Forord. Inge Johansen, Troms fylkeskommune, har i tillegg vært prosjektansvarlig på vegne av oppdragsgiverne.

Forord Denne rapporten er en samarbeidsrapport mellom SINTEF Teknologiledelse og Akvaplan-niva. Arbeidet er utført innenfor to prosjekter som hvert av miljøene har hatt ansvar for: " Hvilke vare- og tjenesteproduserende næringer kan i framtida fungere som basisnæringer i landsdelen?" som SINTEF har gjennomført, og "Scenarier for utviklingen i havbruksnæringa i Nord-Norge fram mot år 2020, mht. produksjon, verdiskapning og sysselsetting" som Akvaplan-niva har utført. Som en del av prosjektet ved SINTEF er det etablert et datagrunnlag og opplegg for beregninger med modellsystemet PANDA som er felles for de fire nordligste fylkene. Prosjektet ved SINTEF er finansiert av de fire fylkeskommunene, Landsdelsutvalget og Miljøverndepartementet, mens prosjektet ved Akvaplan-niva er finansiert av Troms fylkeskommune. Det har vært en styringsgruppe for prosjektet som har bestått av følgende personer: Inge Fornes, Nord-Trøndelag fylkeskommune Arne Øvsthus, Nordland fylkeskommune Stein Ovesen, Troms fylkeskommune Outi Torvinen, Finnmark fylkeskommune Inge Johansen, Troms fylkeskommune, har i tillegg vært prosjektansvarlig på vegne av oppdragsgiverne. Ved Akvaplan-niva AS har følgende personer bidratt til rapporten: Lars Olav Sparboe, Thor Jonassen, Anton Giæver, Asbjørn Lilletun, Reinhold Fieler, Patrick White, Merete Stefanussen Ved SINTEF Teknologiledelse har følgende bidratt: Arne Stokka, Inger-Anne F. Sætermo, Lars H. Vik, Heidi C. Dreyer I tillegg har SINTEF Fiskeri og havbruk kommet med verdifulle kommentarer til innholdet i rapporten. Overordnet prosjektleder har vært Arne Stokka, SINTEF, mens Lars Olav Sparboe har vært prosjektleder ved Akvaplan-niva. De to institusjonene har delt ansvar og skriving av rapporten mellom seg på følgende måte: Akvaplan-niva: Kap 2: Alle avsnitt med unntak av 2.3.1, 2.4, 2.5 og 2.6 Kap 3: Hele kapittelet unntatt 3.10 SINTEF Teknologiledelse: Kap 1: Hele kapittelet Kap 2: Avsnitt 2.3.1, 2.4, 2.5 og 2.6 Kap 3: Avsnitt 3.10 Kap 4: Hele kapittelet i

INNHOLDSFORTEGNELSE Forord SAMMENDRAG... i... vii 1. Innledning... 1 2. En detaljert situasjonsbeskrivelse for havbruk og relatert virksomhet... 5 2.1 Historisk tilbakeblikk viktige begivenheter i utviklingen av norsk lakseoppdrett...5 2.2 Omfanget av havbruk i Nord-Norge i 1998...7 2.2.1 Nord Trøndelag...9 2.2.2 Nordland...10 2.2.3 Troms...10 2.2.4 Finnmark...11 2.3 De viktigste aktørene i verdikjeden...12 2.3.1 Eierstruktur og organisering i produksjonsleddet...12 2.3.2 Foredling...13 2.3.3 Fôrproduksjon...14 2.3.4 Andre varer og tjenester...15 2.4 Marked og distribusjon...17 2.4.1 Innledning...17 2.4.2 Eksportører...18 2.4.3 Distribusjonskorridorer...19 2.4.4 Marked...22 2.5 Forskning...25 2.6 Miljø og fiskehelse...27 2.7 Biologiske og teknologiske begrensninger...30 2.7.1 Laksefisk...30 2.7.2 Marine arter...30 2.7.3 Skjell...31 2.7.4 Kråkeboller...31 2.8 Produksjonsreguleringer...32 2.8.1 Direkte produksjonsregulering...32 2.8.2 Andre faktorer som virker produksjonsregulerende...33 3. Scenarier for utviklingen i havbruksnæringa i Nord-Norge fram mot 2020...35 3.1 Produksjons- og verdiskapingspotensialet for havbruksnæringa i Nord-Norge sammendrag...35 3.1.1 Sammendrag godt scenario...35 3.1.2 Sammendrag middels scenario...36 3.1.3 Sammendrag dårlig scenario...37 3.2 Scenarier for oppdrett av laks og ørret...38 3.2.1 Generelt...38 3.2.2 Godt scenario...39 3.2.3 Middels scenario...40 3.2.4 Dårlig scenario...41 3.3 Scenarier for oppdrett av torsk...43 3.3.1 Generelt...43 3.3.2 Godt scenario...44 3.3.3 Middels scenario...45 3.3.4 Dårlig scenario...46 3.4 Scenarier for oppdrett av kveite...48 3.4.1 Generelt...48 3.4.2 Godt scenario...49 3.4.3 Middels scenario...50 3.4.4 Dårlig scenario...51 3.5 Scenarier for oppdrett av flekksteinbit...53 3.5.1 Generelt...53 3.5.2 Godt scenario...54 ii

3.5.3 Middels scenario...55 3.5.4 Dårlig scenario...56 3.6 Scenarier for skjell...58 3.6.1 Generelt...58 3.6.2 Godt scenario...59 3.6.3 Middels scenario...60 3.6.4 Dårlig scenario...61 3.7 Scenarier for kråkeboller...63 3.7.1 Generelt...63 3.7.2 Godt scenario...64 3.7.3 Middels scenario...65 3.7.4 Dårlig scenario...67 3.8 Vurdering av scenariene i forhold til Havbruksutredningen og nasjonal utvikling...69 3.8.1 Havbruksnæringa totalt sett...69 3.8.2 Laks...69 3.8.3 Torsk, kveite og flekksteinbit...69 3.8.4 Skjell...70 3.8.5 Kråkeboller...70 3.9 Foredling...71 3.10 Marked og distribusjon...73 3.10.1 Innledning...73 3.10.2 Laks...74 3.10.3 Torsk...74 3.10.4 Kveite og flekksteinbit...74 3.10.5 Skjell...75 3.10.6 Kråkeboller...76 3.11 Fôr- og utstyrsprodusenter...76 3.12 Forskningsbehov...77 3.13 Miljø og fiskehelse...79 3.14 Biologiske og teknologiske begrensninger...80 4. Næringsmessige virkninger for den nordnorske landsdelen... 81 4.1 Havbruk og regional utvikling...81 4.1.1 Sysselsettingsutviklingen 1986-1998...81 4.1.2 Bidrag til bruttonasjonalproduktet 1973-1995...85 4.2 Produksjonssystemet i havbrukets verdikjede...88 4.3 Verdiskaping og investeringer innen havbruk og foredling i landsdelen...90 4.3.1 Potensialet for økt produksjon og verdiskaping...90 4.3.2 Årsverk i kjerneaktivitet og foredling...91 4.3.3 Forventet driftsresultatet...92 4.3.4 Bidrag til BNP...92 4.3.5 Investeringsbehovet fram til 2020...93 4.4 Konsekvenser for næringsliv og sysselsetting i landsdelen...94 4.4.1 Behovet for varer og tjenester til havbruksnæringa...94 4.4.2 Landsdelens andel av leveransene...96 4.4.3 Sysselsettingskonsekvenser for landsdelen...97 4.5 Sysselsettingskonsekvenser i det enkelte fylke...100 4.5.1 Konsekvenser for Nord-Trøndelag...100 4.5.2 Konsekvenser for Nordland...101 4.5.3 Konsekvenser for Troms...102 4.5.4 Konsekvenser for Finnmark...103 4.6 Oppsummering...104 5. Kilder...107 Vedlegg 1 Landsdelens andel av total havbruksvirksomhet i Norge i 1998...111 iii

FIGUROVERSIKT Figur 1-1 Produksjonskjeden i havbruksnæringa...4 Figur 2-1 De nordnorske fylkenes andeler av konsesjoner, årsverk, produsert mengde og omsetning av laks i 1998 (Kilde: Fiskeridirektoratet)...8 Figur 2-2 De nordnorske fylkenes andeler av konsesjoner, årsverk, produsert mengde og omsetning av andre arter i 1998 (Kilde: Fiskeridirektoratet). (Tallgrunnlag i vedlegg 1.)...8 Figur 2-3 De nordnorske fylkenes andeler av konsesjoner, årsverk, produsert mengde og omsetning av skjell i 1998 (Kilde: Fiskeridirektoratet)...9 Figur 2-4 Norsk fôrproduksjon i perioden 1991 til juni 2000 (Kilde: Norske Fiskefôrprodusenters Forening)...14 Figur 2-5 Omsetning hos de største utstyrsleverandører i Nord-Norge i 1998 i forhold til total nasjonal omsetning i utstyrsbransjen (Kilde: Norske Leverandører til Havbruksnæringen)....17 Figur 2-6 Eksport av laks historisk utvikling (Kilde: SSB)...22 Figur 3-1 Samlet produksjon og verdiskaping (produksjonsverdi) i havbruksnæringa i Nord-Norge i et godt scenario fra 1998 til 2020...35 Figur 3-2 Samlet produksjon og verdiskaping (produksjonsverdi) i havbruksnæringa i Nord-Norge i et middels scenario fra 1998 til 2020...36 Figur 3-3 Samlet produksjon og verdiskaping (produksjonsverdi) i havbruksnæringa i Nord-Norge i et dårlig scenario fra 1998 til 2020...37 Figur 3-4 Utvikling i produksjonskvantum og verdi av laks i et godt scenario fra 1998 til år 2020...39 Figur 3-5 Utvikling i produksjonskvantum og verdi av laks i et middels scenario fra 1998 til år 2020...40 Figur 3-6 Utvikling i produksjonskvantum og verdi av laks i et dårlig scenario fra 1998 til år 2020...41 Figur 3-7 Utvikling i produksjonskvantum og verdi av torsk i et godt scenario fra 1998 til år 2020....44 Figur 3-8 Utvikling i produksjonskvantum og verdi av torsk i et middels scenario fra 1998 til år 2020...45 Figur 3-9 Utvikling i produksjonskvantum og verdi av torsk i et dårlig scenario fra 1998 til år 2020...46 Figur 3-10 Utvikling i produksjonskvantum og verdi av kveite i et godt scenario fra 1998 til år 2020...49 Figur 3-11 Utvikling i produksjonskvantum og verdi av kveite i et middels scenario fra 1998 til år 2020...50 Figur 3-12 Utvikling i produksjonskvantum og verdi av kveite i et dårlig scenario fra 1998 til år 2020...51 Figur 3-13 Utvikling i produksjonskvantum og verdi av flekksteinbit i et godt scenario fra 1998 til år 2020...54 Figur 3-14 Utvikling i produksjonskvantum og verdi av flekksteinbit i et middels scenario fra 1998 til år 2020...55 Figur 3-15 Utvikling i produksjonskvantum og verdi av flekksteinbit i et dårlig scenario fra 1998 til år 2020....56 Figur 3-16 Utvikling i produksjonskvantum og verdiskaping fra skjell i et godt scenario fra 1998 til år 2020...59 Figur 3-17 Utvikling i produksjonskvantum og verdi av skjell i et middels scenario fra 1998 til år 2020...60 Figur 3-18 Utvikling i produksjonskvantum og verdi av skjell i et dårlig scenario fra 1998 til år 2020...61 Figur 3-19 Utvikling i produksjonskvantum og verdi av kråkeboller i et godt scenario fra 1998 til år 2020. (Kurve for verdi for Finnmark overlapper kurven for Troms.)....64 Figur 3-20 Utvikling i produksjonskvantum og verdi av kråkeboller i et middels scenario fra 1998 til år 2020. (Kurve for verdi for Finnmark overlapper kurven for Troms.)...65 Figur 3-21 Utvikling i produksjonskvantum og verdi av kråkeboller i et dårlig scenario fra 1998 til år 2020. (Kurve for verdi for Finnmark overlapper kurven for Troms.)....67 Figur 3-22 Prinsipielt forhold mellom forskningsmidler og næringsutviklingsmidler i utviklingsfasen for hver ny oppdrettsart...77 Figur 4-1 Relativ utvikling i samlet sysselsetting, 1986-1998. Landet =1.00 (Kilde: SSB/Panda)...82 Figur 4-2 Relativ utvikling i næringenes sysselsetting i landsdelen, 1986-1998. Næringa i landet = 1.00 (Kilde: SSB/Panda)...83 Figur 4-3 Sysselsettingsandeler i primærnæring og foredling i landsdelen 1986-1998. (Kilde: SSB/PANDA)...85 Figur 4-4 Landsdelens bidrag til BNP 1973-1995. BNP i landet = 1.00 (Kilde: SSB og egen bearbeiding)...86 Figur 4-5 Bidrag til BNP fra primærnæring og foredling i landsdelen 1973-1995. (Kilde: Fylkesfordelt nasjonalregnskap, SSB)...87 Figur 4-6 Produksjonssystemet i havbrukets verdikjede...89 Figur 4-7 Sammensetning av vare- og tjenesteleveranser. Kjerneaktiviteter i landsdelen. Godt scenario...95 Figur 4-8 Sammensetning av vare- og tjenesteleveranser. Foredling i landsdelen. Godt scenario...95 Figur 4-9 Sysselsettingskonsekvenser i godt scenario. Næringer i landsdelen...98 Figur 4-10 Sysselsettingskonsekvenser i middels scenario. Næringer i landsdelen...99 Figur 4-11 Sysselsettingskonsekvenser i dårlig scenario. Næringer i landsdelen...99 Figur 4-12 Sysselsettingskonsekvenser i Nord-Trøndelag... 100 Figur 4-13 Sysselsettingskonsekvenser i Nordland... 101 Figur 4-14 Sysselsettingskonsekvenser i Troms... 102 Figur 4-15 Sysselsettingskonsekvenser i Finnmark... 103 iv

TABELLOVERSIKT Tabell 2-1 Nøkkeltall for norsk oppdrettsnæring i 1998 (Kilde: Fiskeridirektoratet)...7 Tabell 2-2 Nøkkeltall for havbruk i Nord-Trøndelag i 1998 (Kilde: Fiskeridirektoratet)...9 Tabell 2-3 Nøkkeltall for havbruk i Nordland i 1998 (Kilde: Fiskeridirektoratet)...10 Tabell 2-4 Nøkkeltall for havbruk i Troms i 1998 (Kilde: Fiskeridire ktoratet)...11 Tabell 2-5 Nøkkeltall for havbruk i Finnmark i 1998 (Kilde: Fiskeridirektoratet)...11 Tabell 2-6 Fôrfabrikker i Nord-Norge i 1998: Omsetning, produksjon, kapasitet og antall ansatte (Kilder: NorAqua, EWOS, Skretting og Biomar)...15 Tabell 2-7 Omsetning hos norske leverandører til oppdrettsnæringa i 1998 og 1999, samt budsjettert for år 2000 (Kilde: Norske Leverandører til Havbruksnæringen)...16 Tabell 2-8 Sysselsetting (antall årsverk) i norsk utstyrsindustri til oppdrettsnæringa i 1998 og 1999, samt forventet i år 2000 (Kilde: Norske Leverandører til Havbruksnæringen)...16 Tabell 2-9 Totalomsetning og omsetning til havbruk for de største nordnorske utstyrsprodusentene (Kilde: Utstyrsprodusentenes egne tall)...16 Tabell 2-10 Fordeling av lakseeksport 1999 (Kilde: SSB)...23 Tabell 2-11 Fordeling av lakseeksport 1994 (Kilde: SSB)...23 Tabell 2-12 Fordeling av lakseeksport fersk vs frosset (Kilde: SSB)...23 Tabell 2-13 Bruk av ressurser til norsk havbruksforskning i 1993 og 1995 (Kilde: Borch et. al, 1998)...26 Tabell 2-14 Omfang på FoU innen havbruk i 1997 (Kilde: NIFU)...26 Tabell 3-1 Produksjonskostnader og salgspris for rund vekt ved not for laks lagt til grunn i scenariene...38 Tabell 3-2 Utvikling i produksjonskvantum og verdi av laks i et godt scenario fra 1998 til år 2020...39 Tabell 3-3: Utvikling i produksjonskvantum og verdi av laks i et middels scenario fra 1998 til år 2020...40 Tabell 3-4 Utvikling i produksjonskvantum og verdi av laks i et dårlig scenario fra 1998 til år 2020...42 Tabell 3-5 Utvikling i produksjonskvantum og verdi av torsk i et godt scenario fra 1998 til år 2020....44 Tabell 3-6 Utvikling i produksjonskvantum og verdi av torsk i et middels scenario fra 1998 til år 2020...45 Tabell 3-7 Utvikling i produksjonskvantum og verdi av torsk i et dårlig scenario fra 1998 til år 2020...46 Tabell 3-8 Utvikling i produksjonskvantum og verdi av kveite i et godt scenario fra 1998 til år 2020....49 Tabell 3-9 Utvikling i produksjonskvantum og verdi av kveite i et middels scenario fra 1998 til år 2020...50 Tabell 3-10 Utvikling i produksjonskvantum og verdi av kveite i et dårlig scenario fra 1998 til år 2020...51 Tabell 3-11 Utvikling i produksjonskvantum og verdi av flekksteinbit i et godt scenario fra 1998 til år 2020...54 Tabell 3-12 Utvikling i produksjonskvantum og verdi av flekksteinbit i et middels scenario fra 1998 til år 2020...55 Tabell 3-13 Utvikling i produksjonskvantum og verdi av flekksteinbit i et dårlig scenario fra 1998 til år 2020....56 Tabell 3-14 Utvikling i produksjonskvantum og verdi av skjell i et godt scenario fra 1998 til år 2020....59 Tabell 3-15 Utvikling i produksjonskvantum og verdi av skjell i et middels scenario fra 1998 til år 2020...60 Tabell 3-16 Utvikling i produksjonskvantum og verdi av skjell i et dårlig scenario fra 1998 til år 2020...62 Tabell 3-17 Utvikling i produksjonskvantum og verdi av kråkeboller i et godt scenario fra 1998 til år 2020...64 Tabell 3-18 Utvikling i produksjonskvantum og verdi av kråkeboller i et middels scenario fra 1998 til år 2020...66 Tabell 3-19 Utvikling i produksjonskvantum og verdi av kråkeboller i et dårlig scenario fra 1998 til år 2020....67 Tabell 3-20 Forutsatt andel av lakseproduksjonen som videreforedles i havbruksscenariene...71 Tabell 3-21 Foredlingsverdi beregnet i 3 scenarier for havbruksnæringa fordelt på arter. Landsdelen. (Mill. kr.)...71 Tabell 3-22 Netto foredlingsverdi beregnet i 3 scenarier for havbruksnæringa fordelt på arter. Landsdelen. (Mill. kr.)...72 Tabell 3-23 Diettsammensetning i ulike land i Europa (1995). (Kg/innb) (Kilde: Consumer Asia) 1)...73 Tabell 3-24 Midler som forutsettes brukt nasjonalt til utvikling av nye marine oppdrettsarter i en 10-årig utviklingsfase frem til 2010...78 Tabell 3-25 Total forsknings- og utviklingsinnsats på nasjonalt nivå i 3 scenarier frem til år 2020. Alle arter....79 Tabell 4-1 Samlet sysselsetting i fylkene, 1986-1998. (Kilde: SSB/Panda)...82 Tabell 4-2 Landsdelens sysselsetting etter næring, 1986-1998. (Kilde: SSB/Panda)...83 Tabell 4-3 Produksjonsverdi i 3 scenarier for havbruksnæringa. Landsdelen...90 Tabell 4-4 Antall årsverk i kjerneaktivitet og foredling for 3 scenarier. Landsdelen...91 Tabell 4-5 Driftsresultat i 3 scenarier for havbruksnæringa. Landsdelen...92 Tabell 4-6 Bidrag til BNP i 3 scenarier for havbruksnæringa. Landsdelen...93 Tabell 4-7 Investeringer i 3 scenarier for havbruksnæringa. Landsdelen...93 Tabell 4-8 Behovet for varer og tjenester til drift og investeringer i godt scenario...94 Tabell 4-9 Behovet for varer og tjenester i middels scenario...96 Tabell 4-10 Behovet for varer og tjenester i dårlig scenario...96 Tabell 4-11 Nordnorske markedsandeler for leveranser til nordnorsk havbruk...96 Tabell 4-12 Sysselsettingskonsekvenser i 3 scenarier. Sumtall for landsdelen...98 Tabell 4-13 Sysselsettingskonsekvenser i Nord-Trøndelag...100 Tabell 4-14 Sysselsettingskonsekvenser i Nordland...101 v

Tabell 4-15 Sysselsettingskonsekvenser i Troms... 102 Tabell 4-16 Sysselsettingskonsekvenser i Finnmark... 103 Tabell 4-17 Nøkkeltall - Godt scenario for havbruksnæringa i Nord-Norge... 104 Tabell 4-18 Nøkkeltall - Middels scenario for havbruksnæringa i Nord-Norge... 105 Tabell 4-19 Nøkkeltall - Dårlig scenario for havbruksnæringa i Nord-Norge... 106 vi

SAMMENDRAG Prosjektet har hatt som siktemål å klarlegge hvilket potensiale havbruksnæringa kan ha som et satsingsområde og en framtidig basisnæring for den nordligste landsdelen. Med Nord-Norge menes det i denne sammenheng fylkene Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark. Fokus har vært todelt: For det første har en ønsket å klarlegge hvilket næringsmessig potensiale selve havbruksnæringa kan representere for den nordligste landsdelen. Dette er beskrevet ved tre alternative scenarier for produksjon av seks arter innenfor oppdrett, utarbeidet av Akvaplan-niva i Tromsø. For det andre ønsker en å sette dette inn i en regional sammenheng, og klarlegge hvilken betydning en slik utvikling samlet kan ha for landsdelen. Denne delen av analysen har SINTEF Teknologiledelse hatt ansvar for. Næringsutviklingen i den nordligste landsdelen Næringslivet i denne landsdelen er i større grad enn andre deler av landet preget av primærnæringene og foredling av produkter fra denne. Særlig har ressursgrunnlaget i havet vært basis for utvikling i bosetting og næringsvirksomhet i det nordlige Norge, og dette er fortsatt en grunnleggende forutsetning for næringsutviklingen i den nordnorske landsdelen. Utviklingen innen primærnæringene har generelt vært preget av en negativ trend. Dette gjelder i mer eller mindre grad over hele landet, men i områder hvor næringa utgjør en vesentlig del av næringsgrunnlaget er dette svært merkbart. Som en bakgrunn for beskrivelsen av scenariene for havbruket og virkningene i næringslivet presenteres noen hovedtrekk i næringsutviklingen i landsdelen. Dette gjøres ved hjelp av sysselsettingstall for perioden 1986 til 1998, og verdiskapingstall (bidrag til BNP) for perioden 1973 til 1995. Sysselsetting Totalt sett har sysselsettingen i den nordligste landsdelen hatt en svak, men stabil positiv utvikling, med en mer markert vekst fra 1994 og fram til i dag. Utviklingen i siste 5-årsperiode har likevel vært svakere enn landsgjennomsnittet. Dersom vi ser på utviklingen innen de enkelte næringene, går det fram at primærnæringene og foredlingsindustri har hatt samme relative utvikling i Nord-Norge som i landet, med et fall i sysselsettingen på ca. 20%. I industri ellers, og i bygg og anlegg har den nordnorske landsdelen hatt en negativ utvikling som er dobbel så kraftig som landet, med et fall på 17%, mot landets vel 8%. Sammen med en negativ utvikling innenfor samferdsel har disse næringene til sammen hatt en reduksjon i sysselsettingen med ca. 18 000 siden 1986. Privat tjenesteyting har hatt en kraftig vekst på 11 000 sysselsatte, dvs. over 50%, noe som likevel er svakere enn landet sine 57%. Det er først og fremst offentlig tjenesteyting som volummessig bidrar til å holde sysselsettingen oppe med en tilvekst på 18 000 sysselsatte i perioden. Her er veksten på 25% noe høyere enn landet sin og bidrar til at Nord-Norge til sammen får en positiv utvikling. Alt i alt har det vært en økning på 12 000 sysselsatte i perioden. Det totale forløpet i sysselsetting er gjengitt i figur 1. vii

300000 250000 200000 150000 100000 50000 0 Offentlig tjenesteyting Privat tjenesteyting Samferdsel Varehandel mv. Kraftforsyning, bygg og anlegg Bergverk og industri ellers Sum verdikjede primær og foredling 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 Figur 1 Sysselsetting i landsdelen 1986-1998. (Kilde: SSB/Panda) Dersom vi ser nærmere på utviklingen innen primærnæring og foredling mer detaljert, får vi et bilde som gjengitt i Figur 2. Figuren gjengir næringens andeler av samlet sysselsetting i landsdelen. For primærnæringer og foredling samlet har det som tidligere nevnt vært et fall i sysselsettingen tilsvarende landsgjennomsnittet i hele perioden på ca 20%. 25 % 20 % 15 % Verdikjede skogbruk Verdikjede jordbruk 10 % Fiskeoppdrett 5 % 0 % 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 Fiskeforedling Fiske og fangst Figur 2 Sysselsettingsandeler innenfor primærnæring 1986-1998. Landsdelen. (Kilde: SSB/Panda) I statistikken er fordelingen av selvstendige mellom jordbruk og fiske og fangst usikker før 1990. Spranget i fordeling mellom 1989 og 1990 har derfor sammenheng med en forbedret statistikk. I perioden etter 1990 har sum primærnæring og foredling hatt en reduksjon på ca 10%, mens landet her hadde en reduksjon på ca 13%. Jordbruk m/foredling har hatt tilsvarende utvikling. Innenfor viii

verdikjeden til fiske og oppdrett m/foredling var det i denne perioden en reduksjon på ca. 3% mot landets fall på ca 1%. Her er det stor forskjell på utviklingen innen primærleddet og foredlingsleddet. Fiske og fangst hadde en reduksjon på 21% (25% i landet), mens fiskeforedling hadde en vekst på 13% (15% på landsnivå). Figuren viser hvordan fiskeoppdrett kommer inn som en kile, og bidrar til at primærleddet opprettholder sysselsettingen. Bidrag til BNP Ved hjelp av tall fra det fylkesfordelte nasjonalregnskapet kan utviklingen i verdiskaping målt ved bruttoproduktet (dvs. bidrag til BNP) beskrives for perioden 1973 til 1995. Over hele perioden faller den samlede bruttoproduktandelen for primærnæring og foredling i landsdelen med 30%. I landet hadde denne andelen i samme periode et fall på ca. 40%. Den relative utvikling i primærnæringene i Nord-Norge har dermed vært gunstigere enn tilsvarende utvikling for landet, men fordi disse næringene står for så store andeler, slår nedgangen kraftigere ut i Nord-Norge. Det er særlig innenfor verdikjeden til fiske og fiskeforedling at utviklingen i bruttoproduktet har vært negativ, mens sysselsettingen langt på vei har opprettholdt nivået. Da er det omvendt for jordbruket. I følge disse tallene har jordbruk og næringsmiddelproduksjon nesten opprettholdt sin andel av bruttoproduktet i landsdelen, mens sysselsettingen har gått sterkt ned. Utviklingen i verdiskapingsandel er dermed motsatt av utviklingen i sysselsetting. Oppsummering Det som representerer et stort usikkerhetsmoment i denne landsdelen framover, er om offentlig sektor fortsatt kan øke sin sysselsetting, og dermed bidra til å kompensere for nedgangen i andre næringer. Det kan synes tvilsomt, og da vil det være påkrevd med en fornyelse av aktiviteter innenfor privat sektor for å kunne opprettholde sysselsettingen. Når en for hele landsdelen sammenholder utviklingen i sysselsetting og i BNP-bidrag, er det tydelig at det har skjedd en vridning fra høy- til lavproduktiv virksomhet. Dersom det også er et mål å opprettholde landsdelens bidrag til BNP, er det nødvendig å stimulere til økt aktivitet innenfor vareproduserende og annen virksomhet med et høyere produktivitetsforhold enn vanlig tjenesteyting. Framveksten av oppdrettsnæringa de senere årene har åpnet for nye muligheter når det gjelder produksjon av utvalgte fiskeslag og andre marine arter. Generelt bør denne utviklingen bidra til en mer systematisk og kontrollerbar utnyttelse av ressursene i havet. Her er den nordnorske landsdelen særlig egnet med sin lange kyststripe. Det er også antatt at mulige konfliktpunkter i forhold til annen aktivitet og utnyttelse av kystsonen er mindre til stede enn lenger sør. Havbruksrelatert virksomhet vil på grunn av behovet for spredt lokalisering i kystsonen dessuten ha en utpreget distriktsprofil. Denne næringa vil i tillegg bidra til en økning i etterspørselen rettet mot annen vareproduserende virksomhet. På denne bakgrunn kan det være særlig relevant å se på framveksten av havbruksnæringa som en mulig erstatning for bortfallet av annen næringsvirksomhet i denne landsdelen. Statusbeskrivelse av oppdrettsnæringa Oppdrettsnæringa omfatter i denne sammenheng kjernevirksomhet innen konvensjonell oppdrett. Fiskeri eller fiskerirelaterte aktiviteter som levendelagring omfattes ikke av analysen. Det samme gjelder havbeite og utnyttelse av biokjemikalier fra marin biomasse. Kjerneområdene som inngår er følgende: For laks og laksefisk er det tatt med hele verdikjeden fra stamfisk til leveringsklar matfisk og foredlede produkter. Når det gjelder nye arter innen oppdrett er det valgt ut de arter man mener har størst sannsynlighet for å kunne stå for verdiskaping av ix

betydning i landsdelen i den kommende 20-årsperioden. De utvalgte artene er kveite, flekksteinbit, torsk, kråkeboller og blåskjell. Viderefôring av villfanget fisk, spesielt torsk og rødspette, vil kunne gi økt verdiskaping av betydning. Viderefôring av annen flatfisk vil også kunne gi noe bidrag, men potensialet er ikke vurdert som stort nok til at det er laget egne analyser av dette. Det ble i 1998 produsert 409 000 tonn oppdrettsprodukter i Norge hvorav 99,6% var laks og ørret. Førstehåndsverdien var på 8,5 mrd. kr, mens eksportverdien av alle oppdrettsprodukter var på 10 mrd. kr. Nord-Norge stod for 141 000 tonn av oppdrettsproduksjonen med førstehåndsverdi på 3 mrd. kr. I de fire nordligste fylkene var det i 1998 totalt 307 konsesjoner for matfiskproduksjon av laks, tilsvarende ca. 40% av alle konsesjoner i Norge. Senere er det retildelt 31 konsesjoner, seks i Troms og 25 i Finnmark, noe som øker Nord-Norges andel av konsesjonene med 4%. Nordland er det dominerende fylket i landsdelen med 136 matfiskkonsesjoner for laks. Av andre arter ble det i 1998 produsert 180 tonn røye, 130 tonn oppdrettstorsk og 5 tonn kveite i Nord-Norge. Nord- Trøndelag var det eneste fylket i Nord-Norge med noen betydelig skjellproduksjon i 1998, mens skjellproduksjonen var helt fraværende i Troms og Finnmark. I Nordland var det en liten blåskjellproduksjon. I 1998 ble det ikke registrert leveranser av skjell i Nordland, Troms og Finnmark. I Nord-Trøndelag hadde man i 1998 56 matfiskkonsesjoner for laks og 16 yngel- og settefiskkonsesjoner i drift. Matfiskprodusentene stod til sammen for 8,7% av nasjonal produksjon, mens 8,6% av yngel og settefiskproduksjonen i Norge kom fra Nord-Trøndelag. Produksjonen av røye og kveite var liten, mens skjellproduksjonen var på 69 tonn i 1998. Fylket er det største blåskjellproduserende fylket i landet etter Sør-Trøndelag. Nordland er Norges største oppdrettsfylke etter Hordaland, med 136 matfiskkonsesjoner og 31 yngel- og settefiskkonsesjoner. Fylket hadde i 1998 19% av den nasjonale matfiskproduksjonen og omlag 16% av yngel- og settefiskproduksjonen. Produksjonen av andre arter bestod hovedsakelig av røye, mens arter som kveite og torsk utgjorde en ubetydelig andel. Troms fylke hadde ved inngangen av 1998 totalt 66 matfiskkonsesjoner og 19 yngel- og settefiskkonsesjoner i drift. Fylket stod for 7,7% av matfiskproduksjonen på landsbasis. Produksjonen av arter som torsk, røye og kveite var minimal. Finnmark hadde i 1998 45 matfiskkonsesjoner for laks og stod for 3,8% av matfiskproduksjonen i Norge. Fylket hadde 3 yngel- og settefiskkonsesjoner som til sammen produserte 2,9 mill yngel og settefisk. Produksjonen av andre oppdrettsarter bestod av et mindre kvantum torsk og røye (hhv. 1 tonn og 3 tonn). x

Konsesjoner i drift Årsverk Troms 9% Finnmark 6% Troms 8% Finnmark 5% Nordland 18% N-Trøndelag 7% Norge for øvrig 60% Nordland 18% N-Trøndelag 8% Norge for øvrig 61% Omsetningsverdi Omsatt mengde Troms 7% Finnmark 3% Troms 7% Finnmark 3% Nordland 17% Nordland 17% N-Trøndelag 8% Norge for øvrig 65% N-Trøndelag 8% Norge for øvrig 65% Figur 3 De nordnorske fylkenes andeler av konsesjoner, årsverk, produsert mengde og omsetningsverdi av laks i 1998 (Kilde: Fiskeridirektoratet). Videreforedling Det meste av laksen produsert i Norge har blitt solgt ubearbeidet til markedene. EU er og har samlet vært det viktigste markedet for norsk laks. Tollbarrierer på røkt og gravet laks har til en viss grad dempet interessen for videreforedling, og i 1998 var 9,7% av vårt totale eksportkvantum av laks og ørret videreforedlede produkter. Andelen økte til 19% i 1999, men har i år 2000 gått kraftig tilbake igjen grunnet meget høye råstoffpriser i slutten av 1999 og hittil (1. halvår) i 2000. Hovedmengden av produktene var fersk og frosset hel filet. I Nord-Norge finner man de største foredlingsbedriftene for laks i Nordland fylke, og basert på tall fra de største tilvirkerne i landsdelen kan en gjøre et anslag på ca. 4500 tonn foredlet mengde i Nordland og ca. 1000 tonn i Troms. Nord-Trøndelag har ingen tunge aktører innen foredling av laks. I Troms og Finnmark har filetproduksjonen blitt redusert noe etter at Finland ble medlem av EU. I Finnmark bør man kunne forvente at de tunge filetmiljøene av hvitfisk vil se nærmere på produkter av laks i fremtiden. Den foredling (hovedsakelig røyking av laks) som foregår hos mange små bedrifter til lokale markeder er ikke kvantifisert, men vurderes å være liten i forhold til de kvantum som går til eksport. Utstyrsindustrien Lønnsomheten blant norske utstyrsleverandører i 1998 var lav. Selskapene tjente lite penger og avkastningen på investeringene var små. Flere produsenter har tatt tunge steg ved å etablere seg i det internasjonale markedet, noe som har bidratt til svake resultater. Totalomsetningen i 1998 blant landets utstyrsprodusenter var 786 mill. kr. fordelt på rundt 50 selskaper. Investeringslysten i oppdrettsnæringa har de siste årene vært økende og i 2000 forventes en omsetning på over én milliard kroner for utstyrsprodusentene. Av dette utgjør omsetning til havbruksvirksomhet nærmere 170 mill. kr. hos de største aktørene i Nord-Norge. Dette representerer nesten en dobling av omsetningen til havbruksvirksomheten fra 1998 fra de samme produsentene. Det forventes en xi

omstrukturering i utstyrsbransjen mot færre og større selskaper, noe som vil kunne gi bedre lønnsomhet for bedriftene. Tabell 1 Totalomsetning og omsetning til havbruk for de største nordnorske utstyrsprodusentene (Kilde: Utstyrsprodusentenes egne tall). Produsent Totalomsetning 1998 (mill. kr) Omsetning til havbruk (mill. kr) Budsjettert til havbruk 2000 (mill. kr) Omsetning i Nord- Norge (%) Store aktører 279 69 140 46% Mindre aktører 18 18 26 53% Totalt Nord-Norge 296 87 166 47% Produksjonsreguleringer Oppdrettsnæringa er regulert i hovedsak gjennom oppdrettsloven med forskrifter, men også fiskesykdomsloven, forurensningsloven og havne - og farvannsloven er blant lovene med innvirkning på oppdrettsnæringa. Faktorer som tilgang på lokaliteter, miljø - og vernehensyn og kryssende bruksinteresser av kystsonen bidrar indirekte til å regulere produksjonen. xii

Tre scenarier for utviklingen innen havbruk Utarbeidelse av alternative scenarier er gjennomført for å synliggjøre potensialet for havbruksnæringa i Nord-Norge frem til år 2020. Det er skissert tre ulike utviklingsforløp til oppdrettsnæringa i Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark frem til 2020 basert på ulike forutsetninger og flaskehalser som kan forventes å ha innvirkninger på produksjonsveksten. De alternative scenariene er vurdert som godt, middels og dårlig scenario. I godt scenario forventer man at verdiskapingen for havbruksnæringa i landsdelen har kommet opp i 19 mrd. kr. og et totalt produksjonsvolum på 1 million tonn i år 2020. Laksen vil fortsatt være den største inntektskilden, mens andre arter vil bidra med stadig økte inntekter. I 2020 vil oppdrett av andre arter enn laks og laksefisk i landsdelen ha en samlet omsetningsverdi på 5,9 mrd. kr. I middels og dårlig scenario vil totalproduksjonen i landsdelen være hhv. 625 000 tonn og 350 000 tonn i 2020. Dette representerer en omsetningsverdi på 12,7 mrd i middels scenario, mens man i det dårligste scenariet forventer en total produksjonsverdi i havbruksnæringa på 7 mrd. kr. Dette representerer førstehåndsverdien. I tillegg kommer verdien av slakting og videre bearbeiding, som tilsvarer en merverdi (netto) på hhv. 6,5, 3,8 og 1,9 mrd. kr. i de tre scenariene. I det følgende presenteres scenariene art for art (fram til slakting og bearbeiding): Laks og ørret Laks er den viktigste oppdrettsarten i Norge, med en produksjon på 450 000 tonn i 1999. Lønnsomheten i næringa har bedret seg sterkt de siste to årene, noe som i hovedsak skyldes bedre priser som en følge av økt etterspørsel på grunn av økt markedsføringsinnsats. Rammeavtalen med EU og en produksjon regulert av fôrkvoter har også bidratt til bedret lønnsomhet i næringa. Tusen tonn Tusen tonn Tusen tonn 1500 1200 900 600 300 0 1500 1200 900 600 300 0 1000 800 600 400 200 0 Total Nord-Norge scenarie 1 Produksjonsvolum Nord - Norge Verdiskaping Nord-Norge 1998 2005 2010 2020 Total Nord-Norge scenarie 2 Produksjonsvolum Nord - Norge Verdiskaping Nord-Norge 1998 2005 2010 2020 Total Nord-Norge scenarie 3 Produksjonsvolum Nord - Norge Verdiskaping Nord-Norge 1998 2005 2010 2020 Figur 4 Total produksjon og førstehåndsverdi for havbruksnæringa i Nord-Norge ved tre ulike scenarier fra 1998 til 2020. ÅR 20000 16000 12000 8000 4000 0 20000 16000 12000 8000 4000 0 10000 8000 6000 4000 2000 0 Mill. kr Mill. kr Mill. kr xiii

Det er lagt frem tre scenarier som beskriver ulike utviklinger for lakseoppdrett frem til år 2020. I scenariene som er lagt frem i denne rapporten er det lagt til grunn en produksjonskostnad på kr. 17,50 pr. kg rund ved not i 2005, kr. 16,50 i 2010 og 15,50 i 2020. Salgsprisene rund ved not er tilsvarende kr. 21 i år 2005, kr. 20 i år 2010 og kr. 19 i år 2020. I godt scenario har man lagt til grunn at nye markeder utvikles som følge av økt markedsføring, og at Nord-Norge styrker sin nasjonale andel av produksjonen. Etter år 2001, når nye lokaliteter i Troms og Finnmark har kommet i full drift, og fram til 2005 forventes en årlig vekst i den nasjonale produksjonen på rundt 7,8%, mens den vil være ca. 26%, 9%, 9% og 7% for henholdsvis Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag. Dette vil gi en produksjon for landsdelen på 300 000 tonn i 2005. I 2010 har det nasjonale kvantumet nådd 1 mill. tonn etter en årlig vekst på rundt 7,3% fra 2005. Andelen til de fire nordligste fylkene er 43% av den nasjonale produksjonen, tilsvarende 430 000 tonn. Frem til år 2020 avtar produksjonsveksten noe og man har beregnet en nasjonal produksjon på 1 500 000 tonn, hvorav Nord-Norge har 650 000 tonn med en førstehåndsverdi i overkant av 12 mrd. kr. I middels scenario forutsettes samme vekst frem til år 2005 som i det beste scenariet, men veksten i perioden frem til 2020 er noe lavere. Dette skyldes økt konkurranse fra andre land samt at markedet etterhvert begynner å nå et metningspunkt. Produksjonskvantumet i Nord-Norge vil i 2010 nå 375 000 tonn av en nasjonal produksjon på 875 000 tonn. I perioden 2010-2020 vil veksten avta noe og i 2020 er produksjonen i Nord-Norge 490 000 tonn med en førstehåndsverdi på 9,3 mrd.kr. Den nasjonale produksjonen er nå kommet opp i 1,14 mill. tonn. I dårlig scenario ser man for seg et svikt i markedet i forhold til forventningene, svakere vekst i internasjonal økonomi, konkurranse fra andre land samt markedsmetning. Den nasjonale produksjonen i 2005 vil være 600 000 tonn, hvor Nord-Norges andel vil tilsvare omlag 240 000 tonn. I perioden frem til 2020 vil det i 2010 produseres 275 000 tonn i Nord-Norge, mens det i 2020 produseres 315 000 tonn i landsdelen med en omsetningsverdi i underkant av 6 mrd. kr. Den nasjonale produksjonen i 2020 vil være på 775 000 tonn. Torsk De siste par årene har torsk oppnådd høye markedspriser som følge av reduserte kvoter og en gunstig utvikling i verdens hvitfiskmarked. Utsikter for fortsatt høye priser har medført fornyet interesse for oppdrett av torsk. Siden 1989 har salg av oppdrettstorsk i Norge (rund vekt) variert mellom 100 og 600 tonn årlig, med 148 tonn solgt i 1998. Det vesentligste av produksjonen har funnet sted på Vestlandet. Flaskehalsen for torskeoppdrett ligger i utviklingen av en intensiv yngelproduksjonen. Et avgjørende spørsmål er også hvilken prisgevinst som kan oppnås på oppdrettstorsk i forhold til villfanget torsk. I scenariene skisseres en årsproduksjon i 2020 i Norge på 200 000 tonn, 100 000 tonn og 20 000 tonn for hhv. godt, middels og dårlig scenario. Det forventes at halvparten av produksjonen av settefisk og matfisk av torsk vil skje i Nord-Norge. Når det gjelder yngelproduksjonen forventer en på kort sikt at en betydelig del vil foregå i Nord-Norge, mens andelen på lengre sikt vil være litt over halvparten. Grunnen er at miljøer i landsdelen er tidlig ute med satsing på yngelproduksjon i industriell skala. I godt scenario forutsettes at man lykkes med intensive produksjonslinjer for yngel tidlig i perioden, og kommer opp på nivåer på 10 mill. yngel i 2005 og 45 mill. yngel i 2010. Samtidig klarer en å redusere produksjonskostnader og etablere torsk i markedet til en høy nok pris til å stimulere produksjonsøkningen. Den nasjonale matfiskproduksjonen av torsk vil i 2005 være på 15 000 tonn, mens den i 2010 har økt til 40 000 tonn. I 2020 produseres det i Norge 49 mill. yngel xiv

og 200 000 tonn matfisk. Av dette produseres det 100 000 tonn i Nord-Norge med en omsetningsverdi på 1,7 mrd. kr. Matfiskanleggene må grunnet kostnadseffektivitet være store, og i analysene er det lagt til grunn produksjonsvolum pr. anlegg på 36 000 m 3 og produksjon på 1800 tonn. I middels scenario er det samme forutsetninger som i det beste scenariet frem til 2010. I perioden etter 2010 flater veksten mer ut pga. markedsmessige begrensninger, og man har færre matfiskprodusenter. Den nordnorske matfiskproduksjonen i 2020 er 50 000 tonn med en omsetningsverdi på 850 mill. kr. I dårlig scenario ser man for seg at det tar lengre tid å oppskalere yngelproduksjonen raskt og å optimalisere matfiskproduksjonen. Arbeidet med å utvikle industrielle metoder lykkes ikke. Produksjonen av matfisk i landsdelen vil i 2020 ha kommet opp i 10 000 tonn med en omsetningsverdi på 170 mill. kr. fra en produksjon på 2 500 tonn i 2005. Kveite I 1998 ble det slaktet 270 tonn kveite, mens det med utgangspunkt i yngelen som er produsert fram til år 2000 maksimalt kan produseres 1000 tonn i 2005. Yngelanleggene forventes i fremtiden hovedsakelig å bygges opp rundt fem til syv av de eksisterende produsenter, hvorav én eller to i Nord-Norge. En viss import av yngel sørfra er påregnet. Produksjonskapasiteten til framtidige industrielle anlegg forventes å være mellom 1 og 1,5 mill. yngel pr. anlegg. Settefiskanleggene forventes lokalisert mer spredt geografisk med rimelig nærhet til matfiskproduksjonen grunnet dyr transport av stor settefisk. Den nordnorske andelen av nasjonal kveiteproduksjon av matfisk forutsettes å ligge rundt 40% i alle scenarier, og vil på lang sikt (2020) foregå hovedsakelig i Nordland (vel 55%). I godt scenario utvikles det i nær fremtid en industriell produksjonslinje, og i de neste fem årene bedres de biologiske prestasjonene til matfisk. Videre vil markedsføringsinnsatsen i europeiske markeder og i Asia være tung slik at kveite blir etablert som et eksklusivt produkt i restaurantsegmentet. Yngelproduksjonen øker sterkt frem til 2005. Dette medfører en sterk vekst i perioden 2005-2010 i slaktet kvantum. I Nord-Norge øker produksjonen fra 400 tonn i 2005 til 6000 tonn i 2010. Veksten fortsetter etter 2010, men ikke i samme styrke. Det nasjonale produksjonsvolumet i 2020 vil være 30 000 tonn, hvorav 12 000 tonn med en omsetningsverdi på 700 mill. kr. stammer fra de fire nordligste fylkene. I middels scenario vil man ha samme utvikling som i det gode scenariet frem til 2005. Yngelproduksjonen utvikles i jevn takt, og man vil i 2005 ha en produksjon på 1,25 mill. yngel. Matfiskproduksjonen i Nord-Norge er på 400 tonn. I dette scenariet vil man oppleve en mer moderat vekst i perioden frem til 2020 som følge av markeds- eller produktivitetsbegrensninger i matfiskfasen. Den nordnorske produksjonen i 2010 og 2020 er hhv. 2000 og 6000 tonn. Dette gir i 2020 en omsetningsverdi på 293 mill. kr. I dårlig scenario klarer man ikke å utvikle industrielle metoder for yngelproduksjon før nærmere 2010, hvoretter det skjer en moderat vekst frem til 2020 som følge av lave marginer i produksjonen. Dette medfører at Nord-Norge i 2005 produserer nærmere 40 000 yngel, mens man i 2020 har klart å få i stand en produksjon på 1,5 mill. yngel. Matfiskproduksjonen i landsdelen har i 2020 har kommet opp i 2000 tonn med en omsetningsverdi på 100 mill. kr. xv

