Kjære foreldre/foresatte!

Innholdsliste Brev til foresatte Mål for skolen Skolemiljø Skolebygg Skolerute Viktige datoer Årshjul Organisering av skolehverdagen Ordensregler Valgfag Skolens system for vurdering Når skolefravær bekymrer oss Midttimeaktivitet Personalet Kontaktlærere Skolens nettsted og bruk av Fronter Nettvett Om fritak fra deler av KRLE-faget Forsikringsordning Skolens hjelpe- og støtteapparat Skolehelsetjenesten Helseopplysninger

Kjære foreldre/foresatte! Her kommer årets informasjonsfolder, litt forsinka i år på grunn av rektorskiftet. Vi håper den kan bidra til godt samarbeid mellom dere foresatte og skolen. I Opplæringslova 1-1 Formålet med opplæringa, leser vi: Opplæringa i skole skal i samarbeid med heimen opne dører mot verda og framtida, og gi elevane historisk og kulturell innsikt og forankring. Opplæringa skal byggja på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverd og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som og kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane. For å nå dette målet, er det nødvendig med god kommunikasjon mellom foresatte og skole. Læreplanen (K06) angir kompetansemåla for elevene, mens skolen fastsetter arbeidsmåter og lærestoff. De fem grunnleggende ferdighetene, muntlige ferdigheter, å kunne skrive, lese, og regne, er en del av læreplanen i alle fag. I 2015-16 vil vi i personalet ha et særlig fokus på skolebasert kompetanseutvikling ved at vi går inn i den statlige satsinga, Ungdomstrinn i utvikling. Vi starter arbeidet på egen skole i høst og skal deretter motta veiledning fra Høgskulen i Volda fra høsten 2016. Vurdering for læring skal være en rød tråd i dette arbeidet, og grunnleggende ferdighet i regning i alle fag skal stå i fokus. Resultatet håper vi skal bli synlig både i den kollektive kompetansen og i kompetansen som elevene møter i klasserommet. Vi deltar i Kulturnista, og ønsker å gi elevene gode opplevelser innenfor kunst og kultur, og gi dem trening i sjøl å opptre og formidle. Bygningsmessig er vi underveis mot bedre tider og tilpasser oss så godt vi kan det som skjer av renoveringsarbeid akkurat nå. 9. trinnet har tilhold på Ratvikåsen og 8. og 10. trinn har tatt i bruk biblioteket og musikkrommet for å få plass på Kolvikbakken. Vi ønsker at bygningsmassen skal komme i orden, men er til daglig opptatt av det altoppslukende, viktige arbeidet med å skape et godt læringsmiljø for elevene. Alle elever er knytta til en kontaktlærer, som etter Opplæringslova 8-2, skal ha et særlig ansvar for praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjøremål som gjelder eleven, slik som å ivareta kontakten med hjemmet. Skolen, eleven og foreldra/de foresatte er lagspillerne som sammen skal bidra til trivsel og læring. Ta derfor aktivt del på foreldremøta og i foreldresamtalene. Ta gjerne kontakt med kontaktlæreren til barnet ditt om der er ting du lurer på, eller har behov for å informere om. Vi ser fram til et spennende arbeidsår, der vi i fellesskap vil arbeide for at hver enkelt elev skal kunne utvikle sine evner og anlegg i et trygt og godt miljø. Kolvikbakken ungdomsskole, september 2015 Anne Ferstad Aasen, rektor

Mål for skolen: Vi vil arbeide for en skole som gjennom vektlegging av et godt miljø for læring og utvikling, kan forberede de unge for videre læring og voksenliv. Meningsfylt kunnskap Vi vil legge vekt på: -kunnskaper og ferdigheter som er meningsfylte for den enkelte elev -å sikre nødvendige basiskunnskaper og ferdigheter for videre skolegang og læring. Samarbeid og medansvar Vi vil legge vekt på: -samarbeid og medansvar -aktiv deltaking mellom alle i skolesamfunnet vårt, mellom elever så vel som mellom foreldre og oss som er tilsatte ved skolen Trygt arbeids og læringsmiljø Vi vil legge vekt på: -arbeid med felles holdninger og normer -at miljøet vårt preges av omsorg, trygghet og trivsel -at miljøet vårt skal kjennetegnes av høflighet og orden, respekt og toleranse Kultur/ kunst Vi vil legge vekt på: -å gi elevene mulighet til å utfolde og utforske egne skapende krefter, og møte kunstneriske uttrykk Kolvikbakken ungdomsskole har skoleåret 2015/2016 ca 400 elever og et personale på 46 personer. På hvert klassetrinn er elevene delt i 5 klasser, der det er nært samarbeid om fag og aktiviteter. Skoleåret deles i 6-ukes perioder, og elevene arbeider etter arbeidsprogram som blir utdelt ukentlig, og som legges ut i Fronter. Planene er målformulerte og differensierte, og angir arbeid som skal være fullført i løpet av perioden. Det er lagt opp til at alle elevene ukentlig har tre timer studietid, der elevene arbeider med en differensiert og målformulert arbeidsplan. I studietimene kan elevene være med å disponere lærestoff, arbeidsmåter m.v.,og lære å ta sjølstendige valg i forhold til læring. K06 åpner for at elever kan bruke inntil 25 % mer tid i noen fag, og redusere andre, men likevel skal de kunne nå kompetansemålene i fagplanene. For enkeltelever dette kan være aktuelt for, kreves det foresattes underskrift. På alle trinn skal elevene nå ha i snitt 2 t/u valgfag, som gjerne legges i 3- timers bolker. Skolen vektlegger bruk av ulike læringsstrategier og har fokus på Vurdering for læring. For å heve sidemålskompetansen til elevene, benytter vi en nynorsk lærebok, og elevene møter dermed fagtekster på sidemålet jevnlig. Bruk av IKT i opplæringa står sentralt, og digital kompetanse skal inngå i alle fag. Alle elevene skal lære å benytte læringsplattformen Fronter. 8.trinnselevene blir testet i f. t. sin digitale kompetanse tidlig på høsten, og IKT- opplæringa vil bygge videre på det de allerede mestrer. Vi ønsker å skape et læringsmiljø med trivsel og trygghet for alle, og skolen vektlegger holdningsskapende arbeid. I løpet av året arrangeres det ulike aktivitetsdager, konserter og andre tilstelninger, og elevene deltar på ulike ekskursjoner i nærmiljøet. Følg med på barnas arbeidsplan, hva de arbeider med, og hvordan de arbeider.

