INTERKOMMUNALT SKOGPROSJEKT I VEFSN, GRANE OG HATTFJELLDAL



Like dokumenter
Søknad fra Allskog om medfinansiering av interkommunalt ungskogprosjekt i Grane, Vefsn og Hattfjelldal

VEILEDNING I MØRE OG ROMSDAL 2012

VEILEDNING I MØRE OG ROMSDAL 2013

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS

Informasjonsmøte for nye skogeiere. Susendal 18. Mars 2008

"OPPDALPROSJEKTET"

SKOGPROSJEKT NAMDAL

ØK-prosjekt i Ringerike og Hole

Søknad på NTFK: Regionale utviklingsmidler (RUP)

Bestillingsfrist 8. desember.

Skogpådriverprosjektet i Namdalen har ført til økt aktivitet. Skognæringskonferansen på HiNT, Namsos den 14.april 2015 Knut Sklett Prosjektleder

Skogbrukskonferansen Bodø august

Retningslinjer for disponering av Skogtiltaksfondets midler

Områdetakst i Namsskogan kommune. Harald K. Johnsen

TILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN

Retningslinjer for tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) for Bergen kommune

Råvarefylket Sør-Trøndelag v/ Tor Morten Solem, fylkesskogsjef

Områdetakst i Områdetakst Melhus kommune

Prosjektbeskrivelse Skogpådriverprosjekt Helgeland SKOGPÅDRIVER PÅ HELGELAND

Skogstrategi i Buskerud

Prosjektsøknad. Klimasmarte bygg ( ) - En del av Tredriversatsingen i Norge

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN

Tilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I VESTNES

Ny Ressursoversikt / Skogbruksplan

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I HOLTÅLEN

Areal høgd og ikkje planta (raudt)

Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold. NordGen Ellen A. Finne

Tilbud om skogbruksplan i Røyrvik og Lierne

TILSKUDD TIL PROSJEKTET TRE21 - TRE SOM LÆRINGSARENA I GRUNNSKOLEN

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I RISSA

Kystskogbruket. større konkurransekraft. Møte med NFD, SD, LMD Oslo 24. april Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram.

Retningslinjer for prioritering av søknader om NMSK-midler i 1756 Inderøy.

Strategiplan. for skogbruket i Oslo og Akershus

Skogkvelder oktober november Område Skog Rammer for budsjett 2011

Søknad om finansiering 3. år Økt kunnskap om skog og klima

ALLSKOGs veiledning av skogeiere i 2011

Eit interkommunalt samarbeid om skogforvaltninga i Sogn Region

Forord. Tore Solli, leder i styringsgruppa for Lensa-Fosen

Overordnede retningslinjer for forvaltning av søknader om tilskudd til skogkultur, tynning og miljøtiltak i skog i Innherred samkommune 2009

Skogbruksplanlegging med miljøregistrering

Ailin Wigelius Innherred samkommune

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I LEKA

Utvikling av bioøkonomien med utgangspunkt i skogressursen. Aktivitetsfremmende skogpådrivere i en grønn framtid. Tor Morten Solem

Skogens rolle i det. grønne skifte

Re kommunes tiltaksstrategi til forskriften tilskudd til nærings- og miljøtiltak i

Tilbud på skogbruksplan i Namsskogan kommune

Hattfjelldal kommune. Møtebok for. Utvalg: Hovedutvalg næring, natur og miljø Møtested: Røsvatn Dato: Tidspunkt: 19:00 20:30.

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I BINDAL

TILTAKSSTRATEGI Skogmidlene

Hattfjelldal kommune PROSJEKTBESKRIVELSE

Fra hovedvei til drømmefisken!

Tilbud på skogbruksplan i Melhus

Retningslinjer for prioritering av søknader og bruk av skogmidlene (NMSK) i Grong kommune 2019.

