NOFO Norsk Oljevernforening for Operatørselskap NOROG Norsk Olje og Gass NORSOK Norsk Sokkel Konkurranseposisjon OBM Olje Basert Mud OED Olje og Energi Departementet PLONOR Pose Little Or No Risk to the marine environment PPB Parts Per Billion PPM Parts Per Million PWL Planned Well Location REACH Det europeiske kjemikalieregelverket ROV Remote Operated Vessel SSS Side Scan Sonar TEPN Total E&P Norge VBM Vann Basert Mud VØK Verdsatt Økosystem Komponent Page 4 of 48

1 SAMMENDRAG I henhold til Forurensningsloven 11, og Styringsforskriften 25 og 26, søker Total E&P Norge (TEPN) om tillatelse til virksomhet i forbindelse med boring og permanent plugging av letebrønn 6406/6-5Jasper, i lisens PL 255B. Boringen skal utføres med den halvt nedsenkbare boreriggen Scarabeo 8 som opereres av Saipem. Planlagt oppstart er Juli 2018. Brønnen ligger i Halten-området, ca. 170 km fra Fosen, og vanndypet hvor brønnen skal bores er 264 m MSL. Primært formål med letebrønn 6406/6-5 er å påvise hydrokarboner Garn og Ile-formasjonene, av jura alder. Primærplan for brønn 6406/6-5 Jasper er å bore med vannbasert borevæske topphullseksjonene 36 og 26 seksjonene, og 20"-seksjonen. Oljebasert borevæske vil bli brukt for 12 ¼ og 8 ½ - seksjonene. Stigerør vil være installert før boring av 20 -seksjonen. Totalt søkes det om tillatelse til forbruk og utslipp av henholdsvis 1117 tonn og 37 tonn gult stoff. Det søkes om tillatelse til forbruk av 45,5 tonn rødt stoff, og 8 kg svart stoff. Det søkes ikke om tillatelse til utslipp av stoff i rød eller sort kategori. Estimert varighet for aktiviteten er satt til 113 døgn. Total E&P Norge har fått gjennomført en geofysisk havbunnsundersøkelsen av området rundt Jasper. Datagrunnlaget består av data fra ROV montert multistråle ekkolodd og sonardata fra sidesøkende sonar. En koralltolkning er gjort ved å kombinere begge disse datasettene og et korallkart er utarbeidet. Korallundersøkelsen inkluderte også visuell kartlegging av koraller. Hver enkelt identifiserte korallstruktur er verdivurdert iht. NOROGs veileder [3]. Miljørisikoanalyse og beredskapsanalyse [1] er gjennomført i samsvar med retningslinjer fra NOROG og NOFO, samt veileder M-593 fra Miljødirektoratet [2], og representerer beste praksis fra bransjen. TEPNs akseptkriterier og ytelseskrav er lagt til grunn for analysene. Miljørisikoanalysen er gjennomført som en skadebasert analyse [1]. For å kunne håndtere usikkerheten ved de geologiske forutsetningene er det lagt vekt på et robust design av brønnene. Beredskapsløsningene er forankret i dokumentert miljørisiko og iverksettelse av tiltak for å redusere miljøskade.tepn vil benytte seg av områdeberedskapen på Haltenbanken. Beredskapsanalysen viser et ressursbehov på ett NOFO-system i barriere 1A og ett NOFO-system i barriere 1B i vinter- og vårsesongen. Ressursbehovet er to NOFO-system i barriere 1A og ett NOFO-system i barriere 1B i sommer- og høstsesongen. Page 5 of 48

2 GENERELL INFORMASJON Brønnen ligger i Halten-området, ca 170 km fra Fosen, og vanndypet hvor brønnen skal bores er 264 m MSL. Letebrønnen 6406/6-5Jasper har posisjon 397229m Ø og 7165398m N (ED50) og skal bores i utvinningstillatelse PL255B. Rettighetshaverne fremgår av tabell 2.1. Figur 2.1 Lokasjon for letebrønn 6406/6-5 Jasper PL225b (gult) Tabell 2.1 Rettighetshavere på Jasper Selskap Total E&P Norge AS 40.00 Petoro AS 30.00 Statoil Petroleum AS 30.00 Andel 2.1 Biologiske ressurser 2.1.1 Plankton Raudåte utgjør hovedmengden av dyreplankton i Norskehavet hvor utbredelsen er nær knyttet til sirkulasjonsmønsteret til havstrømmene. Fra det sentrale Norskehavet blir raudåte ført med strømmene til kystvannet over kontinentalsokkelen. I de kalde delene av havet, spesielt i vest og sørvest, finnes også store mengder amfipoder. For øvrig har de fleste marine organismer et planktonisk stadium i løpet av livssyklusen. Eksempler på dette er fiskelarver og egg fra ulike arter Page 6 of 48

fisk, samt larver fra virvelløse dyr som muslinger rur, o.l. Planktonmateriale varierer sterkt i løpet av året. Biomassen er lav om vinteren, for å øke til maksimalt i mai. 2.1.2 Kaldtvannskoraller De norske kaldtvannskorallrevene dannes av Lophelia pertusa, en steinkorall (Scleractinia) i familien Caryophyllidae. Lophelia forekommer i de fleste hav, unntatt de aller kaldeste, i dybdeområdet 40-3000 m dyp. Utenfor Trøndelagskysten danner korallen sammenhengende rev eller banker opp til 35 m høye og 1 km lange. Revkompleksene kan imidlertid bli mye lengre, eks revet på Sularyggen som er ca 14 km langt. Midtnorsk sokkel har de største kompleksene og høyeste tetthetene av Lophelia rev som er kjent. De fleste ligger på dyp mellom 200 og 350 m. Revene er store biologiske konstruksjoner med en kompleks romlig struktur som gjør dem til et egnet leveområde for mange fastsittende og frittlevende organismer. De store variasjonene i mikrohabitat gjør revene til et økosystem med veldig høyt artsmangfold. Paragorgia arborea (Sjøtre), Paramuricea placomus (Sjøbusk) og Primnoa er hornkoraller som kan danne såkalte korallskoger. Sammen med Lophelia danner de ofte komplekse habitater for mange andre arter. Korallskog er avhengig av hardt substrat for å kunne etablere seg, og ofte benytter de seg av dødt Lopheliarev. Korallskog er iøynefallende objekter på havbunn, ofte i kraftig gul, oransje eller rød farge. Hornkoraller er på lik linje med Lophelia langlivete arter som vokser relativt langsomt. De eldste koloniene man kan finne i Norge er sannsynligvis mellom 100 og 200 år gamle. 2.1.3 Svamp Svamper (Porifera) er kolonidyr som danner et indre skjellett i form av små spikler av kisel eller kalk. De aller fleste svampene er fastsittende på underlaget og har liten eller ingen egenbevegelse. Svampene viser stor formvariasjon, fra arter som danner overtrekk på underlaget til runde eller sylindriske former, og videre arter med opprett og forgrenet vokseform. Svampene lever vanligvis av små næringspartikler som filtreres fra vannet, men enkelte arter lever i symbiose med ulike mikroorganismer eller kan til og med være kjøttetere. De fleste svampene er marine og finnes på hardbunn fra fjæresonen til ganske store dyp. Svampene deles i tre hovedgrupper hovedsakelig basert på materialet i skjelettet: kalksvamper (Calcarea), glass-svamper (Hexactinellida) og hornog kiselsvamper (Demospongiae). Det er kjent at svampområder er utbredt i Barentshavet, for eksempel på Tromsøflaket, spesielt i Snøhvitområdet og de vestlige delene som grenser til eggakanten. Det foreligger imidlertid ikke noen fullstendig oversikt over utbredelsen av svampsamfunnene. 2.1.4 Fiskeressurser Sild, torsk og sei utgjør de tre kommersielt sett viktigste fiskebestandene i Norskehavet. Hyse, lange, brosme og uer er andre fiskearter der en stor andel av den samlede norske fiskefangsten tar i Norskehavet, men som volummessig betyr mindre enn de tre førstnevnte. Området i Norskehavet hvor brønnen Jasper skal bores er i RKU Norskehavet definert som «ikke viktig» for line/garn, not og trålfiske. 2.1.5 Sjøfugl og sjøpattedyr Innenfor influensområdet for oljeutvinningsaktiviteten i Norskehavet ligger mange viktige fuglefjell og hekkeplasser for sjøfugl, for eksempel Røst, Værøy, Lovunden, Vega og Vikna. Mange områder brukes i sommer- og høstmånedene under myteperioden, og store områder, både ved kysten og ute i havet, brukes i vintermånedene. Det store artsmangfoldet, og det store antall hekkende par, gjenspeiler den svært rike biologiske produksjonen i området. De fleste sjøfuglarter har høy sårbarhet for oljeforurensning på individnivå. Page 7 of 48