Flekksteinbit Det første semi-kommersielle anlegget for oppdrett av flekksteinbityngel ble bygget i Troms i 1998, og det første matfiskanlegget i Nordland i år 2000. Flekksteinbit er en av de nye artene i norsk havbrukssatsing, og således ennå ikke etablert kommersielt. Arten har et langt mindre komplekst yngelstadium enn f.eks. kveite, og det forventes oppskalering av yngelproduksjonen de neste årene. Flekksteinbitens lave temperaturoptimum for vekst (4-8 0 C) gjør at merdbasert oppdrett i sommerhalvåret er begrenset de fleste steder i landet. Kanskje kan kalde fjorder i Nord- Troms og Finnmark muliggjøre helårlig merdoppdrett, men foreløpig ser det ut til at oppdrett av flekksteinbit vil skje på land med bruk av stabilt og kaldt dypvann. En forventer at utviklingen i næringa vil ha sitt utspring i Troms og Nordland, hvor en ser at hovedtyngden av de private steinbitaktørene i dag befinner seg, og hvor de naturlige betingelsene for oppdrett av flekksteinbit ser ut til å være best. På lengre sikt ser en for seg at hovedtyngden av den nasjonale produksjonen vil skje i Nord-Norge. I alle scenariene har en lagt til grunn en lav vekst frem til 2005 p.g.a. av begrensninger i stamfiskbestand og yngelproduksjon. I dårlig scenario er produksjonen fortsatt på pilotskalanivå. Scenarienes videre forløp skilles på ulike forutsetninger for marked og teknologiutvikling. I godt scenario utvikles det i perioden 2000-2005 kommersielle metoder for yngelproduksjon og matfiskproduksjon som blir tatt i bruk i oppskalering. For godt og middels scenario er det skissert en utvikling hvor man etablerer industrielle produksjonsmetoder i løpet av en femårsperiode, og at videre utvikling av matfiskfasen ikke møter større problemer. Produksjonen vil ha en sterk vekst i perioden 2005-2010 (til 15 000 tonn) og en avtagende vekst frem mot et antatt stabilt nivå på 40 000 tonn i 2020. Nord-Norge har da en produksjon på 35 000 tonn med en omsetningsverdi på 1,3 mrd. kr. En økt betalingsvillighet i markedet bidrar til å underbygge den sterke utviklingen i den første perioden. I middels scenario har man samme utvikling som i godt scenario frem til 2005. I perioden frem til 2010 er veksten moderat og ender på 10 000 tonn. I Nord-Norge produseres det i 2010 9000 tonn. Deretter er veksten avtagende mot et stabilt nivå på 15 000 tonn i 2020, hvorav 13 000 tonn produseres i Nord-Norge. En langsommere vekst i dette scenariet sammenliknet med godt scenario kan skyldes produksjonstekniske, økonomiske eller markedsmessige forhold. I dårlig scenario lykkes ikke arbeidet med å utvikle industrielle metoder til tross for betydelig satsing. Man klarer ikke å utvikle industrielle metoder for yngelproduksjon før nærmere 2010, hvoretter det skjer en moderat vekst frem til 2020 som følge av at marginene i produksjonen er lave. Årsproduksjonen i 2010 er bare 1500 tonn på landsbasis. I perioden frem mot 2020 finner man løsninger på viktige flaskehalser og økt lønnsomhet bidrar til økt vekst. Dette resulterer i en produksjon på 5000 tonn på landsbasis i 2020. I Nord-Norge har produksjonen da en omsetningsverdi på 160 mill. kr. fra et kvantum på 4500 tonn. Skjell Det har vært arbeidet i flere år for å få til en kommersiell produksjon av skjell i Norge. Den norske andelen av villfanget og dyrket skjell har til nå vært liten med 542 tonn blåskjell, 26 tonn østers og 400 tonn kamskjell totalt i 1999. Svært lite av dette har vært produsert i Nord-Norge. Fokus på skjellproduksjon har økt i Norge, og driftsenheter for dyrking av skjell budsjetteres allerede i dag med kapasiteter på rundt 1 500 tonn. Flaskehalser i produksjonen vil sannsynligvis være algetoksiner, utilfredsstillende teknologi mht. automatisering, samt mangel på lokaliteter når havbruksnæringa ekspanderer. Når det gjelder Nord-Norge har en i tillegg utfordringer på grunn av lengre veksttid og dyrere transport til xvi

markedet. På grunn av relativt lave temperaturer er det ikke grunnlag for østersoppdrett av særlig omfang i Nord-Norge i noen av scenariene. Det samme gjelder kamskjell, hvor man ikke har full kontroll over den intensive yngelproduksjonen og heller ikke har avklart konsept for mellomkultur og dyrking av matskjell. Hovedarten i alle scenariene blir derfor blåskjell hvor dyrkingskonsepter er bedre utprøvde. For å være konkurransedyktig er en avhengig av å utvikle en høy grad av automatisering som kan gi lavere arbeidskostnad. Dersom man holder fokus på blåskjell så viser FAO s database at Spania er den største produsenten av blåskjell i anlegg. De fleste svingninger i verdensproduksjonen av blåskjell ser ut til å følge utviklingen i spansk produksjon. Dersom det var en tendens til økt etterspørsel etter blåskjell burde man kunne forvente at produksjonen utenfor Spania økte mer enn det man ser i produksjonstallene. Det internasjonale markedspotensialet for skjell bør kanskje betraktes som noe usikkert. Det naturlige er å satse på ulike markedsnisjer, men skjell byr også på logistikkmessige utfordringer foruten de rent markedsmessige utfordringene. I godt scenario vil blåskjell være bærebjelken i den nasjonale skjellproduksjonen med en produksjon på 50 000 tonn allerede i 2005, hvorav Nord-Norge har 11 000 tonn. Man ser videre for seg etablering av et nytt europeisk markedssegment med norskproduserte blåskjell i perioden april til juni. Etter hvert som det nye markedssegmentet for blåskjell utvikles vil produksjonsmengden på landsbasis øke til 100 000 tonn i 2010, hvorav 30 000 tonn produseres i Nord-Norge. Frem til 2020 vil en økning i produksjonen begrenses av tilgangen på lokaliteter slik at næringa har en produksjon på 300 000 tonn. I de fire nordligste fylkene vil produksjonen av skjell da være på 145 000 tonn med en omsetningsverdi på 900 mill. kr. I middels scenario regner man med problemer med å kunne levere toksinfrie blåskjell om sommeren, slik at næringa sliter med lønnsomhet på grunn av leveringsproblemer. En går ut fra at dette begrenser produksjonen i Nord-Norge til 5 500 tonn i 2005, 16 000 tonn i 2010 og 30 000 tonn i 2020. Samlet omsetningsverdi i Nord-Norge er forventet å bli omlag 170 mill. kr i 2020. I dårlig scenario antar man at blåskjellnæringa ikke klarer å håndtere problemene med algetoksiner slik at arten forblir en nisjenæring for hjemmemarkedet (en stabil produksjon på totalt 15 000 og 3 000 tonn årlig for henholdsvis Norge og Nord-Norge i år 2005, 2010 og 2020). Skjellnæringa i Nord-Norge forblir derfor ubetydelig i det dårligste scenariet, og østers og kamskjell forventes å være uaktuell for oppdrett. Landsdelens produksjon av blåskjell vil derfor i 2020 ikke være på mer enn 3000 tonn produsert i Nordland og Nord-Trøndelag alene. Kråkeboller I alle scenariene for kråkeboller er det antatt lik utvikling frem til 2005, noe som skyldes at man er i en tidlig utviklingsfase der omfanget og veksten i produksjonen vil være ubetydelig. Av den grunn vil veksten i perioden 2005-2010 være sterk i alle scenariene. I de tre alternative scenariene er kriteriene marked, størrelsen av fangstbar naturlig bestand og teknologiutvikling forventet å påvirke utviklingen mest. Basert på bestandsestimater (Sivertsen og Wentzel-Larsen, 1989) er det gjort antagelser om at 80% av aktivitetene basert på fangst fra naturlige bestander i Norge vil foregå i de fire nordligste fylkene. Det må imidlertid understrekes at det hefter usikkerhet med denne vurderingen. Produksjonen vil i perioden 2000-2005 utelukkende være basert på villfangete kråkeboller oppfôret i sjøanlegg. Anleggene vil være begrenset i størrelse, antall og utbredelse. Produksjonen skjer utelukkende i Troms og Finnmark som i 2005 vil ha en produksjon på 1 500 tonn med en omsetningsverdi på 60 mill. kr. xvii

I godt scenario vil man innen 2010 ha overvunnet de fleste flaskehalsene i produksjonen, og de naturlige forekomstene av kråkeboller, som industrien er basert på, vil etter hvert være fullt utnyttet. Produksjonen på dette stadiet vil hovedsakelig være begrenset av tilgangen på ville kråkeboller og eventuelt fangstreguleringer som pålegges. Det forventes et uttak på 28 000 tonn per år for kyststrekningen Nord-Trøndelag til Finnmark samtidig som de første intensive yngelanleggene etableres mot slutten av perioden. Prisen for hele kråkeboller er ventet å holde seg stabil på 40 kr/kg. I 2020 vil en se en kombinasjon av sjøanlegg for oppfôring av kråkeboller basert på naturlige forekomster og intensivt oppdrett på land. Produksjonen i Nord-Norge vil i 2020 være 50 000 tonn med en omsetningsverdi på 2 mrd. kr. I middels scenario forventes det at teknologi og lønnsomhet for yngelproduksjon og intensivt oppdrett av kråkeboller er betydelige flaskehalser. Intensive produksjonsmetoder vil derfor ikke bli utviklet i Norge. I 2010 vil produksjonen i Nord-Norge være på nærmere 30 000 tonn med en omsetningsverdi på 1,1 mrd. kr. basert på en pris på 40 kr/kg for hele kråkeboller. I 2020 vil verdensproduksjonen av kråkeboller fortsatt være avhengig av naturlige bestander. Ekspansjonen vil derfor være begrenset av denne ressursen. På grunn av økende etterspørsel i markedet regner man med en økning i produksjon og pris på 20% frem til 2020. Dette betyr et samlet produksjonsvolum på 33 000 tonn og en omsetningsverdi på 1,6 mrd. kr. i de fire nordligste fylkene. I dårlig scenario ser man for seg at markedet blir overmettet allerede om 10-15 år, noe som vil begrense lønnsomheten og omfanget av industrien allerede i 2010. Prisen reduseres med 10% og landbaserte anlegg vil ikke bli lønnsomme å etablere. Produksjonsvolumet i Nord-Norge vil i 2010 være 18 000 tonn, mens man i 2020 har en produksjon på 22 000 tonn og en omsetningsverdi på 600 mill. kr. Prisen har i perioden 2010-2020 blitt ytterligere redusert med 20% til kr. 29 pr. kg. xviii

Regionale virkninger i de tre scenariene Ved hjelp av modellen PANDA er det beregnet sysselsettingsvirkninger av scenariene for utvikling i kjerneaktiviteter og foredling. Leveranser av varer og tjenester knyttet til både drift og investeringer er inkludert ved beregningene. Tabellen nedenfor oppsummerer sysselsettingsvirkningene i de 3 scenariene for landsdelen. I det gode scenariet vil en slik satsing direkte og indirekte kunne gi omkring 24 000 sysselsatte fram til år 2020. I middels og godt scenario ventes det at sysselsettingen i alt kan komme opp i mot hhv. 15 000 og 10 000 sysselsatte. Tabell 2 Mulig utvikling i sysselsetting som følge av satsning på havbruk. Sumtall for landsdelen Godt scenario, alle arter 1998 2005 2010 2020 Kjerneaktiviteter havbruk 1200 1500 2800 4600 Foredling 800 1600 4000 7600 Virkninger næringslivet ellers 1600 5000 9500 12000 Sum 3500 8000 16300 24200 Middels scenario, alle arter 1998 2005 2010 2020 Kjerneaktiviteter havbruk 1200 1500 2500 2900 Foredling 800 1600 3600 4100 Virkninger næringslivet ellers 1600 5000 8000 7800 Sum 3500 8000 14100 14700 Dårlig scenario, alle arter 1998 2005 2010 2020 Kjerneaktiviteter havbruk 1200 1200 1600 1900 Foredling 800 1300 2300 2700 Virkninger næringslivet ellers 1600 4100 5200 5000 Sum 3500 6600 9100 9600 En utvikling i tråd med godt scenario representerer en tilvekst på ca. 21 000 sysselsatte utover dagens nivå i år 2020. Dette tilsvarer ca. 9% av samlet sysselsetting i landsdelen, og er omlag like mange sysselsatte som primærnæringene til sammen har i dag. Tilveksten i offentlig sektor var til sammenligning ca 18 000 i perioden 1986 til 1998. I samme periode mistet primærnæringene og deres foredlingsindustri ca 8 000 sysselsatte, og i industri ellers samt bygg og anlegg forsvant ca 7 000 arbeidsplasser. Til sammenligning er dette like mange sysselsatte som en forventer kan komme i middels scenario. Havbruksnæringa er svært rasjonell i forhold til eget behov for arbeidskraft. Derfor er det viktig å være klar over de store sysselsettingsvirkningene som denne aktiviteten har i næringslivet for øvrig. Sysselsettingen i selve havbruksnæringa ventes å være relativt beskjeden selv i det beste scenariet, med 4 600 sysselsatte i 2020. I foredling ventes 7 600 1 sysselsatte og i næringslivet ellers vel 12 000. I det dårligste scenariet ventes nivået i kjerneaktivitetene å være 1900. I alle scenariene får vi at 1 sysselsatt i kjerneaktiviteten gir ca 4 sysselsatte til sammen i foredling og næringslivet ellers. Produktivitetsutviklingen i det øvrige næringslivet medfører ellers at de indirekte virkningene i middels og dårlig scenario blir noe lavere i 2020 enn i 2010. 1 Foredling omfatter her all bearbeiding, dvs. slakting, pakking, frysing og videre foredling xix

Virkninger i det øvrige næringsliv. I det gode scenariet forventes de indirekte virkningene å utgjøre vel 12 000 sysselsatte. Den næringsmessige sammensetningen i disse virkningene blir påvirket av flere forhold, bla. er vareog tjenesteleveransene knyttet både til investeringer og til drift. De største virkningene får vi innenfor ulike typer av forretningsmessige og private tjenester, og innenfor transport og varehandel. Dernest får vi virkninger innenfor næringsmiddelproduksjon, først og fremst på grunn av økt fôrproduksjon. Det forventes at fôrprodusenter vil etablere seg i landsdelen i takt med ekspansjonen i næringa. Innen vare- eller utstyrsproduksjon får vi relativt beskjedne virkninger, bla. fordi disse produktene produseres i andre deler av landet og i utlandet. Middels scenario gir virkninger i det øvrige næringslivet som ligger på vel 8 000 sysselsatte. Sammensetningen i leveransene er hovedsakelig som i det beste scenariet, men transporttjenestene ser ut til å utgjøre en større andel av det totale bildet. Dette har sammenheng med den leverandørstruktur som er spesifisert. I dårlig scenario er virkningene ytterligere redusert, og samlet virkning i det øvrige næringslivet ventes her å utgjøre vel 5 000 sysselsatte i 2020. Virkninger i det enkelte fylke. I figurene nedenfor er sysselsettingsvirkningene i de enkelte scenarier og fylker gjengitt. I utgangspunktet er det store variasjoner mellom fylkene når det gjelder konsesjoner og aktiviteter innenfor kjerneaktiviteter og foredling. Dette har bla. med størrelsen på det enkelte fylke å gjøre, og det samme gjelder for næringsaktivitet og sysselsetting generelt. Nesten halvparten av all sysselsetting kommer i Nordland, mens det ser relativt likt ut i Nord-Trøndelag og Troms. Finnmark får minst virkning av denne utviklingen, når en ser på de absolutte tallene. Relativt sett kommer imidlertid Finnmark best ut. 12000 10000 Sysselsetting 8000 6000 4000 2000 0 1998 2005 2010 2020 1998 2005 2010 2020 1998 2005 2010 2020 1998 2005 2010 2020 Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Havbruk kjerne Havbruk Foredling Virkninger næringslivet ellers Figur 5 Sysselsettingsvirkninger i godt scenario xx

12000 10000 Sysselsetting 8000 6000 4000 2000 0 1998 2005 2010 2020 1998 2005 2010 2020 1998 2005 2010 2020 1998 2005 2010 2020 Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Havbruk kjerne Havbruk foredling Virkninger næringslivet ellers Figur 6 Sysselsettingsvirkninger i middels scenario 12000 10000 Sysselsetting 8000 6000 4000 2000 0 1998 2005 2010 2020 1998 2005 2010 2020 1998 2005 2010 2020 1998 2005 2010 2020 Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Havbruk kjerne Havbruk foredling Virkninger næringslivet ellers Figur 7 Sysselsettingsvirkninger i dårlig scenario I det beste scenariet er de samlede virkninger i Nord-Trøndelag på ca. 4 500 sysselsatte. Det er en tilvekst på 3 700 i forhold til nivået i 1998 og svarer til vel 7% av dagens samlede sysselsetting i fylket. xxi

Nordland ventes å få nesten halvparten av landsdelens tilvekst innenfor havbruk og avledet virksomhet. Her kan det forventes en samlet sysselsetting på ca. 11 000 i 2020 i det gode scenariet. Dette representerer en tilvekst på ca. 9 500 eller vel 9% i forhold til dagens nivå. Troms er det fylket som relativt sett får minst virkning i forhold til sysselsettingsnivået i dag. I 2020 kan det i det beste scenariet ventes en samlet sysselsetting på 5 400. Det er en tilvekst på ca. 4 600 sysselsatte i forhold til dagens nivå, og svarer til knapt 7% av dagens sysselsetting. Finnmark får en relativt stor effekt av en slik satsing. I 2020 ventes det oppunder 800 sysselsatte i kjernevirksomhet innen havbruk, og ca. 3 500 sysselsatte alt i alt. Tilveksten i forhold til dagens nivå vil være vel 3 000 sysselsatte. Dette er høyere enn fylkets sysselsetting i primærnæringene i dag, og svarer til ca 10% av dagens samlede sysselsetting. xxii

1. Innledning I 1999 passerte førstehåndsverdien av norsk laks og ørret 10 milliarder kr., og Nordland framsto for første gang som Norges laksefylke nr. 1. Siden 1995 har det på landsbasis vært en årlig volumvekst på 14% i denne bransjen. Samtidig har sysselsettingen knyttet til oppdrett i gjennomsnitt gått ned med 4% pr. år. Kjernevirksomheten i næringa er derfor preget av stor vekst i verdiskaping, og fall i sysselsetting. Kan en slik næring fungere som en vekstnæring for distriktsnorge, med et utviklingspotensial for nye arbeidsplasser? Dette prosjektet har nettopp som siktemål å klarlegge hvilket potensiale havbruksnæringa kan ha som satsingsområde og framtidig basisnæring for den nordligste landsdelen. Fokus har derfor vært todelt: For det første har en ønsket å klarlegge hvilken næringsmessig betydning og utfordring selve havbruksnæringa kan ha for Nord-Norge i framtida. Dessuten har en ønsket å se på hvilke muligheter en slik utvikling innebærer alt i alt, hensyn tatt til landsdelens leverandørindustri og næringsliv for øvrig. I denne sammenheng omfatter Nord-Norge de fire fylkene Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark En viktig bakgrunn for analysen er bla. nasjonale analyser som har tatt for seg det store utviklingspotensialet som havbruksnæringa kan ha i framtida. I 1999 presenterte et arbeidsutvalg oppnevnt av Det kongelige Norske Videnskabers Selskap (DKNVS) og Norges Tekniske Vitenskapsakademi (NTVA) rapporten "Norges muligheter for verdiskaping innen havbruk" (ref. Almås m. fl. 1999), heretter også kalt "Havbruksutredningen". I denne rapporten kom en fram til at potensialet for verdiskaping innen havbruk, målt ved årlig eksportverdi, kunne nærme seg 240 milliarder kr. i år 2030, dvs. en økning på ca 200 milliarder i forhold til dagens nivå. I rapporten er det påpekt likhetstrekk med oljeindustrien når det gjelder omfang og verdiskaping. Næringa er dessuten sterkt eksportrettet, og sånn sett kan den komme til å spille en viktig rolle når oljeinntektene en gang i framtida blir redusert. Rapporten foreslår at det etableres et eget rammeprogram for forskning og utvikling av havbruksnæringa. Til grunn for tallene som er presentert i Havbruksutredningen ligger en vurdering av utviklingspotensialet innenfor 6 delfelt av norsk havbruksnæring: a) Tradisjonell fiskerinæring, b) Laks og laksefisk, c) Nye arter inkl. skalldyr og marine alger, d) Fôr, høyproduktive havområder, e) Utstyr, oppdrett utland, kompetanse og f) Marine biokjemikalier og energibærere. De fem første representerer verdiskapingsområder som er relativt like i størrelse, mens det sistnevnte er forholdsvis liten i verdi. Vi har i vår analyse sett på utviklingspotensialet for 6 spesifikke arter innenfor verdiskapingsområdene b) Laks og laksefisk og c) Nye arter slik de er definert i den nasjonale analysen. Det er således lagt til grunn et mer avgrenset oppdrettsfokus i analysen, ved at en har valgt følgende spesifikke arter som utgangspunkt: Laks og laksefisk: Laks, regnbueørret og røye. Nye arter i oppdrett: Torsk, kveite, flekksteinbit, kråkeboller og i hovedsak blåskjell blant skjellartene. Disse artene anses som mest sentrale i verdiskaping av betydning i landsdelen i den kommende 20-årsperioden. 1

Definisjon av havbruk er dermed brukt i en smalere forstand enn i den nasjonale rapporten. I foreliggende rapport omhandles kjernevirksomheten hos alle artene, dvs. produksjonskjeden fra stamfisk til matfisk, samt foredling av produkter fra disse. I tallpresentasjonen i kap. 3 og 4 er slakting, pakking og frysing inkludert i foredlingsdelen. Fiskeri eller fiskerirelaterte aktiviteter som levendelagring innbefattes ikke, det samme gjelder havbeite og utnyttelse av biokjemikalier fra marin biomasse. Viderefôring av villfanget fisk, spesielt torsk og rødspette, er heller ikke innbefattet her, men det bør påpekes at metoden vil kunne gi økt verdiskaping av betydning innenfor kommende 20-årsperiode. Scenariene er utarbeidet med utgangspunkt i dagens situasjon og utviklingsstatus for hver art, samt næringas egne prognoser for utvikling i kommende 20-årsperiode. Prognosene har vært vurdert i lys av de mest sentrale flaskehalser for utvikling, så som lokalitetstilfang, miljøaspekter og begrensninger av teknologisk, biologisk og markedsmessig art. Et overordnet spørsmål som framstår i forhold til å utnytte det potensiale som skisseres i rapporten, er hvor tungt Norge bør investere i FoU-ressurser på alle relaterte områder. For hele verdikjeden til de 6 artene er leverandørsystemet omkring beskrevet, og økonomiske og sysselsettingsmessige virkninger for landsdelen er beregnet. Havbruksvirksomheten har noen rammebetingelser som gjør den spesiell i regional sammenheng. Næringa baserer seg (hittil) på å utnytte naturlige og ledige lokaliteter langs en langstrakt kyst. Spredt lokalisering og liten konsentrasjon er en viktig forutsetning for virksomheten. En underliggende årsak til dette er bla. fiskehelse/sykdom og belastning på miljøet ellers. Slike føringer i retning spredt lokalisering, og lokalisering i minst mulig konflikt med annen aktivitet i kystområdene, gir næringa en særegen geografisk profil. Enhetene vil først og fremst ha en framvekst i de minst befolkede og mest distriktspregete områdene langs kysten. Næringa har derfor en unik distriktsprofil som gjør den særlig interessant i forhold til utviklingen i utkantstrøkene langs kysten. Den kommersielle utviklingen av næringa må nødvendigvis følge sitt løp. Dette vil bla. være bestemt av avkastningsmuligheter, teknologiske nyvinninger, automatisering og skalaendringer i produksjonen, effektivisering av distribusjons- og logistikkfunksjoner mv. Dessuten skjer det relativt store og raske endringer i eierstrukturen. De lokaliseringsmessige betingelsene ventes imidlertid å være relativt upåvirket av dette, selv om en tar i bruk landbaserte anlegg og en utvikler systemer som er mer robuste, og som kan lokaliseres mer uavhengig av bølgehøyde mv. Det er derfor grunn til å vente at lokaliseringen fortsatt vil foregå spredt i kystsonen. Kjerneaktivitetene innenfor havbruk er riktig nok preget av økt automatisering og et avtakende behov for arbeidskraft, relativt sett. Hittil har det imidlertid vært en stor vekst i volum som nesten har kompensert for dette. I tillegg kommer alle leverandørfunksjonene omkring næringa, fra fôrproduksjon via diverse utstyr til ulike tjenestefunksjoner. Behovet for slike leveranser følger i hovedsak volumutviklingen i produksjonen, og vil derfor bli en stadig viktigere faktor for det regionale og nasjonale næringslivet. Her har en rett nok ikke den samme binding til lokalisering i kystsonen. Det er eksempelvis både nasjonale og internasjonale aktører på utstyrssiden. Likevel representerer underleverandører, utstyrsindustri, og tjeneste- og forskningsfunksjoner ulike aktiviteter som har et fokus mot det som skjer i distriktsregionene langs kysten. Denne relasjonen og tilhørigheten kan være et ekstra fortrinn i forhold til framvekst av industri- og tjenestefunksjoner, i alle fall om en ser det i forhold til hele landsdelen. 2

Dette er et annet sentralt aspektet ved næringa. Den sterke volumveksten i produksjonen genererer et tilsvarende høyt behov for underleveranser av ulike slag, både til investeringer og til drift. Næringa bidrar derfor til en sterk vekst i sysselsetting innenfor ulike leverandørfunksjoner, som langt overgår sysselsettingen i selve kjerneaktiviteten. Det er derfor viktig å få belyst omfanget av slik avledet virksomhet, hvilke bransjer dette berører, og hvilket omfang dette kan ha i Nord- Norge. Et tredje aspekt er at man her står overfor en ny næring som bla. krever utvikling av avansert teknologi og nye prosesser for å møte biologiske utfordringer. Det samme gjelder dels også for leverandør- og tjenesteaktiviteten rundt næringa. Dette innebærer at både selve næringa og ulike funksjoner omkring denne krever en høyt utviklet kompetanse. Det betyr i neste omgang at distriktene kan tilby arbeidsplasser over et større spekter, hvor også arbeidskraft med et høyt utdanningsnivå og spesiell kompetanse etterspørres. Avhengig av hvor havbruksenhetene faktisk lokaliseres, og avhengig av utviklingsmulighetene for avledet virksomhet i den enkelte region, vil de regionale effektene på et lavt geografisk nivå kunne variere betraktelig. I denne analysen går den geografiske detaljering kun ned til fylkesnivået. Vi har heller ikke forsøkt å trekke sammenhenger over til befolkningsutviklingen, men avgrenset oss til å klarlegge sysselsettingsvirkningene på fylkes- og bransjenivå. Analysene er gjennomført ved å stille opp og beskrive i detalj tre alternative scenarier for en mulig utvikling av havbruksnæringa. Dette er satt inn i en regional sammenheng, hvor en spesielt har sett på utviklingsbetingelsene for næringa i Nord-Norge. Virksomheten innen kjerneaktiviteter og foredling er beskrevet både når det gjelder driftskostnader og investeringer. FoU og behovet for næringsutvikling er også tatt med. På grunnlag av disse beskrivelsene er det totale vare- og tjenestebehovet klarlagt, og leveranser av varer og tjenester er spesifisert på bransje. Det er vurdert nærmere hvor stor andel det nordnorske næringslivet kan ventes å få av disse leveransene. Dette danner grunnlaget for beregning av regionale virkninger i næringslivet ellers. I analysene av regionale virkninger er modellverktøyet PANDA blitt benyttet. Havbruksnæringa danner med alle dens aktører fra egg/yngel fram til importører og konsumenter på det internasjonale markedet, et relativt omfattende system av aktører og produkter. Dette systemet betegnes gjerne som "verdikjeden i norsk oppdrettsnæring", jfr. Reve et. al. (1995). I vår analyse tar vi for oss utvalgte deler av denne kjeden. Vi behandler først og fremst det vi kan kalle verdiskapingsdelen eller produksjonssystemet i havbruksnæringa, samt ulike innsatser og bidrag som er nødvendige for å oppnå den utvikling som scenariene beskriver, som f.eks. FoU og næringsutvikling. Det innebærer bla. at en i den kvantitative beskrivelsen ikke går detaljert inn på distribusjonskanaler, eksportører eller vesentlige sider ved de enkelte markeder. I figuren som følger er det forsøkt tydeliggjort hvilke komponenter som inngår i selve produksjonskjeden i havbruksnæringa. I kapittel 2 og 3 beskrives kjerneaktiviteter og foredling, samt utvalgte underleverandører innenfor denne kjeden. I kapittel 4 har vi gått inn på hele systemet av underleverandører, og deres leveransesammenhenger i forhold til det øvrige næringslivet. Da forholder vi oss til hele produksjonssystemet for verdikjeden i havbruksnæringa. 3

Produksjonskjeden i Havbruksnæringa Kjerneaktiviteter Foredling Markedet Egg, yngel og settefisk Artsspesifikk teknologi Storskala anlegg Leveranser til nettverk av matfiskprodusenter Matfisk mv. Laks og ørret Torsk Kveite Steinbit Skjell Kråkeboller mv. Slakting mv. Slakting Pakking Frysing Direkte til markedet Videre bearbeiding Ulike grader av foredling Sentraliserte anlegg Næringslivet ellers Leveranser av varer og tjenester Fôr Utstyr Maskiner Tjenester mv. Figur 1-1 Produksjonskjeden i havbruksnæringa Havbruk er blitt sammenlignet med oljevirksomheten, og lansert som den næringa som kan overta når denne virksomheten etter hvert reduseres. Det er påpekt at havbruk i framtida kan erstatte det eksportoverskuddet som oljen gir oss i dag. I så fall bør det være en særlig nasjonal interesse knyttet til utviklingen av denne næringa, som går langt utover det regionale perspektivet som her er satt i fokus. 4

2. En detaljert situasjonsbeskrivelse for havbruk og relatert virksomhet 2.1 Historisk tilbakeblikk viktige begivenheter i utviklingen av norsk lakseoppdrett Norge har tradisjoner helt fra 1850 med kultivering av vassdrag og kunstig produksjon av yngel. Regnbueørret ble importert fra Danmark allerede rundt 1900 til oppdrett i ferskvann, men det var ikke før i 1970 at moderne lakseoppdrett slik vi kjenner det i dag ble unnfanget. Da ble det satt ut laksesmolt i en notpose i sjøen av brødrene Grøntvedt på Hitra. Man hadde funnet frem til et vinnerkonsept for laksefiskoppdrett, og i 1971 gikk for alvor startskuddet for den rivende utviklingen som norsk laksenæring har hatt de 30 årene siden den gang. I 1999 eksporterte Norge laks og ørret for 12 mrd. kr. av total norsk sjømateksport på 30 mrd. kr. Norge er verdens ledende lakseprodusent med 53% markedsandel, langt foran Storbritannias 15%-andel. Årsaken til suksessen ligger ikke bare i landets naturgitte fortrinn og at pionerene fant fram til en vinnerteknologi. Man har også evnet å møte markedsmessige utfordringer, bygge opp sterke kompetansemiljøer og mestre viktige organisatoriske spørsmål. Bak suksessen ligger imidlertid mye slit, konkurser og skjebner hos både oppdrettere og aktører rundt disse. Utviklingen har vært preget av mange nedturer i møtet med nye problemstillinger innen de fleste områder: biologiske, teknologiske, finansielle og organisatoriske, såvel som markedsmessige. I det følgende refereres til fem begivenheter som hadde stor betydning for utviklingen av næringa. Innføring av konsesjonssystemet I 1973 kom den første loven som innførte krav om tillatelse fra myndighetene for å drive oppdrett. Frem til 1977, da nasjonal produksjon hadde nådd ca. 5000 tonn, var det i prinsippet fri etablering av oppdrettsanlegg. Meget få søknader om tillatelser ble avslått. Først i 1978 ble loven brukt av myndighetene for å begrense veksten i næringa (markedsmessige årsaker). Nye konsesjoner ble ikke tildelt før de nasjonale konsesjonsrundene i 1981 og 1983. Interessen for næringa hadde da økt betydelig. Det var i alt 2000 søkere på de 154 konsesjonene som til sammen ble tildelt på de to rundene. Man hadde imidlertid også en økning i konsesjonsvolumet fra 3 000 m 3 til 8 000 m 3 i perioden. I 1985 ble den nye oppdrettsloven innført (som også gjelder i dag) og samme år ble det utlyst en ny nasjonal konsesjonstildeling for oppdrett av laks (den siste nasjonale konsesjonstildelingen). Formålet fra myndighetene med den nye loven var å bidra til en balansert og bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringa i Norge. Virkemidlene for utvikling av laksenæringa var adgangsbegrensning, kontroll av produksjonens (anleggenes) størrelse, geografisk fordeling og krav om lokale majoritetseierskap. Sistnevnte krav i loven er senere tatt ut og norske oppdrettsanlegg kan i dag til og med ha utenlandske majoritetseiere. Man fikk også forskrifter for oppdrett av andre arter enn laks og ørret. For disse artene er det lagt opp til fri etablering, men med påkrevet tillatelse. I 1988 ble tillatt produksjonsvolum pr. laksekonsesjon utvidet ytterligere til 12 000 m 3. Lempelser for etablering av smoltproduksjonen Frem til midten av 80-tallet var tilgang til smolt en av de begrensende faktorer for vekst i laksenæringa. Dette medførte import av smolt fra andre land. Denne importen var meget uheldig og medførte innførsel av sykdommer til Norge som furunkulose, en sykdom som i mange år påførte næringa store tap. Det ble innført importforbud for settefisk og med oppdrettsloven av 1985 ble det åpnet for tilnærmet fri etablering av smoltanlegg. Svært mange smoltanlegg, spesielt i Nord-Norge, ble bygget i 1986/87 som følge av dette. Effekten av denne lovendringen ble overproduksjon av smolt, fall i smoltprisene og etter hvert overproduksjon også i matfiskleddet. 5

Bankene får en friere kredittpolitikk På slutten av 80-tallet lempet de politiske myndighetene på bankenes kredittpolitikk. Det ble lettere for bankene å yte lån. Den økende interessen for oppdrettsnæringa, samt økt konkurranse mellom bankene gjorde også at det ble forholdsvis enkelt å få lånefinansiering til oppdrettsvirksomhet. Dette sammen med liberaliseringen i oppdrettsloven av 1985, medførte at svært mange smoltanlegg ble bygget i denne perioden. Næringa vokste betydelig i disse årene. Produksjonen var blitt større enn etterspørselen og prisene på smolt og laks var fallende. Mange anlegg ble slått konkurs. Sviktende lønnsomhet i næringa, samt store tap for bankene, gjorde at mange banker strammet betydelig inn på utlån til oppdrettsformål. Vaksine mot kaldtvannsvibriose Et av de virkelig store problemene for nordnorsk oppdrettsnæring i store deler av 80-tallet var kaldtvannsvibriose (Hitra-syke). Utviklingen av en effektiv vaksine gjorde imidlertid at man fra og med 1988 fikk bukt med dette problemet. Siden man tok vaksinen i bruk, har det kun vært sporadiske tap som følge av sykdommen. Konkursen i FOS AL I 1978 ble Fiskeoppdretternes Salgslag (FOS) opprettet. Etableringen var hjemlet i lovs form og ga FOS enerett til all førstehåndsomsetning av norsk laks. Utover dette skulle FOS også bidra til generisk markedsføring av oppdrettet laks. I 1988 begynte næringa å få problemer med overproduksjon i forhold til etterspørselen i markedet. For å demme opp for disse problemene begynte FOS å fryse inn store kvanta laks fra og med januar 1990. Hensikten med dette var å sikre fornuftige priser på den ferske laksen i de viktigste markedene. Den frosne laksen ville man søke å selge i andre markeder. Ordningen ble finansiert gjennom låneopptak i bank, samt at man foretok et trekk på kr. 5,- pr. kg på den laksen som ble solgt fersk. Man iverksatte også et program for oppkjøp av smolt for destruksjon. Hele ordningen mislyktes. Forsøk på å finne løsning på problemene ble gjort både mot politiske myndigheter og mot bankene. Dette lyktes man ikke med. I november 1991 måtte Fiskeoppdretternes Salgslag gå til skifteretten. Konkursen førte til store tap for oppdrettere som hadde utestående oppgjør i salgslaget. Spesielt i Nord-Norge ble tapene betydelige hvor start i slaktesesong (september/oktober) falt maksimalt ugunstig ut i forhold til konkursen. Rundt 200 anlegg ble slått konkurs som følge av konkursen i FOS. Noe nytt salgslag ble ikke etablert. Bortfall av ordningen med lovbestemt førstehåndsomsetning førte til en mer markedsrettet og friere eksport enn før. Markedsproblemer og innføring av fôrkvoter Utover 90-tallet økte produksjonen betydelig (fra 170 000 tonn i 1990 til 452 000 tonn i 1999). Med unntak av korte perioder har prisene gjennomgående vært lave. Reaksjoner fra skotske og irske oppdrettere førte til at EU forlangte særordninger på laks fra Norge. Man hadde perioder med minstepriser på import til EU uten at man fikk den ønskede effekt. I 1998 kom så Norge og EU til enighet om en lakseavtale. Det viktigste elementet i denne avtalen var innføringen av fôrkvoter som produksjonsregulerende tiltak. Ser en på utviklingen de senere årene så har denne ordningen vært svært vellykket. Lakseprisene er i dag svært gode og lønnsomheten i næringa er god. Økt markedsarbeid har også båret frukter. Dette arbeidet har næringa selv finansiert gjennom økt eksportavgift. Man har med innføring av fôrkvotene fått et effektivt styringsredskap for å regulere produksjonen av laks i Norge. Om ordningen blir videreført gjenstår å se hva som fremkommer under reforhandlingen av lakseavtalen med EU. 6

2.2 Omfanget av havbruk i Nord-Norge i 1998 I 1998 ble det produsert 362 000 tonn med oppdrettsprodukter i Norge hvorav 99,5% var laks og ørret. Førstehåndsverdien var på 8,5 mrd. kr, mens eksportverdien av alle oppdrettsprodukter var på 10 mrd. kr. Nord-Norge stod for 141 000 tonn av oppdrettsproduksjonen med førstehåndsverdi på 3 mrd. kr. I de fire nordligste fylkene var det i 1998 totalt 307 konsesjoner for matfiskproduksjon av laks, tilsvarende ca. 40% av alle konsesjoner i Norge. Senere er det retildelt 31 konsesjoner i Troms (6 stk) og Finnmark (25 stk), noe som gir Nord-Norge en økt andel på 4% av konsesjonene. Nordland er det dominerende fylket i landsdelen (Tabell 2-1). Tabell 2-1 Nøkkeltall for norsk oppdrettsnæring i 1998 (Kilde: Fiskeridirektoratet). Laks matfisk Nasjonalt N-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Nord-Norge Antall konsesjoner i drift 768 56 136 70 45 307 Antall konsesjoner ikke i drift 16 0 0 4 2 6 Antall årsverk 1795 136 324 144 96 700 Omsetningsverdi (Mill NOK) 8513 653 1445 601 285 2984 Omsatt mengde (tonn) 407 422 31 373 67 643 27 883 13 576 140 475 Skalldyr Antall konsesjoner i drift 163 17 10 4 2 33 Antall konsesjoner ikke i drift 80 8 15 2 1 26 Antall årsverk 22 2 0,4 0,2 0,01 2 Omsetningsverdi (Mill NOK) 6 0,3 0,05 0,002 0,004 0,4 Omsatt mengde (tonn.) 321 69 15 0 0 84 Andre arter Antall konsesjoner i drift 162 5 25 9 4 43 Antall konsesjoner ikke i drift 136 2 31 11 9 53 Antall årsverk 52 6 9 1 0,5 17 Omsetningsverdi (Mill NOK) 36 0,2 3 3 0,1 6 Omsatt mengde (tonn) 1 173 3 186 4 4 639 Andeler av nasjonale tall for de fire nordligste fylkene er illustrert i Figur 2-1-Figur 2-3. 7

Konsesjoner i drift Årsverk Troms 9% Finnmark 6% Troms 8% Finnmark 5% Nordland 18% N-Trøndelag 7% Norge for øvrig 60% Nordland 18% N-Trøndelag 8% Norge for øvrig 61% Omsetningsverdi Omsatt mengde Troms 7% Finnmark 3% Troms 7% Finnmark 3% Nordland 17% Nordland 17% N-Trøndelag 8% Norge for øvrig 65% N-Trøndelag 8% Norge for øvrig 65% Figur 2-1 De nordnorske fylkenes andeler av konsesjoner, årsverk, produsert mengde og omsetning av laks i 1998 (Kilde: Fiskeridirektoratet). Antall konsesjoner i drift Årsverk Nordland 15% Troms 6% Finnmark 2% Nordland 17% Troms 2% Finnmark 0.9 % N-Trøndelag 3% N-Trøndelag 12% Norge for øvrig 74% Norge for øvrig 68% Nordland 8% N-Trøndelag 0.5 % Omsetningsverdi Troms 7% Finnmark 0.2 % Troms 38% Omsatt mengde Finnmark 0.3% Norge for øvrig 46% Norge for øvrig 85% Nordland 16% N-Trøndelag 0.3 % Figur 2-2 De nordnorske fylkenes andeler av konsesjoner, årsverk, produsert mengde og omsetning av andre arter i 1998 (Kilde: Fiskeridirektoratet). (Tallgrunnlag i vedlegg 1.) 8