Skolemiljøet I opplæringslovens 9a står der følgende: Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Kolvikbakken ungdomsskole arbeider kontinuerlig for et godt skolemiljø. Målet er ikke bare å hindre mobbing, trakassering og annen negativ adferd, men også å ha et miljø som fremmer det positive. Vi bruker derfor mange resurser på tiltak som fremme trivselen på skolen. Herunder midttimeaktiviteter både i musikkarealet og i gymsalen, på kantine og bibliotek. For å hindre negativ adferd har skolen planer både for å forebygge, men også for hvordan vi håndterer negativ adferd som trakassering og mobbing. Skolebygg Inneværende år er et spesielt og utfordrende år med tanke på skolebygg. Vestveggen er under rehabilitering, og brakka er i ferd med å bli skiftet ut. Mens dette arbeidet pågår har vi svært begrenset areal. 10A og 10B, som holdt til på brakka, bruker for tiden hhv. biblioteket og musikkrommet som klasserom. 9.trinnet holder midlertidig til på Ratvikåsen skole. Så langt er arbeidet med vestveggen i rute. I følge tidsplanen skal entreprenøren overlevere bygget til Ålesund Kommunale Eiendomsselskap i slutten av november. Deretter skal rommene klargjøres for bruk. Erfaringsmessig er dette også en prosess som tar tid. Brakka som erstatter den gamle, har tidligere vært i bruk på Nørvasund skole. Der ble den brukt utelukkende til klasserom. Her vil den også inneholde elevgarderober, elev- og personaltoalett, personalrom med kjøkkenkrok, personalarbeidsplasser og datarom/grupperom. To av klasserommene vil også være avdelt med en skyvevegg, slik at de kan slås sammen til ett stort rom, som bl.a. vil bli brukt som eksamenslokale. Disse justeringene innebærer et omfattende ombyggingsarbeid, som må påregnes å ta litt tid. Vi vil tidligst kunne ta den nye brakka i bruk i uke 44. Denne høsten foretas det altså ei betydelig oppgradering av lokalene vi driver skole i. Det var helt nødvendig. Samtidig vet vi at også resten av skolen står overfor et omfattende rehabiliteringsbehov. Det er utarbeidet skisser av en total rehabilitering av skolens bygningsmasse. Den nye vestveggen er å forstå som et første byggetrinn i denne prosessen. Resten av rehabiliteringen skal gjennomføres så snart den økonomiske situasjonen tillater det.

Ålesund 16.10.2015 FORSKRIFT OM SKOLERUTE FOR GRUNNSKOLENE I ÅLESUND KOMMUNE SKOLEÅRET 2015 / 2016 Fastsatt av rådmannen etter delegert myndighet, F-sak nr. 229/2003 MÅNED MERKNADER ANTALL SKOLEDAGER FOR ELEVENE AUGUST Første skoledag for elevene etter sommerferien: 11 2015 mandag 17. august 2015 SEPTEMBER 22 2015 OKTOBER 2015 NOVEMBER 2015 DESEMBER 2015 JANUAR 2016 FEBRUAR 2016 MARS 2016 APRIL 2016 MAI 2016 JUNI 2016 Høstferie uke 41 : f. o. m. mandag 05. t.o.m. fredag 9. oktober 2015 Siste skoledag for elevene før jul : fredag 18. desember 2015 Første skoledag for elevene etter jul : mandag 04. januar 2016 Vinterferie uke 8 : f.o.m. mandag 22.02. t.o.m. fredag 26.02. 2016 Siste skoledag for elevene før påske: fredag 18. mars 2016 Første skoledag for elevene etter påske: tirsdag 29 mars 2016 Fridag for elevene: fredag 6. mai 2016 Siste skoledag for elevene før sommerferien: fredag 17. juni 2016 Sum skoledager for elevene: 190 Konfirmanter får fri den mandagen som følger etter eleven sin konfirmasjon Den enkelte skole fastsetter 6 planleggings- / etterutdanningsdager utenom elevenes skoledager 17 21 14 20 16 17 21 18 13 Bjørn Ivar Rødal ( sign.) Kommunal sjef Gøran Heimdal ( sign.) teamleder oppvekst

Viktige datoer skoleåret 2015/2016 Tentamen høstterminen 10.trinn: uke 47 og 48 Mandag 16.11. Forberedelse i norsk Tirsdag 17.11. Prøve i norsk hovedmål Onsdag 18.11 Prøve i norsk sidemål Mandag 23.11. Forberedelse i engelsk Tirsdag 24.11. Prøve i engelsk Fredag 27.11. Prøve i matematikk Tentamen vårterminen 10.trinn: uke 16 og 17 Datoer fastsettes høsten 2015. Høstprøver: 8. og 9. trinn: Uke 49 og 50. Vårprøver: 8. og 9. trinn: Uke 23 og 24 Eksamen 10. trinn 2016: Onsdag Fredag Manddag 18 mai 20.mai 23.mai Opplysning om trekkfag kl. 09.00 Eksamen i matematikk Forberedelse til eksamen i norsk Tirsdag 24. mai Eksamen i norsk hovedmål (Nor0214) Onsdag 25. mai Eksamen i norsk sidemål (Nor0215) Torsdag 26. mai Forberedelse til tentamen i engelsk Fredag 27. mai Eksamen i engelsk Muntlig eksamen: uke 23 eller 24. Endelige datoer fastsettes senere. Se skolens hjemmeside for informasjon. Standpunktkarakterer: (gjelder 10. klassetrinn, samt for faget mat og helse på 9. klassetrinn og om du skifter valgfag fra 8. el. 9. trinn) utleveres i begynnelsen av juni, med klagefrist 10 dager etter kunngjøring. Nasjonale prøver høsten 2015 14.sept-9.okt 14.sept-9.okt 15.sept Engelsk (elektronisk prøve) 8. trinn Regning (elektronisk prøve) 8. og 9. trinn Lesing (papirprøve) 8. og 9. trinn

Årshjul 2015/2016 For eksakte datoer se skoleruta og viktige datoer August Nye 8. klasser velger tillitselev/elevrådsrepresentant Foreldremøte med felles oppstart og klassevis møte med kontaktlærer og faglærere o FAU: Hver klasse velger FAU-kontakt og FAU konstituerer seg selv i møte etter foreldremøtet. September Elevrådet: Konstituerer seg og oppretter komiteer. Det holdes kurs i elevrådsarbeid og FAU-leder deltar på ett elevrådsmøte. Møte i samarbeidsutvalg og skolemiljøutvalg Oktober FAU-møte Elevdiskotek (Foreldrevakter fra 8. trinn) Konferansemøte mellom kontaktlærer, elev og foreldre November FAU-møte Møte i samarbeidsutvalg og skolemiljøutvalg Karrieredager for 10. trinn o Foreldre til 10. trinn inviteres Hospitering VGS for 10.trinn Tentamen for 10.trinn Desember FAU-møte Gi en dag Tentamensperiode for 8. og 9. trinn Januar FAU-møte Infomøte om videregående skole, for 10. trinn Februar FAU-møte Elevball 10. trinn (Foreldrevakter fra 9. trinn) Mars FAU-møte Møte i samarbeidsutvalg og skolemiljøutvalg Elevdiskotek (Foreldrevakter fra 8. trinn) Åpen skole April FAU-møte Skidag Elevrådet: Dersom leder i elevrådet er fra 10. trinn, overtar nestleder vervet pga. eksamensforberedelse på 10. trinn Konferansemøte mellom kontaktlærer, elev og foreldre Tentamensperiode for 10. trinn Mai FAU-møte Møte i samarbeidsutvalg og skolemiljøutvalg 17. mai tog. FAU ansvarlig for fane. Elevrådet: Leder og nestleder informerer klassene om valg av ny klasserepresentant, for neste skoleår. Skriftlig eksamen for 10. trinn Juni FAU-møte o Evaluering av året og innlevering av FAU-permer Elevrådet: Valg av ny representant. Avslutning for årets elevråd. Mottakelse av nye 8. trinn Muntlig eksamen 10. trinn Tentamensperiode for 8. og 9. trinn Avslutningsfest for 10. trinn

