Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å:



Like dokumenter
Energivurdering av Marienlyst skole

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav

Bodø Brannstasjon ENERGIBEREGNING. Eirik Skogvold Sletten AS

Nes kommune OPPDRAGSGIVERS REF. Anders Myrvang

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD

Forskriftskrav til energieffektivitet og energiforsyning i TEK10

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering lavenergihus

PASSIVHUSEVALUERING LOKALER FOR KONGSBERG INTERKOMMUNALE LEGEVAKT OG HJEMMETJENESTEBASER PREMISSNOTAT INNHOLD. 1 Innledning.

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus

ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF

Resultater av evalueringen

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen

SIMIEN Evaluering TEK 10

Resultater av evalueringen

Resultater av evalueringen

MOLDE KULTURSKOLE nybygg og rehab

SIMIEN Evaluering lavenergihus

Resultater av evalueringen

SIMIEN Evaluering TEK 10

NOTAT TJELDSTØ SKOLE - LAVENERGISTANDARD

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske.

ØSTRE HAGEBY. Passivhusvurderinger 1 (9) Eivind Iden Telefon Mobil

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard. Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen

ENERGIBEREGNING AV SANDFJÆRA BARNEHAGE INNHOLD. 1 Innledning Bygget generelt Forutsetninger 2

Røros VGS - Energinotat

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN

Riska Boas tilbygg RAPPORT. Sandnes kommune. Evaluering av bygningens energiytelse OPPDRAGSGIVER EMNE

Passivhusstandarden NS 3701

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier:

jrg SIM IEN dap,"1. Evaluering TEK 10 Resultater av evalueringen Evaluering av

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon.

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering

Oppgradering til passivhusstandard bygningsfysikk. Ingrid Hole, Norconsult AS

1. Generelt Boligblokk BB1-BB4 på Skadberg Felt A er evaluert mot TEK 10 og kriterier for lavenergistandard klasse 1.

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2

HVORDAN PROSJEKTERE BYGG SLIK AT DE OPPNÅR DE NYE KRAVENE

Monika Zandecka Ulimoen /5

Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift)

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR DE PROSJEKTERENDE?

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger

NYE ENERGIKRAV FERRY SMITS, M.SC. MRIF

NOTAT 1. PASSIVHUS KONGSGÅRDMOEN SKOLE. Inndata i energiberegningen. Bygningsfysikk

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

SIMIEN Resultater årssimulering

14-2. Krav til energieffektivitet

SIMIEN Resultater årssimulering

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE

SIMIEN Resultater årssimulering

Sandnes brannstasjon RAPPORT. Sandnes Eiendomsselskap KF. Energiberegning TEK10 med vurdering mot lavenergistandard OPPDRAGSGIVER EMNE

(3) Småhus i dette kapittelet omfatter enebolig, to- til firemannsbolig, rekkehus og kjedehus.

Nye energikrav til yrkesbygg Bygningers energiytelse Kontroll av energikrav vil dette fungere?

(1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene i tabellen i bokstav a samtidig som kravene i 14 3 oppfylles.

SIMIEN Resultater årssimulering

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter Energimerket angir boligens energistandard.

SIMIEN Resultater årssimulering

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN. Resultater årssimulering

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14

NOTAT V-04 Oslo den 11.november 2014 o:\prosjekter\273-bøler skole, bygningsfysikk\2 utgående korresp\n-04.docx

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav Generelle krav om energi

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt

SIMIEN Resultater årssimulering

ENERGIEVALUERING ÅRVOLL FLERIDRETTSHALL

Er overordnede krav til passivhus fornuftige og miljøvennlige? Simen Kalnæs og Ingve Ulimoen fra Norconsult AS

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i bygningen.

Rapport MULTICONSULT. Mandal VGS. Energi. Energiutredning Mandal VGS. Vest Agder Fylkeskommune. Ikke begrenset

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt

RAPPORT KALVEDALSVEGEN 49A ENERGITILTAK HECTOR EIENDOM AS SWECO NORGE AS ENDELIG VERSJON GEIR BRUUN. Sweco. repo002.