Skogpådriverprosjekt Namdal Organisering-Rolle-Arbeidsmetoder-Resultater så langt

Tiltaksstrategi for skogbruket i Hallingdal:

Dølakultur, jord, skog, villmark

RETNINGSLINJER FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK MIDLER) FOR KOMMUNENE HEMNE, SNILLFJORD OG HITRA

Selbu kommune. Saksframlegg. Hovedplan for skogsbilveger i Selbu Utvalg Utvalgssak Møtedato

Prosjektmandat. Prosjekt RULL. Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket i Oppland. Samhandling om framtidas landbrukskompetanse

PLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping

Søknad om tilskudd til videreføring av Hybelprosjektet i perioden Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet

PLANTING AV SKOG PÅ NYE AREALER SOM KLIMATILTAK

Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan praktisk skogbruk med miljøforståelse bli et tilbud innen valgfag på ungdomstrinnet

Begrensinger og muligheter for avvirkningsnivået

= lønnsomt for skogeier

Nærings- og miljøtiltak i skogbruket Overordnede retningslinjer for forvaltning av «Nærings- og miljøtiltak for skogbruket» (NMSK) i Frosta kommune

Skogpolitiske utfordringer. Skognæringa Kyst, Stavanger/Sola, 11. jan 2011 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Prosjektarbeid Metode Rapportering Bistand veiledning

Forvaltning av skogens ressursar

Generelt om skogpolitikken Skogbruksplanlegging Hogst i MiS figurer Kontroll av tilskudd

Skogbruk og klimapolitikk

Reviderte Retningslinjer for. Regionalt partnerskapsfond i Østfold

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I FLATANGER

Planteforsyning -Politiske føringer og signaler

Utvikling i avvirkning

Skogbrukstatistikk 2016 og tilskottordingar for 2017.

HOVEDPLAN SKOGBRUKSPLANLEGGING MED MILJØREGISTRERINGER I NORD-TRØNDELAG

Forprosjekt «Tredriver i Nordland»

Skogeier er beslutningstaker og ansvarlig for utforming av skogbruks- og miljøtiltak på egen eiendom.

Avtale skogsdrift og virkeskjøp

Generelle vilkår som gjelder for prosjektet, vil framgå av tilsagnsbrevet.

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I BRØNNØY OG SØMNA

Årsmøte Gjerstad og Søndeled skogeierlag. Lyngrillen 14. mars 2019

KLIMATILTAKENE GJENNOMFØRING OG STATUS

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

Statskog SF som aktør i regional utvikling VEFSNAKONFERANSEN I MOSJØEN MARS 2016

Hvorfor. SKOG Norge. Skog og Tre 2014 Olav Veum, Styreleder Norges Skogeierforbund

Aktivitetsfremmende skogpådrivere i en grønn framtid

Ressursoversikt Miljøsertifisering. Bindal Brønnøy Sømna Leka

Skogbruk. Møte i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf

Tilvekst og skogavvirkning

Mer informasjon om feltprosjektenes innhold og resultater på side 3-7, med lenker til utviklede verktøy og prosjektrapporter.

Møte med SKOG mars 2014 Innspill fra Skognæringsforum Nordland til SKOG22

Handlingsplan Regionalt skog- og klimaprogram for Troms og Finnmark

Velg Skog region Øst Søknad om støtte

Sluttrapport for prosjektet «Toppskader og stammekvalitet i unge granbestand: utbredelse, genetikk og skogskjøtsel»

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg)

HANDLINGSPROGRAM 2016

Transkript:

