Forprosjekt - Kvinesdal Lenger i eget liv- Omsorgsinnovasjon i Lister 2013-2015
Innhold 1.0 Innledning... 2 1.1 Arbeidsgruppen i Kvinesdal kommune består av:... 3 1.2 Beskriv planer i kommunen fremover: (byggeprosjekter mm)... 3 2.0 Hva er utfordringene i årene fremover i Kvinesdal kommune?... 3 2.1 Demografi... 4 2.2 Demens... 6 3.0 Konkrete utfordringer i kommunen nå... 7 3.1 Utfordring 1: Lange geografiske avstander... 7 3.2 Utfordring 2: Utrygghet og sosial isolasjon (ensomhet)... 8 4.0 Beskriv BEHOV: Hva er ønsket situasjon?... 8 4.1 Ønsket situasjon i forhold til lange geografiske avstander:... 9 4.2 Ønsket situasjon i forhold til Utrygghet og sosial isolasjon (ensomhet):... 9 5.0 Tiltak/ide/løsninger for å komme til ønsket situasjon?... 10 5.1 Mulige løsninger/tiltak i forhold til lange geografiske avstander... 10 5.2 Mulige løsninger/tiltak i forhold til Utrygghet og sosial isolasjon (ensomhet)... 10 6.0 Kartlegging av infrastruktur(dekning, Internett, GSM)... 11 7.0 Annet?... 11 Litteraturliste:... 12 1.0 Innledning For å nå målsettingene i prosjektplanen til Lenger i eget liv må det gjøres en kartlegging i hver kommune. (GAP analyse) Dette skal arbeidsgruppene arbeide med via et forprosjekt som skal gå frem til 01.12.2013 Prosjektet er et samarbeid mellom ansatte/tv, Ledere og politikere. Arbeidsgruppen bør derfor bestå av representanter fra alle disse. I tillegg må det være ansatte fra alle aktuelle enheter med i arbeidsgruppen. Det kan være fra forvaltningsenhet, boligbaserte tjenester, hjemmetjenesten, institusjon, psykiatri, teknisk, IT og andre som evt arbeider med velferdsteknologi.
1.1 Arbeidsgruppen i Kvinesdal kommune består av: Marianne Holmesland Konsulent/prosjektkoordinator Therese Svendsen Saksbehandler Brit Olimstad Politiker Inger Marie Egeland Avd.leder rehab. Jane Karin Jakobsen Rehab. avdeling Lilli Brith Netland avd.leder Bjørkelunden, Boligbaserte tjenester Linda Skagestad Åmot bofelleskap Miriam Neset Tillitsvalgt Renate Løland Rehab avd. Stina Thomsen Ergoterapeut Thomas Syvertsen Teknisk Tone Hægeland Svensson Hilseminister/ spl. Åpen Omsorg Trond M. Svindland IKT 1.2 Beskriv planer i kommunen fremover: (byggeprosjekter mm) Planlegging av nytt bofellesskap Åmodt med innstallering av smarthus: Rus/psykiatri m/heldøgns bemanning. Planlagt ferdig 01.03.14. Dette bofellesskapet skal bestå av 3 leiligheter, 3 hybel (1 hybel er akutt) og et fellesareal. Bygge om BO 1 eller Bo 2, til mer krevende brukere. 5 av langtidsplasser skal bli gjort om til rehabiliteringsplasser 2.0 Hva er utfordringene i årene fremover i Kvinesdal kommune? Ressursene må brukes annerledes i dag enn før.