N-Trøndelag 10% Antall konsesjoner i drift Nordland 6% Troms 2% Finnmark 1% Nordland 2% N-Trøndelag 9% Årsverk Troms 1% Finnmark 0.02% Norge for øvrig 81% Norge for øvrig 88% Omsetningsverdi Omsatt mengde Nordland 1% N-Trøndelag 6% Finnmark 0% Troms 0% Nordland 5% N-Trøndelag 21% Troms 0% Finnmark 0% Norge for øvrig 93% Norge for øvrig 74% Figur 2-3 De nordnorske fylkenes andeler av konsesjoner, årsverk, produsert mengde og omsetning av skjell i 1998 (Kilde: Fiskeridirektoratet). 2.2.1 Nord Trøndelag I 1998 hadde Nord-Trøndelag 7,3% (56 stk) av matfiskkonsesjonene for laks på landsbasis. Fylket stod for 8% av omsatt mengde matfisk i Norge, tilsvarende 31 373 tonn. Dette ga en omsetningsverdi på 653 mill. kr. Yngel- og settefiskproduksjonen stod for 8,6% av det totale omsatte antall yngel og settefisk i landet, med en omsetningsverdi på 81 mill. kr. Til sammen skapte matfisk- og yngel- og settefiskproduksjonen 189 årsverk (Tabell 2-2). Tabell 2-2 Nøkkeltall for havbruk i Nord-Trøndelag i 1998 (Kilde: Fiskeridirektoratet). Laks matfisk Laks yngel og settefisk Skalldyr Andre arter Antall konsesjoner i drift 56 16 17 5 Antall konsesjoner ikke i drift 0 1 8 2 Antall årsverk 136 53 1,9 6,2 Produksjonskostnader (mill. kr.) 517 71 Omsetningsverdi (mill. kr.) 653 81 0,3 0,2 Mengde (tonn) 31 373 10,2 mill. individer 69 3,0 Av andre oppdrettsarter er det kun en liten produksjon av røye og kveite i Nord-Trøndelag. Under 1% av Norges omsatte volum og omsetningsverdi av andre arter (utenom skjell) kom fra dette fylket i 1998. I 1998 ble det i Nord-Trøndelag produsert 69 tonn skalldyr. Dette utgjorde 21,5% av det totale omsatte volum i Norge. Det ble kun produsert blåskjell i fylket, hvilket gjør Nord-Trøndelag til det nest største blåskjellproduserende fylket i landet (etter Sør-Trøndelag). 9

2.2.2 Nordland Nordland er det nest største oppdrettsfylket for laks (etter Hordaland). I 1998 finner man 17,7% av Norges totale antall matfiskkonsesjoner for laks i dette fylket (136 stk). Alle konsesjoner er i drift. For yngel og settefisk var det 31 konsesjoner i drift. I 1998 hadde fylket 17% av matfiskproduksjonen og omsetningsverdien av laks i Norge. Det tilsvarte en produksjon på 67 643 tonn med en omsetningsverdi på 1 445 mill. kr. Fylket har omlag 16% av yngel - og settefiskproduksjonen i Norge, tilsvarende 1,8 mill. individer med en omsetningsverdi på 163 mill. kr. Til sammen skaper lakseproduksjonen 407 årsverk i Nordland (Tabell 2-3). Tabell 2-3 Nøkkeltall for havbruk i Nordland i 1998 (Kilde: Fiskeridirektoratet). Laks matfisk Laks yngel og settefisk Skalldyr Andre arter Antall konsesjoner i drift 136 31 10 25 Antall konsesjoner ikke i drift 0 3 15 31 Antall årsverk 324 83 0,4 9,1 Produksjonskostnader (mill. kr.) 1175 133 Omsetningsverdi (mill. kr.) 1445 163 0,05 7,7 Mengde (tonn) 67 643 1,8 mill. individer 15,1 186 De senere årene har konsentrasjonen i eierskap av oppdrettskonsesjoner økt. I Nordland kontrollerer 36 selskaper alle konsesjonene. Tolv selskaper har kun én konsesjon, mens 24 selskaper kontrollerer 91% av konsesjonene. Det er særlig etablerte selskaper i fylket som har kjøpt opp konsesjoner, men også flere større oppdrettskonsern sørfra har kjøpt seg opp i Nordland. Oppdrett av røye står for mesteparten av produksjonen utenom laks. Andre marine arter (kveite og torsk) utgjør en meget liten andel. Fylket hadde i 1998 4,7% av den totale skalldyrproduksjonen i Norge, med 0,8% av landets totale omsetningsverdi. Skjellproduksjonen i fylket domineres av blåskjellproduksjon (15 tonn), men det ble også produsert ett tonn østers. 2.2.3 Troms Fylket hadde ved inngangen av 1998 totalt 66 matfiskkonsesjoner og 19 yngel- og settefiskkonsesjoner i drift. Etter retildelingen av konsesjoner i 1998/1999 har Troms 72 matfiskkonsesjoner i drift. Oppdrettsnæringa i fylket skiller seg ut ved at det fortsatt er mange oppdrettere med bare enkeltkonsesjoner, samt at det er inngått mindre grad av samarbeidsgrupperinger i forhold til ellers i landet. I 1998 produserte fylket 27 883 tonn matfisk med en omsetningsverdi på 601 mill. kr. Dette tilsvarte 7% av matfiskproduksjonen i Norge og 7% av den totale omsetningsverdien av norsk laks. Fylket produserte 5,6% av mengden yngel- og settefisk i landet til en samlet omsetningsverdi på 50 mill. kr. Dette skapte en sysselsetting på 203 årsverk i fylket (Tabell 2-4). Produksjonen av andre arter enn laks og laksefisk var minimal, mens skjellproduksjon i fylket er nesten fraværende. 10

Tabell 2-4 Nøkkeltall for havbruk i Troms i 1998 (Kilde: Fiskeridirektoratet). Laks matfisk Laks yngel og settefisk Skalldyr Andre arter Antall konsesjoner i drift 72 19 4 9 Antall konsesjoner ikke i drift 4 1 2 11 Antall årsverk 144 59 0,2 1,1 Produksjonskostnader (mill. kr.) 495 54 Omsetningsverdi (mill. kr.) 601 50 0,002 2,7 Mengde (tonn) 27 883 6,6 mill. individer 0,0 4 2.2.4 Finnmark Finnmark hadde i 1998 45 matfiskkonsesjoner for laks, men i 1998/1999 ble det gjennomført en retildeling av konsesjoner i fylket slik at det i 2000 antas å være 71 konsesjoner i drift. Dette betyr en markert økning i produksjonen av laks i Finnmark som ikke kommer med i den foreliggende statistikken. De fleste konsesjonsinnehaverne har 3-5 konsesjoner. I 1998 hadde Finnmark fylke 3% av matfiskproduksjonen i Norge tilsvarende 13 576 tonn. Dette ga en omsetning på 285 mill. kr. Fylket hadde også 2,5% av den totale omsatte mengden yngel og settefisk (2,9 mill. stk) med en omsetning på 26 mill. kr. Til sammen ga dette en sysselsetting på 111 årsverk (Tabell 2-5). Med alle konsesjoner utnyttet kommer Finnmark til å produsere nesten like mye laks som Troms. Fylket hadde under 1% av den totale omsatte mengden av andre oppdrettsarter og skjell i Norge. Tabell 2-5 Nøkkeltall for havbruk i Finnmark i 1998 (Kilde: Fiskeridirektoratet). Laks matfisk Laks yngel og settefisk Skalldyr Andre arter Antall konsesjoner i drift 45 3 2 4 Antall konsesjoner ikke i drift 2 0 10 9 Antall årsverk 96 15 0,01 0,5 Produksjonskostnader (mill. kr.) 241 24 Omsetningsverdi (mill. kr.) 285 26 0,004 0,07 Mengde (tonn) 13 576 2,9 mill. individer 0,0 4,0 11

2.3 De viktigste aktørene i verdikjeden I dette avsnittet beskrives de meste sentrale aktørene i verdikjeden i havbruksnæringa. Strukturen i næringa, særlig med hensyn på eierskap og størrelsen på aktørene har endret seg mye i senere år. Først beskrives eierstrukturen i produksjonskjeden, deretter foredling, fôrproduksjon og annen avledet virksomhet. 2.3.1 Eierstruktur og organisering i produksjonsleddet Fram til slutten av 80-tallet var de fleste bedriftene aksjeselskaper, og gjerne sterkt rotfestet i kommunen der oppdrettsanlegget lå. Eierskap i flere anlegg forekom sjelden, og det var liten integrasjon mellom de ulike fasene i oppdrettsvirksomheten (smoltproduksjon, matfiskproduksjon og salg). Midt på 80-tallet var strukturen med en eier/ett anlegg gjennomgående i næringa. På denne tiden var det en underdekning av settefisk og regional ubalanse i produksjonen. Forsøk på tilpasning til etterspørselen fra matfisksektoren resulterte i overproduksjon av settefisk og mange konkurser mellom 1988 og 1991. I 1991 gikk Fiskeoppdretternes Salgslag A/L konkurs etter et feilslått forsøk på å stabilisere fallende priser gjennom storstilt innfrysing og lagring av laks. Mange oppdrettere gikk også konkurs eller fikk alvorlige finansielle problemer i denne perioden. I 1991 ble forskriftene til oppdrettsloven endret og det ble åpnet for eie av flere konsesjoner. Kravet om lokal tilknytning for majoritetsinteressene ble opphevet. Dette endret eierstrukturen i næringa - aktørene ser stordriftsfordeler både i drift, innkjøp og markedsføring. Dette har ført til en oppkjøpsbølge og fremvekst av samarbeidsgrupperinger med både horisontalt og vertikalt samarbeid 2. Dette er forsterket gjennom at myndighetene har hatt tendens til å prioritere søknader hvor konsesjonen benyttes i integrert virksomhet ved retildeling av konsesjonssøknader etter konkurser. I de senere år har eierskaps-konsentrasjonen vært tydelig, og beslutningstakerne har blitt stadig færre ettersom selskap slås sammen. Det er vanlig at oppdrettselskap innehar flere konsesjoner. Eierstrukturen i oppdrettsnæringa har endret seg også som følge av overføring av konsesjoner fra et selskap til et annet. Stadig flere etablerte matfiskoppdrettere ønsket etterhvert å overta konkursrammede konsesjoner for å øke sin produksjon. Bankene påpekte fordeler med at etablerte oppdrettere overtok og sikret oppstart og framtidig drift i konkursrammede anlegg, og kredittinstitusjonene har dermed spilt en sentral rolle mht. å forme næringa mot større enheter. For å få bedre utnyttelse og mer rasjonell drift av lokaliteter samlokaliseres eller koordineres drift av stadig flere konsesjoner, og i praksis har dermed driftsenhetene blitt større. Lønnsomhetsundersøkelser for matfiskanlegg i 1998 (Fiskeridirektoratet 1999) viser at de største konsernene med mer enn 15 konsesjoner hadde best lønnsomhet i 1998. Størrelsene lønnsevne pr. årsverk, driftsmargin og totalrentabilitet var høyest for gruppen med flest konsesjoner. Det er også tendens til at mindre grupperinger og enkeltaktører velger tettere samarbeid enten gjennom løse kontaktnett eller mer formelle strategiske allianser. Særlig skjer samarbeid rundt funksjoner som innkjøp og markedsarbeid ofte i større enheter. 2 En vertikalt integrert organisasjon er en struktur som innbefatter hele eller deler av driftssyklusen fra rogn og settefisk til matfisk i fersk eller foredlet form og fram til bruker. En horisontal gruppering består f.eks. av flere parallelle matfiskprodusenter knyttet opp mot et salgs- og markedsføringsapparat. 12

Medlemskapet i grupperingen innebærer gjerne at matfiskoppdretterne leverer hele eller en bestemt andel av produksjonen for videresalg via kjeden, og dette gir grunnlag for langsiktige leveranseavtaler med store kjøpere. Ordningen innebærer avsetning av en avtalt mengde fisk til fast pris, og fungerer derfor stabiliserende for medlemsbedriftene. Enkelte lakseoppkjøpere og innehavere av store slakterier/pakkerier knytter ofte til seg oppdrettere gjennom avtaler om faste leveranser, eventuelt til fast minstepris, uten av eierforhold blir nevneverdig berørt. (Det vil allikevel kunne ligge styringsmekanismer i slikt samarbeid, bl.a. fordi det kan innebære et visst element av kredittvirksomhet.) For eksempel har settefiskanlegg fortsatt hovedsakelig lokale eierinteresser (evt. av grupperinger med tilhørighet til regionen hvor anlegget er lokalisert.) For settefiskanlegg har den sterke tendensen til organisering som aksjeselskap blitt ytterligere styrket siden midten av 1980-tallet. Majoriteten av dem er i dag tilknyttet strukturer som omfatter flere ledd i syklusen fra oppdrettsproduksjon til marked. Tilknytningen kan ha form av formalisert eierskap, men også av samarbeidsavtaler eller medlemskap i en av de nye strategiske alliansene. 2.3.2 Foredling Laks og ørret Det meste av laksen produsert i Norge har blitt solgt ubearbeidet til markedene. EU er og har samlet vært det viktigste markedet for norsk laks. Tollbarrierer på all foredlet fisk og fiskeprodukter har til en viss grad dempet interessen for videreforedling. I 1998 var 9,7% av vårt totale eksportkvantum av laks og ørret videreforedlede produkter. Andelen økte til 19% i 1999, men har i år 2000 gått kraftig tilbake igjen grunnet meget høye råstoffpriser i slutten av 1999 og hittil (1. halvår) i 2000. Hovedmengden av produktene var fersk og frosset hel filet. Det eksisterer ikke mer spesifisert statistikk over foredlingsindustrien i Norge enn totale eksporttall. Basert på direkte kontakt med de største tilvirkerne i landsdelen kan det gjøres et anslag på ca. 4500 tonn foredlet mengde i Nordland og ca. 1000 tonn i Troms. I tillegg kommer den foredling (hovedsakelig røyking av laks) som foregår hos mange små bedrifter til lokale markeder. Denne virksomheten lar seg ikke kvantifisere men vurderes å være liten i forhold til de kvantum som går til eksport. Vår konvensjonelle hvitfiskindustri, som har høy kompetanse på filetprodukter, har i utviklingen av oppdrettsnæringa ikke fulgt opp med å anvende oppdrettsfisk som råstoff. God tilgang på konvensjonelt råstoff forklarer noe av dette. Også oppdrettsnæringas spotbaserte prissystem har av deler av hvitfiskindustrien vært oppfattet som et problem i forhold til å satse på lakseprodukter. Utover 90-tallet har det blitt etablert flere videreforedlingsbedrifter som baserer sitt råstoff på oppdrettet laks og ørret. Utover å benytte produksjonslaks (laveste kvalitetsgradering) som råstoff har disse etter hvert også begynt å anvende de bedre kvalitetene i sin produksjon. Hovedproduktene er varianter av fersk og frosset helfilet. Noen har etter hvert spesialisert seg på porsjonsprodukter. Det finnes også flere mindre røykerier som primært selger sine produkter innenlands. Lønnsomheten i foredlingsleddet har vært dårlig. Svingningene i lakseprisene har påført tilvirkerne betydelige tap. Nord-Trøndelag har ingen tunge aktører innen foredling av laks. I nabofylket Sør-Trøndelag finnes det imidlertid tunge aktører innen denne virksomheten. 13

I Nord-Norge finner man de største foredlingsbedriftene for laks i Nordland fylke. Konsernet Fjord Seafood AS eier i dag to store foredlingsbedrifter det ene anlegget er lokalisert i Herøy kommune og det andre i Leirfjord kommune. Disse bedriftene har satset på porsjonsprodukter av laks. I Troms og Finnmark har filetproduksjonen blitt redusert noe etter at Finland ble medlem av EU. Forut for dette hadde Finland en ordning med kun import av bearbeidede lakseprodukter og periodevis kvoteimport av hel laks (en ordning for å beskytte egne interesser). Mange mindre bedrifter hadde en viktig nisjeproduksjon mot dette markedet. I Troms finnes det bedrifter som har produksjonskapasitet for bearbeidede produkter av laks i tillegg til den konvensjonelle fiskeindustrien. I Finnmark bør man kunne forvente at de tunge filetmiljøene av hvitfisk vil se nærmere på produkter av laks i fremtiden. 2.3.3 Fôrproduksjon I 1998 ble det omsatt 566 000 tonn tørrfôr i Norge i følge Norske fiskefôrprodusenters forening. Det aller meste ble produsert i Norge, bare 0,25% ble importert fra utlandet (Figur 2-4). 600 000 500 000 Import-del Norske produsenter 400 000 Tonn 300 000 200 000 100 000 Pr. juni 0 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 År Figur 2-4 Norsk fôrproduksjon i perioden 1991 til juni 2000 (Kilde: Norske Fiskefôrprodusenters Forening). Den totale produserte mengde fôr i Norge i 1998 var 593 000 tonn om man tar med mykfôrproduksjon og nærmere 20 000 tonn fôr til eksport. Av totalt produksjonskvantum ble 34% produsert av fem fabrikker i Nord-Norge. Lokalisering av fabrikker i Nord-Norge med kapasiteter og aktuell produksjon er vist i Tabell 2-6. Den lave andelen av ansatte i Nord-Norge skyldes at hovedkontorene til Skretting og NorAqua er lokalisert i Sør-Norge. Et interessant trekk er at landsdelen stod for 40% av lakseproduksjonen i 1998 men produserte bare 34% av fôret, dvs. at det foregår en netto tilførsel av nærmere 35 000 tonn fôr til landsdelen. Fôrbransjen har vært igjennom en omfattende utvidelse og modernisering i takt med den kraftige økningen i lakseproduksjonen. I dag er fiskefôrfabrikkene høyteknologiske bedrifter med høy grad av automasjon hvor årsproduksjon pr. fabrikkansatt ligger i størrelsesorden 2000-2300 tonn og omsetningen på 8-9 mill. kr pr ansatt. 14

Tabell 2-6 Fôrfabrikker i Nord-Norge i 1998: Omsetning, produksjon, kapasitet og antall ansatte (Kilder: NorAqua, EWOS, Skretting og Biomar). Produsent Omsetning Volum Kapasitet Ansatte (mill kr) (tusen tonn) (tusen tonn) Biomar Myre 498 3 66 60 40 Totalt Norge 900 120 130 Nor-Aqua Forøy 360 50 80 40 Bergnes 194 27 35 25 Totalt Norge 900 125 180 105 Skretting Stokmarknes 400 51 90 49 Total Norge 1604 213 236 Polarfeed Øksnes 78 11 26 11 EWOS Totalt (Ikke 970 125 185 150 fabrikk i N.-N.) Total Norge 4452 593 Ikke kjent 632 Total Nord-Norge 1531 (34%) 205 (34%) 265 165 (26%) Samtidig med at det blir færre og større lakseselskaper er konkurransen mellom fôrprodusentene blitt meget hard, noe som har medført oppkjøp og fusjoner i bransjen. I år 2000 er antall produsenter i Norge blitt redusert til tre store. Størrelse er et konkurransefortrinn, mye som følge av behovet for en betydelig og kontinuerlig FoU-innsats for å utvikle og forbedre fôrkonsepter. Den viktigste lønnsomhetsforutsetning i fôrproduksjonen er kostnadseffektivitet i selve produksjonen. Lokalisering av fabrikk i forhold til råstoffmarked og sluttmarked har ikke så stor betydning. Ved etablering av nye fabrikker vil det i økende grad tas hensyn til nærhet til sluttmarked, dvs. i forhold til utlogistikk. 2.3.4 Andre varer og tjenester Utstyrsindustrien 4 i norsk oppdrettsnæring har på 90-tallet hatt variable og hovedsakelig lav lønnsomhet. Dette kan skyldes flere forhold 5 : Lav investeringslyst grunnet lav lønnsomhet i oppdrettsnæringa i etterdønningene etter FOSkonkursen på begynnelsen av 90-tallet, samt etter omstilling til fôrkvoteordningen som ble innført på midten av 90-tallet; Omfattende strukturendringer blant oppdrettsselskapene med stadig større og mer profesjonelle aktører. Denne strukturendringen har ikke funnet sted blant utstyrsleverandørene; Store krav til produktutvikling i den mer teknologiintensive delen av bransjen som følge av en oppdrettsnæring i sterk vekst og stadig økte krav til teknologi som skal tåle eksponerte farvann. 3 Fabrikken på Myre brant ned i oktober 1998. Resten av året ble det derfor kjøpt inn 22 305 tonn fôr fra fabrikker i samme konsern i tillegg til et mindre kvantum fra annen produsent. 4 I den industrien som omfattes av dette kapittelet inngår nøter, merder, tau, anker, fôrautomater osv, men ikke generelt utstyr som båter, trucker eller byggetekniske produkter. 5 Se blant annet Utstyrsleverandørene sliter i Norsk Fiskeoppdrett 22/99. 15

I 1998 var lønnsomheten blant utstyrsleverandørene lav med gjennomsnittlig resultatgrad i bransjen på 0. Selskapene tjente lite penger og avkastningen på investeringene var små. Flere produsenter har tatt tunge steg ved å etablere seg i det internasjonale markedet. Andelen av produksjon til eksport ser ut til å øke fra 25% i 1998 til forventede 32% i år 2000. Totalomsetningen hos landets utstyrsprodusenter var i 1998 786 mill. kr. fordelt på rundt 50 selskaper. I 1999 har investeringslysten i oppdrettsnæringa økt og i 2000 forventes kraftig omsetningsvekst til over én milliard kroner. Dette tilsvarer en årlig vekst på hhv. 19% og 26% de to årene (Tabell 2-7). Tabell 2-7 Omsetning hos norske leverandører til oppdrettsnæringa i 1998 og 1999, samt budsjettert for år 2000 (Kilde: Norske Leverandører til Havbruksnæringen). 1998 (mill. kr) 1999 (mill. kr) Budsjett år 2000 (mill. kr) Netto salg innenlands 492 551 720 Netto salg eksport 170 235 347 Sum 662 786 1 067 Omsetning pr. årsverk i utstyrsindustrien ser ut til å ligge på mellom 1 og 2 mill. kr. (Tabell 2-8). Tabell 2-8 Sysselsetting (antall årsverk) i norsk utstyrsindustri til oppdrettsnæringa i 1998 og 1999, samt forventet i år 2000 (Kilde: Norske Leverandører til Havbruksnæringen). 1998 1999 Forventet år 2000 Hos utstyrsprodusenter 488 533 579 Hos underleverandører 367 443 474 Sum 855 976 1053 Det fremgår ikke av statistikken hvor mye av omsetningen hos de ulike leverandørene som stammer fra havbruksnæringa. Disse tallene innbefatter derfor omsetning også til andre bransjer. For å få oversikt over den nordnorske aktiviteten har en kontaktet de seks største bedriftene 6 i landsdelen. Disse leverer i hovedsak utstyr til sjøbasert oppdrett som fortøyningssystemer, merd, not, tauverk, sorteringsmaskiner, slaktelinjer, m.m. Enkelte av disse er betydelige i nasjonal sammenheng (Tabell 2-9og Figur 2-5). Tabell 2-9 Totalomsetning og omsetning til havbruk for de største nordnorske utstyrsprodusentene (Kilde: Utstyrsprodusentenes egne tall). Produsent Totalomsetning 1998 (mill. kr) Omsetning til havbruk (mill. kr) Budsjettert til havbruk 2000 (mill. kr) Omsetning i Nord Norge (%) Store aktører 279 69 140 46% Mindre aktører 18 18 26 53% Totalt Nord-Norge 296 87 166 47% 6 Refa AS, Helgeland Plast AS, Melbu Tech AS, Løvold AS, Helnessund Bøteri AS og Nils Nordøy AS. 16

Helgeland Plast 7% Refa AS 24% Resten av Norge 62% Melbu tech 5% Mindre aktører 2% Figur 2-5 Omsetning hos de største utstyrsleverandører i Nord-Norge i 1998 i forhold til total nasjonal omsetning i utstyrsbransjen (Kilde: Norske Leverandører til Havbruksnæringen). Av leverandørenes tall ser en at samlet omsetning hos nordnorske produsenter ligger på minst 300 mill. kr, og at ca. 90 mill. kr. av disse (30%) stammer fra havbruk. Av dette går nærmere halvparten av salget til Nord-Norge. Det har vært en betydelig vekst i 1999, og det forventes en nesten 100% økning i markedet fra 1999 til 2000. Foruten kraftig økning i omsetning på kort sikt forventer utstyrsleverandørene en omstrukturering av bransjen mot færre og større selskaper. Dessuten forventes at teknologileverandører til bl.a. offshore etterhvert vil orientere seg mer mot havbruksnæringa. Videre har man forventninger om økning av leveranser til det internasjonale markedet. 2.4 Marked og distribusjon 2.4.1 Innledning Når det gjelder distribusjon gir beskrives salgs- og distribusjons- (logistikk) forholdene ved salg av norsk laks til eksportmarkedet og det innenlandske markedet. Kun salg og distribusjon av laks er behandlet, og da primært på fersk laks. Frosset laks er nevnt i forbindelse med diskusjon av transportmiddelbruk i de ulike distribusjonskorridorene. Nye arter er ikke omtalt. Disse avgrensningene er gjort først og fremst fordi majoriteten av eksporterte havbruksprodukter er laks, og da hovedsakelig fersk laks (hel eller som filet). Kun 10% av eksporten til Europa er frossen laks (hel eller filet). Til Asia selges det omtrent like mye fersk som frosset laks, mens til Japan selges det noe mere fersk laks enn frosset. Denne markedsfokusen på fersk laks er trolig også årsaken til at det er få rapporter og undersøkelser som omhandler andre arter når det gjelder salgs- og distribusjonsparametre. Et annet argument er at det fra et logistikkperspektiv knytter seg større utfordringer til distribusjon av fersk laks enn frosset laks på grunn av kravet til leveringstid (fiskens ferskhetsgrad). Egenskaper ved distribusjons- og logistikksystemet ved salg av fersk norsk laks til sentrale markeder i Norge og utlandet beskrives. Disse egenskapene er som følger: 17

v Omsetningsledd v Leveringsbetingelser v Distribusjonskorridorer v Transportmiddel v Emballasje og lastebærere v Transportkvalitet v Transporttid v Leveringspresisjon Tilsvarende så vil man se kun på oppdrettslaks når det gjelder marked, og konsentrere seg om eksportmarkedet på grunn av dets størrelse. 2.4.2 Eksportører Salget av norsk laks til utlandet skjer gjennom eksportører. I 1992 var det 156 eksportører som stod for omsetningen til det utenlandske markedet, 27 av disse stod for til sammen 80% av omsetningen (Kontali analyse 1998). I 1997 var antallet eksportører økt til 171 (ca. 10% økning i antall eksportører), og antallet som stod for 80% av omsetningen hadde økt til mellom 30-40 bedrifter. I henhold til Kontali analyse har denne dreiningen sammenheng med at gjennomsnittseksportøren relativt sett selger mindre i dag enn tidligere. I henhold til Rokkan (1997) er det imidlertid en tendens framover mot en reduksjon og konsentrasjon av antallet eksportører, og dermed større eksportører. En del av konsentrasjonsøkningen finner sted som følge av fusjoner og oppkjøp. Dette er i samsvar med en internasjonal tendens hvor en forventer at de 6 største aktørene på verdensmarkedet vil stå for 65% av markedsvolumet. Eksportørene av laks selger i all hovedsak fisken på et spotmarked hvor kontraktene med importør/kjøper er kortsiktige (Kontali analyse 1998, Borch, m.fl. 1998, Rokkan 1997). Eksportørene er som regel også ansvarlig for forsendelsen av fisk helt frem til importørenes mottakersted, mens det som regel er importørene som står for videre distribusjon i eget marked (Storøy m.fl. 1997). En annen tendens en ser på salgssiden mot utlandet er at utenlandske importbedrifter etablerer salgskontorer/datterbedrifter i Norge. Disse bedriftene står dermed selv for videresalg og omsetning av laks til hjemmemarkedet. Dette er en ordning som ble etablert i etterkant av antidumping-anklagene mot Norge og formålet for bedriftene var å unngå minsteprisordningen. Gjennom å etablere salgskontorer i Norge unngår importørene kostnadsøkning samtidig som de oppnår kontroll over forsendelsen til eget marked (SINTEF Fiskeri og Havbruk 2000). Norsk laks markedsføres i utlandet av Eksportutvalget for fisk (EFF). Markedsføringen finansieres gjennom en eksportavgift som betales på grunnlag av fob-verdi av all eksportert laks. Karakteristisk for det norske eksportapparatet er det at en på salgssiden har kunnet trekke på erfaringer fra etablerte ferskfiskeksportører og deres apparat for salg og transport (Borch 1998). For havbruksapparatet har dette ført til forsendelser av store mengder laks til markedet uten for høye kostnader. 18

2.4.3 Distribusjonskorridorer Forsendelsen av fersk norsk laks til eksportmarkedet følger i hovedsak tre korridorer. Den ene korridoren er fra Norge til ulike europeiske land. Den andre er fra Norge til Japan, mens den tredje er fra Norge til øvrige land i Asia (Hong Kong, Kina, Taiwan og Singapore). I tillegg til disse kommer distribusjonen av laks ut i det norske markedet. I det etterfølgende beskrives hver av de tre korridorene, samt distribusjonen i Norge. Fra Norge til kontinentet Salgsapparatet i de ulike distribusjonskorridorene er relativt ensartet, det vil si at de samme salgsaktørene er representert i de ulike distribusjonskorridorene. Forskjellen er imidlertid variasjonen i hvor mye som omsettes gjennom de ulike salgsaktørene i de ulike distribusjonskorridorene. I enkelte distribusjonskorridorer har hyper- og supermarkedene stor betydning, mens de har mindre betydning i andre distribusjonskorridorer. Siden det ikke har vært mulig å fremskaffe opplysninger om hvor store andeler som omsettes gjennom de ulike salgsaktørene fordelt på markedet er vi ikke i stand til å kommentere dette forholdet. De ulike salgsaktørene er som følger (Rokkan 1997, Storøy, m.fl. 1997, Olsen og Kroneberg 1996): Importører: Dette er grossister og agenter. Som regel får grossistene fisken levert til egne lager. Her fra selges fisken, og grossistene besørger selv transporten til kjøperne. Agenter er rene formidlere av fisk, og behøver ikke å være i fysisk kontakt med fisken de kjøper og selger. Foredlere: Dette er industribedrifter som videreforedler fisken før den selges videre. Videreforedling er som regel røyking, filetering og marinering. Sluttselgere: Bedrifter som selger fisken direkte til konsum. Eksempler på aktører er hyper- og supermarkedskjeder, institusjoner, restauranter, hoteller og flyselskaper. Det aller meste av eksporten av fersk laks fra Norge (alle regioner) til det Europeiske kontinentet skjer med bil (Storøy 1997, IPSI WP1300 1997, Olsen og Kroneberg 1996). Dagens tilbud med tog er for dårlig med hensyn til avgangsfrekvens, regularitet og tilknytning til det kontinentale jernbanenettet. Unntaksvis har det forekommet bruk av fly fra de nordligste delene av landet, men i de fleste situasjoner er flytransport som regel uaktuelt på grunn av korte distanser og høy pris Om lag 95% av laksen som transporteres med bil til Europa eksporteres over Oslo tollsted. Når laksen forlater pakkeriet er den emballert i kasser (styroporkasser) som er plassert på paller. Fisken hentes ferdig emballert og palletert fra pakkeriet av transportør. Fisken følger vanligvis følgende distribusjonskjede til kontinentet (Olsen og Kroneberg 1996): v Fra pakkeri med bil til leveringssted v Fra pakkeri med bil til samlasting på lokal terminal og videre med bil til leveringssted v Fra pakkeri med bil til samlasting på lokal terminal og videre med bil til samlasting i Oslo for transport til leveringssted med bil v Fra pakkeri med bil til samlasting i Oslo og videre med bil til leveringssted 19

Om lag 65% av all eksportert laks til kontinentet sendes via lokale eller sentrale distribusjonsterminaler, mens kun 35% sendes direkte fra pakkeri til kunde (IPSI WP1300 1997). Fisken sendes direkte fra pakkeri til kunde dersom ordren er stor nok til og fylle en hel bil. Hvis den ikke er det foretas en samlasting på en lokal terminal eller en terminal i Oslo. Transporttiden med bil til destinasjoner på kontinentet er som følger (IPSI WP1300): Paris: Brussel: Frankfurt: Bremen: 56 timer med bruk av en sjåfør og 42 timer med bruk av to sjåfører 42 timer med bruk av to sjåfører (53 med 1 sjåfør) 42 timer med bruk av to sjåfører 42 timer med bruk av en sjåfør I henhold til Storøy, m.fl., som har fulgt laksens distribusjonskjede fra pakkeri til mottak hos kunde, forekommer det forsinkelser i leveransene (1997). Imidlertid mener de at dersom kunden varsles om forsinkelsen kan eventuelle negative reaksjoner og konsekvenser forhindres. I rapporten heter det videre at leveringskvaliteten, det vil si kvaliteten i transportleddet, oppfattes stort sett som god i distribusjonskorridoren til kontinentet. Fra Norge til Asia Salgsapparatet i Asia er i hovedsak lik det en finner på kontinentet (Team Canada Market Research Centre and the Canadian Trade Commissoner Service 1999, Korneliussen 1997, Storøy m.fl. 1997). Eksporten til Hong Kong går alltid via importør som for en stor grad driver egendistribusjon. Store kunder kjøper fisken direkte fra importør, mens små detaljister kjøper fisken fra 2. ledds grossister. De største kundene har som regel en vertikal integrert struktur, med importørstatus, eget distribusjonsselskap med lager og videreforedlingsbedrift og supermarkeder. Eksporten til Taiwan derimot omsettes via auksjonsmarkedet/grossistmarked og detaljistmarked før den ender opp hos detaljist/restauranter/hoteller. Større kunder innen restaurant- og hotellnæringa kjøper imidlertid fisken direkte fra importør. I Kina er det i hovedsak importører som står for salg av fersk laks, og da for det meste til internasjonale hoteller og restauranter. Det er kun mindre mengder som omsettes gjennom supermarkeder. Markedet i Singapore betjenes gjennom importører som i hovedsak selger videre til hoteller, restauranter og supermarkeder. Distribusjonskjeden til Asia er som følger: Fersk laks sendes fra pakkeri med bil til egnet distribusjonsterminal. Herfra går den videre med bil og ferge for transport til flyplass i Norge eller et sted i Europa. Det aller meste av transporten fra Norge til leveringsstedene i Asia skjer med rutefly. På vei til Asia mellomlander og omlastes fisken på en rekke flyplasser. Fisken flys til flyplasser i Changi (Singapore), Hong Kong, Taipei og Beijing. Fra flyplass i mottakerland transporteres fisken videre til distribusjonsterminal med bil før den videreforsendes til kunde. Frosset laks transporteres i containere med skip til destinasjoner i Asia (Korneliussen 1997). Denne transportformen gir en betydelig lavere transportkostnad per kilo. Transporttiden er mellom 30-35 dager. Den ferske laksen til Asia er pakket i styroporkasser som for biltransporten til Europa, men i tillegg pakkes den flybårne fisken i en ekstra pappkartong for å forsterke emballasjen. Transporttiden til Asia er som beskrevet for Japan. Transporttiden varierer i noen grad avhengig av destinasjonsland. En faktor som påvirker leveransekvaliteten er tid til fortolling. Fersk laks kan bli stående uten kjøling før fortolling foretas. 20

Fra Norge til Japan Eksporten av fersk norsk laks til Japan selges primært til japanske importører som igjen står for videresalget av fisken til ulike fiskemarkeder. Restauranter, hoteller, etc. kjøper fisken på fiskemarkeder. Til Japan er distribusjonskjeden som følger: Fra pakkeri sendes fisken med bil til flyplass. Fisken emballeres på tilsvarende måte som flybåret laks til øvrige land i Asia. Fersk laks sendes til Japan både med rute- og charterfly. På ruteflygninger skipes fisken ut fra flyplassene på Evenes, Flesland og Værnes. Charterflygningene skjer i hovedsak med russiske godsfly (Storøy, m.fl. 1997). Flyet har blant annet fastmontert lastekran ombord. På veien til Japan mellomlander både rute- og charterflyene på en rekke russiske flyplasser for å fylle drivstoff og på grunn av hviletidsbestemmelser. Antall mellomlandinger er med på å forlenge transporttiden til Japan. I Japan mottas fisken på flyplasser i Osaka, Nagoya og Tokyo uavhengig av om det er rute- eller charterflygninger. Fra flyplassen sendes fisken med bil til distribusjonskanal og videre med bil herfra før den leveres til kunde. For øvrig nevnes det i rapporten fra Storøy, m.fl. (1997) at norske eksportører opplever flykapasiteten som en flaskehals ved salg av fersk laks til markeder i Japan og Asia for øvrig. I Japen er luftfartsmyndighetene svært restriktive med å gi landingstillatelser for denne type transport. Transporttiden til Japan med direktefly fra fisken er slaktet i Norge er ca 37-40 timer 7. I henhold til den samme kilden er flytiden beregnet fra Trondheim. Med rutefly (passasjerfly eller fraktfly) er transporttiden mellom 56-60 timer avhengig av avgangslufthavn i Europa. Fisken som fraktes til Japan i dette transportsystemet er dermed ferskere enn fisken som leveres til kunder på Kontinentet. Frossen laks sendes i container med båt til Japan. Distribusjon i Norge I henhold til egne og erfaringer fra Kontali analyse (1998) finnes det lite informasjon om hvor mye laks og laksefisk som omsettes og forbrukes i Norge. Kontali analyse har imidlertid forsøkt å stipulere forbruket gjennom å beregne differansen mellom totalt slaktekvantum og eksportert kvantum og kommet frem til at det i 1997 ble konsumert om lag 13 000 tonn (rund vekt). Videre har de anslått av 70-80% av lakseforbruket i Norge skjer som røykt laks. Salgsleddet i Norge består av eksportører som selger fisken videre til grossister og foredlingsbedrifter. Disse aktørene selger igjen fisken videre til detaljister både dagligvarekjeder, frittstående detaljister, institusjoner og hoteller og restauranter, osv. Majoriteten av laksen som omsettes i Norge, uavhengig av om den er fersk, foredlet eller frosset, transporteres på bil. Det er kun i et fåtall av tilfellene at laks transporteres i container på tog. Enkelte oppdrettere i Nordland, Troms og Finnmark bruker båt, men da kun for å få lasten i posisjon for biltransport. Bil er et tid- og kostnadseffektivt transportmiddel fordi det er raskt, mest tilgjengelig og relativt rimelig. Fly som transportmiddel innenlands er uaktuelt på grunn av transportprisen. Laksen sendes fra oppdretter til terminal hos eksportør eller transportør før den videre distribueres til grossistlager, foredlingsbedrifter og øvrige aktører i salgsleddet. Det varierer hvem som er ansvarlig for transportene. En rekke grossister og detaljister har egne biler og står da selv for transporten videre fra terminal. De igjen som ikke har egne biler benytter seg av innleide transportører. 7 ABC Air Freight, Trondheim ved Bjørn Normann 21

2.4.4 Marked Kort historikk Markedsutviklingen for norsk laks har vært god i eksportmarkedet rent kvantumsmessig. En har hatt en jevn utvikling i salget av fersk laks, men har hatt år med reduksjoner i salget av frossen laks: 300000 250000 200000 Tonn 150000 Fersk Frosset 100000 50000 0 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 År Figur 2-6 Eksport av laks historisk utvikling (Kilde: SSB) Figuren viser utviklingen i eksport av fersk og frosset laks (filetert, samt hel laks med og uten hode). Bearbeidede lakseprodukter er ikke inkludert i tallene ovenfor. Prismessig har utviklingen ikke vært så gunstig. Markedet i perioden 1988 og frem til og med 1997 må også sies å ha vært presset. Fra 1988 til 1989 fikk man et prisfall på rundt 25% (fersk laks) - 28% (frosset laks) i eksportmarkedene, og også over årene 1994-1996 var det sterke prisfall. Resultatet ble at realprisen på oppdrettslaks til eksport lå i 1997 på rundt 45% (fersk laks) 47% (frosset laks) av 1988 pris 8. For laksefilet har man tall tilbake til 1991. I 1997 var realprisene på fileter på 71% (fersk) 77% (frosset) av 1991 prisene,- over den samme perioden var prisfallet på fersk og frosset laks litt større. I 1997 var realprisene på laks med hode på ca. 67% (fersk) 70% (frosset) av 1991 prisene. Bearbeidet laks, da i form av filetering, hadde dermed et marginalt mindre prisfall enn ubearbeidet laks. En faktor bak manglende vekst i salget i årene 1990-1991 kan ha vært en kombinasjon av et svekket marked og antidumpingtiltak som USA iverksatte 12. april 1991. Antidumpingtiltakene ble iverksatt etter at USAs handelsdepartement mottok en henvendelse den 28 februar 1991 fra produsenter av fersk og frosset laks i USA. Imidlertid så man allerede fra 1989-1990 en svekkelse av importen til USA fra Norge samtidig som importen til USA fra Chile økte sterkt (ADP/87). 8 Tall er for fersk og frosset oppdrettslaks med hode, pris beregnet ved å dividere eksportverdi på eksportert kvantum. Tall fra SSB. 22

Fordeling av salg på ulike markeder Kontinentet utgjør den største avtakeren av fersk laks. Når det gjelder frosset laks er Japan, resten av Asia og USA sentrale avtagere i 1999: Tabell 2-10 Fordeling av lakseeksport 1999 (Kilde: SSB) 1999 9 Fersk Laks Frosset Laks Tonn Prosent Tonn Prosent Europa 231 035 85 24 967 38 Asia (ekskl. Japan) 11 191 4 11 646 18 Japan 22 517 8 14 080 22 USA 6 104 2 13 576 21 Andre 1 892 1 787 1 Totalt 272 739 100 65 055 100 Går man tilbake til 1994, hvor tallene er noenlunde sammenlignbare med 1999, viser det seg at USA ikke utgjorde noe sentralt marked etter at straffetoll var innført: Tabell 2-11 Fordeling av lakseeksport 1994 (Kilde: SSB) 1994 Fersk Laks Frosset Laks Tonn Prosent Tonn Prosent Europa 127 927 88 13 196 62 Asia (ekskl. Japan) 4 547 3 3 356 16 Japan 12 438 9 2 877 13 USA 342 0 1 761 8 Andre 243 0 153 1 Totalt 145 496 100 21 342 100 Det spesielle i 1999 og 2000 er at det i USA er kommet reaksjoner på importen av laks fra Chile. Anklager mot noen eksportører i Chile om dumping har antageligvis ført til at norske eksportører har benyttet muligheten til å fylle gapet i markedet, i tillegg til at etterspørselen har vært høy og valutakursen gunstig. Å opprettholde eksporten til USA vil kreve en bevisst og langvarig satsning på USA som marked. Utviklingen fra 1994 til 1999 viser imidlertid at man har fått en noe økt geografisk spredning på salget. I 1994 var Europa den dominerende avtakeren av både fersk og frosset laks. I 1999 er Europa fremdeles den dominerende for fersk laks, men er ikke fullt så dominerende som avtaker av frosset laks. Tabell 2-12 Fordeling av lakseeksport fersk vs frosset (Kilde: SSB) 1994 1999 Fersk % av marked Frosset % av marked Fersk % av marked Frosset % av marked Europa 91 9 90 10 Asia 58 42 49 51 Japan 81 19 62 38 USA 16 84 31 69 Andre 61 39 71 29 Totalt 87 13 81 19 9 Fersk laks inkluderer fersk oppdrettslaks med og uten hode samt fersk filetert oppdrettslaks. Tilsvarende så inkluderer frosset laks frosset oppdrettslaks med og uten hode samt frosset filetert oppdrettslaks. Dette avviker noe fra SSBs definisjon da SSB ikke inkluderer filetert laks i sine tall for eksport av laks. Europa omfatter i denne tabellen også Tyrkia foruten land i Øst-Europa og noen tidligere sovjetrepublikker. 23