Prosjektbeskrivelse INTERKOMMUNALT SKOGPROSJEKT I VEFSN, GRANE OG HATTFJELLDAL SAMMENDRAG Skogprosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom kommunene i Vefsn - regionen, ALLSKOG SA og STATSKOG. For å utarbeide prosjektsøknaden er det etablert en styringsgruppe. I prosjektsøknaden prioriteres et 3-årig prosjekt med ungskogpleie som hovedoppgave, da det er et etterslep på ca. 20 000 dekar i skogkulturfelter hvor det er behov for skogpleie. Det søkes om finansiering av en prosjektleder som skal være aktivitetspådriver. Beregnet kostnader for prosjektet er totalt kr 2 400 000,-. Skogprosjektet er planlagt å starte opp 1. august 2014. Produktivt skogareal i Vefsn-region er totalt 1,1 million dekar. Gjennomsnittlig avvirkning per år siden år 2000 i regionen har vært 65 000 m3. Potensiale til å øke avvirkningen i fremtiden er stor, da årlig løpende tilvekst for regionen er 150 000 m3. Ungskogpleie er skogpleie som skaper fremtidsskogen og tar vare på mangfoldet. Målet for prosjektet er det skal utføres ungskogpleie på 6000 dekar per år. Gjennomsnitt fra år 2000 til år 2014 er 3000 dekar per år. Oppgavene til prosjektlederen er å kontakte skogeiere og å skaffe oversikt over arealer som har behov for ungskogpleie, kursing av arbeidskraft og organisering av ungskogpleie. Dette krever et tett samarbeid med skogoppsynet og STATSKOG. Prosjektansvarlig er ALLSKOG SA. Det settes sammen en styringsgruppe av fagpersoner og representanter fra bevilgende organisasjoner. Styringsgruppen har det øverste ansvar for prosjektet. Prosjektleder er ansvarlig for det daglige ansvaret med rapportering til styringsgruppen og å utarbeide en sluttrapport for prosjektet. BAKGRUNN Prosjektplanen er kommet i gang etter diskusjoner om et felles skogprosjekt for kommunene i regionen. Emne ble tatt opp høsten 2013 under skogbrukets fagsamling i Vefsn for kommunene på Helgeland. Konklusjonen var at skogeierlagene burde engasjere seg i saken. For det videre arbeid tok Vefsn skogeierlag kontakt med skogoppsynet i Vefsn, Grane og Hattfjelldal, som ble enige om å utarbeide en prosjektsøknad for å søke om midler til gjennomføring av et interkommunalt skogprosjekt med varighet i 3 år. Planlagt prosjektstart er i august 2014. I forbindelse med utarbeidelse av prosjektsøknaden ble en styringsgruppe etablert med representanter for skogeierorganisasjon/skogeierlagene ved ALLSKOG SA, for staten ved Statskog og fra skogoppsynet i de tre prosjektkommunene. Styringsgruppen har prioritert ungskogpleie som hovedoppgave i prosjektsøknaden om midler. Totalt er det et etterslep i plantefeltene i Vefsn-region på ungskogpleie som tilsvarer

totalt ca. 20 000 dekar. En av oppgavene til prosjektleder er å få arealoversikter og å være aktivitetspådriver som skal gi resultater i form av bedre organisering av ungskogpleien. På grunn av omorganisering har det offentlige veiledningsapparat fått redusert bemanning. Dette gjør skognæringen spesiell sårbar. Skogeierne har tradisjonelt vært avhengig av den skogfaglig kompetanse i kommunene, og det er per i dag ingen opplegg som erstatter dette i skogbruket. Ved ungskogpleie som skjøtselstiltak vil en på sikt øke karbonlagret og være med på å stabilisere CO2 konsentrasjon i atmosfæren. I tillegg til at en oppnår vedvarende utbytte av tømmer, fiber eller energi fra skogen. Skjøtselstiltak ved stell av skogen vil også være av betydning estetisk og for friluftslivet og turisme. ØKONOMI BUDSJETT Prosjektperiode: 1. august 2014 1. august. August 2017 Kostnader (kr) 2014 2015 2016 2017 Lønn prosjektleder, full stiling inkl sos kost 300 000 600 000 600 000 300 000 Arrangementer, kurs, møter, kontorhold 50 000 100 000 100 000 50 000 Reiser prosjektleder 50 000 100 000 100 000 50 000 Total sum kostnader 400 000 800 000 800 000 400 000 FINANSIERING (kr) 2014 2015 2016 2017 Vefsn kommune, rentemidler fra skogfo 20 000 40 000 40 000 20 000 Grane kommune, rentemidler fra skogfo 20 000 40 000 40 000 20 000 Hattfjelldal kommune, rentemidler fra skogfo 20 000 40 000 40 000 20 000 Fylkesmannen i Nordland, rentemidler fra skogfo 50 000 100 000 100 000 50 000 Fylkesmannen i Nordland, BU midler 50 000 100 000 100 000 50 000 Nordland Fylkeskommune 50 000 100 000 100 000 50 000 Fylkeskommunen v/statskogordningen 65 000 130 000 130 000 65 000 Fondsmidler Vefsna, Vefsn komm 25 000 50 000 50 000 25 000 Fondsmidler Vefsna, Grane komm 25 000 50 000 50 000 25 000 Fondsmidler Vefsna, Hattfjelldal komm 25 000 50 000 50 000 25 000 MON 25 000 50 000 50 000 25 000 Helgeland Skogselskap 25 000 50 000 50 000 25 000 Total sum finansiering 400 000 800 000 800 000 400 000 Prosjektet skal gjennomføres i samarbeid med Statskog, skogeierlagene og skogoppsynet i Vefsn-region. ALLSKOG SA skal ha arbeidsgiveransvaret med kontorplass for prosjektlederen.