Vandring Fall Lange geografiske avstander Mye ressurser blir brukt på tilsyn Det blir flere innbyggere under 67 år, som krever ressurser og har behov for tilrettelagte tjenester. 2.1 Demografi Utfordringene fremover er at det blir sterk vekst i antall yngre brukere, økende antall eldre og at vi lever lenger med kroniske lidelser. Det blir fra 2025 en sterk vekst i kommunen i antall eldre over 80 år. Det blir færre antall omsorgspersoner i forhold til antall som antas å motta tjenester. I 2000 var det 4.7 personer i yrkesaktiv alder per person over 67 år, vil det reduseres til 3.5 i 2030 og til 2.9 i 2050. Kommunene vil få flere og mer spesialiserte oppgaver og fremtidens eldre vil trolig ha andre behov og ønsker enn hva dagens eldre har (NOU 2011:11, 2011; St. meld nr. 25, 2005; St. meld nr. 47, 2008) Tjenestetilbudet i kommunen har endret seg til ikke bare å gjelde eldreomsorg. Det skal også dekke hele livsløpet til innbyggerne. Tjenestene blir gitt i hjemmet og på sykehjem. Det er om lag 40 000 som mottar hjelp på sykehjem og 225 000 som mottar omsorgstjeneste i sitt eget hjem eller i omsorgsboliger. Av disse er 1/3 under 67 år. Omsorgstjeneste blir gitt til alle som har behov for det, uansett alder, kjønn, diagnose, funksjonsevne eller problem (NOU 2011:11, 2011).
Figur 1: Beskriver befolkningsframskriving i Kvinesdal 2013-2014 Figur 2: Alderssammensetning Figur 3: Aldersgrupper Figur 4: Mottakere av tjenester
Figur 5: behov for årsverk 2.2 Demens Demens er en samlebetegnelse på sykdommer som rammer hjernen. Sykdommen gir symptomer som hukommelsessvikt, problemer med daglige gjøremål, svikt i planleggingsevnen, redusert orienteringsevne og personlighetsendring. I Norge lever 71 000 personer med demens, og antallet vil stige til det dobbelte i 2040 (Helsedirektoratet, 2013). Undersøkelser viser at det i 2006 var mellom 1000 og 1500 personer i Norge som var under 65 år, som hadde fått en demensdiagnose (Helsedirektoratet, 2007). Omsorgstjenestene og botilbud er i dag ikke bygd og tilrettelagt for mennesker som har demens. Demensplan 2015 er en delplan til Omsorgsplan 2015. Den ble lagt fram for å sette
fokus på hvilke utfordringer som vil komme og hvordan man kan forberede seg på fremtiden. Demensplanen legger fram 3 hovedsatsingsområder: Dagaktivitetstilbud, som skal bidra til å avlaste og være en støtte til pårørende. Bedre tilpassede botilbud, sykehjem i dag er ikke bygd og tilrettelagt for mennesker med demens og kognitiv svikt. Flere må bygges om og tilrettelegges for denne gruppen. Det må også satses på økt kunnskap og kompetanse om demens til pasienter, deres familier og til allmennheten (Helse- og omsorgsdepartementet, 2007) 3.0 Konkrete utfordringer i kommunen nå Arbeidsgruppen har kommet fram til flere utfordringer i kommunen, for eksempel at ressursene må brukes annerledes i dag enn før, vandring, fall, lange geografiske avstander, mye tjeneste-ressurser blir brukt på tilsyn og det blir flere innbyggere under 67 år, som krever ressurser og har behov for tilrettelagte tjenester. Ut fra dette har arbeidsgruppen kommet fram til følgende utfordringer som de ønsker å jobbe videre med: 3.1 Utfordring 1: Lange geografiske avstander Kvinesdal kommune er en langstrakt kommune som har to soner i hjemmetjenesten: Kvinesdal sentrum / Feda Fjotland Hjemmetjenesten gir tilbakemelding om at de bruker mye tid på kjøring i arbeidshverdagen, og at de bruker tid på medisinlegging for brukere. I dag er det ca 79 stykk som mottar hjelp til dosettlegging. Om vinteren er der utfordringer med fremkommelighet. Hjemmetjenesten vil bruke lenger tid på arbeidsruten sin, og får dermed mindre tid til å dokumentere på slutten av dagen. I dag har ikke hjemmetjenesten muligheten til å lese/dokumentere i journal når de er utenfor kontoret.