Som en ser i tabellen har man hatt en større vekst i eksporten av fersk laks enn i eksporten av frosset laks. Dette er forårsaket av at Europa utgjør et stort marked, samtidig som dette markedet vokser. For salget mot Europa har man ikke hatt noe forskyvning i forholdet mellom fersk og frosset laks. Fra 1994 til 1999 ser man omtrentlig en dobling av eksporten til Europa. I de andre eksportmarkedene, som er lengre unna, ser man en forskyvning mot at frosset laks utgjør en større andel av eksporten. I disse markedene ser man også omtrentlig en dobling i eksporten av fersk laks, men veksten i eksporten av frosset laks er sterkere, unntaket er USA. Den sterke veksten i salget av frosset laks til land utenfor Europa druknes i totaltallene, av veksten i salget til Europa. Den handelspolitiske dimensjon Ulike importrestriksjoner kan generelt sett sies å ha utgjort en markedsmessig begrensning. Ved USAs iverksettelse av tiltak mot dumping baserte man seg på kostnadsdata fra syv oppdrettere i Norge for å avgjøre hvorvidt laks hadde blitt solgt til en lavere pris enn produksjonskostnadene. Produksjonskostnadene varierte svært mye mellom de syv oppdretterne (fra kr 26,24 til kr 48,06), men antidumpingtiltak i form av straffetoll ble likevel iverksatt overfor oppdrettslaks på basis av denne informasjonen. EU baserte seg på større utvalg av oppdrettere når man avgjorde hvorvidt antidumpingtiltak skulle iverksettes (42 oppdrettere). Også her fant man store kostnadsvariasjoner (fra kr 12,60 til kr 53,74) (ADP/87). Undersøkelser av hvorvidt dumping forekom var i hovedsak et resultat av klager fra skotske oppdrettere. Antidumpingtiltak i EU baserer seg på bruk av minimumspriser på norsk laks fremfor å pålegge straffetoll. I perioden 1995-1996 fant EU at det hadde forekommet dumping, med det resultat at det ble innført en minimumspris på 3,75 ECU per kilo fra Juni 1997. (Briefing av Europeiske Kommisjonens talsmann den 2, juni 1997). Ordningen med minimumspriser viste seg ikke å fungere og man gikk i stedet over til en ordning hvor Norge frivillig begrenser sin produksjon ved hjelp av fôrkvoter. Oppsummering Over perioden 1988-1999 har man hatt en sterk økning i eksportvolumet, men et fall i prisene. Et økt salg har krevd en prisreduksjon. En har sett en viss tendens til at man får økt spredning på markeder. Europa er, i 1999, ikke et fullt så dominerende marked når det gjelder frosset laks. Tendenser til spredning på flere markeder kan oppfattes som at markedet i Europa begynner å nå et metningspunkt, i det minste for frosset laks, slik at eksport til land utenfor Europa blir enklere enn ytterligere eksport til Europa. En har, fra 1994 til 1999, sett en tendens til at veksten i eksporten i frosset laks har vært større enn eksporten av fersk laks til land utenfor Europa. Ut fra rene logistikkhensyn virker en slik utvikling naturlig. I perioden 1988-1999 har det blitt rettet dumpinganklager mot den norske laksenæringa. Kostnadsstrukturen i laksenæringa har imidlertid vært svært ujevn. For en (ineffektiv) oppdretter av laks blir markedsprisen en dumpingpris, en (effektiv) oppdretter av laks går med fortjeneste ved salg til markedspris. Markedspris, handelspolitikk hos handelspartnere og kostnadsstruktur har virket sammen. USAs straffetoll fungerte som en effektiv barriere mot eksport, mens man overfor EU kom fram til en handelspolitisk løsning i form av fôrkvoter. Fra 1999 virker USAs dumpinganklager overfor Chile som en brekkstang for den norske laksenæringa. Basisen for den løsning man valgte overfor EU, fôrkvoter, var den kostnadsstruktur som man hadde i den norske oppdrettsnæringa. Indirekte har nok noe av formålet fra EU s side vært å gi bedre vilkår for oppdrett innenfor EU. Den økte norske eksporten av laks til EU og USA under lave priser førte til at handelspolitiske utfordringer ble like viktige som de rent markedsmessige utfordringene, og de handelspolitiske utfordringene var på sin side delvis avhengig av kostnadsstrukturen i oppdrettsnæringa. USA som marked gikk tapt og kostnadene ved reetablering kan bli store. For land utenfor EU og USA har man ikke sett de samme handelspolitiske utfordringene, her har det vært utfordringer på de rent logistikkmessige og markedsmessige sidene man har stått overfor. 24

2.5 Forskning Fokus i forskningen Utviklingen av fiskeri- og havbruksnæringa er avhengig av kunnskap i ulike former. Tverrfaglighet er sentralt ettersom forskningen skal bidra til å legge grunnlaget for vekst, lønnsomhet, sysselsetting og bærekraftig utvikling ved utvikling av nye produkter, prosesser, teknologi, markeder, samt ressurs- og miljøforvaltning. Norsk havbruksnæring har hatt en relativt høy FoU-intensitet på enkelte arter, men generelt lav FoU-intensitet rettet mot utvikling av nye arter og produkter. For å lykkes innen akvakultur fordres at man evner å kombinere tverrfaglig kunnskap. Man driver biologisk produksjon, og rundt biologifaget står fagene teknologi, økonomi, markedsføring og fiskehelse. (Fieler et.al, 1998). Både når det gjelder produktutvikling og videre utvikling av fiskeri- og havbruksnæringa er det behov for tett samspill mellom bedrifter, bransjer, forskningsmiljøene og offentlige aktører. Verdikjeden er kunnskapsbasert og avhengig av kontinuerlig satsing på utdanning, forskning og utvikling. (Gregussen, 2000) Kompetansen man har i dag skal opprettholdes og videreutvikles, i tillegg til at de markedsmessige utfordringene laksenæringa møter i dag aktualiserer behovet for nytenking og produktutvikling (FID, 2000c). I en rapport fra Kommunal og arbeidsdepartementet (1996) framheves spesielt behovet for markedsforskning og sterkere stimulering til nyskaping innenfor Fiskeri og havbruksnæringa. I rapporten hevdes det at et hovedproblem i Norge generelt og i Nord-Norge spesielt er at en utbygd og desentralisert FoU-sektor (universiteter og høyskoler) i for liten grad utnyttes av en stor SMB-sektor uten tradisjon for FoU-orientert utvikling. Å gjøre FoUmiljøene mer småbedriftsorientert samtidig som industrien gjøres mer FoU-orientert er en utfordring. Et viktig tiltak er å gi næringa styring med forskningen gjennom bl.a. : v å gi næringa flertall i forskningsrådene i fiskerisaker, v gjøre aktørene i næringa til mottakere av forskningsmidler og v la aktørene styre prioritering av arbeidsoppgaver og hvilke forskningsmiljøer som skal benyttes. Utvikling av nye arter og metoder for oppdrett er viktig for å etablere et bredere næringsgrunnlag innen havbrukssektoren, og vil bidra til økt fleksibilitet når det gjelder å utnytte kystområdenes produksjonspotensiale. (FID, 1995). I Norge eksisterer flere forskningsmiljøer som gjennom egendefinerte satsningsområder arbeider med FoU-oppgaver knyttet til nye arter. Således har man bydd opp et samlet forskningsmiljø hvor aktørene delvis er spesialisert innen egne områder, men delvis også arbeider innefor de samme problemstillinger. (Fieler et.al, 1998). Finansiering Fiskeri- og havbruksforskning i Norge finner sted i regi av både offentlig og privat sektor, der den offentlig finansierte forskningen utgjør størstedelen. Fiskeri- og havbruksforskning har de siste årene vært et prioritert forskningsfelt innenfor den offentlige FoU-virksomheten (FID, 2000c). Fiskeridepartementet er den største offentlige bidragsyter når det gjelder fiskeri- og havbruksforskning. I tillegg finansierer landbruksdepartementet samt Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet fiskeri- og havbruksrelevant forskning på universitetene og høyskolene. Også andre departementer bevilger midler til dette feltet, først og fremst gjennom Norges forskningsråd. Ifølge Borch et. al (1998) er det tale om en firedeling når det gjelder finansiering av den samlede forskningsinnsatsen innenfor havbruk: 25

Offentlig grunn- eller basisforskning: Fordelingen av offentlige forskningsressurser skjer gjennom bevilgninger til først og fremst basisforskning i regi av universiteter og høgskoler. Anvendt forskning: Den anvendte forskningen i instituttsektoren er i stor grad knyttet til bevilgninger fra Norges forskningsråd. SNDs virkemidler: Den tredje biten av den offentlig finansierte forskning er knyttet til SNDs bevilgninger til forskning og utviklingsarbeid. Bedriftenes egne ressurser: Forskning generert og finansiert av næringa selv finnes hovedsakelig i leverandørleddet (hos fôrprodusenter, medisinprodusenter og utstyrsleverandører). Det er vanskelig å gi noe presist anslag på omfanget av FoU i havbrukssektoren. Vi har vært i kontakt med Norges forskningsråd, NSD, SSB, NIFU og Næringsdepartementet. I Borch et. al (1998) er det gjengitt en oversikt over bruk av ressurser til norsk havbruksforskning i perioden 1988-1994 som viser at det offentlige sto for ca 75% av FoU-satsningen. Nyere tall har vi ikke funnet. Den offentlige satsningen fordeler seg som vist i Tabell 2-13. Tabell 2-13 Bruk av ressurser til norsk havbruksforskning i 1993 og 1995 (Kilde: Borch et. al, 1998) Driftsmidler (mill NOK) % Investering (mill NOK) Norges Forskningsråd 108,1 51,4 Statlige institutter 30,4 14,4 2,6 Universiteter og høyskoler 37,0 17,6 13,1 Departement direkte 20,8 9,9, 36,7 Bransjeinst. og stiftelser 14,2 6,7 1,4 TOTALT 210,5 100,0 53,8 Det eneste som er utarbeidet av oversikter er rapporten Det norske forsknings- og innovasjonssystemet statistikk og indikatorer for 1999. Det er her skilt på FoU i universitetsog høyskolesektoren, FoU i instituttsektoren og FoU i næringslivet. Informasjon fra NIFU viser at omfanget av FoU innenfor aktiviteten havbruk er på ca 300 mill kr i 1997 (se Tabell 2-14). Tabell 2-14 Omfang på FoU innen havbruk i 1997 (Kilde: NIFU) Ressurser (mill kr) Næringsliv 77 Institutter 166 Universiteter og høyskoler 57 TOTALT 300 Stortinget har gått inn for å innføre en generell FoU-avgift i fiskeri- og havbruksnæringa. Stortinget legger til grunn at midlene skal forvaltes av næringa i samarbeid med Norges forskningsråd, og i samsvar med Stortingets innstilling vil Regjeringen legge fram forslag om å innføre en FoU-avgift på fiskeri- og havbruksnæringa (KUF 1999). 26

2.6 Miljø og fiskehelse Det er gjennomgående optimisme knyttet til dagens situasjon når det gjelder miljø og fiskehelse. Borch et. al (1998) hevder at helsesituasjonen for laksefisk i dag er god, og ifølge Balk (1999) har havbruksnæringa etterhvert oppnådd en god miljø- og helsestatus som et resultat av forskningen som har funnet sted, næringens egen innsats og forvaltningens regelverksarbeid og tiltak. Når det gjelder utfordringer man står ovenfor i dag, er det enighet om at innsatsen må rettes inn mot lakselus og tiltak mot rømming (FID 2000, Balk 1999, DN 1999). I tillegg til dette fokuseres det på forbruk av kjemikalier (særlig kobber), legemidler og fôr. Fiskeri- dyrehelse-, legemiddel- og miljøvernmyndighetene presenterte miljømål for norsk oppdrettsnæring først i rapporten Miljømål for norsk havbruk for perioden 1993-1995. Senere ble denne revidert, og det ble laget en tilsvarende rapport for perioden 1998-2000: Miljømål for norsk oppdrettsnæring nye miljømål for perioden 1998-2000. Miljømål er der konkretisert innenfor følgende fem prioriterte problemområder: v Rømming v Sykdommer v Kjemikalier v Legemidler v Organisk stoff Vi velger å holde oss til disse fem områdene når vi skal beskrive dagens situasjon mht miljø og fiskehelse. Rømming Ifølge SFT (1998) er rømming fortsatt det viktigste problemet for norsk havbruk, til tross for at forholdene har bedret seg sammenlignet med tidligere år. Det finnes anslagsvis 180 ganger så mange laks og ørret i oppdrettsanlegg som i norske vassdrag og fjorder. Selv en prosentvis beskjeden rømming vil derfor representere et betydelig innslag i vill-lakspopulasjonene. DN (1999) viser til undersøkelser i perioden 1989-1996 som viser 34-54% innslag av oppdrettsfisk i fangster ved kysten. I fjordene varierte innslaget fra 10-21% i samme periode, mens i elvene har andelen oppdrettslaks i sportsfiskefangster variert mellom 4-7% i disse årene. Rømming av oppdrettsfisk er en omdiskutert problemstilling med hensyn til genetisk påvirkning av villfisk. Man er imidlertid enige om at det ut fra et føre-var-prinsipp skal satses på å redusere rømming til et minimum (FID 2000). Tiltak for å redusere rømningen vil i stor grad dreie seg om tekniske forbedringer. Sykdommer Ifølge Balk (1999) er noen av de vanligste sykdommene i oppdrettsanlegg i dag virusene IPN og ILA, parasitten lakselus, ryggradsdeformitet, og øyelidelsen katarakt. I tillegg kommer problemene med ulike bendelorm som ikke direkte skader fisken, men som øker fôrforbruket og fôringskostnadene. Sykdomsutviklingen i norsk oppdrettsnæring har siden 1993 vært meget positiv (DN-1, 1999), og med unntak av lakselus synes sykdomssituasjonen å være under kontroll. 27

Lakselus Lakselus regnes i dag som et av de største problemene for norsk oppdrettsnæring, og ca 90% av alle oppdrettsanleggene har luseproblemer (Borch et. al. 1998). I tillegg til skadene på oppdrettsfisk er det frykt for at massiv forekomst av lus er en av flere faktorer som svekker ville bestander av laksefisk (DN-1 1999, SFT 1998). Lakselus er en naturlig forekommende parasitt som med hensyn til reproduksjon drar fordeler av den "unaturlige" høye tetthet av vertsorganismer man finner i en oppdrettssituasjon. Problemet er størst i fjorder med lakseførende vassdrag (FID 2000). Virus Ifølge Borch et. al. (1998) er virussykdommene mest bekymringsfulle fordi virus dukker opp i varianter som vanskeliggjør effektiv bruk av vaksine. IPN (Infeksiøs pankreasnekrose) er den sykdommen som forårsaker størst tap i oppdrettsanlegg etter utsett i sjø. Den høye forekomsten av IPN i oppdrettsanlegg ser likevel ikke ut til å ha gitt negative effekter på viltlevende bestander. Forekomsten av ILA (infeksiøs lakseanemi) i norske oppdrettsanlegg er stabil og relativt lav. ILAviruset spres i sjøen gjennom bl.a. villfisk. Det er ikke påvist negative effekter av ILA på viltlevende bestander (DN 1999). DN (1999) hevder at bekjempelsen av ILA har vært vellykket, men at en viss variasjon i antall tilfeller fra år til år må forventes. Kjemikalier Antigroemidler Forbruket av kobber øker fortsatt, i takt med utviklingen i næringa (SFT 1998, DN-1 1999). Kobberoksyd er per i dag det mest effektive og mest brukte antigroemiddel for notimpregnering i havbruksnæringa. De fleste anlegg bruker kobberimpregnerte nøter. Alternativer som hyppigere vasking/skifting av nøter forekommer, men er ikke problemfritt i miljømessig sammenheng. Håndtering stresser fisken, i tillegg til at skifting av nøter øker risikoen for rømming (DN, 1999). Mesteparten av kobberutslippene fra oppdrettsnæringa (80-90%) skjer som diffuse utslipp fra selve oppdrettsnøtene ved at kobberet løses ut i vannet. Resten av utslippene kommer fra notvaskerier og notimpregneringsfirmaer (DN-1, 1999). Systemer for gjenvinning av kobber ved sentrale notvaskeanlegg vurderes som en mulig framtidig løsning. Desinfeksjonsmidler Desinfeksjonsmidler brukes til behandling av utstyr, desinfisering av produksjonsvann fra slakterier, bad av rogn og smolt og i enkelte tilfelle til bekjempelse av lakselus. Andelen som brukes innen oppdrettsnæringa er beskjeden i forhold til det totalt forbruket i Norge. I 1994 ble miljøeffektene av de vanligste desinfeksjonsmidlene vurdert, og konklusjonen var at alle de vurderte midlene var lett nedbrytbare (DN-1, 1999). I 1997 ble det vedtatt en forskrift som regulerer bruk av kjemiske desinfeksjonsmidler i akvakulturanlegg og relaterte virksomheter, og målet er at alle desinfeksjonsmidler skal godkjennes av Statens legemiddelkontroll. Legemidler Legemiddelbruken er redusert fra 48 tonn i 1987 til 0,5 tonn i 1999. Produksjonen av oppdrettsfisk er 9-doblet i samme periode. Utviklingen har gått i en mer miljøgunstig retning. Bakgrunnen er bl.a. utvikling av nye vaksiner, strengere og mer detaljerte forskrifter, bedre driftsrutiner blant oppdretterne, flere og bedre lokaliteter, bruk av generasjonsskille for fisken, synkroniserte miljøtiltak, samarbeidsforum som helse- miljøgrupper, helseattester for smolt, godkjenningsordning for transportmidler, obligatorisk slakting i godkjente slakterier m.m. (FID 2000). 28

Antibakterielle midler Det gode resultatene på sykdomssiden har ført til at bruken av antibakterielle legemidler er gått kraftig ned, og holder seg på et lavt nivå (SFT 1998). Mens oppdrettsnæringa tidligere var den største bidragsyteren innen veterinærmedisinen når det gjelder tilførsel av antibakterielle midler til miljøet er antibiotikaforbruket i havbruksnæringa nå under 10% av forbruket i landbruksnæringa. (FID, 2000). De antibakterielle midler som anvendes i oppdrettsnæringa i dag synes å være lite giftige, men er tunge eller lite nedbrytbare og vil derfor akkumuleres i sedimentene på lokaliteter med dårlig vannutskiftning. Det er vist sterk reduksjon i antallet sedimentbakterier og i nedbrytningen av sediment etter tilførsel av enkelte antibakterielle midler (Ervik et al, 1993). Et problemområde knyttet til bruk av antibakterielle midler er økt forekomst av resistente bakterier, noe som er lite ønskelig både fra veterinær og human medisinsk synspunkt (DN-1, 1999). Lakselusmidler Bruken av antibakterielle legemidler har gått kraftig ned, likevel brukes det store mengder legemidler mot lakselus. Biologiske avlusingsmetoder, som bruk av leppefisk, bør benyttes forebyggende for å redusere behov for behandlinger med lakselusmidler (DN-1, 1999). Organisk stoff Utslipp av næringssalter og organisk stoff Forbedringer av fiskefôret de senere år har resultert i redusert fôrfaktor og dermed reduserte utslipp av nitrogen og fosfor per tonn fisketilvekst. Ekspansjonen i næringa har likevel ført til at de totale utslippene øker. Utslippene har imidlertid liten betydning på en global skala og påvirker ikke miljøet i havet utenfor norskekysten. Lokale problemer kan oppstå i områder hvor naturen ikke klarer å ta hånd om utslippene. MOMsystemet (Matfiskanlegg overvåking modellering) er myndighetenes redskap i arbeidet for å unngå at oppdrettsanlegg overbelaster miljøet. Målet med MOM er å synliggjøre potensielle miljøproblemer og ansvarliggjøre oppdretteren (DN-1, 1999). Utslipp av organisk materiale kan være et problem i anleggenes umiddelbare nærhet, men det arbeides aktivt med innføring av kontrollordninger (FID 2000). Fiskeavfall Fiskeavfall består av død fisk fra anleggene. Det behandles som våtorganisk avfall, og den beste anvendelsen av dødfisk fra oppdrettsanlegg er å benytte det til produksjon av fôr til bruk i landbruket (DN-1, 1999). Organisk avfall kan utgjøre et forurensnings- og smitteproblem (st.meld. nr 32, 1990-91). 29

2.7 Biologiske og teknologiske begrensninger 2.7.1 Laksefisk Laksenæringens sterke vekst stiller stadig nye utfordringer til forvaltning, drift i anleggene og teknologiutvikling. Utviklingen i produksjonen styres i hovedsak av fôrkvoter som økes fra år til år. Samtidig er oppdrettsanleggene volumbegrenset gjennom konsesjonssystemet, noe som fører til økt fisketetthet og produksjonsintensitet i oppdrettsanleggene Biologiske grenser for fisketetthet, samt oppdrettslokalitetenes begrensede resipientkapasitet (evne til å tåle organisk belastning fra oppdrettsanlegget) gjør at utnyttelsesgraden av eksisterende oppdrettsanlegg vil nå en grense. Utvidelse av konsesjonsvolum og bruk av nye lokaliteter med en resipientkapasitet som tåler en stor produksjon vil være helt nødvendig for å møte forventningene til framtidig produksjon. Bruk av større produksjonsenheter på eksponerte områder kan redusere presset på kystnære lokaliteter, men manglende sikkerhet, bl.a. mot rømning av fisk, har begrenset bruken av slike produksjonsenheter. Tilgangen på smolt kan bli begrensende for den forventede veksten i lakseproduksjonen. Mange av dagens smoltanlegg har kapasitet til betydelig produksjonsøkning ved at vannforbruket rasjonaliseres gjennom bruk av bedre vannbehandlingssystemer, samtidig som produksjonskapasiteten kan økes ytterligere gjennom omlegging til produksjon av 0-års smolt. Disse forbedringene kan ta tid, og på kort sikt kan man regne med en viss underdekning på smoltsiden. Det har også vist seg at man mangler kompetanse og biologisk kunnskap om styrt smoltproduksjon, spesielt når det gjelder intensive produksjonsformer. 2.7.2 Marine arter For de marine oppdrettsartene vi har i Norge i dag hersker det betydelige utfordringer både når det gjelder utvikling av egnet teknologi for oppdrett og kjennskap til de biologiske kriteriene for oppdrett av disse artene. Biologiske flaskehalser i yngelproduksjonen har vært det største hinderet for utviklingen av teknologi for matfiskoppdrett av disse artene, spesielt kveite. Liten og uforutsigbar yngeltilgang har også presset yngelprisene opp, slik at økonomien for matfiskoppdrettere har blitt redusert. For kveite har yngelkvaliteten ofte vist seg å være utilfredsstillende, og gitt seg utslag i høy dødelighet og dårlig vekst. Hva som er årsaken til disse problemene for kveite kan være mange, bl.a. kan stamfisk- og eggkvalitet, virusinfeksjoner, vannkvalitet, ernæring og andre miljøforhold spille inn. For andre arter som torsk og steinbit ser det ut til at en vil kunne løse de biologiske utfordringene raskere, men også her er oppskalering av yngelproduksjonen, sikring av forutsigbar yngeltilgang og reduksjon i yngelprisen viktige flaskehalser. Bunnlevende marine arter som steinbit og kveite er mer arealkrevende enn pelagiske arter som torsk og laks. Oppskaleringen og lønnsomheten for matfiskproduksjon av disse artene vil derfor være avhengig av arealeffektive oppdrettsanlegg som utnytter hylle- eller reolsystemer. Dette setter også spesielle krav til logistikk, vanndistribusjon og kardesign. For sjøbaserte systemer for bunnlevende arter gjelder tilsvarende arealproblemer, samtidig som det trolig settes spesielle krav til bølgedemping. Fôr, fôringsteknologi og fôringsstrategier for marine arter må også utvikles og forbedres. Det gjenstår også å utvikle produksjonsstrategier som gjør oss i stand til å utnytte vekstpotensialet for artene fullt ut. Spesielt for kveite og torsk må man redusere problemet med 30

tidlig kjønnsmodning og dårlig vekst på hannfisk. For kveite trenger man å utvikle slaktemetoder og slaktelinjer tilpasset arten. Når det gjelder matfiskproduksjon av marine arter er det kanskje torsken som har størst mulighet til å tilpasse seg eksisterende lakseteknologi, og bortsett fra på fôrsiden vil teknologien sette mindre begrensninger for oppskalert produksjon av denne arten. 2.7.3 Skjell De biologiske begrensningene for skjell i Nord-Norge er mest framtredende for østers og kamskjell der de naturlige temperaturene i de fleste områdene ikke gir grunnlag for god nok vekst. Østersproduksjon har en sørlig utbredelse, og temperaturene i Nord-Norge tillater trolig ikke en konkurransedyktig volumbasert matøstersproduksjon. Når det gjelder kamskjell har vi i dag ikke kjennskap til høyteknologiske kommersialiserte konsepter. En har ikke full kontroll over den intensive yngelproduksjonen, en teknologi som for øvrig alle de store europeiske forskningsmiljøene sliter med. Heller ikke konsept for mellomkultur og påvekst av matskjell (f.eks. bunn- eller hengekultur) er avklart. Usikkerheten i konseptene med hensyn til teknologivalg og lønnsomhet er derfor meget stor. Også veksttiden for blåskjell og påslag av yngel (mulighetene til å samle opp naturlig yngel) er sannsynligvis begrensende for utviklingen av blåskjellnæringa i deler av Nord-Norge. Problemer med algetoksiner og effektiv kvalitetstesting av skjell, samt lite utviklet teknologi for effektiv høsting og bearbeiding av skjellene er også begrensende for utvikling av denne næringa i dag. Det relativt store arealbehovet for blåskjellanlegg kan i mange tilfeller føre til brukerkonflikter og prioritering av bruk til oppdrett av arter med et større lønnsomhets-potensiale. For Nord-Norge vil lang transport til markedet også ha betydning for lønnsomheten for denne arten. 2.7.4 Kråkeboller Produksjon av kråkebollegonader har fram til nå vært basert på villfangete kråkeboller. For å øke rogninnholdet blir de i enkelte tilfeller fôret opp på f.eks. tang, fiskeavskjær eller spesialutviklet kråkebollefôr. Fangsten foregår hovedsakelig ved dykking, og i mindre utstrekning ved hjelp av teiner eller bunnskrape. Spesiell teknologi for oppdrett/oppfôring av kråkeboller har ikke vært utviklet, og modifiserte laksemerder eller bursystem av forskjellig art har vært testet ut. Fôret som blir brukt er ikke optimalisert i forhold til vekst og kvalitetskrav på gonader. Alle disse momentene utgjør teknologiske begrensninger i dagens oppdrett av kråkeboller. Størrelsen og kvaliteten på de fangstbare bestandene av kråkeboller vil snart bli begrensende på kråkebolleproduksjonen. En sluttet produksjonslinje der en også behersker en billig og forutsigbar reproduksjon og yngelproduksjon er nødvendig på langt sikt. En behersker slik yngelproduksjon i pilotskala i dag, men forbedringer og oppskalering er nødvendig. 31

2.8 Produksjonsreguleringer Med produksjonsreguleringer mener man først og fremst lovbestemmelser som har som direkte formål å regulere produksjonen av en eller annen årsak. I hovedsak er dette oppdrettsloven med forskrifter. Men også andre lover som f.eks. fiskesykdomsloven, forurensningsloven og havne - og farvannsloven samt næringer, interesser og aktiviteter virker begrensende på muligheten til å drive oppdrett. I det følgende gjennomgås kort direkte lovbestemte produksjonsreguleringer, samt et utvalg av de viktigste indirekte regulerende faktorer som tilgang på lokaliteter, miljø- /vernehensyn og kryssende bruksinteresser av kystsonen. 2.8.1 Direkte produksjonsregulering Konsesjonsordningen Konsesjonsordningen regulerer adgang til næringa, størrelse på anleggene og geografisk lokalisering av produksjonen. Konsesjonssystemet er bare reelt for laks- og ørretoppdrett. For de andre artene gis tillatelse til oppdrett, også kalt konsesjon, men her ligger p.t. ikke begrensninger i antall tillatelser som kan gis selv om det stilles strenge krav. Tildeling av konsesjoner og godkjenning av oppdrettslokaliteter skjer med hjemmel i Lov om oppdrett av fisk og skalldyr m.v. (oppdrettsloven). Uten tillatelse fra fiskerimyndighetene kan ingen bygge, innrede, utvide, erverve, drive eller eie anlegg for oppdrett av fisk og skalldyr. Konsesjonen blir gitt for en bestemt art av fisk eller skalldyr og for en bestemt type virksomhet. Tillatelse gis til en eller flere bestemte personer, selskaper, foreninger eller stiftelser, til staten, en kommune eller annen offentlig innretning. Ved tildeling av konsesjon blir det også tatt hensyn til smittefare, forurensning og plassering i forhold til omkringliggende miljø, ferdsel eller utnytting av området. En normalkonsesjon har størrelse på maksimalt 12 000 m 3 oppdrettsvolum. Antallet matfiskkonsesjoner som kan tildeles bestemmes av departementet, som også gir retningslinjer for tildelingen. Det har vært en endring i oppdrettsloven, der kravet som tidligere lå om lokalt eierskap nå har falt bort. Det er nå også tillatt med majoritetsinteresse i flere anlegg. Siden 1985 har det vært full konsesjonsstopp for nye matfiskkonsesjoner i Norge, bortsett fra retildeling av konsesjoner i Troms (6 stk) og Finnmark (25 stk) i 1998 for å styrke den eksisterende næringsvirksomhet i de respektive fylker. Ved en konkurs i et konsesjonsinnehavende selskap går konsesjonen tilbake til fiskerimyndighetene og det er myndighetene som har kontroll på hvem konsesjonen eventuelt skal overføres til. For tiden behandles et forslag til endring av oppdrettsloven hvor det legges opp til at loven skal omfatte to typer konsesjoner; en for fisk og en for skalldyr. For de øvrige arter gjelder fortsatt at en må søke tillatelse. Tetthetsregler Tettheten av fisk i oppdrettsanlegg reguleres gjennom drifts - og sykdomsforskriften. Denne opererer med maksimumsverdier på tillatt tetthet i anlegg. Fiskeridepartementet sendte høsten 1997 på høring et forslag til endring i forskrift om tetthetsbegrensning i oppdrettsanlegg, der det ble foreslått en økning i tillatt maksimal tetthet på merdnivå til 50 kg/m 3, mot dagens regelverk der fisketettheten pr. produksjonsenhet ikke skal overstige 25 kg/ m 3. Fiskeridirektøren kan 32

dispensere fra tetthetskravet og kravet til fiskemengde når det gjelder oppdrett av andre arter enn laks og ørret, samt for lukkede anleggstyper og i andre særlige tilfeller. Fôrkvoter Norge er i dag bundet til en avtale med EU fra 1996 om at norsk lakseproduksjon ikke skal ha en vekst som er større enn 10% årlig. Det er derfor innført fôrkvoter som skal kontrollere veksten i norsk lakseproduksjon. Denne ordningen vurderes av mange som den beste reguleringsmekanismen i norsk lakseproduksjon. Fôrkvoten for en normalkonsesjon (12 000 m 3 ) ligger i år 2000 på 750 tonn. 2.8.2 Andre faktorer som virker produksjonsregulerende Det er ikke alle lokaliteter som er egnet til oppdrettsvirksomhet. Det stilles biologiske og teknologiske krav til avskjerming, vannutskiftning og dyp for å kunne drive oppdrett på en lokalitet. De naturgitte forholdene gir derfor et begrenset antall egnede oppdrettslokaliteter. Utvikling i merd- og forankringsteknologi vil muliggjøre oppdrett i stadig mer eksponerte farvann og vil dermed øke lokalitetstilfanget. Drifts- og hygienebestemmelser begrenser hvor tett anleggene kan lokaliseres og hvor hardt de kan utnyttes. Det kreves i dag minst ett års brakklegging av hver oppdrettslokalitet, noe som betyr at hvert sjøanlegg må disponere flere lokaliteter som brukes vekselsvis. For å forebygge smitte av sykdom kan man i et område på 1-5 km rundt anlegget ikke ha tilsvarende virksomhet. Virksomhet som ikke kommer i konflikt med oppdrett kan derimot tillates. Sikringssoner I 1989 opprettet Fiskeridepartementet i samråd med Miljøverndepartementet en ordning med midlertidige sikringssoner for laksefisk (MSL). Målet med denne ordningen er å verne laksen i de viktigste lakseelvene mot genetisk innblanding og sykdom. Innenfor et MSL-område blir det ikke gitt nye tillatelser til å etablere oppdrettsvirksomhet av arter som kan smitte verneverdige arter. Settefiskanlegg og lukkede anlegg for anadrom fisk kan i enkelte tilfeller godkjennes lokalisert innenfor sikringssoner hvis anlegget har tilfredsstillende sikring mot rømming. Anlegg for oppdrett av marine arter i sikringssoner representerer sannsynligvis liten fare for genetisk forurensning av laksestammene, men sykdomsrisiko vil være en trussel. Det er usikkert i hvor stor grad oppdrett av marine arter vil bli tillatt innenfor sikringssonene. Oppdrettsfrie soner Rieber-Mohn utvalget Norge har en meget stor andel av verdens totale ressurser av atlantisk laks, og dermed også et særlig internasjonalt ansvar om forvaltning av denne arten. I 1997 nedsatte Regjeringen et utvalg (Rieber-Mohn utvalget) som skulle gjennomgå situasjonen for de ville laksebestandene og gi råd om fremtidige forvaltningsstrategier. Fra dette utvalget ble det foreslått å innføre oppdrettsfrie soner for å verne naturlige laksebestander, og da i områder med lakseførende elver. Dette sluttet Regjeringen seg til og gikk inn for innføring av oppdrettsfrie fjorder og fredning av lakseelver og lakseførende vassdrag, men ikke alle fjorder og vassdrag som utvalget foreslo. I Finnmark berørte utvalgets forslag syv konsesjoner og 18 lokaliteter på laks og en røyekonsesjon. I Nord-Trøndelag berørte forslaget en konsesjon og tre lokaliteter i tillegg til en FoU-konsesjon. 33

Konflikter om bruk av kystsonen Tilgangen på lokaliteter har tidligere ikke vært ansett som en begrensende rammebetingelse for oppdrettsnæringa, men bruken av kystarealer blir stadig mer konkurranseutsatt. Dette skyldes i stor grad at kystsonen er arena for både oppdrettsvirksomhet, annen næringsvirksomhet og fritids - og rekreasjonsbruk. I de senere år har fokus på bruk av kystsonen økt, og myndighetene er blitt mer bevisste på allemannsretten og individets rett til å bruke naturen. Miljø- og verneinteresser, militær aktivitet, samiske interesser og kulturminner vil også legge beslag på eller gjøre krav på beslag av arealer, og dermed skape enda flere mulige konflikter om bruk av kystsonen. Derfor er det nødvendig å ha planer for arealbruken i kystsonen slik at potensielle konflikter mellom interessegrupper kan løses på best mulig måte. I dag er 6,4% av landarealet i Norge vernet for å sikre det biologiske mangfoldet, men den nasjonale målsettingen er en fordobling av vernet areal. Det samlede areal som er foreslått vernet i kystsonen er omlag 3% av arealet innenfor grunnlinjen 10. I dag skal det ikke gis konsesjon for oppdrett i verneområder med mindre det gis spesiell tillatelse til dette. På grunn av særlig store verne - og næringsinteresser i kystsonen i Nordland og Troms er det i disse fylkene utarbeidet utkast til kystverneplaner. Oppdrettsvirksomhet tillater ikke flerbruk, og vil sette begrensninger for fritidsfiske og ferdsel. Forebyggende fiskehelsearbeid er også med på å gjøre næringa plasskrevende. Krav til avbrudd i produksjonsprosessen på en lokalitet betyr at oppdrettsanlegg beslaglegger flere lokaliteter som hemmer ferdsel og annet bruk av lokalitet, herunder tradisjonelt sjølaksefiske. Kystsoneplaner er ikke etablert som egen planform, men deler av planprosessene er gitt i plan- og bygningsloven. Plan- og bygningsloven gjelder for hele landet, herunder vassdrag. I sjøområder gjelder loven ut til grunnlinjene. Kommunene har altså muligheter til å planlegge utbygging i sjø innenfor grunnlinja. En god kystsoneplan vil sørge for at sjøområdene utnyttes best mulig slik at oppdrettsvirksomhet skjer på lokaliteter som gir optimal produksjon. En uheldig plassering av et oppdrettsanlegg vil kunne hindre etablering av oppdrettsvirksomhet på en mer optimal lokalitet i nærheten, samt redusere utnyttelsesgraden. 10 Grunnlinjen er den linje som trekkes mellom de ytterste skjær kysten rundt. 34

3. Scenarier for utviklingen i havbruksnæringa i Nord-Norge fram mot 2020 Tre alternative scenarier, godt, middels og dårlig, vil bli vurdert for oppdrett av artene laks, torsk, kveite, flekksteinbit, skjell og kråkeboller i Nord-Norge. Dette inkluderer fylkene Nord- Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark. Vurderingene vil bli gjort ut fra forskjellige flaskehalser man forventer for de enkelte artene, f.eks. teknologi, behersking av reproduksjon og oppdrettsbiologi, tilgjengelige lokaliteter, marked, pris, o.l. Scenariene er utarbeidet for årene 2005, 2010 og 2020. Vurderinger av den nordnorske produksjonen i forhold til den nasjonale er også gjort. 3.1 Produksjons- og verdiskapingspotensialet for havbruksnæringa i Nord-Norge sammendrag I det følgende presenteres potensialet for kvantum og verdi i oppdrettsproduksjonen. verdiskaping innen foredling presenteres i avsnitt 3.9. 3.1.1 Sammendrag godt scenario Tusen tonn 1500 1200 900 600 300 0 Produksjonsvolum Nord - Norge Verdiskapning Nord- Norge 1998 2005 2010 2020 20000 16000 12000 8000 4000 0 Mill. kr. Figur 3-1 Samlet produksjon og verdiskaping (produksjonsverdi) i havbruksnæringa i Nord-Norge i et godt scenario fra 1998 til 2020. År 2005 Veksten fram mot 2005 vil være dominert av laks og ørret, og nå en produksjon på 301 000 tonn i 2005. Dette er både som resultat av en generell vedvarende vekst som følge av økninger i fôrkvoter og ved at de nytildelte konsesjonene i Troms og Finnmark kommer i full drift. Oppdrett av andre arter er foreløpig av beskjedent omfang, og er størst på torsk (7 500 tonn) og skjell (11 000 tonn). Total oppdrettsproduksjon for landsdelen er ca. 320 000 tonn og har en verdiskaping på ca. 7 mrd. kroner. År 2010 Utviklingen forventes å fortsette positivt for laks med en årlig økning på 7,5% per år, noe som gir en nordnorsk produksjon på 428 000 tonn i 2010, tilsvarende 43% av den nasjonale produksjonen. En mer differensiert oppdrettsnæring begynner å se dagens lys der torsk kommer for fullt og når en produksjon på 37 000 tonn, kveite når 6 000 tonn, steinbit ca. 13 000 tonn, blåskjell 32 000 35

tonn og oppfôring av ville kråkeboller 32 000 tonn. Total oppdrettsproduksjon for landsdelen er ca. 500 000 tonn og har en verdiskaping på ca. 11 mrd. kroner. År 2020 Produksjonen av laks og ørret fortsetter å vokse med 4,2% per år fram mot 2020 og når 645 500 tonn i 2020. Torsk har nådd 100 000 tonn, kveite 1 200 tonn, steinbit 36 450 tonn, skjell (hovedsakelig blåskjell) 145 000 og kråkeboller 50 000 tonn. Total oppdrettsproduksjon for landsdelen er ca. 1 000 000 tonn og har en verdiskaping på ca. 19 mrd. kroner. 3.1.2 Sammendrag middels scenario Tusen tonn 1500 1200 900 600 Produksjonsvolum Nord - Norge Verdiskapning Nord-Norge 20000 16000 12000 8000 Mill. kr. 300 4000 0 1998 2005 2010 2020 0 Figur 3-2 Samlet produksjon og verdiskaping (produksjonsverdi) i havbruksnæringa i Nord-Norge i et middels scenario fra 1998 til 2020. År 2005 Utviklingen for laks og ørret, torsk, kveite, steinbit og kråkeboller er forventet som for godt scenario og når en produksjon på henholdsvis 300 000, 7 500, 400 og 1 700 tonn i 2005. Skjell når en produksjon på 5 500 tonn. Total oppdrettsproduksjon og verdiskaping vil være omtrent som for godt scenario. År 2010 Veksten fra 2005 til 2010 er forventet å være lavere enn for godt scenario og produksjonen av laks og ørret når 380 000 tonn i 2010 etter en årlig vekst på 4,5% fra 2005. Torsk og kråkeboller når samme nivå som for godt scenario, mens kveite, steinbit og skjell får en produksjon på henholdsvis 2 000, 9 000 og 16 000 tonn. Total oppdrettsproduksjon for landsdelen er ca. 470 000 tonn og har en verdiskaping på ca. 10 mrd. kroner. År 2020 Produksjonsøkningen for laks og ørret avtar til 2,6% per år fra 2010 til 2020, og produksjonen når 489 750 i 2020. Veksten flater også ut for torsk, kveite og steinbit, og når en produksjon på henholdsvis 50 000, 6 000 og 13 500 tonn. Uløste problemer for skjellnæringa parkerer produksjonen på vel 30 000 tonn, mens en kråkebolleproduksjon framdeles basert på fangstbare bestander begrenser produksjonen til noe over 30 000 tonn. Total oppdrettsproduksjon for landsdelen er ca. 620 000 tonn og har en verdiskaping på ca. 13 mrd. kroner. 36

3.1.3 Sammendrag dårlig scenario Tusen tonn 800 600 400 200 Produksjonsvolum Nord - Norge Verdiskapning Nord-Norge 10000 7500 5000 2500 Mill. kr. 0 1998 2005 2010 2020 0 Figur 3-3 Samlet produksjon og verdiskaping (produksjonsverdi) i havbruksnæringa i Nord-Norge i et dårlig scenario fra 1998 til 2020. År 2005 Produksjonen av laks og ørret når kun 240 000 tonn som følge av svikt i markedet. Mislykket utvikling av industrielle metoder for yngelproduksjon av torsk, kveite og steinbit begrenser produksjonen til henholdsvis 2 500, 400, 350 tonn for disse artene. Problemer med algetoksiner begrenser skjellproduksjonen til 3 000 tonn, og kråkebolleproduksjonen drives framdeles i pilotskala, tilsvarende 1 500 tonn. Total oppdrettsproduksjon for landsdelen er ca. 250 000 tonn og har en verdiskaping på ca. 5 mrd. kroner. År 2010 Utviklingen for laks og ørret forblir svak med en årlig vekst på 2,4%, og gir en produksjon på 273 000 tonn. Torskeproduksjonen øker vakt til 5 000 tonn, kveite 600 tonn og steinbit 1 500 tonn. Skjell forblir på 3 000 tonn og kråkebolleproduksjonen øker svakt til 18 000 tonn p.g.a. pressede markedspriser. Total oppdrettsproduksjon for landsdelen er ca. 300 000 tonn og har en verdiskaping på ca. 6,5 mrd. kroner. År 2020 Produksjonen av laks og ørret fortsetter å flate av med en årlig vekst på 1,4% fra 2010 til 2020 og når 315 000 tonn. Gjennombruddet for en industriell yngelproduksjon av torsk uteblir og produksjonen stabiliserer seg på 10 000 tonn. Det skjer en moderat vekst i kveiteproduksjonen til 2 000 tonn. Man løser en del produksjonsproblemer for flekksteinbit, men produktet forblir et nisjeprodukt med en produksjon på 4 500 tonn. Algetoksiner forblir et problem for skjellnæringa og produksjonen ender på 3 000 tonn. En kråkebolleproduksjon basert på fangst av ville bestander møter sviktende markeder og produksjonen blir på vel 20 000 tonn. Total oppdrettsproduksjon for landsdelen er ca. 355 000 tonn og har en verdiskaping på ca. 7 mrd. kroner. 37

3.2 Scenarier for oppdrett av laks og ørret 3.2.1 Generelt Laks dominerte oppdrettsproduksjonen i Norge i 1999 med ca. 452 000 tonn. En mer markedstilpasset produksjon med innføring av fôrkvoter etter rammeavtalen med EU har ført til at også lønnsomheten de seinere åra bedret seg betydelig, samtidig som økt markedsføringsinnsats med økt etterspørsel etter laks har ført til høyere og stabile priser. Fra midten av 1999 til høsten 2000 var prisnivået godt over 30 kr. pr. kg laks. Tabell 3-1 oppgir produksjonskostnader og salgspris for rund vekt ved not lagt til grunn for de enkelte år i scenariene. Tabell 3-1 Produksjonskostnader og salgspris for rund vekt ved not for laks lagt til grunn i scenariene. Årstall Produksjonskostnader Salgspris 2005 17,50 21,00 2010 16,50 20,00 2020 15,50 19,00 Utviklingen i de enkelte scenariene legger til grunn forventet prosentvis vekst vurdert i forhold til historisk utvikling. Samme vekst er lagt til grunn for de enkelte fylkene som er vurdert, men utgangspunktet (forventet situasjon år 2001) er vurdert litt forskjellig. Spesielt er det tatt hensyn til at man nylig har fått en økning i antall konsesjoner i Troms og Finnmark og at utnyttelsesgraden for eksisterende anlegg der er lavere enn i de andre fylkene. Veksten vil derfor de nærmeste årene være større her enn i f.eks. Nord-Trøndelag som har færre konsesjoner, kortere kystsone, relativt store sikringssoner for laks og allerede høy utnyttelsesgrad på eksisterende lokaliteter. 38