Sjøpattedyr i influensområdet inkluderer Havert og Steinkobbe (seler) og oter. I tillegg er spekkhogger, vågehval, nise og spermhval vanlige i området. Page 8 of 48

3 BOREPLAN Primærplan for brønn 6406/6-5 Jasper er å bore med vannbasert borevæske i topphullseksjonene 36 og 26 seksjonene, og 20"-seksjonen. Oljebasert borevæske vil bli brukt for 16, 12 ¼ og 8 ½ - seksjonene. Stigerør vil være installert før boring av 20 -seksjonen. Tabell 3.1 gir en oversikt over brønnseksjoner, planlagt borevæske, seksjonslengder og massebalanse for borevæske og kaks. 9 ⅞" pilot Områderapporten for brønnlokasjonen er ikke ferdig evaluert, men dersom analysen indikerer potensiell grunn gass, vil det bli boret et 9 ⅞" pilothull fra 264 m MD til 1315 m MD for å sjekke muligheten for grunn gass. For boringen vil det bli benyttet sjøvann og høyviskøse bentonittpiller for å renske borehullet. Før en trekker borestrengen ut vil borehullet bli fortrengt til 1.25 sg fortrengningsvæske. Dersom grunn gass påtreffes og 20" overflaterør settes grunnere enn planlagt, vil brønn arkitekturen forandres ved å introdusere 17" liner fra settedyp av 20" overflaterør. 36" hullseksjon / 30" lederør Et 36" hull bores fra sjøbunnen på 264 m MD til 356 m MD. Hullet bores med sjøvann og renses periodevis med høyviskøse bentonittpiller. Etter boring til planlagt dybde fortrenges hullet til 1,40 sg fortrengningsvæske. Lederøret (30") settes deretter i hullet og støpes med sement. Borekaks, borevæske og overskytende sement slippes ut til sjøbunn. 26" seksjon / 20" overflaterør Etter at pilothullet er ferdig boret, vil et 26" hull bores fra 356 m MD til 1315m MD. 26" hullet bores med sjøvann og renses periodevis med høyviskøse bentonittpiller. Etter boring til planlagt dybde fortrenges hullet til 1.25 sg fortrengningsvæske. Et 20" overflaterør installeres deretter i hullet og støpes med sement. Borekaks, borevæske og overskytende sement slippes ut til sjøbunn. Etter installering av overflaterøret installeres BOP på brønnhodet over sjøbunnen, og stigerør monteres fra BOP opp til riggen. 17 ½» x 20" seksjon / 17" liner Et 17 ½" x 20" hull er planlagt boret fra 1315 m MD til 2050m MD. Hullet vil bli boret med 1,50-1,62 sg Glydril vannbasert borevæske med retur tilbake til riggen. Etter fullføring av seksjonen installeres det en 17" liner og støpes med sement. Borekaks, borevæske vedheng på borekaks og overskytende sement slippes ut til sjø. 16" seksjon / 13 5/8" overflaterør Et 16" hull er planlagt boret fra 2050 m MD til 2600 m MD. Hullet er planlagt boret med 1,75-1,82 sg EMS-4600 oljebasert borevæske med retur til riggen. Borekaks vil bli samlet opp på riggen og sendt til land for behandling. Etter fullføring av seksjonen installeres det et 13 5/8" overflaterør og støpes med sement. 12 ¼" seksjon / 9 ⅞" produksjonsrør 12 ¼" seksjonen er planlagt boret fra TD i 16" seksjonen (2650m MD), til 4318 m MD, med 1,80-1,85 sg Rheguard oljebasert borevæske med retur til riggen. Borekaks vil bli samlet opp på riggen og sendt til land for behandling. Etter fullføring av seksjonen installeres det 9 ⅞" produksjonsrør og støpes med sement. 8 ½" seksjon 8 ½" seksjonen er planlagt boret fra TD i 12 ¼" seksjonen (4318m MD) til totalt dyp på maksimum 5000mMD, med 1,85-1,95 sg Rheguard olje-basert borevæske med retur til riggen. Borekaks vil bli samlet opp på riggen og sendt til land for behandling. Etter at boringen og datainnsamlingen er fullført vil borehullet bli permanent plugget tilbake med sement plugger via NORSOK standard. Page 9 of 48

Tabell 3.1 Oversikt over brønnseksjoner, planlagt borevæske, seksjonslengder og massebalanse for borevæske og kaks Hullseksjon Meter boret per seksjon [m] Type Utslipp av borevæske til sjø [tonn] Kaks generert Kakshåndtering [m³] [tonn] 36" 68 WBM 189 44,7 116 Utslipp til sjø 26" 954 WBM 512 327 850 Utslipp til sjø 20" 750 WBM 470 152,3 396 Utslipp til sjø 16" 550 OBM 0 71,3 186 Sendt til land 12 1/4" 1715 OBM 0 130,3 339 Sendt til land 8 1/2" 675 OBM 0 24,7 64 Sendt til land Page 10 of 48

Figur 3.1 Brønnskisse for letebrønn 6406/65 Jasper Page 11 of 48

3.1 Borerigg Brønnen skal bores med boreriggen Scarabeo 8 som er eid og operert av Saipem. Scarabeo 8 er utformet i henhold til strenge miljøkrav, blant annet med fokus på doble fysiske barrierer for væskesystemer med risiko for akutte utslipp til sjø. Områder hvor olje- og kjemikalie søl kan oppstå er koblet til lukket drenasjesystem. Tanken for drenasjevann har stor kapasitet og kan lagre tilsammen 350 m3 vann (2 systemer; Non hazardous = Tank kapasitet 225 m3. Hazardous = Tank kapasitet 125 m3). Riggen er utstyrt med eget renseanlegg for drenasjevann. Drenasjevann vil enten bli renset og sluppet til sjø, eller sendt til land for videre håndtering. En effektiv separering og behandling av drenasjevann på riggen reduserer mengden som må sendes til land og bidrar til avfallsminimering og gjenvinning. Alt boreslam som returneres til riggen vil bli renset for borekaks og gjenbrukt. Eventuelle volumer i overskudd fra forrige brønn vil bli brukt hvis den er egnet. Ved endt boring vil slammet bli sendt til land. Riggen er utstyrt med moderne separasjonskontrollutstyr som effektivt vil rense ut borekaks fra boreslam. Riggen har et system for retur og gjenbruk av BOP-kontrollvæsker og det forventes derfor at forbruket av BOP-kontrollvæsker er redusert ved bruk av dette systemet. Det er likevel knyttet usikkerhet til grad av gjenbruk. BOP væskene består av gule og grønne kjemikalier. De dieseldrevne generatorene (8 stk Caterpillar generatorsett, hver med 5060 kw, 900 RPM) genererer varme som slippes ut sammen med eksos i kjølesystemet. Denne varmen utnyttes fra kjølevannssystemet og overskuddsvarmen benyttes i forbindelse med drift av HVAC-systemet og drikkevannsproduksjon. Det er montert varmevekslere for hver generator, for uttak av varme fra kjølevann. Generatorene er NOX sertifisert ihht. IMO standard og bidrar med et lavere NOX utslipp. Scarabeo 8 har et biologisk renseanlegg for behandling av sanitærvann før utslipp til sjø. Scarabeo 8 har muligheten for å benytte både dynamisk posisjonering (DP) og ankring for å holde riggen stabil under boreoperasjonen. DP er en metode for å holde riggen i samme posisjon over havbunnen uten bruk av anker, men ved hjelp av fartøyets egne propeller. Planen for Jasper er at ankring vil bli benyttet under hele bore operasjonen. Scarabeo 8 benytter Re-Healing RF1 1% som brannskum. Dette brannskummet er klassifisert som rødt og er testet for PFOS. Testen viser at kjemikalie er PFOS fritt med verdier under gjeldende krav. Page 12 of 48