For innbyggere vil det være en utfordring å komme på butikken, delta på aktiviteter, arbeidsstue og lignende. Det kan føre til isolasjon og mindre fysisk aktiv. I noen deler av kommunen er det manglende mobildekning. 3.2 Utfordring 2: Utrygghet og sosial isolasjon (ensomhet) Den andre utfordringen som arbeidsgruppen ønsker å jobbe videre med er utrygghet og sosial isolasjon blant innbyggere i kommunen. Dette kan gjelde for flere bruker grupper av innbyggerne. Årsakene kan være flere, blant annet diagnose, fremkommelighet om vinteren, lite nettverk i nærheten. I en langstrakt kommune kan avstanden til sosiale aktiviteter være en utfordring, det kan være færre muligheter for å komme til noe, vanskelig å bli dradd med på noe sosialt. Det kan også være færre muligheter i en mindre kommune og mindre sosialt som skjer, enn i større kommuner som har byer og flere tettsteder. Om vinteren kan det være en utfordring for innbyggere å komme fram, på grunn av veinettet og om det blir brøytet ved snøfall. De som kommer til rehabiliterings avdelingen, gir uttrykk for at de savner felles måltider når de bor hjemme. De setter stor pris på felles måltider som de har på avdelingen. Eldre mister nettverket rundt seg, fordi deres venner og kjente går bort, nedsatt mobilitet og de har ikke lenger muligheten for å opprettholde nettverket. En utfordring for eldre som bor hjemme alene i kommunen kan være en utrygghet for brann og ikke kunne komme seg ut. I dag er ikke brannalarmen koplet opp sammen med trygghetsalarmen i kommunen. 4.0 Beskriv BEHOV: Hva er ønsket situasjon? Det er viktig å involvere brukere og pårørende i prosessen. Brukerdrevet innovasjon innebærer at brukere skal være med å utvikle nye produkter, tjenester og prosesser. 1. Hvordan kan vi involvere brukere/pårørende i prosessen med innføring av velferdsteknologi i kommunen? I Kvinesdal kommune har de en ansatt som jobber som Hilseminister. Hun går på forebyggende hjemmebesøk primært hos de som er 75 år og eldre. Hensikten med besøkene er
å komme tidlig inn for å kunne forebygge helsesvikt og hjemmeulykker ved å gi informasjon om hvilke løsninger og muligheter som finnes i kommunen. Saksbehandlere i kommunen går også på hjemmebesøk og har muligheten for gi informasjon til brukere og deres pårørende. Kommunen har sammen med noen andre kommuner en pårørendeskole for pårørende til personer med demens. Her vil det også være mulighet for å gi informasjon om hvilke muligheter de ser som kan være viktig ved innføring av velferdsteknologi. De ansatte i hjemmetjenesten og hjemmehjelpere vil ha en mulighet til å informere hvis de selv vet hva som finnes av muligheter og har kompetanse på innføring av velferdsteknologi. Hjemmehjelpere som er tidlig inne i bildet, gjerne før brukere trenger hjemmetjeneste vil også se hvilke utfordringer som brukeren har. De ser ofte hele huset, og alle «kroker». I rehabiliterings avdelingen har de samtale med pårørende når brukere er innlagt på avdelingen. Kanskje kunne hjemmetjenesten også hatt samtale med pårørende og brukere for gi informasjon om mulige hjelpemidler. Eventuelt om det kunne vært primærkontakt sitt ansvar, og at det var en rutine på dette. Kvinesdal kommune har også et Demo-rom, som gir mulighet for å vise teknologien i praksis til innbyggere og ansatte i kommunen. 4.1 Ønsket situasjon i forhold til lange geografiske avstander: Effektiv måte å ivareta brukers behov for hjelp Hjemmetjenesten skal bruke sin arbeidstid på en effektiv og god måte 4.2 Ønsket situasjon i forhold til Utrygghet og sosial isolasjon (ensomhet): At innbyggere kan opprettholde og ivareta sine sosiale behov, og føler økt trygghet i sitt eget hjem At innbyggere har tilgang på det som finnes av teknologiske hjelpemidler i dag