3.2.2 Godt scenario 1000 tonn 700 600 500 400 300 200 100 0 Produksjon Finnmark (tonn) Produksjon Troms (tonn) Produksjon Nordland (tonn) Produksjon N-Trøndelag (tonn) Verdiskapning i Finnmark (kr) Verdiskapning i Troms (kr) Verdiskapning i Nordland (kr) Verdiskapning i N-Trøndelag (kr) 1998 2005 2010 2020 ÅR 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 Mill. kr Figur 3-4 Utvikling i produksjonskvantum og verdi av laks i et godt scenario fra 1998 til år 2020. Tabell 3-2 Utvikling i produksjonskvantum og verdi av laks i et godt scenario fra 1998 til år 2020. År Totalt Nord-Norge N-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 1998 Verdiskaping (mill. kr) 2 984 653 1 445 601 285 Produksjon (tonn) 140 475 31 373 67 643 27 883 13 576 2005 Verdiskaping (mill. kr) 6 321 798 2 835 1 344 1 344 Produksjon (tonn) 301 000 38 000 135 000 64 000 64 000 2010 Verdiskaping (mill. kr) 8 560 1 080 3 840 1 820 1 820 Produksjon (tonn) 428 000 54 000 192 000 91 000 91 000 2020 Verdiskaping (mill. kr) 12 265 1 548 5 510 2 603 2 603 Produksjon (tonn) 645 500 81 500 290 000 137 000 137 000 År 2005 Etter år 2001, når nye lokaliteter i Troms og Finnmark har kommet i full drift, og fram til 2005 forventes en årlig vekst i den nasjonale produksjonen på rundt 7,8%, mens den vil være ca. 26, 9, 9 og 7% for henholdsvis Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag (Figur 3-4, Tabell 3-2) Den pr. i dag gode markedssituasjonen for laks forventes å føre til en økning i fôrkvotene kombinert med nytildelinger evt. utvidelse av oppdrettskonsesjoner. Økt markedsføring globalt vil føre til at også nye markeder kommer sterkere inn i bildet. Nord-Norge får styrket sin andel av det totalt produserte kvantumet nasjonalt. Størst relativ økning har Finnmark som følge av at alle retildelte konsesjoner nå har kommet i drift. 39

År 2010 Utviklingen forventes så å fortsette positivt med en årlig økning på rundt 7,3% for både Norge under ett og Nord-Norge. Det nasjonale kvantumet når da nesten 1 mill. tonn i år 2010 (Figur 3-4, Tabell 3-2). Av dette har Nord-Norge inkludert Nord-Trøndelag (heretter omtalt som Nord- Norge) en andel på ca. 430 000 tonn (43%). År 2020 Det nasjonale kvantumet av laks forventes så å ha nådd 1 500 000 tonn i år 2020. Vekstraten har årlig avtatt noe, men er markedstilpasset til rundt 4,2%. Kvantumet har nå nådd knappe 650 000 tonn i Nord-Norge (Figur 3-4, Tabell 3-2). 3.2.3 Middels scenario 1000 tonn 700 600 500 400 300 Produksjon Finnmark (tonn) Produksjon Troms (tonn) Produksjon Nordland (tonn) Produksjon N-Trøndelag (tonn) Verdiskapning i Finnmark (kr) Verdiskapning i Troms (kr) Verdiskapning i Nordland (kr) Verdiskapning i N-Trøndelag (kr) 7000 6000 5000 4000 3000 Mill. kr 200 2000 100 1000 0 1998 2005 2010 2020 ÅR 0 Figur 3-5 Utvikling i produksjonskvantum og verdi av laks i et middels scenario fra 1998 til år 2020. Tabell 3-3: Utvikling i produksjonskvantum og verdi av laks i et middels scenario fra 1998 til år 2020. År Totalt Nord-Norge N-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 1998 Verdiskaping (mill. kr) 2984 653 1445 601 285 Produksjon (tonn) 140475 31373 67643 27883 13576 2005 Verdiskaping (mill. kr) 6321 798 2835 1344 1344 Produksjon (tonn) 301000 38000 135000 64000 64000 2010 Verdiskaping (mill. kr) 7530 950 3380 1600 1600 Produksjon (tonn) 376500 47500 169000 80000 80000 2020 Verdiskaping (mill. kr) 9305 1173 4180 1976 1976 Produksjon (tonn) 489750 61750 220000 104000 104000 40

År 2005 For Norge under ett og de enkelte fylkene i Nord-Norge er utviklingen forventet som for godt scenario beskrevet ovenfor. År 2010 I forhold til godt scenario er veksten lavere i perioden, og utgjør ca. 4,5% per år for både Norge under ett og fylkene i Nord-Norge. Kvantumet har på nasjonalt plan nådd 875 000 tonn Nord- Norges andel er nesten 380 000 tonn (Tabell 3-3, Figur 3-5). Markedet forventes ikke å gi rom for den samme økningen som i godt scenario. Økning i produksjonen må derfor tas over lengre tid. År 2020 Den årlige veksten i perioden 2010-2020 er forventet å være på 2,6%. Kvantumet nasjonalt har kommet opp i 1,14 mill. tonn. Nord-Norges andel ligger på 490 000 tonn (Figur 3-5). Konkurranse fra andre land, samt at markedet begynner å nå et metningspunkt for laks tilsier den lave vekstraten. 3.2.4 Dårlig scenario 700 Produksjon Finnmark (tonn) 7000 600 Produksjon Troms (tonn) Produksjon Nordland (tonn) 6000 500 Produksjon N-Trøndelag (tonn) Verdiskapning i Finnmark (kr) 5000 1000 tonn 400 300 Verdiskapning i Troms (kr) Verdiskapning i Nordland (kr) Verdiskapning i N-Trøndelag (kr) 4000 3000 Mill. kr 200 2000 100 1000 0 1998 2005 2010 2020 0 ÅR Figur 3-6 Utvikling i produksjonskvantum og verdi av laks i et dårlig scenario fra 1998 til år 2020. 41

Tabell 3-4 Utvikling i produksjonskvantum og verdi av laks i et dårlig scenario fra 1998 til år 2020. År Totalt Nord-Norge N-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 1998 Verdiskaping (mill. kr) 2 984 653 1 445 601 285 Produksjon (tonn) 140 475 31 373 67 643 27 883 13 576 2005 Verdiskaping (mill. kr) 5 103 693 2 268 1 071 1 071 Produksjon (tonn) 243 000 33 000 108 000 51 000 51 000 2010 Verdiskaping (mill. kr) 5 470 740 2 430 1 150 1 150 Produksjon (tonn) 273 500 37 000 121 500 57 500 57 500 2020 Verdiskaping (mill. kr) 5 976 808 2 660 1 254 1 254 Produksjon (tonn) 314 500 42 500 140 000 66 000 66 000 År 2005 Det nasjonale kvantumet har kommet opp på 600 000 tonn, tilsvarende en vekst på ca. 5% per år. Av dette har landsdelen omlag 240 000 tonn (Figur 3-6, Tabell 3-4) og fordeler seg på en årlig vekst på ca. 21% for Finnmark og 5% for de andre fylkene. Svikt i markedet kan forventes å gi en slik effekt på produksjonsutviklingen. Årsaker kan være svikt i internasjonal økonomi, konkurranse fra andre land, samt markedsmetning. År 2010 Utviklingen forblir svak p.g.a. svikt i markedet. Det nasjonale kvantumet har kommet opp på 675 000 tonn. Landsdelen har 275 000 tonn (Figur 3-6, Tabell 3-4). Veksten har i perioden vært på ca. 2,4%. År 2020 Man har forutsatt en årlig vekst fra 2010 til 2020 på ca. 1,4%. Totalkvantumet har kommet opp i 775 000 tonn, hvorav landsdelen har 315 000 tonn (Figur 3-6, Tabell 3-4). 42

3.3 Scenarier for oppdrett av torsk 3.3.1 Generelt De siste par årene har reduserte kvoter og økning i priser i torskefiskeriene medført fornyet interesse for oppdrett av torsk, både fra oppdrettere og eksisterende fiskeindustriaktører. Siden 1989 har salg av oppdrettstorsk i Norge (rund vekt) variert mellom 100 og 600 tonn, med 148 tonn solgt i 1998. Det alt vesentligste av produksjonen har funnet sted i de fire vestlandsfylkene. Som for de andre marine artene ligger den største flaskehalsen i torskeoppdrett fortsatt i yngelproduksjonen. Det er flere problemstillinger som må løses før en kan etablere en kommersiell yngelproduksjon, men hovedutfordringen er å utvikle intensive produksjonsmetoder som tillater en kontrollert og kostnadseffektiv produksjon i stor skala (over 1 mill. yngel per år). Herunder ligger etablering av gode stamfiskbestander som gir kjønnsprodukter av god kvalitet hele året, samt å øke overlevelse i stadiene fra egg til ferdig startfôret yngel. I matfiskfasen er produksjonslinjen mer under kontroll, men det gjenstår fortsatt å avklare og optimalisere en rekke forhold omkring vekst, utvikling av et billig og egnet fôr, løse problemene ved tidlig kjønnsmodning, utvikling av fettlever, osv. Det mest avgjørende spørsmålet er hvilken prisgevinst som kan oppnås i markedet i forhold til villfanget torsk når det samtidig tilføres større volumer av oppdrettstorsk. Torsk ser ut til å ha egenskaper som kan gjøre den spesielt interessant for Nord-Norge. Den har vist seg å ha god vekst gjennom vinteren på temperaturer godt under 10º C. Det ser videre ut til at kjønnsmodning inntreffer senere og ved større størrelser i Nord-Norge enn i Sør-Norge. Med utgangspunkt i dette forventer man i scenariene at 50% av den nasjonale produksjonen skjer i Nord-Norge. Til sammenligning er andelen laks produsert i Nord-Norge ca. 40%. Når det gjelder yngelproduksjonen forventer en på kort sikt at en enda større andel vil foregå i Nord-Norge 11, mens andelen på lengre sikt er forventet å gå litt ned. Det samme gjelder settefiskproduksjonen. Til grunn for dette ligger bl. a. størrelsen på tilgjengelig areal for torsk i landsdelen og eksisterende miljø og kompetanse for produksjon av torsk i Nord-Norge. 11 I følge Torskeutredning for SND ligger de fremste miljøene for å kunne realisere en industriell yngelproduksjon i Nord-Norge. 43

3.3.2 Godt scenario 120 100 Produksjon Finnmark (tonn) Produksjon Troms (tonn) Produksjon Nordland (tonn) 900 750 1000 tonn 80 60 40 Produksjon N-Trøndelag (tonn) Verdiskapning i Finnmark (kr) Verdiskapning i Troms (kr) Verdiskapning i Nordland (kr) Verdiskapning i N-Trøndelag (kr) 600 450 300 Mill. kr 20 150 0 1998 2005 2010 2020 0 ÅR Figur 3-7 Utvikling i produksjonskvantum og verdi av torsk i et godt scenario fra 1998 til år 2020. Tabell 3-5 Utvikling i produksjonskvantum og verdi av torsk i et godt scenario fra 1998 til år 2020. År Totalt Nord-Norge N-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 1998 Verdiskaping (mill. kr) 0 0 0 0 0 Produksjon (tonn) 10 0 7 2 1 2005 Verdiskaping (mill. kr) 128 9 77 33 9 Produksjon (tonn) 7 500 525 4 500 1 950 525 2010 Verdiskaping (mill. kr) 672 67 336 134 134 Produksjon (tonn) 39 500 3 950 19 750 7 900 7 900 2020 Verdiskaping (mill. kr) 1 700 170 850 340 340 Produksjon (tonn) 100 000 10 000 50 000 20 000 20 000 År 2005 Det forutsettes her en rask løsning av de flaskehalser som gjenstår mht. intensiv yngelproduksjon, og at man innen år 2005 har etablert en total produksjon på 10 mill. yngel og 15 000 tonn matfisk på landsbasis. 50% av dette forventes produsert i Nord-Norge (Figur 3-7, Tabell 3-5). Yngelanleggene for torsk forventes å ha stor produksjonskapasitet på samme måte som seabass/seabream anlegg i Middelhavsområdet. For alle scenarier forutsettes førstehåndspris levert rund ved not på kr. 17 pr. kg. År 2010 En har lagt til grunn ett klekkeri/yngelanlegg i Nord-Norge med kapasitet på 15 millioner yngel à 1-2 gram. Yngelen levers til 3 settefiskanlegg som forventes å ha kapasitet på 5 millioner settefisk 44

hver (á 120 gram) og geografisk nærhet til matfiskproduksjonen. Dette gir grunnlag for en matfiskproduksjon på ca. 39 000 tonn Settefiskanleggene forventes å være basert på resirkuleringsteknologi eller bruk av kjølevann, og ha minst tre sykluser i året. År 2020 Totalt 3 yngelanlegg og ca. 9 settefiskanlegg gir grunnlag for en produksjon på ca. 100 000 tonn slakteferdig fisk. Matfiskanleggene må grunnet kostnadseffektivisering være store, og i analysene er det lagt til grunn produksjonsvolum per anlegg på 36 000 m 3 og produksjon på ca. 1800 tonn på hver av de ca. 57 matfiskanleggene. Denne forutsetningen og kostnadselementer knyttet til drift er for øvrig i stor grad fulgt de forutsetninger som er skissert i Torskeutredning for SND" (Kvenseth m.fl., 2000). 3.3.3 Middels scenario 1000 tonn 120 100 80 60 40 Produksjon Finnmark (tonn) Produksjon Troms (tonn) Produksjon Nordland (tonn) Produksjon N-Trøndelag (tonn) Verdiskapning i Finnmark (kr) Verdiskapning i Troms (kr) Verdiskapning i Nordland (kr) Verdiskapning i N-Trøndelag (kr) 900 750 600 450 300 Mill. kr 20 150 0 1998 2005 2010 2020 ÅR 0 Figur 3-8 Utvikling i produksjonskvantum og verdi av torsk i et middels scenario fra 1998 til år 2020. Tabell 3-6 Utvikling i produksjonskvantum og verdi av torsk i et middels scenario fra 1998 til år 2020. År Totalt Nord-Norge N-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 1998 Verdiskaping (mill. kr) 0 0 0 0 0 Produksjon (tonn) 10 0 7 2 1 2005 Verdiskaping (mill. kr) 128 9 77 33 9 Produksjon (tonn) 7 500 525 4 500 1 950 525 2010 Verdiskaping (mill. kr) 672 67 336 134 134 Produksjon (tonn) 39 500 3 950 19 750 7 900 7 900 2020 Verdiskaping (mill. kr) 850 85 425 170 170 Produksjon (tonn) 50 000 5 000 25 000 10 000 10 000 45

År 2005 Det er lagt inn samme forutsetninger som for godt scenario dvs. tidlig kontroll over produksjonslinjen for yngel og matfisk, med påfølgende produksjonsvekst. År 2010 Scenariet er basert på den samme utviklingen i perioden 2005 til 2010 som for godt scenario. År 2020 Veksten fortsetter etter 2010, men flater mer ut og havner bare på 100 000 tonn nasjonalt (Figur 3-8, Tabell 3-6) grunnet markedsmessige begrensninger f.eks. grunnet høyt uttak fra fiskeriene. Næringsstrukturen i 2020 vil være 28 matfiskanlegg, åtte settefiskanlegg og fire yngelanlegg. 3.3.4 Dårlig scenario 1000 tonn 60 45 30 15 Produksjon Finnmark (tonn) Produksjon Troms (tonn) Produksjon Nordland (tonn) Produksjon N-Trøndelag (tonn) Verdiskapning i Finnmark (kr) Verdiskapning i Troms (kr) Verdiskapning i Nordland (kr) Verdiskapning i N-Trøndelag (kr) 100 75 50 25 Mill. kr 0 1998 2005 2010 2020 ÅR 0 Figur 3-9 Utvikling i produksjonskvantum og verdi av torsk i et dårlig scenario fra 1998 til år 2020. Tabell 3-7 Utvikling i produksjonskvantum og verdi av torsk i et dårlig scenario fra 1998 til år 2020. År Totalt Nord-Norge N-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 1998 Verdiskaping (mill. kr) 0 0 0 0 0 Produksjon (tonn) 10 0 7 2 1 2005 Verdiskaping (mill. kr) 43 3 26 11 3 Produksjon (tonn) 2 500 175 1 500 650 175 2010 Verdiskaping (mill. kr) 85 9 43 17 17 Produksjon (tonn) 5 000 500 2 500 1 000 1 000 2020 Verdiskaping (mill. kr) 170 17 85 34 34 Produksjon (tonn) 10 000 1 000 5 000 2 000 2 000 46

Man klarer kun å produsere hhv. 3,8 mill., 6,6 mill. og 8 mill. yngel i hhv. 2005, 2010 og 2020. År 2005 Arbeidet med å utvikle industrielle metoder for yngelproduksjon av torsk lykkes ikke, og produksjonen blir liggende omkring dagens nivå der pollproduksjon gir de viktigste bidragene. Det produseres bare 3,8 mill. yngel i dette året og 2500 tonn med matfisk (Figur 3-9, Tabell 3-7). År 2010 Yngelproduksjonen øker til 6,6 millioner bl.a. som følge at flere poller og evt. poser tas i bruk til torskeyngelproduksjon i ekstensive og semiekstensive systemer basert på naturlig plankton. Matfiskproduksjonen øker tilsvarende til 5 000 tonn. År 2020 Det er fortsatt ingen gjennombrudd for intensiv yngelproduksjon av torsk, og nisjeproduksjonen forblir i skyggen av andre oppdrettsarter. Bruk av poser og pollsystemer øker produksjonen til 8 millioner yngel. Dette gir grunnlag for en produksjon på ca. 10 000 tonn matfisk. 47

3.4 Scenarier for oppdrett av kveite 3.4.1 Generelt Kveiteoppdrett har vært gjenstand for forsknings- og utviklingsarbeid i 25 år. Selv om man i 1994 for første gang produserte en større mengde yngel, har lave og varierende produksjonstall i årene etterpå vist at en ikke har kontroll over yngelproduksjonen. Problemene som begrenser norsk kveiteyngelproduksjon er sammensatt, men resultater fra kveitesatsing i andre land indikerer at norske produsenter har satset for ensidig på semi-ekstensiv produksjonsmetode. I matfiskfasen er det fortsatt ikke klart om landbasert eller merdbasert teknologi er mest lønnsomt, da begge konsepter har sine fordeler og ulemper. En står fortsatt overfor et betydelig optimaliseringsarbeid i merdoppdrett av kveite med tanke på arealutnyttelse, utfôringsregimer, uregistrert svinn og sorteringsløsninger. Tiden det tar å bringe frem hele årsklasser til slaktestørrelse på 5 kg, har så langt vist seg å ta 5-6 år. Lang produksjonstid skyldes opp til fem måneders vekststagnasjon om vinteren, samt langsom vekst hos hannene grunnet tidlig kjønnsmodning (ved 1-3 kg s størrelse). Sammen med relativt høy dødelighet hos småkveite, har dette medført en solid overestimering av de siste års slaktekvantum. I 1998 ble det slaktet 270 tonn med kveite, mens prognosene tilsa 1000 tonn. Produksjonsestimater for år 2005 kan ta utgangspunkt i de ca. 200 000 kveiteyngelene som ble produsert i år 2000, og vil maksimalt utgjøre ca. 1000 tonn nasjonalt. I det beste scenariet antas at man løser problemene i yngelproduksjonen og raskt blir i stand til å øke denne betydelig i årene fremover. I middels scenario utvikles yngelproduksjonen langsommere. Begge scenarier forutsetter at man løser viktige utfordringer i matfiskfasen i neste 5-10 årsperiode, og oppnår økt overlevelse, kortere vekststagnasjon i den kalde årstid, utsettelse av kjønnsmodning hos hanner eller evt. utvikler et godt betalende marked for småkveite. I dårligste scenario forutsettes en utvikling der man fortsatt strir med å øke yngelproduksjonen (dagens produksjonstall frem til 2005) og ikke klarer å forbedre nevnte utfordringer i matfiskfasen i tilstrekkelig grad. Den nasjonale produksjonen i 2020 forventes i de tre scenariene godt, middels og dårlig å være hhv. 30 000, 15 000 og 5 000 tonn. I dette ligger en forutsetning om markedsmessig suksess. Norge forutsettes å være de beste kveiteprodusenter grunnet naturgitte fortrinn. Prisutviklingen på yngel forutsettes å bevege seg nedover fra 40 kr/stk i 2005 til 20 kr/stk i 2020, matfiskprisene fra 65 kr/kg (rund ved not) i 2005 til 44 kr/kg i 2020. Utvikling i produksjonskostnader forutsettes å utvikle seg tilsvarende, slik at marginene er relativt konstante på 20%. En forventer at yngelanleggene i fremtiden blir bygget opp rundt fem til syv av de eksisterende matfiskprodusentene av kveite, hvorav én eller to er i Nord-Norge. En viss eksport av kveiteyngel fra Sør-Norge er forventet. Produksjonskapasiteten til framtidige industrielle anlegg forventes å være mellom 1 og 1,5 millioner yngel per anlegg. Settefiskanleggene forventes lokalisert mer spredt geografisk med rimelig nærhet til matfiskproduksjonen grunnet dyr transport av stor settefisk. Den nordnorske andelen av nasjonal kveiteproduksjon av matfisk forventes å ligge på rundt 40% i alle scenariene, og av disse vil på lang sikt (til år 2020) produksjonen hovedsakelig foregå i Nordland (vel 55%). Nord-Trøndelag forventes også å ha gode forutsetninger for kveiteoppdrett, men færre lokaliteter (25%). P.g.a. ugunstige veksttemperaturer for kveite forventes en relativt lav produksjon i Troms (20%), mens Finnmark vil være uten kveiteproduksjon. På kort sikt vil det meste av produksjonen være lokalisert i Nordland, og lite i Troms. All matfisk av kveite forventes produsert i merd, og størrelsen på anleggene ventes å ligge rundt 500 tonn. 48

3.4.2 Godt scenario 1000 tonn 20 16 12 8 Produksjon Finnmark (tonn) Produksjon Troms (tonn) Produksjon Nordland (tonn) Produksjon N-Trøndelag (tonn) Verdiskapning i Finnmark (kr) Verdiskapning i Troms (kr) Verdiskapning i Nordland (kr) Verdiskapning i N-Trøndelag (kr) 500 400 300 200 Mill. kr 4 100 0 1998 2005 2010 2020 ÅR 0 Figur 3-10 Utvikling i produksjonskvantum og verdi av kveite i et godt scenario fra 1998 til år 2020. Tabell 3-8 Utvikling i produksjonskvantum og verdi av kveite i et godt scenario fra 1998 til år 2020. År Totalt Nord-Norge N-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 1998 Verdiskaping (mill. kr) 0 0 0 0 0 Produksjon (tonn) 5 0 4 0 0 2005 Verdiskaping (mill. kr) 26 5 21 0 0 Produksjon (tonn) 400 80 320 0 0 2010 Verdiskaping (mill. kr) 293 73 190 29 0 Produksjon (tonn) 6 000 1 500 3 900 600 0 2020 Verdiskaping (mill. kr) 702 176 386 140 0 Produksjon (tonn) 12 000 3 000 6 600 2 400 0 År 2005 Man forventer en nasjonal produksjon på 3,75 mill. yngel (hvorav 750 000 yngel i Nord-Norge) i 2005. Beregningene forutsetter at man behersker intensiv kveiteyngelproduksjon i løpet av 2-3 år. I matfiskproduksjonen forbedres gradvis de biologiske prestasjoner de neste fem årene. Matfiskproduksjonen i landsdelen er på 400 tonn. Markedsføringsinnsatsen i de europeiske og asiatiske markedene fører til at kveite blir etablert som et eksklusivt produkt i restaurantsegmentet. Sammen med produktivitetsforbedringer medfører dette sterk vekst i matfiskproduksjonen. På teknologisiden utvikles merder med hyller og effektive flytte- og sorteringsløsninger. År 2010 Utviklingen i yngelproduksjonen går litt seinere i forhold til perioden før, og yngelproduksjonen øker bare til 4,5 millioner, hvorav den nordnorske produksjonen på 1,35 millioner produseres i 49

Troms og Nordland. Matfiskproduksjon i Norge blir i 2010 på 15 000 tonn, hvorav 6 000 tonn fra Nord-Norge. År 2020 Produksjonsveksten flater ut grunnet begrensninger i markedet, og den nasjonale produksjonen ender opp på 30 000 tonn, hvorav 12 000 tonn stammer fra de nordnorske fylkene. 3.4.3 Middels scenario 20 Produksjon Finnmark (tonn) 500 16 Produksjon Troms (tonn) Produksjon Nordland (tonn) 400 1000 tonn 12 8 Produksjon N-Trøndelag (tonn) Verdiskapning i Finnmark (kr) Verdiskapning i Troms (kr) Verdiskapning i Nordland (kr) 300 200 Mill. kr Verdiskapning i N-Trøndelag (kr) 4 100 0 1998 2005 2010 2020 0 ÅR Figur 3-11 Utvikling i produksjonskvantum og verdi av kveite i et middels scenario fra 1998 til år 2020. Tabell 3-9 Utvikling i produksjonskvantum og verdi av kveite i et middels scenario fra 1998 til år 2020. År Totalt Nord-Norge N-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 1998 Verdiskaping (mill. kr) 0 0 0 0 0 Produksjon (tonn) 5 0 4 0 0 2005 Verdiskaping (mill. kr) 26 5 21 0 0 Produksjon (tonn) 400 80 320 0 0 2010 Verdiskaping (mill. kr) 98 24 63 10 0 Produksjon (tonn) 2 000 500 1 300 200 0 2020 Verdiskaping (mill. kr) 293 73 161 59 0 Produksjon (tonn) 6 000 1 500 3 300 1 200 0 År 2005 Yngelproduksjonen utvikles i jevn takt, og når nasjonalt en produksjon på ca. 1,25 millioner yngel. Matfiskproduksjonen er på 400 tonn. 50

År 2010 Yngelproduksjonen er ca. tredoblet siden år 2005 og matfiskproduksjonen er kommet opp i 2 000 tonn (Figur 3-11, Tabell 3-9). År 2020 Veksten frem til 2020 vil være lavere enn i godt scenario grunnet etterspørsels- og/eller produksjonsbegrensende forhold. Matfiskproduksjonen kommer opp i 6 000 tonn. 3.4.4 Dårlig scenario 1000 tonn 8 6 4 Produksjon Finnmark (tonn) Produksjon Troms (tonn) Produksjon Nordland (tonn) Produksjon N-Trøndelag (tonn) Verdiskapning i Finnmark (kr) Verdiskapning i Troms (kr) Verdiskapning i Nordland (kr) Verdiskapning i N-Trøndelag (kr) 80 60 40 Mill. kr 2 20 0 1998 2005 2010 2020 ÅR 0 Figur 3-12 Utvikling i produksjonskvantum og verdi av kveite i et dårlig scenario fra 1998 til år 2020. Tabell 3-10 Utvikling i produksjonskvantum og verdi av kveite i et dårlig scenario fra 1998 til år 2020. År Totalt Nord-Norge N-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 1998 Verdiskaping (mill. kr) 0 0 0 0 0 Produksjon (tonn) 5 0 4 0 0 2005 Verdiskaping (mill. kr) 26 5 21 0 0 Produksjon (tonn) 400 80 320 0 0 2010 Verdiskaping (mill. kr) 29 7 19 3 0 Produksjon (tonn) 600 150 390 60 0 2020 Verdiskaping (mill. kr) 98 24 54 20 0 Produksjon (tonn) 2 000 500 1 100 400 0 År 2005 Matfiskproduksjonen av kveite er bestemt av yngelproduksjonen i år 2000, og er forventet å bli 400 tonn i Nord-Norge (Figur 3-12, Tabell 3-10). Yngelproduksjonen forblir på dagens nivå. 51

År 2010 De industrielle metodene for yngelproduksjon forbedres, men matfiskproduksjonen på 600 tonn bærer framdeles preg av en forutgående begrenset yngeltilgang. År 2020 Den moderate veksten i yngelproduksjonen frem til år 2020 gir grunnlag for en matfiskproduksjon på 2 000 tonn. 52

3.5 Scenarier for oppdrett av flekksteinbit 3.5.1 Generelt Flekksteinbit er en av de nye artene i norsk havbrukssatsing og er således ennå ikke etablert kommersielt. Det første semikommersielle anlegg ble bygget i Troms i 1998, og det første matfiskanlegget i Nordland i år 2000. Arten har vært gjenstand for FoU-arbeid med tanke på oppdrett siden slutten av 80-tallet. I 1999 ble den første pilotproduksjon av yngel på 26 000 individer brakt frem. Arten har relativt store egg som gjør larvene forholdsvis enkle å startfôre, og en forventer en hurtig oppskalering av yngelproduksjonen. Flekksteinbit er en bunnlevende art og er dermed plasskrevende. Det er derfor behov for teknologi hvor arealene på oppdrettsanleggene kan utnyttes effektivt. Videre har flekksteinbiten et lavt temperaturoptimum for vekst (ca. 6-8 C for yngel og 4-7 C for stor fisk), og merdbasert oppdrett i sommerhalvåret kan derfor være uegnet mange steder i landet. Muligens kan kalde fjorder i Nord-Troms og Finnmark tillate helårlig merdoppdrett, men foreløpig ser det ut til at flekksteinbitoppdrett vil skje på land med bruk av stabilt og kaldt dypvann. Scenariene som skisseres i det følgende ender ut i år 2020 med nasjonale produksjonstall på hhv. 40 000 tonn, 15 000 tonn og 5000 tonn for godt, middels og dårlig scenario. I alle scenariene har en lagt til grunn en vekst frem til 2005 som er lav pga. av begrensninger i stamfiskbestand og yngelproduksjon, mens produksjonen i dårlig scenario fortsatt er på pilotskalanivå. Scenarienes videre forløp skilles på ulike forutsetninger for marked og teknologiutvikling. En forventer at utviklingen i næringa vil ha sitt utspring i Troms og Nordland, hvor en ser at hovedtyngden av de private steinbitaktørene i dag befinner seg. Lengre frem i tid ser en for seg at en betydelig del av den nasjonale produksjonen vil skje i Nord-Norge, spesielt på grunn av fiskens preferanse for lave temperaturer. Sammenlignet med andre arter som har bedre produksjonsforutsetninger i sør, vil arten sannsynligvis fatte mest interesse blant nordnorske oppdrettere. Spesielt vil dette gjelde Finnmark og Troms der de naturgitte forutsetningene anses som best, mens andre arter enn steinbit, f.eks. kveite, vil være mer interessant i Nord-Trøndelag og sørover. En tror ikke at begrensninger i lokaliteter vil gjøre seg gjeldende så lenge oppdrettet er landbasert. Oppdrettsanlegg for steinbit kan dermed etableres på eksponerte og kalde lokaliteter som ikke vil være egnet for andre arter. 53

3.5.2 Godt scenario 60 45 Produksjon Finnmark (tonn) Produksjon Troms (tonn) Produksjon Nordland (tonn) Produksjon N-Trøndelag (tonn) 600 450 1000 tonn 30 Verdiskapning i Finnmark (kr) Verdiskapning i Troms (kr) Verdiskapning i Nordland (kr) 300 Mill. kr 15 Verdiskapning i N-Trøndelag (kr) 150 0 1998 2005 2010 2020 0 ÅR Figur 3-13 Utvikling i produksjonskvantum og verdi av flekksteinbit i et godt scenario fra 1998 til år 2020. Tabell 3-11 Utvikling i produksjonskvantum og verdi av flekksteinbit i et godt scenario fra 1998 til år 2020. År Totalt Nord-Norge N-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 1998 Verdiskaping (mill. kr) 0 0 0 0 0 Produksjon (tonn) 0 0 0 0 0 2005 Verdiskaping (mill. kr) 67 7 30 23 7 Produksjon (tonn) 1 710 171 770 599 171 2010 Verdiskaping (mill. kr) 414 41 165 124 83 Produksjon (tonn) 13 770 1 377 5 508 4 131 2 754 2020 Verdiskaping (mill. kr) 1 308 131 523 392 262 Produksjon (tonn) 36 450 3 645 14 580 10 935 7 290 År 2005 Produksjonen av steinbityngel var på 26 000 stk. i 1999 i landets eneste pilotanlegg i Troms, og i 2000 er målsettingen en dobling av dette kvantumet. Det foreligger planer om oppskalering mot 0,5 mill. og til 1 mill. yngel så snart metodene anses som reproduserbare nok. En mindre komplisert yngelbiologi hos flekksteinbit enn hos andre marine arter og rask forbedring i resultater, gir grunnlag for en rask utvikling. I markedet øker betalingsvilligheten for flekksteinbit, og det forutsettes i scenariet at den tidlige produksjonen oppnår gode priser (rundt 40 kr/kg rund til oppdretter), som med produksjonskostnader på 33 kr/kg rund levert fra oppdretter, gir gode nok marginer i en vekstfase. 54

År 2010 I år 2010 er næringa godt etablert og flekksteinbiten er blitt et kjent og ettertraktet produkt til tross for en økning av produksjonen til 15 000 tonn nasjonalt. Prisene er redusert til 30 kr/kg, men en har i tillegg lykkes i å redusere produksjonskostnadene, blant annet som følge av stordriftsfordeler, økt vekst, billigere yngel og mer kostnadseffektiv teknologi. De største anleggene er på 1000 tonns størrelse, og tar deler av sluttsyklusen i merdoppdrett i den kalde årstiden. År 2020 I årene etter år 2010 avtar veksten, prisene går ned, og årlig vekst er lav eller stabil. I 2020 er det forutsatt produksjonskostnader på knappe 24 kr/kg (levert rund ved anlegg) som med 27,50 kr/kg i markedspris fortsatt gir akseptabel lønnsomhet. Anleggene er av varierende størrelser mellom 500 og 2000 tonn, men utviklingen går mot stadig større anlegg. Produksjonen er kommet opp i omlag 35 000 tonn (Figur 3-13, Tabell 3-11). 3.5.3 Middels scenario 60 Produksjon Finnmark (tonn) 600 Produksjon Troms (tonn) 45 Produksjon Nordland (tonn) 450 Produksjon N-Trøndelag (tonn) 1000 tonn 30 Verdiskapning i Finnmark (kr) Verdiskapning i Troms (kr) Verdiskapning i Nordland (kr) 300 Mill. kr 15 Verdiskapning i N-Trøndelag (kr) 150 0 1998 2005 2010 2020 0 ÅR Figur 3-14 Utvikling i produksjonskvantum og verdi av flekksteinbit i et middels scenario fra 1998 til år 2020. Tabell 3-12 Utvikling i produksjonskvantum og verdi av flekksteinbit i et middels scenario fra 1998 til år 2020. År Totalt Nord-Norge N-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 1998 Verdiskaping (mill. kr) 0 0 0 0 0 Produksjon (tonn) 0 0 0 0 0 2005 Verdiskaping (mill. kr) 67 7 30 23 7 Produksjon (tonn) 1 710 171 770 599 171 2010 Verdiskaping (mill. kr) 270 27 108 81 54 Produksjon (tonn) 9 000 900 3 600 2 700 1 800 2020 Verdiskaping (mill. kr) 484 48 194 145 97 Produksjon (tonn) 13 500 1 350 5 400 4 050 2 700 55

År 2005 Samme forutsetninger som godt scenario dvs. tidlig kontroll over produksjonslinjen, med påfølgende produksjonsvekst. År 2010 Scenariet baseres på en langsommere vekst enn i godt scenario av årsaker som kan være av produksjonstekniske, økonomiske eller markedsmessig karakter. År 2020 Veksten fortsetter etter 2010, men flater mer ut og ligger bare på noen få prosent i året, mot et likevektsnivå på rundt 15 000 tonn i 2020 (Figur 3-14, Tabell 3-12). 3.5.4 Dårlig scenario 10 8 Produksjon Finnmark (tonn) Produksjon Troms (tonn) Produksjon Nordland (tonn) Produksjon N-Trøndelag (tonn) 100 80 1000 tonn 6 4 Verdiskapning i Finnmark (kr) Verdiskapning i Troms (kr) Verdiskapning i Nordland (kr) Verdiskapning i N-Trøndelag (kr) 60 40 Mill. kr 2 20 0 1998 2005 2010 2020 0 ÅR Figur 3-15 Utvikling i produksjonskvantum og verdi av flekksteinbit i et dårlig scenario fra 1998 til år 2020. Tabell 3-13 Utvikling i produksjonskvantum og verdi av flekksteinbit i et dårlig scenario fra 1998 til år 2020. År Totalt Nord-Norge N-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 1998 Verdiskaping (mill. kr) 0 0 0 0 0 Produksjon (tonn) 0 0 0 0 0 2005 Verdiskaping (mill. kr) 13 0 4 9 0 Produksjon (tonn) 342 0 103 239 0 2010 Verdiskaping (mill. kr) 41 0 21 17 4 Produksjon (tonn) 1 377 0 689 551 138 2020 Verdiskaping (mill. kr) 161 16 65 48 32 Produksjon (tonn) 4 500 450 1 800 1 350 900 56

År 2005 Arbeidet med å utvikle industrielle metoder lykkes ikke. En gjør små forbedringer i yngelproduksjonen av flekksteinbit i det ene anlegget man driver med utviklingsarbeid. År 2010 Årsproduksjonen i 2010 er bare på 1500 tonn på landsbasis (Figur 3-15, Tabell 3-13) p.g.a. en kostbar yngel og høye kapitalkostnader, sammen med en markedspris som ikke er høy nok for lønnsom produksjon. Dette gir liten drivkraft for videre vekst. År 2020 I årene etter 2010 løses viktige flaskehalser i yngel- og matfiskproduksjon og økt lønnsomhet i produksjonen medfører tiltagende vekst. Pr. 2020 har produksjonen kommet opp i 5000 tonn på landsbasis, men steinbit opprettholder status som et marginalt nisjeprodukt. 57

3.6 Scenarier for skjell 3.6.1 Generelt Den norske produksjonen av skjell (oppdrett og fangst under ett) har til nå vært av mindre omfang, og utgjorde i 1999 542 tonn blåskjell, 26 tonn østers og 400 tonn kamskjell. Svært lite av dette kommer fra Nord-Norge. For Nordland, Troms og Finnmark var det ikke registrert leveranser av skjell i 1999. I næringa er det stor tro på at dette tallet vil stige raskt, men ennå står man overfor en rekke utfordringer når det gjelder produksjon av de aktuelle artene. I følge næringens egne prognoser som er publisert i "SNDs strategi for skjellnæringen" (Eriksen og Fagerholt 1998), var prognosene for årene 1999 og 2000 henholdsvis 3 210 tonn og 8 185 tonn. Disse tallene ble ikke nådd. I dette prosjektet har man valgt å legge seg på noe mer forsiktige anslag for framtidens produksjon i forhold til forventningene i rapporten Norges muligheter for verdiskaping innen havbruk (Almås m.fl., 1999). De viktigste flaskehalsene for blåskjellproduksjonen vil sannsynligvis være algetoksiner, utilfredsstillende teknologi (manglende grad av automatisering) og mangel på lokaliteter når havbruksnæringa ekspanderer. Når det gjelder Nord-Norge har en i tillegg utfordringer på grunn av lengre veksttid og dyrere transport til markedet. På grunn av relativt lave temperaturer er det ikke grunnlag for østersoppdrett i Nord-Norge i noen av scenariene. I modellene for østers tar en derfor kun utgangspunkt i en beskjeden nisjeproduksjon av setteskjell for eksport til f.eks. Frankrike. Kamskjellproduksjonen vil også forventes å være av beskjedent omfang siden en ikke har full kontroll over den intensive yngelproduksjonen og konsepter for mellomkultur og dyrking av matskjell. En har i modellen lagt inn en moderat kamskjellproduksjon med produksjonskostnader i forhold til næringens anslag i 1998 (Eriksen og Fagerholt, 1998). Hovedarten i alle scenariene er blåskjell. Nasjonalt forventer man i beste fall en produksjon på 300 000 tonn i 2020, hvorav ca. 140 000 tonn i Nord-Norge. Konsepter for blåskjelldyrking er vel utprøvde (bøyestrekk eller flåte), og i modellen er det lagt inn moderne høyteknologiske bøyestrekkanlegg med mekaniserte høstingsfartøy der en har høy kapital- og lav arbeidsinnsats. Det norske konkurransefortrinnet forutsettes derfor også å ligge i lave kostnader med hensyn på arbeidskraft per produsert kilo skjell. Driftsenheter (arbeidsstokk, servicefunksjoner, høstingsfartøy, etc.) som betjener en total produksjon på 1500 tonn årlig er lagt til grunn i scenariene. De enkelte dyrkingsanleggene er av mindre målestokk, anslagsvis 200 til 750 tonn årlig produksjon, avhengig av produktiviteten (algetilgangen) på lokalitetene. Stasjoner for pakking og videreforedling er forventet å ha en kapasitet på 10 500 tonn skjell, og en har derfor lagt til grunn at 7 driftsenheter er tilsluttet hver pakkestasjon. I kalkylene oppnår blåskjell en høy pris til skjelldyrker. Dette er begrunnet med at skjellene leveres ferdig pakket i CO 2 -atmosfære, samt at anleggene og derved pengestrømmen er knyttet sterkt sammen i en både vertikal og horisontalt integrert verdikjede (konsernstruktur). På grunn av naturgitte forhold i nord mht. algeoppblomstringer og forskjøvet produksjonssyklus antas at nordnorske anlegg vil kunne supplere markedet med skjell i perioder der anleggene i sør ikke høster skjell. En antar også at tilfang av antall gode lokaliteter for skjell på sikt er større i Nord-Norge, og at en voksende skjellnæring vil være nødt til å ta i bruk disse. 58

3.6.2 Godt scenario 200 400 1000 tonn 150 100 50 Produksjon Finnmark (tonn) Produksjon Troms (tonn) Produksjon Nordland (tonn) Produksjon N-Trøndelag (tonn) Verdiskapning i Finnmark (kr) Verdiskapning i Troms (kr) Verdiskapning i Nordland (kr) Verdiskapning i N-Trøndelag (kr) 300 200 100 Mill. kr 0 1998 2005 2010 2020 ÅR 0 Figur 3-16 Utvikling i produksjonskvantum og verdiskaping fra skjell i et godt scenario fra 1998 til år 2020. Tabell 3-14 Utvikling i produksjonskvantum og verdi av skjell i et godt scenario fra 1998 til år 2020. År Totalt Nord-Norge N-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 1998 Verdiskaping (mill. kr) 1 0 0 0 0 Produksjon (tonn) 75 0 0 0 0 2005 Verdiskaping (mill. kr) 54 24 30 0 0 Produksjon (tonn) 11 000 5 000 6 000 0 0 2010 Verdiskaping (mill. kr) 179 66 68 30 15 Produksjon (tonn) 32 200 10 800 12 400 6 000 3 000 2020 Verdiskaping (mill. kr) 902 233 381 187 101 Produksjon (tonn) 145 250 34 000 64 000 31 500 15 750 År 2005 Blåskjell med sin utprøvde dyrkningsteknologi vil være bærebjelken med en nasjonal produksjon på 50 000 tonn allerede i år 2005, hvorav den nordnorske andelen ligger på ca. 11 000 tonn (Figur 3-16, Tabell 3-14). Det europeiske markedet for skjell, inkludert blåskjell, er meget stort, og produksjon/høsting i andre land er prissettende slik at norske kvanta ikke påvirker prisen i markedet. Samtidig sendes norske blåskjell inn i markedene, f.eks. Frankrike, når den lokale produksjonen er lav. Teknologien vil trolig begrense kamskjell- og østersproduksjonen til 1500 tonn på landsbasis i 2005. Produksjonen i Nord-Norge vil være minimal. År 2010 Etter hvert som det nye markedssegmentet for blåskjell utvikles vil produksjonsmengden og antall anlegg øke til 100 000 tonn nasjonalt og ca. 30 000 tonn i Nord-Norge i 2010. Kamskjell- og østersproduksjonen er forventet å nå 12 000 tonn nasjonalt i 2010 og ca. 2 000 tonn i Nord-Norge. 59