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

Energikrav i ny Plan og bygningslov TEK2010

SIMIEN Resultater årssimulering

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse

Energimerket angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER.

PASSIVHUS OG ENERGIKLASSE A

SIMIEN Resultater årssimulering

SBF BY A07012 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november Marit Thyholt.

Energikonsept Strindveien 4

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

TEGNINGSGRUNNLAG. Dwg-tegninger og BIM-modell dat BYGNINGSKATEGORI / STØRRELSE SIMIEN-fil (v )

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2007 vil normalt få C.

Ny TEK og EU s direktiv om bygningers energiytelse. Bransjenes utfordring for å imøtekomme de nye krav i Varme-delen

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Transkript:

Til: Fra: Oslo Byggeadministrasjon AS v/egil Naumann Norconsult AS v/filip Adrian Sørensen Dato: 2012-11-06 Persveien 26 og 28 - Energiberegninger Bakgrunn Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å: Vurdere nødvendige egenskaper for å oppnå kriterier for lavenergibygg Vurdere nødvendige egenskaper for å oppnå ulike ambisjonsnivåer mht. energibehov og Breeam Forskriftskrav TEK 10 TEK 10 gir to alternative metoder for å dokumentere forventet energibruk for et bygg: Energitiltaksmetoden: det er stilt krav til U-verdi for ytre bygningsdeler, totalt areal for glass/vindu/dører i forhold til BRA, lufttetthet og varmetap fra kuldebroer, samt noen krav til de tekniske installasjonene, se tabell 2. De enkelte bygningsdelene og komponentene må tilfredsstille disse kravene. Enkelte krav mht. varmetap gjennom ytterkonstruksjonene kan overskrides ved omfordeling mellom postene. Ved bruk av lokal kjøling må rammekravsmetoden benyttes. Rammekravsmetoden: Byggets samlede netto energibehov skal ikke overskride en rammeverdi i TEK 10 som gjelder for aktuell bygningskategori. Ved beregningen forutsettes standardiserte verdier for klima, driftstider og internlaster. I tillegg gjelder en del minstekrav som ikke kan overskrides, se tabell 1. Energibehovet for Persveien 26 og 28 er dokumentert ved rammekravsmetoden. Det fins ingen kategori i TEK 10 for lager. Den nærmeste kategorien er lett industri/verksted. Rammekrav iht. TEK10 er: Kontor: 150 kwh/m² pr. år Lett industri/verksted: 175 kwh/m² pr. år. Tabell 1: Minstekrav i TEK 10. Bygningsdel Gulv på grunnen, U-verdi Tak, U-verdi Yttervegger, U-verdi Verdi 0,18 W/m²K 0,18 W/m²K 0,22 W/m²K Vinduer og dører, U-verdi 1,6 Lekkasjetall; antall luftvekslinger ved 50 Pa trykkdifferanse 3,0 h -1 n:\512\36\5123627\4 resultatdokumenter\41 rapporter\notat persveien 26 og 28 - energi.docx 2012-11-06 Side 1 av 9

