KVIKKLEIRE = FARE FOR SKRED RISSA - 1978

KVIKKLEIRE = FARE FOR SKRED RISSA - 1978

TEMAKART FARESONER

REVIDERT FAREASONE - GJELDER

NY FAREASONE - GJELDER

Sande kommunes utfordringer Sande ikke spesielt utsatt for ekstremvær stormflo, havnivåstigning, regnflom og flom Men, kvikkleire er en betydelig utfordring Berører mer og mindre alle planlagte utviklingsområder Er en vesentlig utfordring for utviklingen av Sande sentrum Kompliserer og fordyrer prosjekter (Selvik skole) Mangler egen kompetanse, og faginstans har underkapasitet Utfordrende for kommuneøkonomien, savner statlige støtteordninger

Sande kommunes forhold til faginstansen Ukomplisert, ryddig og greit

Forventinger til statlig og regionalt nivå Koordinerer seg for å unngå umulige situasjoner Bidrar til ressursoptimale løsninger Øker kapasitet en i aktuelle faginstanser Etablerer støtteordninger som muliggjør de gode løsningene

NY FARESONE GUNNESTAD OG SANDE SENTRUM Ny faresonegrense, jfr utredningsprogram 502 Gunnestad og Sande sentrum, må så snart som mulig innarbeides i Hensynssone jfr kommuneplanens faresonekart, og i bestemmelser for pågående områderegulering. Kommuneplanens bestemmelser for hensynssoner (faresone) skal praktiseres for området også frem til sonen er innarbeidet i kommuneplanen med henvisning til rapport av 09.01.2013 med tilhørende kart. Dette er gjort gjeldende fra 01.05.2013.

TILTAK INNENFOR FARESONEN Alle tiltak, jfr pbl 1-6, innenfor områder markert i faresonekartet, vil være i strid med kommuneplanens arealdel, da området er avsatt til formål «Hensynssone.» Alle tiltak innenfor Hensynssone vil etter dette kreve dispensasjon fra avsatt formål i kommuneplanens arealdel. Kommunen kan knytte vilkår til dispensasjonsbehandlingen. Alle tiltak jfr pbl 1-6, gjelder også tiltak etter 20-2 (tiltak som ikke krever ansvarsrett) og 20-3 (tiltak som ikke krever søknad og tillatelse), 20-4 (tiltak unntatt fra krav i loven). Innenfor hensynssonen krever kommunen geoteknisk utredning som dokumenterer tilstrekkelig sikkerhet for ethvert tiltak før tillatelse, jfr. Kommuneplanens bestemmelser 5.2. For saker etter pbl 20-1: Kommunen stiller krav om søknad om ansvarsrett for funksjonene PRO Geoteknikk og UTF grunnarbeider jfr geoteknisk prosjektering, i hensiktsmessig tiltaksklasse. Prosjektering i disse områdene vil som hovedregel ikke ligge innenfor tiltaksklasse 1, og medfører obligatorisk uavhengig kontroll jfr SAK 14-2 etter 14-7, og søknad om ansvarsrett for funksjonen KONTROLL av geoteknisk prosjektering. Kommunen vil om nødvendig oversende dispensasjonssøknad med geoteknisk utredning til NVE for uttalelse i saken dersom dette ikke ligger ved søknaden, alternativt at instansen skriftlig har bekreftet at deres uttalelse i saken ikke er nødvendig. NVE og TEK 10 har lagt opp til at enkelte mindre tiltak skal kunne gjennomføres med forenklet geoteknisk utredning i områder med kvikkleire, ut fra gitte kriterier beskrevet i «Veiledning ved små inngrep i kvikkleiresonen.