At hjemmetjenesten kan bruke sine ressurser på en effektiv måte. 5.0 Tiltak/ide/løsninger for å komme til ønsket situasjon? 5.1 Mulige løsninger/tiltak i forhold til lange geografiske avstander At ansatte vet om hva som finnes av teknologiske løsninger Bruke visningsboligen At brukere får opplæring når de er på kortidsopphold før hjemreise tilrettelegge 1-2 rom hvor det er teknologi tilgjengelig En fast dag hvor boligen var åpen? Eller ved avtale? Bruke personalmøter til visning i boligen, etter avtale med Mobil omsorg (en bærbar fagløsning for kommunale pleie- og omsorgstjenester, en webapplikasjon) Multidoser (kvalitetssikrede legemiddeldoser som pakkes i påfølgende poser og merkes med innhold, dato og tidspunkt for når tablettene skal tas) 5.2 Mulige løsninger/tiltak i forhold til Utrygghet og sosial isolasjon (ensomhet) Invitere kor/barnehage/skole til å komme til for eksempel omsorgssenteret. Frivillig arbeid og frivillighetssentralen bruke ressurser derfra. Billedtelefon overføring av gudstjenester, møter, kurs, konferanser eks ledet av frivilligsentralen? Skype Besøksvenn frivillige organisasjoner Frivillig sentralen Jakt og fiske? «Jakt og Fiske Kveld» Dagsenter /arbeidsstue Bowling kvelder/sosiale kvelder Vise filmsnutt ved Hilseministerens besøk hos eldre
Ta med informasjon om visningsbolig og mulige løsninger ved Hilseministerens besøk At kommunen har et lager av teknologi, som kan lånes ut til innbyggere for å teste ut hjemme. Trimdans over Skype felles trening over Skype. Eks fysioterapeut treninger. Felles frokost for boliger uten bemanning og hjemmeboende. Senior kino undersøke med kulturenheten. 6.0 Kartlegging av infrastruktur(dekning, Internett, GSM) Helt fraværende i deler av kommune, og svært dårlig mobil dekning i deler av kommunen. Fiber til alle kommunale lokasjoner. 7.0 Annet? I byggeprosjekter er det viktig at IT blir involvert tidlig i planleggingsprosessen. Beskriv dagens trygghetsalarmsystem: Dagens trygghetsalarm: 119 stk GSM: 3 stk pr dd, 1 stk i bruk i bolig 2015 Analog: 111 IP: 0 Privat:? Hvis GSM: SIM kort eies av: Kvinesdal kommune Sim kort betales av: Kvinesdal kommune bolig 2015
Evt egenbetaling: EB analog: Alle går på brukers linje 111 stk ( EB snakk med Linda R ) EB GSM: EB privat: Routing av alarmer: Hjemmetjenesten (soner): Kvinesdal, Feda og Fjotland Utrykning: Hjemmetjenesten (soner): Kvinesdal, Feda og Fjotland Vaktselskap Type trygghetsalarm/leverandør: Tema 3, Tema 4 og Tema 5 (Tema 3 fases ut) Litteraturliste: Helse- og omsorgsdepartementet. (2007). Demensplan 2015: "den gode dagen". Delplan til omsorgsplan 2015 [Oslo]: Helse- og omsorgsdepartementet Hentet fra http://www.regjeringen.no/upload/hod/vedlegg/omsorgsplan_2015/demensplan2015.pdf. Helsedirektoratet. (2007). Glemsk, men ikke glemt! Om dagens situasjon og frmatidas utfordringer for å styrke tjenstetilbudet til personer med demens IS-1486 Hentet fra http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/glemsk-men-ikke-glemt-rapport-omdemens/publikasjoner/glemsk-men-ikke-glemt.pdf Helsedirektoratet. (2013). Demens. fra http://helsedirektoratet.no/helse-ogomsorgstjenester/omsorgstjenester/demens/sider/default.aspx NOU 2011:11. (2011). Innovasjon i omsorg. Oslo: Departementenes servicesenter, Informasjonsforvaltning Hentet fra http://www.regjeringen.no/pages/16597652/pdfs/nou201120110011000dddpdfs.pdf. St. meld nr. 25. (2005). Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet 2005 Hentet fra http://www.regjeringen.no/rpub/stm/20052006/025/pdfs/stm200520060025000dddpdf S.pdf. St. meld nr. 47. (2008). Samhandlingsreformen. Rett behandling - på rett sted - til rett tid. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet 2008 Hentet fra http://www.regjeringen.no/pages/2206374/pdfs/stm200820090047000dddpdfs.pdf.