Tabell 2: Tiltaksmetoden, TEK10. Bygningsdel Verdi Konstruksjonseksempel Gulv, U-verdi 0,15 W/m²K * Ca. 150 200 mm isolasjon avhengig av geometri og oppfyllingshøyde Tak, U-verdi 0,13 W/m²K Ca. 300 mm isolasjon for kompakt tak Yttervegger, U-verdi 0,18 W/m²K Ca. 250 mm men avhengig av konstruksjonstype, dvs. bl.a. kuldebroer i isolasjonssjiktet, samt isolasjonskvalitet. Vinduer og dører, U-verdi 1,2 W/m²K ** Tolags rute med isolert karm/ramme Samlet glass-, vindus- og dørareal av bygningens bruksareal Lekkasjetall; antall luftvekslinger ved 50 Pa trykkdifferanse 20 % 1,5 h -1 Normalisert kuldebroverdi pr bruksareal 0,06 W/m 2 K Ca. 100 mm isolasjon i kuldebroer og dekkeforkanter varmegjenvinner 80 % Spesifikk vifteeffekt i ventilasjonsanlegg, SFP-faktor 2,0 kw/(m³/s) * U-verdi av konstruksjonen inkludert varmemotstanden i grunnen. ** U-verdien er inkludert karm/ramme. Krav til lavenergistandard NS 3701 gir kriterier for passivhus- og lavenergistandard for yrkesbygg. Det stilles ikke krav til totalt kwh/m² pr år, men det stilles krav til oppvarmingsbehov og kjølebehov, se tabell 3. I tillegg stilles det krav til varmetapstall, samt minstekrav til enkeltkomponenter, som vist i tabell 4. I NS 3701 gjelder kun samme krav til utslipp som i TEK10. Krav til CO 2 -utslipp er derfor ikke vurdert. Tabell 3: Krav til maksimalt oppvarmings- og kjølebehov iht. NS 3701 for lavenergibygg* Bygningskategori Oppvarmingsbehov kwh/m² Kjølebehov kwh/m² Kontor 35 14,1 Lett industri, verksteder 40 12,1 * Gjelder for Oslo-klima Tabell 4: Minstekrav iht. NS 3701 Bygningsdel Verdi Vinduer og dører, U-verdi 1,2 W/m²K Lekkasjetall; antall luftvekslinger ved 50 Pa trykkdifferanse 1,5 h -1 Normalisert kuldebroverdi pr bruksareal 0,05 W/m 2 K varmegjenvinner 70 % Spesifikk vifteeffekt i ventilasjonsanlegg, SFP-faktor 2,0 kw/(m³/s) n:\512\36\5123627\4 resultatdokumenter\41 rapporter\notat persveien 26 og 28 - energi.docx 2012-11-06 Side 2 av 9

Minstekravene for lavenergibygg er ikke å betrakte som veiledende verdier. Dette er verdier som ikke kan overskrides ved omfordeling. Byggets og installasjonenes egenskaper må tilpasses slik at krav til oppvarmings- og kjølebehov, samt varmetapestall, tilfredsstilles. Energikarakter Energimerkeforskriften stiller krav til energimerking av alle nye bygg. Energimerket består av en energikarakter (A-G), som forteller hvor energieffektivt bygget er, samt en oppvarmingskarakter, som forteller hvor miljøvennlig energiforsyningen er. Energikarakteren er basert på beregnet levert (kjøpt) energibehov. Dette vil si at type energiforsyning tas hensyn til, noe som ikke er tilfelle i TEK10. «Gratis-energi» i form av varmepumpe trekkes fra i energiregnskapet for levert energi. Følgende grenseverdier gjelder for de aktuelle bygningskategoriene (kwh/m² pr. år): - Kontor: A: 84 B: 126 C: 168 - Lett industri, verksteder: A: 106 B: 159 C: 212 Breeam Tabell 5 viser hva beregnet levert energi må være for å oppnå ulike poeng i Breeam, Ene 1. Breeam gir også ett poeng for lavenergistandard og to poeng for passivhusstandard i Ene 23. Tabell 5: Breeam-poeng for Ene 1 Breeam-poeng Reduksjon i % av karakter C Kontor Lett industri, verksteder Energikarakter 6 25 125,9 159,0 B 7 31 115,8 146,3 B 8 37 105,7 133,6 B 9 45 92,3 116,6 B 10 55 75,5 95,4 A 11 70 50,4 63,6 A n:\512\36\5123627\4 resultatdokumenter\41 rapporter\notat persveien 26 og 28 - energi.docx 2012-11-06 Side 3 av 9