Organisering av skolehverdagen. Skoleåret er delt i 6-ukes perioder, og timeplanen kan variere fra periode til periode. Alle trinn har nå valgfag 2 t/u,og timene legges gjerne i 3-timers bolker over færre uker i skoleåret. Hver elev er knytta til en kontaktlærer, som skal ha et tett oppfølgings- og veilednings ansvar for sin elevgruppe. Disse møtepunktene er m.a. lagt til studietimer. I tillegg til faglig kompetanse og ferdigheter i tråd med K06, vil selvstendighet, ansvarlighet, kreativitet, sosial kompetanse, og det å mestre ulike læringsstrategier være viktig for elevene. Vi har som mål at alle elever skal kunne få tilpassa opplæring, og at læringsarbeidet skal tilrettelegges slik at alle opplever mestring. Vi tror at læring skjer via aktivt arbeid, der enkelteleven øves i ansvar, gis mulighet til å velge arbeidsmåter og lærestoff, og å disponere tid. Det er viktig at det gis rom for målretta veiledning og vurdering, og at elevene er kjent med hva som skal kunnes, og hvordan de skal arbeide videre for å nå de oppsatte målene. Dette er grunnlag for våre valg med tanke på organiseringen av skolehverdagen. Organisering: en skoledag med lengre arbeidsøkter som gir elevene anledning til å fordype seg i lærestoffet, og til å velge varierte arbeidsmetoder. langt midtfriminutt (midttimen) for å gi elevene god tid til å spise skolemat, og tid til ulike aktiviteter som skal være med å skape trivsel på skolen. studietid der elevene gis anledning til å velge hva de vil arbeide med innenfor arbeidsplanen, hvordan de vil arbeide, og til dels når de vil jobbe med lærestoffet. I studietida gis elevene anledning til å benytte skolens utstyr / bibliotek/datarom, og til å planlegge og strukturere arbeidsuka. Mange elever har liten mulighet til å få hjelp med leksearbeid hjemme. I studietida kan alle elever få veiledning ved at lærere er tilstede. arbeidsplaner/ukesoppdrag Alle elevene har målformulerte arbeidsplaner med en ukes varighet. Disse har differensiert stoff/oppgaver, og legger til rette for varierte arbeidsmetoder. Arbeidsplanene er også lagt ut i Fronter.

Valgfag Fra høsten 2012 ble det innført valgfagsordning for elevene, med siktemål om å skape en mer praktisk, relevant og motiverende opplæring på ungdomstrinnet i. På Kolvikbakken tilbyr vi fire valgfag på 8. og 10. trinnet, og fem på 9. trinnet. Mer info lenger bak i heftet. MA1T matematikk på videregåendenivå: Elevene på 10. trinn får også i år tilbud om undervisning i matematikk på videregåendenivå. Tilbudet er gitt i samarbeid med Fagerlia videregående skole, og omfatter kurset MA1T, som er teoretisk matematikk for 1. klasse vgs. De elevene som deltar på dette må gå ut av noen fagtimer, men skal nå kompetansemålene i alle fag i ungdomsskolen likevel. Tilpassa opplæring/særskilt tilrettelagt opplæring ( 5.1 i Oppl.lova) Vi søker å ivareta tilpassa opplæring innenfor de enkelte team/klasser. Det er satt inn to-lærer/assistent i et varierende omfang timer i kjernetida, i tillegg til at elevene får hjelp i studietida. En del av spesialundervisningstimene legges til studietida. Ordningen er med å hindre stigmatisering av elever som trenger særskilt hjelp, og bidrar til større sjøltillit for elever som i etterkant møter i klassen, og kan vise at de får til! Nynorsk lærebok i RLE eller samfunnsfag For å styrke de grunnleggende ferdighetene i lesing og utvide språkkompetansen i sidemålet, har alle elevene på Kolvikbakken ei lærebok på nynorsk i enten RLE eller samfunnsfag. I tillegg til å være en viktig faglig informasjonskilde, danner boka et utgangspunkt for drøfting av ord og uttrykk på nynorsk. Gjennom samtaler om faguttrykk og sammenligning av ulike begrep på bokmål og nynorsk, legges det til rette for at elevene kan få et stort ordtilfang som vil komme eleven til gode både i arbeidet med sidemålet og i annet arbeid med skriftlige tekster. i http://www.udir.no/regelverk/rundskriv/2012/udir-7-2012-informasjon-om-innforing-av-valgfag-pa-ungdomstrinnet-/2-bakgrunn-forendringene/

Hvorfor vi har ordensregler: ORDENSREGLEMENT KOLVIKBAKKEN UNGDOMSSKOLE Kolvikbakken ungdomsskole skal være en trygg og trivelig arbeidsplass for alle, der du viser høflighet, vennlighet og omtanke. Dermed er ordensreglene et hjelpemiddel i etisk veiledning samtidig som de er skolens lovverk. Om orden og oppførsel: 1. Møt forberedt og presis til timene. Sørg for god orden i skole- og hjemmearbeid. 2. Hold det pent og ryddig rundt deg. Ta vare på egne og andres eiendeler, skolebygning, inventar og utstyr. 3. Opptre hensynsfullt. Mobbing og annen form for plaging aksepteres ikke. 4. Gjør ditt til at det er et godt læringsmiljø med arbeidsro og orden. 5. I friminutta holder du deg innenfor skolens område, med mindre du har fått spesiell tillatelse til å gå utenom. (Midttimen) Vis hensyn til skolens naboer. 6. Det er ikke tillatt å ta med eller bruke tobakk, snus og rusmidler av noe slag på skolen og skoleområdet, i skoletida eller ved arrangementer skolen står for, - det samme gjelder for gjenstander som kniv, våpen (og våpenkopier) eller annet som kan medføre fare. Dessuten: Sykkel settes på nordsida av gymnastikkbygget eller på anvist plass inne i plana. For å unngå skade er sykling og mopedkjøring på skolens område ikke tillatt i friminutta. Snøballkasting er tillatt kun mot oppsatt blink i plana. Rullebrett og -skøyter kan brukes når forholdene er lagt til rette for det, men aldri inne i bygget. Privat elektronisk verktøy kan etter avtale med lærer benyttes til pedagogisk arbeid, men skal ellers være avslått og borte fra pulten i timene. Reaksjonsmåter ved brudd på reglene: *Anmerkning, melding til hjemmet, gjensitting, egnet tjeneste/ arbeidsoppgave/ reparasjoner. *Bortvisning i inntil 3 dager ved alvorlig eller gjentatte brudd på reglementet. (Opplæringsl. 2.10) *Nedsetting av karakter for orden og/eller oppførsel. *Tidsbegrenset beslag av gjenstander som på tross av forbud, blir brakt med til skolen, eller som ved misbruk står i strid med reglene ovenfor, f.eks. mobiltelefon. I situasjoner der sikkerhet for andre elever og personale blir truet på en slik måte at det vil være uforsvarlig i forhold til det ansvar kommunen har som skoleeier og arbeidsgiver, kan elever bortvises slik det fremgår av Opplæringslovens 2-10. Ved spørsmål om bortvisning i slik sammenheng, drøfter rektor saka med rådmannen med sikte på å finne løsninger som sikrer elevens rett til opplæring, samtidig som omsorg for personalet blir ivaretatt. Det etableres umiddelbar kontakt med andre faginstanser det er naturlig å samarbeide med. I reglementet inngår også avsnitt om: Fremgangsmåten når saker om brudd på ordensreglene skal behandles. Regler om erstatning. Inneordning og ansvarsordning med adgang til å gå utenfor skolens område i langfri/midttimen. (Disse er tatt inn i reglementets side 2). Kolvikbakken ungdomsskole,berit Løseth Hauge, rektor. -2-