År 2020 Skjellnæringa vil komme i en konkurransesituasjon med andre oppdrettsarter om lokaliteter og utviklingen av næringa begrenses til en årlig produksjon på ca. 120 000 tonn i Nord-Norge. Det store volumet av norske blåskjell på markedet er etterhvert også forventet å påvirke prisene negativt. For kamskjell og østers vil en etterhvert mestre intensiv yngelproduksjon, samt at en vil ha lønnsomme konsepter for alle livsstadier for disse artene i et godt scenario. Av en totalproduksjon på ca. 145 000 tonn skjell i Nord-Norge vil da østers og kamskjell kunne utgjøre ca. 25 000 tonn per år. Østers produseres i en nisjeproduksjon, mens kamskjell har funnet sine lønnsomme konsepter og er i sterk vekst mot slutten av perioden. 3.6.3 Middels scenario 1000 tonn 200 150 100 50 Produksjon Finnmark (tonn) Produksjon Troms (tonn) Produksjon Nordland (tonn) Produksjon N-Trøndelag (tonn) Verdiskapning i Finnmark (kr) Verdiskapning i Troms (kr) Verdiskapning i Nordland (kr) Verdiskapning i N-Trøndelag (kr) 400 300 200 100 Mill. kr 0 1998 2005 2010 2020 ÅR 0 Figur 3-17 Utvikling i produksjonskvantum og verdi av skjell i et middels scenario fra 1998 til år 2020. Tabell 3-15 Utvikling i produksjonskvantum og verdi av skjell i et middels scenario fra 1998 til år 2020. År Totalt Nord-Norge N-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 1998 Verdiskaping (mill. kr) 1 0 0 0 0 Produksjon (tonn) 75 (2 anlegg) 0 0 0 0 2005 Verdiskaping (mill. kr) 28 12 15 0 0 Produksjon (tonn) 5 500 2 500 3 000 0 0 2010 Verdiskaping (mill. kr) 82 30 30 15 7 Produksjon (tonn) 15 700 5 200 6 000 3 000 1 500 2020 Verdiskaping (mill. kr) 166 62 59 30 15 Produksjon (tonn) 31 500 10 500 12 000 6 000 3 000 60

År 2005 Det forutsettes at man ikke problemfritt kan levere toksinfrie blåskjell om sommeren, noe som gir vedvarende leveringsproblemer og sviktende lønnsomhet. En går ut fra at dette begrenser produksjonen til 25 000 tonn nasjonalt i 2005, hvorav 5 500 tonn i Nord-Norge (Figur 3-17, Tabell 3-15). Teknologiutviklingen, spesielt den intensive yngelproduksjonen, for oppdrett av kamskjell og østers går sakte og vil ikke være en betydelig næring nå. Totalt er produksjonen 750 tonn. År 2010 Problemene med algetoksiner vedvarer, og dette begrenser produksjonen til 50 000 tonn i 2010, hvorav ca. 15 000 tonn i Nord-Norge. Teknologiutviklingen for oppdrett av kamskjell og østers går fremdeles sakte, og denne industrien er framdeles ubetydelig i Nord-Norge. Totalt er produksjonen 4 000 tonn, hvorav ca. 700 tonn i Nord-Norge. År 2020 Uløste problemer med algetoksiner begrenser produksjonen til 100 000 tonn i 2020 nasjonalt, hvorav ca. 30 000 tonn i Nord-Norge. Teknologi for oppdrett av kamskjell og østers begynner å bli fullt utviklet og produksjonen kommer opp i 7500 tonn årlig, hvorav ca. 1 500 tonn i Nord- Norge. I 2020 vil det kunne bli problemer med lokaliteter, spesielt med hensyn til kamskjell dersom konseptene faller ned på arealintensiv bunnkultur. 3.6.4 Dårlig scenario 1000 tonn 10 8 6 4 Produksjon Finnmark (tonn) Produksjon Troms (tonn) Produksjon Nordland (tonn) Produksjon N-Trøndelag (tonn) Verdiskapning i Finnmark (kr) Verdiskapning i Troms (kr) Verdiskapning i Nordland (kr) Verdiskapning i N-Trøndelag (kr) 20 16 12 8 Mill. kr 2 4 0 1998 2005 2010 2020 ÅR 0 Figur 3-18 Utvikling i produksjonskvantum og verdi av skjell i et dårlig scenario fra 1998 til år 2020. 61

Tabell 3-16 Utvikling i produksjonskvantum og verdi av skjell i et dårlig scenario fra 1998 til år 2020. År Totalt Nord-Norge N-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 1998 Verdiskaping (mill. kr) 1 0 0 0 0 Produksjon (tonn) 75 (2 anlegg) 0 0 0 0 2005 Verdiskaping (mill. kr) 15 7 7 0 0 Produksjon (tonn) 3 000 1 500 1 500 0 0 2010 Verdiskaping (mill. kr) 15 7 7 0 0 Produksjon (tonn) 3 000 1 500 1 500 0 0 2020 Verdiskaping (mill. kr) 15 7 7 0 0 Produksjon (tonn) 3 000 1 500 1 500 0 0 År 2005 Man forutsetter at blåskjellnæringa ikke klarer å håndtere problemene med algetoksiner slik at også denne arten forblir en nisjenæring for hjemmemarkedet med leveranser i de månedene der man ikke har giftige alger i sjøen. Produksjonen når 15 000 tonn årlig, hvorav ca. 3 000 tonn i Nord-Norge (Figur 3-18, Tabell 3-16). Østersproduksjon viser seg uegnet for Nord-Norge og det skjer ingen produksjon av denne. Kamskjellproduksjonen utvikler seg ikke utover pilotstadiet, tilsvarende 300 tonn nasjonalt i 2005. År 2010 Total produksjon i Norge forblir på ca. 15 000 tonn p.g.a. problemer med algetoksiner, ca. 3 000 tonn av dette produseres i Nord-Norge. Østersproduksjon viser seg uegnet for Nord-Norge og det skjer ingen produksjon av denne. Kamskjellproduksjonen utvikler seg ikke utover pilotstadiet, tilsvarende en nasjonal produksjon på 500 tonn i 2010. År 2020 Årlig produksjon forblir på ca. 15 000 tonn i Norge p.g.a. problemer med algetoksiner. 3 000 tonn av disse produseres i Nord-Norge. Østersproduksjon viser seg uegnet for Nord-Norge og det skjer ingen produksjon av denne. Kamskjellproduksjonen utvikler seg ikke utover pilotstadiet, tilsvarende totalt 1 000 tonn i Norge i 2020. 62

3.7 Scenarier for kråkeboller 3.7.1 Generelt I de tre alternative scenariene anta samme utvikling fra i dag og frem til 2005. Grunnen er at man er i en tidlig utviklingsfase der omfanget og veksten i produksjonen uansett vil være ubetydelig, og FoU-virksomheten vil være den dominerende. Størrelsen og fordelingen av produksjonen av kråkeboller i sjøbaserte oppfôringsanlegg, som er basert på villfangete kråkeboller, er beregnet i forhold til utbredelse og mengde av de naturlige fangstbare bestandene. Det er naturlig å tro at anleggene etablerer seg der de naturlige ressursene finnes. Sivertsen og Wentzel-Larsen (1989) beregnet de fangstbare forekomstene av kråkeboller fra Nordmøre til Finnmark til 56 000 tonn. I våre beregninger tar vi utgangspunkt i maksimalt uttak fra Nord-Trøndelag til Finnmark tilsvarende 50% av dette. Når det gjelder de landbaserte intensive oppdrettsanleggene er fordelingen av produksjonen mellom fylkene gjort mest etter skjønn, med antakelser om tyngdepunkt i Nordland hvor FoU-innsatsen på intensivt oppdrett av kråkeboller i dag er størst. Den fylkesvise fordelingen av produksjonen basert på villfangete kråkeboller har tatt utgangspunkt i fordelingen av de fangstbare bestandene. Basert på foreliggende bestandsestimater og fordeling av naturlige bestander av kråkeboller (Sivertsen og Wentzel-Larsen, 1989) har vi gjort antakelser om at 80% av aktivitetene basert på fangst fra naturlige bestander i Norge vil foregå i de fire nordligste fylkene. Det må imidlertid understrekes at det hefter usikkerhet med denne vurderingen siden estimatene er over 10 år gamle og feilmarginen for beregningene er 50% (Sivertsen og Wentzel-Larsen 1989). Imidlertid er det en vanlig antakelse i fagmiljøer at bestandsestimatet er konservativt. For landbasert oppdrett av kråkeboller vil også andre forhold spille inn som teknologi, infrastruktur, kapital, nærhet til markedet (det europeiske) osv. Det forventes derfor at ca. 50% av aktivitetene for intensivt oppdrett av kråkeboller i Norge vil foregå i de fire nordligste fylkene. I de tre alternative scenariene; godt, middels og dårlig, er kriteriene marked, størrelsen av fangstbar naturlig bestand og teknologiutvikling forventet å påvirke utviklingen mest. To ulike produksjonsstrategier er lagt til grunn. En er basert på fangst fra naturlige bestander hvor kråkebollene fôres opp i sjøbaserte anlegg over en kort periode for å øke rogninnholdet og sikre kvaliteten. Den andre er basert på framtidig teknologi for intensivt oppdrett på land hvor egne yngelanlegg forsyner oppdrettsanlegg med yngel som fôres opp gjennom 3 år fram til markedsstørrelse. I scenarier med forventninger om vellykket teknologiutvikling går utviklingen fra ekstensiv produksjon basert på ville bestander til intensiv produksjon basert på yngelproduksjon og intensivt oppdrett. Den avledede virksomheten, foredling, er tenkt å ta hånd om all kråkebolleproduksjon, hvorav 1/3 foredles og 2/3 kun pakkes og eksporteres. 63

3.7.2 Godt scenario 1000 tonn 60 45 30 Produksjon Finnmark (tonn) Produksjon Troms (tonn) Produksjon Nordland (tonn) Produksjon N-Trøndelag (tonn) Verdiskapning i Finnmark (kr) Verdiskapning i Troms (kr) Verdiskapning i Nordland (kr) Verdiskapning i N-Trøndelag (kr) 1200 900 600 Mill. kr 15 300 0 1998 2005 2010 2020 ÅR 0 Figur 3-19 Utvikling i produksjonskvantum og verdi av kråkeboller i et godt scenario fra 1998 til år 2020. (Kurve for verdi for Finnmark overlapper kurven for Troms.). Tabell 3-17 Utvikling i produksjonskvantum og verdi av kråkeboller i et godt scenario fra 1998 til år 2020. År Totalt Nord-Norge N-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 1998 Verdiskaping (mill. kr) 1 0 0 0 0 Produksjon (tonn) 20 0 0 0 0 2005 Verdiskaping (mill. kr) 60 0 0 40 20 Produksjon (tonn) 1 500 0 0 1000 500 2010 Verdiskaping (mill. kr) 1 096 192 664 120 120 Produksjon (tonn) 27 400 4 800 16 600 3 000 3 000 2020 Verdiskaping (mill. kr) 1 992 416 1 080 248 248 Produksjon (tonn) 49 800 10 400 27 000 6 200 6 200 År 2005 Produksjonen av kråkeboller i Norge var ca. 20 tonn i 1998. Oppdrett av kråkeboller er pr. år 2000 i en tidlig utviklingsfase og produksjonen vil bære preg av dette de nærmeste 5 årene. Flaskehalser vil være mangel på velutviklet teknologi for levendelagring og oppfôring, fôr med riktig kvalitet, fangsteffektivitet og muligheten for foredling. Potensialet for god lønnsomhet vil være en sterk pådriver i utviklingen. Produksjonen vil i perioden 2000-2005 utelukkende være basert på villfangete kråkeboller oppfôret i sjøanlegg. Anleggene vil være begrenset i størrelse, antall og utbredelse. Det vil primært være snakk om enkelte større anlegg og delvis oppskalerte pilotanlegg i tilknytning til FoU-miljø og næringsaktører med spesiell kompetanse. Denne satsingen og kompetanse ligger i dag i Troms og Finnmark, og derfor vil disse være dominerende i 2005. Produksjonen i disse to fylkene er forventet å være 1500 tonn i år 2005, og ha en verdi på 60 millioner kroner (Figur 3-19, Tabell 3-17). En pris på 40 kr/kg for hele kråkeboller er lagt til grunn. 64

År 2010 I år 2010 vil teknologi for oppfôring av ville kråkeboller, fangsteffektivitet og foredlingsanlegg ikke lenger være noen flaskehals, men de naturlige forekomstene av kråkeboller som industrien er basert på vil etter hvert være fullt utnyttet. Produksjonen på dette stadiet vil hovedsakelig være begrenset av tilgang på ville kråkeboller og eventuelt fangstreguleringer som pålegges. Det vil si et forventet uttak på 28 000 tonn per år for strekningen Nord-Trøndelag til Finnmark. Tilgang på egnete lokaliteter vil ikke være begrensende siden man sannsynligvis kan utvikle kompakte flytende anlegg med et arealbehov på ca. 5 000 m 2 (1/3 av et vanlig lakseoppdrett) for en produksjon på 1 000 tonn gjennom tre sykluser per år. Relativt grunne lokaliteter som det ellers er liten konkurranse om kan tas i bruk. Siden marked og priser framdeles er forventet å være meget bra, vil dette oppmuntre til sterkere satsing på yngelproduksjon av kråkeboller og intensivt oppdrett på land. Derfor blir de første intensive yngelanleggene etablert mot slutten av perioden. Disse vil være knyttet til oppdrettsanlegg som har en produksjonstid fra 10 mm yngel til 60 mm kråkeboller på ca. tre år. Prisen for hele kråkeboller er ventet å holde seg stabil på 40 kr/kg. År 2020 Etter 20 år vil en se en kombinasjon av sjøanlegg for oppfôring av kråkeboller basert på naturlige forekomster og intensivt oppdrett på land. Antall sjøbaserte oppfôringsanlegg vil framdeles være begrenset av den fangstbare bestanden, mens etablering av intensivt oppdrett vil skje i landbaserte anlegg hvor man kan optimalisere produksjonen. Prisene er forventet å holde seg stabil på 40 kr/kg for hele kråkeboller gjennom hele scenariet. Det optimistiske scenariet fram til 2020 tar utgangspunkt i dagens situasjon som er et kraftig underdekket marked, svært gode priser, nedgang i produksjonen hos flere av våre viktigste konkurrenter, samt våre komparative fortrinn som er høy oppdrettskompetanse, en utbygd effektiv infrastruktur langs kysten, naturlige betingelser for oppdrett og gode lokaliteter. Produksjonen er kommet opp i ca. 50 000 tonn. 3.7.3 Middels scenario 60 1200 Produksjon Finnmark (tonn) 45 Produksjon Troms (tonn) Produksjon Nordland (tonn) 900 Produksjon N-Trøndelag (tonn) 1000 tonn 30 Verdiskapning i Finnmark (kr) Verdiskapning i Troms (kr) Verdiskapning i Nordland (kr) 600 Mill. kr Verdiskapning i N-Trøndelag (kr) 15 300 0 1998 2005 2010 2020 0 ÅR Figur 3-20 Utvikling i produksjonskvantum og verdi av kråkeboller i et middels scenario fra 1998 til år 2020. (Kurve for verdi for Finnmark overlapper kurven for Troms.) 65

Tabell 3-18 Utvikling i produksjonskvantum og verdi av kråkeboller i et middels scenario fra 1998 til år 2020. År Totalt Nord-Norge N-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 1998 Verdiskaping (mill. kr) 1 0 0 0 0 Produksjon (tonn) 20 0 0 0 0 2005 Verdiskaping (mill. kr) 60 0 0 40 20 Produksjon (tonn) 1 500 0 0 1 000 500 2010 Verdiskaping (mill. kr) 1 100 176 660 132 132 Produksjon (tonn) 27 500 4 400 16 500 3 300 3 300 2020 Verdiskaping (mill. kr) 1 584 253 950 190 190 Produksjon (tonn) 33 000 5 280 19 800 3 960 3 960 År 2005 Samme forutsetninger som godt scenario. År 2010 Ekspansjonen utover det som kan forventes fra en fullt utbygd næring basert på fangstbare ressurser av kråkeboller om ca. 10 år er avhengig av at man klarer å etablere en lønnsom oppdrettsteknologi for intensiv yngelproduksjon og oppdrett av kråkeboller. I Japan produserer man ca. 60 millioner yngel i året, men denne blir kun brukt til utsetting for å styrke naturlige bestander, noe som kan indikere at intensivt oppdrett av kråkeboller ikke er lønnsomt. Vi forventer derfor i dette scenariet at teknologi og lønnsomhet for yngelproduksjon og intensivt oppdrett er betydelige flaskehalser, og blir derfor ikke utviklet i Norge. En pris på 40 kr/kg for hele kråkeboller er lagt til grunn. Produksjonen er på 27 500 tonn til en omsetningsverdi på 1,1 mrd. kr. (Figur 3-20, Tabell 3-18). År 2020 Verdensproduksjonen av kråkeboller vil fortsatt være avhengig av naturlige bestander. Ekspansjonen vil derfor vil være begrenset av denne ressursen, og verdensproduksjonen vil være omtrent på nivå med år 2010. Vi regner derimot med en prisøkning på 20% (48 kr/kg i år 2020) og produksjonsøkning på 20% per 10 år etter 2010 på grunn av økende etterspørsel i markedet. Produksjonen er nå 33 000 tonn til en omsetningsverdi på 1,6 mrd. kr. 66

3.7.4 Dårlig scenario 1000 tonn 60 45 30 Produksjon Finnmark (tonn) Produksjon Troms (tonn) Produksjon Nordland (tonn) Produksjon N-Trøndelag (tonn) Verdiskapning i Finnmark (kr) Verdiskapning i Troms (kr) Verdiskapning i Nordland (kr) Verdiskapning i N-Trøndelag (kr) 1200 900 600 Mill. kr 15 300 0 1998 2005 2010 2020 ÅR 0 Figur 3-21 Utvikling i produksjonskvantum og verdi av kråkeboller i et dårlig scenario fra 1998 til år 2020. (Kurve for verdi for Finnmark overlapper kurven for Troms.). Tabell 3-19 Utvikling i produksjonskvantum og verdi av kråkeboller i et dårlig scenario fra 1998 til år 2020. År Totalt Nord-Norge N-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 1998 Verdiskaping (mill. kr) 1 0 0 0 0 Produksjon (tonn) 20 0 0 0 0 2005 Verdiskaping (mill. kr) 60 0 0 40 20 Produksjon (tonn) 1 500 0 0 1 000 500 2010 Verdiskaping (mill. kr) 634 137 353 72 72 Produksjon (tonn) 17 600 3 800 9 800 2 000 2 000 2020 Verdiskaping (mill. kr) 622 109 340 86 86 Produksjon (tonn) 21 600 3 800 11 800 3 000 3 000 År 2005 Samme forutsetninger som godt scenario. År 2010 Dersom lønnsom teknologi for yngelproduksjon og intensivt oppdrett utvikles, vil ekspansjonen i produksjonen skje like fort i andre dominerende produksjonsland som i Norge. Spesielt i Japan hvor man har det største markedet. Man kan da forvente at markedet blir overmettet allerede om 10-15 år. Dette vil trolig begrense lønnsomheten og omfanget av industrien allerede om 10 år, og etablering av landbasert intensiv oppdrett utover de første prøveanleggene vil være uaktuelt. En prisreduksjon på 10% (38 kr/kg i år 2010) er lagt til grunn. Av Figur 3-21 og Tabell 3-19 kan man se at produksjonen i dette scenariet anslås til 18 000 tonn i 2010. 67

År 2020 Industrien vil fortsatt være basert på oppfôring av ville kråkeboller i sjøbaserte anlegg hvor produksjonskostnadene er lave. På grunn av moderat lønnsomhet vil de fangstbare ressursene ikke bli fullt utnyttet og teknologiutviklingen går seinere. En prisreduksjon på 20% (29 kr/kg i år 2020) fra 2010-2020, samt en seinere utviklingstakt er lagt til grunn i dette scenariet. Den samlede produksjonen i Nord-Norge er i 2020 på vel 22 000. 68

3.8 Vurdering av scenariene i forhold til Havbruksutredningen og nasjonal utvikling 3.8.1 Havbruksnæringa totalt sett Den totale forventede produksjonen av laksefisk, hvitfisk, skjell, krabber, hummer og kråkeboller i Havbruksutredningen ( Norges muligheter for verdiskaping innen havbruk, Almås m.fl., 1999) utgjør henholdsvis 1,35 og 3,54 millioner tonn i år 2010 og 2020, tilsvarende en verdiskaping på henholdsvis 29,3 og 76,8 mrd. krone. Produksjonen av laks og ørret er forventet å utgjøre 76-78% av denne verdiskapingen. Sammenlignet med vårt gode scenario for produksjons- og verdiskapingspotensialet for Nord-Norge, hvor produksjonen utgjør henholdsvis 550 000 og 1 000 000 tonn i år 2010 og 2020, tilsvarende en verdiskaping (produksjonsverdi) på henholdsvis 11 og 19 mrd. kroner for 2010 og 2020, vil den nordnorsk andelen ligge på henholdsvis 40 og 28% av den nasjonale produksjonen i år 2010 og 2020, mens andelen av verdiskapingen vil være på henholdsvis 38 og 25%. Med utgangspunkt i middels og dårlig scenario for Nord-Norge vil disse andelene bli betydelig lavere. Vårt utgangspunkt i analysene var at den nordnorske andelen av produksjonen og verdiskapingen var større og at utviklingstakten i Nord-Norge var på høyde med resten av landet. Grunnen til at dette ikke ser ut til å være tilfelle dersom vi sammenligner de nordnorske tallene med de nasjonale tallene fra Havbruksutredningen er at forventningene til produksjon og verdiskaping er høyere i Havbruksutredningen, samtidig som utviklingstakten er forventet å være raskere. 3.8.2 Laks Man har for det gode scenariet i denne rapporten beregnet en nasjonal produksjon på 995 000 tonn i år 2010 og 1500 000 tonn i år 2020, hvorav den nordnorske andelen ligger på ca. 43%. Tilsvarende beregninger av den nasjonale produksjonen i Havbruksutredningen er 1 050 000 tonn i år 2010, 2500 000 tonn i år 2020 og samme kvantum i år 2030, altså en stagnasjon i produksjonen den siste perioden. Havbruksutredningen har ikke foretatt en inndeling på fylkeseller landsdelsnivå, men forutsatt en fordeling av produksjonen som forventet ut fra fordeling av produksjonskapasitet (konsesjoner) i 2000 er tallene sammenlignbare med våre estimater. I vårt regnestykke er ikke perioden 2020-2030 tatt med. Forutsetter man samme vekst i denne perioden som i fra 2010 til 2020 med 5% årlig vekst kommer man opp i et kvantum på 2 350 000 tonn, tilnærmet beregningene gjort i Havbruksutredningen. Middels scenario i denne rapporten havner på henholdsvis 83 og 60% i forhold til Havbruksutredningens tall for år 2010 og 2020 og for dårlig scenario på henholdsvis 40 og 30% for år 2010 og 2020. Beregningene for framtidig lakseproduksjonen i Havbruksutredningen anses derfor som et optimistisk scenario i forhold til denne utredningen. 3.8.3 Torsk, kveite og flekksteinbit Havbruksutredningen spesifiserer ikke sine analyser på de forskjellige marine artene vi har i oppdrett i dag, men samler dem under fellesnevneren hvitfisk. I beregningene er det forventet en hvitfiskproduksjon på 80 000 tonn i år 2010 og 380 000 tonn år 2020. Denne er forventet å vokse videre til 800 000 tonn i år 2030. I denne rapporten har vi behandlet torsk som det mest betydningsfulle bidraget til en marinfisk produksjon. I godt scenario seiler torsk raskt opp som oppdrettsart nummer to i Norge etter laks og ørret, med en produksjon i Nord-Norge på henholdsvis 37 000 tonn og 110 000 tonn for år 2010 og 2020. Dette er forventet å utgjøre 50% av den norske produksjonen. Bakgrunnen for en 69

slik vurdering er at det allerede foreligger et stort internasjonalt marked for torsk, samt at teknologi for settefisk- og matfiskproduksjonen har betydelige likhetstrekk med lakseteknologi. I tillegg kommer kveite og flekksteinbit inn under hvitfiskbetegnelsen, og kveite er i godt scenario forventet å nå 30 000 tonn innen år 2020, noe som ligger 50% over forventningene i Havbruksutredningen. For middels scenario er forventningen derimot 15 000 tonn. I år 2020 er steinbit forventet å nå 40 000 tonn i godt scenario og 15 000 tonn i middels scenario. Legger vi sammen produksjonen for torsk, kveite og steinbit i godt scenario under hvitfiskbetegnelsen kommer vi for år 2010 på et tilsvarende produksjonsnivå som i Havbruksutredningen. For år 2020 derimot, kommer vi samlet opp i en produksjon på 180 000 tonn, 100 000 tonn lavere enn forventet i Havbruksutredningen. Grunnen til dette kan være at det i Havbruksutredningen er lagt inn en forventet produksjon også fra andre arter som f.eks. piggvar, rødspette og tunge. Likevel virker beregningene Havbruksutredningen har gjort av veksten i marinfisksektoren optimistisk i forhold til scenariene i denne rapporten. 3.8.4 Skjell For skjell forventer Havbruksutredningen størst vekstpotensiale for blåskjell, og anslår en samlet produksjon for skjell i år 2010 og 2020 på henholdsvis 190 000 og 600 000 tonn. Våre anslag for Nord-Norge i et godt scenario der produksjonen for blåskjell er forventet å være ca. 50% av den nasjonale produksjonen er betydelig lavere, henholdsvis 32 000 og 145 000 tonn i år 2010 og 2020. Det betyr at våre beregninger viser en betydelig seinere utviklingstakt og en viss forsinkelse i etableringen av en industriell skjellnæring i Norge, samtidig som produksjonsnivået på lang sikt er forventet lavere enn i Havbruksutredningen. Våre analyser for de fire nordligste fylkene omfatter også hovedsakelig en art, blåskjell, som en anser som den mest aktuelle arten i denne landsdelen, mens andre arter som kamskjell og østers anses som mindre aktuelle for Nord-Norge. Verdiskapingspotensialet i Havbruksutredningen er estimert til kr. 2800 og 8200 millioner for henholdsvis år 2010 og 2020. Produksjonskonseptene og artene som ligger bak disse tallene og om foredling evt. er inkludert her, kommer ikke fram av Havbruksutredningen. Sammenlignet med våre scenarier ligger estimatet fra Havbruksutredningen betraktelig over estimatene (omsetningsverdi) vi har gjort for selv de beste scenariene for år 2010 (179 mill kr.) og år 2020 (916 mill. kr.). Totalt sett anslås utviklingstakten og potensialet for skjell i Norge som mindre i denne rapporten enn i Havbruksutredningen. 3.8.5 Kråkeboller I forhold til Havbruksutredningen, hvor kråkeboller for øvrig er behandlet sammen med hummer og krabber, framstår anslagene i våre analyser som optimistiske. Våre analyser omfatter også kun de fire nordligste fylkene, men en antar at den betydeligste delen av kråkebolleproduksjonen vil foregå der. På landsbasis er det i Havbruksutredningen estimert en produksjon på 23 000 og 50 000 tonn og et verdiskapingspotensiale på kr. 720 mill. og kr. 1600 mill. for henholdsvis 2010 og 2020. Produksjonskonseptene som ligger bak disse tallene og om foredling er inkludert her kommer ikke fram. Sammenlignet med våre scenarier ligger estimatet fra Havbruksutredningen over estimatene (omsetningsverdi) vi har gjort for et dårlig scenario (kr. 633,6 mill), men lavere enn vårt gode (kr. 1096 mill.) og middels (ca. kr. 1100 mill.) scenario for år 2010. For år 2020 var estimatet fra Havbruksutredningen på samme nivå som våre beregninger av omsetningsverdien (kr. 1584 mill.) i et middels scenario for Nord-Norge. Våre scenarier for kråkeboller kan derfor virke meget optimistiske i forhold til Havbruksutredningen, spesielt når det gjelder forventet utviklingstakt i produksjonen. 70

3.9 Foredling Hvor mye av norsk oppdrettsproduksjon som videreforedles i fremtiden vil i stor grad avhenge av markedsadgang for videreforedlede produkter. Et EU-medlemskap må eksempelvis forventes å redusere betydelig de tollbarrierer som eksisterer i dag. Med de svingninger man opplever i markedet, bl.a. i førstehåndspriser, vil frittstående videreforedlingsanlegg uten egen råstoffbase i form av egne oppdrettsanlegg ha problemer i den fremtidige konkurransen man må forvente innen denne industrien. Med bedret lønnsomhet vil man forvente at de store helintegrerte oppdrettsselskapene har de beste forutsetningene for å kunne lykkes. I forhold til sysselsetting innen havbruksnæringa og tilhørende virksomhet, vil økt foredling kunne gi et betydelig løft i sysselsettingen. For laks har en i havbruksscenariene lagt til grunn en økning i videreforedlingsgrad for de to beste scenariene (Tabell 3-20). Tabell 3-20 Forutsatt andel av lakseproduksjonen som videreforedles i havbruksscenariene. År 2005 År 2010 År 2020 Godt scenario 10% 15% 25% Middels scenario 10% 12% 17% Dårlig scenario 10% 10% 10% For de nye artene i oppdrett er det lagt opp til beskjeden grad av foredling i Norge. Dette fordi eksport av fersk og frossen sløyd fisk har sterke tradisjoner i næringa, og at bare store integrerte aktører vil evne å gjennomføre en slik produksjon i en stadig mer konkurranseutsatt næring. Høyest videreforedlingsandel er antatt for kråkeboller, der 1/3-del av all kråkebolleproduksjon forutsettes videreforedlet til kråkebollerogn i alle scenarier. En slik foredlingsgrad betinger at man makter å bygge opp nødvendig spisskompetanse om produksjon av kråkebollerogn, samt at en utvikler produksjonsutstyr som reduserer arbeidskraftkostnadene ved denne type produksjon. For oppdrettstorsk er det nærliggende at det blir foredlet noe, men man regner samtidig med at denne produksjonen vil skje i eksisterende fiskeindustri i perioder med ledig kapasitet. For kveite, steinbit og skjell regnes utelukkende råvareeksport i scenariene. Som nevnt innledningsvis betraktes slakting og pakking som en foredlingsaktivitet i næringsstatistikk (jfr. Statistisk Sentralbyrå). Av denne grunn inngår slakting mv. i tallgrunnlaget for foredling i de regionale analysene. I Tabell 3-21 er det gitt en samlet oversikt over verdi av videreforedling og slakting/pakking for de ulike scenarier og arter. Tabell 3-21 Foredlingsverdi beregnet i 3 scenarier for havbruksnæringa fordelt på arter. Landsdelen. (Mill. kr.) Godt Scenario, Alle arter 1998 2005 2010 2020 Laks 749 2 472 4 601 10 214 Torsk 0 23 121 307 Kveite/Flekksteinbit 0 6 62 152 Skjell 0 47 137 690 Kråkeboller 0 125 2 274 4 133 Sum 749 2 673 7 195 15 497 71

Middels Scenario, Alle arter 1998 2005 2010 2020 Laks 749 2 472 3 474 5 762 Torsk 0 23 121 153 Kveite/Flekksteinbit 0 6 34 61 Skjell 0 23 67 134 Kråkeboller 0 125 2 283 2 739 Sum 749 2 650 5 979 8 849 Dårlig Scenario, Alle arter 1998 2005 2010 2020 Laks 749 1 996 2 246 2 583 Torsk 0 8 15 31 Kveite/Flekksteinbit 0 6 6 20 Skjell 0 13 13 13 Kråkeboller 0 125 1 315 1 452 Sum 749 2 147 3 595 4 099 Overstående tabell viser bare bruttotall, dvs. den sier ikke noe om hva selve foredlingsleddet tilfører førstehåndsverdien av oppdrettsproduksjonen. I Tabell 3-22 vises denne nettoverdi (bruttoverdi fratrukket råstoffkostnader). Tabell 3-22 Netto foredlingsverdi beregnet i 3 scenarier for havbruksnæringa fordelt på arter. Landsdelen. (Mill. kr.) Godt scenario, Alle arter 1998 2005 2010 2020 Laks 545 1 243 2 072 4 043 Torsk 0 21 111 281 Kveite/Flekksteinbit 0 5 47 115 Skjell 0 29 84 422 Kråkeboller 0 48 880 1 599 Alle arter 545 1 346 3 194 6 461 Middels scenario, Alle arter 1998 2005 2010 2020 Laks 545 1 243 2 789 6 963 Torsk 0 21 111 294 Kveite/Flekksteinbit 0 5 54 137 Skjell 0 38 111 638 Kråkeboller 0 48 875 2 454 Alle arter 545 1 355 3 940 10 487 Dårlig scenario, Alle arter 1998 2005 2010 2020 Laks 545 1 471 3 485 8 931 Torsk 0 22 120 304 Kveite/Flekksteinbit 0 5 61 147 Skjell 0 42 132 685 Kråkeboller 0 48 1 438 3 240 Alle arter 545 1 588 5 235 13 307 72

3.10 Marked og distribusjon 3.10.1 Innledning I de etterfølgende avsnitt gis det en kort beskrivelse av de utfordringer man står overfor når det gjelder markedet for, og distribusjon av, de arter som er omtalt i denne rapporten. Markedssituasjonen 20 år frem i tid vil nødvendigvis være svært usikker. De gode prisene på laks og den sterke veksten i eksport av laks i 1999 var neppe noe man kunne forutse i 1979. Det man kan holde seg til i et 20 års perspektiv vil være noen få generelle trender. Det er disse trendene som beskrives her, og som også danner basis for kommentarer rundt den markedsmessige utviklingen for de enkelte artene. En overordnet generell trend er befolkningsvekst globalt. En annen trend er at man nok vil se en vekst i realinntekten i Asia også i årene fremover. En vekst i realinntekten medfører at konsumentenes diett endres fra å bestå av hovedsakelig vegetabilske karbohydrater til å omfatte mer proteiner og fett, og da fra animalske kilder. Dette kan illustreres ved følgende oversikt over diettsammensetning i ulike land i Asia: Tabell 3-23 Diettsammensetning i ulike land i Europa (1995). (Kg/innb) (Kilde: Consumer Asia) 1) Kina Taiwan Hong Kong Thailand India Kjøtt (totalt) 15 81 91 20 3 Fjørfe 2-29 6 1 Fisk 4 59 57 36 - Ris 154 85 60-86 Frukt 12 92 92 68 29 Melk 6 39 52 18 63 Grønnsaker 19 70 78 35 60 1) En strek (-) betyr at tall ikke er tilgjengelige. Tabellen er hentet fra Consumer Asia 1995 (som gjengitt i Team Canada Market Research Centre and the Canadian Trade Commissoner Service 1999). En økning i inntektsnivået i Kina og India vil, selv uten befolkningsvekst, medføre økt etterspørsel etter animalske proteiner i form av kjøtt og fisk. Samtidig vil befolkningsvekst medføre økt etterspørsel etter matvarer generelt. Spørsmålet blir hvor stor andel av den økte etterspørselen som rettes mot havbruksprodukter, og da mot havbruksprodukter som må importeres. For markedene i Europa og USA kan man vente at skift i etterspørselsmønsteret kombinert med økte inntekter vil dominere når det gjelder utviklingen på markedssiden. Her er svingninger i etterspørselsmønsteret lite forutsigbare. De siste års trender mot økt forbruk av lyst kjøtt og fisk kunne neppe forutses 20 år tilbake. De generelle trendene tilsier dermed at man med rimelig stor sannsynlighet vil kunne se en økt etterspørsel i Asia. Det er også mulig at man fortsatt vil se en økt etterspørsel i Europa og USA. Når det gjelder Asia så regner FAO med at Kina ikke vil kunne dekke sine behov for fisk i fremtiden, import blir dermed nødvendig. FAO regner imidlertid intern transport og logistikk i Kina som et problem. Når det gjelder Japan og Hong Kong regner FAO med at det er begrensede muligheter for økt lokal oppdrett. Samtidig ser man at andre land i regionen har en økt produksjon innenfor oppdrett (FAO Fisheries Department, 1997). Konkurransen vil dermed kunne øke selv om markedet også øker, og i Asia vil man stå overfor større logistiske problemer enn i nærmarkedet Europa. 73

Man kan se konturene av en vekst i markedene i Asia, samtidig som det blir en økt konkurranse i disse markedene. Nettoeffekten er dermed uklar for de norske eksportørene. Utvikling av konkurransedyktige logistikkløsninger kan bli en sentral parameter dersom man skal kunne utnytte den forventede veksten i det asiatiske markedet. Gitt de ulike usikkerhetsmomentene er den enkleste løsningen å anta at utviklingen de kommende 20 år vil ha en utvikling som ligger nær opp til det man har sett de siste 10-20 år. En slik ren trendmessig fremskrivning kan sies å danne en referanse for å vurdere markedsutviklingen fremover. 3.10.2 Laks Her har utviklingen vært preget av jevn vekst, men med visse tilbakeslag og prismessige svingninger. Over perioden 1988-1999 har man over femårsperioder hatt, i snitt, en vekst på omtrent 88%. Det tilsvarer en årlig vekstrate på rundt 13,5%. Nå er det store spørsmål til hvorvidt man vil kunne opprettholde en slik vekst i fremtiden også. En del av veksten over perioden 1988-1999 ble kjøpt i form av reduserte priser. Lavest vekst over femårsperiodene hadde man fra 1990 til 1995. Veksten over denne perioden var på omtrent 56%, noe som tilsvarer en årlig vekstrate på rundt 9,4%. Antagelsene i scenariene må dermed kunne betraktes å følge den forsiktige referansebanen man ser fra den historiske utviklingen. Nå vil en vekst med markedspriser under kostnadene til de minst effektive oppdretterne lett medføre reaksjoner i form av dumpinganklager. Resultatet blir da en ytterligere svekkelse av markedet som resultat. En vekst, hvis den skjer under dårligere prisforhold enn de man har nå, vil kunne medføre at man må holde et øye med kostnadsstrukturen. Det er ikke sikkert at EU vil kunne fortsette å akseptere frivillige ordninger, slik som fôrkvoter, dersom det kommer nye anklager om dumping. Den økning man har sett i fôrkvotene kan betraktes som et utslag av de priser som nå råder for oppdrettslaks. Prisutviklingen over en 5-10 års horisont må imidlertid betraktes som rimelig usikker. 3.10.3 Torsk Markedet for torsk må kunne regnes som velkjent og uproblematisk. I dette markedet har det vært fangstbegrensninger som følge av svingninger i bestanden. En kan her ta utgangspunkt i de viktigste torskeproduktene (fersk og frosset torsk, tørrfisk/klippfisk og panert torsk) som eksporteres fra Norge. Et grovt anslag, ut fra historiske trender i denne eksporten, tilsier at man vil kunne få avsatt 81 000 tonn som en følge av at fangstbegrensninger gjør at man ikke får dekt etterspørselen. I snitt, så etterspør markedet rundt 81 000 tonn mer torsk enn det man eksporterer fra Norge. Anslaget må beregnes konservativt da en del av bearbeidingen reduserer vekten, og fordi en del av fangsten ikke eksporteres fra Norge. Basisen for beregningene er her eksport av torskeprodukter fra Norge. En har dermed implisitt tatt hensyn til konkurrerende markeder. Markedskanalene er etablert og utvikling av en effektiv oppdrettsteknologi kan i tillegg redusere svingninger i leveransedyktighet og dermed gjøre det mer attraktivt for utenlandske importører å bruke Norge som leverandør. Scenariene i kap. 3.3 krever dermed ikke at noen store logistikkmessige eller markedsmessige problemstillinger må løses. 3.10.4 Kveite og flekksteinbit Høy fangst i 1991-1994 ble etterfulgt av sterkt redusert fangst og markedsmessig er det antageligvis et potensiale for kveite. Samtidig har man land som konkurrerer innenfor 74

kveiteoppdrett som kan komme til å ta store markedsandeler før norsk produksjon er etablert. Utfordringene, rent markedsmessig sett, blir antageligvis å kunne opprettholde konkurranseevnen overfor andre oppdrettere, kostnadsmessig og distribusjonsmessig. Det å løse de tekniske utfordringene på en kostnadseffektiv måte blir den sentrale utfordringen for å kunne realisere scenariene i kap. 3.4 og 3.5. Anslag for markedspotensialet for en ny art må nødvendigvis bli usikre, og de vil måtte basere seg på analogier. For flekksteinbit kan markedet for steinbit fungere som en analogi. Når det gjelder eksport av steinbit fra Norge så har utviklingen vært ujevn, men man har hatt noen kjernemarkeder å støtte seg på. Kjernemarkedene har her bestått av nærområdene (Danmark, Sverige, Tyskland, Framkrike, Belgia) og USA. Eksporten av steinbit kom likevel ikke over ca. 1600 tonn til disse markedene (i 1997 og 1998). I 1997 opplevde man en stor eksport av steinbit til Litauen, dette falt imidlertid raskt bort og ble erstattet av eksport til Russland. Det at kjernemarkedene ikke avtok mer av fangsten tyder på at en etablering i stabile og betalingsvillige markeder kan bli et problem. Markedsbearbeiding kan bli en kritisk faktor for scenariene. For både kveite og flekksteinbit ligger utfordringen, logistikkmessig, antageligvis ikke på rent tekniske løsninger. I stedet ligger antageligvis utfordringene på å kunne etablere, og opprettholde, effektive distribusjonskanaler slik at man markedsmessig kan skaffe seg et fortrinn. 3.10.5 Skjell Når det gjelder skjell vil utgangspunktet for markedsbetraktningene være blåskjell. Dette fordi teknologien er etablert og fordi blåskjell utgjør den største komponenten i scenariene. Ser man på verdensproduksjonen for blåskjell så har denne svingt mellom ca 261 000 tonn og 500 000 tonn over perioden 1984 til 1998. Dersom man ser på verdensproduksjon, men ekskluderer Spania, så har det derimot svingt mellom kun 151 000 tonn og 240 000 tonn over den samme perioden (kilde: FAOs database FishStat). Svingningene i verdensproduksjonen er med andre ord gitt av svingninger i den største produsenten, Spania, sin produksjon. Vekst i produksjon i land utenom Spania har hatt en gjennomsnittlig vekst på 4% over femårsperioder. En vekst på kun 4% over en femårsperiode tilsvarer en årlig vekst på under 1% årlig. Nå har veksten i produksjon i land utenfor Spania over de siste årene vært rimelig høy, men selv en vekst på ca. 28% over fem år (den største veksten i land utenom Spania) tilsvarer ikke mer enn en vekst på 5% årlig. Det har ikke vært noen videre vekst i produksjonen i land utenfor Spania.. En mulig fortolkning av dette forholdet er at etterspørselen ikke har vært tilstrekkelig stor til at aktører har etablert seg i markedet. I tillegg er det en del logistiske problemer forbundet med transport av skjell. Disse forholdene gjør at man nok bør betrakte markedet for skjell som noe vanskelig, selv om man de siste årene har sett en viss vekst. Ut fra rene trendmessige betraktninger kan det derfor være en viss grunn til å tvile på at utviklingen innen skjellnæringa blir så god som det man ser i scenariene. En mulig utvikling er at skjellnæringa gjennomløper de samme fasene som laksenæringa, man får først en periode med overetablering før konsolidering av produksjonen i mer rasjonelle enheter og med et mer enhetlig salgsapparat. Hvorvidt man deretter har et godt nok marked til å oppnå en så positiv utvikling som man har sett i laksenæringa er imidlertid uklart. I 3.6 er en del av de markedsmessige og logistikkmessige problemene omtalt. Satsning på ulike markedssegment, ulike former for pakking og transport, vil antageligvis bli kritiske faktorer for at man skal kunne få realisert den utvikling som er beskrevet i scenariene. 75

3.10.6 Kråkeboller Man har egentlig to markeder for kråkeboller. Det ene markedet er markedet for kråkeboller som sådant. Det andre er markedet for kråkebollerogn. Når det gjelder kråkebollerogn så regnes det japanske markedet som meget kresent. Det stilles spesielle krav til pakking og utseende (pakking på brett av sedertre foretrekkes). I det koreanske markedet betraktes kråkebollerogn som et av mange rognslag slik at man står overfor mange substitutter i dette markedet (American Embassy, Seoul, 1995). Kråkeboller per se utgjør derimot et produkt uten substitutter. Utviklingen her har vært at man i Japan har økt importen av kråkeboller betraktelig som en følge av manglende lokal tilgang. Fisket etter kråkeboller var et av de mest verdifulle fiskeriene utenfor kysten av California i perioden 1989-1995. (ref: http://www.seaurchin.org/), men tilgangen på kråkeboller utenfor kysten av California har blitt redusert. USA importerer nå kråkeboller fra Canada for bearbeiding og eksport til Japan. Chile og Russland har kommet inn som konkurrenter i dette markedet. I perioden 1984-1998 har man sett en sterk vekst i fangst av chilenske kråkeboller. Veksten over femårsperioden har i snitt vært på 17,7%, noe som tilsvarer en årlig vekstrate på 3,3%. Denne veksten er imidlertid begrenset av tilgangen på kråkeboller. Et grovt anslag, ut fra historiske trender, er at man vil kunne få avsatt rundt 21 000 tonn kråkeboller. Dette burde tilsi gode markedsutsikter fremover, men konkurranse fra andre aktører kan utgjøre en hemmende faktor. Markedet kan godt være større enn 21 000 tonn, men norske eksportører vil møte konkurranse. Rent logistikkmessig er imidlertid utfordringene ved transport av kråkeboller ikke alt for store, utfordringene ligger antageligvis på den markedsmessige siden. De scenarier som er beskrevet forutsetter sannsynligvis en konsentrert markedsmessig satsning foruten at de rent oppdrettstekniske problemene blir løst. 3.11 Fôr- og utstyrsprodusenter En mulig begrensende faktor på sikt for vekst i norsk lakseindustri er tilgang på proteinråstoff og olje. De marine oljer og proteiner er i dag de billigste kildene og vil fortsatt være det på kort sikt. Som følge av mulige begrensninger i olje- og proteinkilder forskes det tungt på bruk av vegetabilske proteiner og oljer, og disse inngår noe også i dag i fiskefôr. Bransjen forventer selv at forbedret kunnskap om bruk av vegetabilske råstoffer, mikrobiologisk produksjon av proteiner fra metangass, utnyttelse av nye kilder (f.eks. krill), samt økt utnyttelse av marine råstoffer ellers i markedet, skal kunne dekke fremtidig råstoffbehov for fiskefôrbransjen. De store fôrprodusentene forventer en fortsatt vekst i laksenæringa fremover på 10% pr. år. Produksjonsøkningen en står overfor vil først og fremst komme i tilknytning til eksisterende fabrikker, men betydelige nyetableringer vil etterhvert skje. For å kunne innfri økt etterspørsel etter fôr, må eksempelvis den største fôrprodusenten, det nyfusjonerte NorAqua-EWOS med 50% nasjonal markedsandel, foreta en ny etablering av fabrikk/produksjonslinje hvert andre år med kapasiteter på 80 000 til 100 000 tonn. Et samlende tema for fôrprodusentene nå, og stadig viktigere i en konkurranseutsatt næring, er fokus på matvaretrygghet. Etter problemene med kugalskap i EU s landbruk har produsentene pålagt seg selv en restriksjon mot å bruke råvarer fra varmblodige dyr. Det har også vært lagt vekt på å unngå genmodifiserte råvarer. Dioksininnhold i fôr har den siste tiden hatt stor fokus blant produsentene og fremover forventes en intensivert innsats mot å bruke råvarer med lavest mulig innhold av dioksiner. 76

3.12 Forskningsbehov I forhold til det verdiskapingspotensialet som ligger i oppbygging av en bred havbruksnæring har det frem til i dag vært investert lite i forskning og næringutvikling. Spesielt næringsutvikling har vært underprioritert. De eneste øremerkede midler til dette formålet har vært bevilget fra Fiskeri-, Landbruks- og Kommunal- og Næringsdepartementet gjennom programmet NUMARIO, som administreres av Norges Forskningsråd og SND. Dette programmet hadde en pott på 60 mill. kr. som har vært fordelt over fire år til kveite, flekksteinbit og skjell i perioden 1997-2000. I tillegg har det vært gitt investeringstilskudd og noen andre virkemidler fra SND til nye anlegg. De fleste nye artene har i følge SND for lang utviklingstid og høy risiko til at en kan gå tyngre inn i støtte av nye bedrifter og utviklingsarbeid. Norges forskingsråd på sin side definerer i liten grad næringsutvikling i havbruksnæringen som et virkeområde, men stiller sterke krav til at aktiviteten skal være forskningsrettet. Å bringe de nye artene fra forskning til lønnsomme bedrifter er et arbeid som dermed har falt mellom to stoler i norsk havbrukssatsing. I utarbeidelse av scenariene er det forutsatt at Norge i nær fremtid tar en strategisk beslutning om å utvikle havbruksnæringa tilsvarende den satsingen man i sin tid gjorde for å utvikle norsk petroleumsvirksomhet. I vekstforløpet for hver art ser en for seg en utviklingsfase før næringen går over i kommersiell fase: Utviklingsfasen Denne fasen forutsettes å ta 10 år med ambisiøs satsing. Midlene som brukes i utviklingsfasen vil bestå av: Forskningsmidler som anvendes til grunnforskning og anvendt forskning Næringsutviklingsmidler til pilotproduksjon, oppskalering av produksjon og investeringstilskudd, samt utviklingsprosjekter ute i bedriftene. I starten av utviklingsfasen vil forskningsmidlene dominere, men avtar deretter i takt med at næringsutviklingsarbeidet tiltar, for så å stabilisere seg på et nivå mot slutten av 10-årsperioden (Figur 3-22). 100 % 80 60 40 20 Næringsutvikling Forskning 0 5 10 77 ÅR Figur 3-22 Prinsipielt forhold mellom forskningsmidler og næringsutviklingsmidler i utviklingsfasen for hver ny oppdrettsart.