Når finansieringen er klar oppnevnes en styringsgruppe for prosjektet. Initiativtakernes bidrag til finansieringen vil være gjennom egeninnsats. Kostnadsmessig tilkommer denne egenfinansieringen utover den totale kostnadsrammen som er budsjettert i prosjektet. Egeninnsats vil være i form av: Ansettelse, kontorhold og arbeidsgiveransvar for prosjektleder. Oppfølging av prosjektrapportering til styringsgruppe og bidragsytere. Føring av prosjektregnskap og fakturering mot bidragsyterne i prosjektet. FAKTURERING OG PROSJEKTSTYRING Prosjektstyring ALLSKOG sin Økonomiavdeling vil ta ansvar for korrekt føring av løpende prosjektregnskap. Alle utgifter med bilag skal være nødvendig merket med prosjektnummer og være godkjent av prosjektleder ved signatur før bokføring. Likeledes må alle bilag/fakturaer være stilet til ALLSKOG SA. Prosjektleder vil være ansvarlig for å rapportere status i prosjektet til avtalte tider. Fakturering av finansieringsmidler Hver av ovennevnte bidragsytere vil hvert halvår bli fakturert sin andel av påløpte utgifter, begrenset oppad til sitt totale bidrag for hele prosjektperioden. Innbetaling til ALLSKOG skal være tydelig merket med avtalt prosjektnummer og navn. SKOGRESSURSER I VEFSN REGION Produktivt skogareal i Vefsn, Grane og Hattfjelldal er totalt ca. 1,1 mill dekar. Av dette arealet er ca. 10% båndlagt ved fredning. Gjennomsnittlig avvirkning per år siden 2000 har vært 65 000 m3. Dette har selvsagt variert fra år til år etter føreforhold, priser og vindfalshogster. Etter skogtakstene ligger avvirkningen langt under tilveksten, som er 150 000 m3 for Vefsn regionen. Ca. 99% av avvirkningen siden år 2000 er maskinell avvirkning. Det har vært bra etterspørsel etter skurtømmer, massevirke og ved. Siden Nesbruket i Mosjøen ble lagt ned har skurtømmeret blitt solgt til Moelven Van Severen A/S i Namsos, massevirke av gran til Norske Skog og Arbor i Hattfjelldal. Det avvirkes også betydelig mengder bjørk som går til sponplate- og vedproduksjon. RESSURSOPPBYGGING Potensialet til å øke avvirkningen i fremtiden er stort på grunn av bestandsskogbruket med etablering av ny skog ved planting, bruk av riktig plantemateriale og oppfølging av plantefeltene gjennom ungskogpleie. I perioden fra 1980 2013 er det i kommunene Vefsn, Grane og Hattfjelldal etablert plantefelter på arealer som totalt representerer 230 000 dekar. Da er også Statskog representert som den største skogeieren i kommunene. På grunn av nedskjæring av bevilgningene har det automatisk blitt mindre tilskuddsmidler fra det offentlige for å følge opp arbeide med ungskogpleie. Da finansieringen fra år til år har vært lite forutsigbar har det ført til at lokal arbeidskraft og ungdom som er opplært og «kurset» på maskinelt utstyr (ryddesag/motorsag) har funnet seg andre jobber.