4 UTSLIPP TIL SJØ Det er for denne boreoperasjonen lagt vekt på å etablere boreplaner og benytte kjemikalier som innen tekniske og kostnadsmessig forsvarlige rammer har et minimalt potensiale for negativ miljøpåvirkning. Kategoriseringen av kjemikalier og stoffer for kjemikaliene som planlegges benyttet under boringen er utført i henhold til kriteriene angitt i aktivitetsforskriften 62-65. Omsøkte kjemikalier er vurdert opp mot kjemisk og økotoksikologisk dokumentasjon (HOCNF) mottatt fra de ulike kjemikalieleverandørene via databasen NEMS Chemicals, samt annen informasjon som Prioriteringslista og REACH. Den økotoksikologiske informasjonen fra HOCNF-databladene er benyttet til å vurdere stoffenes kategori (svart, rød, gul eller grønn) i henhold til aktivitetsforskriften 63 og til å utføre en miljørisikovurdering. Gule kjemikalier er i tillegg kategorisert i forhold til forbindelsene som dannes ved nedbrytning av kjemikalie (Y1, Y2, Y3). Kjemikalier som skal benyttes, og som er underlagt krav om HOCNF, er sortert i følgende grupper i henhold til bruksområde: Vannbaserte bore- og brønnkjemikalier Oljebaserte bore- og brønnkjemikalier Sementeringskjemikalier Hjelpekjemikalier (riggkjemikalier som BOP-væske, gjengefett, vaskemidler og antigromiddel) Kjemikalier i lukkede systemer Brannslukkemiddel Kjemikalier til rensing av drenasjevann Beredskapskjemikalier Kjemikaliene som er valgt for bruk, er vurdert ut fra tekniske kriterier og HMS-egenskaper. Grønne, gule og røde kjemikalier er planlagt brukt ved boring av brønnen, mens det vil bli benyttet grønne og gule kjemikalier ved sementering av brønnen. Kjemikalier i svart kategori benyttes utelukkende i lukkede systemer. Det søkes om bruk av Jet-Lube API Modified som er et svart produkt. Det planlegges ikke bruk av dette produktet, men produktet vil kunne brukes i tilfellet det viser seg at Jet-Lube Seal-Guard ECF ikke kan benyttes ved de forholdene (HPHT) som er i brønnen. Ingen av kjemikaliene som er planlagt sluppet ut er identifisert for utfasing, og de vurderes å ha miljømessig akseptable egenskaper i kategori grønn eller gul. Det planlegges ikke for utslipp av kjemikalier i rød og svart kategori. Forbruk og utslipp av de forskjellige kjemikaliene med miljøvurdering av hvert enkelt kjemikalie er gitt i kapittel 10 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER, og beredskapskjemikalier som vil kunne være ombord på riggen under boreoperasjonen er gitt i kapittel 11 BEREDSKAPSKJEMIKALIER. 4.1 Borevæskekjemikalier Schlumberger M-I Swaco er leverandør av borevæskekjemikaliene til brønn 6406/6-5. Topphullet og 26 seksjonen skal bores med sjøvann og høyviskøse piller av bentonitt med retur til havbunnen. Etter at BOP (brønnsikringsventilen) er påmontert brønnhodet, føres returen av boreslam og utboret kaks til overflaten ved hjelp av et konvensjonelt stigerør. For 20" seksjonen vil det bli benyttet et Glydril vannbasert borevæskesystem med grønne og gule kjemikalier med retur til riggen. Borekakset med vedheng av borevæske vil separeres fra borevæsken og slippes til sjø. 16", 12 ¼" og reservoarseksjonen, er planlagt boret gjennom formasjoner med høyt trykk og høy temperatur (HPHT). Dette stiller høye krav til temperaturstabiliteten til borevæsken for å opprettholde god brønnkontroll. Oljebaserte borevæsker har bedre stabilitet ved høye temperaturer enn vannbaserte borevæsker, og god temperaturstabilitet vil være spesielt viktig av sikkerhetsmessige grunner ved et eventuelt funn da logging av formasjonen vil medføre lengre perioder uten sirkulasjon av borevæsken. Oljebaserte borevæsker vil også gi bedre hullstabilitet og dermed være risikoreduserende i forhold til destabilisering av formasjonen. I tillegg vil bruk av oljebasert borevæske gi økt lubrisitet og bedre filtertaps kontroll og dermed mindre sjanse for fastkjøring av borestreng når en borer gjennom permeable soner. Det vil heller ikke oppstå problemer med korrosjon med bruk av oljebasert borevæske. På bakgrunn av dette er derfor oljebasert borevæske vurdert som den beste tekniske og sikkerhetsmessige løsningen for de Page 13 of 48

dypere seksjonene, for å sikre en stabil og trygg primærbarriere og dermed også brønnens integritet. Ved boring med oljebasert borevæske vil borevæsken og borekakset separeres over en vibrasjonssikter, hvorpå borekakset med vedheng av borevæske vil bli returnert til riggen og sendt i land for behandling som farlig avfall. Det vil være fokus på å redusere mengden av oljebasert borekaks som ilandføres for videre behandling og borevæsken vil bli gjenbrukt i den grad det er mulig. De oljebaserte borevæskekjemikaliene er vurdert å være best egnet for den planlagte boreoperasjonen og inkluderer flere røde kjemikalier. Disse er kategorisert som røde på grunn av lav biologisk nedbrytbarhet. De røde kjemikaliene anses imidlertid som nødvendig på grunn av deres høye temperaturtoleranse, og det er ingen gule alternativer tilgjengelig for det valgte systemet. Brukt oljebasert borevæske vil bli sendt i land for videre behandling i henhold til gjeldende regelverk. Ubrukt borevæske vil ikke bli sluppet ut, men returneres til land. Tabell 10.2 og Tabell 10.3 i kapittel 10 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER gir en detaljert oversikt over beregnet forbruk og utslipp av hver enkelt borevæskekjemikalie. En oppsummering er gitt under i Tabell 4.1. Kjemikalier til bruk i beredskapssammenheng er gitt i Tabell 11.1 i kapittel 11 BEREDSKAPSKJEMIKALIER. Tabell 4.1 Beregnet planlagt forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier ved boring av 6406/6-5 Jasper Kjemikalie Forbruk [tonn] Utslipp av grønne stoffer [tonn] Utslipp av gule stoffer [tonn] VBM 4232 1937 34 OBM 3674 0 0 Total 7906 1937 34 4.2 Sementeringskjemikalier Schlumberger er leverandør av sementeringskjemikalier til 6406/6-5. Sement benyttes til å installere og isolere foringsrørene i brønnen. Etter at BOP (brønnsikringsventilen) er installert på havbunnen, blir det gjennomført en formasjons integritetstest ved utboring av hver ny seksjon for å bekrefte integriteten av den installerte foringsrørskoen/sementen og den omkringliggende formasjonen. Sementen skal gi robust mekanisk støtte for brønnhodet/bop og tilstrekkelig trykkintegritet for boring av de påfølgende seksjonene. Sement er et viktig element i brønnens barrierer både under boreoperasjonen og senere når brønnen skal plugges permanent. Sementkjemikaliene blandes spesifikt for hver sementoperasjon, og etter utført arbeid må blande- og pumpeenheten vaskes. Samtlige sementeringskjemikalier som benyttes ved boring av 6406/6-5 Jasper er kategorisert som PLONOR eller gul, og er dermed ansett for å være miljømessig akseptable. Tabell 10.4 i kapittel 10 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER gir en detaljert oversikt over beregnet forbruk og utslipp av hver enkelt sementeringskjemikalie. En oppsummering er gitt under i Tabell 4.2. Kjemikalier til bruk i beredskapssammenheng er gitt i Tabell 11.1 i kapittel 11 BEREDSKAPSKJEMIKALIER. Tabell 4.2 Beregnet planlagt forbruk og utslipp av sementeringskjemikalier ved boring av Jasper Kjemikalie Forbruk [tonn] Utslipp av grønne stoffer [tonn] Utslipp av gule stoffer [tonn] Sementeringskjemikalier 1603 228 2 Page 14 of 48