Hvor mye Norge skal satse på hver art kan avgjøres i rene bedriftsøkonomiske (ren avkastning) eller samfunnsøkonomiske betraktninger. I herværende rapport tas utgangspunkt i verdiskapingspotensiale i 2020. Et slikt resonnement har sitt utspring i erfaringer fra EU. Her brukte man på slutten av 80-tallet og begynnelsen på 90-tallet nærmere enn halv milliard kroner i omstrukturerings- og næringsutviklingsmidler for å bygge opp seabass- og seabream-næringa. Denne næringa har i de senere årene vært meget profitabel. I 1998 var produksjonen på ca. 80 000 tonn matfisk og resultatet for næringa på 0,8 mrd. kr. Overskuddet var for øvrig lik det norsk laksenæring hadde samme år. I det følgende forutsettes en FoU-innsats i utviklingsfasen tilsvarende halvparten av anslått potensiell omsetningsverdi i år 2020. Dette innebærer at Norge bør bruke ca. 4,7 milliarder kr frem til 2010 på de nye artene (Tabell 3-24). Tabell 3-24 Midler som forutsettes brukt nasjonalt til utvikling av nye marine oppdrettsarter i en 10-årig utviklingsfase frem til 2010. Art Potensiale 2020 (1000 tonn) Omsetning 1) 2020 nasjonalt (mill kr) FoU totalt (50% av oms.) Utv. periode gjenstående (år) FoU-satsing 2000-2010 Torsk 200 3 400 1 700 10 1 700 Skjell 300 1 850 925 10 925 Kveite 30 1 750 875 5 440 Steinbit 40 1 300 650 10 650 Kråkeboller 50 2 000 1 000 10 1 000 Totalt 620 10 300 5 150 4 715 1) Omsetningsverdi innbefatter bare førstehåndsverdi og følgelig ikke verdi av foredling og avledet virksomhet. Kommersiell fase Etter at en har utviklet de vinnende konsepter og fått kontroll på de enkelte arters produksjonslinje, etableres lønnsomme bedrifter i industriell skala. Det vil fortsatt være behov for grunnforskning og næringsutvikling, men i redusert omfang. Det forutsettes at næringa selv vil generere de midler som brukes til optimalisering og næringsutvikling på felles problemstillinger gjennom en eksportavgift, lik FoU-avgiften som laksenæringa i 2000 har vedtatt. Den er på 3 av eksportpris. Det diskuteres fortsatt hvordan disse midlene skal brukes: Til hvilken type forskning, på hvilke nivåer i varekjeden og hvorvidt man skal inkludere andre arter enn laks i arbeidet. I scenariene som her er representert forutsettes prinsippet om at FoU-avgiften er artsspesifikk, på samme måte som dagens midler fra eksportavgiften til markedsføring anvendes. Videre forutsettes at midlene brukes i hele produksjonskjeden, samt til både næringsutvikling og mer forskningspregede aktiviteter. I tillegg forutsettes at den norske stat stiller med forskningsmidler til grunnforskning, og at denne i scenariene tilsvarer 1 av eksportpris. Årlige forsknings- og næringsutviklingsmidler anvendt på hver art i kommersiell fase tilsvarer da totalt 4 av eksportverdien. Å gjøre en geografisk fordeling av forsknings- og næringsutviklingsmidler i herværende rapport anses lite hensiktsmessig. En slik fordeling vil måtte avhenge av hvilke miljøer som utvikler spisskompetanse innen de ulike artene, og forskningspolitiske føringer i årene fremover. Det samlede FoU-behov over den nærmeste 20-årsperioden forutsettes å være 5,7 mrd. kr. i beste scenario og hhv. 5,6 mrd. kr. og 5,3 mrd. kr. i middels og dårlig scenario. Det er forholdsvis liten 78

forskjell mellom scenarioalternativene fordi en forutsetter en tung FoU-innsats i en utviklingsfase mest mulig løsrevet fra kortsiktige variasjoner i interesse og utviklingshastighet. For hele perioden frem til 2020 forutsettes innsats til forskning og utvikling å fordele seg som vist i Tabell 3-25. Tabell 3-25 Total forsknings- og utviklingsinnsats på nasjonalt nivå i 3 scenarier frem til år 2020. Alle arter. Forskning 2000-2005 2005-2010 2010-2020 Næringsutvikling Sum Forsk Nærings- Sum Forsk Næringsutvikling Sum ning utvikling ning Godt scenario, alle arter (mill. kr.) 1730 650 2380 850 1750 2600 200 600 800 Middels scenario, alle arter (mill. kr.) 1730 650 2380 870 1850 2720 140 400 540 Dårlig scenario, alle arter (mill. kr.) 1720 630 2350 850 1800 2650 80 230 310 Man ser at i perioden 2010 til 2020 forventes de nevnte arter å ha kommet igjennom utviklingsfasen, og at videre FoU-innsats er atskillig lavere, bare bestemt av eksportavgift på 3 promille og 1 promille fra staten. 3.13 Miljø og fiskehelse Miljø Et rent miljø er en viktig betingelse både for en kostnadseffektiv produksjon og for oppdrettsproduktenes renommé i internasjonale markeder. For å kunne realisere det potensiale Norge har som oppdrettsnasjon må oppdrettet derfor foregå uten å forringe miljøet på sikt. Tidlig i norsk laksenæring var anleggene lokalisert i kystnære og grunne farvann, samt at kunnskaper om fôring og drift var ufullstendige. De forurensningsproblemer som da kunne oppstå lokalt, hører i dag til sjeldenhetene. I dag ligger anleggene stort sett på lokaliteter med god vannutskiftning, og myndighetene er i ferd med å innføre et system for dokumentasjon og oppfølging av miljøet på oppdrettslokalitetene (MOM). Med økt lakseproduksjon og knapphet på gode lokaliteter, forventes imidlertid at mange lokaliteter vil utnyttes maksimalt i forhold til miljøets bæreevne. Dette fordrer gjennomføring av nøye undersøkelser og oppbygging av kunnskaper om hver enkelt lokalitet, og at myndighetene hele tiden har en overordnet kontroll over miljøstatus. Utslipp fra oppdrettsnæringa i form av næringsstoffer som fosfor og nitrogen vil etterhvert bli betydelig i forhold til andre menneskeskapte kilder, men regnes å være langt innenfor grenser for overgjødsling dersom man velger riktige lokaliteter mht. dyp og vannutskiftning. Rømming er kanskje næringas største miljøproblem i dag, og kan også bli det på sikt ved drift av store oppdrettsenheter i eksponerte farvann. Selv om det er uenighet i fagmiljøer om skadevirkninger fra rømt oppdrettslaks på villaksbestandene, må det forutsettes at dette problemet lar seg løse i en fremtidig havbruksnæring. Fiskehelse Sykdom har siden næringas begynnelse påført oppdretterne store tap og er den største potensielle tapsbringende faktor både i lakseoppdrett og i oppdrett av de nye artene. Med en sterk økning i tetthet blant oppdrettsanleggene langs norskekysten, og økt utnyttelse av hver enkelt lokalitet, vil utfordringene innen fiskehelse være store i årene fremover. Størst bør innsatsen ligge innen helseforebyggende tiltak. Her har en etterhvert funnet frem til gode driftsmodeller for smitteforebygging som bl.a.: 79

Generasjonsatskillelse Brakklegging av lokaliteter etter hver produksjonssyklus Avstand mellom oppdrettsanlegg Regulering av import og transport av levende fiskebiomasse Strenge hygieneforskrifter mht. utslipp av blodvann fra slakteri Sammen med effektiv sykdomsforskning, som har spart næringa for milliarder ved å utrydde enkelte sykdommer gjennom vaksiner, må disse kontinuerlig styrkes i årene fremover for å kunne ligge mest mulig i forkant av sykdomsproblemene. Det er reist spørsmål fra forskningsmiljøer om hvordan det mikrobielle økologiske system langs kysten vil takle presset fra stadig større og tettere lokaliserte populasjoner av oppdrettsfisk. En realisering av potensialet for oppdrettsproduksjonen betinger at en gjennom forskning får nødvendig oversikt over slike problemstillinger i takt med at oppdrettsproduksjonen øker. 3.14 Biologiske og teknologiske begrensninger Forventningene om en kraftig vekst i akvakulturproduksjonen, både innenfor den tradisjonelle laksenæringa og for nye marine arter, vil stille spesielle krav til framtidige teknologiske løsninger og kontroll over den biologiske produksjonen. Oppskalering, intensivering, kontroll og sikkerhet vil være nøkkelord for å sikre lønnsomhet og optimal utnyttelse av de naturgitte forutsetningene for oppdrett. Resipientkapasiteten (hvor mye organisk belastning fra oppdrett lokaliteten tåler) vil kunne begrense muligheten for oppskalering av lakseproduksjon på eksisterende anlegg, og teknologi som kan redusere denne belastningen, f.eks. fôringskontroll, må forbedres. Det finnes teknologi som gjør det mulig å etablere lakseanlegg på eksponerte områder som ikke benyttes til oppdrett i dag og som har større resipientkapasitet. Tilsvarende teknologi må utvikles for bunnlevende arter som kveite og piggvar, som stiller andre krav til teknologi. Landbasert oppdrettsteknologi tilpasset bunnlevende arter er lite utviklet, og det er behov for teknologi for mer arealeffektiv produksjon. Når det gjelder blåskjell vil rasjonelle og effektive produksjons- og høstingsmetoder være den største utfordringen for å nå de mest optimistiske produksjonsmålene. For kråkebolleproduksjon basert på naturlige bestander er kontroll og overvåking av bestandene essensielt for å hindre overbeskatning. Dagens høstingsmetode er for arbeidskrevende og dyr for oppskalert produksjon. Utfordringer ligger også i å sikre fôrtilgangen og produsere et billigere fôr. Marine fôrråstoffer som vi kjenner i dag vil bli begrensende, og alternative råstoffer som bioproteiner, vegetabilske fett og proteinkilder og alternative marine fôrråstoffer må utnyttes. Fôrprisen må reduseres ved at mer energieffektive produksjonsformer utvikles. Kunstig startfôr som erstatning eller betydelig substitutt for levendefôr (saltkreps og hjuldyr) for marin larveproduksjon vil på sikt være en nødvendighet for å kunne oppskalere og intensivere marinfiskproduksjonen. For enkelte marine arter er framdeles forutsigbarheten i yngelproduksjonen en begrensende faktor for utviklingen pga. begrenset kjennskap til kritiske biologiske forutsetninger for oppdrett. Det gjelder bl.a. kunnskap om ernæringsmessige behov, regulering av utvikling og vekst hos larver og yngel, optimal behandling av stamfisk for å gi best mulig avkom og utvikling av avlsmateriale og kartlegging av gener med gunstige produksjonsegenskaper. 80

4. Næringsmessige virkninger for den nordnorske landsdelen I dette kapitlet presenteres konsekvenser for det regionale næringslivet av mulige utviklingsbaner for havbruk i Nord-Norge. Innledningsvis gis det en bakgrunn for den regionale utviklingen i denne landsdelen. Deretter presenteres noen økonomiske hovedtall, før de regionale virkningene belyses. Ved beregningen av sysselsettingsvirkninger er modellen PANDA benyttet (jfr. PANDA Brukerdokumentasjon, 1998). 4.1 Havbruk og regional utvikling I de foregående kapitlene er status for havbruksnæringa gjennomgått og 3 scenarier for en mulig utvikling av 6 utvalgte arter i oppdrett er presentert. Utviklingen (og suksessen) for laks er kjent, og gir en illustrasjon på hva som er mulig. De øvrige artene er delvis kjente arter i matkonsumet her hjemme (torsk, kveite og steinbit), men disse er ennå i startfasen med hensyn til "industriell" eller kontrollerbar oppdrettsproduksjon fra egg/yngel fram til ferdige matfisk. To av artene, kråkeboller og skjell, er relativt ukjente på den hjemlige matmenyen, men har et internasjonalt marked. Disse artene er vurdert som de mest aktuelle å satse på av de nye artene, sett i et Nord- Norgeperspektiv. Det er i tillegg andre arter og aktiviteter som det er stilt forhåpninger til, som levendelagring, havbeite og utnytting av marin biomasse. Utviklingsmulighetene på disse områdene er ikke tatt med i denne analysen. Spredt lokalisering og liten konsentrasjon er en viktig forutsetning for havbruksnæringa, og den har (hittil) basert seg på å utnytte naturlige og ledige lokaliteter langs en langstrakt kyst. Næringa har derfor en unik distriktsprofil som gjør den særlig interessant i forhold til utviklingen i utkantstrøkene langs kysten. Viktig i denne sammenheng er virksomheten selv, og leverandørsystemet omkring knyttet både til investeringer og drift. Kjerneaktivitetene innenfor havbruk er riktig nok preget av økt automatisering og et avtakende behov for arbeidskraft. Men i tillegg kommer alle leverandørfunksjonene omkring næringa, fra fôrproduksjon via diverse utstyr til ulike tjenestefunksjoner. Behovet for slike leveranser følger i hovedsak volumutviklingen i produksjonen, og vil derfor bli en stadig viktigere faktor for det regionale og nasjonale næringslivet. I tillegg står man her overfor en ny næring som bla. krever utvikling av avansert teknologi og utvikling av nye prosesser for å møte biologiske utfordringer. Det samme gjelder dels også for leverandør- og tjenesteaktiviteten rundt næringa. Som en bakgrunn for beskrivelsen av scenariene for havbruket og virkningene i næringslivet, presenteres noen hovedtrekk i næringsutviklingen i landsdelen. Som uttrykk for næringsutviklingen er det benyttet sysselsettingstall for perioden 1986 til 1998, og verdiskapingstall (bidrag til BNP) for perioden 1973 til 1995. 4.1.1 Sysselsettingsutviklingen 1986-1998 Totalt sett har sysselsettingen i den nordligste landsdelen hatt en svak, men stabil positiv utvikling, med en mer markert vekst fra 1994 og fram til i dag. I løpet av perioden 1986-1998 har antall sysselsatte i landsdelen økt med 12 000, eller ca. 5%. Dette er likevel vesentlig svakere enn hele landet, hvor sysselsettingen i samme periode økte med ca. 11%, jfr. Tabell 4-1. 81

Sterkest vekst har Troms hatt med ca 9% økning i perioden, mens Finnmark har hatt et svakt fall i antall sysselsatte. Tabell 4-1 Samlet sysselsetting i fylkene, 1986-1998. (Kilde: SSB/Panda) 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 Finnmark 32516 32498 32878 31102 31243 31195 31906 32823 32978 33080 32918 32274 32294 Troms 62738 64715 65190 62223 62488 61656 62256 63731 63970 65162 67180 67963 68447 Nordland 97701 98878 99746 96410 96320 95428 95852 95609 96737 98050 99293 100604 101347 N-Trøndelag 49832 50593 51807 50563 50757 50462 50347 50536 51323 51665 51887 52272 52443 Landsdelen 242787 246684 249621 240298 240808 238741 240361 242699 245008 247957 251278 253113 254531 Norge 1868311 1916234 1939991 1866375 1847421 1835681 1835279 1846506 1868440 1905499 1975960 2023256 2072559 Sammenlignet med landet totalt er det særlig etter 1994 at utviklingen i Nord-Norge har vært svakere. For bedre å få fram utviklingen i forhold til landet, er tallene i Tabell 4-1 regnet om til indeksform med 1986 som startår. Indeksene for fylke og landsdel (og landet) er deretter delt med indeksen for hele landet, for å få fram den relative utvikling. Dette er gjengitt i Figur 4-1. Figuren viser hvordan fylkene i Nord-Norge har utviklet seg sammenlignet med landet totalt. Det er også tatt med en kurve som viser landsdelen samlet (alle fire fylker) slik at man kan vurdere landsdelen i forhold til hele landet. 1.15 1.10 Nord-Trøndelag 1.05 Nordland 1.00 Troms Finnmark 0.95 Landsdelen Landet 0.90 0.85 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 Figur 4-1 Relativ utvikling i samlet sysselsetting, 1986-1998. Landet =1.00 12 (Kilde: SSB/Panda) 12 Dersom utviklingen i fylke eller landsdel er den samme som utviklingen i landet, blir den relative indeksverdien 1,0. En utvikling langs 1,0-linjen betyr derfor at fylket/landsdelen opprettholder sin andel av den nasjonale sysselsettingen. 82

Mens landsdelen fram til 1994 hovedsakelig fulgte utviklingen i landet ellers, er det en markert svakere utvikling etter 1994, med et fall på 5% under landet fram til 1998. I Finnmark ligger utviklingen hele 10% under, mens Nord-Trøndelag og Nordland ligger 5% og Troms 2% under. Totalutviklingen vil være preget av næringssammensetningen, og i Tabell 4-2 er sysselsettingen i landsdelen fordelt på 7 hovednæringer. Primærnæringer og foredling er her slått sammen. Disse vil bli beskrevet mer i detalj lenger nede. Tabell 4-2 Landsdelens sysselsetting etter næring, 1986-1998. (Kilde: SSB/Panda) 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 Primærnæring og foredling 42983 41178 41229 38841 38770 37746 37179 36919 37253 36410 34577 34891 34981 Bergverk og industri ellers 21405 21248 20578 18590 18049 17233 16551 15434 16093 16250 15608 16294 16185 Bygg & anlegg, kraft & vann 23686 23595 25364 24371 21542 19859 18898 17618 17593 18022 19666 21297 21412 Varehandel mv. 35576 36678 36327 35632 36299 35649 35436 35403 35481 36461 37912 38757 39073 Samferdsel 23312 23199 22669 21468 21799 21218 20869 20909 21402 21547 21363 20719 20872 Privat tjenesteyting 20890 22894 24459 23460 25052 25930 27488 29048 28265 27568 30504 30834 31750 Offentlig tjenesteyting 71160 72127 71986 75974 74357 79606 82397 84888 85322 87019 90762 89583 89259 Sum (inkl. uspesifisert) 13 242787 246684 249621 240298 240808 238741 240361 242699 245008 247957 251278 253113 254531 For å kunne sammenligne bedre med utviklingen i landet er tallene i Tabell 4-2 omregnet til indekser på samme måte som i forrige tabell og figur. Indekser for hver næring i landsdelen er her delt på tilsvarende indeks for næringen i hele landet. Disse relative indeksene er gjengitt i Figur 4-2 nedenfor, og angir hvordan utviklingen for den aktuelle næringen har vært i Nord-Norge sammenlignet med hele landet. 1.20 1.10 Primærnæring og foredling Bergverk og industri ellers Bygg og anlegg, kraft og vann Varehandel mv. 1.00 Samferdsel Privat tjenesteyting Offentlig tjenesteyting 0.90 Landet 0.80 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 Figur 4-2 Relativ utvikling i næringenes sysselsetting i landsdelen, 1986-1998. Næringa i landet = 1.00 (Kilde: SSB/Panda) 13 I summen for landsdelen er det inkludert sysselsetting i uspesifisert næring, som utgjorde 3 800 i 1986 og 1 000 i 1998 83

Ser vi på forløpet over hele perioden, kommer det enkelte særegenheter fram når en sammenligner med landet. Figur 4-2 viser at det har vært en bemerkelsesverdig sterk utvikling innen privat tjenesteyting i forhold til landet, men at denne har falt kraftig siden 1996. Det statistiske grunnlaget for privat tjenesteyting er en del endret over perioden. Derfor skal en være noe forsiktig med å tolke endringene som framkommer i tallmaterialet for denne næringen. 14 Primærnæringer og foredlingsindustri har i følge Tabell 4-2 hatt en reduksjon på ca 8 000 sysselsatte i denne perioden, noe som tilsvarer et fall i sysselsettingen på 20%. Dette er likt med utviklingen i landet, selv om forløpet relativt til landet har svingt en del over perioden, jfr. Figur 4-2. Innen bergverk og industri ellers har det vært en reduksjon på vel 5 000 sysselsatte i perioden, noe som tilsvarer et bortfall på hele 25%. Som figuren viser er dette vesentlig under landsgjennomsnittet, hvor denne næringen hadde en reduksjon på ca. 10% i samme periode. Bergverk og industri ellers er den næringen som skiller seg mest negativt ut sammenlignet med landsgjennomsnittet. I bygg og anlegg har det vært en reduksjon på vel 2 000 sysselsatte, dvs. et fall på 10% i perioden. Samferdsel har mistet 2 500 sysselsatte i perioden, som svarer til en reduksjon på over 10%. Begge disse næringene har en utvikling som er jevnt dårligere enn landet. Primær og foredling, bergverk og industri, bygg og anlegg og samferdsel har til sammen mistet 18 000 eller 16% av sin sysselsetting siden 1986. Volummessig er det først og fremst offentlig tjenesteyting som bidrar til å holde sysselsettingen oppe i den nordligste landsdelen med en økning på ca 18 000 sysselsatte. Dette tilsvarer en vekst på 25% siden 1986, og er noe høyere enn landet, jfr. Figur 4-2. Det er imidlertid privat tjenesteyting som har den sterkeste veksten, med 11 000 sysselsatte eller vel 50% siden 1986. Dette er likevel noe svakere enn landet, som hadde en vekst på 57% i privat tjenesteyting i samme periode. Varehandel har i perioden økt med 3 500 sysselsatte, dvs. 10%. Dette er også svakere enn landet, som hadde en vekst på 13% i samme periode. Det er kun næringene primærnæring og foredling pluss offentlig tjenesteyting som forsatt holder sine andeler av landet i 1998. Varehandel har lenge ligget omkring landsgjennomsnittet i utvikling, men har falt noe av de par siste årene. Svakest utvikling har en hatt innenfor bergverk og industri ellers. Figur 4-3 viser utviklingen i primærnæring og foredling spesielt. Figuren gjengir utviklingen innenfor detaljerte deler av denne næringa som andeler av landsdelens samlede sysselsetting. Innenfor jordbruket er det en nær sammenheng mellom primærleddet og foredling når det gjelder verdiskaping (overføringene til jordbruket settes bla. inn på foredlingsleddet). Derfor har vi her (og i Figur 4-5) presentert verdikjeden for primærledd og foredling samlet for hhv. jordbruk og skogbruk. Innen fiske er det beholdt en oppsplitting mellom fiske og fangst, fiskeoppdrett og foredling. I 1998 står sysselsettingen innen denne delen av næringslivet for 14% av landsdelens samlede sysselsetting. På landsnivå var den tilsvarende andelen 8%. Innenfor dette igjen har fortsatt jordbruk m/foredling den største andelen med 8% i 1998, mens andelen i landet var på 5%. For primærnæring og foredling samlet har det som tidligere nevnt vært et fall i sysselsettingen tilsvarende landsgjennomsnittet i hele perioden på ca 20%. Fordelingen av selvstendige på hhv. 14 Det kom inn en del endringer i statistikken av mer definisjonsmessig art i 1996, bla. ble eierform tatt inn som et kjennetegn for bedre å skille mellom offentlig og privat virksomhet. 84

jordbruk og fiske og fangst er usikker før 1990 15. I perioden etter 1990 har primærnæring og foredling hatt et bortfall på ca 10%, mens landet her hadde en reduksjon i sysselsettingen på ca 13%. Jordbruk m/foredling har hatt tilsvarende utvikling. Innenfor verdikjeden til fiske og oppdrett m/foredling var det i samme periode et bortfall på ca. 3% mot landets 1%. Her er det stor forskjell på utviklingen innen primærleddet og foredlingsleddet. Fiske og fangst hadde en reduksjon på 21% (25% i landet), mens fiskeforedling hadde en vekst på 13% (15% i landet). Figuren viser hvordan fiskeoppdrett kommer inn som en kile, og bidrar til at primærleddet delvis opprettholder sysselsettingen. 25 % 20 % 15 % Verdikjede skogbruk Verdikjede jordbruk 10 % Fiskeoppdrett Fiskeforedling 5 % Fiske og fangst 0 % 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 Figur 4-3 Sysselsettingsandeler i primærnæring og foredling i landsdelen 1986-1998. (Kilde: SSB/PANDA) Som en konklusjon kan vi si at det først og fremst er den offentlige sysselsettingen som i volum bidrar til at Nord-Norge har en positiv sysselsettingsutvikling i denne perioden. Men også privat tjenesteyting og varehandel har en positiv utvikling. De øvrige næringer har en relativt sterk negativ utvikling. Sammenlignet med landet, har alle sektorer utenom det offentlige og primærnæringene en utvikling som er svakere enn landsgjennomsnittet. I sum var det en økning på ca. 12 000 sysselsatte i landsdelen i denne perioden. 4.1.2 Bidrag til bruttonasjonalproduktet 1973-1995 Sysselsettingstallene gjengitt foran gir et bilde på utviklingen siden 1986. Før vi presenterer konsekvenser av scenariene de neste 20 årene målt ved verdiskaping og sysselsetting, gis et tilbakeblikk på utviklingen i verdiskaping representert ved landsdelens bidrag til BNP over siste 25-års periode. 15 Spranget i fordeling mellom fiske og fangst og jordbruk fra 1989 til 1990 skyldes en bedre statistikk for selvstendige i disse næringene etter 1990. 85

Ved hjelp av tall fra det fylkesfordelte nasjonalregnskapet (FNR) kan utviklingen i verdiskaping målt ved bruttoproduktet (dvs. bidrag til BNP) beskrives for perioden 1973 til 1995. Tallene i FNR er gitt i løpende priser, slik at det ikke gir så mye mening å presentere selve kronetallene. I stedet er utviklingen beregnet ved indekser relativt til landet. Nedenfor er utviklingen i fylkenes og landsdelens bidrag til BNP i forhold til landet gjengitt. 1.15 1.10 1.05 Nord-Trøndelag Nordland 1.00 Troms 0.95 Finnmark Landsdelen 0.90 Landet 0.85 0.80 1973 1976 1980 1983 1986 1992 1995 Figur 4-4 Landsdelens bidrag til BNP 1973-1995. BNP i landet = 1.00 (Kilde: SSB og egen bearbeiding) Begrepet "BNP i landet" omfatter her kun økonomisk virksomhet som er fordelt på fylker i alle årene 1973 til 1995 i det fylkesfordelte nasjonalregnskapet 16. Her er tidsspennet vesentlig lengre enn i Figur 4-1, og tidsaksen har ulike sprang. Det eksisterer tall kun for de årene som er angitt på aksen. Figuren viser at landsdelen opprettholdt sin andel av BNP-bidraget fram til 1986. Etter den tid har det gått sterkt tilbake, og bidraget ligger i 1995 på ca 88% av nivået i 1986 (og i 1973). Det har altså vært et relativt fall i BNP-andel på ca 12% i en periode hvor sysselsettingsandelen har falt med ca. 5%. Det indikerer at en i landsdelen har en sterkere vridning fra høyproduktiv virksomhet (vareproduksjon) til lavproduktiv virksomhet (tjenesteyting) enn landsgjennomsnittet. Tilsvarende fordeling som i Figur 4-3 er også laget for bidraget til BNP fra de enkelte deler av landsdelens primærnæring og foredling, jfr. Figur 4-5 Det er en noe ujevn, men negativ utvikling. Over hele perioden faller den samlede bruttoproduktandelen med 30%. Landet hadde i samme periode et fall i BNP-andelen for primærnæringer og foredling på ca. 40%. Relatert til verdiskaping har utviklingen i 16 Virksomheter som ikke er fylkesfordelt omfatter bla.: Oljevirksomheten, utenriks sjøfart, luftfartsvirksomhet, jernbanedrift, og forsvaret. Dessuten er boligtjenester, som er en konstruert størrelse, holdt utenfor. 86

primærnæringene i Nord-Norge vært gunstigere enn på landsbasis, men fordi disse næringene står for så store andeler, slår nedgangen sterkere ut i Nord-Norge. 30 % 25 % Verdikjede skogbruk 20 % Verdikjede jordbruk 15 % Fiskeoppdrett Fiskeforedling 10 % Fiske og fangst 5 % 0 % 1973 1976 1980 1983 1986 1992 1995 Figur 4-5 Bidrag til BNP fra primærnæring og foredling i landsdelen 1973-1995. (Kilde: Fylkesfordelt nasjonalregnskap, SSB) Det er særlig innenfor verdikjeden til fiske og fiskeforedling at utviklingen har vært negativ, mens sysselsettingen her langt på vei har opprettholdt nivået. Da er det omvendt for jordbruket. I følge figuren har jordbruk og næringsmiddelproduksjon nesten opprettholdt sin andel av bruttoproduktet i landsdelen, mens sysselsettingen har gått sterkt ned. Utviklingen i verdiskapingsandel er dermed motsatt fra utviklingen i sysselsettingsandel. Når en sammenholder Figur 4-5 med Figur 4-3, kommer det klart fram at primærnæringene og foredling opprettholder sitt bidrag til BNP, mens sysselsettingen går jevnt ned. Det er forholdsvis typisk for denne typen vareproduserende virksomhet med høy produktivitetsvekst. Oppsummering: Det som representerer et stort usikkerhetsmoment i denne landsdelen framover, er om offentlig sektor fortsatt kan øke sin sysselsetting, og dermed bidra til å kompensere for nedgangen i andre næringer. Det kan synes tvilsomt, og da vil det være påkrevd med en fornyelse av aktiviteter innenfor privat sektor for å kunne opprettholde sysselsettingen. Samtidig er det tydelig av det har skjedd en vridning fra høy til lav produktiv virksomhet, slik at bidraget til BNP er gått vesentlig ned i denne landsdelen sammenlignet med resten av landet. Dersom det er et mål at landsdelen skal opprettholde sitt bidrag til BNP, understreker dette behovet for å initiere vekst i den type vareproduserende virksomhet som havbruk med foredling og leverandørindustri representerer. 87

4.2 Produksjonssystemet i havbrukets verdikjede Havbruksnæringa er en relativt ny næring med store utfordringer når det gjelder utvikling av nye produksjonsmåter. Næringa står foran en stor volummessig vekst dersom en lykkes med dette. Dessuten står en overfor utviklingen av et helt produksjonssystem, hvor en i tillegg til selve kjerne- og foredlingsaktivitetene også skal utvikle utstyrsindustri og andre nødvendige funksjoner. Den delen av dette systemet som vi her har sett på og inkludert i beregningene, er nærmere beskrevet nedenfor. Dette er kun en del av det andre har kalt verdikjeden i norsk oppdrettsnæring. I vår analyse tar vi først og fremst for oss det vi kan kalle produksjonssystemet i og omkring havbrukets verdikjede. Produksjonen er her avgrenset til seks utvalgte arter innenfor oppdrett. Her inngår ulike innsatser og bidrag knyttet til drift og investeringer som er nødvendige for å oppnå den utvikling som scenariene beskriver. Foredling av havbruksproduktene er også tatt med innenfor dette. Derimot er distribusjonskanaler, eksportører og vesentlige sider ved de enkelte markeder ikke behandlet som en del av dette systemet. Ved beregningen av de regionale konsekvensene kan de totale virkningene deles inn i tre ulike typer: a) virkninger i kjerneaktiviteter og foredling i havbruksnæringa, b) leveranser av varer og tjenester til drift og investering, og c) indirekte virkninger i næringslivet ellers. Ved presentasjonen av resultater fra beregningene er virkninger under b) og c) behandlet samlet, og er kalt virkninger i næringslivet ellers. I Figur 4-6 på neste side er prinsippene i den underliggende vare- og tjenesteflyten illustrert: Virkninger innen kjerneaktiviteter og foredling Dette omfatter selve havbruksaktivitetene, inkludert yngel/settefiskproduksjon og foredling av produkter fra havbruksnæringa. Utgangspunktet for scenariene er nærmere antakelser om utviklingen i disse aktivitetene. Utviklingen karakteriseres først og fremst ved framtidige produksjonsnivå, pluss investeringsbehov knyttet til å bygge opp denne produksjonskapasiteten. I tillegg er behovet for forskning og utvikling fram til kommersielle produksjonsopplegg tatt med. Utviklingen innen havbrukets verdikjede er beskrevet ved forskjellige verdiskapingsmål, som omsetningstall, driftsresultat og bidrag til BNP, i tillegg til arbeidskraftbehov og sysselsetting. Virkninger i næringslivet ellers Direkte leveranser Dette omfatter fôrleverandører, ulike typer utstyrsindustri, tjenestefunksjoner mv. I tilknytning til investeringene er det behov for leveranser av ulike typer maskiner og annet utstyr, bygninger og anlegg, mv. Disse direkte leveransene kan også betegnes som 1. ordens ringvirkninger av havbruksnæringa. I og med at det her dreier seg om etterspørsel etter til dels nye produkter vil det regionale næringslivets respons på dette være avhengig av i hvilken grad det satses på slik produksjon i landsdelens bedrifter. I tillegg til å vurdere selve leveransesammensetningen som ligger i denne etterspørselen, er også opphavet for disse leveransene vurdert med angivelse av nordnorsk andel. Også leverandørindustrien er beskrevet ved omsetningstall i tillegg til sysselsetting. Sysselsettingstallene framkommer her gjennom beregninger med modellen PANDA. Indirekte virkninger Dette er virkninger som følge av leveranser næringslivet ellers har i forhold til utstyrsleverandørene mv. Leveransene avhenger av hvilke varer og tjenester som etterspørres, og vil ellers være preget av den næringsstruktur og det produktspekter som regionens næringsliv står for. Dette kan også kalles 2. ordens ringvirkninger av havbruksnæringa. Her har vi benyttet den 88

informasjon som bla. ligger i fylkesfordelt nasjonalregnskap, og den framtidige utvikling er beregnet ved hjelp av modellen PANDA. Konsumvirkninger er ikke inkludert i beregningene. Produksjonssystemet i havbrukets verdikjede Kjerneaktiviteter Egg, yngel og settefisk Artsspesifikk teknologi Storskala anlegg Leveranser til nettverk av matfiskprodusenter Matfisk mv. Laks og ørret Torsk Kveite Steinbit Skjell Kråkeboller mv. Foredling Slakting mv. Slakting Pakking Frysing Direkte til markedet Videre bearbeiding Ulike grader av foredling Sentraliserte anlegg Markedet for havbruksprodukt Næringslivet ellers Direkte leveranser Varer og tjenester til drift og investering Fôr Utstyr Maskiner Tjenester mv. Indirekte virkninger Leveranser fra næringslivet for øvrig Alle næringer Figur 4-6 Produksjonssystemet i havbrukets verdikjede 89

4.3 Verdiskaping og investeringer innen havbruk og foredling i landsdelen Vi ser her på de økonomiske sidene ved en satsing på havbruksnæringa som beskrevet i scenariene i kap 3. Noen av nøkkeltallene som gjengis er allerede presentert i kapittel 3, men for oversiktens skyld gjentas tallene her. Behovet for varer og tjenester og sysselsettingseffekter blir nærmere omtalt i etterfølgende kapittel, hvor de samlede regionale konsekvensene beskrives. Verdiskaping som begrep er relativt uklart. Det legges forskjellige betydninger i dette, derfor har vi også sett på ulike slike verdimål. Verdien av produksjonen i selve havbruket er her angitt ved førstehåndsverdien (levert rund ved not). I tillegg til produksjonsverdi har vi sett på verdimål som driftsresultat og bruttoprodukt (bidrag til BNP). En spesiell side ved havbruksnæringa er at den er svært eksportrettet, og det meste av vekstpotensialet er knyttet til vekst i eksporten til flere markeder. Den omsetningsøkningen som ligger i disse scenariene beskriver derfor samtidig en tilsvarende økning i eksport, og verdiene som skapes representerer derfor også økt verdiskaping i eksport og et økt positivt bidrag til betalingsbalansen. I tallgrunnlaget er alle deler av produksjonskjeden innenfor selve havbruksnæringa beskrevet, og ved beregningene er derfor verdiskaping både på yngel/settefisk-leddet og på foredlingsleddet tatt med i tillegg til matfiskleddet. 4.3.1 Potensialet for økt produksjon og verdiskaping Med utgangspunkt i scenariene beskrevet foran, blir potensialet for økt omsetning (og eksport) slik som gjengitt i tabellen nedenfor. Tallene representerer nettotall for produksjonsverdien i hele verdikjeden. Tabell 4-3 Produksjonsverdi 17 i 3 scenarier for havbruksnæringa. Landsdelen Godt scenario, alle arter 1998 2005 2010 2020 Kjerneaktiviteter havbruk (mill. kr.) 2 990 6 660 11 210 18 870 Foredling (netto, mill. kr.) 550 1 350 3 190 6 460 Sum 3 530 8 000 14 410 25 330 Middels scenario, alle arter 1998 2005 2010 2020 Kjerneaktiviteter havbruk (mill. kr.) 2 990 6 630 9 750 12 680 Foredling (netto, mill. kr.) 550 1 330 2 720 3 840 Sum 3 530 7 960 12 480 16 520 Dårlig scenario, alle arter 1998 2005 2010 2020 Kjerneaktiviteter havbruk (mill. kr.) 2 990 5 260 6 270 7 040 Foredling (netto, mill. kr.) 550 1 060 1 640 1 910 Sum 3 530 6 320 7 910 8 950 Tallene representerer verdien av havbruksprodukter levert fra hele produksjonskjeden fra yngel/settefisk via matfisk/kjerneaktiviteter og foredling til forhandlerledd/konsument. Omsetningen fra selve havbrukssektoren ventes å ligge nær 19 milliarder kr. i 2020 i det beste scenariet, mens det dårligste gir et nivå på 7 mrd, vel 4 mrd over dagens nivå. Dersom en 17 Tallene beskriver netto produksjonsverdi for hele verdikjeden. Det vil si at yngel/settefisk er integrert i havbruksdelen, og råvarekostnaden fra havbruk er trukket fra i omsetningsverdien fra Foredling. 90

inkluderer merverdien som omsetningen fra foredlingsleddene genererer, får vi et tillegg på ca 6,5 milliarder kr. i det beste scenariet, og knapt. 4 og 3 mrd i de to andre. Alt i alt er det derfor snakk om en omsetningsverdi på vel 25 milliarder i det beste scenariet i 2020 når en ser på verdiskapingen fram til handelsledd/konsument 18. Dette representerer en økning på ca. 22 milliarder i forhold til dagens nivå. Til sammenligning gir det dårligste scenariet en økning på kun vel 5 milliarder kr. i 2020. 4.3.2 Årsverk i kjerneaktivitet og foredling Antall årsverk knyttet til kjerneaktivitet og foredling innen oppdrett er beregnet som gjengitt i tabellen nedenfor. Tabell 4-4 Antall årsverk i kjerneaktivitet og foredling for 3 scenarier. Landsdelen Godt scenario, alle arter 1998 2005 2010 2020 Kjerneaktiviteter havbruk 920 1 160 2 230 3 650 Foredling 640 1 300 3 310 6 260 Sum 1 560 2 460 5 540 9 910 Middels scenario, alle arter 1998 2005 2010 2020 Kjerneaktiviteter havbruk 920 1 160 1 960 2 280 Foredling 640 1 290 2 960 3 350 Sum 1 560 2 450 4 920 5 630 Dårlig scenario, alle arter 1998 2005 2010 2020 Kjerneaktiviteter havbruk 920 920 1 280 1 530 Foredling 640 1 040 1 890 2 260 Sum 1 560 1 960 3 170 3 790 Som en ser, er antall årsverk innenfor kjerneaktivitetene relativt beskjedne med ca. 3 600 i 2020 i det beste scenariet. I forhold til dagens nivå, forventes det en vekst på kun ca. 2 700 årsverk fram til 2020. Foredling bidrar da med et vesentlig høyere tall, ca 6 300 i det beste scenariet i 2020, som representerer en tilvekst på ca. 5 600. Det er laks som dominerer med ca. 1/3 av årsverkene i det beste scenariet. Nivået her er relativt stabilt, slik at det først og fremst er innenfor andre arter vi ser reduserte tall i middels og dårlig scenario. Innen foredling ser vi det samme bildet, men her kommer foredling av kråkeboller sterkt inn i alle scenariene i tillegg. Tabellen gir nivåene i det aktuelle året. Samlet gir det beste scenariet en mulig vekst i antall årsverk på knapt 8 500 fram til 2020, mens det mellomste og det dårligste gir en vekst på hhv. vel 4 000 og vel 2 000 i forhold til nivået i 1998. 18 Rent oppstillingsmessig er det i og for seg det samme om en trekker fra råvarekostnaden på havbruks- eller på foredlingsleddet. En annen mulighet hadde vært å trekke verdien av råstoffet som går videre til foredling fra omsetningsverdien i havbruket, og i stedet la foredling stå for hele verdiskapingen. I og med at vi her har fokus på den verdiskapingen som de ulike aktivitetene innen havbruk genererer, har vi valgt den første løsningen. Til sammenligning kan det nevnes at omsetningsverdien (brutto) fra foredlingsleddet er anslått til 15,5 milliarder kr. i det beste scenariet i 2020, og hhv. 9 og 4 i middels og dårlig scenario. 91