ORDENSREGLEMENTET, fortsettelse Om fremgangsmåten når ordensreglene brytes: Eleven skal ha rett til å forklare seg muntlig før det blir tatt bestemmelse om refsingstiltak. Ev. nedsetting av karakter i orden / oppførsel blir behandlet og vedtatt i møte mellom lærerne til eleven. Bortvisning fra undervisning avgjøres av rektor etter samråd med elevens lærere. Før det blir fattet vedtak om utvisning, skal en ha vurdert å bruke andre hjelpe- eller refsingstiltak som ordensreglementet gir adgang til. Orientering om erstatning og erstatningsansvar: Skolen (kommunen) er som hovedregel ikke ansvarlig for elevenes eiendeler som blir stjålet, kommer bort eller blir skadet/ødelagt. Foresatte kan likevel søke kommunen om billighetserstatning. Spesielle regler. Skade på eller tap av briller/høreapparat blir erstattet etter egne regler. Skulle du (elev) komme til å skade skolens eiendom eller ting som hører andre til, skal du straks gi beskjed til lærer, kontaktlærer eller til kontoret om hva som har skjedd. Du kan bli erstatningspliktig for det som blir ødelagt. Foreldre har objektivt ansvar for de skader barna forvolder, og kan bli erstatningsansvarlig for et beløp begrenset oppover i samsvar med gjeldende regler. Tapte eller ødelagte bøker må erstattes. Nye bøker fullt ut, andre bøker med halvparten av ny pris. (Jfr. vedtak i HU, Hovedutvalget for undervisning) Skolens område I skoletida skal du holde deg innenfor skolens område om ikke annet er avtalt. Området avgrenses: i nord mot Borgundvegen, i øst av gjerdet mot naboer. i sør av støyskjerm/ mot fortau (Nørvegata) og i vest av gjerdet mot naboer. Midttimen Inneordning. Når klassen har inngått kontrakt, kan du i midttimen oppholde deg i ditt eget klasserom og i områder slik de er beskrevet i innekontrakten fra kl. 11.45-12.05. Du skal være ute av bygget fra kl. 12.05-12.30 dersom det er oppholdsvær. Klasse- og gangkontrakten går inn som en del av ordensreglene. Adgang til å gå utenfor skolens område. Når elevrådet har gjort avtale, kan du i langfriminuttet gå utenfor det området som er beskrevet ovenfor, (skolens område). Det er elevrådet som har ansvar for å forhandle fram denne ordningen. Avtalen skal underskrives/godkjennes av rektor. At du får gå utenfor skolens område, er basert på tillit, og kan bli inndratt med øyeblikkelig virkning. Utvidet område avgrenses i øst Hauaplassen i vest Kivi, Nørvegata Viktig!: Dersom du går utenfor skolens område uten tillatelse, vil det medføre at du ikke er forsikret dersom du skulle komme til skade. Derfor: Avtal alltid med lærer dersom du har behov for å gå utenfor skolens område/skolens utvidede område. Elevarrangementer: skal godkjennes av skolen. Forespørsel legges fram for rektor eller den han gir myndighet, i god tid før et ev. arrangement. Kolvikbakken ungdomsskole, 28.04. 2015 Berit Løseth Hauge, rektor

Valgfag Fra høsten 2014 har alle elevene på ungdomsskolen hatt valgfag. Det er sentralt utarbeidet læreplaner for 14 valgfag. Skolen tilbyr skoleåret 2015/2016: Fysisk aktivitet og helse Produksjon for sal og scene Media og informasjon Design og redesign Teknologi i praksis Vurdering Elevene får standpunktkarakter når et valgfag avsluttes. Elevene kan velge samme valgfag om igjen, og da avsluttes det ikke etter første år. Ved slutten av ungdomstrinnet kan eleven ha hatt bare ett valgfag og én karakter, eller flere valgfag og flere karakterer. Alle karakterene skal stå på vitnemålet, men om du har hatt flere fag, blir det beregnet et gjennomsnitt som teller ved opptak til videregående opplæring.

Skolens system for elevvurdering. I følge Forskrift til Opplæringsloven kap. 3. har alle elever rett til vurdering, og vurdering skal inngå som en vesentlig del av skolens arbeid med læring. Skolen skal arbeide både med vurdering for læring og vurdering av læring. Elevens kompetanse skal måles i forhold til målene i læreplanen. Elevene skal være kjent med målene for det de skal lære, med kjennetegn på oppnådd kompetanse, og de skal ha veiledning om hvordan de skal arbeide videre for å nærme seg kompetansemålene. Elevens skal ha både underveisvurdering og sluttvurdering. Med underveisvurdering forstår vi vurdering som skjer fortløpende gjennom hele skoleåret, og som skal bidra til elevens utvikling og læring. Underveisvurdering kan være både med og uten karakter, kan gis både muntlig i klasserommet, i elevsamtaler/vurderingssamtaler, og skriftlig på for eksempel prøver og innleverte arbeid. Vurderingen skal peke framover og gi elevene informasjon om hva som kreves, og hva de skal gjøre for å forbedre kompetansen sin. Elevene skal gis kompetanse i egenvurdering, og elevene skal delta aktivt i vurdering av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglige utvikling. Arbeidsplanene er målformulerte og skal vise eleven hva de skal kunne ved slutten av perioden. Alle elever skal ha en planlagt og strukturert elevsamtale med kontaktlærer minimum en gang pr halvår, og det skal gjennomføres halvårlige konferansetimer med foresatte og elev. Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderinga og skal vise kompetansen til eleven i f. t. kompetansemåla i læreplanen. Den skal også gi rettledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin. Elevene får vurdering i form av halvårskarakterer fra 8.klassetrinn i fag og orden/oppførsel. Standpunktkarakter i Mat og helse ved slutten av 9. klassetrinn, samt for avslutta valgfag i 8. og 9.klasse, og standpunkt i de øvrige faga og orden/adferd ved slutten av 10.klassetrinn. Med sluttvurdering menes vurdering av elevens kompetanse ved slutten av opplæringa, - altså standpunktkarakterer og eksamenskarakterer. Karaktergradene som benyttes er fra 1-6 i fag, der karaktergrad 1 uttrykker at eleven har «svært lav» kompetanse og karaktergrad 6 at elevene har «framifrå kompetanse» i faget. Karaktergradene: god, nokså god og lite god blir benytta i orden/adferd. Kartleggingsprøver i skriftlige fag gjennomføres på 8.trinn tidlig høst. Det samme gjelder for digital kompetanse. Nasjonale prøver i lesing på norsk og engelsk, og regning gjennomføres på 8. trinn. På 9. trinn gjennomføres det prøver i regning og lesing på norsk. Disse prøvene skal gi informasjon om elevenes kompetanse i disse ferdighetene, og m.a. danne grunnlag for tilpassa opplæring. Hvert halvår arrangerer skolen halvårsprøver i alle de skriftlige fagene, enten muntlig eller skriftlig. På 10. klassetrinn gjennomføres fellesprøver for alle elevene i Ålesund kommune i nov. og april. Muntlig og skriftlig eksamen gjennomføres våren i 10.klasse.