4.3 Hjelpekjemikalier Riggkjemikalier i bruk på Scarabeo 8 omfatter: Gjengefett Riggvaskemiddel BOP-væske Antigromiddel Kjemikalier i lukkede systemer og brannslukkemiddel er omtalt i kapittel 4.4 Kjemikalier i lukkede systemer og 4.5 Brannslukkemiddel, og er derfor ikke inkludert i dette kapittelet. Mengden kjemikalier som planlegges forbrukt og sluppet ut fra Scarabeo 8 er estimert ut fra faktiske operasjoner og boreriggens tekniske utstyr, samt lengste og "worst-case" operasjon i forhold til brønnen som skal bores. Tabell 10.5 i kapittel 10 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER gir en detaljert oversikt over beregnet forbruk og utslipp av hvert enkelt hjelpekjemikalie. En oppsummering er gitt under i Tabell 4.3. Smøremidler som ikke medfører utslipp, og som dermed ikke har krav til HOCNF ihht 62 i aktivitetsforskriften, er ikke inkludert. Tabell 4.3 Beregnet planlagt forbruk og utslipp av riggkjemikalier ved boring av Jasper Kjemikalie Forbruk [kg] Utslipp av grønne stoffer [kg] Utslipp av gule stoffer [kg] Gjengefett 450 7 36 Riggvaskemiddel 9000 7200 1800 BOP-væske 26900 20861 4554 Total 36350 28068 6390 4.3.1 Gjengefett Gjengefett benyttes som smøring ved sammenkobling av borestreng, foringsrør og marine stigerør for å beskytte gjengene, og for å sikre korrekt sammenkobling slik at farlige situasjoner unngås. Valg og bruk av gjengefett foretas etter vurdering av beste tilgjengelige teknologi (BAT), inkludert teknisk ytelse, erfaring fra drift, hensyn til helsefaktorer og miljømessige hensyn. For borestreng planlegges det å bruke gjengefettet Jet-Lube Seal-Guard ECF, kategorisert som gult med hensyn til miljøpåvirkning. Utslippet anslås til 10% av forbruket ved bruk av vannbasert borevæske. Ved boring med oljebasert borevæske vil overskytende gjengefett følge kakset til rigg og bli sendt i land. Det vil dermed ikke være utslipp av gjengefett ved boring med oljebasert borevæske. Kalkulasjonen er basert på bruk av vannbasert oljevæske for å gi et konservativ anslag. For marine stigerør og foringsrør planlegges det å bruke gjengefettet Bestolife 4010 NM, kategorisert som gult med hensyn til miljøpåvirkning. Utslippet er konservativt satt til 10% av forbruket. Det pågår teknisk testing av disse gjengefettene for å vurdere om Jet-Lube Seal-Guard ECF er teknisk tilfredsstillende. Det søkes om bruk av Jet-Lube API Modified, men denne vil kun brukes dersom de tekniske testene av Jet-Lube Seal-Guard ECF viser at dette gjengefettet ikke kan benyttes ved de forholdene (HPHT) som er i brønnen. 4.3.2 Riggvaskemiddel Page 15 of 48

Vaske- og rengjøringskjemikalier brukes til rengjøring av dekk og utstyr som er dekket med olje eller fett. Vaskemidlene er overflateaktive væsker som øker oljens evne til å løse seg opp i vann. Vaskemiddelet som benyttes på Scarabeo 8 er Microsit Polar, kategorisert som gul. Vaskemiddelet er vannløselig og vil følge vaskevannet uansett om det slippes til sjø eller fraktes til land. Det er konservativt antatt at hele forbruket av riggvaskemiddel slippes til sjø. 4.3.3 BOP-væske BOP væske benyttes ved trykktesting og aktivering av ventiler og systemer på BOP. Riggen har et system for retur og gjenbruk av BOP-kontrollvæske for å redusere utslipp til sjø. I forbindelse med BOP testing vil imidlertid volumer av BOP-kontrollvæske bli sluppet til sjø ut fra sikkerhetsventil og tømming av slanger. I søknaden legges det derfor til grunn at BOP-kontrollvæske vil slippes ut, og at etterfylling vil være nødvendig, og det er søkt om bruk og utslipp av BOP-kontrollvæske. Det skal brukes to typer BOP væske, Pelagic 50 BOP Fluid Concentrate og Pelagic Stack Glycol v2. Pelagic 50 BOP Fliud Concentrate og Pelagic Stack Glycol v2 er klassifisert som henholdsvis i fargekategori gul og grønn. 4.4 Kjemikalier i lukkede systemer Basert på Scarabeo 8 forbruk av hydraulikkvæsker de siste årene er det identifisert to kjemikalier som benyttes i lukkede systemer på riggen hvor forbruket kan overstige 3000 kg per år, inkludert første oppfylling samt utskiftning av all væske i systemet. Disse vil ihht. Aktivitetsforskriften 62 følgelig være omfattet av krav til økotoksikologisk dokumentasjon (HOCNF). De aktuelle kjemikaliene er hydraulikkoljene Hydraway HVXA 46 HP og Hydraway HVXA 32 HP, som begge er kategorisert som svarte kjemikalier. Tabell 10.6 i kapittel 10 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER gir en detaljert oversikt over beregnet forbruk av kjemikalier i lukkede systemer med krav til HOCNF. En oppsummering er gitt under i Tabell 4.4. Utskiftning av kjemikalier i lukkede systemer vil vanskelig kunne forutses, men de omsøkte mengdene er basert på riggens erfaring med normalt forbruk. Dersom det skulle bli behov for utskiftning av hele eller deler av systemvolumet for en eller flere av kjemikaliene i løpet av boreoperasjonen, vil forbruket bli vesentlig høyere enn hva som er estimert. Ved utskiftning av kjemikalier i lukkede system vil brukte kjemikalier samles opp og sendes i land for behandling som farlig avfall. Et slikt bytte vil ikke medføre planlagt utslipp til sjø. Ved årsrapportering vil Total E&P Norge levere informasjon om faktiske forbrukte mengder. Tabell 4.4 Kjemikalier i lukkede systemer på Scarabeo 8 med estimert forbruk > 3000 kg/år/installasjon Kjemikalie Forbruk kg/år Hydraway HVXA 46 HP 16416 Hydraway HVXA 32 HP 15264 4.5 Brannslukkemiddel Scarabeo 8 benytter det fluorfrie brannskummet RE-HEALING RF1 1% som brannslukkemiddel i brannvannsystemene om bord. Dette skummet er kategorisert som rødt og testet fritt for PFOS. I tillegg til forbruk og utslipp forbundet med beredskapshendelser kan det være forbruk og utslipp relatert til testing og vedlikehold av brannvannsystemet. Ved test av brannvannsystemet vil brannvannet gå til lukket avløp, hvor det vannløselige brannskummet vil følge vannet til sjø etter rensing, men det må også påregnes at noe av skummet blåser på sjø. Page 16 of 48