4.3.3 Forventet driftsresultatet Driftsresultatet for de tre scenariene er beregnet som gjengitt i tabellen nedenfor. Resultatet er her definert som differansen mellom produksjonsverdi og samlet produksjonskostnad (inkl. avskrivninger og finansielle kostnader). Tabell 4-5 Driftsresultat i 3 scenarier for havbruksnæringa. Landsdelen Godt scenario, alle arter 1998 2005 2010 2020 Kjerneaktiviteter havbruk (mill. kr.) 560 1 140 2 410 4 000 Foredling (netto, mill. kr.) 70 150 440 960 Sum 620 1 290 2 850 4 950 Middels scenario, alle arter 1998 2005 2010 2020 Kjerneaktiviteter havbruk (mill. kr.) 560 1 130 2 190 3 140 Foredling (netto, mill. kr.) 70 150 370 520 Sum 620 1 280 2 560 3 660 Dårlig scenario, alle arter 1998 2005 2010 2020 Kjerneaktiviteter havbruk (mill. kr.) 560 910 1 350 1 470 Foredling (netto, mill. kr.) 70 120 150 180 Sum 620 1 020 1 500 1 640 I forhold til dagens nivå, kan en forvente en 7-dobling av driftsresultatet fram til 2020 i det beste scenariet, mens det kan ligge an til en 5- og 3-dobling i de to andre scenariene. Innenfor kjerneaktivitetene i havbruk ligger driftsresultatet på 4 milliarder i 2020 og ca 1 milliard innen foredling i det beste scenariet. Når foredling inkluderes, blir resultatet i godt scenario til sammen ca 5 milliarder i 2020, og hhv. 3,5 og 1.5 milliarder i middels og dårlig scenario. Disse tallene framkommer som et resultat av ulike positive og negative bidrag som hver for seg er usikre. Summen av disse effektene gjør at tallene for driftsresultatet er særlig usikre. Det er store variasjoner mellom artene. For det første er det stor forskjell mellom kjerneaktivitet og foredling når en ser på driftsresultatet som andel av produksjonsverdi. I havbruk utgjør resultatet ca 20% i gjennomsnitt, mens det er nede på 7% i foredling. Dersom råvarekostnaden holdes utenfor, blir imidlertid driftsresultatet omkring 15% i foredling. Den dominerende arten er laks, som står for ca. 2/3 av resultatet i det beste scenariet. Deretter kommer kråkeboller med et stort bidrag, særlig i middels scenario. De øvrige artene gir mer marginale bidrag. 4.3.4 Bidrag til BNP Bruttoproduktet gir uttrykk for bidrag både til arbeid og kapital, herunder både egen- og fremmedkapital. Bidraget til BNP framkommer ved å trekke verdien av innkjøpte varer og tjenester fra produksjonsverdien. Tall for bruttoproduktet er gjengitt i Tabell 4-6 nedenfor. Tallene indikerer en 5-dobling av bruttoproduktet fra dagens nivå fram til 2020 i det beste scenariet. Også her er det laks som står for det vesentligste bidraget med over 50%. 10 milliarder i bidrag til BNP i det beste scenariet er betydelig. Det er noe høyere enn BNPverdien som hele fiskeri- og oppdrettsnæringa i Norge hadde i 1999, og det er omtrent det samme som BNP-verdien i hele Finnmark fylke (i 1995). 92

Tabell 4-6 Bidrag til BNP i 3 scenarier for havbruksnæringa. Landsdelen Godt scenario, alle arter 1998 2005 2010 2020 Kjerneaktiviteter havbruk (mill. kr.) 1 720 2 510 4 910 8 660 Foredling (netto, mill. kr.) 400 290 670 1 360 Sum 2 110 2 800 5 580 10 030 Middels scenario, alle arter 1998 2005 2010 2020 Kjerneaktiviteter havbruk (mill. kr.) 1 720 2 490 4 270 5 890 Foredling (netto, mill. kr.) 400 290 570 800 Sum 2 110 2 780 4 840 6 680 Dårlig scenario, alle arter 1998 2005 2010 2020 Kjerneaktiviteter havbruk (mill. kr.) 1 720 1 960 2 580 3 000 Foredling (netto, mill. kr.) 400 230 290 330 Sum 2 110 2 190 2 860 3 330 4.3.5 Investeringsbehovet fram til 2020 Det kreves betydelige investeringer for å kunne bygge opp den nødvendige produksjonskapasitet som disse scenariene innebærer. Akkurat hvilke anlegg og installasjoner det kan være aktuelt å bygge ut, henger delvis sammen med FoU- resultatene. Tall for de antatt nødvendige investeringer er gjengitt i tabellen nedenfor. Tabell 4-7 Investeringer i 3 scenarier for havbruksnæringa. Landsdelen Godt scenario, alle arter 2000-2005 2005-2010 2010-2020 Sum 2000-2020 Kjerneaktiviteter havbruk (mill. kr.) 1 460 3 480 7 130 12 070 Foredling (mill. kr.) 320 740 1 400 2 460 Sum 1 780 4 220 8 530 14 530 Middels scenario, alle arter 2000-2005 2005-2010 2010-2020 Sum 2000-2020 Kjerneaktiviteter havbruk (mill. kr.) 1 420 2 520 2 020 5 960 Foredling (mill. kr.) 310 650 1 030 1 980 Sum 1 740 3 160 3 040 7 940 Dårlig scenario, alle arter 2000-2005 2005-2010 2010-2020 Sum 2000-2020 Kjerneaktiviteter havbruk (mill. kr.) 600 850 1 390 2 840 Foredling (mill. kr.) 160 340 380 870 Sum 750 1 190 1 770 3 710 Innenfor kjerneaktivitetene i havbruk, krever det beste scenariet investeringer på ca. 12 milliarder over hele perioden fram til 2020. Innenfor foredlingsdelen ligger det et tilsvarende investeringsbehov på ca 2,5 milliarder, slik at realisering av det beste scenariet krever investeringer på omkring 14,5 milliarder. I middels og dårlig scenario ligger behovet tilsvarende på ca. 8 og 3,7 milliarder kr. I forkant av investeringene trengs det også innsats i form av forskning og næringsutvikling. Den nasjonale FoU-innsatsen som er anslått som nødvendig for å realisere scenariene er presentert i Kapittel 3.12. 93

4.4 Konsekvenser for næringsliv og sysselsetting i landsdelen 4.4.1 Behovet for varer og tjenester til havbruksnæringa Det er gjennomført en relativt detaljert klarlegging av behovet for vare- og tjenesteleveranser til havbruksnæringa i de 3 scenariene. Tabell 4-8 Behovet for varer og tjenester til drift og investeringer i godt scenario Kjerne havbruk 2005 2010 2020 Foredling 2005 2010 2020 Nord-Trøndelag 310 650 1 220 Nord-Trøndelag 110 360 760 Nordland 1 350 2 590 4 380 Nordland 400 1 240 2 400 Troms 720 1 280 2 080 Troms 220 460 960 Finnmark 760 1 230 1 950 Finnmark 220 460 970 Landsdelen 3 150 5 750 9 630 Landsdelen 950 2 520 5 090 I godt scenario er det totale behovet for leveranser til selve havbruksnæringa ca 9,6 milliarder i 2020, mens leveransebehovet til foredling ventes å ligge på vel 5 milliarder. Her er da råstoffet levert fra havbruk til foredling holdt utenfor. Til sammen er behovet for leveranser til kjerneaktiviteter og foredling nærmere 15 milliarder kr. i det beste scenariet. Dette omfatter leveranser til både drift og investeringer 19, og representerer et betydelig marked for det øvrige næringslivet. Det er Nordland som etterspør det største volumet, med nesten halvparten av leveransene. Dette svarer også omtrent til Nordlands produksjonsandel. Deretter kommer Troms og så Finnmark. Nord-Trøndelag ligger lavest. Figur 4-7 nedenfor viser sammensetningen i leveranser til kjernevirksomheten innen havbruk. Disse er fordelt på 7 hovednæringer. Fôrleveranser dominerer i kjerneaktivitetens etterspørsel, med hele 6 milliarder kr. i 2020 i det beste scenariet, deretter kommer diverse utstyr og tjenester, og transport. I Figur 4-8 nedenfor er sammensetningen i leveransene til foredling gjengitt. Disse har en helt annen sammensetning enn leveransene til kjerneaktivitetene. Her er for øvrig råstoffleveransene fra kjerneaktivitetene holdt utenfor. Forskjellige typer utstyr utgjør da den største komponenten, med ca 2 milliarder kr. i 2020. Andre betydelige leveranser finner vi innenfor transport og tjenester. 19 Investeringene er i utgangspunktet spesifisert for periodene 2000-05, 2005-10, 2010-20. Nivåene det enkelte år er her basert på en jevn fordeling over periodens år. 94

7000 6000 Millioner kr. 5000 4000 3000 2000 2005 2010 2020 1000 0 1. Fôr og næringsmidler ellers 2. Utstyr i tekstil, plast, tre mv. 3. Verkstedprodukter, maskiner mv. 4. Bygg og anlegg, kraft og vann 5. Varehandel mv. Sektorer 6. Transport, post og tele 7. Tjenester Figur 4-7 Sammensetning av vare- og tjenesteleveranser. Kjerneaktiviteter i landsdelen. Godt scenario 2500 2000 Millioner kr. 1500 1000 2005 2010 2020 500 0 1. Fôr og næringsmidler elers 2. Utstyr i tekstil, plast, tre mv. 3. Verkstedprodukter, maskiner mv. 4. Bygg og anlegg, kraft og vann 5. Varehandel mv. Sektorer 6. Transport, post og tele 7. Tjenester Figur 4-8 Sammensetning av vare- og tjenesteleveranser. Foredling i landsdelen. Godt scenario 95

Tabell 4-9 Behovet for varer og tjenester i middels scenario Kjerne havbruk 2005 2010 2020 Foredling 2005 2010 2020 Nord-Trøndelag 300 500 650 Nord-Trøndelag 110 300 400 Nordland 1 350 2 090 2 590 Nordland 390 1 050 1 460 Troms 720 1 070 1 250 Troms 220 370 550 Finnmark 760 1 050 1 270 Finnmark 220 390 550 Landsdelen 3 130 4 710 5 770 Landsdelen 930 2 110 2 970 Det samlede leveransebehovet i middels scenario ligger på knapt 8 milliarder kr. mens en i det dårlige scenariet har behov for leveranser på vel 4 milliarder kr., (jfr. nedenfor). Sammensetningen i disse leveransene er relativt likt med sammensetningen i det beste scenariet, jfr Figur 4-7 og Figur 4-8. Derfor gjengis ikke disse figurene her. Tabell 4-10 Behovet for varer og tjenester i dårlig scenario Kjerne havbruk 2005 2010 2020 Foredling 2005 2010 2020 Nord-Trøndelag 200 310 302 Nord-Trøndelag 80 210 210 Nordland 910 1 120 1 260 Nordland 290 600 700 Troms 490 550 630 Troms 170 220 270 Finnmark 570 620 690 Finnmark 170 230 280 Landsdelen 2 180 2 600 2 890 Landsdelen 700 1 260 1 470 4.4.2 Landsdelens andel av leveransene Tallene over representerer "etterspørselen", dvs. potensialet for leveranser til havbruksnæringa i Nord-Norge. Hva så næringslivet i Nord-Norge kan dekke opp eller "tilby" av disse leveransene er en annen sak. Det er foretatt en egen vurdering av hvor stor dekning leverandørindustrien i landsdelen kan tenkes å oppnå. Det ligger i disse vurderingene forutsetninger om utbygging av denne industrien på enkelte områder. Tallene som er benyttet ved beregningene er som gjengitt nedenfor. Disse leveranseandelene er benyttet i alle scenariene. Tabell 4-11 Nordnorske markedsandeler for leveranser til nordnorsk havbruk Leveransetype: Nord-Norsk andel Produksjon av fôr 100 % Produksjon av utstyr - tauverk, nett og tekstiler 90 % Produksjon av trevarer 80 % Produksjon av kjemiske produkter 70 % Produksjon av utstyr - maskiner og utstyr (inkl.elekt.artikler) mv. 10 % Kjøp av båter og flåter 50 % Bygge- og anleggsvirksomhet 80 % Hotell- og restaurantdrift, Catering 50 % Transport 50 % Bank og forsikringsvirksomhet 100 % Forretningsmessige tjenester 100 % Annen tjenesteyting 100 % Offentlig forvaltning 100 % 96

Med utgangspunkt i andelene gjengitt i tabellen over, får en et gjennomsnitt på ca 75% nordnorsk andel av leveransene til kjernevirksomheten. Det tilsvarende gjennomsnittet for foredling ligger på ca 40%. Det gir et gjennomsnitt for leveransene til havbruk og foredling på ca 60%. Dels er det her snakk om spesialiserte leveranser hvor nye enheter og ny produksjonskapasitet må utvikles. En sterk integrering innen produksjonssystemet taler for høye lokale leveranseandeler. Ved beregning av indirekte virkninger for det øvrige næringslivet (i PANDA) er nordnorske leveranseandeler for alle industribransjer og forretningsmessig tjenesteyting estimert. Estimeringen bygger på leverandørundersøkelser gjennomført av SSB (i 1994 og 1995), og viser at de 3 nordligste fylkene i gjennomsnitt hadde en nordnorsk leveranseandel innen industri og tjenesteyting på vel 56 %. Sammenlignet med disse registrerte andelene, må et gjennomsnitt på 60% for leveranser til kjerne og foredling i havbrukssektoren karakteriseres som realistisk. Det har ikke vært mulig å anslå nordnorske andeler for alle typer av leveranser til havbruksnæringa, særlig har tjenesteleveransene vært vanskelige å anslå. I slike tilfeller har en benyttet tall fra det generelle datagrunnlaget i nasjonalregnskapet og i PANDA. 4.4.3 Sysselsettingskonsekvenser for landsdelen Tabell 4-4 ga en oversikt over behovet for arbeidsinnsats målt ved årsverk innen kjerneaktivitet i havbruk og foredling. Dersom vi ser på hvor mange sysselsatte personer dette tilsvarer, blir tallene noe høyere. På grunnlag av tall fra Fiskeridirektoratets statistikk har vi beregnet antall sysselsatte personer som disse årsverkene tilsvarer. I tillegg har vi med utgangspunkt i tallgrunnlaget fra scenariene beskrevet i kapitlet foran, benyttet modellverktøyet PANDA til å beregne sysselsettingsvirkningene for det øvrige næringslivet for hvert av de tre scenariene. Tallmaterialet som er benyttet er antall årsverk/sysselsatte i aktivitetene (direkte sysselsettingsvirkning) og underleveranser til drift og investering fordelt på leverende bransje. Omfanget av underleveranser gir sammen med data fra PANDA grunnlag for å beregne virkninger for næringslivet ellers. Disse virkningene omfatter både sysselsetting knyttet til leverandører og indirekte sysselsetting i næringslivet for øvrig. (I figurer og tabeller er disse to typene av virkninger slått sammen.) Tabell 4-12 summerer opp sysselsettingsvirkningene i de 3 scenariene. I det gode scenariet vil landsdelen få en samlet direkte og indirekte sysselsettingsvirkning på over 24 000 i år 2020. Nettotilveksten i sysselsetting av en slik satsing ligger dermed på ca. 21 000 i forhold til dagens nivå. I 2020 har vi en sysselsetting innen havbruk og foredling av havbruksprodukter på vel 12 000 sysselsatte, mens sysselsettingen knyttet til leverandører og i næringslivet for øvrig blir like stor (12 000). Denne utviklingen representerer en vesentlig tilvekst på ca. 9% i forhold til dagens sysselsetting i landsdelen (253 500 sysselsatte i 1998), og er omlag like stor som samlet sysselsetting i primærnæringene i landsdelen i 1998 (22 000). På grunn av at havbruksnæringa er svært rasjonell når det gjelder behovet for arbeidskraft, er det viktig å være klar over de store virkningene som denne aktiviteten har i næringslivet for øvrig. Dersom vi ser på selve kjernevirksomheten (4 600) i forhold til foredling pluss avledet virksomhet (19 600) i det beste scenariet, har vi et forhold på 1 til 4 mellom disse i Nord-Norge. Én sysselsatt i kjerneaktiviteten gir altså 4 sysselsatte i foredling og avledet virksomhet. 97

Tabell 4-12 Sysselsettingskonsekvenser i 3 scenarier. Sumtall for landsdelen Godt scenario, alle arter 1998 2005 2010 2020 Kjerneaktiviteter havbruk 1160 1470 2820 4630 Foredling 780 1570 4010 7580 Virkninger næringslivet ellers 1570 5000 9460 12020 Sum 3510 8030 16290 24220 Middels scenario, alle arter 1998 2005 2010 2020 Kjerneaktiviteter havbruk 1160 1470 2480 2890 Foredling 780 1560 3580 4060 Virkninger næringslivet ellers 1570 4960 8000 7780 Sum 3510 7990 14060 14730 Dårlig scenario, alle arter 1998 2005 2010 2020 Kjerneaktiviteter havbruk 1160 1160 1620 1940 Foredling 780 1260 2290 2740 Virkninger næringslivet ellers 1570 4140 5210 4960 Sum 3510 6560 9120 9640 Nå kan det diskuteres om det riktig å betrakte foredlingsvirksomheten som avledet av kjerneaktivitetene. Dersom vi i stedet ser på forholdet mellom summen av kjerneaktiviteter og foredling, i forhold til avledet virksomhet, har vi fortsatt et relativt høyt forholdstall på 1 til 1. Én sysselsatt i kjerneaktivitet/foredling gir altså én sysselsatt i avledet virksomhet. Dette er vel å merke virkninger i Nord-Norge. Sett i relasjon til hele landet vil de avledede virkningene kunne utgjøre det dobbelte av dette igjen. Figur 4-9 beskriver den næringsmessige sammensetning i de indirekte virkningene. Sysselsettingen knyttet til leverandør- og indirekte virkninger er gjengitt i stolpene, mens forløpet i kjerne og foredling er vist ved kurver. Sysselsetting 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 1998 2005 2010 2020 År Tjenester Transport, post og tele Varehandel mv. Bygg og anlegg, kraft og vann Verkstedprodukter, maskiner mv. Utstyr i tekstil, plast, tre mv. Fôr og næringsmidler ellers Foredling Havbruk kjerne Figur 4-9 Sysselsettingskonsekvenser i godt scenario. Næringer i landsdelen Sammensetningen i de indirekte virkningene blir påvirket av mange forhold, bla. omfatter de leveranser både til investeringer og til drift. Den mest markerte effekten får vi innenfor ulike typer 98

av tjenester og innenfor transport og varehandel. Dernest får vi en vesentlig effekt innenfor næringsmiddel- og fôrproduksjon. Innen forskjellige typer utstyrsproduksjon får vi relativt beskjedne virkninger, noe som bla. har sammenheng med at disse produktene produseres i andre deler av landet og i utlandet. Middels scenario gir en langt mer beskjeden virkning, som vi tidligere har sett, jfr. Figur 4-10. Sysselsettingen innenfor selve havbruksdelen er her redusert til ca. 7 000 sysselsatte, mens de indirekte virkningene ligger på ca. 8 000. Sammensetningen i leveransene ser ikke ut til å endres vesentlig, kanskje med unntak av transporttjenester som ser ut til å utgjøre en større andel av det totale bildet i middels og dårlig scenario sammenlignet med det gode scenariet. Sysselsetting 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 Tjenester Transport, post og tele Varehandel mv. Bygg og anlegg, kraft og vann Verkstedprodukter, maskiner mv. Utstyr i tekstil, plast, tre mv. Fôr og næringsmidler ellers Havbruk foredling 0 1998 2005 2010 2020 År Havbruk kjerne Figur 4-10 Sysselsettingskonsekvenser i middels scenario. Næringer i landsdelen I både middels og dårlig scenario er den indirekte sysselsettingen lavere i 2020 sammenlignet med 2010, selv om produksjon og leveranser har økt i perioden. Dette skyldes produktivitetsveksten som er bakt inn i beregningene, og som er større enn volumveksten i denne perioden. Sysselsetting 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 1998 2005 2010 2020 År Tjenester Transport, post og tele Varehandel mv. Bygg og anlegg, kraft og vann Verkstedprodukter, maskiner mv. Utstyr i tekstil, plast, tre mv. Fôr og næringsmidler ellers Havbruk foredling Havbruk kjerne Figur 4-11 Sysselsettingskonsekvenser i dårlig scenario. Næringer i landsdelen 99

4.5 Sysselsettingskonsekvenser i det enkelte fylke I dette avsnittet presenteres tabeller og figurer for hvert fylke. Dersom vi tar utgangspunkt i tallene for 2020 i det beste scenariet, finner vi størst virkning i Nordland, hvor næringa i det beste scenariet kan gi en sysselsetting på i alt 10 800 i 2020. Deretter kommer Troms med 5 400 sysselsatte, Nord-Trøndelag med 4 500 og til slutt Finnmark med 3 500. I forhold til det sysselsettingsnivået fylkene har i dag, kommer imidlertid Finnmark best ut, relativt sett. 4.5.1 Konsekvenser for Nord-Trøndelag Tabell 4-13 Sysselsettingskonsekvenser i Nord-Trøndelag Godt scenario, Alle arter 1998 2005 2010 2020 Kjerneaktiviteter Havbruk 240 210 430 700 Foredling 150 200 590 1210 Virkninger næringslivet ellers 410 1180 2190 2640 Sum 800 1590 3210 4540 Middels scenario, Alle arter 1998 2005 2010 2020 Kjerneaktiviteter Havbruk 240 220 360 440 Foredling 150 190 510 590 Virkninger næringslivet ellers 410 1180 1850 1700 Sum 800 1580 2720 2720 Dårlig scenario, Alle arter 1998 2005 2010 2020 Kjerneaktiviteter Havbruk 240 190 290 330 Foredling 150 160 390 420 Virkninger næringslivet ellers 410 1000 1210 1100 Sum 800 1350 1890 1850 I det beste scenariet blir de samlede virkninger i Nord-Trøndelag på 4 500 sysselsatte. Dette tilsvarer ca. 10 ganger den sysselsetting som fiskeoppdrett og foredling har i dag. Det representerer en tilvekst på 3 700 sysselsatte i forhold til nivået i 1998, eller ca. 7% av dagens samlede sysselsetting. 12000 10000 Sysselsetting 8000 6000 4000 2000 0 1998 2005 2010 2020 1998 2005 2010 2020 1998 2005 2010 2020 Godt scenario Middels scenario Dårlig scenario Havbruk kjerne Havbruk Foredling Virkninger næringslivet ellers Figur 4-12 Sysselsettingskonsekvenser i Nord-Trøndelag 100

4.5.2 Konsekvenser for Nordland Tabell 4-14 Sysselsettingskonsekvenser i Nordland Godt scenario, Alle arter 1998 2005 2010 2020 Kjerneaktiviteter Havbruk 520 620 1350 2150 Foredling 410 680 2040 3650 Virkninger næringslivet ellers 610 2030 3920 5020 Sum 1550 3330 7310 10820 Middels scenario, Alle arter 1998 2005 2010 2020 Kjerneaktiviteter Havbruk 520 620 1180 1400 Foredling 410 670 1840 2100 Virkninger næringslivet ellers 610 2020 3310 3240 Sum 1550 3310 6320 6740 Dårlig scenario, Alle arter 1998 2005 2010 2020 Kjerneaktiviteter Havbruk 520 490 760 940 Foredling 410 530 1130 1340 Virkninger næringslivet ellers 610 1680 2150 2060 Sum 1550 2690 4030 4330 I Nordland kan det forventes en samlet sysselsetting på ca. 11 000 i det gode scenariet i 2020. Dette representerer en tilvekst på ca. 9 300 eller vel 9% i forhold til dagens sysselsettingsnivå. 12000 10000 Sysselsetting 8000 6000 4000 2000 0 1998 2005 2010 2020 1998 2005 2010 2020 1998 2005 2010 2020 Godt scenario Middels scenario Dårlig scenario Havbruk kjerne Havbruk Foredling Virkninger næringslivet ellers Figur 4-13 Sysselsettingskonsekvenser i Nordland I Nordland er sysselsettingen i primærnæringene i dag på 8 300 sysselsatte, og den samlede tilvekst som havbruket eventuelt kan gi i det beste scenariet ligger godt over dette nivået. Av landsdelens samlede tilvekst innenfor havbruk og avledet virksomhet ventes Nordland å få nesten halvparten. 101

4.5.3 Konsekvenser for Troms Tabell 4-15 Sysselsettingskonsekvenser i Troms Godt scenario, Alle arter 1998 2005 2010 2020 Kjerneaktiviteter Havbruk 260 382 610 990 Foredling 150 370 700 1370 Virkninger næringslivet ellers 400 1230 2310 3000 Sum 810 1980 3620 5360 Middels scenario, Alle arter 1998 2005 2010 2020 Kjerneaktiviteter Havbruk 260 380 550 590 Foredling 150 370 620 700 Virkninger næringslivet ellers 400 1220 1960 1950 Sum 810 1970 3130 3240 Dårlig scenario, Alle arter 1998 2005 2010 2020 Kjerneaktiviteter Havbruk 260 290 320 390 Foredling 150 300 390 490 Virkninger næringslivet ellers 400 1020 1280 1240 Sum 810 1600 1990 2120 Troms er det fylket som relativt sett får minst virkning i forhold til sysselsettingsnivået i dag. I 2020 kan det i det beste scenariet ventes en tilvekst på ca. 4 500 sysselsatte, eller ca 6,5% av dagens sysselsettingsnivå. 12000 10000 Sysselsetting 8000 6000 4000 2000 0 1998 2005 2010 2020 1998 2005 2010 2020 1998 2005 2010 2020 Godt scenario Middels scenario Dårlig scenario Havbruk kjerne Havbruk foredling Sum indirekte virkninger Figur 4-14 Sysselsettingskonsekvenser i Troms 102

4.5.4 Konsekvenser for Finnmark Tabell 4-16 Sysselsettingskonsekvenser i Finnmark Godt scenario, Alle arter 1998 2005 2010 2020 Kjerneaktiviteter Havbruk 140 250 440 790 Foredling 60 330 680 1350 Virkninger næringslivet ellers 160 550 1040 1370 Sum 360 1130 2160 3500 Middels scenario, Alle arter 1998 2005 2010 2020 Kjerneaktiviteter Havbruk 140 250 400 460 Foredling 60 330 610 680 Virkninger næringslivet ellers 160 550 890 890 Sum 360 1130 1900 2030 Dårlig scenario, Alle arter 1998 2005 2010 2020 Kjerneaktiviteter Havbruk 140 200 250 290 Foredling 60 270 390 490 Virkninger næringslivet ellers 160 450 580 560 Sum 360 920 1210 1340 Finnmark får en relativt stor effekt av en slik satsing. I 2020 ventes det oppunder 800 sysselsatte i kjernevirksomhet innen havbruk, og ca. 3 500 sysselsatte alt i alt. Tilveksten i forhold til dagens nivå vil være vel 3 000 sysselsatte. Dette tallet er høyere enn dagens sysselsetting i primærnæringene, og svarer til ca 10% av dagens samlede sysselsetting. 12000 10000 Sysselsetting 8000 6000 4000 2000 0 1998 2005 2010 2020 1998 2005 2010 2020 1998 2005 2010 2020 Godt scenario Middels scenario Dårlig scenario Havbruk kjerne Havbruk foredling Sum indirekte virkninger Figur 4-15 Sysselsettingskonsekvenser i Finnmark 103

4.6 Oppsummering I tabellene nedenfor er nøkkeltall stilt opp tabellvis for hvert scenario. Her er tall for både kjerneaktiviteter og foredling stilt sammen. Tabell 4-17 Nøkkeltall - Godt scenario for havbruksnæringa i Nord-Norge Nøkkeltall - Godt scenario Omsatt mengde (brutto tonn), Alle arter 1998 2005 2010 2020 Kjerneaktiviteter Havbruk 140 500 323 100 546 900 989 000 Foredling 125 900 279 500 477 800 893 100 Sum 266 400 602 600 1 024 700 1 882 100 Omsetningsverdi 1998 2005 2010 2020 Kjerneaktiviteter Havbruk (mill. kr.) 2 990 6 650 11 210 18 870 Foredling netto (mill. kr.) 200 1 330 4 000 9 030 Sum 3 190 7 980 15 210 27 900 Årsverk 1998 2005 2010 2020 Kjerneaktiviteter Havbruk 920 1 160 2 230 3 650 Foredling 640 1 300 3 310 6 260 Sum 1 559 2 460 5 540 9 910 Driftsresultat 1998 2005 2010 2020 Kjerneaktiviteter Havbruk (mill. kr.) 550 1 140 2 410 4 000 Foredling (mill. kr.) 70 150 440 950 Sum 620 1 290 2 850 4 950 Bidrag til BNP 1998 2005 2010 2020 Kjerneaktiviteter Havbruk (mill. kr.) 1 710 2 510 4 910 8 660 Foredling (mill. kr.) 400 290 670 1 360 Sum 2 110 2 800 5 580 10 020 Investeringer 2000-05 2005-10 2010-20 Kjerneaktiviteter Havbruk (mill. kr.) 1 460 3 480 7 130 Foredling (mill. kr.) 320 740 1 400 Sum 1 780 4 220 8 530 Kjøp av varer og tjenester til drift og investering 1998 2005 2010 2020 Kjerneaktiviteter Havbruk (mill. kr.) 1 270 4 150 6 300 10 200 Foredling (mill. kr.) 150 1 050 2 520 5 100 Sum 1 420 5 200 8 820 15 300 Sysselsettingskonsekvenser 1998 2005 2010 2020 Kjerneaktiviteter havbruk 1160 1470 2820 4630 Foredling 780 1570 4010 7580 Virkninger næringslivet ellers 1570 5000 9460 12020 Sum 3510 8030 16290 24220 Nasjonal Forskningsinnsats 2000-05 2005-10 2010-20 Kjerneaktiviteter Havbruk (mill. kr.) 1 730 850 200 Nasjonal innsats for næringsutvikling 2000-05 2005-10 2010-20 Kjerneaktiviteter Havbruk (mill. kr.) 650 1 750 600 104

Tabell 4-18 Nøkkeltall - Middels scenario for havbruksnæringa i Nord-Norge Nøkkeltall - Middels scenario Omsatt mengde (brutto tonn), Alle arter 1998 2005 2010 2020 Kjerneaktiviteter Havbruk 140 500 317 600 470 200 623 700 Foredling 125 900 274 000 409 600 544 500 Sum 266 400 591 600 879 800 1 168 200 Omsetningsverdi 1998 2005 2010 2020 Kjerneaktiviteter Havbruk (mill. kr.) 2 990 6 630 9 750 12 680 Foredling netto (mill. kr.) 200 1 320 3 260 5 010 Sum 3 190 7 950 13 010 17 690 Årsverk 1998 2005 2010 2020 Kjerneaktiviteter Havbruk 920 1 160 1 960 2 280 Foredling 640 1 290 2 960 3 350 Sum 1 559 2 450 4 920 5 630 Driftsresultat 1998 2005 2010 2020 Kjerneaktiviteter Havbruk (mill. kr.) 550 1 130 2 190 3 140 Foredling (mill. kr.) 70 150 370 520 Sum 620 1 280 2 560 3 660 Bidrag til BNP 1998 2005 2010 2020 Kjerneaktiviteter Havbruk (mill. kr.) 1 710 2 490 4 270 5 880 Foredling (mill. kr.) 400 290 570 800 Sum 2 110 2 780 4 840 6 680 Investeringer 2000-05 2005-10 2010-20 Kjerneaktiviteter Havbruk (mill. kr.) 1 420 2 510 2 020 Foredling (mill. kr.) 310 650 1 020 Sum 1 730 3 160 3 040 Kjøp av varer og tjenester til drift og investering 1998 2005 2010 2020 Kjerneaktiviteter Havbruk (mill. kr.) 1 270 4 140 5 480 6 800 Foredling (mill. kr.) 150 1 040 2 150 3 040 Sum 1 420 5 180 7 630 9 840 Sysselsettingskonsekvenser 1998 2005 2010 2020 Kjerneaktiviteter havbruk 1160 1470 2480 2890 Foredling 780 1560 3580 4060 Virkninger næringslivet ellers 1570 4960 8000 7780 Sum 3510 7990 14060 14730 Nasjonal Forskningsinnsats 2000-05 2005-10 2010-20 Kjerneaktiviteter Havbruk (mill. kr.) 1 730 870 140 Nasjonal innsats for næringsutvikling 2000-05 2005-10 2010-20 Kjerneaktiviteter Havbruk (mill. kr.) 650 1 850 400 105

Tabell 4-19 Nøkkeltall - Dårlig scenario for havbruksnæringa i Nord-Norge Nøkkeltall - Dårlig scenario Omsatt mengde (brutto tonn), Alle arter 1998 2005 2010 2020 Kjerneaktiviteter Havbruk 140 500 250 700 301 100 355 600 Foredling 125 900 217 400 261 700 305 100 Sum 266 400 468 100 562 800 660 700 Omsetningsverdi 1998 2005 2010 2020 Kjerneaktiviteter Havbruk (mill. kr.) 2 990 5 260 6 270 7 040 Foredling netto (mill. kr.) 200 1 090 1 960 2 190 Sum 3 190 6 350 8 230 9 230 Årsverk 1998 2005 2010 2020 Kjerneaktiviteter Havbruk 920 920 1 280 1 530 Foredling 640 1 040 1 890 2 260 Sum 1 559 1 960 3 170 3 790 Driftsresultat 1998 2005 2010 2020 Kjerneaktiviteter Havbruk (mill. kr.) 550 900 1 350 1 470 Foredling (brutto, mill. kr.) 70 120 150 170 Sum 620 1 020 1 500 1 640 Bidrag til BNP 1998 2005 2010 2020 Kjerneaktiviteter Havbruk (mill. kr.) 1 710 1 960 2 580 3 000 Foredling (mill. kr.) 400 230 280 330 Sum 2 110 2 190 2 860 3 330 Investeringer 2000-05 2005-10 2010-20 Kjerneaktiviteter Havbruk (mill. kr.) 600 850 1 390 Foredling (mill. kr.) 150 340 380 Sum 750 1 190 1 770 Kjøp av varer og tjenester til drift og investering 1998 2005 2010 2020 Kjerneaktiviteter Havbruk (mill. kr.) 1 270 3 300 3 700 4 040 Foredling (mill. kr.) 150 830 1 350 1 580 Sum 1 420 4 130 5 050 5 620 Sysselsettingskonsekvenser 1998 2005 2010 2020 Kjerneaktiviteter havbruk 1160 1160 1620 1940 Foredling 780 1260 2290 2740 Virkninger næringslivet ellers 1570 4140 5210 4960 Sum 3510 6560 9120 9640 Nasjonal Forskningsinnsats 2000-05 2005-10 2010-20 Kjerneaktiviteter Havbruk (mill. kr.) 1 720 850 80 Nasjonal innsats for næringsutvikling 2000-05 2005-10 2010-20 Kjerneaktiviteter Havbruk (mill. kr.) 630 1 800 230 106

5. Kilder ADP/87: United States Imposition of Anti-Dumping Duties on Imports of Fresh and Chilled Atlantic Salmon from Norway, Report of the Panel adopted by the Committee on Anti-Dumping Practices on 27 April 1994 (ADP/87) Almås m. fl., (1999) Norges muligheter for verdiskaping innen havbruk. Utredning for arbeidsgruppen for havbruk oppnevnt av Det kongelige norske videnskabers selskab og Norges tekniske vitenskapsakademi. Rapport, NTNU, 33 sider. American Embassy, Seoul (1995) Korea, Seafood Annual Report 1995 AGR Number: KS5048 Balk, H.(1999) Akvakultur i Norge. Tilbakeblikk, næringen i dag og fremtidsutsikter. Rapport for kurs BAH200 Marinkultur våren 99, Universitetet i Oslo. Bendiksen, B.I, Dreyer, B., Nilssen, F. og Iversen, Audun (1998)) Fiskeindustrien i Troms Rapport 11/1998, Fiskeriforskning. Borch, O.J., Kjensli, B. og Pedersen, E. (1998): Norsk havbruksnæring mot år 2005: En analyse av fremtidige utfordringer og barrierer for videre vekst. NF-rapport (Nordlandsforskning) 14/98. Eriksen, Jan og Fagerholt, Arnhild, (1998) SNDs strategi for skjellnæringen. SND-rapport nr. 8-98, 27 sider. Norvice Consult AS Fiskerihavneplan for Nordland rullering Notat fra Norvice Consult AS Fiskerihavnestruktur i Nordland, overordnede vurderinger. Direktoratet for naturforvaltning (DN-1, 1999) Miljømål for norsk oppdrettsnæring. Nye miljømål for perioden 1998-2000. DN-rapport 1999-1 Direktoratet for naturforvaltning (1999) Miljømål for norsk oppdrettsnæring. Resultatrapport for 1997 og 1998. DN-notat 1999-7 Ervik, A., Samuelsen, O.B. & Sørum, H. (1993) Miljøeffekter ved anvendelse av legemidler og kjemikalier. Miljøvirkninger av havbruk. Et forskningsprogram under Norges forskningsråd 1991-1993. Norges forskningsråd,1993. 107

FAO Fisheries Department, (1997): Review of the State of World Aquaculture. FAO Fisheries Circular No. 886 FIRI/C886 (Rev. 1), Rome 1997, ISSN 0429-9329 Fieler, R., Sparboe, L.O., Øiestad, V. og Trondsen, T. Konsept for et strategisk selskap for langsiktige investering er i utvikling av en oppdrettsindustri med basis i nye teknologi Akvaplan-niva rapport nr APN 60.98.1143 Fiskeridepartementet (FID, 2000b) Kort om fiskerinæringen. Fiskeridepartementets temasider for Fiske og fangst, 2000 Fiskeridepartementet (FID, 2000c) Forskning og utvikling. Fiskeri og havbruk. Fiskeridepartementets temasider for Fiske og fangst, 2000 Fiskeridepartementet (FID, 2000) Havbruk: Miljøstatus og utviklingstrekk. Fiskeridepartementets temasider for miljø, 2000 Fiskeridepartementet (1995) Havbruk en drivkraft i norsk kystnæring St meld nr 48, 1994-95 Fiskeridirektoratet (1999) Lønnsomhetsundersøkelse for matfiskanlegg 1998. Fiskeridirektoratets rapporter og meldinger nr 1/1999. Gregussen, O. (2000) Perspektiver på utviklingen av en konkurransedyktig norsk foredlingsindustri FNLs årsmøte i Trondheim, 12. april 2000 IPSI WP1300 (1997): Cargo Handling System Requirements: Fish Transport Case, Improved Port/Ship Interface. Supported by the EU Commision DG VII Transport 4 th Framework Program. Jervell, A. M. (1999) Norske bønder får halvparten av inntekten utenom gården Artikkel i Vett og viten nr 4, 1999. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (1999) Forskning ved et tidsskille St meld nr 39 (1998-99), Tilråding fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet av 11. juni 1999 Kommunal og Arbeidsdepartementet (KAD) (1996) Næringsstrategier for Nord-Norge, hovedrapport med handlingsforslag Rapport fra Den administrative samordningsgruppen til Styringsgruppen for kontakt med Nord-Norge, avgitt des.1996 108

Korneliussen, T. (1997): Norsk laks til Singapore: Preferanser i en internasjonal distribusjonskanal. NF-rapport (Nordlansforskning) 4/97. Kvenseth, P.G., Winther, U., Hempel, E. og Fagerholt, A.F (2000). Torskeutredningen for SND. SND-rapport, 108 sider. Landbruksdepartementet (1998) St meld nr 17 (1998-99): Verdiskaping og miljø - muligheter i skogsektoren (skogmeldingen) Tilråding fra Landbruksdepartementet av 11. desember 1998, godkjent i statsråd samme dag. Landbruksdepartementet (1999) St.meld. nr 19 (1999-2000): Om norsk landbruk og matproduksjon Tilråding fra Landbruksdepartementet av 17. desember 1999, godkjent i statsråd samme dag. Norges forskningsråd, Bioproduksjon og foredling (1999) Årsrapport 1999. Del III: Områdevis rapport ISBN 82-12-01396-0 Norges forskningsråd (1999) Det norske forsknings og innovasjonssystemet statistikk og indikatorer 1999. Norges forskningsråd, Norsk institutt for studier av forskning og utdanning, STEP group og Statistisk sentralbyrå, 1999. ISBN 82-12-01346-4 Norges forskningsråd (1998) Forskningsrådets årsrapport, 1998. Olsen, E. og Kroneberg, A. (1996): Eksport av norsk fisk strategisk analyse: Distribusjon på kontinentet. Marintek-rapport MT402581.00.05 PANDA Brukerdokumentasjon (1998), SINTEF Teknologiledelse, Økonomi og logistikk. Brukerdokumentasjon og beskrivelse av modellsystemet PANDA. http://www.sintef.no/units/indman/aecon/panda Reve, T., Haugland, S.A. og Grøndhaug, K. (1995) Internasjonalt konkurransedyktige bedrifter Oslo, Tano Rokkan, A.I. (1997): Vertical Integration in the Distribution of Norwegian Salmon to its Export Markets: Description and Preliminary Analysis. SNF-report no. 12 Salvanes, Kjell G., Bjørndal, Trond og Hansen, Anne Kari (1991) Næringsstruktur i oppdrettsnæringa Rapport nr 4, 1991.Fiskeriøkonomisk Institutt, Noregs handelshøgskole ISSN 0803-0316 109

SINTEF Fiskeri og Havbruk (2000): Strukturelle endringer i det europeiske detaljistmarkedet for laks strategier for å møte super- og hypermarkedskjedenes krav. Søknad til Norges forskningsråd, område for bioproduksjon og foredling, program for samfunn og marked. Sivertsen, Knut og Wentzel-Larsen, Tore (1989) Fangstbare forekomster av kråkeboller. Nordlandsforskning, NF-rapport nr. 3/89, 59 sider. Statens forurensningstilsyn (1998) Miljømål for norsk havbruk. Resultatrapport for 1996. SFT-rapport 98:06, ISBN 82-7655-103-3 Statens landbruksbank (1997) Prosjekt Primærnæring. Region Indre Troms. Ekstern undersøkelse Landbruksbank-rapport 1997 nr 1. Storøy, J., Røsvik, H. og Olsen, E. (1997): Logistikkanalyse i distribusjonskjeden for laks Marintek-rapport 40.2069.00.01 Team Canada Market Research Centre and the Canadian Trade Commissioner Service (1999): The Agri-Food Market in Japan http://atn-riae.agr.ca/public/htmldocs/e045l.htm Troms Fylkeskommune (1999) Fylkesdelplan for kystsonen i Troms Plan og næringsetaten, juli 1999 110

Vedlegg 1 Landsdelens andel av total havbruksvirksomhet i Norge i 1998 (Kilde: Fiskeridirektoratet). Laks matfisk Andel av Norge totalt (%) Norge Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Antall konsesjoner i drift 768 7,3 18 9,1 5,9 Antall konsesjoner ikke i drift 16 0,0 0,0 25 13 Antall årsverk 1 795 7,6 18 8,0 5,4 Omsetningsverdi (mill kr.) 7 541 8,7 19 8,0 3,8 Omsatt mengde (tonn) 360 536 8,7 19 7,7 3,8 Laks yngel og settefisk Andel av Norge totalt (%) Norge Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Antall konsesjoner i drift 258 6,2 12 7,4 1,2 Antall konsesjoner ikke i drift 32 3,1 9,4 3,1 0,0 Antall årsverk 678 7,9 12 8,7 2,2 Omsetningsverdi (mill kr.) 989 8,2 16 5,1 2,6 Omsatt mengde (mill. individer) 117 880 8,6 16 5,6 2,5 Andre arter Andel av Norge totalt (%) Norge Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Antall konsesjoner i drift 162 3,1 15 5,6 2,5 Antall konsesjoner ikke i drift 136 1,5 23 8,1 6,6 Antall årsverk 52 12 17 2,1 0,9 Omsetningsverdi (mill kr.) 36 0,5 7,4 7,4 0,2 Omsatt mengde (tonn) 1 173 0,3 16 38 0,3 Skalldyr Andel av Norge totalt (%) Norge Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Antall konsesjoner i drift 163 10 6,1 2,5 1,2 Antall konsesjoner ikke i drift 80 10 19 2,5 1,3 Antall årsverk 22 8,6 1,6 0,7 0,02 Omsetningsverdi (mill kr.) 6 5,6 0,8 0,04 0,07 Omsatt mengde (tonn.) 321 21 4,7 0,00 0,00 111