FARESONE KVIKKLEIRE

BESTEMMELSER I KOMMUNPLANENS AREALDEL 5.2 i. H 310 Ras og skredfare kvikkleire: Innenfor hensynssoner krever kommunen geotekniske utredninger som dokumenterer tilstrekkelig sikkerhet for ethvert tiltak før tillatelse gis, jfr pbl 1-6. Dokumentasjonen skal oppfylle de til en hver tid gjeldende retningslinjene og vurderingskriteriene fra Norges vassdrag- og energidirektorat eller tilsvarende myndighet. Søknad sendes NVE for uttalelse. Krav i pkt 3.6 ii skal iveretas. 3.6 ii. Skred/grunnforhold jfr 11-9.8: NGI-rapport «Program for økt sikkerhet mot leirskred» skal legges til grunn ved planlegging og utførelse av nye tiltak. Området kan ikke bebygges før det foreligger dokumentasjon på at den geotekniske stabiliteten for området som helhet er tilstrekkelig, herunder muligheten for at området kan inngå i skred utløst i naboarealene. All utbygging under marin grense skal vurderes i forhold til kvikkleire. Tiltakshaver har kontinuerlig ansvaret for oppfølging og gjennomføring av geoteknisk tiltak, slik at sikkerheten til enhver tid er ivaretatt. Dersom det er påvist dårlige grunnforhold, skal det gjennomføres geotekniske undersøkelser som avdekker om det finnes skredfarlig kvikkleire og det må dokumenteres at utbygging vil gi tilstrekkelig områdestabilitet i samsvar med kravene i byggteknisk forskrift (TEK 10).

TILTAK UNDER MARIN GRENSE (under 150 MOH) I enhver søknad skal det oppgis om sikkerheten mot fare eller vesentlig ulempe som følge av grunnforhold, rasfare, flom og andre miljøskadelige forhold er tilfredsstillende ivaretatt. Med hjemmel i pbl 28-1 og kommuneplanens bestemmelser 3.6, stiller Sande kommune følgende krav til tiltak under marin grense: Geotekniske utredninger som dokumenterer tilstrekkelig sikkerhet for ethvert tiltak, jfr pbl 1.6. under marin grense (omfatter etter dette også tiltak etter pbl 20-2 og 20-3.) kreves for areal som omfattes av følgende: 1. Nærhet til ravine 2. Nærhet til vassdrag 3. Jevnt hellende terreng brattere enn 1:20-1:25. 4. I platåterreng: terrenghøydeforskjeller på 5m og mer, inkl dybde til elvebunn/fot marebakke. 5. Nærhet til påvist kvikkleireområde Nærhet til ravine/vassdrag vurderes i forhold til følgende: Maksimal bakovergripende skredutbredelse = 15 x skråningshøyde (skråningshøyde i vassdrag/ravine). I tillegg kan det være andre stedlige forhold som tilsier behov for geoteknisk vurdering.

RUTINE FOR TILTAK UNDER MARIN GRENSE (under 150 MOH) 1. Kommunen anbefaler at man for områdene under marin grense først undersøker om det er marin leire i området, jfr løsmassekart fra NGU. Man må være oppmerksom på at kartene bare viser det øverste laget, og at marin leire kan finnes under andre avsetninger. Jfr NGU er grenser mellom de ulike registrerte massene i kartet kun veiledende. 2. Punktene 1-5 skal sjekkes ut i saken, og det skal dokumenteres skriftlig til kommunen at punktene er gjennomgått. Dette gjøres av tiltakshaver for søknader uten ansvarsrett( pbl 20-2 og 20-3) eller ansvarlig prosjekterende for utearealer og landskapsutforming i søknader etter pbl 20-1. Dersom eiendommen omfattes av ett eller flere punkter jfr 1-5, må et kompetent firma gjøre en geoteknisk vurdering. 3. Dersom kvikkleire eller ustabile masser blir påvist og topografien tilsier at skredfare kan være tilstede, stilles det samme krav til den geotekniske prosjekteringen som ved byggevirksomhet innenfor faresoner.

RAVINE Ravinedal er terrengformasjon som skyldes avsetning etter siste istid hvor vannstrømmer / elver / bekker har ført bort jordmasser og på den måten utformet daler. Dette er formasjoner vi finner under den marine grense.

VASSDRAG Et skjematisk vassdrag. Den stiplede linjen er vannskillet, som markerer yttergrensen for vassdragets nedbørområde Et vassdrag er et sammenhengende system av elver, bekker, innsjøer og isbreer innenfor et nedbørområde, regnet fra sine utspring i skog og fjell og ned til et felles utløp i havet, en innsjø eller ei større elv. Fjellkjeder og andre høydedrag utgjør ofte et vannskille.

NGU KART OVER LØSMASSER Kommunen anbefaler at man for områdene under marin grense først undersøker om det er marin leire i området, jfr løsmassekart fra NGU. I områder markert med strand- og havavsetninger, er det potensiell mulighet for kvikkleire. Man må være oppmerksom på at kartene bare viser det øverste laget, og at marin leire kan finnes under andre avsetninger.