Forbruk og eventuelt utslipp av brannskum under boreoperasjonen vil bli registrert og rapportert. 4.6 Beredskapskjemikalier Av tekniske og operasjonelt sikkerhetsmessige årsaker kan beredskapskjemikalier komme til anvendelse dersom det skulle oppstå uventede situasjoner av bore- eller brønnteknisk art. Dette er kjemikalier som ikke er planlagt brukt, men som kan bli nødvendig under operasjonen. Det er etablert operasjonelle prosedyrer gitt et behov for disse kjemikaliene. En oversikt over beredskapskjemikalier knyttet til boring og sementering av brønnen Jasper er gitt i kapittel 11 BEREDSKAPSKJEMIKALIER. Samtlige beredskapskjemikalier innehar HOCNF, og har blitt vurdert og godkjent i henhold til interne krav. 4.7 Borekaks Beregnede mengder borekaks for brønn 6406/6-5 er vist i Tabell 4.5. Total mengde borekaks er beregnet til 1664 tonn, hvorav 1134 tonn er planlagt sluppet til sjø. En egenvekts faktor på 2,6 sg er benyttet ved omregning til tonn borekaks fra volum. Ved boring av 36" og 26" seksjonene vil borekakset bli sluppet ut på havbunnen. Utslipp på havbunnen vil medføre at borekakset vil sedimentere i nærområdet rundt brønnen t, mens hoveddelen av de øvrige tilsatte kjemikaliene vil løses i vannmassene. For 20 seksjonen vil borekakset og boreslammet bli pumpet opp til riggen og bli separert over vibrasjonssiktene (shale shakere). Borekaks med vedheng av boreslam vil deretter bli sluppet ut fra riggen. Utslipp av borekaks og annet tungt materiale fra riggen vil spres og fordeles i vannmassene avhengig av partikkelstørrelse, strømstyrke og retning. Partiklene vil sedimentere i varierende avstand fra borelokasjonen. Utslipp av borekaks fra riggen vil fortynnes raskt i vannmassene og spres utover et større område med liten risiko for miljøskade i vannfasen eller i sedimenter. Erfaringer fra tilsvarende utslipp ved boring med vannbasert borevæske andre steder på sokkelen har vist at det kun vil være en kortvarig og begrenset effekt av nedslamming. For 16, 12 ¼ og 8 ½ seksjonene som bores med oljebasert borevæske, så vil borekakset med vedheng av borevæske bli samlet sammen i containere etter å ha blitt seperarert via vibrasjonsiktene, og deretter sendes i land for korrekt behandling som farlig avfall. Tabell 4.5 Beregnede mengder borekaks for brønn 6406/6-5 Jasper Hullseksjon Meter boret per Kaks generert seksjon Kakshåndtering [m] [m3] [tonn] 36" 68 44,7 116 Utslipp til sjø 26" 954 332 850 Utslipp til sjø 20" 750 139,1 396 Utslipp til sjø 16" 550 85,4 186 Sendt til land 12 1/4" 1715 125,4 339 Sendt til land 8 1/2" 675 26,5 64 Sendt til land Page 17 of 48

4.8 Oljeholdig vann Drenasjevann fra marine og rene områder på riggen vil bli rutet til sjø via en oppsamlingstank og deretter via en IMO-sertifisert enhet, hvor det vil slippes til sjø såfremt oljekonsentrasjonen er mindre enn 15 mg/l. Vann som eventuelt ikke lar seg rense ned til 15 mg/l vil ikke bli sluppet til sjø, men vil bli sendt til land i containeres som farlig avfall. Vann fra boreområder og andre områder hvor det kan forekomme vann med hydrokarboner er knyttet til et lukket avløpssystem og rutes fra oppsamlingssumper til en sloptank. Fra denne tanken suges innholdet opp i et renseanlegg for drenasjevann. Fra renseanlegget vil oljeholdig vann med en oljekonsentrasjon på mindre enn 30 mg/l bli sluppet til sjø. Resterende mengder som ikke kan behandles ombord vil ikke bli sluppet til sjø, men vil istedenfor bli sendt i land for behandling eller deponering som farlig avfall. Dersom renseanlegget skulle være ute av drift, vil drenasjevann fra boredekk og andre skitne områder bli sendt til land for behandling. Det vil være behov for å bruke noe kjemikalier i form av emulsjonsbryter, flokkulant og ph-regulator for å optimalisere renseprosessen i renseanlegget. Det er forventet at ca. 36% av totalforbruket av disse kjemikaliene vil følge vannfasen til sjø. Hyppigheten vil være avhengig av hvor mye drenasjevann som genereres og hvor raskt sloptanken fylles opp. Tabell 10.7 i kapittel 10 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER gir en detaljert oversikt over beregnet forbruk og utslipp av kjemikalier som benyttes i forbindelse med renseanlegget. En oppsummering er gitt under i Tabell 4.6. Tabell 4.6 Planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier som benyttes til rensing av drenasjevann. Aktivitet Forbruk [tonn] Utslipp av grønne stoffer Utslipp av gule stoffer Rensing av slop 1,42 0,870 0,550 4.9 Andre planlagte utslipp til sjø Vann fra sanitæranlegg behandles og slippes til sjø. Organisk kjøkkenavfall kvernes på riggen før det deretter slippes til sjø. 4.10 BAT-vurdering Vannbasert borevæske vil ikke være egnet for de nedre seksjonene av 6406/6-5Jasper siden denne er en HPHT brønn og konvensjonelle vannbaserte systemer inneholder polymerer som ikke vil være stabile nok på de temperaturene man vil ha i brønnen. Dermed kan risikoen for en brønnkontroll-hendelse øke. De røde kjemikaliene som benyttes i den oljebaserte borevæsken anses som nødvendig på grunn av deres temperaturtoleranse. Det finnes dermed ikke noe grønt eller gult produkt som kan brukes som erstatning. Borevæskekjemikaliene er valgt utfra en teknisk spesifikasjon som kan løse utfordringene under boringen av brønnen. Da velges de mest miljøvennlige løsningene basert på de produktene som er tilgjengelig, og som samtidig kan ivareta sikkerheten/barrierefunksjonen. Forskjellige sammensetninger av borevæske blir laboratorie-testet slik at man har muligheten til å kontrollere at væsken oppfyller kravet til spesifikasjon før den blir brukt. Selve varesortimentet som operasjonen har til rådighet, vil til enhver tid ses på med hensyn til forbedring, både teknisk og miljømessig. Når det gjelder sementeringskjemikalier, så er 13 av 23 kjemikalier kategorisert som PLONOR for 6406/6-5Jasper. For de gule kjemikaliene finnes det ingen fullgode grønne erstatninger med tilsvarende tekniske egenskaper. Page 18 of 48

6406/6-5Jasper skal bores i et område med forekomster av koraller. Disse forekomstene er omtalt i nærmere detalj i kapittel 6 KORALLFOREKOMSTER OG RISIKOREDUSERENDE TILTAK. Siden nedfallsområdet for partikulære utslipp er innenfor korallområdet, er det foretatt en spredningsanalyse som analyserer spredningen av borekaks, borevæske og sementeringskjemikalier som er planlagt sluppet ut fra boreoperasjonen. Spredningsanalysen viser at alle potensielle korallressurser med unntak av ENV015 er utenfor forventet influensområde for sedimentasjon, og følgelig er det ikke forventet negative effekter på identifiserte korallstrukturer. Page 19 of 48

5 UTSLIPP TIL LUFT Utslipp til luft i forbindelse med boring av letebrønn 6406/6-5 vil kun være avgasser fra kraftgenerering i form av forbrenning av diesel med lavt svovelinnhold. Kraft genereres ved hjelp av dieseldrevne motorer. Scarabeo 8 har et forventet dieselforbruk på 65 tonn per dag. Dette er basert på siste års gjennomsnittsforbruk. Den planlagte boreoperasjonen har en estimert varighet på 113 dager. Beregnet utslipp til luft fra kraftgenerering under boreoperasjonen er vist i Tabell 5.1. Oversikten inkluderer ikke utslipp som følge av maritim drift av boreriggen, som er regulert gjennom internasjonale maritime avtaler (IMOkrav). NOROG sine standardfaktorer for motorer er benyttet til å estimere utslippene av de ulike klimagassene. I tillegg forutsetter utslippsfaktoren for SOx maks. 0,05 vekt% svovelinnhold i dieselen. Tabell 5.1 Beregnet utslipp til luft ved boring av brønn 6406/6-5 Jasper Diesel [tonn] CO2 [tonn] Nox [tonn] nmvoc [tonn] Sox [tonn] Aktivitet Faktorer motorer (diesel) tonn/tonn 65 3,17 0,053 0,005 0,001 Diesel 113 dager 7345 23284 389 37 7 Page 20 of 48

6 KORALLFOREKOMSTER OG RISIKOREDUSERENDE TILTAK I henhold til aktivitetsforskriften 53 skal det gjennomføres grunnlagsundersøkelse før produksjonsboring og før leteboring i miljøfølsomme områder. Den omsøkte letebrønnen ligger i Norskehavet, nord for allerede kjente områder med høy tetthet av kaldtvannskoraller. Borestedsundersøkelsen ble derfor planlagt og gjennomført med høyt fokus på kartlegging av potensielle forekomster av verdsatte miljøressurser. Kartleggingen ble gjennomført etter gjeldende standarder og retningslinjer, i all hovedsak beskrivelser gitt i Retningslinjer for miljøovervåking av petroleumsvirksomheten til havs M-300 med tilhørende henvisninger. ROV montert flerstråle ekkolodd (MBES), sidesøkende sonar (SSS) ble benyttet i kartleggingen av miljøressurser. Fra et miljøperspektiv benyttes MBES og SSS til klassifisering av (i) potensielle korall strukturer, (ii) klassifisering av områder med grus og stein og (iii) områder med silt og leire. Etter tolkning av MBES og SSS data hvor potensielle korallstrukturer ble identifisert, ble en visuell kartlegging med ROV gjennomført for å avdekke eventuell tilstedeværelse av naturtyper og arter innenfor de ulike identifiserte områdene. Kartleggingen har identifisert potensielle korallstrukturer i området (Figur 6.1). Borelokasjonen er i et område bestående av silt og leire. Den visuelle kartleggingen avdekket 137 korallstrukturer og spredt forekomst av svamp, og enkeltregistreringer samt spredt og vanlig tetthet av sjøfjær/gravende fauna. For å redusere faren for negative effekter på identifiserte korallstrukturer ble det besluttet å flytte borelokasjonen ca 300m nord vest for den opprinnelige borelokasjonen. Page 21 of 48