Når skolefravær bekymrer oss Problematisk skolefravær og skolevegring De fleste barn og unge går på skolen frivillig og uten problemer. Det er likevel noen som har vansker med å komme seg på skolen. Skolefravær over to uker, uten gyldig fravær, kan kalles skolevegring. Eleven kan være borte hele dagen, eller deler av skoledagen. Det fins mange grunner til at barn og unge ikke klarer å gå på skolen. Det kan være angst, depresjon, søvnvansker, vansker i samspillet mellom barn og foreldre, eller andre vansker i hjemmet. Det kan også skyldes noe som er vanskelig på skolen. Slik som mobbing, bråk i klassen, stadig skifte av lærere eller manglende tilrettelegging for barn med spesielle behov. Når kan skolevegring oppstå? Skolevegring kan oppstå gjennom hele den skolepliktige alderen, men det er en økt risiko i forbindelse med skolestart og overganger fra for eksempel barneskole til ungdomsskole. Skolevegring kan også oppstå i forbindelse med bytte av skole, ved oppstart etter ferier og etter perioder med sykdom. Oppmøtevanskene begynner ofte i det små, med fravær i noen timer, deler av dagen eller enkelte dager. Ofte blir skolevegring med tydelig på ungdomsskolen, når forventningspresset øker. Stress og traumatiske opplevelser spiller også en rolle. Hvordan har de det? Det er viktig å merke seg at barn og unge som har skolevegring ikke bare unnlater å møte på skolen fordi de ikke vil, eller ikke har foreldre som stiller opp. Som oftest er det en kombinasjon av flere årsaker som ligger bak skolevegringen. Barn og unge som vegrer seg for å gå på skolen, ønsker egentlig å gå, men greier det ikke. De har det vondt, og det gir seg ofte utslag i kroppslige plager som vondt i magen, kvalme og hodepine. De får kanskje ikke sove, og ender ofte med å snu døgnet. De kan gråte, rase og hyle om morgenen, og sette seg fysisk til motverge. Foreldre opplever store vansker med å få barnet på skolen, og føler seg oftest svært maktesløse. Det er en stor belastning for hele familien, selv om det ikke nødvendigvis er synlig for utenforstående som møter dem i en annen situasjon. Mange foreldre har skyld og skamfølelse. Informasjon og samarbeid Informasjon om hvordan skolen møter elever med bekymringsfullt fravær må være lett tilgjengelig for alle. Skolens ledelse må jevnlig informere ansatte om rutiner og dele ut denne brosjyren. Skolen må allerede på første foreldremøte drøfte med foreldrene hva som er akseptable fraværsgrunner. Gode rutiner for kommunikasjon mellom hjem og skole er viktig. Et godt samarbeid er nødvendig for vellykket tilbakeføring til skolen, og oppnås best ved en åpen, praktisk og løsningsorientert holdning. Helsesøster, PPT og andre instanser er viktige samarbeidspartnere i saker der elever har et bekymringsfullt skolefravær. Ta kontakt med hjelpeapparatet så tidlig som mulig. Andre tiltak Forhold ved skolen som kan skape vansker for eleven må bearbeides. En må se på det fysiske miljøet, klassemiljøet, skolemiljøet og hjemmemiljøet generelt. En må også se på elevens situasjon og utarbeide konkrete tiltak som evalueres jevnlig. Gode rutiner for registrering og oppfølging av fravær er nødvendig for å oppdage skolevegring tidlig. Kunnskap om psykiske vansker, struktur og forutsigbarhet i klassen, kombinert med evt. individuell tilrettelegging er viktige faktorer på skolen for å kunne forhindre utvikling av skolevegring.

Krav om føring av fravær på vitnemål. Alt fravær fra og med 8. klasse vil bli ført på elevens vitnemål. Ad. Særlige regler: se forskriften. 3-41 Fra pressemelding 9.07.2010 Kunnskapsdepartementet fastsetter med virkning fra 1. august strengere krav i forskriften til opplæringsloven og privatskoleloven om elevers fravær fra skolen. Antallet fraværsdager som kan strykes fra vitnemålet reduseres fra 14 til 10, og det innføres tydeligere krav til dokumentasjon. De nye reglene innebærer også at elevene i forbindelse med sykdom bare kan stryke fravær fra og med den fjerde sykedagen. Elever med funksjonsnedsettelse eller kronisk sykdom får likevel unntak fra dette siste punktet og kan stryke fravær fra første sykedag. Permisjon frå den pliktige opplæringa Når det er forsvarleg, kan kommunen etter søknad gi den enkelte eleven permisjon i inntil to veker. Elevar som høyrer til eit trussamfunn utanfor Den norske kyrkja, har etter søknad rett til å vere borte frå skolen dei dagane trussamfunnet deira har helgedag. Det er eit vilkår for retten at foreldra sørgjer for nødvendig undervisning i permisjonstida, slik at eleven kan følgje med i den allmenne undervisninga etter at permisjonstida er ute. Erfaring viser at det er viktig å sette inn tiltak tidlig dersom bekymringsfullt fravær oppstår. Viderehenvisning. Dersom barnet/ungdommen har psykiske vansker, og kommunale tiltak ikke hjelper skal det henvises til barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, BUP. Barnevernstjenesten skal sikre at barn og unge ikke lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling. Ved skolevegring kan barnet og familien ha behov for, og god nytte av hjelpetiltak gjennom barnevernstjenesten. Foreldre kan selv ta kontakt for å få hjelp, gjerne i samarbeid med skole. Dersom det er mistanke om omsorgssvikt, eller et barn viser vedvarende alvorlige atferdsvansker, har skole plikt til å informere barnevernstjenesten. Nyttig internettadresse: www.psykiskhelseiskolen.no

MIDTTIMEAKTIVITETER I tillegg til at elevene skal ha tid til å spise i midttimen, legger skolen til rette for ulike midttimeaktiviteter for elevene. Dette for å øke trivsel, skape identitet og bidra til aktivitet. Imidlertid gjør det pågående renoveringsarbeidet at noen av midttimeaktivitetene står litt på vent det første halvåret. Fram til jul er det bare de fysiske aktivitetene som beskrevet under som går som normalt. Fysisk Det er tilrettelagt for elevstyrte idrettsaktiviteter i alle midttimene, under veiledning av lærere. Det er aktivitetstilbud i gymsalene, i vestibylen og på fotball/ sandvolleyball-bana. Alle klassene har fått utdelt klasse-baller (fotball/volleyball) og bordtennis racketer/baller, og det blir arrangert turneringer mellom klassene både i innebandy, fotball, volleyball, bordtennis (inne i vestibylen og på bordene ute) og basket. Det arrangeres også skolemesterskap i sjakk. Det sosiale aspektet ved turneringer og aktivitetene er viktig, og det engasjerer på ulike måter de fleste elevene ved skolen. Musikk Musikkavdelingen holder også åpent i midttimene. Som elev får du mulighet til å bruke rom og utstyr i midttimene. På grunn av at der er mye kostbart utstyr må eleven avtale med en av musikklærerne før han/hun får tilgang, men tilbudet er for alle. Noen dager i uken vil der også være musikklærer tilstede i midttimen. ELEVBIBLIOTEKET Elevbiblioteket ligger i 2.etg, og er et sted der elevene kan: Låne og lese bøker Finne informasjon i fagbøker og på Internett Gjøre lekser Spille kort og andre spill Spille sjakk Lese tegneserier og tidsskrifter På grunn av rehabiliteringen som pågår dette året, blir biblioteket stengt fram til jul. Etter jul skal biblioteket være i vanlig drift.