HVA OMFATTER UNGSKOGPLEIE? Ungskogpleie er et av de viktigste tiltakene som utføres i skogen. Det er den jobben som skaper fremtidsskogen og tar vare på mangfoldet. Tiltaket må ofte utføres et par ganger i ungskogperioden når hovedtreslaget er fra to til åtte meter. Gjennom ungskogpleie skal det fristilles et riktig antall gode trær av det beste treslaget. Disse skal stå jevnest mulig på feltet. I ungskogpleien kan man videreutvikle flerbrukselementene. Det er i denne fasen man virkelig kan utvikle miljøverdier som f.eks kantsoner, flerbruksholt og lauvskogandel. På grunn av ulik vekstrytme og lyskrav er det i blandingsbestand med lauvtrær og grantrær hensiktsmessig å sette igjen lauvtrærne i grupper og holt, i stede for spredt utover flaten. Ved ungskogpleie oppnås også en verdiforbedring av skogbestand ved at en unngår en kvalitetsreduksjon på fremtidstrærne. Dette har betydning for sysselsetting og verdiskaping i fremtiden. PROSJEKTAKTIVITETER Skogoppsynet i Vefsn, Grane og Hattfjelldal (Vefsn-regionen), sammen med skogeierlagene og ALLSKOG er enige om at hovedaktiviteten i prosjektet skal være å øke aktiviteten på ungskogpleie. Målet er at det skal utføres ungskogpleie på 6000 dekar per år i Vefsnregionen, under forutsetning at det stilles økonomiske midler til disposisjon ved bruk av skogfond, offentlig tilskudd og egenandel. Statistikk fra skogoppsynet viser at det i perioden år 2000 til år 2014 ble utført ungskogpleie i gjennomsnitt på 3000 dekar per år. Målet er en betydelig økning (ca. 100%) av arbeide ved det planlagte prosjekt. Prosjektet skal ha varighet på 3 år, og det ansettes prosjektleder (aktivitetspådriver) som vil ha følgende arbeidsoppgaver I samarbeid med skogoppsynet, skogbruksledere og STATSKOG skaffe oversikt over arealer hvor det er behov for ungskogpleie Kontakt direkte mot den enkelte skogeier for å informer om behovet for ungskogpleie på den enkelte eiendom Motivere skogeiere til egeninnsats og informere om de økonomiske ordninger Informere skogeiere som ikke bor på bruket Der det behøves utføres registreringsarbeid med henblikk på ungskogpleie Kursing av arbeidskraft. I samarbeid med Aktivt skogbruk arrangere kurs i ungskogpleie for ungdom og skogeiere Motivere til utdanning innen skognæringen Arrangere skogdager og informasjonsmøter Prioritere arealer som skal utføres ungskogpleie på Formidle arbeidskraft og organisering av arbeide hos den enkelte skogeier Kvalitetssikring av det arbeide som blir utført Pådriverrolle for bedre rammebetingelse for ungskogpleie Prosjektleder rapporter til styringsgruppen for prosjektet ORGANISERING

Prosjektansvarlig for skogprosjektet i Vefsn-regionen er ALLSKOG SA. Når det gjelder kontorplass er det muligheter å ha kontor ved et av ALLSKOGs skogbrukslederkontor i regionen. Det er ikke avgjørende hvor prosjektlederen har sin base/kontorsted, desto viktigere er det å kunne ha jevnlig kontakt med et visst fagmiljø. For å få nødvendig informasjon om de enkelte skogeiendommene er det en forutsetning at prosjektleder samarbeider med skogoppsynet og Statskog. Styringsgruppen for prosjektet settes sammen med 10 representanter fra: ALLSKOG.. 2 Skogbrukssjefene (Vefsn, Grane, Hattfjelldal)... 3 Statskog.. 2 Skogeierlagene. 1 Fylkesmannens Landbruksavdeling. 1 Nordland Fylkeskommune. 1 Styringsgruppen har det øverste ansvar for prosjektet, og skal være støttespiller for prosjektleder. Leder av styringsgruppen bør ha tett og jevnlig kontakt med prosjektleder. Styringsgruppen skal ha minst to møter per år, ett ved oppstart og deretter hvert halvår. Prosjektlederen har det daglige ansvaret for prosjektet. Ved siden av koordinering og ledelse av pådriveraktivitetene vil prosjektleder ha ansvar for oppgavene som er opplistet under prosjektaktiviteter. Prosjektleder er ansvarlig for årlige rapporter til styringsgruppe og prosjekteier om framdriften og aktiviteter i prosjektet, og endelig prosjektrapport ved avslutning av prosjektet.