Figur 6.1 Undersøkelsesområdet ved planlagt borelokasjon for 6406/6-5 Jasper med angivelse av potensielle korallstrukturer. Rød stjerne viser opprinnelig borelokasjon, blå stjerne viser ny borelokasjon. Page 22 of 48

6.1 Risikovurdering av planlagt kaks- og boreutslipp I borefasen vil utslipp av borekaks fra topphullseksjonene sammen med rester av vannbasert borevæske, samt overskuddssement fra sementering av foringsrørene, medføre tilslamming av havbunnen lokalt. Det er gjennomført modellering (utført av DNV GL) av planlagt utslipp fra boringen ved bruk av DREAM-modellen. Resultater fra flere enkeltsimuleringer er tilrettelagt for statistisk analyser gjennom DNV GL sitt SeaFAN verktøy (Figur 6.2). Figur 6.2 Modellert sedimentavtrykk for planlagte utslipp fra boreopersjonen på Jasper. Page 23 of 48

Resultatene ble benyttet i forbindelse med planlegging av visuell kartlegging under borestedsundersøkelsen og for vurderinger om eventuelle tiltak for å endre influensområde skal gjennomføres. Resultat fra spredningsmodelleringene og korallkartet er grunnlag for å vurdere risiko for eksponering og eventuell skade på enkeltkoraller. Modellerte avsetninger av partikler på sjøbunnen fra boreutslippet er sammenliknet med grenseverdier som normalt anvendes for skade. Generell kunnskap fra flere gjennomførte miljøovervåkningsprosjekter av boreoperasjoner tilsier at vesentlig nedslamming er avgrenset til innenfor 250 m fra utslippspunktet [3]. Overlappsanalyser mellom SeaFAN resultatene og kartlagte koraller i området rundt utslippspunktet viser at alle potensielle korallressurser med unntak av ENV015 er utenfor forventet influensområde for sedimentasjon (Figur 6.3), og følgelig er det ikke forventet negative effekter på identifiserte korallstrukturer. Figur 6.3 Overlappsanalyse mellom modellert utslipp og kartlagte potensielle koraller på Jasper. Page 24 of 48

Korallgytetiden til Lophelia pertusa begynner sent i januar i nordøstlige deler av Atlanterhavet [7]. Utslippsperioden har en planlagt varighet på 14-19 dager fra 1. juli og eventuelt forhøyede partikkelkonsentrasjoner fra utslippet vil ikke overlappe med gytetiden for øyekorall. Oppsummert forventes det ikke negativ påvirkning på koraller eller andre definerte naturtyper fra planlagte utslipp fra brønnen. 6.2 Ankeroperasjoner En stedsspesifikk forankringsanalyse vil bli utført i samsvar med ankringsforskriften 09 og Ptil krav i tillegg til de gjeldende guidelines [3]. Ankermønsteret vil bli optimalisert med hensyn til plassering av bunnkjettinger i tilpasset ankerkorridorer. Det er lagt opp til 50 m korridorer (25 m+25 m) for å unngå fare for kontakt med koraller. For vertikale avstander kan en beregne minimum 20 meter. Alle vertikale passeringer vil foregå ved bruk av fibertau med oppdriftselementer. Det vil benyttes redundante bøyesystemer der det er fare for kontakt med koraller (to barrierer for dobbelt sikring). 6.3 Konklusjon TEPN vurderer risikoen for skade på koraller som følge av utslipp og partikulært materiale for utslippslokasjonen som lav og akseptabel. Ved bruk av god sikkerhetsmargin for kjetting og anker til korallforekomstene anses risikoen for fysisk skade på koraller også som lav. Page 25 of 48

7 AVFALL I forbindelse med boreoperasjonen vil generert avfall vil bli kildesortert, og det vil være generell fokus på avfallsreduksjon. NOROG sine retningslinjer for avfallsstyring vil bli benyttet ved håndtering av avfall, samt at det vil bli utarbeidet en installasjonsspesifikk avfallsplan for boreriggen. Scarabeo 8 har etablerte systemer for innsamling, sortering og håndtering av avfall. Prinsippet om reduksjon av avfallsmengder ved kilden vil bli fulgt, og det anslås at > 90% av avfallet blir sortert. Rent matavfall kvernes og slippes til sjø. Vann fra sanitæranlegg behandles og slippes til sjø. Avfall og farlig avfall vil bli håndtert i henhold til forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) og levert til godkjent avfallsmottaker. Page 26 of 48

8 RAPPORTERING 8.1 Rapportering av forbruks- og utslippsdata TEPN har egne prosedyrer som sikrer innrapportering av alle aktuelle miljødata fra kontrakts selskap. Til miljørapportering, benytter TEPN miljøregnskapssystemet Nems Accounter. Innrapportering av miljødata til myndighetene vil skje i årlig utslippsrapport via environment hub (EEH) i henhold til de krav som stilles i «TA2718 Retningslinjer for rapportering fra petroleumsvirksomhet til havs». 8.2 Rapportering av uhellsutslipp Alle uhellsutslipp vil bli varslet i henhold til krav i Styringsforskriften. Synergidatabasen benyttes til rapportering og oppfølging av uhell og uønskede hendelser. Alle utslipp, uansett størrelse, rapporteres også i den årlige rapportering til Miljødirektoratet. Page 27 of 48

9 VURDERING AV MILJØRISIKO- OG OLJEVERNBEREDSKAP KNYTTET TIL AKTIVITETEN 9.1 Miljørisikovurdering av mindre akutt utslipp Miljørisikoanalysen fokuserer på dimensjonerende hendelser, det vil si store utslipp med forholdsvis stort konsekvenspotensial, men samtidig lav sannsynlighet for at hendelsen/utslippet skal kunne skje. Det er likevel naturlig å gi en mer helhetlig betraktning omkring miljørisiko, herunder også å vurdere utslipp som medfører relativt små volum, normalt et lavt konsekvenspotensial, men med relativt høyere sannsynlighet for å kunne inntreffe. Andre kilder til utslipp av hydrokarboner inkluder først og fremst diesel og andre drivstoff som blir brukt i løpet av operasjonen ombord på boreriggen og av forsyningsfartøy som trafikkerer området. Det foreligger risiko for utslipp av diesel i offshoremiljø under lasting av diesel fra forsyningsfartøy til borerigg. Uhellsutslipp av diesel kan også skje i samband med hardt vær eller ved brudd/ lekkasjer på rørledninger som forsyner riggens motorer med drivstoff. Det vil i et oljevernsperspektiv være små mengder drivstoff som slippes ut til sjø, og levetiden til diesel og andre drivstoff på overflaten vil være svært kort og det vil vanligvis ikke være behov for mekanisk oppsamling av olje. Små oljesøl ombord på boreriggen blir samlet opp i riggens dreneringssystem og renset for olje før det slippes til sjø. Det er satt krav på norsk sokkel om at alle oljeholdige utslipp ikke skal inneholde mer enn 30 mg/l total hydrokarboner. Det er planlagt bruk av oljeholdig borevæske med røde kjemikalier, men ingen utslipp. Disse kjemikaliene er ikke giftige og ikke bio-akkumulerende, men har lav nedbrytbarhet. Resten av kjemikaliene som er i bruk under boreoperasjon er i grønn og gul fargekategori. Disse kjemikaliene er enten fullstendig nedbrytbare eller brytes ned til produkter uten miljøskadelige egenskaper. Basert på de iboende egenskapene til kjemikaliene som skal brukes under boreoperasjonen, er det ikke forventet negative konsekvenser for havmiljøet forbundet til mindre akutt utslipp. 9.2 Miljørisikovurdering for beredskap dimensjonerende definerte fare og ulykkeshendelser Acona AS har gjennomført stokastiske oljedriftssimuleringer, miljørisikoanalyse og beredskaps analyse på vegne av TEPN for HPHT letebrønn 6406/6-5 Jasper i PL 255B. Analysene er helårlige, fordelt på fire sesonger, og utført i samsvar med Styringsforskriften (paragraf 17), metode for miljørettet risikoanalyse (MIRA), veiledning for miljørettede beredskapsanalyser og dokumentet Beste Praksis for oljedriftssimuleringer. Det forventes at et eventuelt funn vil være i form av gass. Analysene er gjennomført med Kristin kondensat som referanse. Page 28 of 48