Navn Stilling E-post Telefon Mobil Aasen, Anne Ferstad Rektor anne.ferstad.aasen@alesund.kommune.no 70 16 32 81 416 77 299 Holmelid, Eirik Inspektør eirik.holmelid@alesund.kommune.no 70 16 32 83 911 62 663 Overvoll, Harald Inspektør harald.overvoll@alesund.kommune.no 70 16 32 82 909 13 548 Lorgen, Tove Rådgiver tove.lorgen@alesund.kommune.no 70 14 51 51 917 53 306 Kristiansen, Minda Sosiallærer minda.kristiansen@gs.alesund.kommune.no 920 45 485 Bolstad, Ildri Soleim Sekretær ildri.soleim.bolstad@alesund.kommune.no 70 15 04 05 928 87 277 Christiansen, Ole Christian Assistent ole.christian.christianse@gs.alesund.kommune.no 907 23 039 Sørlie, Toril M. terapeut torill.sorlie@gs.alesund.kommune.no 70 13 82 37 957 02 346 Nikolaisen, Mariann B&U arb. mariann.nikolaisen@gs.alesund.kommune.no 416 41 607 Slatlem, Eli Anne Assistent eli-anne.synnes.slatlem@gs.alesund.kommune.no 70 12 58 39 Vebjørn Enebakk Vaktmester Andreassen, Bjørn Lærer bjorn.andreassen@gs.alesund.kommune.no 70 15 48 88 920 40 233 Berset, Tina Kjønnerød Lærer tina.kjonnerod.berset@gs.alesund.kommune.no 930 35 447 Bjerknes, Idar Lærer tdar.bjerknes@alesund.kommune.no 907 27 265 Blindheim, Øyvind Lærer oyvind.blindheim@gs.alesund.kommune.no 470 16 668 Brandsegg, Marte Lærer marte.brandsegg@gs.alesund.kommune.no 934 20 553 Brox, Marianne Lærer marianne.brox@alesund.kommune.no 70 12 09 10 454 05 845 Eide, Gro Tollefsen Lærer gro.eide@gs.alesund.kommune.no 402 33 903 Eiken, Oddbjørg Gjøsund Lærer oddbjorg.gjosund.eiken@gs.alesund.kommune.no 70 12 47 57 986 79 377 Eriksen, Mette Lærer mette.eriksen@gs.alesund.kommune.no 70 14 49 61 952 19 166 Fjelldal, Audhild Lærer audhild.fjelldal@gs.alesund.kommune.no 70 15 17 50 994 24 562 Fylling, Eirik Lærer eirik.fylling@gs.alesund.kommune.no 951 45 381 Gamlem, Anders Lærer anders.gamlem@gs.alesund.kommune.no 906 67 957 Giske, Nils T. Lærer nils.giske@gs.alesund.kommune.no 70 13 79 85 473 28 129 Grimstad, Magritt Jarlsdatter Lærer magritt.grimstad@alesund.kommune.no 70 13 82 59 970 83 121 Heggdal, Ane Huse Lærer ane.huse.heggdal@gs.alesund.kommune.no 988 22 865 Johannessen, Siv Randi Lærer siv.randi.johannessen@gs.alesund.kommune.no 970 14 540 Kipperberg-Gulliksen Elisabeth Lærer elisabeth.gulliksen@gs.alesund.kommune.no 907 90 291 Kvam, Wenche Sissel Lærer wenche.sissel.kvam@gs.alesund.kommune.no 70 15 49 55 971 57 848 Kvistad, Kari Anne Lærer kari.anne.kvistad@gs.alesund.kommune.no 417 62 822 Lie, Kristian Lærer kristian.lie@gs.alesund.kommune.no 905 06 946 Lorgen, Siv Lærer Siv.lorgen@gs.alesund.kommune.no Lundberg, Jonas Koen Lærer Jonas.koen.lundberg@gs.alesund.kommune.no 481 85 464 Myklebust, Frode Lærer frode.myklebust@gs.alesund.kommune.no 70 13 23 21 917 43 109 Myrhaug, Monica Grytten Lærer monica.grytten@gs.alesund.kommune.no 976 62 094 Pedersen, Charlotte Løvold Lærer charlotte.pedersen@gs.alesund.kommune.no 928 89 828 Rasmussen, Elisabeth Lærer elisabeth.rasmussen@gs.alesund.kommune.no 70 13 88 02 926 49 963 Røren, Kari Anne Flem (perm) Lærer kari.anne.flem.roren@gs.alesund.kommune.no 70 15 04 88 928 45 702 Salen, Odd-Arne (perm) Lærer odd.arne.salen@gs.alesund.kommune.no 70 19 20 72 926 32 050 Schmedling, Anne Lærer anne.schmedling@gs.alesund.kommune.no 928 87 746 Scott-Dahl, Mette Marie(perm) Lærer mette.marie.scott-dahl@gs.alesund.kommune.no 413 28 662 Skogen, Benedikte Gaarn Lærer benedikte.gaarn.skogen@gs.alesund.kommune.no 70 15 56 05 902 09 818 Soleng, Mali Lærer mali.soleng@gs.alesund.kommune.no 402 02 598 Solli, Hilmar Lærer hilmar.inge.solli@gs.alesund.kommune.no 70 12 11 84 936 17 307 Stette, Kari Lærer kari.stette@alesund.kommune.no 70 14 05 90 930 40 863 Svinø, Ingvild Skarbø Lærer ingvild.svino@gs.alesund.kommune.no 980 70 431 Sæter, Birgitte Hjelmeland Lærer Birgitte.hjelmeland.saeter@gs.alesund.kommune.no Vasstrand, Trude Lærer Trude.vasstrand@gs.alesund.kommune.no 991 63 163 Vik, Lars Martin Lærer lars.martin.vik@gs.alesund.kommune.no 918 68 789