Beregningsmetode Simuleringene er utført med beregningsprogrammet Simien fra Programbyggerne. Simien utfører simuleringen iht. NS 3031:2007+A1:2011 Beregning av bygningers energiytelse. Metode og data og NS 3701:2012 «Kriterier for passivhus og lavenergibygninger. Yrkesbygninger». Internlaster/belysning NS 3031 angir standardiserte verdier for internlaster (belysning, utstyr, personer), varmtvann og driftstider avhengig av bygningskategori. Kriteriene for lavenergi- og passivhus i NS 3701 angir også standardiserte verdier, men her er verdiene for internlaster betydelig lavere enn i NS 3031. Det forutsettes derfor at det velges energieffektiv belysning med behovsstyring mht. tilstedeværelse og/eller dagslys, samt energieffektivt teknisk utstyr. NS 3701 for lavenergi- og passivhus yrkesbygg stiller krav til at LENI-tallet for belysningen skal dokumenteres iht. NS-EN 15931. Standarden oppgir krav til høyeste LENI-tall, se tabell 6. I tillegg stilles følgende minstekrav: - Dynamisk dagslys- og konstant lysstyring: Minst 60 % av installert effekt til belysning er underlagt styringssystem. - Dynamisk behovsstyring ved tilstedeværelse: Minst én styringssone per rom eller én styringssone per 30 m² i større rom Tabell 6: Krav til LENI-tall og forutsatt effektbehov for belysning iht. NS 3701 LENI [kwh/m²år] Midlere effektbehov i driftstid [W/m²] Krav kontor 12,5 4,0 Lett industri, verksteder 10,5 4,5 Beregningsforutsetninger Beregningene er gjort på grunnlag av: Tegninger mottatt 22.08.2012, Øvrige opplysninger mottatt på epost og telefon Energiberegninger mot NS 3701:2012 setter en del krav til standardiserte inndata som avviker fra inndata gitt i NS 3031:2007+A1:2011. Dette gjelder energibehov til belysning og teknisk utstyr og luftmengder i ventilasjonsanlegget. Det er derfor gjort to beregninger, én beregning mot TEK10 og Energimerkeordningen hvor det er brukt inndata iht. NS 3031 og standardisert klima og én beregning mot NS 3701:2012 hvor det er brukt inndata fra denne, der disse er ulike fra NS 3031, og lokalt klima. Beregningene forutsetter at 100 % av energibehovet til romoppvarming, oppvarming av tappevann og varmebatterier til ventilasjonsanleggene, dekkes av fjernvarme. n:\512\36\5123627\4 resultatdokumenter\41 rapporter\notat persveien 26 og 28 - energi.docx 2012-11-06 Side 4 av 9

Tabell 7: Inndata for at kontordelen skal oppnå 6 Breeam-poeng. U-verdi gulv på grunn 3,6 W/(m 2 K) * Konstruksjonen er antatt uisolert. U-verdi gulv på grunn, trapperom 0,18 W/(m 2 K) * Ca. 200 mm isolasjon under betongdekke. U-verdi yttervegger plan 1-4 0,16 W/(m 2 K) Eksisterende 50 mm innvendig isolasjon. I tillegg ca. 170 mm isolasjon utenpå tegl og deretter minimum. 70 mm isolasjon for å bryte kuldebroene fra pilasterne. U-verdi yttervegger, trapperom 0,22 W/(m 2 K) * Ca. 200 mm isolasjon. U-verdi yttervegger mot terreng 0,64 W/(m 2 K)* Eksisterende 50 mm isopor. U-verdi tak 0,13 W/(m 2 K) Ca. 300 mm isolasjon U-verdi tak, trapperom 0,15 W/(m 2 K) Ca. 220 mm isolasjon U-verdi vinduer plan U-4 0,8 W/(m 2 K)** U-verdi vinduer trapperom 1,2 W/(m 2 K) ** U-verdi takvindu 1,2 W/(m 2 K) ** U-verdi ytterdører 1,2 W/(m 2 K) ** Normalisert kuldebroverdi (totalt per BRA) 0,05 W/(m 2 K) Inkluderer også trapperom. Lufttetthet. Antall luftvekslinger per time ved 50 Pa trykkforskjell Spesifikk vifteeffekt i ventilasjonsanlegg, SFP-faktor 1,5 h -1 Gjelder også trapperom 80 % 1,8 kw/m 3 /s Gjennomsnittlige luftmengder (Driftstid/utenfor driftstid) 9,7 m 3 /(hm 2 ) / 2 m 3 /(hm 2 ) Basert på informasjon mottatt fra RIV. * U-verdien kun for konstruksjonen. Den ekvivalente (egentlige) U-verdien som følge av at gulvet/veggen grenser mot grunn vil være lavere enn konstruksjonens U-verdi. ** U-verdien er inkludert karm/ramme. Tabell 8: Forslag til endrede inndata for at kontordelen skal tilfredsstille krav til lavenergibygg. Andre verdier som ikke er tatt med i denne tabellen er som vist i tabell 7. Gjennomsnittlige luftmengder (Driftstid/utenfor driftstid) 83 % 6 m 3 /(hm 2 ) / 1 m 3 /(hm 2 ) Iht. forutsetninger i NS 3701:2012. Dette krever høyere grad av behovsstyring enn det som er forutsatt i tabell 7. n:\512\36\5123627\4 resultatdokumenter\41 rapporter\notat persveien 26 og 28 - energi.docx 2012-11-06 Side 5 av 9