9.2.1 Akseptkriterier TEPNs akseptkriterier for miljøskade i ulike kategorier er gitt i tabell 9.1. Verdiene er operasjonsspesifikke og angir høyeste sannsynlighet som operatøren aksepterer for miljøskade av ulik varighet (skadekategorier). TEPNs akseptkriterier er fastsatt på grunnlag av hovedprinsippet om at "restitusjonstiden etter en miljøskade for den mest sårbare naturressursen skal være ubetydelig i forhold til forventet tid mellom slike miljøskader". Tabell 9.1 Totals operasjonsspesifikke akseptkriterier for miljøskade i de ulike skadekategoriene. Sannsynligheten er oppgitt i enheten pr. operasjon. Skadeklasse Restitusjonstid Høyest sannsynlighet Mindre 1 mnd - 1 år 2.50E-03 Moderat 1 år - 3 år 6.00E-04 Betydelig 3 år - 10 år 2.50E-04 Alvorlig > 10 år 6.00E-05 9.2.2 Influensområdet Tidligste oppstart for boreoperasjonen er planlagt til 1. juli 2018, med forventet varighet på 113 dager. Letebrønnen ligger i Norskehavet, et stykke vest for Haltenbanken. Havdypet ved lokasjonen er 265m og nærmeste landområder er Frøya kommune i Trøndelag, 110 km øst for den planlagte brønnlokasjonen. Ved en utblåsning er det sjøfugl på havet og sel langs kysten som vil være mest sårbare. De viktigste sårbare områdene i brønnens nærområde er Frøya, Froan og Smøla. Gitt en utblåsning, strekker influensområdene for sjøoverflate seg fra Nordmøre opp til Lofoten og Vesterålen. Influensområdene for vannkolonne er mye mindre, og er konsentrert rundt brønnen, mens influensområdene for strandlinje er i hovedsak konsentrert langs kysten av Trøndelag. En overflateutblåsning gir gjennomgående større influensområder enn en sjøbunnsutblåsning. Strandingsstatistikken viser relativt høye strandingssannsynligheter (maks 42,5%), moderate strandingstider (95-persentil på 10,8 dager) og moderate strandingsmengder (95-persentil på 1 156 tonn). En overflateutblåsning gir høyere strandingssannsynligheter og større strandingsmengder enn en sjøbunnsutblåsning. Influensområdene for overflateutblåsning og sjøbunnutblåsning for miljørisikoanalysen er presentert i figur 9.1 og 9.2. Page 29 of 48

Figur 9.1 Influensområdene for olje på sjøoverflaten, gitt et oljeutslipp fra overflaten, forårsaket av en utblåsning ved letebrønnen Jasper, 6406/6-5. Hvert område består av alle 10_10km kartruter som har mer olje på overflaten enn 0,01 tonn/km2 i mer enn 5, 25, 50 eller 75% av enkeltsimuleringene, gjengitt med ulike fargekoder. Page 30 of 48

Figur 9.2 Influensområdene for olje på sjøoverflaten, gitt et oljeutslipp fra sjøbunnen, forårsaket av en utblåsning ved letebrønnen Jasper, 6406/6-5. Hvert område består av alle 10_10km kartruter som har mer olje på overflaten enn 0,01 tonn/km2 i mer enn 5, 25, 50 eller 75% av enkeltsimuleringene, gjengitt med ulike fargekoder. 9.3 Oljens forvitringsegenskaper Dersom det påvises hydrokarboner fra letebrønnen Jasper er det forventet å finne gass. Som en konservativ tilnærming ønsker Total å legge til grunn en utblåsning av olje som dimensjonerende scenario. Kondensatet Kristin kondensat, beskrevet av [8] er valgt som referanseolje for letebrønnen Jasper. Kondensatet Kristin har middels voksinnhold (3,9%) og et lavt innhold av voks (0,04W%). De lette komponentene av oljen fordamper 1 lett ved et oljeutslipp til havs. Denne høye fordampingsraten medfører at det relative innholdet av voks og asfaltener vil øke raskt i starten av et oljeutslipp. Kondensatet vil danne en stabil vann-oljeemulsjon med lengre levetid enn forventet for et kondensat. Viskositeten til Kristin er svært lav under sommer- og vinterforhold. Om sommeren vil det ta flere dager før viskositeten har økt til den nedre grensen for mekanisk opptak av emulsjonen (>1 000 cp). Dette kan føre til betydelig lenselekkasje ved mekanisk oppsamling. Under vinterforhold vil viskositeten kunne nå denne grensen i løpet av 3-24 timer. Page 31 of 48

Selv om viskositeten øker under emulsjonsdannelse, så får dette kondensatet aldri så høy viskositet (10 000 cp) at det ikke kan dispergeres kjemisk eller tas opp mekanisk. Temperaturen til kondensatet vil nå sjøtemperaturen raskt. Flammepunktet forventes å være over sjøtemperaturen i løpet avmaksimalt 2-3 timer og på kortere tid ved høyere vindhastigheter. Flammepunktet kan i verste fall ligge under grensen for oppbevaring av væsker ombord i tankene på båter (60 _ C) i over 12 timer etter utslippspunktet. 9.4 Definerte fare- og ulykkessituasjoner og dimensjonerende hendelser Den definerte fare- og ulykkeshendelsen (DFU) som legges til grunn for analysene er en utblåsning, karakterisert av tre ulike statistikker: (1) sannsynligheten (frekvensen) for en utblåsning, (2) sannsynlighetsfordelingen mellom sjøbunn- og overflateutblåsning, og (3) sannsynlighets fordeling av utblåsningsrater og -varigheter. Verdiene til disse statistikkene er basert på SINTEFs offshore utblåsningsdatabase [4] og utblåsningsstudiet utført for letebrønnen [5]. Sannsynligheten for en utblåsning er satt til 9.56e-04 og gitt at en utblåsning finner sted, er sannsynlighetsfordelingen mellom sjøbunns- og overflateutslipp hhv. 0.80 og 0.20. Vektet utslippsrate og -varighet er hhv. 3485 Sm3/d og 17.0 dager for sjøbunnsutslipp og 3462 Sm3/d og 15.7 dager for overflateutblåsning. 9.5 Miljørisikoanalyse VØK bestander som benyttes i miljørisikoanalysen er presentert i Miljørisikoanalysen og beredskapsanalysen for Jasper [1]. Bestandsdataene anvendt for rapporten omfatter to arter sjøpattedyr (sel), 12 arter sjøfugl på åpent hav (pelagisk sjøfugl), 35 sjøfuglarter i kystdatasett i henhold til avtale om standardisering av sjøfugldata (se nedenfor for detaljer) og 13 fiskebestander. Habitatdataene omfatter 12 ulike strandhabitater og datasett for månedsvis isutbredelse. Planktonorganismer med unntak av fiskeegg og -larver er ikke tatt med pga. deres lave sensitivitet for olje, noe som skyldes stor geografisk fordeling av de enkelte artene og kort restitusjonstid. For arter av sjøfugl, sjøpattedyr og fisk er det forskjellige bestander for ulike geografiske regioner [1] 9.5.1 Resultater åpent hav For sjøfugl er høyeste miljørisiko 25% av TEPNs operasjonsspesifikke akseptkriterier. Det er beregnet for norskehavspopulasjonen av ltepni i skadekategorien Moderat om høsten. Page 32 of 48