KONTAKTLÆRERE 2015 / 16 Kolvikbakken ungdomsskole, 27.06.2015 Pr. 01.09.15: Klasse Rom Antall Jenter Gutter 8A Mali Soleng 4 23 10 13 8B Kari Anne Kvistad/ Marianne Brox 5 24 11 13 8C Siv Randi Johannessen 6 25 12 13 8D Magritt Grimstad/Elisabeth K-Gulliksen 16 24 13 14 8E Ingvild Svinø/Elisabeth K-Gulliksen 18 24 14 10 9A Eirik Fylling / Kari Stette R 28 13 15 9B Bjørn Andreassen R 27 13 14 9C Marte Brandsegg / Øyvind Blindheim R 27 12 15 9D Kristian Lie / Siv Lorgen R 29 14 15 9E Wenche Kvam / Hilmar Solli R 28 15 13 Sum 10A Monica Grytten / Jonas K. Lundberg P1 30 13 17 10B Gro T. Eide / Ane Huse Heggdal P2 28 17 11 10C Frode Myklebust 2 27 12 15 10D Oddbjørg G. Eiken / Tina Berset 1 27 14 13 10E Idar Bjerknes / Mette Eriksen 3 28 15 13 Totalt 400 198 202

Skolen på Nett http://www.alesund.kommune.no/sub/kolvikbakkenus/ På skolens nettsted finner du aktuell informasjon fra skolen Nederst på skolens nettsted er der en link til Fronter. Du kan også gå direkte til Fronter på https://fronter.com/alesundgs/ Her vil du få tilgang til skolens læringsplattform. Denne brukes både til å legge ut arbeidsplaner og ulike faglige oppgaver eller hefter, men vil også bli brukt til å levere elevarbeid. Som foresatte kan du/dere logge dere inn på Fronter. Denne påloggingen lages klassevis og du vil få utdelt brukernavn og passord fra kontaktlærer. Eirik Holmelid Web-ansvarlig

Nettvett De siste årene har Internett blitt en del av manges hverdag. Dette gir mange muligheter og de aller fleste av disse er både gode og harmløse. Allikevel ser vi en stadig økning av skade som forvoldes med Internett som kanal. Dette gjelder både i forhold til mobbing og ved det å legge ut uheldig informasjon eller lignende om andre. Ting som er lagt ut på nettet blir der for alltid, og mange gjør straffbare handlinger uten å tenke over konsekvensene dette kan få for seg selv eller for den som blir utsatt for det. I tillegg ser vi en økende grad av at folk med uærlige hensikter forsøker å kontakte barn og unge gjennom chattesider eller lignende på nettet. Vi har derfor satt opp nettvettsregler for både foreldre og ungdommer slik at vi kan forsøke å forhindre at uønskede episoder skal skje i vårt miljø. Nettvettregler for foreldre 1. Det er lurt å ha datamaskinen i et fellesrom og vær gjerne i nærheten når barna bruker Internett. 2. Introduser Internett for barna dine ved å finne gode nettsider. 3. Blir enige om noen regler for barnas internettbruk. 4. Forklar barna at de må være forsiktige med å gi fra seg personlig informasjon og bilder, og gjerne ikke uten din godkjenning. 5. Ikke la barna treffe nye nett-venner alene. 6. Forsøk å lære barna at de skal være kritiske til den informasjonen de finner på nettet. Ikke alle nettsteder er hva de utgir seg for å være. Vis interesse og diskuter informasjonen barna finner. 7. Diskuter god nettskikk med barna og ha en realistisk oppfatning av hva de bruker nettet til. Minn om at alt som er mulig via nettet ikke er lov. 8. Du kan bruke forskjellige filtre som blokkerer tilgang til uønskede sider. 9. Sørg for at datamaskinen har brannmur og antivirusprogram og lær deg selv mest mulig om Internettsikkerhet. 10. Rapporter til www.tips.kripos.no/tips/tips.asp om informasjon du finner på nettet som du tror kan være ulovlig. Nettvettregler for barn og unge 1. Vær mot andre på nettet som du vil at andre skal være mot deg. 2. Vær forsiktig med å gi ut opplysninger om deg selv. 3. Skal du møte noen du har chattet med på nett? Ta med en voksen eller en venn. 4. Tenk deg om før du laster ned gratis filer og innhold. Det kan ligge virus og spionprogrammer sammen med filene du laster ned. 5. Beskytt navnet ditt, lag et kallenavn. Gi ALDRI ut passordet ditt. 6. Spør om lov før du legger ut opplysninger om eller bilder av andre. 7. Sjekk alltid hvem som har laget informasjonen du finner - husk at alle kan legge ut noe på nett. 8. Snakk med en voksen hvis du opplever noe ubehagelig på nett. 9. Vær smart og trygg på nett!

Meldingskjema for foresatte eller elever over 15år som ber om fritak for deler av undervisningen i faget KRLE. Informasjon til elever og foreldre til elever under 15 år. Stortinget har 12.juni 2008 vedtatt endringer i opplæringsloven, -- med virkning fra 01.08.2008 som bl.a. innebærer en ny 2-4 om undervisninga i faget religion, livssyn og etikk og ny 2-3a om fritak frå aktiviteter m.m. i opplæringa. 2-4. UNDERVISNINGA I FAGET RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK Religion, livssyn og etikk er eit ordinært skolefag som normalt skal samle alle elevar. Undervisninga i faget skal ikkje vere forkynnande. Undervisninga i religion, livssyn og etikk skal gi kjennskap til kristendommen, andre verdsreligionar og livssyn, kjennskap til kva kristendommen har å seie som kulturarv og til etiske og filosofiske emne. Undervisninga i religion, livssyn og etikk skal bidra til forståing, respekt og evne til dialog mellom menneske med ulik oppfatning av trudoms- og livssynsspørsmål. Undervisninga i religion, livssyn og etikk skal presentere ulike verdsreligionar og livssyn på ein objektiv, kritisk og pluralistisk måte. Dei same pedagogiske prinsippa skal leggjast til grunn for undervisninga i dei ulike emna. 2-3a. FRITAK FRÅ AKTIVITETAR M.M. I OPPLÆRINGA Skolen skal vise respekt for elevane og foreldra sine religiøse og filosofiske overtydingar og sikre retten til likeverdig opplæring. Elevar skal etter skriftleg melding frå foreldra få fritak frå dei delar av undervisninga ved den enkelte skolen som dei ut frå eigen religion eller eige livssyn opplever som utøving av ein annan religion eller tilslutning til eit anna livssyn, eller som dei på same grunnlag opplever som støytande eller krenkjande. Det er ikkje nødvendig å grunngi melding om fritak etter første punktum. Det kan ikkje krevjast fritak frå opplæring om kunnskapsinnhaldet i dei ulike emna i læreplanen. Dersom skolen på eit slikt grunnlag ikkje godtek ei melding om fritak, må skolen behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Skolen skal ved melding om fritak sjå til at fritaket blir gjennomført, og leggje til rette for tilpassa opplæring innanfor læreplanen. Skoleeigaren skal årleg informere elevane og foreldra til elevar under 15 år om reglane for fritak og om innhaldet i opplæringa. Elevar som har fylt 15 år, gir sjølv skriftleg melding som nemnt i første ledd.