Tabell 9: Inndata for at lagerdelen skal oppnå 6 Breeam-poeng. U-verdi gulv mot garasjekjeller 0,20 W/(m 2 K) * Ca. 180 mm isolasjon i garasjehimling U-verdi yttervegger 0,18 W/(m 2 K) F.eks. fasadeelementer. Ca. 250 mm isolasjon U-verdi tak U-verdi vinduer 0,13 W/(m 2 K) 1,2 W/(m 2 K)** F.eks. kompakt tak eller lett-tak. 300-350 mm isolasjon. U-verdi ytterdører 1,2 W/(m 2 K) ** U-verdi porter 1,2 W/(m 2 K) ** Normalisert kuldebroverdi (totalt per BRA) 0,05 W/(m 2 K) Lufttetthet. Antall luftvekslinger per time Krever god fokus på lufttetthet både i ved 50 Pa trykkforskjell 1,5 h -1 detaljprosjekteringen og i utførelsen. Løsning for tetting av porter er viktig. Spesifikk vifteeffekt i ventilasjonsanlegg, SFP-faktor Gjennomsnittlige luftmengder (Driftstid/utenfor driftstid) 80 % 1,8 kw/m 3 /s 8 m 3 /(hm 2 ) / 2 m 3 /(hm 2 ) Satt til minste tillatte luftmengder iht. NS3031 etter informasjon mottatt fra RIV. * U-verdien kun for konstruksjonen. Den ekvivalente (egentlige) U-verdien som følge av at gulvet grenser mot ventilert parkeringskjeller vil være lavere. ** U-verdien er inkludert karm/ramme. Tabell 10: Forslag til endrede inndata for at lagerdelen skal oppnå 7 Breeam-poeng. Andre verdier som ikke er tatt med i denne tabellen er som vist i tabell 9. Lufttetthet. Antall luftvekslinger per time Krever god fokus på lufttetthet både i ved 50 Pa trykkforskjell 1,2 h -1 detaljprosjekteringen og i utførelsen. Løsning for tetting av porter er viktig. 83 % n:\512\36\5123627\4 resultatdokumenter\41 rapporter\notat persveien 26 og 28 - energi.docx 2012-11-06 Side 6 av 9

Tabell 11: Forslag til endrede inndata for at lagerdelen skal tilfredsstille krav til lavenergibygg. Andre verdier som ikke er tatt med i denne tabellen er som vist i tabell 9. U-verdi gulv mot garasjekjeller 0,13 W/(m 2 K)* Ca. 280 mm isolasjon i garasjehimling U-verdi yttervegger 0,15 W/(m 2 K) F.eks. fasadeelementer. Ca. 300 mm isolasjon U-verdi tak 0,11 W/(m 2 K) F.eks. kompakt tak eller lett-tak. 350 400 mm isolasjon Normalisert kuldebroverdi (totalt per BRA) 0,02 W/(m 2 K) Lufttetthet. Antall luftvekslinger per time Krever god fokus på lufttetthet både i ved 50 Pa trykkforskjell 0,7 h -1 detaljprosjekteringen og i utførelsen. Løsning for tetting av porter er viktig. Gjennomsnittlige luftmengder (Driftstid/utenfor driftstid) 83 % 6,33 m 3 /(hm 2 ) / 1 m 3 /(hm 2 ) Satt til minste tillatte luftmengder iht. NS3031 etter informasjon mottatt fra RIV. * U-verdien kun for konstruksjonen. Den ekvivalente (egentlige) U-verdien som følge av at gulvet grenser mot ventilert parkeringskjeller vil være lavere. n:\512\36\5123627\4 resultatdokumenter\41 rapporter\notat persveien 26 og 28 - energi.docx 2012-11-06 Side 7 av 9