Tabell 9.2 Høyeste skadesannsynlighet og miljørisiko i prosent for sjøfugl på åpent hav gitt et oljeutslipp forårsaket av en utblåsning ved letebrønnen Jasper, 6406/6-5. NH = Norskehavet. 9.5.2 Resultater for kyst For sjøfugl ved kyst er høyeste beregnede miljørisiko 11% av Totals operasjonsspesifikke akseptkriterier for skadekategorien Moderat. Det er Norskehavsbestandene av berørte arter som har høyest miljørisiko i alle sesonger. Tabell 9.3 Høyeste skadesannsynlighet og miljørisiko i prosent for sjøfugl ved kysten gitt et oljeutslipp forårsaket av en utblåsning ved letebrønnen Jasper, 6406/6-5. NO = Norsk (nasjonal) bestand. Page 33 of 48

9.5.3 Resultater for sel For sel var den høyeste beregnede miljørisikoen 14% av Totals operasjonsspesifikke akseptkriterier for skadekategorien Moderat. Det er den midtnorske bestanden av havert som har høyest miljørisiko i alle sesonger. Tabell 9.4 Høyeste skadesannsynlighet og miljørisiko i prosent for sel gitt et oljeutslipp forårsaket av en utblåsning ved letebrønnen Jasper, 6406/6-5. MI = midtnorsk bestand, 9.5.4 Resultater for fisk Miljørisikoanalysen viser ingen sannsynlighet for økt dødelighet av egg eller fiskelarver, verken for norsk vårgytende sild eller for nodøstarktisk torsk. Det er dermed ingen sannsynlighet for noen reduksjon i årsklasserekrutering eller for målbar skade på de to bestandene. Miljørisikoen er derfor null. Det er ingen overlapp mellom influensområdene i vannkolonnen og viktige gyteområder for fisk. Figurer for disse to analysene vises derfor ikke. Page 34 of 48

9.5.5 Resultater for strandhabitat Høyeste skadesannsynlighet for strandhabitat er mindre enn 12%. Høyeste beregnede miljørisiko er 6% av Totals operasjonsspesifikke akseptkriterier for skadekategorien Moderat. Alle rutene med høyest miljørisiko for strandhabitat ligger i Frøya kommune i Trøndelag fylke. Tabell 9.5 Høyeste skadesannsynlighet og miljørisiko i prosent for strandlinje, gitt et oljeutslipp forårsaket av en utblåsning ved letebrønnen Jasper, 6406/6-5. 9.5.6 Konklusjon miljørisikoanalyse Miljørisikoen for den planlagte aktiviteten er innenfor TEPNs operasjonsspesifikke akseptkriterier for alle VØKer og årstider. 9.6 Beredskapsanalyse Beredskapsanalysen danner beslutningsgrunnlag for operatørens valg av avtalefestet stående beredskapsløsning for letebrønnen Jasper, 6406/6-5. Tilgjengeligheten av NOFO-systemer og slepefartøy verifiseres av NOFO i forkant av boreoperasjonen. 9.6.1 Krav til oljevernberedskap Krav til oljevernberedskap for letebrønnen Jasper er basert på Norsk olje og gass sin veiledning for miljørettede beredskapsanalyser [6]. Det er etablert følgende ytelseskrav mot akutt forurensning: Barrierer på åpent hav (barriere 1A og 1B) skal hver for seg ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne håndtere den emulsjonsmengden som er tilgjengelig som følge av dimensjonerende rate. Responstiden for fullt utbygd barriere skal være kortere enn 5-persentilen av drivtid til land. Kystbarrieren (barriere 2) skal ha tilstrekkelig døgnkapasitet til å kunne håndtere 95- persentil av emulsjonsmengde (fra oljedriftsstatistikken) inn til barrieren etter at effekt av forutgående barriere er lagt til grunn. Responstiden for fullt utbygd barriere skal være kortere enn 5-persentilen av drivtid til land. Page 35 of 48

9.6.2 Dimensjonering av oljevernberedskap Vektet utblåsningsrate skal være dimensjonerende for beregning av beredskapsbehov for lete boring [6]. Vektet utblåsningsrate for sjøbunns- og overflateutslipp er hhv. 3485 og 3462 Sm3/d. Siden en overflateutblåsning gir størst emulsjonsmengder på over flaten og størst strandingsmengder er dette valgt som dimensjonerende scenario. Strandingsstatistikk for en overflateutblåsning er lagt til grunn for beregning av oljevern beredskap i kyst- og strandsonen. 9.7 Plassering av barrierer Barriere 1A og 1B er satt til å bekjempe olje som har vært på sjøen i hhv. 6 og 12 timer. Ved disse tidspunktene vil det for referanseoljen ikke være eksplosjonsfare i forbindelse med bekjempelse av olje på sjøen. Merk at Kristin kondensat når flammepunktet for lagring av emulsjon i tanker sakte ved lave vindstyrker 1 (>12 timer), og testing av utslipp vil ligge til grunn ved operasjonelle vurderinger under en hendelse. Det må forventes stor lenselekkasje ved mekanisk oppsamling pga. lav viskositet. Kjemisk dispergering er mulig, spesielt siden Kristin kondensat vil danne en stabil vann-oljeemulsjon med lengre levetid enn forventet for et kondensat. En oversikt over forventede forvitringsegenskaper til oljen ved den valgte lokasjonen til barriere 1A og 1B er gitt i tabell 9.6. Tidsvinduer for mekanisk oppsamling, kjemisk dispergering, eksplosjonsfare og tilflyt for referanseoljen ved ulike vindstyrker ved sommer- og vinterforhold er illustrert i figur 9.3. Tabell 9.6 Beregnede forvitringsegenskaper for utslippet ved den valgte plasseringen til barriere 1A og 1B. Figur 9.3 Tidsvinduer for mekanisk oppsamling og kjemisk dispergering (øverst) og eksplosjonsfare og tilflyt (nederst) for referanseoljen Kristin kondensat ved ulike vindstyrker ved sommer- og vinterforhold. Page 36 of 48

9.7.1 Oljevernberedskap på åpent hav (barriere 1) Beregnede responstider for NOFO OR-fartøy og slepefartøy for Jasper er presentert i tabell 9.7 Responstider for NOFO-systemer er basert på normal plassering på fartøyene. Beregningene er basert på en ganghastighet på 14 knop. Responstiden for slepefartøy er basert på NOFO slepefartøy og/eller redningsskøytene til Redningsselskapet (RS). Redningsskøytene har frigivelsestid på 2 timer og en marsjfart på 20 knop. Reduksjonsfaktorer for signifikant bølgehøyde (Hs), lysforhold og sikt, systemeffektivitet, forventet kapasitet og barriereeffektivitet er presentert i tabell 9.8. Beregnet tilflytsrate inn til barriere 1A og 1B og ressursbehov er presentert i tabell 9.9. Merk at tabell 9.7 gir eksempel på responstider ut ifra normal plassering på fartøyene. TEPN vil sammen med NOFO gjøre en vurdering av hvorvidt det er tilstrekkelig å benytte NOFO slepefartøy som har responstid på 24 timer eller om det bør benyttes redningsskøyter fra Redningsselskapet som slepere. Alle responstider vil verifiseres av NOFO i forkant av bore operasjonen. Ressursbehovet er ett NOFO-system i barriere 1A og ett NOFO-system i barriere 1B i vinter- og vårsesongen. Ressursbehovet er to NOFO-system i barriere 1A og ett NOFO-system i barriere 1B i sommer- og høstsesongen. Responstid for første NOFO-system er 10 timer. Det forutsetter bruk av redningsskøyte fra redningsselskapet eller eget fartøy som slepefartøy. Fullt utbygd barriere på åpent hav kan være på plass 24 timer etter utslippet er oppdaget. Tabell 9.7 Eksempel på mobilisering av tre NOFO-systemer på åpent hav. Responstid er summen av mobilisering/frigivelsestid, transittid og utsetting av lensen, rundet opp til nærmeste hele time. RS= Redningsskøyte (slepefartøy). Tabell 9.8 Reduksjonsfaktorer for bølger, lysforhold og sikt og beregnet systemeffektivitet, forventet systemkapasitet (Sm3/d) og barriereeffektivitet (Sm3/d) for systemer i barriere 1. Tabell 9.9 Beregnede tilflytsrater og ressursbehov for barriere 1A og 1B. Page 37 of 48