Kommune: Ålesund Skolens navn: Kolvikbakken Ungdomsskole Elevens navn (fornavn og etternavn): Elevens fødselsdato og år: Skoleår: 20/ Klassetrinn: MELDING OM FRITAK Jeg / vi melder herved fra til skolen om at (elevens navn) skal fritas fra de aktivitetene som det er krysset av for i rutene nedenfor, i det jeg / vi ut i fra egen religion / eget livssyn opplever disse aktiviteter som utøvelse av annen religion eller som tilslutning til annet livssyn: 1. Fritak fra å framsi og lære utenat bønner, trosbekjennelser, religiøse tekster og bud, innenfor : Kristendommen Islam Jødedommen Andre religioner Spesifiser: 2. Fritak fra å synge salmer eller religiøse tekster, innenfor : Kristendommen Islam Jødedommen Andre religioner Spesifiser: 3. Fritak fra å være til stede i kirke, moské, synagoge eller andre religiøse forsamlingshus når det er utøvelse av religiøst ritual (herunder skolegudstjeneste), innenfor : Kristendommen Islam Jødedommen Andre religioner Spesifiser: 4. Fritak fra å delta i arbeid med å lage religiøse illustrasjoner (jf. bildeforbud), innenfor : Kristendommen Islam Jødedommen Andre religioner Spesifiser: 5. Fritak fra å være aktivt med i religiøse dramatiseringer og skuespill ved rolledeltakelse, innenfor : Kristendommen Islam Jødedommen Andre religioner Spesifiser: 6. Fritak fra å være passivt med i religiøse dramatiseringer og skuespill ved teknisk tilrettelegging etc., innenfor : Kristendommen Islam Jødedommen Andre religioner Spesifiser:

7. Fritak fra å bli tildelt hellige skrifter som gave og å være med på eventuell tilstelning i denne forbindelse, innenfor : Kristendommen Islam Jødedommen Andre religioner Spesifiser: B. SØKNAD OM FRITAK Jeg / vi søker herved skolen om fritak fra deltakelse i andre aktiviteter i RLE-faget (eventuelt andre fag) enn de som er definert under pkt. A foran. Søknaden gjelder følgende type aktivitet(er. Sted : Dato : Foresattes underskrift Elevens underskrift (ved fylte 15 år)

Forsikringsordning for elever INFORMASJON TIL FORELDRE / FORESATTE SOM HAR BARN I KOMMUNALE GRUNNSKOLER I ÅLESUND KOMMUNE Tema : forsikring av skolebarn rutiner når elever skader seg i skoletida erstatning ved skade på / tap av eiendeler foreldres ansvar når barn gjør skadeverk Generelt: Fra tid til annen blir elever skadet under den tiden de oppholder seg på skolen. Slike skader vil være såkalte personskader. Det kan dreie seg om bagatellmessige forhold til langt mer alvorlige skader. Når barn skader seg på skolen, har skolen plikt til å melde dette til trygdeetaten. I de tilfeller en elev påføres skade, kan dette utløse rett til erstatning. For slike tilfeller har Ålesund kommune tegnet en begrenset kollektiv ulykkesforsikring som kan utløse rettigheter dersom forutsetningene for det er til stede. Nedenfor følger bl.a. en orientering om ordningen med forsikring av skolebarn. Ulykkesforsikring for skolebarn : Forsikringen gjelder plutselig og uforutsett ulykke som gir betydelig og varig mén. Forsikringen kommer til anvendelse dersom skaden ikke dekkes av Folketrygden. Når og hvor forsikringen gjelder: Innenfor skolens område under ordinær skoletid. Forsikringen gjelder også for barn i kommunal skolefritidsordning. Under deltakelse i undervisning, leker, idrettsutøvelser, ekskursjoner, stevner, reiser m.m. som foregår under skolens ledelse På direkte vei til og fra skolen. Under praktisk yrkesopplæring og opplæring i arbeidslivet som en del av undervisningen.

Hva forsikringen dekker I hht. vilkårene i forsikringsavtalen, vil forsikrings-summen være 5 G ved 100% invaliditet, og ved død 0,5 G. Etter som 1 G (grunnbeløpet i folketrygden) pr. 1. mai 2013 utgjør kr 88.370, - vil ordningen (inntil ny endring av grunnbeløpet i folketrygden) gjelde følgende forsikringssummer: ulykke som fører til varig medisinsk invaliditet: maksimalt kr. 441.850 dødsfall som følge av ulykke: kr. 44.185,- Ålesund kommune sin elevforsikring tilfredsstiller kravene i Opplæringsloven 13-3b om skoleeiers plikt til å sørge for ulykkesforsikring for elevene. Behandlingsutgifter Utgifter i forbindelse med behandling etter en ulykke, f. eks. tannbehandling, fysikalsk behandling foreskrevet av lege eller reise til og fra hjemstedet for behandling eller forpleining i sykehus, kan dekkes helt eller delvis. Behandlingsutgifter betales i inntil 2 år fra skadedagen begrenset til 5 % av forsikringssummen for invaliditet (for tiden inntil kr. 21.311,-). Fra disse erstatningene trekkes en egenandel på kr 500. Ta vare på alle kvitteringer! Forsikring av barn i privat regi: Kommunens barneulykkesforsikring kan suppleres med privat ulykkesforsikring, som gjerne tegnes med større forsikringssum enn 5 G ved invaliditet. Slike private forsikringer gjelder hvor som helst og 24 timer i døgnet. Foreldre / foresatte som ønsker å forsikre sine barn for høyere erstatningsbeløp enn det kommunen har gjort, anbefales å kontakte sitt eget forsikringsselskap. Forholdet til folketrygdloven: Elever i grunnskolen er sikret under folketrygd-loven, og skader som disse blir utsatt for under aktiviteter i skolens regi, regnes som yrkesskader. Det forutsettes at uhellet / skaden blir registrert og rapportert etter prosedyrer gitt for dette. Rektor har ansvaret for at dette blir utført. Det brukes egne skjema (RTV-blankett IA 13-07.05 melding om yrkesskade eller yrkessykdom) som i tillegg til å sendes trygdekontoret, blir oppbevart i skolens / kommunens arkiv. Foresatte skal alltid ha gjenpart av denne meldingen! Melding av ulykker til forsikringsselskapet: Barneulykker skal så snart de er konstatert, meldes til forsikringsselskapet, og for skolebarn skal kopi av den meldingen som sendes NAV, følge med til forsikringsselskapet. Skademeldingsskjema skal fylles ut av skole og foreldre i samarbeid, og deretter underskrives av ansvarlig instans i Ålesund kommune. Det er svært viktig at 11- sifret person-nummer til barnet blir påført skademeldings-skjemaet! Skolens område favner videre enn det som er skolens fysisk avgrensede område. Det betyr at når elevene oppholder seg under skolens tilsyn for eksempel i forbindelse med museumsbesøk, ekskursjoner / turer, idrettsdager, skidager og lignende som skjer i skolens regi, eller under direkte transport til / fra slike aktiviteter, så er barna dekket under folketrygdloven og av kommunens kollektive ulykkesforsikring for skolebarn. Skoleveien: Elevene er ikke dekket under folketrygdlovens bestemmelser på vei til og fra skolen; ved skader som skjer på skoleveien må derfor kommunens skadeforsikringsordning evt. komme til anvendelse. Kommunens ansvar for elevers eiendeler: Kommunen (skolen ) er i følge skadeserstatnings-loven bare ansvarlig for elevers eiendeler i forbindelse med skade / uhell / tyveri dersom det er utvist uaktsomhet / skjødesløshet fra skolens side.