Beregningsresultater Beregningsresultatene for lager- og kontordelen er vist i tabell 12 og 13. Tabell 12: Beregningsresultater - Breeam Oppnådd kriterie 6 Breeampoeng Bygg Beskrivelse Krav iht. Breeam (kwh/m²) Kontor Inndata for å oppnå 6 Breeam-poeng for kontorbygget, vises i tabell 7. Resultat levert energi (kwh/m²) Energikarakter 125,9 122 B 6 Breeampoeng Lager Inndata for å oppnå 6 Breeam-poeng for lagerbygget, vises i tabell 9. 159 153 B 7 Breeampoeng Lager Inndata for å oppnå 7 Breeam-poeng for lagerbygget, vises i tabell 9 og 10. Tabell 10 viser forslag til hvilke verdier som må forbedres utover det som er nødvendig for å oppnå 6 Breeam-poeng for lagerbygget. 146,3 142 B Tabell 13: Beregningsresultater - Lavenergi * Bygg Beskrivelse Totalt varmetapstall Kontor Lager Inndata for å tilfredsstille krav til lavenergibygg iht. NS 3701:2012 vises i tabell 7 og 8. Tabell 8 viser forslag til hvilke verdier som må forbedres utover det som er nødvendig for å oppnå 6 Breeam-poeng. Inndata for å tilfredsstille krav til lavenergibygg iht. NS 3701:2012 vises i tabell 9 og 11. Tabell 11 viser forslag til hvilke verdier som må forbedres utover det som er nødvendig for å oppnå 6 Breeam-poeng. * Tallene i parentes viser kravene iht. NS 3701:2012 0,48 (0,50) 0,50 (0,55) Alle variantene for lagerbygget tilfredsstiller energikravet i TEK10. Netto oppvarmingsbehov (kwh/m²) 34,2 (35,2) 39,5 (40,2) Netto kjølebehov (kwh/m²) 5,2 (14,1) 3,7 (12,1) Siden gulvet i kontorbygget er antatt å være uisolert, tilfredsstiller ikke kontorbygget minstekrav til U-verdi for gulv iht. TEK10. Foruten dette tilfredsstiller alle variantene av kontorbygget energikravene etter rammekravsmetoden og etter energitiltaksmetoden. Siden det ikke finnes en egen bygningskategori for lagerbygg i NS 3031:2007+A1:2011 eller NS 3701:2012, fører det til at kravene som stilles til bygningskategorien lett industri, verksteder, er nokså strengt for et lagerbygg. Dette er hovedårsaken til at det må gjøres flere ytterligere tiltak utover det som er nødvendig for å oppnå 6 Breeam-poeng, sammenlignet med kontorbygget. n:\512\36\5123627\4 resultatdokumenter\41 rapporter\notat persveien 26 og 28 - energi.docx 2012-11-06 Side 8 av 9

Oppsummering Det er utført flere energisimuleringer for å vurdere nødvendige egenskaper for byggene mht. å oppnå ulike ambisjonsnivåer for energi og miljø; dvs. lavenergi, energikarakter og Breeam-poeng. Det er utført separate beregninger for kontor og lager da disse er definert som ulike bygningskategorier i TEK10. Resultatene er gitt i tabell 12 og 13. Beregningene viser at lavenergistandard kan oppnås for begge byggene, men at det for lagerbygget må utføres størst tiltak utover det som må til for å oppnå 6 Breeampoeng for byggene. Begge byggene klarer å oppnå 6 Breeam-poeng uten store problemer. Lagerbygget klarer også 7 Breeam-poeng uten større ytterligere forbedringer. Sandvika, 2012-11-06 <sign.> <sign.> <sign.> Filip Adrian Sørensen Ingrid Hole Filip Adrian Sørensen Utarbeidet av Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. n:\512\36\5123627\4 resultatdokumenter\41 rapporter\notat persveien 26 og 28 - energi.docx 2012-11-06 Side 9 av 9